Lokale energiutredninger Rana kommune 2

Transkript

1 Lokal energiutredning 2013 Rana kommune

2 Rana kommune 2 SAMMENDRAG INNLEDNING BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN LOV OG FORSKRIFT MÅLSETNING FOR UTREDNINGENE AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR FORMELL PROSESS FORUTSETNINGER OG METODER NASJONALE OG REGIONALE MÅLSETNINGER Nasjonalt Regionalt MILJØMESSIGE OG SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER Miljømessige vurderinger Samfunnsøkonomiske vurderinger FORBRUKSDATA Forbruksstatistikk Temperatur og last Prognoser GENERELL INFORMASJON OM RANA KOMMUNE BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Elektrisitetsnett Fjernvarmenett STASJONÆR ENERGIBRUK Energibruk pr. forbruksgruppe Indikatorer for energibruk i husholdninger VARMELØSNINGER Kommunens egne bygg Generelt LOKAL ENERGITILGANG Elektrisitetsproduksjon Annen energiproduksjon Lokale energiressurser LOKAL ENERGIBALANSE... 42

3 Rana kommune 3 5 FORVENTET UTVIKLING UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Elektrisitetsnett Fjernvarmenett PROGNOSER FOR STASJONÆR ENERGIBRUK Større bedrifter Alminnelig forbruk PLANER, VARMELØSNINGER Kommunens egne bygg Generelt PLANLAGT ENERGIPRODUKSJON Elektrisitetsproduksjon Produksjon av annen energi MULIGE FRAMTIDIGE ENERGIKILDER ERGIKILDER UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER MILJØMESSIG OG SAMFUNNSØKONOMISK VURDERING AV AKTUELLE ALTERNATIVER Miljømessig vurdering Samfunnsøkonomisk vurdering GENERELLE ANBEFALINGER VEDLEGG A) ENERGIBRUK PR. ENERGIKILDE OG FORBRUKSGRUPPE B) KOMMUNALE VEDTAK AV BETYDNING FOR DET LOKALE ENERGISYSTEMET D) ORDLISTE REFERANSER / LITTERATURLISTE

4 Rana kommune 4 Sammendrag Rana kommune ligger i nordre del av Helgeland, og har et areal på km 2. Pr var det innbyggere i kommunen. Dagens energisystem Rana er en kommune preget av kraftkrevende industri. Det totale energiforbruket har vanligvis pleid å ligge mellom 2,5 og 3,0 TWh, men dette varierer sterkt med aktiviteten ved Mo Industripark, som står for det aller meste av forbruket. Ca % av forbruket i kommunen er fra andre kilder enn elektrisitet. Den lokale kraftproduksjonen i kommunen er ca. 2,6 TWh. Med unntak av de største industribedriftene, har forbruket av andre energikilder enn elektrisitet og fjernvarme vært hentet fra SSB-statistikk. Pga. stor usikkerhet i underlaget har imidlertid SSB sluttet å oppdatere disse statistikkene, og vi har derfor ikke slike tall for etter Det elektriske forbruket i 2012 var på ca. 2,1 TWh, hvorav ca. 85 % gikk til industrien. Distribusjonsnettet i Rana kommune er forsynt via transformatorstasjonene Svabo, Gullsmedvik og Storforshei, fra kraftstasjonene Sjona, Langvatn, Reinforsen og Ildgrubforsen, samt fra flere små- og minikraftverk. I tillegg til den elektriske forsyningen er det bygd ut fjernvarmenett i Mo i Rana, som i 2012 leverte ca. 74 GWh varmeenergi. Fjernvarmenettet har blitt utvidet de siste årene. Hovedenergikilde er spillvarme fra industrien. Forventet utvikling Den videre utvikling for den kraftkrevende industrien i Rana vil ha stor betydning for utviklingen av hele kraftsystemet i kommunen. Det forventes betydelig kraftutbygging i Rana, hovedsakelig av såkalte små-, mini- og mikrokraftverk. Dette vil kunne kreve en del nettutbygging, særlig i området Dunderlandsdalen, Skonseng, Langvassgrenda og Røvassdal, og det vil også kreve forsterkninger i overliggende nettnivåer. Mulige framtidige energikilder Det er ingen bestemte områder hvor man forventer en større endring i energiforbruket de nærmeste årene. Foruten de nevnte utvidelsene av fjernvarmenettet er det derfor ikke gjort noen vurdering av alternative varmeløsninger for konkrete områder. Vi har i stedet presentert en generell vurdering av alternative energikilder som kan bli aktuelle i kommunen på litt lengre sikt.

5 Rana kommune 5 Innledning HK er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide lokale energiutredninger for de 14 kommunene innenfor eget konsesjonsområde. Disse oppdateres annet hvert år. Det lages slike utredninger for alle landets kommuner. Hensikten er å beskrive så vel dagens energisystem som forventet utvikling i årene som kommer. Utredningene skal derved danne et planleggingsgrunnlag som bidrar til en langsiktig, kostnadseffektiv og miljømessig energiforsyning. Arbeidet med utredningene skal også bidra til økt informasjonsflyt og samarbeid mellom sentrale aktører. Utredningene gjøres tilgjengelig på NVEs nettsider. HK publiserer dessuten utredningene for sitt område på sine egne nettsider. Rana kommune formulerte mål for miljø og energi i forbindelse med kommuneplanens strategiske del , som ble vedtatt 22. mai Kommunen utarbeidet i 2009 en kommunedelplan for klima og energi [1] der disse målene følges opp med konkrete tiltak. Vi har vist til noen av tiltakene som foreslås i planen, der dette er relevant. Utredningsdokumentet er oppbygd som følger: Kapittel 1 gjør rede for selve utredningsprosessen, mens kapittel 2 beskriver de forutsetninger og metoder som er brukt i arbeidet. Kapittel 3 gir en generell presentasjon av kommunen. I kapittel 4 presenteres energisystemet slik det ser ut i dag, mens kapittel 5 viser forventet utvikling. I begge disse kapitlene behandles infrastruktur, forbruk og produksjon hver for seg. I kapittel 6 er det gitt en beskrivelse av alternative energikilder som kan være aktuelle på lengre sikt. Bakerst i dokumentet finner man en del vedlegg, inkludert en ordliste. Her finner man også en liste over referanser og støttelitteratur.

6 Rana kommune 6 1 Beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [2]. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første versjon ble utarbeidet for året 2004 (ferdigstilt 1. januar 2005), og det ble foretatt årlige oppdateringer de påfølgende tre årene. Utredningene oppdateres nå annet hvert år, og ellers hvis den enkelte kommune krever det. I forbindelse med oppdatering av utredningene inviteres representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et utredningsmøte én gang hvert andre år. Agendaen for møtet fastsettes i samråd med kommunen. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. 1.2 Målsetning for utredningene Energiutredningene skal presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. De er ment som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. Et slikt felles grunnlag kan bidra til riktige beslutninger i energispørsmål, og dermed en miljøvennlig og samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Utredningsprosessen skal dessuten bidra til bedre dialog om lokale energispørsmål mellom nettselskap, kommuner og andre energiaktører. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng. HelgelandsKraft (HK) er som områdekonsesjonær pålagt å utarbeide de lokale utredningene i sitt konsesjonsområde. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og planer. I Rana kommune gjelder dette Mo Fjernvarme AS og Mo Industripark (MIP).

7 Rana kommune Formell prosess Da de første utredningene ble laget i 2004, ble det tatt utgangspunkt i en mal som ble utviklet i samarbeid med Vefsn kommune. Denne ble lagt til grunn for utredningene i alle kommunene, og har stort sett også dannet grunnlag for utredningene siden. Det ble dengang også avtalt kontaktpersoner i hver kommune. Noen av kommunene har byttet kontaktperson senere. I utredningene legges det spesielt vekt på kommunenes eget energiforbruk, samt kommunale planer som berører energispørsmål. Det spørres også om næringsetablering, husbygging og eventuell energiproduksjon. Det innhentes videre opplysninger fra fjernvarmeselskaper samt bedrifter med begrenset områdekonsesjon. Opplysninger har blitt innhentet via spørreskjema, samt gjennom oppfølging pr. telefon og epost. Det har dessuten blitt avholdt enkelte arbeidsmøter med kommunene når dette har vært ønskelig. Utredningsmøtene som avholdes i løpet av hver toårsperiode, blir arrangert gruppevis, med tre eller fire nabokommuner i hver gruppe. Foruten å forenkle arbeidet for HelgelandsKraft, åpner dette også for direkte kontakt kommunene imellom når det gjelder energispørsmål, noe som vil kunne være til gjensidig nytte, f.eks. når det gjelder planlegging og deling på kompetanse og ressurser. Rana kommune inngår i en slik gruppe sammen med Hemnes og Nesna. Utredningsdokumenter og referater fra utredningsmøte offentliggjøres på HelgelandsKrafts internettsider.

8 Rana kommune 8 2 Forutsetninger og metoder 2.1 Nasjonale og regionale målsetninger Nasjonalt Generelt Det er tidligere formulert en del sentrale mål som gjelder utbygging av fornybar energi, og spesielt satsing på bioenergi og fjernvarme. I den foregående regjeringens politiske plattform ( Soria Moria II, oktober 2009), ble blant annet følgende sentrale mål for energi formulert: Innføre felles sertifikatmarked med Sverige fra 1/ Regjeringen vil dessuten fremme en overgangsordning som skal sikre fortsatt utbygging av kraft fram til sertifikatordningen er på plass. Utarbeide resultatmål for Enova for støtte rettet mot energieffektivisering, varme og utprøving av umodne teknologier, samt vurdere egne resultatmål for bioenergi. Bidra til utvikling og kommersialisering av hydrogen som energibærer. Legge til rette for økt utbygging av nettkapasitet mellom landsdelene og til utlandet. At utbygging av toveiskommunikasjon mellom nettselskap og forbruker skal gi insentiver til energisparing. At nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet. Lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg. Legge til rette for at norsk restavfall til forbrenning i hovedsak forbrennes i Norge. At alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på rensing og deponering av CO2 ved oppstart. Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i Ellers vises det til relevante stortingsmeldinger i referanselista bakerst i dette dokumentet. Når det gjelder miljø er det for øvrig nevnt en del virkemidler på nettsidene til Miljøstatus i Norge [3]. Det foreligger dessuten konkrete planer om å etablere ladestasjoner for ladbare biler (hybrid eller helelektrisk) rundt om i landet. Noen steder er utbyggingen allerede startet, og det er sannsynlig at vi vil få slike stasjoner også på Helgeland innen ganske få år. Dette vil ikke først og fremst gi seg utslag i stort behov for ny kraftproduksjon, da beregninger viser at en elektrifisering av hele bilparken i Norge tilsvarer ca. 5 6 % av dagens produksjon. Derimot kan ladestasjonene få stor betydning for utviklingen av elektrisitetsnettet, da det kan bli snakk om forholdsvis store effektuttak. Etter hvert som infrastrukturen kommer på plass vil det antakelig også bli lagt til rette for langtidslading av biler i de enkelte husstander.

9 Rana kommune 9 Plan- og bygningsloven Ny teknisk forskrift (TEK10) til Plan- og bygningsloven trådte i kraft 1. juli Her heter det i 14-7: Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. I forskriften spesifiseres det også krav til energieffektivitet og varmetap i bygg, og det er gitt rammer for maksimalt netto energibehov for ulike kategorier av bygninger. Disse kravene er i overensstemmelse med EUs bygningsdirektiv, som ble gjort gjeldende fra og med januar Det gis offentlig støtte gjennom Enova ved utskifting av oljekjel til alternative energikilder. Både støtteordningen og forbudet mot installering av nye oljekjeler ble foreslått i den såkalte Klimameldingen (Stortingsmelding nr. 34) fra Elsertifikater Stortinget vedtok sommeren 2011 Lov om elsertifikater, og ordningen ble innført fra 1. januar Elsertifikatene skal bidra til økt produksjon av fornybar strøm. Strømkundene finansierer ordningen gjennom at kraftleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Ordningen innebærer at kraftprodusenter som investerer i fornybar energi, kan få elsertifikater, slik at det blir mer lønnsomt å investere i produksjonen av fornybar strøm. Dette bidrar dermed til å at målene om mer fornybar strøm kan nås. Elsertifikatkostnadene vil stige fram mot 2020, for deretter å avta til ordningen avvikles i Norge og Sverige vil utgjøre et felles elsertifikatmarked Regionalt Nordland Fylkeskommune har arbeidet fylkesdelsplaner for henholdsvis små vannkraftverk [4] og vindkraft [5]. I disse utredes faktorer som landskapsvern, biologisk mangfold, inngrepsfrie områder, fiske, kulturminner, friluftsliv, reiseliv og reindrift. Fylkesdelsplanen for små vannkraftverk omfatter dessuten utredninger av sumvirkninger og nettkapasitet. Det er utarbeidet rapporter for hver delutredning, og disse er tilgjengelige på fylkeskommunens nettsider. For øvrig viser vi til målsetninger formulert i kommunens egen klima- og energiplan [1].

10 Rana kommune Miljømessige og samfunnsøkonomiske vurderinger Miljømessige vurderinger En miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn. Vi foretar derfor kun slike sammenligninger for konsekvenser som tilhører samme kategori (f.eks. utslipp fra ulike typer brensler) Samfunnsøkonomiske vurderinger En samfunnsøkonomisk sammenligning av energikilder krever at mange ulike kostnadsfaktorer vurderes, hvorav noen bare har indirekte betydning. For at en slik sammenligning skal kunne bli korrekt, må man egentlig overskue alle konsekvenser, direkte og indirekte, og i tillegg bestemme den riktige kostnaden for hver av disse. Dette er naturligvis ikke mulig i praksis. Forenklet kan man si at en alternativ energikilde er «samfunnsøkonomisk lønnsom» sammenlignet med elektrisitet dersom produksjons- og driftskostnader for denne energikilden til sammen er lavere enn lokale kraftkostnader [6]. Selv om ingen av disse kostnadene kan bestemmes eksakt, kan man vurdere hvor realistisk dette er. Det er et viktig poeng at nye boliger eller bedrifter må tilknyttes elektrisitetsnettet uansett hva slags energiløsning som ellers velges. Det betyr at en evt. annen infrastruktur for energi vil komme i tillegg til elektrisitetsnettet. En slik dublering vil likevel kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt i noen tilfeller, men som regel vil lønnsomhet forutsette at elektrisitetsnettet kan dimensjoneres med lavere kapasitet. Dette vil kunne være tilfelle for maksimalbelastning på overføringslinjer eller ved omfattende utbygging med mange lastuttak. Ved «lokal» nettbygging og -utvidelse vil imidlertid valgt varmeløsning sjelden være avgjørende for elektrisitetsnettets dimensjonering, med mindre man også reduserer sikringsstørrelsen i installasjonene. Alternative varmeløsninger kan imidlertid samlet sett frigi kapasitet i nettet, og dermed føre til reduserte nettinvesteringer over tid. En samfunnsøkonomisk vurdering bør derfor være langsiktig, og den avhenger dermed av gode forbruksprognoser. I praksis vil økonomien i en energiløsning være avhengig av eventuelle offentlige støtteordninger. Slike ordninger kan bidra til å gjøre en teknologi lønnsom på lengre sikt, og må da betraktes som langsiktige offentlige investeringer. Det vil i så fall kunne være riktig å ta disse med i en samfunnsøkonomisk vurdering. Det samme gjelder f.eks. avgifter som er ment å representere en prising av reelle miljøkostnader [7,8]. Vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde i tabell C.1 i vedlegg C. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til de oppgitte produksjonskostnadene (NB: tallene er fra 2004, og kan ha endret seg noe senere).

