Lokal energiutredning 2007 Brønnøy kommune
Brønnøy kommune 1 SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...4 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1 LOV OG FORSKRIFT...5 1.2 MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE...5 1.3 AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.4 FORMELL PROSESS...6 2 FORUTSETNINGER OG METODER...7 2.1 SENTRALE MÅLSETNINGER OM ENERGI...7 2.1.1 Tidligere vedtatte målsetninger...7 2.1.2 Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag...7 2.1.3 Nyere visjoner og målsetninger...9 2.2 MILJØMESSIGE OG SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER... 10 2.2.1 Miljømessige vurderinger... 10 2.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderinger... 10 2.3 FORBRUKSDATA... 11 2.3.1 Forbruksstatistikk... 11 2.3.2 Temperatur og last... 11 2.3.3 Prognoser... 11 3 GENERELL INFORMASJON OM KOMMUNEN...13 4 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...14 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 14 4.1.1 Elektrisitet... 14 4.1.2 Fjernvarme... 23 4.2 STASJONÆR ENERGIBRUK... 24 4.2.1 Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe... 24 4.2.2 Historikk for energibruk... 27 4.2.3 Indikatorer for energibruk i husholdninger... 30 4.3 BYGG MED VANNBÅREN VARME... 31 4.4 LOKAL ENERGITILGANG... 32 4.4.1 Elektrisitetsproduksjon... 32 4.4.2 Annen energiproduksjon... 33 4.4.3 Lokale energiressurser... 33 4.5 KOMMUNENS ENERGIBALANSE... 35
Brønnøy kommune 2 5 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGISYSTEMET I KOMMUNEN...36 5.1 UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 36 5.1.1 Elektrisitet... 36 5.1.2 Fjernvarme... 38 5.2 PROGNOSER FOR STASJONÆR ENERGIBRUK... 39 5.2.1 Større bedrifter... 39 5.2.2 Alminnelig forbruk... 40 5.3 FREMTIDIG UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME... 41 5.4 FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON... 41 5.4.1 Fremtidig elektrisitetsproduksjon... 41 5.4.2 Fremtidig produksjon av annen energi... 45 6 MULIGE FREMTIDIGE ENERGIKILDER...46 6.1 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 46 6.2 MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIVER... 48 6.2.1 Miljømessig vurdering... 48 6.2.2 Samfunnsøkonomisk vurdering... 48 6.3 GENERELLE ANBEFALINGER... 49 VEDLEGG...50 A) ENERGIBRUK PR. ENERGIKILDE OG FORBRUKSGRUPPE... 51 B) KOMMUNALE VEDTAK AV BETYDNING FOR DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 53 C) MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV ULIKE ENERGIKILDER... 54 D) ORDLISTE... 56 REFERANSER / LITTERATURLISTE...61
Brønnøy kommune 3 Sammendrag Brønnøy kommune ligger sør på Helgelandskysten. Kommunen hadde 7 548 innbyggere pr. 1.1.2007, og arealet er på 1064 km 2. Dagens energisystem Foruten at Brønnøy er en stor landbrukskommune, er samfunnet bygd opp rundt flere større bedrifter, som Brønnøysundregistrene, Torghattens Trafikkselskap, Fjord Seafood, Gilde NNS (slakteri) og Brønnøy Kalk. I 2005 var det totale energiforbruket i kommunen på ca. 145 GWh. Av dette var ca. 23 % fra andre kilder enn elektrisitet. For 2006 har vi kun tall for elektrisk forbruk. Dette var da på 111 GWh (omtrent det samme som året før). Den lokale kraftproduksjonen i kommunen kommer fra Langfjord kraftverk, og er på ca. 38 GWh pr år. Distribusjonsnettet i Brønnøy kommune er forsynt via Tilrem transformatorstasjon og Langfjord kraftverk. Forventet utvikling av energisystemet Kommunene Brønnøy, Vega og Sømna har pr. i dag kun ensidig forsyning fra regionalnettet. Det er derfor planlagt utvidelser av regionalnettet i Brønnøy for å på sikt å kunne ha alternative forsyningsveier. Folketall og forbruket i Brønnøy kommune har i de senere år vært økende, bl.a. pga. utvidelser ved Brønnøysundregistrene. Det ser imidlertid ut til at dette nå har begynt å flate ut. Det ble idriftssatt en ny kraftstasjon i Langfjord den 21. desember 2005, til erstatning for den gamle. Det er nå planer om seks småkraftverk i Tosbotn, og det forventes svar på konsesjonssøknad i løpet av 2008. Dersom disse blir realisert vil de forsyne inn i regionalnettet, via en ny transformatorstasjon og 132 kv-linje. Det forventes generelt en økt etablering av såkalte mini- og mikrokraftverk på Helgeland, og Brønnøy kommune har et betydelig potensiale for slike kraftverk. Disse vil hovedsakelig mate inn på distribusjonsnettet, og således bidra til alminnelig forsyning. Mulige framtidige endringer i energisystemet I Brønnøy kommune er det ingen områder hvor det forventes en større endring i energiforbruket de nærmeste årene. Istedenfor å vurdere eventuelle endringer i konkrete områder, har vi presentert en generell vurdering av ulike energikilder som kan bli aktuelle på litt lengre sikt. Dersom det senere skulle vise seg å bli aktuelt å vurdere utvalgte områder, vil vi komme tilbake til dette i kommende utredninger.
