PAMA Rapport 11 Juni 2010 Proffice Arbeids Markeds Analyse 2500 bedriftsledere og arbeidstakere om: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet Den vanskelige likevekten Årsaker til lønnsforskjeller Likestillingsdebatten Rekruttering og sysselsetting Kommentarer fra en sjeføkonom Respons Analyse har våren 2010 gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse på oppdrag fra bemanningsselskapet Proffice. Rapporten gir et bilde av de siste trendene og utviklingen i arbeidsmarkedet.
Leder: Den vanskelige likevekten Kvinner tjener i dag i gjennomsnitt 85 prosent av menns lønn. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Årsakene til hvorfor det er slik er komplekse og diskuteres stadig vekk. Begrunnelser som går igjen er at kvinner jobber i mindre betalte stillinger og bransjer enn menn, at flere jobber i offentlig sektor, at kvinner jobber mer deltid og mindre overtid, samt går ut i svangerskapspermisjon som frarøver dem yrkeserfaring. Vårens Proffice-undersøkelse tar for seg temaet kjønnsroller og likestilling relatert til arbeidsmarkedet, og funnene er interessante. Noen må også sies å være overraskende. Mye tyder på at dagens likestillingsdebatt for mange yrkesaktive oppleves som unyansert og til tider lite relevant. På bakgrunn av dette har vi i tillegg til å formidle resultater fra undersøkelsen forsøkt å skissere noen vinklinger og spørsmål som vi mener bør være sentrale i debatten. Men vi erkjenner at verken Proffice eller undersøkelsen alene kan gi svar på alle aspekt ved problemstillingene. Undersøkelsen viser blant annet at det er mange arbeidstakere her i landet som mener det er for strevsomt at begge foreldrene jobber heltid når man er småbarnsforeldre. Og 6 av 10 kvinner mener kvinner som kan velge å være hjemmeværende eller jobbe deltid, fordi de har en mann som kan forsørge dem, er heldige. Mange er også lei likestillingsdebatten fordi den i for liten grad respekterer at kvinner og menn har ulike prioriteringer. Likestilling i arbeidslivet er et komplekst tema, og det fremlegges stadig nye undersøkelser, rapporter og forskningsarbeid som slår hull på eller forsterker ulike myter om hva som skal til for at kvinner skal jobbe og tjene like mye som menn. Men en ting er hvordan man oppnår dette, en annen ting er hvor realistisk og ønskelig det faktisk er. Som vi nå ser i undersøkelsen er det ulike holdninger til hvorvidt et familieliv lar seg kombinere, eller bør la seg kombinere, med karriere for både mor og far. Som bemanningsselskap er vi opptatt av å stimulere fleksibiliteten i arbeidslivet. Vår viktigste oppgave er å hjelpe arbeidssøkere ut i arbeidslivet på en best mulig måte, og å hjelpe bedrifter med å ansette riktige medarbeidere være seg i kortere eller lengre perioder. Blant yrkesaktive i vår base finnes flere arbeidstakere som helt bevisst ikke ønsker å jobbe heltid. Her er flere eldre arbeidstakere som trapper ned yrkeskarrieren ved å la seg leie inn til kortere og lengre engasjement. I vår base finnes også mange kvinner, og en del menn, som ønsker en deltidsjobb blant annet fordi de i en periode av livet vil å ha mer tid til familien fremfor å være bundet til en fast jobb som krever at de er tilgjengelige og leverer minst 100 prosent. Slike ønsker skal respekteres. Vårt mål er ikke å fatte endelige konklusjoner, men å bidra til å skape en mer nyansert og aktuell likestillingsdebatt i tiden fremover. En debatt som har rom for empirisk forskning så vel som enkeltindividers verdi- og livssyn. En debatt som oppfattes som balansert og relevant for