11 Rana kommune Forbruksdata Forbruksstatistikk Energiforbruk hos den kraftkrevende industrien er hentet fra industrien selv. Elektrisk forbruk for øvrig er hentet fra HelgelandsKrafts egen database over nettkunder. I kommuner med fjernvarme, er forbruket av varme hentet fra fjernvarmeselskapene. Forbruk av andre typer energi er hentet fra SSBs statistikker. Der vi har hatt tilgjengelig forbruk av annen energi hos enkeltbedrifter har vi forsøkt å korrigere for dette. SSBs tall bygger på en kombinasjon av opplysninger om faktisk energibruk i kommunene og på beregninger med utgangspunkt i nasjonale totaltall. Det er stor usikkerhet både i nivå- og endringstallene for den enkelte kommune [9], og SSB har derfor ikke oppdatert disse statistikkene etter NB: det er kun stasjonær energibruk som presenteres, dvs. transportmidler er ikke med Temperatur og last Når man vurderer utvikling i energiforbruk er det ønskelig å temperaturkorrigere tallene, dvs. at man forsøker å kompensere for den forbruksvariasjonen fra år til år som skyldes variasjoner i temperatur. Hensikten er å få mest mulig sammenlignbare tall for ulike år, slik at man lettere kan se eventuelle tendenser i forbruksutviklingen. Energiforbruket er temperaturkorrigert med utgangspunkt i graddagstall oppgitt hos Enova [10]. Vær oppmerksom på at energiforbruket i industrien er svært lite følsomt for temperatur-variasjoner. Det er først og fremst for alminnelig husholdning, og til en viss grad varehandel og tjenesteyting, at forbruket varierer med temperaturen Prognoser Energiforbruk er en funksjon av befolkningsutviklingen delvis direkte, og delvis ved at næringsetablering også er en funksjon av befolkningsutviklingen. Tilsvarende kan næringsetablering gi økt tilflytting, og dermed økt energiforbruk. Det er dermed vanskelig å anslå fremtidig utvikling i energiforbruket spesielt dersom det er flere store næringsaktører i kommunen. Der det er utarbeidet detaljerte prognoser i kommunenes egne planer, tas utgangspunkt i disse, eventuelt med kommentarer og forslag til justeringer. For øvrig legges SSBs MMMMprognose for befolkningsutvikling til grunn (MMMM: middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring).

12 Rana kommune 12 I energiutredningen har vi valgt følgende forenklede metodikk: Vi forutsetter at energiforbruk utenom industri varierer direkte proporsjonalt med folketallet, noe som selvsagt er en forenkling. For enkelte større bedrifter har vi lagt til grunn deres egne prognoser og planer. Vi har først og fremst forsøkt å kartlegge bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk eller annet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder. Prognosene skiller ikke mellom ulike energikilder, dvs. de gjelder energiforbruk generelt. Der det er grunnlag for dette, forsøker vi likevel å gi en vurdering av hvordan den innbyrdes fordelingen mellom de ulike energiformene kan tenkes å utvikle seg.

13 Rana kommune 13 3 Generell informasjon om Rana kommune Rana kommune er landets fjerde største kommune med sine km 2, og strekker seg fra Svartisen og Saltfjellet i nord og mot Okstindene i sør. Industrien utgjør en vesentlig del av næringslivet i Rana, og det er stor produksjon av vannkraft i kommunen. Det er gode kommunikasjoner med omverdenen med både stedlig flyplass, jernbane og E6. Det finnes flere videregående skoletilbud i kommunen, og Helgelandssykehuset HF avd. Mo i Rana ligger sentralt plassert. Da Stortinget vedtok byggingen av Norsk Jernverk i 1946, bodde det ca personer i det området som senere ble Rana kommune. 20 år senere var folketallet oppe i , og siden midten av 1970-årene har kommunens innbyggertall stort sett ligget på rundt Pr var innbyggertallet Kommunesenteret er Mo i Rana, med ca innbyggere. Omkring 70 % av befolkningen i Rana bor i Mo by og boligområdene rundt. Andre tettsteder i kommunen er Åga/Hauknes-området, Dalselv, Utskarpen, Skonseng, Røssvoll og Storforshei. Rana kommune har hovedsakelig innlandsklima, med forholdsvis lave vintertemperaturer. Det er imidlertid store forskjeller mellom dalførene i Nord-Rana, med mye kaldt vintervær og mye snø, og området rundt Ranafjorden. Figur 3.1: Befolkningsutvikling i Rana, (kilde: SSB) Rana kommunes informasjon på internett:

14 Rana kommune 14 4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem Det tidligste kraftnettet på Helgeland besto av adskilte lokale nett som overførte og fordelte elektrisk energi fra mange mindre kommunale og private kraftverk (aggregat-, vind- og vannkraftverk). Båsmo Gruber leverte elektrisk energi til sine driftsbygninger allerede i 1895, bare ti år etter at Norge fikk sitt første elektrisitetsverk. Kraftkilden var en dampsentral tilkoblet en dynamo. Det første vannkraftverket på Helgeland var Revelfossen kraftverk i Rana. Våren 1907 ble Mo Elektrisitetsverk AS dannet, og allerede om høsten var kraftverket i drift med en kapasitet på 80 kw. Fra slutten av 30-tallet kom det i drift flere vindkraftverk og små vannkraftverk i Rana. Det var dessuten aggregatkraftverk ved Altermark Klebersteinsbrudd. Etableringen av kraftkrevende industri på 40- og 50-tallet (jernverk på Mo og aluminiumsverk i Mosjøen) ble en avgjørende faktor for de store kraftutbyggingene i Hemnes og Rana, og dermed også for utviklingen av hele kraftsystemet på Helgeland. Dagens energisystem i Rana omfatter en betydelig elektrisk produksjon, samt varmeproduksjon (spillvarme fra industri). Det elektriske nettet består av sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett, mens varmeenergi leveres gjennom fjernvarmenett i Mo by. I løpet av de siste årene har framveksten av små kraftverk på nytt begynt å sette preg på energisystemet. Også i dag domineres energiforbruket i Rana av industrien. Elektrisitetsforbruket innenfor Mo Industripark (MIP) har sammen med EKA Chemicals og Rana Gruber utgjort ca % av det totale energiforbruket i Rana. Det elektriske forbruket ved de fire største bedriftene innenfor MIP utgjør normalt alene % av det totale energiforbruket, avhengig av driftssituasjon. I 2009 ble imidlertid EKA Chemicals lagt ned, og det har også vært reduksjoner i driften ved noen av bedriftene ved MIP. I dette kapittelet presenteres dagens energisystem i Rana, inndelt etter henholdsvis infrastruktur, energibruk og tilgang. Det gis også en oversikt over energibalansen i kommunen.

15 Rana kommune Infrastruktur for energi Elektrisitetsnett Generelt Elektrisitetsnettet kan deles inn i tre nivåer: sentralnett (landsdekkende hovedlinjer), regionalnett (hovedlinjene i regionen) og distribusjonsnett (lokalt nett). Se ordliste i vedlegg for nærmere forklaring. Distribusjonsnettet deles igjen inn i henholdsvis høyspent- og lavspentnett. I denne utredningen er det hovedsakelig sett på distribusjonsnett, og først og fremst høyspent distribusjonsnett. Høyspente kraftledninger, med spenning over 1000 V (1 kv), kan ikke bygges og drives uten konsesjon. Norge er delt inn i områder hvor kun én netteier i hvert slikt område er såkalt områdekonsesjonær. Denne kan innenfor rammen av en områdekonsesjon bygge og drive elektriske anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenninger til og med 22 kv. Dette vil si at NVE har tildelt netteieren retten til selv å foreta saksbehandlingen ved bygging og drift av disse anleggene. Områdekonsesjonen gjelder bare for kraftledninger som distribuerer elektrisk energi, ikke for kraftledninger som går fra et kraftverk og frem til et tilknytningspunkt i nettet (såkalt produksjonsanlegg). For høyspente kraftledninger som ikke kan bygges og drives innenfor rammen av en områdekonsesjon (dvs. overføringsanlegg med spenning over 22 kv, samt produksjonsanlegg), må områdekonsesjonær søke NVE om egen anleggskonsesjon i hvert tilfelle. Distribusjon av elektrisitet i Rana kommune Distribusjonsnettet (fordelingsnettet) i Rana kommune er forsynt fra transformatorstasjonene Svabo, Gullsmedvik og Storforshei, samt fra kraftstasjonene Langvatn, Reinforsen, Sjona og Ildgrubforsen. I tillegg er det bygd enkelte små kraftverk i kommunen som forsyner inn i distribusjonsnettet. Disse er nærmere omtalt i kap Høyspent distribusjonsnett I Mo sentrum og i boligfelter består høyspente distribusjonsnettet stort sett av kabel (11 kv og 22 kv). Utenfor tettbebygde strøk består det i all hovedsak bestå av luftnett (stort sett 22 kv). Et oversiktskart er vist i figur 4.1. Lavspent distribusjonsnett Det lavspente distribusjonsnettet består også av både kabel- og luftnett, avhengig av byggeår og beliggenhet. I tettbebyggelse og boligfelt består nyere lavspentnett av kabel. For nyere anlegg er spenningen normalt 400 V, mens den for øvrig er 230 V. I 400 V-anlegg er kundens anlegg tilkoblet mellom fase og nøytralleder, slik at spenningen hos denne uansett blir 230 V. På enkelte linjestrekninger benyttes 1000 V for å minske overføringstap og spenningsfall, men kundene er ikke direkte tilknyttet dette spenningsnivået (se neste avsnitt).

16 Rana kommune 16 Fordelingstransformatorer Transformering fra høyspent til lavspent foregår i såkalte fordelingstransformatorer. Disse er vanligvis plassert enten åpent i master eller innebygd i kiosker. De kan imidlertid også være montert inne i vanlige bygninger. Svartisen Dunderlandsdalen Storforshei Sjona Utskarpen Mo i Rana Kallvatnet Storakersvatnet Figur. 4.1: Rana kommune med høyspent distribusjonsnett Endringer i høyspent distribusjonsnett I forbindelse med utbygging av Snefjellåga kraftverk er det bygget ny høyspent linje og kabel fra Alteren til Snefjellå. Disse erstatter tidligere linjeavgreining, og vil tjene til både å forsyne uttakskunder i området, og til å ta imot produksjon fra kraftverket. Foruten alminnelig tilknytning av kunder, samt noe fornying av kabelnett og koblingsstasjoner på Mo, er det ellers ikke foretatt vesentlige endringer i høyspent fordelingsnett siden forrige versjon av utredningene. For øvrig foregår det en del ombygging av fordelingstransformatorer, der de som i dag er plassert i mast plasseres i kiosk på bakken. Dette som følge av nye forskriftskrav. Det er dessuten foretatt noe utskiftinger av komponenter i luftnett, med utgangspunkt i årlig tilstandskontroll.

17 Rana kommune 17 Forsyningssikkerhet og nettkapasitet Forsyningssikkerheten i Rana er god, med korte avstander fra produksjon til lastsentra, og med muligheter for alternative forsyningsveier i regionalnettet. Det er også mulig å forsyne flere veier i distribusjonsnettet. Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av linjenettet, f.eks. strekningene Mo Sjona og Mo Storforshei, samt nettet sørover mot Finneidfjord. Ellers er distribusjonsnettet i Rana preget av lange daler uten slike reserveforbindelser: Øverdalen, Røvassdalen, Bjørnådal, Grønnfjelldal, Plurdalen, samt Dunderlandsdalen nord for Storforshei. Det samme gjelder Altermark, Umbukta og Øyjord. Se fig Nettet i Rana er også stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens lastsituasjon. Det er imidlertid enkelte deler av nettet der reservekapasiteten har vært utilstrekkelig, slik at det kunne oppstå problemer ved feilsituasjoner i tunglastperioder. Ved en evt. feil på 132 kv regionalnettslinje til Storforshei, eller i transformatorstasjonen der, vil 22 kv-linja fra Langvatn kunne fungere som reserve, men ved tunglast vil dette være på grensen til linjas kapasitet. Deler av 22 kv-linja på strekningen Skonseng Storforshei er erstattet med jordkabel, noe som er med på å bedre både overføringsevne og forsyningssikkerhet i dette nettet. Nye planer om små vannkraftverk vil imidlertid kunne kreve forsterkninger i distribusjonsnettet, avhengig av hvor disse blir lokalisert. Det eksisterer dessuten flaskehalser i overliggende nettnivåer som legger begrensninger på tilknytning av nye småkraftverk i Rana. Dette blir imidlertid behandlet som del av en større plan for nettet på Helgeland og i Salten (se kap ). Viktig last Med «viktig last» forstår vi først og fremst last der elektrisk forsyning er viktig for liv og helse, eller der avbrudd kan medføre særlig store kostnader. Viktig last omfatter også last av spesiell samfunnsmessig betydning, så som infrastruktur (flyplasser, jernbane), etc. Viktig last i Rana omfatter dermed først og fremst: Helgelandssykehuset HF avd. Mo, samt sykehjem Større industribedrifter Rana Lufthavn, Røssvoll Jernbanestasjon på Mo og Storforshei Jernbaneverkets GSM-R-stasjoner TV-sendere og militære sendere Alle kundene nevnt over er tilknyttet nett med mulighet for reserveforsyning, selv om noen av dem er tilknyttet via avgreininger. I deler av nettet der reserveforbindelsene ikke har full kapasitet, vil viktige kunder prioriteres i en eventuell feilsituasjon ved tunglast. Sendere i Dunderlandsdalen (radio, TV og forsvar) har eget aggregat. Bedriftene innenfor MIPs område forsynes direkte fra Rana kraftverk og sentralnettet, via 132 kv overføringslinjer og Svabo transformatorstasjon. Disse bedriftene er dermed ikke direkte berørt av det lokale energisystemet for øvrig, og energiforbruket deres påvirker

18 Rana kommune 18 heller ikke det lokale energisystemet direkte. På den annen side utgjør de største industribedriftene på MIP en så stor andel av sysselsettingen i kommunen at deres aktivitet dermed har stor indirekte betydning, både for det generelle energiforbruket i kommunen, og dermed også for infrastrukturen. Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I tillegg har nettselskapene selv behov for en objektiv, kvantitativ og detaljert oversikt over tilstanden i nettet, slik at man prioriterer de nettdelene hvor behovet er størst, og utfører vedlikeholdstiltak til mest mulig riktig tidspunkt. I stasjoner og kiosker foretas vedlikehold forebyggende, etter fastsatte runder. For kabler foretas det kontroller ved behov, og feil rettes når de oppstår. Når det gjelder luftlinjer, drives vedlikeholdet tilstandsbasert, dvs. komponenter skiftes ut når tilstanden har nådd en viss grense. Dersom dette utføres optimalt unngår man både unødige feil, og unødig utskifting av komponenter som er i god stand. For å oppnå dette trenger man et system for å kartlegge tilstand, slik at tiltak kan settes inn i riktig rekkefølge og til mest mulig riktig tidspunkt. HelgelandsKraft har utviklet et eget system for tilstandskontroll av luftlinjene i høyspent distribusjonsnett. Her gis alle komponenter i nettet en karakter på en skala fra 1 (dårligst) til 5 (best), etter forhåndsdefinerte kriterier. Disse karakterene blir registrert i en database sammen med en del andre data (komponenttyper, avkrysning av mangler, fritekstkommentarer, etc) Kontrollen danner grunnlag for følgende tiltaksplan: Kritiske feil og forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand (poengverdi 1 eller 2, samt enkelte andre tilfeller) blir skiftet etter en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Denne detaljerte kontrollen foretas bare enkelte år, etter en plan der man rullerer mellom de ulike delene av nettet. I de mellomliggende årene foretas enklere befaringer (typisk helikopterbefaring), der kritiske feil og andre viktige mangler blir registrert og utbedret, men det foretas ingen oppdatering av karakterene i tilstandsbasen. Etter hvert som feil utbedres og dårlige komponenter skiftes ut, blir dette oppdatert i databasen. Denne gir likevel ikke noe korrekt øyeblikksbilde av nettilstanden, da siste tilstandskontroll vil være utført til forskjellig tidspunkt i ulike deler av nettet, og tilstanden kan ha endret seg litt etter dette. Der det er gjort utskiftinger etter kontrollene, er dette imidlertid oppdatert i databasen. Vi har likevel valgt å vise en kommunevis oversikt over prosentandelen komponenter som er registrert med poeng 1 eller 2 i tilstandsdatabasen pr (figur 4.2). Merk at det også ligger en viss usikkerhet i selve inndelingen av nettet, da denne ikke alltid følger kommunegrensene.