Brønnøy kommune 4 Innledning HK er som områdekonsesjonær pålagt å årlig utarbeide lokale energiutredninger for de 14 kommunene innenfor eget konsesjonsområde. Slike utredninger blir laget for samtlige landets kommuner. Hensikten er å beskrive så vel dagens energisystem som forventet utvikling i årene som kommer. Utredningene skal derved danne et planleggingsgrunnlag som bidrar til en langsiktig, kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning. Arbeidet med utredningene skal også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom sentrale aktører. Alle landets utredninger gjøres tilgjengelig på NVEs nettsider. HK publiserer dessuten utredningene for sitt område på sine egne nettsider. Utredningsdokumentet er oppbygd som følger: Det første kapittelet gjør rede for selve utredningsprosessen, mens kapittel 2 beskriver de forutsetninger og metoder som er brukt i arbeidet. Kapittel 3 gir en generell presentasjon av kommunen. I kapittel 4 presenteres energisystemet slik det ser ut i dag, mens kapittel 5 viser forventet utvikling. I begge disse kapitlene behandles infrastruktur, forbruk og produksjon hver for seg. I kapittel 6 er det gitt en beskrivelse av alternative energikilder som kan være aktuelle på lengre sikt. Bakerst i dokumentet finner man en del vedlegg, inkludert en ordliste. Her finner man også en liste over referanser og støttelitteratur. Det er laget et separat dokument som omhandler alternativ energi generelt, samt ENØKtiltak. Dette er også lagt ut på HelgelandsKrafts nettsider.
Brønnøy kommune 5 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1] gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005). Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper er imidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger. 1.2 Målsetning for utredningene Energiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling av energisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktører økte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert til energispørsmål. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng. HelgelandsKraft (HK) er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide de lokale utredningene i sitt konsesjonsområde.
Brønnøy kommune 6 1.4 Formell prosess De lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i 2004. I den første fasen ble det viktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme et ambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide en detaljert mal for utredningen i samarbeid med Vefsn kommune. Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort for hensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtalt kontaktpersoner i hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. I de samme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sin virksomhet og sine planer. Selv om de lokale energiutredningene utarbeides pr. kommune, ble det enighet om å samle kommunene i grupper, og avholde møtene gruppevis. Foruten å forenkle arbeidet for HelgelandsKraft, har dette også åpnet for direkte kontakt kommunene imellom når det gjelder energispørsmål, noe vi tror vil være til gjensidig nytte på lengre sikt. Brønnøy kommune inngår i en slik gruppe sammen med Vega, Vevelstad og Sømna kommune. Denne samarbeidsformen er senere beholdt. I år avholdes det imidlertid kun offentlige møter for presentasjon og diskusjon av utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter og kommuner har foregått pr. epost og telefon. Utredningsdokumenter og referater fra offentlige møter offentliggjøres på HelgelandsKrafts internettsider (http://www.helgelandskraft.no/).
Brønnøy kommune 7 2 Forutsetninger og metoder 2.1 Sentrale målsetninger om energi 2.1.1 Tidligere vedtatte målsetninger Det er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer for utviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Om energipolitikken) [2] fra 1998 99, er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen 2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at det skal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra 2003 04 heter det bl.a: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en 5-årsperiode.» Den samme stortingsmeldingen omtaler også såkalte grønne sertifikater. En slik ordning var planlagt innført i 2006 2007, men er nå lagt på is (se kap. 2.1.2). Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall. 2.1.2 Visjoner i regjeringens samarbeidsgrunnlag Nedenfor er noen av de mest relevante punktene fra den nåværende regjeringens samarbeidsgrunnlag «Soria-Moria-erklæringen» (2005) gjengitt [4]: Om energiforsyning generelt «Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten gjennom energisparetiltak. Gjennom å satse på nye miljøvennlige energiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil vi øke tilgangen på energi.» Om grønne sertifikater «Regjeringen vil innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk. Dersom et grønt sertifikatmarked ikke lar seg gjennomføre som forutsatt, skal andre virkemidler vurderes.» Om vassdrag «Regjeringen vil: gå gjennom vassdragene i Samla plan for å fastslå hvilke som skal inn verneplanen i forbindelse med gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann i 2006.
Brønnøy kommune 8 i større grad utnytte potensialet som ligger i opprusting av eksisterende vannkraftverk og i bygging av små- mini- og mikrokraftverk. at fylkeskommunene, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som sikrer at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. verne Vefsnavassdraget fra kraftutbygging ved å inkludere det i Verneplanen for vassdrag. Det opprettes næringsfond i den berørte regionen.» Om vannbåren varme og ENØK «Regjeringen vil: legge til rette for økt bruk av vannbåren varme, og etablere gode finansieringsordninger for fjernvarme og bioenergi. innføre krav om fleksible energisystemer i alle nye offentlige bygg og ved rehabilitering av offentlige bygg på over 500 kvm. innføre en langsiktig tilskuddsordning til husholdningene for å stimulere til en omlegging til oppvarming basert på fornybar varme og til mer energieffektive alternativer i forhold til utstyr i boliger. Støtteordningen skal administreres av Enova. øke Enovas bevilgning til bygging av infrastruktur for fjernvarme betydelig i perioden. implementere EUs bygningsdirektiv i løpet av 2006. Det skal utarbeides nye byggforskrifter som gjør lavenergiboliger til standard. Det skal også innføres energikrav for eksisterende bygninger og renovering av bygninger.» Om industrikraft «Regjeringen vil: utrede og etablere et eget industrikraftmarked. Et slikt marked skal gjennom objektive kriterier sikre lik konkurranse om den kraft som legges ut i markedet gjennom auksjon. Ordningen skal stille krav til energieffektivisering og energigjenvinning når det inngås langsiktige kraftkontrakter. Regjeringen vil iverksette tiltak for å dempe den negative virkningen for de kraftforedlende bedrifter som har fått økte utgifter på grunn av økning i påslaget på nettariffen.» Om gass / CO2 «Regjeringen vil: at staten gjennom et statlig selskap deltar i finansieringen av infrastruktur for transport av naturgass, sammen med kommersielle aktører, og at det gjennom dette legges til rette for CO2-fjerning og transport. at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2.»