kvinner og menn, småbarnsforeldre og barnløse, single og par, hjemmeværende, heltids- og deltidsarbeidende. Per Bergerud, adm. direktør Proffice Norge Dette er PAMA Om undersøkelsen Står for Proffice Arbeidsmarkedsanalyse, og er en rapport som kommer ut to ganger i året. Omfattende, todelt spørreundersøkelse blant bedriftsledere og arbeidstakere som ikke har en lederstilling, om arbeidsrelaterte temaer. Se www.proffice.no for tidligere rapporter og temaer. Undersøkelsen er landsrepresentativ, og utført av Respons Analyse AS i april 2010 på oppdrag for Proffice. 1030 ledere og 1527 arbeidstakere deltok. Hovedtemaet denne gangen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og yrkesaktives syn på likestillingsdebatten. Som et undertema har Proffice også undersøkt bedrifters forhold til rekruttering i andre halvdel av 2010. 2 PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 1: Lav kvinnelønn er selvforskyldt Halvparten av alle yrkesaktive par i landet er avhengige av at begge jobber heltid for klare seg økonomisk. Et flertall mener det er for slitsomt at begge jobber heltid når man er småbarnsforeldre. Og både kvinner & menn synes at kvinner som har en mann som tjener nok til at de kan velge å være hjemmeværende eller jobbe deltid, er heldige. Det viser Proffice sin representative, landsdekkende undersøkelse blant over 2500 yrkesaktive ledere og arbeidstakere i Norge. Det finnes ulike teorier og forklaringer på hvorfor menn tjener mer enn kvinner. Tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg og roller i hjemmet, og at lønnsforskjellen vokser når par får barn, er blant de vanligste. Kvinner har seg selv å takke Ser vi på undersøkelsen til Proffice mener nesten halvparten, 47 prosent, av landets ledere at kvinner ikke kan klage på at de har lav lønn når de selv velger yrkesretninger de på forhånd vet gir lavere lønn enn andre yrker. Mannlige ledere under 35 år i privat sektor er de som i aller størst grad hevder dette, men også 3 av 10 kvinnelige ledere deler denne holdningen. Undersøkelsen viser videre at 6 av 10 ledere mener det norske velferdssystemet er så bra at vi står fritt til å velge den utdanningen vi selv ønsker, selv om det leder til et lavt betalt yrke. Forskjellen mellom kjønnene er tilstede, men forholdsvis liten. Kvinner og yngre jobber minst En annen forklaring som gjerne gis på at menn tjener mer enn kvinner, er at de jobber mer og at de i større grad har ubetalt overtidsarbeid og er mer tilgjengelige utenom kontortid. Resultatene fra undersøkelsen viser at 6 av 10 kvinnelige ledere i norsk næringsliv jobber mer enn 40-timers-uker, mot 7 av 10 mannlige. Også ledere under 35 år jobber færre timer i uken enn eldre ledere, og geografisk er det ledere i Nord-Norge som jobber minst overtid. Noe overraskende er det kanskje at ledere med to eller flere barn jobber mer overtid enn de med ett eller ingen barn. En forklaring på dette, som ikke undersøkelsen svarer på, kan være at lederne med flere barn har en hjemmeværende eller deltidsjobbende partner, eller annen form for hjelp, som kan ta en større del av jobben på hjemmebane. I Norge har 1 av 4 ledere en partner som også er i en lederstilling. Ser vi isolert på disse parene, svarer 63 prosent av kvinnene at de tjener mindre enn sin mann. Crestock Menn fortjener mer lønn At menn generelt jobber betydelig mer enn kvinner er et faktum. Det stadfestes ikke bare i Proffice sin undersøkelse, men også i LOGG 2007 som Statistisk sentralbyrå og NOVA står bak. Profficeundersøkelsen viser at 51 prosent av yrkesaktive, mannlige