19 Rana kommune 19 Grovt sett er nett på ytre strøk utsatt for en større klimabelastning (salt, korrosjon, vind) enn nett på indre strøk, noe som tilsier en raskere tilstandsreduksjon. Tilstandskontroll har bekreftet regionale forskjeller i overensstemmelse med dette, og det har derfor blitt utført mest utskifting i ytre strøk. Alstahaug Brønnøy Dønna Grane Hattfjelldal Hemnes Herøy Leirfjord Nesna Rana Sømna Vefsn Vega Vevelstad 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % Figur 4.2: Prosentandel komponenter med tilstandspoeng 1 eller 2 (av maks. 5) pr Som figur 4.2 viser er det en svært lav andel komponenter med dårlig tilstand i alle kommuner. Det er likevel en del forskjeller kommunene imellom. Dette skyldes delvis at tiltaksplanen gjennomføres over flere sesonger, slik at det alltid er et visst etterslep i forhold til siste registrering, og delvis at noen av kommunene har mye nytt nett, noe som gir spesielt lave tall. Det at prosenttallene er såpass lave, gjør også at det kan slå nokså kraftig ut på statistikken dersom bare noen få linjestrekninger har redusert tilstand. Vi ser dette for f.eks. Brønnøy og Leirfjord kommuner, der enkelte linjer pr hadde noen flere komponenter med redusert tilstand, og derfor ble satt opp på neste runde i utskiftingsplanen. Det finnes ingen god oversikt over alder på linjenettet på Helgeland. Eldre dokumentasjon er mangelfull både når det gjelder opprinnelig byggeår og tidspunkt for renovasjoner. Dessuten har vedlikeholdet i økende grad blitt utført som enkeltutskiftinger basert på tilstandskontroll, noe som gjør at linjestrekninger vil være sammensatt av komponenter med forskjellig alder.

20 Rana kommune 20 Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk til myndighetene (NVE) over feil og avbrudd i nettet. HK har også laget slik statistikk til intern bruk. Den interne statistikken blir vanligvis utarbeidet pr. forsynende stasjon. På bakgrunn av denne presenterer vi her kommunevise oversikter. I denne inngår også Bindal, som ellers ligger utenfor HKs utredningsområde. Det er mulig å utarbeide forskjellige typer avbruddsstatistikker, avhengig av hva man ønsker å fokusere på. I enkelte sammenhenger kan årsak eller anleggsdel med feil være interessant, i andre sammenhenger antall feil pr km. nett. For mange nettkunder kan det være mest interessant å vite antall avbrudd og varigheten av avbrudd. Vi har som i forrige utgave av energiutredningen valgt å ta utgangspunkt i de to siste parametrene. Nettselskapene plikter å rapportere avbruddsdata pr. såkalt rapporteringspunkt, som er definert som lavspenningssiden av fordelingstransformator (transformering fra høyspent til lavspent), samt (i relativt få tilfeller på Helgeland) høyspenningspunkt med levering direkte til sluttbruker. Det foreligger ikke samme krav til registrering av avbrudd som skyldes feil i lavspentnettet, og disse er derfor ikke med i de følgende oversiktene med mindre de har medført avbrudd i høyspentnettet. Figurene viser: Gjennomsnittlig antall avbrudd pr. rapporteringspunkt (pr. kommune pr. år) Gjennomsnittlig total varighet av avbrudd pr. rapporteringspunkt (pr. kommune pr. år). Det er delt inn i henholdsvis varslede avbrudd (dvs. planlagt arbeid i nettet) og ikke-varslede avbrudd (stort sett driftsforstyrrelser) for hver av kommunene på Helgeland, for årene 2011 og Videre er det delt inn i henholdsvis langvarige avbrudd (lengre enn 3 minutter) og kortvarige avbrudd (kortere eller lik 3 minutter), dette i følge NVEs krav til rapportering. Dette gir altså 8 ulike figurer, skjematisk inndelt som i tabell 4.1: Tabell 4.1: : Oversikt over avbruddsstatistikkene Langvarige avbrudd Kortvarige avbrudd År Gj.snittlig. antall pr. rapp.pkt. Gj.snittlig total varighet pr. rapp.pkt. Gj.snittlig. antall pr. rapp.pkt. Gj.snittlig total varighet pr. rapp.pkt (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) 2012 (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) (varslet/ikkevarslet) Tallene er fremkommet ved at antall avbrudd er talt opp for hvert rapporteringspunkt, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene innenfor hver kommune. Videre er total avbruddsvarighet for hvert rapporteringspunkt summert, og så er det beregnet et gjennomsnitt av disse tallene innenfor hver kommune.

21 Rana kommune 21 Rana Hemnes Varslet Ikke-varslet Nesna Dønna Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal Figur 4.3: Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd (> 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2011 (varslede og ikke-varsl varslede). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 5,2. Varslet: 0,8. Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal Figur 4.4: Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd (> 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2012 (varslede og ikke-varslede). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 2,5. Varslet: 1,1

22 Rana kommune 22 Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal Figur 4.5: Gjennomsnittlig total avbruddsvarighet for langvarige avbrudd (> 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2011 (varslede og ikke-varslede avbrudd). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 6,1 timer. Varslet: 2,6 timer. Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal Figur 4.6: Gjennomsnittlig total l avbruddsvarighet for langvarige avbrudd (> 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2012 (varslede og ikke-varslede avbrudd). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 3,7 timer. Varslet: 3,2 timer.

23 Rana kommune 23 Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal Figur 4.7: Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd (<= 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2011 (varslede og ikke-varslede). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 6,1. Varslet: 0,4. Rana Hemnes Nesna Dønna Varslet Ikke-varslet Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal Figur 4.8: Gjennomsnittlig antall kortvarige avbrudd (<= 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2012 (varslede og ikke-varslede). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 3,2. Varslet: 0,9.

24 Rana kommune 24 Rana Hemnes Nesna Varslet Ikke-varslet Dønna Hattfjelldal Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal Figur 4.9: Gjennomsnittlig total avbruddsvarighet for kortvarige avbrudd (<= 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2011 (varslede og ikke-varslede avbrudd). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 6,0 min. Varslet: 0,5 timer. Rana Hemnes Nesna Dønna Hattfjelldal Varslet Ikke-varslet Grane Vefsn Leirfjord Alstahaug Herøy Vevelstad Vega Brønnøy Sømna Bindal Figur 4.10: Gjennomsnittlig total avbruddsvarighet for kortvarige avbrudd (<= 3 min) pr. rapporteringspunkt i 2012 (varslede og ikke-varslede avbrudd). Gjennomsnitt for Helgeland: Ikke-varslet: 3,4 min. Varslet: 1,2 timer.

25 Rana kommune 25 Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter den såkalte KILE-ordningen (der KILE står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi), som gjør at avbrudd i nettet har forskriftspålagte økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i inntektsrammen enn utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter både varslede og ikke-varslede avbrudd, men reduksjonen er mindre ved varslede enn ved ikke-varslede avbrudd. Ordningen omfattet tidligere kun avbrudd med varighet over 3 minutter (langvarige avbrudd), men fra 1/ ble også kortvarige avbrudd tatt med. Fra 1/ har alle strømkunder dessuten kunnet kreve å få utbetalt et kompensasjonsbeløp fra sitt nettselskap ved avbrudd som varer i mer enn 12 timer. I motsetning til KILEordningen gjelder denne ordningen avbrudd på alle nettnivåer, inkludert lavspentnett. Regler og beløp er oppgitt på HKs hjemmesider (under Nett og nettleie - Kompensasjon ved strømavbrudd). Ordningen er hjemlet i kapittel 9A i «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer» [11]. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I HKs tilstandskontrollsystem er poengkriteriene forsøkt satt slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens nettdeler der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. Spenningskvalitet Med begrepet spenningskvalitet menes kvalitet på spenning i henhold til gitte kriterier. Blant kriteriene er flimmer, overharmoniske spenninger og spenningens effektivverdi. Forskrift om Leveringskvalitet [12] trådte i kraft 1. januar Begrepet leveringskvalitet omfatter både avbruddsforhold, som vi allerede har omtalt, og spenningskvalitet. NVEs intensjon med forskriften er at den skal «sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den elektrisitet som forbrukere og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper». Gjennom forskriften er nettselskapene pålagt å overvåke og registrere leveringskvaliteten i sitt område. Spenningskvaliteten skal registreres med minst ett instrument. Dette skal kunne flyttes rundt i nettet for å lage statistikker for ulike typer nett. Normalt skal nettselskapene levere 230 V vekselspenning i tilknytningspunktet mot kunden. Det er imidlertid en rekke forhold som kan påvirke dette. Alt utstyr som koples til elektrisitetsnettet har en innvirkning på spenningskvaliteten for andre. Jo større strømuttak, jo mer innvirkning. Det mest kjente eksemplet på Helgeland er stålovnen hos Celsa Armeringsstål i Mo i Rana, som har gitt synlig flimmer i lyset i ugunstige situasjoner. Man har forsøkt å isolere problemet noe ved å separere den delen av nettet som forsyner stålovnen fra det nettet som forsyner øvrige kunder i nærheten. Da har imidlertid problemet

26 Rana kommune 26 forplantet seg via sentralnettet i stedet, til andre deler av Helgeland. Problemet har f.eks. i perioder vært svært merkbart i Vefsn, som dermed har vært «nærmere» stålovnen, elektrisk sett, enn kunder i Rana. Etter at Celsa har gjennomført tiltak i sine anlegg, med bl.a. forvarming av metallet, har flimmerproblemene avtatt. De har imidlertid også senere vært tilfeller med høye flimmerverdier, særlig når det ha vært omkoblinger i nettet. Det har også i visse nettdriftsituasjoner oppstått spennings- dip som har forårsaket stopp i elektrisk utstyr. Også Alcoa Mosjøen (tidligere Elkem Aluminium) og EKA Chemicals Rana har påvirket spenningskvaliteten i perioder, ved at de har forårsaket såkalte overharmoniske spenninger. Overharmoniske spenninger gir ingen synlige virkninger, slik som flimmer gjør. Men dersom de overharmoniske spenningene blir for store, kan de føre til feilfunksjon eller i verste fall havari på utstyr. Anleggene har utstyr som skal filtrere bort de overharmoniske spenningene, men det har hendt at dette utstyret har havarert. Ved Alcoa har dette skjedd flere ganger de siste årene. Bedriften har nå utvidet sitt filteranlegg, slik at det i større grad finnes reservemuligheter ved slikt havari. Også mindre strømuttak kan ha tilsvarende innvirkning, men da gjerne i mindre utstrekning. Et sveiseapparat kan for eksempel føre til flimmer for nabokundene. Store elektriske motorer som trenger mye strøm under oppstart, kan forårsake kortvarige underspenninger, eller blunking i lyset. Lignende problemer kan oppstå når trær eller fugler kommer borti strømledningene, og dermed forårsaker kortslutninger. HelgelandsKraft samarbeider med tungindustri og andre nettaktører på Helgeland om kontinuerlig måling og registrering av spenningskvalitet. Per i dag er det 30 slike måleinstrumenter i drift rundt om i nettet. En viktig målsetting er å bedre spenningskvaliteten på sikt, og da er det nyttig å ha målinger som er øyeblikkelig tilgjengelig for alle samarbeidsparter. Man får dermed informasjon om hvordan ulike driftssituasjoner påvirker spenningskvaliteten, slik at man senere kan unngå særlig ugunstige situasjoner.

27 Rana kommune Fjernvarmenett Det er spillvarme fra prosessindustrien ved Mo Industripark som utgjør hovedenergikilden for fjernvarmeanlegget i Mo i Rana. Ca. 25 % av varmeleveransen går til bedrifter innenfor Mo Industriparks område, mens det meste går til større bygg (hoteller, forretningsbygg, kontorbygg, skoler, sykehus og sykehjem, idrettsanlegg, badeland). Noe leveres imidlertid også til borettslag, samt til gate-tining. Inntil 2006 omfattet fjernvarmenettet Mo Industripark, Mo sentrum, Moskjæran, Mobekkleira og Langneset. Siden da har konsesjonsområdet blitt utvidet flere ganger. Figur 4.11 viser grensen for konsesjonsområdet slik dette er i dag. Ved utvidelsen av konsesjonsområdet i 2006 ble det tilknyttet nye kunder i områdene Mjølan, Selfors, Ranenget/ Tverråneset, og Vikaleira. I 2007 og 2008 ble de foretatt nye utvidelser, bl.a. til Fageråsen/Mofjellplatået. Mo Fjernvarme har dessuten overtatt det tidligere lokalvarmenettet hos EKA Chemicals, og dette ble inkludert i fjernvarmenettet høsten Figur 4.11: : Dagens konsesjonsområde for fjernvarmenettet i Mo i Rana. De røde linjene viser fjernvarmenettet. Trasèen østover til Gruben er under planlegging.

28 Rana kommune 28 Siden 2009 er fjernvarmenettet utvidet til området Vika Sør og til Sagbakken fotballarena, og det er dessuten bygget mindre forgreininger til nybygg innenfor leveranseområdet. Følgende større kunder er tilknyttet siden 2009: Mo Handelspark, Biltema, Sagbakken fotballhall, Selfors barneskole, NAF-bygget, Helgeland Offshore, IMTAS, Wasco Coatings Norway, AGA, nye Toyota Nordvik og nye Bilalliansen. Varmeleveranse pr. kundegruppe er beskrevet i kap. 4.2, mens energikilder er beskrevet i kap

29 Rana kommune Stasjonær energibruk Energibruk pr. forbruksgruppe Som nevnt i kap er tallene for elektrisitetsforbruk hentet fra HelgelandsKrafts egen database over nettkunder. Vi har pleid å innhente forbruksstatistikk over av andre energikilder fra SSB. Disse har til dels vært basert på indirekte beregninger, ut fra fordelingsnøkler, mens forbruket i industrien har vært basert på rapportering til SSB fra enkeltbedrifter. Begge deler har imidlertid vært beheftet med betydelig usikkerhet. SSB har sluttet å oppdatere denne statistikken, pga. den store usikkerheten. Vi presenterer derfor ikke lenger noen generell forbruksstatistikk av andre energikilder enn elektrisitet og fjernvarme i energiutredningene. Slike tall blir imidlertid tatt med for enkeltbedrifter eller for kommunens eget forbruk, når dette blir rapportert inn direkte til oss. Alle tall er temperaturkorrigerte som beskrevet i kap Tabell 4.2 viser temperaturkorrigert forbruk fra fjernvarme og elektrisitet i 2011 og I fjernvarmetallene er kategorien «annet» (se tabell 4.4) gruppert under tjenesteyting. Tabell 4.2: : Forbruk av fjernvarme og strøm i GWh/år, Rana kommune Forbruksgruppe Fjernv. El. Fjernv. El. Husholdning 1) 11,9 202,7 11,8 198,0 Primærnæring 4,2 2,2 5,3 2,2 Tjenesteyting 44,4 126,7 44,2 116,5 Industri 10, ,3 12, ,0 SUM: 71, ,8 74, ,7 1) Hytter og fritidsboliger står for ca. 1 % av elektrisitetsforbruket i gruppen husholdning i Rana. SSBs tall angir at industrien brukte ca. 125 GWh fra gass i Det produseres imidlertid en betydelig mengde gass ved industrien i Rana, og dette utnyttes som energikilde av flere av industribedriftene. Industriparken oppgir sitt forbruk fra gass i 2009 til 132 GWh. Utfra dette har vi anslått at det totale forbruk fra gass i industrien i 2009 til ca. 150 GWh. Men dette er altså et grovt estimat.