Brønnøy kommune 9 2.1.3 Nyere visjoner og målsetninger Det er meget stor aktivitet innenfor alle områder som berører energi og miljø. Regjeringen har mange målsetninger, handlingsplaner og støtteordninger vedrørende energiomlegging, energisparing (ENØK), fornybar energiproduksjon (vindkraft, vannkraft, bioenergi, mm), CO 2 - håndtering, osv. Det satses med andre ord på flere hold for å finne løsninger der energiforbruk, energiproduksjon og miljøhensyn kan forenes på en bærekraftig måte. Her presenteres noen eksempler: EUs bygningsdirektiv EUs bygningsdirektiv ble gjort gjeldende fra og med januar 2006. I Norge skal direktivet implementeres i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Målet med direktivet er å redusere energibruken i boliger og næringsbygg. Det vil bl.a. stille krav om at det utføres energiregnskap for nybygg, og at alle nybygg skal ha et energisertifikat som viser byggets energibruk. Direktivet krever også at det stilles minimumskrav til energieffektivitet for ulike typer bygg. Industrikraftmarked Det arbeides også med en ordning med et eget marked for industrikraft, men det ser ikke ut til at dette vil bli realisert med det første. Mål for CO 2 Regjeringen har vedtatt meget ambisiøse mål for CO 2 -bidrag frem mot 2050. Målet er at Norge da skal være såkalt karbonnøytralt. Det er en lang rekke tiltak som til sammen skal bidra til at et slikt mål kan nås [5.]. Støtteordninger for fornybar energi Ordningen med grønne sertifikater ble vurdert, men ikke innført. Istedet ble det innført følgende støtteordninger [6]: Vannkraft støttes med 4 øre/kwh til de tre første MW. Vindkraft støttes med 8 øre/kwh. Bioenergi og såkalt «umodne teknologier» støttes med 10 øre/kwh. Støtten utbetales i 15 år. Ordningen blir innført fra 2008, og skal forvaltes av Enova. Strategi for bioenergi Regjeringen vil sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020. Strategien skal være utarbeidet innen februar 2008. Revisjon av energiloven Et arbeid med revidering av energiloven nærmer seg slutten. Målet er å gjøre loven mer fremtidsrettet når det gjelder disponering av vannmagasiner, vilkår for ny kraftproduksjon og utviklingen av varmesektoren, samt energieffektivisering på forbrukssiden.
Brønnøy kommune 10 2.2 Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger 2.2.1 Miljømessige vurderinger En miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn. Vi prøver i utredningene å sammenligne miljøkonsekvenser av samme kategori med hverandre (f.eks. utslipp fra ulike typer brensler, eller naturinngrep ved ulike alternative utbygginger), men foretar ingen sammenligning mellom ulike typer miljøkonsekvenser. 2.2.2 Samfunnsøkonomiske vurderinger En samfunnsøkonomisk sammenligning av energikilder er også vanskelig, da de totale kostnadene ved en teknologi bestemmes av svært mange faktorer, og noen bare spiller inn indirekte. En korrekt samfunnsøkonomisk kostnad forutsetter egentlig at man kan overskue alle konsekvenser, direkte og indirekte, og i tillegg beregne en noenlunde korrekt kostnad for alle disse. Dette er ikke realistisk. Forenklet kan man si at en alternativ energikilde er «samfunnsøkonomisk lønnsom» sammenlignet med elektrisitet dersom produksjons- og driftskostnader for denne energikilden til sammen er lavere enn lokale kraftkostnader [7]. Selv om ingen av disse kostnadene kan bestemmes eksakt, kan man vurdere hvor realistisk dette er. Det er et viktig poeng at nye boliger eller bedrifter uansett må tilknyttes elektrisitetsnettet. Det betyr at en evt. annen infrastruktur for energi alltid vil komme i tillegg til elektrisitetsnettet. En slik dublering kan likevel være samfunnsøkonomisk lønnsomt i noen tilfeller, f.eks. ved bruk av spillvarme som energikilde, men vanligvis vil lønnsomhet forutsette at elektrisitetsnettet dermed kan dimensjoneres med lavere kapasitet. Dette vil kunne være tilfelle for maksimalbelastning på et aggregert nivå, dvs. for overføringslinjer eller ved omfattende utbygging med mange lastuttak. Ved «lokal» nettbygging og -utvidelse vil imidlertid valgt varmeløsning sjelden være avgjørende for elektrisitetsnettets dimensjonering, med mindre man også reduserer sikringsstørrelsen i installasjonene. Alternative varmeløsninger kan imidlertid samlet sett frigi kapasitet i nettet, og dermed føre til reduserte nettinvesteringer over tid. En samfunnsøkonomisk vurdering bør derfor være langsiktig, og den avhenger dermed av gode forbruksprognoser. I praksis vil økonomien i en energiløsning være avhengig av eventuelle offentlige støtteordninger. Når slike ordninger er begrunnet i at de vil kunne gjøre en teknologi lønnsom på lengre sikt, må de betraktes som langsiktige offentlige investeringer, og det vil være riktig å ta disse med i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det samme gjelder f.eks. avgifter som er ment å representere en prising av reelle miljøkostnader [8,9]. Vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde i tabell C.1 i vedlegg C. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til de oppgitte produksjonskostnadene (NB: tallene er fra 2004, og kan ha endret seg noe senere).