arbeidstakere som ikke er i en lederstilling, hevder de jobber mer enn partneren sin. Kun 16 prosent av kvinnene hevder det samme. Ser vi på lederne er forskjellen noe mindre; de sammenlignbare tallene viser at 57 prosent av mennene mot 33 prosent av kvinnene jobber mer enn partneren. At menn fortjener mer lønn rett og slett fordi de jobber mer, er et plausibelt argument, i alle fall ifølge 1 av 3 mannlige ledere i undersøkelsen. Kvinnene derimot er ikke like enige, kun 12 prosent mener det er en forklaring de støtter. Misfornøyde med lønnen Det er flere områder i undersøkelsen hvor menn og kvinner ikke er helt samstemte. Kvinner jevnt over er mer misfornøyde med lønnen enn menn; over halvparten av kvinnelige ledere mener at lønnen de har i dag er urettferdig i forhold til arbeidsinnsatsen. Langt færre menn, 32 prosent, mener det samme. Landets ledere under 35 år, og ledere i offentlig sektor er også grupper som er mer misfornøyde med lønnen sin enn andre sammenlignbare grupper. Ser vi på undersøkelsen blant arbeidstakere som ikke er ledere, ser vi at denne gruppen sett under ett er mer misfornøyde med lønnen enn lederne sett under ett. Her er også kvinnene de som i størst grad opplever lønnen som urettferdig Menn bedre forhandlere Går vi dypere inn i materien og ser på hva landets ledere mener skal til for at menn og kvinner skal tjene like mye, mener 77 prosent av de kvinnelige lederne at kvinner må bli flinkere til å forhandle lønn og bonusordninger. Det resultatet stemmer overens med et annet funn; mens like mange menn som kvinner har fastlønn, har 9 av 10 menn ordnet seg med bonusordning og/eller betalt overtid, mot 7 av 10 kvinner. Et flertall av mannlige ledere mener på sin side at kvinner må velge samme yrkesretning som menn for å kunne utjevne lønnsforskjellene, men mange er også enige i at kvinner må bli flinkere i forhandlingssituasjoner. Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 3
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 1: Ønsker mer hjemmetid Norsk familiepolitikk skal legge til rette for at både mødre og fedre på lik linje skal kunne, og ønske, å kombinere yrkesliv og familieliv. Regjeringen skal stimulere til økt arbeidslyst og gi familier en reell valgfrihet når de velger mellom heltids-, deltids- og hjemmeværende arbeid. I Proffice sin arbeidstakerundersøkelse svarer nesten 1 av 2 at husstandens økonomi er avhengig av to heltidsinntekter. Videre hevder 63 prosent at det er for strevsomt med begge foreldre i heltidsjobb når man er småbarnsforeldre. Her er kvinner og menn helt på bølgelengde. I Trøndelag er andelen hele 69 prosent. Undersøkelsen viser også at 56 prosent av de spurte (kvinner og menn) mener hjemmeværende eller deltidsarbeidende kvinner er heldige som har en mann som tjener nok til å forsørge dem. Noe overraskende er det kanskje at flere kvinner enn menn mener dette, og at det er arbeidstakere under 35 år som er mest Kvinner må bli flinkere til å forhandle lønn Kvinner må velge samme yrkesretninger som menn Det kommer aldri til å skje så lenge kvinner og menn fortsetter å velge forskjellige utdanninger, og typiske kvinneyrker er dårligere betalt Kvinner må innstille seg på å jobbe like mye som menn enige. Blant par med to eller flere barn er det 65 prosent som har denne holdningen. Disse holdningene kan signalisere en ny trend. Mens det på den ene siden pågår diskusjoner og tiltak for å stimulere Hva mener ledere skal til for at menn og kvinner skal tjene like mye? 0 10 19% 32% 33% 42% 46% 20 30 40 50 42% og tilrettelegge for at