30 Rana kommune 30 I tabell 4.3 har vi vist energiforbruket for noen av de største bedriftene i Rana. Tabell 4.3: : Bedrifter med størst energiforbruk i Rana (forbruk, 2011 og 2012) Bedrift Maks. el. effekt (MW) El. energi- forbruk (GWh) Annen energi (GWh) MIP (totalt 2012 alle bedrifter i ind.parken) ) Rana Gruber, Gullsmedvik (2011) ,4 2) Rana Gruber, Storforshei (2011) 4 19 ca. 3,5 1) Annen energi ved MIP fordeler seg på 63 GWh fra olje, 180 GWh fra gass og 16 GWh fra fjernvarme 2) Annen energi ved Rana Gruber i Gullsmedvik består av kun fjernvarme, mens det i Storforshei består av gass. EKA Chemicals, som har vært blant de største energiforbrukerne i Rana, la ned sin virksomhet i Dette medførte en reduksjon i elektriske energiforbruk på ca. 250 GWh/år, og en reduksjon av annet energiforbruk ved bedriften på ca. 30 GWh/år. Det meste av disse 30 GWh/år kom fra gass, men de brukte også noe olje og fjernvarme. EKA Chemicals produserte hydrogengass tilsvarende ca. 100 GWh/år. En del av dette ble utnyttet hos bedriften selv, mens resten ble solgt til bedrifter ved Mo Industripark. Hos Glencore ved MIP produseres CO-rik brenngass der det meste utnyttes av bedriftene på industriparken, og noe brukes som spissfyring hos Mo Fjernvarme. Av andre bedrifter med stort elektrisk forbruk kan nevnes Nasjonalbiblioteket (3,5 GWh), Helgelandssykehuset (3,4 GWh), Helgeland Plast (3,0 GWh) og Statens Innkrevingssentral (ca. 2,6 GWh). Butikker og skoler er også store strømforbrukere. Vi har fått oppgitt et forbruk av fjernvarme hos Helgelandssykehuset på ca. 4 GWh, og tidligere har Nasjonalbiblioteket oppgitt et fjernvarmeforbruk på ca. 1 GWh. Også Statens Innkrevningssentral er tilknyttet fjernvarmen, men vi mangler forbrukstall for disse. Mange andre større kunder er også tilknyttet fjernvarmen, som nevnt i kap Kommunens eget totale elektriske forbruk var i 2012 på ca. 22,8 GWh, fordelt på mange uttak. Ifølge en Energirapport [26] laget for Rana kommune i 2002, kom ca. 2/3 av energiforbruket i kommunale bygg fra elektrisitet, mens ca. 1/3 kom fra fjernvarme. Kun Ytteren sykehjem hadde oppvarming fra kjele (olje og el-), og dette utgjorde til sammen bare 1 % av det totale forbruket i kommunale bygg. Helse og skole sto for ca. 70 % av det elektriske forbruket i kommunale bygg. Figur 4.12 viser elektrisitetsforbruket i Rana for årene

31 Rana kommune 31 Figur 4.12: Energiforbruk fra elektrisitet i Rana kommune Variasjonen i elektrisitetsforbruk for industrien avspeiler først og fremst aktiviteten ved MIP. I 2003, 2005 og 2006 var det bl.a. lengre perioder med stopp hos Fesil og Glencore. I 2009 var det redusert drift ved Fesil og Celsa. Varmeleveranse fra fjernvarme er vist mer detaljert pr. kundegruppe for årene i tabell 4.4 og figur Tabell 4.5 viser varmeleveranser til kommunale bygg og tineanlegg for perioden

32 Rana kommune 32 Tabell 4.4: Leveranse av fjernvarme (MWh) pr. kundegruppe Kundegruppe Energi (MWh) Husholdning Metallindustri Annen industri Undervisning Varehandel Hotell/restaurant Annen tj.yting Primærnæring Annet SUM: Figur : Leveranse av fjernvarme (MWh) pr. kundegruppe Som vi ser i figur 4.13 har det vært en økning i varmeleveransene de siste årene, etter at fjernvarmenettet har blitt utvidet.

33 Rana kommune 33 Tabell 4.5: Leveranse av fjernvarme (GWh) til kommunale anlegg Kundegruppe Energi (GWh) Kommunale bygg 7,0 5,8 6,3 Kommunale tine-anlegg 3,8 2,7 2,8 Sum 10,8 8,5 9,1

34 Rana kommune Indikatorer for energibruk i husholdninger Lønnsomhet ved vannbåren varme og fjernvarmeanlegg avhenger av evt. tilgang til overskuddsvarme (fra spillvarme, avfallsforbrenning, etc), men også av faktorer som klima, befolkningstetthet, bygningstyper, mm. For å gi en indikasjon på forskjellene mellom kommunene har vi derfor i tidligere utredninger beregnet såkalte indikatorer for energiforbruket i husholdningene i hver kommune. SSB oppdaterer imidlertid ikke lenger sin statistikk over energiforbruk, grunnet stor usikkerhet i tallunderlaget. For årene etter 2009 har vi følgelig kun forbrukstall for elektrisitet og fjernvarme. Vi presenterer derfor her indikatorene fra 2009, men minner om at det altså er stor usikkerhet i deler av underlaget. Figur 4.14 viser energiforbruket pr. husholdning, mens figur 4.15 viser energiforbruket i husholdningene fordelt pr. innbygger. Vevelstad Vega Vefsn Sømna Rana Nesna Leirfjord Herøy Hemnes Hattfjelldal Grane Dønna Brønnøy Alstahaug (MWh/år) Figur : : Energiforbruk pr. husholdning (sum, alle energikilder), 2009

35 Rana kommune 35 Vevelstad Vega Vefsn Sømna Rana Nesna Leirfjord Herøy Hemnes Hattfjelldal Grane Dønna Brønnøy Alstahaug (MWh/år) Figur : : Energiforbruk pr. innbygger (sum, alle energikilder), 2009

36 Rana kommune Varmeløsninger Kommunens egne bygg Det er i løpet av de siste årene installert vannbåren varme ved Gruben Sykehjem, bosenteret på Hauknes og Selfors barneskole, og skolen er tilknyttet fjernvarmenettet. Det er ellers foretatt renovering og etterisolering i flere bygg. Man har erstattet oljekjeler med andre energikilder. Pr gjensto det kun én slik kjel, ved Ytteren sykehjem. Kommunen benytter et elektronisk energioppfølgingssystem som registrerer forbruket i hvert bygg, og det er montert 25 SD-anlegg. Vi viser for øvrig til en egen Energirapport [26] som er utarbeidet for Rana kommune i Generelt Det er ikke gjort noen komplett kartlegging av vannbåren varme i private bygg innenfor Mo Fjernvarmes nåværende konsesjonsområde, og det mangler f.eks. en totaloversikt over potensialet i boliger. Mo Fjernvarme har imidlertid en oversikt over varmeleveranse pr. kundegruppe (se kap ), noe som gir en pekepinn om utbredelsen av vannbåren varme innenfor dagens konsesjonsområde, når man altså ser bort fra vanlige bolighus. 4.4 Lokal energitilgang Elektrisitetsproduksjon Det er i alt 19 kraftverk i drift i Rana kommune. Kraftverk klassifiseres ofte etter størrelse, nærmere bestemt etter installert effekt. Kraftverk med installert effekt under 10 MW ( kw) inndeles som følger: Mikrokraftverk: mindre enn 100 kw Minikraftverk: 100 kw kw Småkraftverk: kw (1 MW) kw (10 MW) Slike kraftverk er ofte tilknyttet direkte til distribusjonsnettet (22 kv), og mangler ofte magasin (oppdemming). Større kraftverk er vanligvis tilknyttet overliggende nettnivåer, og har magasin. I Rana kommune er det pr. i dag fire større kraftverk som er tilknyttet regionalnettet (Rana, Langvatn, Sjona og Fagervollan). I tillegg er det en rekke mindre kraftverk. Bare Ørtvatn kraftverk er tilknyttet siden forrige utgave av utredningene. Det er i skrivende øyeblikk 25 kraftverk i drift i Rana kommune. En oversikt er vist i tabell 4.6. Plasseringen av kraftverkene er vist i kart i kap. 5.4, sammen med planlagte kraftverk.

37 Rana kommune 37 Tabell 4.6: : Eksisterende vannkraftverk i Rana kommune (sortert etter størrelse) Kraftverk Område Byggeår Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Tilknyttet nettnivå Klassifisering Rana kraftverk Hammeren Sentral-/reg.nett Større kr.verk Langvatn Ytteren Reg./distr.nett " Sjona Sjona " " Fagervollan Sjona " " Ildgrubforsen Brennåsen /07 5,7 27 Distribusjonsnett Småkraftverk Ørtvatn Storforshei ,0 12,9 Regionalnett (MIP) " Kvannevann Storforshei ,2 16,0 Distribusjonsnett " Reinforsen Skonseng ,4 28 Distribusjonsnett " Svabo Mo ,2 20 (Lokalt nett, MIP) " Ågskar * Hesjevik ,3 6,4 Distribusjonsnett " Reingardsåga Røvassdal ,8 8,2 " " Ravnåga Langvatn ,2 5,8 " " Vika Mo ,0 8 (Lokalt nett, MIP) " Strandjordelva Dund.dalen ,0 3,9 Distribusjonsnett " Sakrisåga Storforshei ,9 4,5 " Minikraftverk Nordfjordbekken Sjona ,3 1,0 " " Storrøvatn Røvassdal ,8 4,0 " " Tørrbekken Storforshei 2002/10 0,8 3,2 " " Mofjellet Mofjellet ,6 4 " " Sagelva 1 Storforshei ,6 3,6 " " Sagelva 2 Storforshei ,4 2,5 " " Oterbekken Jamtli ,3 1,2 " " Hammeren Hammeren ,14 0,54 " " Gangsbekken Storforshei ,09 0,3 " Mikrokraftverk Steinbekken Steinbekken ,006 0,03 " " *) Merk at Ågskar kraftverk mater sin produksjon inn i Finneidfjord transformatorstasjon i Hemnes kommune, selv om det altså er lokalisert i Rana kommune.

38 Rana kommune Annen energiproduksjon Spillvarme Produksjonsanlegget for fjernvarme på Mo er lokalisert i Mo Industripark. Anlegget er basert på spillvarme fra røykgass ved Fesil Rana Metall AS. I tillegg brukes CO-gass og olje til spissfyring og reserve. Totalt leveres ca. 75 GWh pr. år til sluttbrukere via fjernvarmeanlegget. Hoveddelen av anlegget ble bygd i 1985 av Norsk Jernverk AS (produksjons- og distribusjonsanlegg i industriparken), mens HelgelandsKraft AS sto for utbyggingen av distribusjonsanlegget i Mo sentrum. I 1999 ble selskapet Mo Fjernvarme AS dannet, og disse kjøpte ut anleggsmidlene. Mo Fjernvarme AS står i dag som eier og driver av fjernvarmevirksomheten i Mo i Rana. Varme tas ut av røykgassen fra Fesil Rana Metalls ferrosilisiumsproduksjon, vha. to røykrørs-kjeler. Den nyeste kjelen ble satt i drift i desember Total kapasitet på anlegget er nå 22 MW. Dette utgjør hoved-varmeleveransen til fjernvarmen. Som følge av det nye gjenvinningsanlegget var gjenvinningsandelen i 2012 på 99,1%. Til reserve og spissfyring er anlegget forsynt med to kjeler som kan fyres med CO-rik brenngass eller lett fyringsolje. Kjelene har en effekt på ca. 10 MW hver, og dekker normalt opp ca. 3 6 GWh/år av fjernvarmen på Mo. CO-rik brenngass produseres ved Glencores anlegg for manganproduksjon, som ligger i industriparken. Brenngassen brukes også som energikilde for øvrige bedrifter ved MIP. Også 10 MW kapasitet fra oljekjel i Vika brukes til spissfyring. Anlegget styres i dag fra energisentralen ved Mo Industripark, og overvåkes på helkontinuerlig skift. Tabell 4.7 viser prosentvis fordeling av energikilder til fjernvarmen, i perioden NB: Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Tabell 4.7: : Energikilder til fjernvarmen, Energikilder Spillvarme 89 % 89 % 95 % 84 % 78 % 72 % 94 % Spissfyring, CO-gass 8 % 7 % 4 % 8 % 8 % 9 % 5 % Spissfyring, olje 3 % 4 % 1 % 8 % 14 % 19 % 1 % TTotalt (GWh) 44,0 56,7 56,1 63,9 74,5 63,7 75,6 Når fjernvarme erstatter fyring med fossile brensler i enkeltbygninger, reduseres CO 2 - utslippene. Størrelsen på denne reduksjonen avhenger for det første av hvilke energikilder fjernvarmen hentes fra, og dessuten av hvor stor andel av fjernvarmen som faktisk erstatter fossile brensler, og hvor mye som erstatter elektrisitet. Men også den andelen som erstatter elektrisitet kan gi reduserte CO 2 -utslipp, da en viss andel av strømforbruket i Norge dekkes av import, hovedsakelig fra dansk kullkraft. Noe av fjernvarmen vil også erstatte vedfyring, men vi antar at denne andelen er liten, og ser bort fra dette her.

39 Rana kommune 39 Siden hovedenergikilden til fjernvarmen er spillvarme, vil det kun være spissfyringen som gir netto utslipp. Vi har fått oppgitt at totalt levert varme i 2012 var ca. 75 GWh, hvorav ca. 0,9 % (0,7 GWh) var spissfyring fra olje og 4,7 % (3,5 GWh) fra CO-gass. Vi antar at ca. 30 % av den leverte varmen erstatter elektrisitet. Dette vil da inkludere nye bygg som tilkobles fjernvarmeanlegget, der det forutsettes at energikilden ellers stort sett ville vært elektrisitet. For den andelen som erstatter fossile brensler antar vi at fyrkjelene i enkeltbygg har en virkningsgrad på 75 % i gjennomsnitt. Utfra dette finner vi at ca. 70 GWh fra fossile brensler erstattes av fjernvarme. Ved å anta et CO 2 -utslipp på 250 tonn/gwh, finner vi at dette tilsvarer en utslippsreduksjon på ca tonn/år. Av den andelen som erstatter elektrisitet antar vi at ca. 2,5 % er importert kullkraft. Dette er et nokså grovt estimat, da andelen varierer en del fra år til år. For denne energimengden antar vi et CO 2 -utslipp på 460 tonn/gwh, noe som gir en utslippsreduksjon på ca. 260 tonn/år. Ved å legge sammen disse to bidragene får vi den totale utslippsreduksjonen som følge av fjernvarmen. Men så må utslippet som skyldes spissfyring trekkes fra. Her er det kun bidraget fra olje som teller med, da forbrenning av industriell overskuddsgass defineres som CO2-nøytral i utslippsregnskapene. Med de samme forutsetninger som over, tilsvarer dette ca. 170 tonn/år. Dette betyr at netto utslippsreduksjon i 2012 var ca tonn. Dette tilsvarer ca. 230 tonn reduksjon pr. GWh levert varme. I 2011 (før montering av ny kjel hos Fesil) var varmeleveransen på ca. 64 GWh, og utslippsreduksjonen var ca tonn, tilsvarende ca 190 tonn pr. levert GWh. Vi har sammenlignet beregningene over med tilsvarende beregninger gjort av BKK i Bergen, og finner god overensstemmelse med deres tall [13]. Produksjon av annen energi som ikke inngår i fjernvarmen Den CO-rike brenngassen som produseres ved anlegget til Glencore Manganese Norway i Mo Industripark utgjør ca GWh/år. Bare 3-6 GWh av dette brukes som spissfyring i fjernvarmeanlegget, mens resten utnyttes ved bedrifter på industriområdet. Da EKA Chemicals var i drift var hydrogengass et biprodukt av deres produksjon. Denne gassen ble brukt som en energikilde, både ved EKA selv og ved bedrifter i Mo Industripark, og utgjorde ca. 100 GWh/år. EKA solgte også ca. 1 GWh varmeenergi til kunder i nærheten gjennom sitt «nærvarmenett». Dette nettet er nå tatt inn som en del av nettet til Mo Fjernvarme. Ved Helgeland Avfallsforedling (HAF) utnyttes deponigass til egen oppvarming på Røssvollhei avfallsplass. Det kommer stadig flere varmepumper i drift, både i bolighus og i større bygg. Særlig er det installert et stort antall luft-til-luft-varmepumper de senere årene. Vi har imidlertid ingen oversikt over utbredelsen av disse. Det produseres varmeenergi i enkeltbygg, fra henholdsvis olje, gass og ved. Når det gjelder ved vil noe kunne betraktes som lokal produksjon, i form av hogst innenfor kommunen. Dette er vanskelig å sette tall på, men vi har laget et estimat som er presentert i forbindelse med energibalansen for kommunen, i kap. 4.5.