Brønnøy kommune 11 2.3 Forbruksdata 2.3.1 Forbruksstatistikk Elektrisk energiforbruk er hentet fra HelgelandsKrafts kundedatabase. Forbruk av andre energikilder er fra SSBs statistikker. Vi gjør oppmerksom at statistikken hos SSB ikke er basert på tall innrapportert direkte pr. kommune, men beregnes indirekte. Forbruk hos industrien er basert på opplysninger fra enkeltbedrifter, aggregert til kommunenivå. Kvaliteten på disse dataene er varierende. For andre forbruksgrupper er tallene i stor grad basert på at energistatistikk på landsbasis regnes om til kommunenivå ved hjelp av ulike fordelingsnøkler. Det kan derfor være en betydelig usikkerhet i disse dataene [10]. NB: det er kun stasjonær energibruk som presenteres, dvs. transportmidler er ikke med. Tallene fra SSB er presentert for årene 1991, 1995, samt 2000 2005. Elektrisk forbruk er presentert for årene 2001, 2003, 2004, 2005 og 2006. 2.3.2 Temperatur og last Når man vurderer utvikling i energiforbruk er det ønskelig å temperaturkorrigere tallene, dvs. at man forsøker å kompensere for den forbruksvariasjonen fra år til år som skyldes variasjoner i temperatur. Hensikten er å få mest mulig sammenlignbare tall for ulike år, slik at man lettere kan se eventuelle tendenser i forbruksutviklingen. Forbruket som presenteres i utredningene er ikke temperaturkorrigert. Dette skyldes flere forhold. For det første er dette vanskelig å få til for andre energibærere enn elektrisitet, spesielt når disse bare brukes som spissfyring i perioder. Dessuten blir temperaturene målt få steder på Helgeland, slik at presisjonen de fleste steder er lav. I tillegg vil energiforbruket hos mange bedrifter være svært lite avhengig av temperaturvariasjoner. Det er først og fremst for alminnelig husholdning, og til en viss grad varehandel og tjenesteyting, at forbruket varierer med temperaturen. Vi har imidlertid temperaturmålinger i Vefsn som viser at vintrene 2001 og 2003 var kaldere enn gjennomsnittet, mens vintrene 2002, 2004 og 2005 var mildere enn gjennomsnittet. Dette bør tas med i betraktning ved sammenligning av energiforbruk i de ulike årene, spesielt når det gjelder forbruk i husholdninger. 2.3.3 Prognoser Energiforbruk er gitt ved befolkningsutviklingen delvis direkte, og delvis ved at næringsetablering også er en funksjon av befolkningsutviklingen. Tilsvarende kan næringsetablering gi økt tilflytting, og dermed økt energiforbruk. Det er dermed svært vanskelig å anslå fremtidig utvikling i energiforbruket spesielt dersom det er flere store næringsaktører i kommunen.
Brønnøy kommune 12 I energiutredningen har vi valgt følgende forenklede metodikk: Vi forutsetter at energiforbruk utenom industri varierer direkte proporsjonalt med folketallet, noe som selvsagt er en forenkling. For en del større bedrifter har vi lagt til grunn deres egne prognoser og planer. Vi har først og fremst forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk eller annet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder. Prognosene skiller ikke mellom ulike energikilder, dvs. de gjelder energiforbruk generelt. Der det er grunnlag for dette, forsøker vi likevel å gi en vurdering av hvordan den innbyrdes fordelingen mellom de ulike energiformene kan tenkes å utvikle seg. Prognosene for befolkningsutviklingen baseres på kommunenes egne kommuneplaner, når slike er utarbeidet. I kommuner der dette mangler, har vi ekstrapolert utfra befolkningsutviklingen de senere årene, samt forventet næringsaktivitet.
Brønnøy kommune 13 3 Generell informasjon om kommunen Brønnøy kommune ligger sør på Helgelandskysten, og er en forholdsvis stor kommune med et areal på hele 1 064 km 2. Kommunen hadde 7 548 innbyggere pr. 1.1.2007, hvorav ca. 4 300 er bosatt i Brønnøysund, som er regionsenter på Sør-Helgeland. Brønnøy er en av få kommuner i Nordland som har hatt befolkningsvekst de siste 10 år. Kommunen har hovedsakelig kystklima, med milde vintre. Brønnøy har egen flyplass, og er knyttet til E6 via Tosenvegen. Riksvei 17 («kystriksveien») går gjennom kommunen, og det er daglig anløp av hurtigrute. I Brønnøysund er det både videregående skole og endel utdanningstilbud på høyskolenivå. Av større bedrifter kan nevnes Brønnøysundregistrene, Torghattens Trafikkselskap, Fjord Seafood og Brønnøy Kalk. Dessuten er kommunen en stor landbrukskommune. Brønnøy har rike muligheter til friluftsliv med bl.a. Lomsdal/Visten Nasjonalpark, samt et godt kulturtilbud. 7 600 Antall innbyggere 7 400 7 200 7 000 6 800 6 600 6 400 6 200 6 000 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År Figur 3.1: Befolkningsutvikling i Brønnøy, 1986 2007 (Kilde: SSB) Brønnøy kommunes informasjon på internett: http://www.bronnoy.kommune.no/
Brønnøy kommune 14 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem Det tidligste kraftnettet på Helgeland besto av atskilte lokale nett som overførte og fordelte elektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- og vannkraftverk). I 1915 ble Brønnøy Elektrisitetsverk dannet, og det ble satt i drift et kulldrevet aggregat samme år. Ytelsen ble økt i 1920 og 1936. I 1940 ble Sør-Helgeland Kraftlag stiftet, med representanter fra datidens kommuner Brønnøy, Brønnøysund, Vega, Vevelstad, Velfjord og Vik. Sør-Helgeland Kraftlag overtok Brønnøy Elektrisitetsverk i 1949. Samme år ble vannkraftverket i Langfjord satt i drift, med en kapasitet på 1,75 MW. Kraftverket ble påbygd i 1955 og 1958, og det ble bygd 66 kv overføringslinje fra Langfjord til Tilrem. Sør- Helgeland Kraftlag ble slått sammen med Midt-Helgeland Kraftlag i 1963. Senere har det også kommet 132 kv overføringslinje fra Langfjord og Tilrem. Foruten den energiproduksjonen som foregår i enkeltbygninger (ved, olje, etc), består dagens energisystem i Brønnøy kommune utelukkende av elektrisk forsyning. Det er pr. i dag kun ett vannkraftverk i kommunen, i Langfjord, men flere småkraftverk er under planlegging. Drøyt halvparten av kommunens befolking bor i Brønnøysund, men næringslivet er spredt, med to av de største bedriftene etablert i henholdsvis Velfjord (Brønnøy Kalk) og Tosbotn (Fjord Seafood). I dette kapittelet presenteres dagens energisystem i Brønnøy, inndelt etter henholdsvis infrastruktur, energibruk og tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen i kommunen. 4.1 Infrastruktur for energi 4.1.1 Elektrisitet Generelt Elektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer), regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedlegg for nærmere forklaring. Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denne utredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspent distribusjonsnett. Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kv), kan ikke bygges og drives uten konsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkalt områdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og drive elektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kv. Dette vil si at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og drift av disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkt i nettet (såkalt produksjonsanlegg).