menn og kvinner skal jobbe og tjene like mye, er det samtidig mange og kvinner spesielt som selv ønsker at tempoet i yrkeslivet skal roes ned, så sant økonomien tillater det. 60 59% Kvinner Menn 70 77% 80 Noen relevante spørsmål i likestillingsdebatten: 1. Menn og kvinners frie vilje. Menn og kvinner tar ulike, men frivillige, valg når det gjelder utdanning og yrke. De kjenner på forhånd til hvilke jobber de ulike studiene vil kunne føre til, og lønnsnivået her. De velger også selv om de vil jobbe i privat eller offentlig sektor. Er det da mangel på likestilling at en kvinne, som selv har valgt å bli førerskolelærer, tjener mindre enn en mannlig ingeniør i det private? 2. Rettferdig lønn og lik lønn for likt arbeid. Dette er på mange måter et mer presist prinsipp for likestilling, enn å si at menn og kvinner skal tjene like mye. Med dette menes at to personer i samme firma, med lik kompetanse og arbeidserfaring, med samme stilling, stillingsprosent og arbeidsoppgaver, skal tjene like mye. Dersom lønnsnivået mellom kvinner og menn spriker på dette feltet, er det viktig at man ser på årsaker. Skyldes lønnsforskjellen at mannen gjør en bedre jobb enn kvinnen? At mannen har vært flinkere til å forhandle egen lønn? Og dersom dette er tilfelle: Er det rettferdig? 3. Arbeidsmengde ute og hjemme. Dette handler om de prioriteringer og valg hver enkelt familie velger å ta i forhold til hvem som skal jobbe mest, hvilken karriere det skal satses på, samt hvem som skal delta med hva på hjemmebane. Dersom familier bevisst velger, og er komfortable med at kvinner jobber mindre, er hjemmeværende og gjør mest i huset er det da noe samfunnet har lov å blande seg borti og kritisere? 4. Maksimering av BNP. En annen problemstilling er hvorvidt det norske velferdssamfunnet er avhengig av at vi utnytter den arbeidskapasiteten som finnes her i landet. Er det et mål at flest mulig jobber mest mulig? Har vi som velferdsnasjon råd til at arbeidsføre mennesker ikke vil jobbe heltid? Eller har det en verdi at noen velger å jobbe deltid og å være hjemmeværende for å prioritere familie om det er det de selv ønsker? 4 PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 1: Lei likestillingsdebatten 1 av 2 norske ledere er lei hele likestillingsdebatten. Et flertall mener debatten handler for lite om at menn og kvinner har ulike preferanser og derfor tar ulike valg. At ikke bare menn, men også kvinner er lei debatten, kan være et signal om at den til tider kan fremstå og oppfattes som unyansert. I alle fall mener 43 prosent av landets kvinnelige ledere at debatten handler for lite om at menn og kvinner er ulike av natur og derfor naturlig nok tar ulike valg i yrkeslivet. Barn en karrieresinker For å ta et konkret eksempel: Et omdiskutert tema er hvorvidt en enda større del av permisjonstiden bør øremerkes fedre, for å bedre likestillingen og kvinners yrkesdeltagelse. Teoretisk sett kan tiltaket virke fornuftig. Arbeidsmarkedsundersøkelsen til Proffice viser at over halvparten av yrkesaktive nordmenn ledere og ikke-ledere, kvinner og menn mener at en svangerskapspermisjon nettopp er med på å sinke karrieren til kvinner. En utvidelse av fars permisjonstid som går på bekostning av mors vil kunne forhindre at kvinner er for lenge borte fra arbeidsmarkedet. Utfordringen oppstår når kvinnene selv ikke ønsker å gi fra seg permisjonstid. På den ene siden bør familier selv få råde over hvordan de vil organisere livet sitt. Dersom mor i en periode av livet ønsker å prioritere familie fremfor lønn og karriere, og far er fornøyd med