40 Rana kommune Lokale energiressurser Av de lokale energiressursene i Rana kommune som har et uutnyttet potensiale, er de antatt viktigste vist i tabell 4.8. Med «lokal ressurs» menes her enten naturressurser som befinner seg innenfor kommunen, eller biprodukter som ville ha gått tapt dersom de ikke ble utnyttet (spillvarme og gass fra industrien). Tabell 4.8: Lokale energiressurser i Rana kommune Energikilde Ca. pot. (GWh/år) Merknad Spillvarme Vannkraft ca. 700 Fra NVEs kartlegging av småkraftpotensial + planer Bioenergi (ved, flis, pellets, etc) Basert på regional statistikk Avfall 8 16 Gass fra industri... Årlig mottak hos HAF, fordelt etter folketall pr. kommune Pr. i dag har det vært utnyttet ca GWh/år Varme fra omgivelser... Potensial begrenset av kostnad/teknologi Vindkraft... Ikke kartlagt Med unntak av tallene for vannkraft, hvor det også er gjort en økonomisk vurdering, er tallene i tabell 4.8 et grovt anslag av teknisk utnyttbart potensiale. De gir dermed ikke nødvendigvis et riktig bilde av hvor mye det vil være lønnsomt å utnytte. Lønnsomheten vil variere med tilgjengelig teknologi, pris på konkurrerende energikilder, mm. Vi har imidlertid presentert noen generelle tall på landsbasis i tabell C.1 i vedlegg C. Det er vanskelig å anslå hvor mye industriell spillvarme som er teknisk utnyttbar i Rana. Pr. i dag tas det ut mellom 40 og 50 GWh/år fra MIP, og det er planer om et termisk kraftverk som skal kunne produsere 200 GWh/år som elektrisitet og varme, hvorav ca. 20 GWh tas fra avfallsforbrenning. Virkningsgrad er ikke kjent, men det kan virke rimelig å anta 200 GWh/år som en nedre grense for tilgjengelig spillvarme. Det totale energiforbruket ved industrien i Rana er på ca GWh/år. Bare de største bedriftene på MIP slipper ut ca GWh/år i form av avgasser og kjølevann. Bellona [14] antar at så mye som en tredjedel av industriell spillvarme kan være utnyttbar fram til Legger vi dette til grunn, får vi et potensiale i Rana på mer enn 450 GWh/år. Vi har i tabell 4.8 presentert et potensial for økt utnyttelse der dette tallet er brukt som øvre grense, mens planlagt produksjon fra termisk kraftverk er satt som nedre grense. Når det gjelder potensialet for vannkraft er det vanskelig å anslå hvor mye som er teknisk mulig å utnytte. Vi har i stedet tatt utgangspunkt i NVEs kartlegging av potensial for små kraftverk (2004), som ga et potensial på ca. 480 GWh/år for Rana kommune. Det er da tatt med mulige kraftutbygginger der utbyggingskostnaden er antatt å være inntil 5 kr/kwh,

41 Rana kommune 41 inkludert potensialet i samlet plan [15]. På den ene siden har kriteriene for lønnsomhet blitt bedre siden kartleggingen, blant annet pga. bedre teknologi, men på den annen side var kostnadene for nettilknytning ikke tatt med. Kartleggingen for Helgeland er presentert pr. kommune i kapittel NVE arbeider med en ny kartlegging, med mer nøyaktige og oppdaterte tall. En senere kartlegging utført av HK, der hvert enkelt vassdrag ble vurdert nærmere, kom fram til et potensial på ca. 450 GWh/år. I tabell 4.8 har vil likevel lagt til grunn NVEs kartlegging, men trukket fra de drøyt 40 GWh som er bygd ut etter at denne ble gjennomført. Til gjengjeld har vi lagt til kjente konkrete planer for større kraftverk, på tilsammen ca. 270 GWh. Det er anslått et uutnyttet bioenergi-potensial i Norge på ca GWh/år [16]. Utfra statistikk over økonomisk drivverdig skog i Nordland, samt dagens avvirkning i kommunene, har vi anslått et uutnyttet energipotensial fra skog i Rana på GWh/år. I følge Enovas Varmestudie 2003 [17] antas et energipotensiale på melom og GWh/år fra den totale mengden avfall i landet som legges på deponi (ca. 1,5 mill. tonn i 2002). Vi antar at ca tonn av avfallet levert til HAF årlig kommer fra Rana kommune, noe som tilsvarer en energimengde på mellom 8 og 16 GWh/år. Vi gjør oppmerksom på at en del av dette potensialet utnyttes allerede, men det avfallet som går til forbrenning blir fraktet til Heimdal utenfor Trondheim, der det brukes som brensel i en større varmesentral. Bare en liten del av avfallet utnyttes lokalt i kommunen (deponigass til oppvarming ved HAFs eget anlegg, se kap ). Gass som er et biprodukt fra industrien utnyttes allerede som en energikilde (fra EKA Chemicals og RDMN). EKA Chemicals er nå lagt ned, slik at deres bidrag (ca. 100 GWh/år) frafaller. Det er imidlertid ikke kjent hvorvidt det er et potensial for økt utnyttelse av dette i kommunen. Når det gjelder varme fra omgivelser (sjø, grunn, luft), vil det ikke være selve energitilfanget som begrenser det utnyttbare potensialet, men tekniske og økonomiske forhold knyttet til varmepumper og tilhørende teknologi, samt lokale forhold. Vi har derfor ikke oppgitt noe potensial for disse energiressursene. For kystkommunene på Helgeland har vi estimert et vindkraftpotensial med utgangspunkt i en landsdekkende kartlegging og bruk av NVEs vindatlas [18]. Vi har ikke beregnet noe slikt potensial for de øvrige kommunene på Helgeland, men det begynner å bli en del planer om større vindmølleparker lokalisert i fjellområder (bl.a. på Sjonfjellet og i Vefsn), noe som i såfall kan bety et betydelig vindkraftpotensial også i enkelte områder i "indre strøk". Den planlagte vindmølleparken på Sjonfjellet (se kap ) vil delvis kunne komme innenfor Rana kommune, og det kan være en stort potensial ellers i kommunen også, selv om vi altså mangler tall pr. i dag.

42 Rana kommune Lokal energibalanse Vi har presentert en energibalanse for kommunen i tabell 4.9. Mesteparten av energiforbruket og -produksjonen er elektrisitet. Vi har nokså nøyaktige tall for dette. For andre energikilder er dataene mer usikre. Når det gjelder forbruk av andre energikilder enn elektrisitet, bruker vi tall fra SSB, som vist i kap For produksjon av annen energi, gjør vi følgende forbehold og antakelser: Generelt: Vi har her kun sett på lokal utnyttelse av lokale energiressurser. Det betyr at energiressurser som sendes ut av kommunen før de omsettes til utnyttbar energi, ikke er tatt med som lokal produksjon. Vi har ingen statistikk over hvor mye ved som hugges totalt i hver kommune. I rapporten Bioenergiressurser i Norge [16] antas det at ca. 1 av 3 husstander kjøper veden, mens resten er selvhogst. Vi tror imidlertid at denne andelen vil variere en del fra kommune til kommune. SSB har kommunevise statistikker over salg av ved, men vi vet uansett ikke hvor mye av veden som selges som er hugd i samme kommune. Vi har derfor beregnet et grovt estimat pr. kommune etter følgende framgangsmåte: o I kap har vi anslått de totale bioressursene i hver kommune, som et intervall. Ved å ta middelverdien av disse intervallene, og trekke fra forbruket (se kap. 4.2), blir det netto underskudd for kommunene Alstahaug, Herøy og Vega. Denne andelen av forbruket må dermed importeres til disse kommune. Resten av forbruket antas å være hugd innen kommunene selv, og blir dermed disse kommunens produksjon. o Vi forutsetter at det for Helgeland totalt er balanse mellom forbruk og produksjon av bioenergi. Dette er kun en antakelse, og helt sikkert ikke korrekt, med vi forutsetter at feilen ikke blir for stor. o Med dette som utgangspunkt fordeler vi underskuddet i de tre underskuddskommunene på de øvrige kommunene, der vi antar at fordelingen er den samme som for ressursene totalt. Dermed har vi et grovt estimat på eksport av bioenergi ut av de kommunene som har overskudd. Produksjonen i disse kommunene blir dermed egenforbruk + eksport. o Siden dette er svært grove estimater har vi oppgitt produksjonen i hver kommune som et intervall, der spredningen er den samme i prosent som for bioressursene (jf. kap ). o NB: En liten andel av bioforbruket vil være pellets, som er importert fra utenfor Helgeland. Vi antar imidlertid at dette ennå utgjør så lite at vi kan se bort fra det i beregningene. Fossile brensler: Fossile brensler som «importeres» til kommunen og brennes lokalt (i bedrifter og husholdninger), er ikke en lokal ressurs. Vi har derfor ikke tatt dette med som lokal energiproduksjon. Det foregår imidlertid gassproduksjon som et biprodukt i industrien. Der vi kjenner til at dette utnyttes, er det tatt med som lokal energiproduksjon.

43 Rana kommune 43 Avfall: Vi har nevnt denne ressursen i tabellen, da noe deponigass utnyttes til oppvarming på HAFs eget område (forbruk = produksjon). Vi mangler imidlertid tall for dette. Resten av avfallet som utnyttes til energi blir levert ut av Helgeland, og er derfor ikke regnet som lokal energiproduksjon. Spillvarme: Spillvarme fra f.eks. industriprosesser regnes som lokal produksjon, da dette er energi som ellers ville gått tapt. Pr. i dag utnyttes spillvarme til fjernvarme. Dette er altså tatt med som lokal produksjon. Varmepumper: Produksjon og forbruk antas likt, men tall er ikke kjent. Varmepumpa ved Helgelandssykehuset avd. Mo har produsert ca. 1 GWh/år, men det forventes at denne heretter vil være bli erstattet av fjernvarme. Med disse forutsetningene er Rana kommunes energibalanse gitt ved tabell 4.9. Elektrisk produksjon er gitt ved middels årsproduksjon. De øvrige tallene er fra 2009 (da dette er det siste året med data for alle kilder). Merk at forbruket i industrien, som utgjør det aller meste av forbruket av elektrisitet, olje og gass, svinger en del fra år til år. Tabell l 4.9: Energibalanse for Rana kommune Energikilde Prod. (GWh/år) Forbruk (GWh/år) Elektrisitet Bioenergi Olje 0 ca. 143 Gass 1 ca. 100 ca. 150 Avfall Spillvarme ca. 45 ca. 50 Varmepumper SUM: ca ca I SSBs statistikk mangler ihvertfall en del av den gassen som produseres lokalt, som biprodukt i industriprosesser. Vi har her tatt utgangspunkt i statistikk direkte fra industrien, og antatt at omtrent halvparten av forbruket oppgitt i SSB-statistikken kommer «utenfra» (LPG, etc). 2. I følge planer hos HAF er det beregnet et potensiale på ca. 20 GWh/år ved avfallsforbrenning, samt ca. 1 GWh elektrisitet og 1,3 GWh varme ved utnyttelse av deponigass. Dette inkluderer imidlertid avfall fra flere kommuner. Noe deponigass utnyttes allerede til oppvarming på HAFs eget område, men tall er ikke kjent. I 2009 hadde de fjorten kommunene i HelgelandsKrafts konsesjonsområde et totalt elektrisitetsforbruk på litt over GWh. Av dette gikk ca. 80 % til den kraftkrevende industrien i Vefsn og Rana. I Rana dekkes vanligvis industriens forbruk av produksjon fra kraftverk innenfor Rana kommune. Vefsn kommunes underskudd på elektrisk kraft dekkes grovt sett opp av et tilsvarende overskudd i Hemnes kommune.

44 Rana kommune 44 5 Forventet utvikling I dette kapittelet beskrives forventet utvikling, dvs. forhold som er beskrevet av noenlunde konkrete planer. Det legges hovedvekt på de nærmeste årene. Når det gjelder mer langsiktige muligheter og alternativer, er dette nærmere beskrevet i kap Utvikling av infrastruktur for energi Elektrisitetsnett Nettutviklingsplaner på Helgeland HelgelandsKraft har i samarbeid med Statnett og Salten Kraftsamband tidligere fått utarbeidet en overordnet analyse for sentral- og regionalnettet i Helgeland og Salten, der det ble sett på konsekvensene av planlagt kraftproduksjon. Med utgangspunkt i denne analysen har HelgelandsKraft laget planer for regionalnettsutvikling i Vefsn/Leirfjord, Røssvatnområdet og Rana (se nedenfor). I tillegg var det fra før planlagt nytt regionalnett på Sør- Helgeland (Vevelstad, Brønnøy, Sømna). HelgelandsKraft har siden satt i gang en systematisk kartlegging av distribusjonsnettet i og rundt byer og større tettsteder, samt i områder med nye næringsvirksomhet og hvor det forventes betydelige endringer. Her identifiseres bl.a.: Hovedforsynings- og reserveforbindelser, samt eventuelle flaskehalser på disse. Områder med liten lastmargin, og hvor det vil kreve betydelige investeringer å øke lastuttaket. Områder med forventet lastøkning eller avvikling. Nettdeler med redusert tilstand. Eksisterende og planlagt ny produksjon i distribusjonsnettet, samt områder hvor det forventes ny produksjon de neste årene. Utfra dette utarbeides langtidsplaner for utvikling av nettet, der det gjøres valg mhp. framtidig nettstruktur (dvs, hva som skal være hovedforbindelsene), og der behov for økt overføringskapasitet koordineres med fornying av nett, samt evt. riving/ombygging. Så langt er det foretatt en slik kartlegging av byene Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana, og det er påbegynt planer for Sandnessjøen (Horvnes-området, samt framtidig regionalnettsutvikling). Det er dessuten laget en helhetlig plan for nettutvikling på Herøy. Tilsvarende kartlegginger og planer vil altså være aktuelt for tettsteder samt områder med stor næringsutvikling, som f.eks. Holandsvika i Vefsn.

45 Rana kommune 45 Generell nettutvikling i Rana I Ranas kommunedelplan for Mo og Omegn [24], som er på høring idet denne utredningen oppdateres, vil man legge til rette for bygging av ca. 200 nye boliger i året i de neste ti årene. I tillegg til dette kommer studentboliger, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Aktuelle områder for boligbygging er i første omgang Brennåsen og Gamle Nesnavei. I planen foreslås dessuten Selfors, Ytteren, Kjørdalen, Varmorsletta, Åenget, Nyheim, Gruben), men dette er ikke endelig avklart. Konsekvenser for nettutbygging er følgelig usikre. For omsorgsboliger og sykehjemsplasser synes Selfors å være det mest aktuelle området. Når det gjelder skoler, er det kunngjort oppstart av detaljregulering for ny ungdomsskole på Ytteren. Denne vil imidlertid erstatte dagens skoler på Selfors og Båsmo, og det forventes en reduksjon i energiforbruk. For øvrig har Fylkestinget gjort vedtak om samlokalisering av de tre videregående skolene på Mjølan. Kommunen ønsker imidlertid en slik samlokalisering i sentrum i stedet, da lokalisering på Mjølan kommer i konflikt med friluftsinteresser. I planen nevnes også at de kan bli aktuelt med nye barnehager, bl.a. i Brennåsen og på Åga. Når det gjelder næringsetablering, er det ledig plass på etablerte områder ved MIP, Råjernmyra, havna, Vikaleira og Østre Steinbekken. Det foreslås dessuten at området ved Steinbekken utvides østover. For øvrig foreslås det at videre utvikling av handel og tjenesteyting lokaliseres i sentrum, eller i sentrum av den bydelen som skal betjenes. Unntatt er handel av "plasskrevende varer" (kjøretøy, landbruksmaskiner, trelast, større byggevarer, hagesentre, elektrovarer, møbler, engros) som forslås lokalisert i området fra MIP Vest til Verkstedveien og Byporten. Av konkrete planer for lastuttak som vil kunne kreve utvidelse, ombygging eller forsterkning av høyspent fordelingsnett nevnes: Campus Helgeland, åpnet Polarsirkelen lufthavn. Eventuell konsesjon for Gruvedrift Elkem i Nasa. Eventuell konsesjon for økt produksjon ved Rana Gruber. Plan for utvikling i sentrum SIU Industriområde Vikaleira. Ca.90 da. næringsareal er klargjort for bruk fra For øvrig har HelgelandsKraft planer om fornying i transformatorstasjoner, og det foretas også en løpende fornying av kabelnettet på Mo. Det planlegges dessuten ombygging av nettet ved Skonseng, og riving av gammel 22 kv-linje mellom Reinforsen og Langvatn kraftverk. Det er også planer om forsterkning av 132 kv-linja mellom Langvatn kraftverk og Svabo transformatorstasjon, noe som vil bidra til å løse flaskehalsproblemer i regionalnettet ved tilknytning av ny produksjon. Ellers fortsetter det påbegynte arbeidet med ombygging av fordelingstransformatorer i hht. forskriftskrav, der de som i dag er plassert i mast plasseres i kiosk på bakken.