Brønnøy kommune 15 For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av en områdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kv, samt produksjonsanlegg), må man søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle. Distribusjon av elektrisitet i Brønnøy kommune Distribusjonsnettet i Brønnøy kommune er forsynt fra Tilrem transformatorstasjon og Langfjord kraftstasjon. Tilrem transformatorstasjon forsynes fra Langfjord, som igjen er tilknyttet resten av regionalnettet gjennom forbindelser til Grytåga kraftstasjon i Vefsn og Kolsvik kraftstasjon i Bindal. Høyspent distribusjonsnett I Brønnøysund sentrum og i boligfelter består det høyspente distribusjonsnettet stort sett av kabel. Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak av luftnett. Tilsammen består det høyspente distribusjonsnettet i Brønnøy av 64 km kabel og 197 km luftlinje. Et oversiktskart er vist i figur 4.1. Lavspent distribusjonsnett Det lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeår og beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyere anlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundens anlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230 V. På enkelte linjestrekninger benyttes 1000 V for å minske overføringstap og spenningsfall, men kundene er ikke direkte tilknyttet dette spenningsnivået (se neste avsnitt). Fordelingstransformatorer Transformering fra høyspent til lavspent foregår i såkalte fordelingstransformatorer. Disse er vanligvis plassert enten åpent i master eller innebygd i kiosker. De kan imidlertid også være montert inne i vanlige bygninger. Det er 297 slike fordelingstransformatorer i Brønnøy, hvorav ca. 70 befinner seg i tettbebyggelsen i Brønnøysund. Dessuten er det 12 mindre transformatorer som transformerer fra 1000 V-nett til 230 V eller 400 V. Endringer i høyspent distribusjonsnett Det er etablert nettforbindelse til ny skole på Hommelstø siden forrige utgave av utredningen. Ellers er det bare utført mindre tiltak i nettet (nytilknytninger, enkeltutskiftning og vedlikehold) siden i fjor.
Brønnøy kommune 16 Brønnøysund Velfjorden Hommelstø Berg Tosen Figur. 4.1: Brønnøy kommune med høyspent distribusjonsnett Forsyningssikkerhet og nettkapasitet Regionalnettet som forsyner kommunene Brønnøy, Vega og Sømna mangler full reserve ved tunglast. Ved en eventuell feil i regionalnettet i en tunglastperiode kan man dermed bli nødt til å foreta sonevis utkobling av last i disse områdene, til feilen er utbedret. Det er derfor satt i gang et prosjekt for å gi tosidig forsyning til Brønnøy, og dermed økt forsyningssikkerhet på hele Sør-Helgeland (se kap. 5.1.1). Distribusjonsnettet i Brønnøy er imidlertid bra dimensjonert i forhold til belastningen, uten flaskehalser av betydning. Store deler av distribusjonsnettet kan forsynes flere veier. Dette gjelder nettet i Brønnøysund sentrum, samt strekningen Brønnøysund Langfjord, som kan forsynes fra Tilrem transformatorstasjon og Langfjord kraftstasjon. Også nettet fra Tilrem mot Horn og fra Skillvika mot Berg i Sømna har tosidig forbindelse, mot nett i henholdsvis Vevelstad og Sømna kommune (se fig. 4.1).
Brønnøy kommune 17 Viktig last Med «viktig last» forstår vi først og fremst last der et avbrudd enten kan medføre fare for liv og helse, eller spesielt store kostnader. Viktig last omfatter også last av spesiell samfunnsmessig betydning, så som infrastruktur (flyplasser, jernbane), etc. Viktig last i Brønnøy omfatter dermed først og fremst: Brønnøy sykehjem, Velfjord aldershjem Brønnøysundregistrene Gilde NNS Fjord Seafood Brønnøy Kalk Brønnøysund Lufthavn Alle disse kundene er tilknyttet nett med mulighet for reserveforsyning, unntatt Fjord Seafoods smoltanlegg i Tosbotn, der det bare er ensidig forsyning pr. i dag. Fjord Seafood har nå planer om å utvide dette anlegget, og den eksisterende linja har utilstrekkelig kapasitet. Det er imidlertid planer om ny linje, i forbindelse med planlagt kraftutbygging i området (se kap. 5.1.1 og 5.4.1). Det er bare Gilde NNS som har tosidig forsyning helt frem til uttak. De øvrige kundene er tilknyttet via avgreninger fra hovedlinje. Avgreiningen som knytter Brønnøy Kalks anlegg i Forbergsskog til hovedlinja med tosidig forsyning, er på 4,5 km. Det er imidlertid planer om ny transformatorstasjon i dette området, i forbindelse med planlagt regionalnettsutbygging (se kap. 5.1.1). For Brønnøysundregistrene, som i dag er tilknyttet kabelnettet via en 300 meter lang kabelavgreining, er kravet til forsyningssikkerhet såpass høyt at det planlegges å legge ny kabel som vil gi tosidig forsyning helt frem.