å jobbe mer og tjene mer, bør det sies å være en god løsning. Og undersøkelsen understreker nettopp dette, at kvinner og menn er ulike og nettopp derfor tar, og må få ta, ulike valg. Lik lønn for likt arbeid ikke lik lønn for kvinner og menn En annen, og kanskje viktigere problemstilling enn at menn og kvinner skal jobbe like mye og tjene det samme, er å se på eventuelle lønnsforskjeller mellom kjønn i situasjoner der kvinnen innehar akkurat samme stilling som mannen, jobber like mye i samme (type) bedrift, har lik arbeidserfaring og utdanning og likevel tjener mindre. Skal vi tro undersøkelsen er det kanskje dette området det er viktigst å ta tak i, da 9 av 10 ledere mener at lik lønn for likt arbeid er viktigere fokus enn lik lønn for kvinner og menn. Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 5
Bedriftsledere og arbeidstakere i stor undersøkelse del 2: Investerer mer i rekruttering 2 av 3 bedriftsledere i Norge har ansatt, eller planlegger å ansette flere, i 2010. Kun 5 prosent må redusere arbeidsstokken. Flere ledere er blitt mer kritiske til feilansettelser i kjølvannet av finanskrisen. Det viser Proffice sin landsdekkende bedriftsleder- og arbeidstakerundersøkelse fra våren 2010. Mye tyder på at det er optimisme å spore i arbeidsmarkedet. Mens 53 prosent av lederne her til lands har konkrete planer om å ansette i løpet av andre halvår i år, er det bare 5 prosent som skal nedbemanne. Ser vi på tilsvarende tall fra en undersøkelse Proffice gjennomførte et år tilbake i tid, var bildet annerledes; da hadde 17 prosent av lederne sagt opp og/eller permittert ansatte og nesten like mange hadde planer om å nedbemanne i nærmeste fremtid. Har lært av finanskrisen Vårens undersøkelse viser også at 1 av 4 bedriftsledere er mer kritiske til feilansettelser enn de var før finanskrisen. Ledere under 35 år samt privat sektor er mer kritiske enn andre grupper. Ser vi på helhetsbildet igjen, svarer 1 av 5 ledere at de sjekker referanser og vitnemål i større grad enn tidligere. 1 av 10 bruker mer tid og penger på en ansettelsesprosess i dag enn før krisen. Proffice-undersøkelsen og PAMArapporten fra våren 2009 viste at 1 av 4 ledere brukte finanskrisen til å kvitte seg med flere ansatte enn de strengt tatt måtte, og enda flere mente krisen var en anledning til å kvitte seg med mindre dyktige ansatte. Dette tatt i betraktning kan tyde på at flere bedriftsledere nå er ekstra fokusert på å rekruttere de aller beste, så de ikke igjen havner i en situasjon der de har ansatte de kunne vært foruten. En enkelt feilansettelse koster enormt, og årets undersøkelse tyder på at flere ledere har tatt dette til etterretning når de nå skal rekruttere. Rekrutterer via nettverk Over halvparten av norske ledere bruker egne kontaktnettverk når de skal rekruttere nye medarbeidere. Mannlige ledere under 35 år er de som i aller størst grad benytter denne metoden. Men fortsatt benyttes tradisjonelle stillingsannonser i størst grad, mens en liten lederandel på fem prosent sier de bruker sosiale medier som Facebook og Twitter i rekrutteringsøyemed. Det er naturlig å tro at disse kanalene benyttes sammen med mer tradisjonelle rekrutteringskanaler. Venter nedgang i antall ledige mot 2011 Ved utgangen av april var det registrert 78 300 helt ledige hos Nav. Dette tilsvarer en ledighetsrate på tre prosent. Sammenliknet med april i fjor er det ni prosent flere registrerte helt ledige. Korrigert for feil i forbindelse med innføring av ny metodikk, samt sesongmessige variasjoner, har den registrerte ledigheten vært stabil siden oktober. Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viser også kun en liten økning i ledigheten fra oktober til februar. Nav venter at veksten i norsk økonomi vil ta seg svakt opp, og anslår 75 000 ledige i 2010 og i 2011. Dette tilsvarer 2,9 prosent av arbeidsstyrken og er 6 000 flere ledige enn i 2009. Kilde: Nav På hvilken måte har bedriftens måte å rekruttere på endret seg sammenlignet med før finanskrisen? (Flere svar mulig) Ingen endring 62% Vi er mer kritiske til feilansettelser Vi sjekker referanser og vitnemål i større grad enn tidligere Vi investerer mer tid og penger i en rekruttering i dag enn før finanskrisen Vi investerer mindre tid og penger i en rekruttering i dag enn før finanskrisen 5% 10% 18% 23% 0 10 20 30 40 50 60 70 6 PROFFICE Den nordiske bemanningsspesialisten
Proffice spør sjeføkonomen: Mykere verdier på vei tilbake Sjeføkonom Jan L. Andreassen mener folk selv må få bestemme om de vil tjene mindre og ha mer hjemmetid. Etter å ha sett resultater fra Proffice-undersøkelsen mener han disse bekrefter en trend hvor vi i større grad enn tidligere er opptatt av mykere verdier fremfor karriere og lønnsøkninger. Det vi ser av undersøkelsen og ellers i samfunnet er at de fleste av oss har fått et mer helhetlig syn på arbeidslivet enn det den rene lønnskampen avspeiler. Før var vi veldig opptatt av timelønn, bonuser og karriereprogresjon, ikke minst fordi det var så viktig hvordan andre så på deg; det var viktig for imaget. Nå er det i større grad andre verdier som står sterkere, som trygghet i jobben, familieliv og pensjoner. Jan L. Andreassen, sjeføkonom i Terra Gruppen, tror likevel dette kan være konjunkturelt; fordi bedriftene i dagens vanskelige verden ikke har mye reserver å gi av er det også mindre for de ansatte å kjempe om i form av lønnsøkninger og andre frynsegoder. Kvinneyrker gir bedre kompensasjon Når det gjelder problemstillinger knyttet til hvorvidt menn og kvinner burde tjene og jobbe like mye, tror Andreassen at han har et litt annet syn enn de fleste økonomer. Personlig mener jeg at kvinneyrker ofte gir en bedre samlet økonomisk kompensasjon per time enn mannsyrker. Dette fordi kvinner av de naturligste grunner ofte er mer borte fra jobben enn menn, og aller viktigst: de lever lenger. Andreassen skisserer et konkret eksempel: Tenk deg to personer, en mann og en kvinne, som begge begynner i det offentlige når de fyller 32 år. Deretter jobber de 30 år à 2000 timer, før de går av med pensjon. I sum har begge jobbet 60 000 timer i sin yrkeskarriere. Mannen dør når han er 80 år, mens kvinnen lever til hun er 90. Å motta ytterligere 10 år med pensjon motsvarer cirka 20 000 timer arbeid. Kvinnen får dette, en ekstra sjekk i postkassen hver måned. Den døde mannen får derimot ikke noen sjekker. På bakgrunn av dette ser ikke Andreassen bort ifra at en del kvinner bevisst ikke ønsker å slite seg ut i yrkeslivet, men er opptatt av at de også skal være i god form den dagen de går av med pensjon. Jeg ønsker ikke å fornærme noen, men jeg synes det et relevant moment i likestillingsdebatten å diskutere om timelønn skal være den avtalte eller den implisitte, når du tar hensyn til alt, sier han. Ikke mål å maksimere BNP På spørsmål om hvorvidt alle yrkesføre kvinner og menn burde jobbe fulltid for å kunne opprettholde velferdssamfunnet, eller om det har en verdi at flere kvinner eller menn blir hjemmeværende eller deltidsjobbende, mener Andreassen at det også her er et par misforståelser. Det er ikke noe mål å maksimere BNP. Hvis folk vil ha lavere inntekter, men