46 Rana kommune 46 Tilknytning av ny produksjon i Rana Etablering av små enkeltkraftverk kan noen ganger gjøres uten at det er behov for større endringer i eksisterende elektrisitetsnett. Ofte må det imidlertid foretas nybygging eller forsterkning for at energien skal kunne forsynes inn i nettet. Dersom det er nødvendig med større nettiltak, vil utbygging ofte være avhengig av at flere små kraftverk i samme område kan sees i sammenheng, slik at nettkostnadene kan deles mellom disse. Dette er tilfelle i områdene Dunderlandsdalen/Randalen og Røvassdalen/Langvassgrenda, der en full utbygging av planlagte kraftverk kan kreve at det bygges 132 kv-linjer og flere transformatorstasjoner i området. En mer begrenset utbygging vil kunne realiseres gjennom bygging av linjer og kabler på 22 kv-nivå. Det eksisterer også planer om små vannkraftverk andre steder i Rana, men av de som er noenlunde konkrete forventes ingen å kreve omfattende nettiltak Fjernvarmenett Konsesjonsområdet til Mo Fjernvarme ble i 2012 utvidet til bl.a. å gjelde deler av Gruben. Det foreligger planer om å utvide traséen østover langs E12 i Oppstart avhenger imidlertid av Rana kommunes beslutninger vedrørende Gruben ungdomsskole samt evt. andre nybygg langs den planlagte traséen. Pr. i dag er det ikke tilstrekkelig varmetetthet i området til en slik utvidelse. Det vurderes også videre utvidelser i Vika Sør. Dette kan i så fall tidligst gjennomføres i Utover dette er det Mo Fjernvarmes generelle strategi å tilknytte alle nye bygg med areal større enn 1000 m 2. Dette gjelder også bygg som renoveres innenfor konsesjonsområdet.

47 Rana kommune Prognoser for stasjonær energibruk Større bedrifter Vi presenterer separate prognoser og planer for bedrifter når dette er kjent, der vi vektlegger bedrifter med vesentlig energiforbruk (elektrisk eller annet), eller hvor det kan forventes vesentlige endringer i forbruk eller energikilder. Vi har imidlertid ikke fått oppgitt konkrete planer som tilsier vesentlige endringer i energiforbruk eller -kilder for de største bedriftene. I Rana domineres forbruket av noen få kraftkrevende industribedrifter, først og fremst Ruukki, Celsa, Fundia og Rio Doce Manganese ved Mo Industripark, og dessuten Rana Gruber. I 2009 avviklet EKA Chemicals sin virksomhet, og det har også vært reduksjoner ved bedrifter i Mo Industripark. Da kraftpriser utgjør en vesentlig del av de økonomiske rammene for den kraftkrevende industrien, er den framtidige utviklingen av industrien i Rana avhengig av hvordan industrikraftmarkedet vil utvikle seg. Også finanskrisen har bidratt til større usikkerhet omkring industrien. På grunn av denne usikkerheten har vi i forbindelse med Kraftsystemutredning for Helgeland behandlet all større industri under ett, der vi opererer med et maksimums- og et minimumsscenario. For Rana har vi antatt at maksimumsscenario er tilnærmet status quo, mens det i minimumsscenariet er antatt at industrivirksomheten i Rana reduseres betydelig: 1. Maksimum: Stabilisering av maksimalt effektuttak og energiforbruk på ca. 240 MW og knapt 1900 GWh/år. 2. Minimum: Effektreduksjon til 140 MW rundt 2020, og nedgang i samlet energiforbruk til ca GWh/år. NB: Vi understreker at dette er tenkte scenarier som skal anskueliggjøre en minimums- og en maksimumssituasjon, og ikke konkrete prognoser basert på faktiske opplysninger fra industrien. Når det gjelder industriplaner for øvrig nevnes mulig økning hos Rana Gruber, samt at Elkem vurderer planer om gruvedrift ved Nasa. Det arbeides dessuten med å etablere et datalagringssenter i Mo Industripark. Dersom dette blir realisert vil det medføre en betydelig økning i energiforbruk. Av andre planer som vil kunne medføre økt energiforbruk nevnes flyplass på Hauan. Det er omfattende planer om kraftutbygging i regionen, både i Rana og i Salten. Dette betyr at det vil bli nødvendig å overføre mer av den lokale elektrisitetsproduksjonen via sentralnettet, til andre deler av landet. Dersom forbruket ved industrien i Rana reduseres i tillegg, kan dette føre til flaskehalser i sentralnettet. Dette fordi de store kraftverkene må produsere jevnt, og man kan få store effekt-topper når alle har maksimalproduksjon samtidig.

48 Rana kommune Alminnelig forbruk Når det gjelder såkalt alminnelig forbruk (dvs. utenom industri), har vi enkelt antatt at energiutviklingen er proporsjonal med befolkningsutviklingen. I utgangspunktet legger vi til grunn Statistisk Sentralbyrås MMMM-framskrivninger, dvs. middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels innvandring. Men der kommunene selv har laget befolkningsprognoser, bruker vi også disse. Dette er tilfelle i Rana kommune. I planstrategidokument fra 2012 og i økonomiplan beskrives følgende prognose, som er lagt til grunn for kommunens planer for boligbygging (se. kap. 5.1): I perioden forventes en økning i antall innbyggere til personer. Ved utgangen av 2020 viser prognosen at kommunen vil få innbyggere. Personer i yrkesaktiv alder, aldersgruppen år forventes å øke fra til i perioden. Ved utgangen av 2020 forventes en økning i aldersgruppen til personer. I figur 5.1 er både SSBs og kommunens egen befolkningsprognoser omregnet til energiprognoser, etter retningslinjene nevnt i kap Gitt de store usikkerhetene som uansett ligger i slike estimater, er forskjellen mellom de to prognosene forholdsvis liten. I praksis vil også alminnelig forbruk være sterkt avhengig av utviklingen av næringslivet i regionen Figur 5.1: : Prognose for alminnelig forbruk i Rana, i GWh/år. Grå søyler er basert på MMMM- framskrivning fra SSB. Blå søyler (for 2017 og 2020) er basert på kommunens egne e befolkningsframskrivninger. År

49 Rana kommune Planer, varmeløsninger Kommunens egne bygg Ifølge kommunens energi- og klimaplan [1] skal det kartlegges og gjennomføres tiltak for energisparing og energiomlegging i bygg. Spesielt nevnes energimerking og "miljøfyrtårnsertifisering". Det legges dessuten opp til blant annet utvidet bruk av fjernvarme (spillvarme), samt økt bruk av biobrensel og energiproduksjon fra avfall. Tiltak som spesifikt gjelder fjernvarme- og energiproduksjon er nærmere beskrevet i kap og 5.4. Kommunen har planer om å bygge ny ungdomsskole på Ytteren til erstatning for dagens skoler på Selfors og Båsmo. Dette forventes å gi en reduksjon av energiforbruket. Kommunen har i dag kun én oljekjel som benyttes til alminnelig oppvarming samt to stk som benyttes til backup og eventuell spisslast Generelt I energi- og klimaplanen står det blant annet at utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industri) skal reduseres med 30 prosent (målt i CO 2 -ekvivalenter) innen 2020, fra 1991-nivå. Kommunen vil legge til rette for fleksible og miljøvennlige varmeløsninger for bolig- og næringsliv, for eksempel etablering av fjern/nærvarmenett eller tilrettelegging for individuelle løsninger, basert på lokale energikilder. Dette følges opp gjennom kommuneplanleggingen. Rana kommune har bygd lokale varmesentraler basert på biobrensel. Anleggene vil etter hvert kunne erstatte alle anlegg med vannbåren varme i kommunale bygg som er oppvarmet med elektrisitet eller olje. Kommunen vil dessuten samarbeide med landbruket, innbyggerne og industrien om tiltak for energieffektivisering og omlegging til fornybare energikilder, og man vil øke tilknytning til fjernvarmenettet. Det kan ellers nevnes at Helgelandssykehuset avd. Rana planlegger ENØK-tiltak i som forventes å redusere energiforbruket med ca. 0,7 GWh/år.

50 Rana kommune Planlagt energiproduksjon Elektrisitetsproduksjon Potensial og oversikt, små vannkraftverk Små kraftverk (installert effekt opp til 10 MW) utgjør et vesentlig energipotensial. En ressurskartlegging foretatt av NVE i 2004 viste et potensial på ca. 25 TWh/år ( GWh) for hele Norge, forutsatt en utbyggingskostnad under 3 kr/kwh [18]. I ressurskartleggingen ble også potensial med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr/kwh kartlagt, og dette utgjør i overkant av 7 TWh. Tar vi dette med, blir altså totalt potensial for landet på 32 TWh ( GWh) pr. år. I kartleggingen var Nordland det fylket med nest størst potensial for småskala vannkraftutbygging, etter Sogn og Fjordane. Merk at det altså er potensialet for kraftverk med ytelse opp til 10 MW som er kartlagt. Noen steder kan det være aktuelt med større kraftverk enn dette, og avhengig av vurderingen i hver tilfelle kan slike prosjekter være helt eller delvis utelatt i kartleggingen. I noen tilfeller er utbyggingsplaner kun aktuelle for større kraftverk, mens det i andre tilfeller kan være tatt med prosjekter som er antatt å være inntil 10 MW, men som i praksis blir realisert med en større ytelse enn dette. Vær også oppmerksom på at kartleggingen ble utarbeidet før det ble bestemt at Vefsna skulle vernes. Det betyr at potensialet for kommunene Hattfjelldal, Grane og Vefsn antakelig skal reduseres en del. Hvor stor reduksjonen blir er vanskelig å anslå, da det likevel kan tenkes at små kraftverk (mindre enn 1 MW) kan tillates utbygd i sideelver. NVE har senere gjort et estimat av effektpotensial som antyder en kraftig reduksjon i Grane (ca. 80%) og Hattfjelldal (ca. 50%), mens potensialet i Vefsn får en noe mindre reduksjon (ca. 20 %). Til gjengjeld foreligger det omfattende planer om kraftutbygging i Hattfjelldal der ytelsene er over 10 MW, og som ikke berøres av vernet. NVE har utarbeidet et Atlas for vannkraftverk som oppdateres jevnlig. Dette er en karttjeneste på NVEs nettsider ( der kraftverksplaner er vist grafisk. Som nevnt i kap ble det fra 1/ innført elsertifikater i Norge. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å bygge ut ny fornybar kraft, og forventes derfor å øke det lønnsomme potensialet og dermed også aktiviteten i kraftutbyggingen. Også ny teknologi kan øke det lønnsomme utbyggingspotensialet. I NVEs opprinnelige kartlegging fra 2004 var det ikke tatt hensyn til kostnader for nett-tilknytning. Når disse kostnadene tas med vil det en del steder kunne bidra til å redusere potensialet for lønnsom utbygging. Vi minner også om Nordland Fylkeskommunes fylkesdelsplan om små vannkraftverk [4] som vil kunne være med å bestemme hvor stor del av potensialet som kan realiseres. Også NVE har begynt å se på en kommunevis kartlegging av nettkapasitet. En bedre oversikt over dette, der hele regionen sees i sammenheng, vil kunne gi et mer korrekt kostnadsbilde for kraftutbyggingen.

51 Rana kommune 51 Nettkapasitet er den viktigste utfordringen i forbindelse med små kraftverk. Siden kraftverkene ofte er lokalisert i områder med lavt lokalt forbruk, vil det ofte være nødvendig å forsterke nettet eller bygge nytt. Det eksisterer dessuten enkelte flaskehalser i regionalnettet på Helgeland, og vi er et overskuddsområde når det gjelder effekt, med begrenset kapasitet i sentralnettet ut av regionen. Vi har dermed den situasjon at småkraftutbyggingen kan utløse behov for forsterkninger i såvel regionalnett som sentralnett. Både HelgelandsKraft og Statnett vurderer nå tiltak som kan øke kapasiteten i de overliggende nettnivåene. En annen utfordring er at et energisystem med mange små produksjonsenheter spredt utover i nettet er mer komplekst enn et system med noen få, store kraftverk. Dette krever god overvåkning og styring når det gjelder spenningsforhold, stabilitet, etc. Små kraftverk utgjør imidlertid et vesentlig bidrag til fornybar energi på landsbasis, og potensialet på Helgeland er altså meget stort (ca. 2 TWh/år). Et grovt estimat av potensialet i Rana er oppgitt i kap

52 Rana kommune 52 Planer om vannkraftverk i Rana kommune I tillegg til planer som kommer inn under klassifiseringen "små kraftverk" er det enkelte planer om kraftverk med installert effekt større enn 10 MW. Tabellene viser en oversikt over alle kjente vannkraftplaner i Rana, pr. geografisk område. Her er også planer om utvidelser av eksisterende kraftverk tatt med (Kvannevann og Reinforsen). I hver tabell er kraftverkene sortert etter status og størrelse. Merk at en del av kraftverkplanene som ennå er under utredning er nokså usikre, og kan utgå. Også andre, mer konkrete planer kan få avslag på konsesjon eller bli skrinlagt av andre grunner. Til gjengjeld kan nye planer komme til. Prosjekter som har fått avslag på konsesjonssøknad eller som er stoppet av andre grunner, er ikke tatt med i tabellene. Noen av disse vil imidlertid kunne bli aktuelle igjen, som følge av anke eller endrede rammebetingelser. Tabell 5.1: : Kjente planer om vannkraftverk i området Røvassdal/Langvassgrenda Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Status Klassifisering Snefjellåga 2,7 7,9 Under bygging Småkraftverk Leiråga 7,8 25,7 Innvilget " Gjervalåga * 5,2 16,0 " " Blakkåga 9,9 28,0 Konsesjonssøkt Større kraftverk Rausandaksla 5,5 14,5 " Småkraftverk Røvassåga 5,0 15,6 " " Bordvedåga 5,0 15,2 " " Leirdalselva 3,0 8,7 " " Nedre Leiråga 3,0 8,6 " " Tverråga 2,5 6,6 " " *) NB: Gjervalåga ligger i Meløy kommune, men planlegges tilknyttet nettet sammen med andre kraftverk i dette området.

53 Rana kommune 53 Tabell 5.2: : Kjente planer om vannkraftverk i området Sjona Langvatn Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Status Klassifisering Laupen 7,6 24,2 Innvilget Småkraftverk Fagervollan 2 og 3 15,0 55,0 Konsesjonssøkt " Farmannåga 3,1 9,5 " " Grønlien 0,8 3,0 " Minikraftverk Storlien 0,8 3,3 " " Engan 0,7 2,4 " " Hauknes 0,09 0,4 " Mikrokraftverk Moabekken/Fuglstad 4,0 15,0 Utredes Småkraftverk Kvalneselva 3,0 12,0 " " Forsbekken 2,3 5,6 " " Pollbekken 1,4 3,8 " " Brattlia 1,2 3,4 " " Dilkestad 0,5 2,0 " " Tabell 5.3: : Kjente planer om vannkraftverk i området Dunderlandsdal Saltfjellet Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Status Klassifisering Hjartåsen 15,0 54,0 Konsesjonssøkt Større kraftverk Messingåga 5,0 16,5 " Småkraftverk Gubbeltåga 5,0 15,6 " " Sølvbekken 2,8 7,2 " " Randalen 25,0 87,5 Utredes Større kraftverk Ranelva 10,7 58,6 " " Bolnabekken 2,0 6,5 " Småkraftverk Krokstrand 2,0 6,5 " " Lilleåga 1,0 4,0 " "

54 Rana kommune 54 Tabell 5.4: : Kjente planer om vannkraftverk i området Storforshei/Grønfjelldal Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Status Klassifisering Sakrisåga 2 1,0 4,0 Vedtatt Småkraftverk Ørtfjell 3,2 8,6 Innvilget " Heinbergåga 4,0 10,5 Konsesjonssøkt " Kvannevann m.fl. (økning) 1,3 5,5 " " Henrikforsen 5,0 15,0 Utredes " Plura 3,0 10,0 " " Storforsen 3,0 10,0 " " Stupforsen 3,0 10,0 " " Slakterbekktjønna 2,5 10,0 " " Tverrdalselva 2,3 5,1 " " Junkern 2,0 6,5 " " Silåga 1,0 4,2 " " Lappsetan 1,0 4,0 " " Rismålbekken 1,0 4,0 " " Storvollenget 1,0 4,0 " " Tørrbekken/Haueng 1,0 4,0 " " Henriktjørnbekken 0,8 3,0 " Minikraftverk Laskbekken 0,7 2,8 " " Tabell 5.5: : Andre kjente planer om vannkraftverk i Rana kommune Kraftverk Effekt (MW) Årsprod. (GWh) Status Klassifisering Skamdal 2,1 6,1 Konsesjonssøkt Småkraftverk Reinforsen (økning) 6,6 13,0 Utredes " Umskaret 1,5 5,3 " " Når det gjelder Rana kommunes føringer for vannkraftutbygginger, vises det til bestemmelser og retningslinjer i Kommuneplanens arealdel, 2004 [25]. Tilknytning av ny produksjon vil normalt kreve at det gjøres tiltak i nettet. I noen tilfeller er det tilstrekkelig med bare mindre utskiftinger, mens det andre ganger kan være nødvendig å enten forsterke store deler av distribusjonsnettet, eller bygge helt nye nettforbindelser fra kraftverk til nærmeste transformatorstasjon. For de største kraftverkene, samt i områder

55 Lokale energiutredninger Rana kommune 55 med mange prosjekter, kan det være nødvendig å bygge nytt nett på regionalnettsnivå (132 kv). Det vil kunne bli nødvendig i flere av områdene i Rana. Behov for nettutbygging er beskrevet nærmere i kapittel Figur 5.2 viser utbygde og planlagte kraftverk i Rana. Figur : Små kraftverk i Rana. Kraftverk som allerede eksisterer er vist med grønt symbol, mens planlagte kraftverk er vist med rødt symbol. Vindkraft Det eksisterer planer om vindmøllepark på Sjonfjellet, og en del av området vil ligge innenfor Rana kommune. Det er konsesjonssøkt to alternativer fra to forskjellige tiltakshaver, og planlagt installert effekt er på MW, avhengig av alternativ. Forventet årsproduksjon ligger i området GWh. Planområdet er på km2, og antall vindmøller er oppgitt til henholdsvis 86 og 100 for de to alternativene. Vindmølleparken vil kreve nettutbygging på sentral- eller regionalnettnivå, men vil ikke direkte berøre distribusjonsnettet.