Brønnøy kommune 18 Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det dessuten vært et ønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet, slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og til mest mulig riktig tidspunkt. I perioden 2001 2002 innførte HelgelandsKraft et egenutviklet system for tilstandskontroll av luftlinjene i det høyspente distribusjonsnettet. I dette systemet ble alle komponenter i nettet vurdert på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), etter forhåndsdefinerte kriterier. Kontrollen ble fulgt opp med følgende tiltaksplan: Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, eller som forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand (poengverdi 1 eller 2, samt enkelte andre tilfeller) skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Det er laget en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former for befaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). For hver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med poeng 1 eller 2 legges inn i utskiftingsplanen, osv. Figur 4.2 viser prosentandelen komponenter som hadde poeng 1 eller 2 i 2006, i hver kommune. Denne statistikken vil ikke bli oppdatert årlig i de lokale energiutredningene. Grovt sett er nett på ytre strøk utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) enn nett på indre strøk. Man må derfor forvente at tilstanden reduseres noe raskere på ytre strøk. Tilstandskontroll har bekreftet regionale forskjeller i overensstemmelse med dette, og det har derfor blitt utført mest utskifting i ytre strøk. Som figur 4.2 viser var det i 2006 en svært lav andel komponenter med dårlig tilstand i alle kommuner, selv om det ennå var en del forskjeller kommunene imellom. Dette skyldes delvis at det ennå gjensto noe på den opprinnelige tiltaksplanen, og delvis at noen av kommunene har mye nytt nett, noe som gir spesielt lave tall. Man skal også være oppmerksom på at prosentandelen i små kommuner med lite nett vil slå sterkt ut når tilstanden endres for bare et beskjedent antall komponenter. For noen av kommunene hadde prosentandelene økt litt i forhold til foregående utredning. Dette skyldes hovedsakelig at enkelte nettdeler manglet i statistikken året før.
Brønnøy kommune 19 Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad 0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % Figur 4.2: Prosentandel komponenter med tilstandspoeng 1 eller 2 (av maks. 5) i 2006 Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk til myndighetene (NVE) over feil og avbrudd i nettet. HK har også laget slik statistikk til intern bruk. Den interne statistikken blir vanligvis utarbeidet pr. forsynende stasjon, men i forbindelse med de lokale energiutredningene er det også laget statistikk som kan presenteres kommunevis. I tidligere utredninger har det vært presentert kommunevis avbruddsstatistikk pr. km berørt nett. En slik framstilling er imidlertid tungvint å utarbeide, og den gir dessuten et lite representativt bilde av i hvilken grad kundene berøres av hver feilsituasjon. I årets utgave av utredningene er statistikken derfor presentert pr. fordelingstransformator (transformering fra høyspent til lavspent), for hver av kommunene i 2006. Statistikken er delt inn i henholdsvis varslede avbrudd (dvs. planlagt arbeid i nettet) og ikkevarslede avbrudd (stort sett driftsforstyrrelser). Se figur 4.3. NB: Kun såkalte langvarige avbrudd dvs. avbrudd med varighet lenger enn 3 minutter er tatt med (NVE klassifiserer avbruddene i kortvarige og langvarige avbrudd). Kortvarige avbrudd skyldes vanligvis forbigående feil eller omkoblinger. Inntil 2005 var det kun krav om rapportering av langvarige avbrudd, og fremdeles er det kun langvarige avbrudd som gir forskriftspålagte økonomiske konsekvenser gjennom den såkalte KILE-ordningen (se lenger ned).
Brønnøy kommune 20 Tallene er fremkommet ved at antall varslede og ikke-varslede avbrudd (forårsaket av hendelser i høyspentnettet i 2006) er talt opp for hver enkelt fordelingstransformator, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenfor hver kommune. Statistikken viser dermed antall avbrudd for en vilkårlig kunde i hver kommune. I tillegg er det vist statistikk over utkoblingstid. Her er total utkoblingstid i 2006 for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd beregnet for hver fordelingstransformator, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene for fordelingstransformatorene innenfor hver kommune. Tallene viser altså total utkoblingstid i 2006 for en vilkårlig kunde i hver kommune. Se figur 4.4. Alstahaug Alstahaug Brønnøy Brønnøy Dønna Dønna Grane Ikke-varslet Ikke-varslet Varslet Varslet Hattfjelldal Grane Hattfjelldal Hemnes Hemnes Herøy Leirfjord Herøy Leirfjord Nesna Nesna Rana Sømna Rana Sømna Vefsn Vefsn Vega Vevelstad Vega Vevelstad 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18Antall 19 20 Antall Figur 4.3: Antall varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator) Statistikken viser at det er flest avbrudd i ytre strøk. Dette er som forventet, da det er større påkjenninger på linjenettet i ytre strøk, i form av vind, sjøsprøyt, salting og ising. Dette fører til flere hendelser som kan utløse feil. Påkjenningene fører også til at linjenes tilstand reduseres raskere, slik at deler av nettet vil kunne være mer sårbart når en hendelse først inntreffer.
