Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Informasjons- og utviklingsprogram for politikken for mennesker med utviklingshemming

Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Informasjons- og utviklingsprogram for politikken for mennesker med utviklingshemming

Bakgrunnen for HVPU-reformen Lossius-utvalget kom i 985 enstemmig til at levekårene i institusjonene var uakseptable både menneskelig, sosialt og kulturelt det var ingen rasjonell begrunnelse for å skyve mennesker med utviklingshemming ut av nærmiljøet og nærmiljøtiltak særomsorgsapparatet for mennesker med utviklingshemming ga dem et dårligere tilbud enn det som andre fikk lokalt.

Formålene med reformen Bedre og normalisere levekårene for mennesker med utviklingshemming. Personer med utviklingshemming skal så langt som mulig kunne leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Avvikle institusjonsomsorgen for mennesker med utviklingshemming og utvikle alternative tilbud.

Informasjons- og utviklingsprogrammet Fire hovedstolper: Informasjon Gjennomføring av politikken Får vi det til? Styrke tjenesteutøverne

Informasjonstiltakene omfatter bl.a.: Regionale møter med kommunene, interesseorganisasjoner, ansattes organisasjoner og andre berørte for informasjon og drøfting av politikken og problemer som tjenestemottakeren og kommunene opplever. Informasjon til de kommunale og fylkeskommunale rådene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rettighetsinformasjon. Det jobbes bl.a. med lettlest informasjon til mennesker med utviklingshemming basert på informasjons- og utviklingsprogrammet.

Tiltak for praktisk gjennomføring av politikken omfatter bl.a. Støtte til å bruke selvbestemmelsesretten Vergeordningen etter den nye vergemålsloven Lettlest-avisen Klar tale - tilgang på kunnskap om det som skjer i samfunnet. Prosjekt medborgerskap - deltakelse i åpent forum med ansatte i helse-, sosial-, skole- og NAV-sektoren, politikere, lag og foreninger, frivillige organisasjoner, næringsliv, pårørende. evaluere dagens situasjon i kommunen konkrete forslag til justeringer og forbedringer

Styrke tjenesteyterne faglig Jeg nevner to av tiltakene: Målrettet opplæringsplan for ulike grupper tjenesteutøere om hvordan de kan bidra til å skape gode levekår. NAKU i samarbeid bla. med berørte organisasjoner. Innholdet i profesjonsutdanningene: Utredning om i hvilken grad relevante temaer om utviklingshemming er inkludert i pensum og praksisperioder.

Bolig Det enkelte menneske skal kunne bo slik hun eller han selv ønsker, enten ønsket er å kjøpe bolig, leie bolig, bo for seg selv eller bo sammen med andre. Ulike tilbud, ikke bare kollektiv eller spesielle boliger for brukere av sosial- og helsetjenester. Ingen skal være nødt til å dele leilighet eller kollektivbolig med folk de ikke ønsker å bo sammen med. Boliger skal ikke ha institusjonskarakter. Ikke kommunal særomsorg, men fleksible ordninger tilpasset den enkelte.

Helse- og omsorgstjenester Plikt til å gi tjenester til personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller som er avhengig av praktisk og personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Rett til kommunale tjenester for de som er i en slik situasjon. Retten til nødvendige tjenester er i prinsippet uavhengig av bosted. Kun i helt spesielle tilfeller kan kommunen stille vilkår om at et menneske må bo et spesielt sted for å kunne få tjenester. Tjenestene skal tilpasses brukeren, ikke omvendt.

Medvirkning Brukermedvirkning er et sentralt prinsipp i helse- og sosialtjenestelovgivningen. I sosialtjenesteloven heter det at: Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener. Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med brukeren. Sosialtjenesten i kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder.

Institusjonspreg Størrelse: Hvor mange beboere det er i en boligblokk eller et boliganlegg reservert for bestemte grupper. Bygningsmessige forhold. Måha: fullverdige leiligheter med egen inngang, eventuelle fellesrom plassert slik at beboerne kan velge om de vil bruke dem eller ikke, arkitektonisk utforming tilpasset vanlig byggeskikk i nærmiljøet. Organisasjonsmessige forhold. Praktisk bistand og personlig hjelp må organiseres slik at den enkelte faktisk får mulighet til å møte mennesker andre steder og velge hvem han eller hun vil være sammen med, eller ikke være sammen med. Dagtilbud, arbeidstilbud og fritidstilbud må plasseres andre steder.