56 Rana kommune 56 Termisk kraftverk, MIP Det har tidligere vært presentert planer ved Mo industripark om å etablere et termisk kraftverk på sitt område. Det mest aktuelle alternativet er i så fall å benytte seg av spillvarmekilder på Fesil og Fundia. Teknisk løsning er basert på en tradisjonell dampturbin-prosess, med kjelanlegg for varmegjenvinning av avgass fra Fesil og Celsa (samt evt. dampleveranse fra avfallsforbrenningsanlegg). Planene omfatter også avtapning fra turbin for dampleveranse til fjernvarme. Et slikt kraftverk vil ha et potensial til å produsere i overkant av 200 GWh/år, og er kostnadsberegnet til ca. 400 mill.kr. Hvis dette prosjektet skal bli en realitet må man ha forholdsvis sikre garantier for at eksisterende industri på MIP vil bestå. Gass fra avfallsdeponi HAF har i flere år utnyttet deponigass til egen oppvarming på Røssvollhei avfallsplass. Det har vært vurdert å utvide utnyttelsen til også å omfatte produksjon av elektrisk energi vha. gassmotor/generator. Energipotensialet ble da beregnet til ca. 1 GWh elektrisk og 1,3 GWh varme. Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer om dette pr. i dag. NB: Det er ikke lenger tillatt å deponere organisk avfall, og dette betyr at gassproduksjonen vil avta i løpet av ca. 30 år Produksjon av annen energi Spillvarme fra industrien Mo Fjernvarme tar i dag ut ca. 75 GWh av spillvarmen ved MIP, og kun fra Fesil. Også bedriftene Celsa Nordic AS og Glencore Manganese AS bør kunne ha tilsvarende muligheter for gjenvinning. Som tidligere beskrevet kan det bli aktuelt å utnytte mer av spillvarmen fra industrien, men dette vurderes fortløpende utfra markedsutvikling og rammevilkår forøvrig. LNG Ettersom terminal for LNG (flytende naturgass) er etablert i Mosjøen, forventes det at gassen vil kunne bli en aktuell energikilde også ellers på Helgeland, f.eks. for industrien i Rana og til spissfyring for fjernvarmeanlegget. Ifølge Rana Utviklingsselskap er det et ønske om å etablere en slik terminal i Rana for distribusjon av naturgass til flere formål, blant annet energi. Avfallsforbrenning Pr. i dag blir restavfall fra HAF sendt Heimdal utenfor Trondheim, der det brukes som brensel i en større varmesentral. Det har vært vurdert å bygge et avfallsforbrenningsanlegg på Mo (hovedsakelig for forbrenning restavfall, som i dag går til deponering). Opprinnelig ble det forutsatt at et slikt anlegg skulle lokaliseres på Mo Industriparks område, men det har også vært vurdert et mindre anlegg i de gamle lokalene til EKA Chemicals. Disse planene er imidlertid lagt på is, da de ikke anses som lønnsomme pr. i dag.

57 Rana kommune 57 6 Mulige framtidige energikilder 6.1 Utnyttelse av lokale energiressurser I kapittel beskrev vi energiressurser i Rana kommune som pr. i dag ikke er utnyttet til energiforsyning. Kapittel 5.4 viste forventet fremtidig energiproduksjon i løpet av de nærmeste årene. Her ser vi på hvilke muligheter som finnes for å utnytte mer av de lokale energiressursene, evt. på noe lengre sikt. Økt uttak av spillvarme fra industri Det finnes store mengder spillvarme tilgjengelig i Rana, særlig fra bedriftene innenfor Mo Industripark. Fesil, Celsa og Ruukki slipper ut til sammen ca GWh i form av avgasser, og ca. 200 GWh i form av kjølevann (20 40 C). Mo Fjernvarme distribuerer pr. i dag ca. 60 GWh av dette som fjernvarme. I kap antok vi at et sted mellom 200 GWh og 450 GWh industriell spillvarme er teknisk utnyttbart pr. år i Rana. Dersom et termisk kraftverk blir realisert, vil en betydelig andel av dette potensialet være realisert. Et evt. økt uttak utover dette vil avhenge av bl.a. temperatur på spillvarmen og teknisk løsning. Vannkraft Som beskrevet i kap er det kartlagt et potensiale på ca. 700 GWh/år for vannkraft i Rana, men det reelle potensialet kan være enda større enn dette. For det første kan endrede lønnsomhetskriterier tilsi et større potensial for små kraftverk, og for det andre er det for større kraftverk kun inkludert konkrete planer som er kjente pr. i dag. Hvor mye som vil kunne bygges ut i praksis avhenger blant annet av nettkostnader på de aktuelle stedene. Bioenergi Som nevnt har det tidligere vært vurdert å bygge det en varmesentral på Selfors med bioenergi (pellets) som hovedkilde. Planen var at pellets skulle leveres fra Sverige, hvor denne energikilden utnyttes i stor skala. Disse planene ble skrinlagt. Rana er imidlertid en stor skogkommune, og man kan tenke seg produksjon av pellets eller flis lokalt. Pelletsproduksjon krever en del investeringer, mens flis kan produseres som biprodukt i skogbruket til en svært lav pris (se tabell C.1 i vedlegg C). Til gjengjeld er ofte leveringssikkerheten for dårlig ved slik produksjon. Det vil kunne være et betydelig marked for pellets i større enkeltbygg som i dag har oljefyring, samt i husholdninger, som erstatning for vedfyring. Avfall Pr. i dag utnyttes noe deponigass fra til oppvarming på HAFs eget område på Røssvoll, og det har vært vurdert å også bruke deponigassen til strømproduksjon (se kap ). Det har også vært utredet planer om avfallsforbrenningsanlegg på Mo (se kap ). Gass kan også produseres fra matavfall. SHMIL og HAF er medeiere i et firma (Ecopro) som har etablert et nytt anlegg i Trøndelag. Matavfall sendes fra Helgeland til dette anlegget, der

58 Rana kommune 58 det blir produsert metangass i en prosess uten tilgang til oksygen. Denne gassen brennes og brukes som energikilde i et fjernvarmeanlegg. Det tas ut C0 2 som brukes hos gartnerier. En gjødningsrest (flytende/ tørrform) utnyttes også Det vil ikke bli aktuelt å bygge opp et slikt anlegg lokalt. Varme fra omgivelser Det finnes mange typer varmepumper, der varmen kan tas fra luft, vann eller jord. Noen av disse er godt egnet til montering i husholdninger, mens andre krever større investeringer, og er best egnet for større bygg eller i nær-/fjernvarmeanlegg. For bygg som ligger nært sjøen kan det være aktuelt å vurdere varmepumper som tar varmen fra vannet. I områder lenger unna sjøen kan varmepumper for utnyttelse av grunnvarme være aktuelt. Vindkraft Når det gjelder vindkraft vises til planer om vindmøllepark på Sjonfjellet (kap ), der noe av produksjonen kan komme innenfor Rana kommune. Vi har tidligere bare vurdert vindkraftpotensielet i kystkommunene. Det blir imidlertid stadig mer aktuelt med vindmølleparker også i fjellområder, og det kan derfor tenkes å være et utbyggbart potensiale også i innlandskommuner. I løpet av de siste par årene har det blitt stadig mer aktuelt med småskala vindkraft, der enkelt-vindmøller tilknyttes direkte til distribusjonsnettet, ofte i lavspentnett. Det har kommet noen få henvendelser om slike tilknytninger på Helgeland. For en mer generell presentasjon av ulike alternative energikilder og -teknologi, se f.eks: Nettstedet Rapport fra Norsk Forskningsråd om nye, fornybare energikilder [20].

59 Rana kommune Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering av aktuelle alternativer Miljømessig vurdering I en større sammenheng vil det være naturlig å først sammenligne miljøkonsekvensene ved alternative varmeløsninger med de ulemper som videre vannkraftutbygging vil ha for miljøet. I mangel på objektive kriterier vil imidlertid en slik sammenligning mellom helt ulike miljøkonsekvenser være vanskelig. Vannkraft gir påvirkning av økologi og biotoper, samt estetisk påvirkning. For lokal varmeproduksjon vil miljøkonsekvensene variere sterkt avhengig av varmekilde. Typiske konsekvenser vil være lokal forurensning (partikler, røyk, gasser), CO 2 - utslipp, samt lokal estetisk påvirkning (se tabell C.1 i vedlegg C). Miljøkonsekvensene vil imidlertid være mindre når forbrenning skjer i en varmesentral (i fbm. et fjernvarmeanlegg) enn når tilsvarende brensler forbrennes i mange lokale fyringsanlegg i enkeltbygg. Fyring med LNG gir lite forurensning sammenlignet med olje, men som for alle andre fossile brensler vil det gi netto utslipp av CO 2. Vindkraft har for eksempel estetiske konsekvenser, og kan også kreve at det foretas større nettutbygging. Støy kan også være et problem. Spillvarme fra industrien må anses som et miljømessig gunstig alternativ, da utnyttelse av denne ressursen ikke medfører forurensning som ikke er der fra før. Når det gjelder avfall vil nedbrytning gi utslipp til omgivelsene enten dette skjer ved forbrenning eller deponering. Det er imidlertid strenge rensekrav til forbrenningsanlegg, og det er dessuten et krav fra myndighetene at 75 % av det totale avfallet på landsbasis skal gjenvinnes, enten som materialer eller som energi. Organisk avfall er det ikke lenger tillatt å deponere. Spørsmålet blir dermed om avfallet bør forbrennes lokalt eller et annet sted. Utslippskravene er de samme i større og mindre anlegg. Bioenergi kan medføre en viss lokal forurensning i form av røyk og partikler. Disse problemene vil sannsynligvis være mindre for pellets enn for flis og ved. Biobrensel gir imidlertid ingen netto CO 2 -utslipp, da den mengden som slippes ut ved forbrenning tilsvarer det som er tatt opp i plantematerialet under veksten. Ved å hele tiden plante like mye som man tar ut, har man dermed et CO 2 -kretsløp i balanse. Vi har ikke oversikt over miljøkonsekvenser ved bruk av varmepumper, men disse vil avhenge av hvor varmen hentes fra. Vi viser for øvrig til generell oversikt i tabell C.1 i vedlegg C Samfunnsøkonomisk vurdering Som nevnt i kap er en samfunnsøkonomisk sammenligning vanskelig, da de totale kostnadene ved en teknologi omfatter svært mange faktorer, der bare noen er kjente. I følge beregninger i Mo Fjernvarmes konsesjonssøknad synes det imidlertid klart at en utvidelse av fjernvarmenettet, med tilhørende økt produksjon i varmesentral, er samfunnsøkonomisk lønnsomt sammenlignet med fortsatt bruk av separate fyringsanlegg i bygg. Når det gjelder brensler er LNG en konkurrent til olje prismessig. For øvrige energikilder er kostnadene vanskelig å bestemme. Forutsatt «riktige» avgifter og støtteordninger forventes

60 Rana kommune 60 energiprisen i hvert tilfelle å gi et rimelig uttrykk for de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene. Vi viser til tabell C.1 i vedlegg C, hvor vi har antydet generelle produksjonskostnader pr. energikilde, samt mengde energi som antas å være tilgjengelig (på landsbasis) til de oppgitte produksjonskostnadene. 6.3 Generelle anbefalinger Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi bestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder (for eksempel at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset område). Kommunene kan imidlertid pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, forutsatt at fjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området [21]. I egenskap av tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Slike løsninger kan også fastsettes gjennom utbyggingsavtaler. Kommunene har uansett en sentral rolle i valg av varmeløsninger for bygg og byggefelt. For øvrig bør kommunen vurdere andre hensiktsmessige føringer for å best mulig legge til rette for løsninger i tråd med egne mål og strategier. Det er viktig at utbygger får tilgang til god informasjon om aktuelle alternativer, samt at kommunens strategi og planer på området formidles til utbygger i god tid. Eventuelle økonomiske tilskuddsordninger fra statens side vil kunne være et viktig virkemiddel for å stimulere til f.eks. systemer for vannbåren varme. Herunder hører støtteprogrammer fra Enova, samt Husbankens lån og tilskudd til anlegg for vannbåren oppvarming. Generelt er det viktig at aktuelle energiressurser og -teknologier sees i sammenheng. Utvidelse av fjernvarmeanlegg bør sees i sammenheng med eksisterende elektrisitetsnett, og det bør legges føringer som bidrar til at det totale energisystemet blir mest mulig rasjonelt og samfunnsøkonomisk. Det vil være naturlig at et slikt koordineringsansvar ligger hos kommunen som reguleringsmyndighet. Når det gjelder kommunens egen virksomhet vil aktuelle tiltak for å redusere energiforbruk og klimautslipp generelt være f.eks: Bedre energieffektiviteten i bygg, først og fremst i henhold til Teknisk Forskrift i den reviderte plan- og bygningsloven [22]. Dessuten finnes det spesifikasjoner for såkalt lavenergihus og passivhus [23], hvor det spesifikke energiforbruket er spesielt lavt. Automatisering og styring av energibruk i bygg. Utfasing av fossile brensler til fordel for fornybare energikilder. Utnyttelse av tilgjengelig varme (spillvarme, solvarme, grunnvarme, varme fra sjø/luft). Som nevnt definerte Rana kommune i 2007 en energistrategi. Dette ble senere fulgt opp med en klima- og energiplan [1], hvor det er spesifisert konkrete energitiltak på en rekke områder. En del av disse tiltakene er nevnt underveis i denne utredningen.