Brønnøy kommune 21 For kommunene Brønnøy, Sømna og Vega mangler det dessuten full reserve på regionalnettsnivå. Dette betyr at flere kunder blir berørt av eventuelle avbrudd i regionalnettet enn det som ellers ville vært tilfelle, noe som slår ut på statistikken. Reserveforsyningen vil imidlertid bli ivaretatt ved den planlagte utbyggingen av nytt regionalnett på Sør-Helgeland (se kap 5.1.1) I Sømna har det i tillegg vært en del feil på enkeltkomponenter i distribusjonsnettet. Figur 4.3 viser at også Hattfjelldal kommune har hatt mange avbrudd. Dette skyldes for en stor del problemer med vern- og bryterfunksjon, noe som har gjort at en større del av nettet enn nødvendig har falt ut ved feilsituasjoner. Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Ikke-varslet Varslet Vevelstad 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Timer Figur: 4.4 Total varighet for henholdsvis varslede og ikke-varslede avbrudd (> 3 min) i 2006 (gjennomsnitt pr. fordelingstransformator) I Dønna kommune har det vært en del planlagte utkoblinger, i forbindelse med vedlikeholdstiltak i nettet. Det er også gjort en del slike tiltak i bl.a. Alstahaug og Herøy. Her har det vært færre planlagte utkoblinger enn i Dønna, men figur 4.4 viser at de til gjengjeld har vært mer langvarige. Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter den såkalte KILE-ordningen (der KILE står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi), som gjør at avbrudd i nettet har forskriftspålagte økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn
Brønnøy kommune 22 til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapets inntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen i inntektsrammen er da mindre enn for avbrudd pga. feil. Som nevnt tidligere omfatter ordningen kun avbrudd med varighet over 3 minutter. Fra 1/1-2007 kan alle strømkunder dessuten kreve å få utbetalt et kompensasjonsbeløp fra sitt nettselskap ved avbrudd som varer i mer enn 12 timer. Regler og beløp er oppgitt på HKs hjemmesider (i menyen under nett kompensasjon for lange avbrudd). Ordningen er hjemlet i kapittel 9A i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer» [11]. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I HKs tilstandskontrollsystem er poengkriteriene forsøkt satt slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens nettdeler der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. Spenningskvalitet Med begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier. Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi. Forskrift om Leveringskvalitet [12] trådte i kraft 1. januar 2005. Begrepet leveringskvalitet omfatter både avbruddsforhold, som vi allerede har omtalt, og spenningskvalitet. NVEs intensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den elektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper». Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten i sitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Dette skal kunne flyttes rundt i nettet for å lage statistikker for ulike typer nett. Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden. Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples til elektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak, jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som gir synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man har forsøkt å isolere problemet noe ved å koble fra hverandre den delen av nettet som forsyner stålovnen og det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Resultatet har da vært at problemet har forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland. Flimmeret er synlig over det meste av Helgeland, og kan også merkes helt nede i Trøndelag i de mest ugunstige situasjonene. Også Elkem Aluminium Mosjøen og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten i perioder, ved at de har forårsaket såkalte overharmoniske spenninger. Overharmoniske spenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniske spenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste fall havari på utstyr. Både Elkem og EKA har utstyr ved sine anlegg som har til hensikt å filtrere bort de
Brønnøy kommune 23 overharmoniske spenningene, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Ved Elkem har dette skjedd flere ganger de siste årene. Bedriften har fått pålegg fra Statnett om å utvide sitt filteranlegg, slik at det i større grad finnes reservemuligheter ved slikt havari. Også mindre strømuttak kan ha tilsvarende innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning. Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for nabokundene. Store elektriske motorer som trenger mye strøm under oppstart, kan forårsake kortvarige underspenninger, eller blunking i lyset. Lignende problemer kan oppstå når trær eller fugler kommer borti strømledningene, og dermed forårsaker kortslutninger. HelgelandsKraft har satt igang et samarbeid med tungindustri og andre nettaktører på Helgeland om kontinuerlig måling og registrering av spenningskvalitet. Per i dag er det 20 slike måleinstrumenter i drift rundt om i nettet. En viktig målsetting er å bedre spenningskvaliteten på sikt, og da er det nyttig å ha målinger som er øyeblikkelig tilgjengelig for alle samarbeidsparter. Man vil da få informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirker spenningskvaliteten, slik at man senere kan unngå særlig ugunstige situasjoner. Brønnøy, Vega, Sømna og Vevelstad kommuner forsynes vanligvis fra Kolsvik i sør. Det har dermed vært betydelig mindre av de nevnte problemene med flimmer og overharmoniske i disse kommunene enn lenger nord i HKs nett. 4.1.2 Fjernvarme Det er pr. i dag ikke noe fjernvarmesystem i Brønnøy kommune. Det ble foretatt utredning av muligheten for utbygging av et fjernvarmeanlegg i forbindelse med etableringen av Kløvermarka boligfelt i 2001. Tanken var da å ta varme fra sjøvann vha. varmepumpe [13]. Et fjernvarmeanlegg av denne størrelsen (effektbehov 2,5 MW og energibehov 4 500 MWh) innebærer en relativ stor investering, og er en stor utbygging også i teknisk forstand. Det så den gangen likevel ut til at investeringen som var kalkulert til ca. 22 mill. kr, skulle kunne forrente seg. Det så også ut til at anlegget skulle kunne levere energi til en pris som var konkurransedyktig sammenlignet med tradisjonell elektrisk energi. Det ble imidlertid ikke lagt noe føringer fra kommunens side for vannbåren varme i boligene, og arbeidet med fjernvarmeanlegg ble ikke tatt videre.