mer tid hjemme er det en naturlig avveining de fleste av oss ofte må gjøre. Når det er sagt er det selvsagt viktig at myndighetene ikke lager ordninger som demper arbeidslysten unødig. Dagens sykelønnsordning vil jeg hevde er en slik skadelig ordning. Er du fyllesyk en morgen, tjener du på å bli hjemme fremfor å ta reisekostnader og skyllebøtter ved å gå på jobb, sier sjeføkonomen. Trender i bemanningsbransjen: Økt rekruttering til faste stillinger Bransjetall fra Bemanning i NHO Service viser at norske bedrifter leide inn 7,9 millioner timer arbeidskraft i 1. kvartal 2010. Det er en nedgang både fra forrige kvartal og fra samme periode i fjor. Til gjengjeld er det rekruttert flere til faste stillinger enn på lenge. Utviklingen i bemanningsbransjen er en god indikator på hvordan det står til med arbeidsmarkedet for øvrig. De siste kvartalstallene kan tyde på at situasjonen for mange norske bedrifter fortsatt er utfordrende. For NHO Service var bransjenedgangen på 4,4 prosent fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år en overraskelse, gitt at fjorårets 1. kvartal i utgangspunktet var nokså dårlig. Ser vi på resultatene fylkesvis har det vært en nedgang i antall utleide timer i 15 av 19 fylker. Størst har nedgangen vært i Nord-Trøndelag og Aust-Agder. Nordland hadde den største prosentvise veksten på 48,8 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Bransjemessig er det handel som har hatt den sterkeste veksten siden 2009, med en oppgang på 23,8 prosent. Også hotell- og restaurantbransjen har hatt et oppsving på 11,1 prosent. I motsatt ende av skalaen finner vi tekniske tjenester med en nedgang på 25,9 prosent. Til tross for nedgang i antall utleide timer, ble det rekruttert 1 368 personer til faste stillinger i 1. kvartal i år, hvorav 287 var lederstillinger. Det er en oppgang på 13,5 prosent fra året før, og 17,7 prosent fra forrige kvartal. Den nordiske bemanningsspesialisten PROFFICE 7
Om Proffice: Som Nordens bemanningsspesialister siden 1960 arbeider Proffice fremgangsrikt med Personalutleie, Rekruttering & Omstilling. For å løse våre kunders behov på beste måte, har vi spesialisert oss innen utvalgte yrkes- og virksomhetsområder. Proffice driver utviklingen mot et mer fleksibelt og moderne arbeidsmarked. Proffice Personalutleie: Når du ønsker å sikre din kompetanse mot sykdom, fri, permisjoner, tidsmangel, arbeidstopper eller urolige tider. Proffice Rekruttering: Når du i ro og mak vil drive din virksomhet videre med viten om at du raskt og med solide garantier rekrutterer de medarbeiderne du vil ha. Proffice Omstilling: Når du i tider med forandring og nedbemanning behøver spesialister innen karriererådgivning, omstilling og outplacement. Proffices visjon er å være det mest fremgangsrike bemanningsselskapet i Norden. Proffice sine kunder finnes blant private og offentlige bedrifter og organisasjoner. Proffice har over 10 000 medarbeidere ved nærmere 100 kontorer i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Profficeaksjen er notert på Nasdaq OMX Nordic Exchange, Small Cap. Proffice har sitt utspring i Snabbstenografen som startet i 1960. Proffice spesialiserer seg innen Økonomi, Kontor & kundeservice, Industri & logistikk, Life Science, Engineering, Aviation og IT. www.proffice.no Proffice Prinsensgt. 5, PB 828 Sentrum, 0104 Oslo Tel. +47 400 21 400 info@proffice.no www.proffice.no Kontaktpersoner PAMA Per Bergerud, adm. direktør Tel. +47 400 21 450 per.bergerud@proffice.no Ingvild Mørkved, markedsansvarlig Tel. +47 400 21 412 ingvild.morkved@proffice.no