Brønnøy kommune 24 4.2 Stasjonær energibruk 4.2.1 Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe Når det gjelder forbruk av andre energikilder enn elektrisitet er det betydelig usikkerhet i dataene. Som nevnt i kap. 2.3.1 har SSB beregnet tall pr. kommune indirekte, ut fra fordelingsnøkler. Forbruket i industrien er imidlertid basert på rapportering til SSB fra enkeltbedrifter, men også dette innebærer betydelig usikkerhet. Der vi har fått egne tall fra industrien, har vi forsøkt å korrigere for disse i tabellene. Tabell 4.1 viser en oversikt over stasjonær energibruk (dvs. energi utenom transportmidler) i Brønnøy kommune, fordelt på forbruksgruppe og energikilde. Forbruk fra alle energikilder er oppgitt for 2005. I tillegg er elektrisk forbruk vist for 2006. Kategorien "olje" inkluderer parafin, bensin, diesel, etc. Tabell 4.2 viser energiforbruket i en del av de største bedriftene i Brønnøy. Tabell 4.1: Stasjonær energibruk (GWh), Brønnøy kommune Forbruksgruppe 2005 2006 Olje Gass Bio El. El. Husholdning 2,2 0,2 15,0 62,2 62,0 Primærnæring 0,0 0,0 0,0 3,7 4,3 Tjenesteyting 4,2 0,5 0,1 34,4 34,9 Industri 12,1 0,2 0,0 10,8 10,1 SUM: 18,5 0,9 15,1 111,1 111,3 Tabell 4.2: Store bedrifter i Brønnøy (energiforbruk, 2006) Bedrift El. effekt (MW) El. energiforbruk (GWh/år) Annen energi (GWh/år) Brønnøy Kalk AS 1,4 Nord-Norges Salgslag 0,2 Fjord Seafood, Tosbotn 0,7 Brønnøysundregistrene 0,6 1) 5,6 ca. 10 2) 2,9-2) 3,0-2) 2,1 0,3 1) 3) 3) 2) 1) Tall fra 2005, 2) Tall fra 2004, 3) Ikke oppgitt Forbruket av "annen energi" ved Brønnøy Kalk består av diesel. Den største strømforbrukeren i Brønnøy er imidlertid kommunen selv, men dette er fordelt på mange enkeltuttak. Når disse legges sammen var det elektriske forbruket i 2006 på ca. 10 GWh. Også butikkjeder o.l. kan ha et stort totalforbruk fordelt på mange uttak.
Brønnøy kommune 25 Figur 4.5 viser energiforbruket i Brønnøy i 2005, fordelt på energikilder. Figur 4.6 viser det samme energiforbruket inndelt etter forbruksgrupper. Elektrisitet Kull, koks Bio Gass Olje Fig. 4.5: Energiforbruk i Brønnøy i 2005, fordelt på energikilde (totalt 145,5 GWh) Primærnæringer Industri Tjenesteyting Husholdning Fig. 4.6: Energiforbruk i Brønnøy i 2005 fordelt på forbruksgruppe (totalt 145,5 GWh)
Brønnøy kommune 26 Figurene 4.7 4.9 gir en oversikt over fordelingen av energiforbruk mellom kommunene på Helgeland (innenfor HelgelandsKrafts konsesjonsområde). Tallene er fra 2005. Figur 4.7 viser fordelingen av det totale energiforbruket. I figur 4.8 er elektrisitet holdt utenom, mens figur 4.9 viser energiforbruket utenom industrien. Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefs n Vevels tad Fig. 4.7: Energiforbruk pr. kommune i 2005 (totalt 6 330,5 GWh) Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefs n Vevels tad Fig. 4.8: Energibruk pr. kommune i 2005, utenom elektrisitet (totalt 680,4 GWh)
Brønnøy kommune 27 Alstahaug Dønna Hattfjelldal Herøy Nesna Sømna Vega Brønnøy Grane Hemnes Leirfjord Rana Vefsn Vevelstad Fig. 4.9: Energiforbruk pr. kommune i 2005, utenom industri (totalt 1 206,2 GWh) 4.2.2 Historikk for energibruk I figur 4.10 4.12 vises stasjonært energiforbruk i Brønnøy fra kildene olje, gass og biobrensel for årene 1991 og 1995, samt 2000 2005. Dette er tall innmeldt til SSB, og med unntak av industriforbruk er dataene basert på landsstatistikk som er fordelt pr. kommune ved hjelp av nøkkeltall. Dette betyr at statistikken ikke vil fange opp lokal variasjon fra år til år, men bare vise generelle trender som går igjen i alle kommunene. I figur 4.13 vises elektrisitetsforbruket i Brønnøy for årene 2001 og 2003 2006. Husholdning Energi (GWh) 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Tjenesteyting Industri Primærnæring 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Fig. 4.10: Energibruk fra olje i Brønnøy kommune
Brønnøy kommune 28 Figur 4.10 viser et stort hopp i oljeforbruk for industri i 2003. Dette skyldes høyt oljeforbruk i forbindelse med avdekking av kalkbruddet på Akselberg i 2003 og 2004. Husholdning Energi (GWh) 2,0 1,5 1,0 0,5 Tjenesteyting Industri Primærnæring 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005År Fig. 4.11: Energibruk fra gass i Brønnøy kommune Figur 4.11 viser et stort hopp i gassforbruk for industri og tjenesteyting i 2003. Årsaken er ikke klar, men det kan ha sammenheng med variasjoner i gassforbruket hos Algea, samt omlegging av leveranser. I årene før 2003 ble gassen levert via Rana. Husholdning 16 14 12 Tjenesteyting Industri Primærnæring Energi (GWh) 10 8 6 4 2 0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 År Fig. 4.11: Energiforbruk fra biobrensel i Brønnøy kommune Biobrensel består for det meste av vedfyring hos husholdninger. Vi gjør oppmerksom på at det er stor usikkerhet i disse tallene. Det store spranget i forbruk mellom 1995 og 2000 kan ha sammenheng med at det ble foretatt endringer i rapporteringsrutinene for vedforbruk i denne perioden.