61 Rana kommune 61 Vedlegg

62 Rana kommune 62 A) Energibruk pr. energikilde og forbruksgruppe Tabellene A.1 A.6 viser energiforbruk pr. brukergruppe og år for henholdsvis energikildene kull/koks, bioenergi, gass, olje (inkl. diesel, bensin, spesialdestillater, mv.) og elektrisitet. Kilder: Helgelandskraft/Statkraft (elektrisitet) og SSB (resten). For industrien har vi imidlertid brukt tall rapportert direkte fra de største bedriftene til å korrigere SSBs statistikk når det har vært uoverensstemmelser. Alle tall er temperatur-korrigerte. SSB har sluttet å oppdatere sine statistikker pga. for stor usikkerhet i tallunderlaget. Vi har likevel valgt å vise de tidligere tallene, til og med Statistikken for elektrisitet og fjernvarme er oppdatert også for senere år. Fjernvarme er her tatt med også som brukergruppe (energiproduksjon til fjernvarme). Merk at det imidlertid er spillvarme som er hovedenergikilden til fjernvarmeanlegget, og at dette ikke kommer med her. For årene er leveransen av fjernvarme til andre brukergrupper estimert. Fordelingen mellom brukergruppene er noe usikker, da gruppene som brukes i Mo Fjernvarmes statistikk ikke stemmer overens med inndelingen som brukes her. Vi har ikke tall pr. brukergruppe for tidligere år. Tabell A.1: Energiforbruk (GWh/år) i Rana fra kull og koks År Primær- næring Industri Til fjern- varme Tjeneste- yting Hus- holdninger ,0 240,2 0,0 0,0 0, ,0 148,9 0,0 0,0 0, ,0 100,9 0,0 0,0 0, ,0 28,4 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0, ,0 0,0 0,0 0,0 0,1

63 Rana kommune 63 Tabell A.2: Energiforbruk (GWh/år) i Rana fra bioenergi År Primær- næring Industri Til fjern- varme Tjeneste- yting Hus- holdninger ,0 5,1 0,0 0,2 39, ,0 10,3 0,0 0,2 34, ,0 6,4 0,0 0,1 42, ,0 4,2 0,0 0,1 43, ,0 6,5 0,0 0,1 43, ,0 2,8 0,0 0,1 44, ,0 0,0 0,0 0,1 50, ,0 2,5 0,0 0,1 44, ,0 0,0 0,0 0,0 45, ,0 0,0 0,0 0,1 39,7 Tabell A.3: Energiforbruk (GWh/år) i Rana fra gass År Primær- næring Industri Til fjern- varme Tjeneste- yting Hus- holdninger ,0 199,3 2,6 1,1 1, ,0 116,0 6,1 0,9 0, ,0 104,8 3,0 0,6 0, ,0 64,5 0,5 0,7 0, ,0 168,3 2,7 1,1 0, ,0 123,6 5,6 2,2 0, ,0 152,7 3,5 2,3 0, ,0 150,9 4,0 3,1 0, ,0 136,6 2,2 2,0 0, ,0 150,0 5,1 2,5 0,7

64 Rana kommune 64 Tabell A.4: Energiforbruk (GWh/år) i Rana fra olje År Primær- næring Industri Til fjern- varme Tjeneste este- yting Hus- holdninger ,9 93,3 0,9 16,0 23, ,8 139,1 0,1 15,6 20, ,7 125,0 3,1 18,6 20, ,7 171,5 6,6 22,1 28, ,5 85,3 0,3 17,4 15, ,4 112,5 6,1 15,8 17, ,5 88,5 1,3 16,3 17, ,4 91,5 2,3 14,3 15, ,5 119,6 0,5 15,1 8, ,4 123,3 5,1 15,1 4,4 Tabell A.5: Energiforbruk (GWh/år) i Rana fra fjernvarme År Primær- næring Industri Til fjern- varme Tjeneste- yting Hus- holdninger ,5 10, ,1 5, ,9 9, ,9 5, ,3 8, ,0 6, ,3 7, ,2 7, ,0 9, ,9 10, ,1 9, ,6 10, ,0 11, ,4 10, ,1 13, ,2 10, ,2 10, ,4 11, ,3 12, ,2 11,8

65 Rana kommune 65 Tabell A.6: Energiforbruk (GWh/år) i Rana fra elektrisitet År Primær- næring Industri Til fjern- varme Tjeneste- yting Hus- holdninger , ,6 0,0 109,5 218, , ,1 0,0 107,9 198, , ,2 0,0 108,8 201, , ,8 0,0 112,1 207, , ,6 0,0 110,7 204, , ,3 0,0 116,5 206, , ,5 0,0 105,5 207, , ,1 0,0 107,2 206, , ,0 0,0 107,4 203, , ,2 0,0 126,7 202, , ,0 0,0 116,5 198,0 Det mangler tall for elektrisk forbruk i 2000 og 2002.

66 Rana kommune 66 B) Kommunale vedtak av betydning for det lokale energisystemet Rana kommune vedtok i 2000 «Miljøplan for Rana Lokal Agenda 21», hvor bl.a. fjernvarme, bioanlegg og ENØK-tiltak er nevnt. Rana kommune har gjennomført et prosjekt om energistrategier, med fokus på kommunen som forvalter og bygningseier, og som tilrettelegger/bygningsmyndighet (se kap. 3). Prosjektet ble forankret politisk i MPR-utvalget, mai I kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2004, er det listet opp en del vassdrag der utbygging av små kraftverk tillates. Planen gir retningslinjer for en positiv holdning også til søknader utenom de som står på lista, men formelt sett må slike søknader behandles som dispensasjonssaker. Rana kommune har i 2005 behandlet en høringssak om Mo Fjernvarmes søknad om utvidelse av konsesjonsområde. Kommunen anbefalte søknaden, og Mo Fjernvarme har senere fått innvilget konsesjon. Kommunen har tidligere vedtatt at alle nybygg over 1000 m 2 (både boliger og næringsbygg) som oppføres innenfor Mo Fjernvarmes konsesjonsområde, har tilknytningsplikt til fjernvarmenettet. I 2006 vedtok kommunestyret at nybygg og hovedombygginger på over 1000 m 2 innenfor Mo Fjernvarmes utvidede konsesjonsområde (pr. 2005) skal tiknyttes fjernvarmeanlegget, samt at utvalget for plansaker også kan kreve at bygg under 1000 m 2 skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. Kommuneplan for Rana strategisk del , ble vedtatt 22. mai Her presiseres det bl.a. at Rana skal være foregangskommune på klima og ren energi, og at bruk av fjernvarme med tilknytingsplikt skal utvides. Man skal dessuten finne gode miljøløsninger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme ( utvikling av fornybare energikilder, pellets m.m). Energi- og klimaplan for ble vedtatt i Revisjon av reguleringsbestemmelsene for Rana kraftverk (Bjerka-Plurareguleringa) og Langvatn

67 Rana kommune 67 C) Miljømessig og samfunnsøkonomiks vurdering av ulike energikilder Som nevnt tidligere vil en miljømessig sammenligning av ulike energikilder vanskeliggjøres ved at miljøkonsekvensene kan være av helt forskjellig karakter, og at det alltid vil ligge subjektive vurderinger til grunn for hvordan disse vektlegges. I tillegg kan lokale forskjeller spille inn. Tilsvarende vil en korrekt samfunnsøkonomisk sammenligning forutsette at alle konsekvenser er kjent og riktig prissatt, som vi allerede har vært inne på. Vi har valgt å gi en oversikt over ulike energikilder med vurdering av miljøkonsekvenser og produksjonskostnad i tabell C.1. Her har vi også angitt hvor mye energi som antas å være tilgjengelig pr. år på landsbasis til de oppgitte produksjonskostnadene [6], [14,16,19]. NB: kostnadstall er fra 2004, og kan ha endret seg noe. Tabell C.1: Miljøfaktorer og produksjonskostnader for ulike energikilder Energikilde Miljøbelastning Fornybar Potensial, Norge Lokal for- urensning Klima- gasser Økologi Estetikk Utnyttbart 1 (TWh/år) Prod.kostnad (øre/kwh) Olje x x x x x x xx x ukjent Direkte varmeproduksjon Gass (x) x x x ukjent Pellets (x) x Flis x x 7-16 Ved x x x Avfall x (x) (x) (x) 3-6 varierende Spillvarme Varme fra luft x ubegrenset Varmepumpe Varme fra jord x Varme fra vann x Vannkraft x x x Elektrisitet Vindkraft x x Gasskraft (x) x x x ukjent Bio-kraft 3 (x) x 0, ) Potensial som er utnyttbart til beskrevet produksjonskostnad. 2) Industriprosesser som spillvarmen hentes fra vil selvsagt kunne være forbundet med vesentlige miljøkonsekvenser, men disse endres ikke ved at spillvarmen nyttiggjøres. Miljøkonsekvensene er derfor her satt til null. 3) Kostnaden for elektrisitetsproduksjon fra bioenergi viser her til såkalt «bio-gass», men slik produksjon kan også gjøres med fast biobrensel.

68 Rana kommune 68 De oppgitte produksjonskostnadene er veiledende, og vil kunne variere mye med kundegrunnlag, avstander, lokale forhold, etc. Dette gjelder spesielt kilder for ren varmeproduksjon, der kostnadene vil variere mye med om disse inngår i et større fjernvarmeanlegg, eller utnyttes i den enkelte bolig. Vær oppmerksom på at en energikilde som flis er et overskuddsprodukt fra skogbruk, og derved har lav kostnad men begrenset og ustabil levering. NB: et såkalt «kogen-anlegg» vil produsere både elektrisitet og varmeenergi. Dette kan fyres med f.eks. gass eller biobrensel. Et slikt anlegg vil kunne oppnå en høyere virkningsgrad, og dermed bedre lønnsomhet, enn produksjon av enten varme eller elektrisitet hver for seg.

69 Rana kommune 69 D) Ordliste A Alminnelig forsyning Alminnelig husholdning Anleggsbidrag Anleggskonsesjon Avbruddskostnad Avfallsforbrenningsanlegg B Biobrensel Brukstid D Distribusjonsnett Distribusjonssystem E Effekt Effektledd Elektrisitet Elektrokjele Energi Energibærer Energikilde Energiledd Energiloven (markedsregulering) Last utenom større industri. Husholdninger utenom fritidsboliger. Engangsbeløp som kunden betaler ved etablering av nettanlegg. Brukes i tilfeller der kostnaden skal dekkes helt eller delvis av den enkelte kunde. Tillatelse til bygging og drift av høyspenningsanlegg. En næringskundes kostnader som følge av avbrudd i elektrisk forsyning. Anlegg for forbrenning av avfall der varmeenergien kan utnyttes, enten direkte til oppvarming, til elektrisitetsproduksjon via dampturbin, eller begge deler. Brensel av organisk materiale, unntatt fossile brensler. Eksempler på biobrensel er ved, flis, pellets, briketter og gress. Årsforbruk eller årsproduksjon av energi dividert med effektens maksimalverdi for året. Gir et uttrykk for hvor jevnt forbruket eller produksjonen har vært. Nett som fordeler energien til sluttbrukere. Det skilles mellom høyspent distribusjonsnett (1 22 kv) og lavspent distribusjonsnett (vanligvis 230 V eller 400 V). Teknisk system for fordeling av energi (f.eks. distribusjonsnett for elektrisitet, eller fjernvarmeanlegg). Energi pr. tidsenhet. Energiproduksjon eller -forbruk varierer med tiden. Effekten er dermed uttrykk for energiens øyeblikksverdi. Den delen av nettleien som avhenger av kundens effektforbruk. Brukes normalt bare for visse kundegrupper. Energi i form av elektrisk strøm (ladninger pr. tidsenhet). Kjele for elektrisk oppvarming av vann. Vanligvis kombinert med andre brensler som for eksempel olje. Varme, eller evne til å utføre mekanisk arbeid. Transporterbart brensel, eller medium for transport / lagring av energi (f.eks. olje, gass, elektrisitet, fjernvarme). Naturlig forekommende energiform som omsettes til utnyttbar energi (vanligvis til varme, elektrisitet eller mekanisk energi). Den delen av nettleien som avhenger av kundens energiforbruk. Lov av 1990 som bestemmer rammene for energiproduksjon og nettvirksomhet (inntektsrammeregulering) i Norge.

70 Rana kommune 70 Energipris Energiselskap Energiutredning ENØK Prisen kunden betaler for sitt energiforbruk. Elektrisk energi omsettes i markedet til en pris som varierer på kort tidsskala (spotpris), men de fleste sluttbrukere betaler en gjennomsnittspris over et visst tidsrom, eller en forventet gjennomsnittspris noen år fremover i tid (fastavtale). Prisen på elektrisk energi vil være styrende for energipris generelt. Selskap som produserer og/eller overfører/distribuerer energi. Prosess/dokument som beskriver nåtilstand og forventet utvikling for produksjon, overføring og forbruk av energi i et område, og der aktuelle energikilder og energibærere vurderes. Energiøkonomisering. Omfatter teknologi, tiltak og føringer for reduksjon av energiforbruk. F Fastavtale Fastledd Fjernvarme Fjernvarmekonsesjon Flaskehals Forbruksgruppe Fordelingsnett Fordelingstransformator Forsyningsplikt Forsyningssikkerhet Fossile brensler Fritidsboliger En avtale som inngås mellom energiselskap og kunde om fast energipris for et gitt tidsrom. Den delen av nettleien som er uavhengig av kundens energi- og effektforbruk. Fastleddet tilsvarer de nettkostnadene som ikke avhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett sålenge anlegget er operativt. Varmeenergi som overføres fra produksjonssted til sluttbruker vha. et distribusjonssystem (typisk: rør i bakken). Konsesjon som gir et selskap rett til å bygge fjernvarmeanlegg og overføre fjernvarme innenfor et gitt område. Kapasitetsbegrensninger i et elektrisk nett som hindrer overføring av tilgjengelig energi. En kategori av energibrukere, f.eks. industri, jordbruk eller husholdninger. Det samme som distribusjonsnett. Transformator som omsetter elektrisk spenning fra høyspent (vanligvis 11kV eller 22 kv) til lavspent (vanligvis 230 V eller 400 V). Nettselskapene har i utgangspunktet plikt til å gi nett-tilknytning til alle som ønsker det, men de kan kreve anleggsbidrag der de finner det nødvendig av kostnadshensyn. Beskriver i hvilken grad energiforsyningen er sikret mot bortfall, enten pga. avbrudd (leveringspålitelighet) eller mangel på tilgjengelig energi. Olje, kull og gass som har blitt til ved at organisk materiale fra flere millioner år tilbake er omdannet under høyt trykk i sedimentære bergarter. Hus der det ikke bor fastboende, f.eks. hytter og sommerhus.

71 Rana kommune 71 G Gasskraft Grønne sertifikater Elektrisk energi produsert ved forbrenning av gass. Bevis utstedt av staten (pr. MWh) på at energi er produsert fra fornybare energikilder. Disse omsettes på «børs», parallellt med energiomsetningen. Ved å stille krav til hvor mye av den omsatte energien som skal være knyttet til slike sertifikater, kan man fremme ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder. H Hovednett Husholdningskunder Høyspent I Infrastruktur Inntektsramme J Jordvarme K Kabelnett KILE Kjelkraft Kogen-anlegg Konsesjonsområde Kraftkrevende industri Kullkraft L Lavspent Leveringsfritak Det samme som sentralnett. Energikunder i form av boliger, inkl. fritidsboliger. Spenninger over 1000 Volt (vekselstrøm). Systemer for distribusjon, transport og kommunikasjon i samfunnet, og som er felles for flere næringsaktører, kunder, etc. innenfor et område. Eks: veinett, jernbane, fly, telefon, elektrisitetsnett, internett, fjernvarmenett, etc. Det totale beløpet et nettselskap har lov å ta inn som nettleie fra sine kunder. Rammen beregnes av myndighetene på bakgrunn av nettets utstrekning og alder, geografi, avbruddsforhold, mm. Varmeenergi som finnes i jorda. Elektrisitetsnett bestående av kabler i jorda. Beløp som inntektsrammen til et nettselskap justeres med årlig, bestemt av ikke-levert energi pga. avbrudd i forsyningen. Elektrisk energi som kan frigjøres ved at elektrokjel også kan fyres med brensler som energikilde. Lokalt anlegg for produksjon av både elektrisitet og varmeenergi. Geografisk område der et energiselskap er gitt tillatelse til å bygge og drive infrastruktur for levering av energi. Industri basert på prosesser som krever store mengder elektrisk energi, f.eks. elektrolyse (aluminiumproduksjon) og smelteverk. Elektrisk energi produsert ved forbrenning av kull. Spenninger fra 1000 V og nedover. Et nettselskap med områdekonsesjon har plikt til å tilknytte alle som ønsker det til elektrisitetsnettet. Dersom nettselskapet har gode grunner til å ikke opprettholde forsyningen, kan det imidlertid søkes om fritak fra leveringsplikten. Slike grunner er som oftest at fortsatt forsyning blir uforholdsmessig dyrt i forhold til nytten, f.eks. dersom det kreves betydelige nye investeringer i en nettdel der det ikke er fastboende kunder.

72 Rana kommune 72 Leveringskvalitet Leveringspålitelighet LNG Lokal energiutredning Lokalt nett Luftnett M Mikrokraftverk Minikraftverk N Nettariffer Nettleie Nettselskap NVE Næringslast Nærvarme O Offentlig tjenesteyting Oljefyring Områdekonsesjon P Plan- og bygningsloven Primærnæring Privat tjenesteyting R Regionalnett Reserveforsyning Den elektriske forsyningens spenningskvalitet og leveringspålitelighet. Et uttrykk for hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningen. «Liquid Natural Gas», dvs. flytende naturgass. Gassen gjøres flytende ved at den nedkjøles til -162 grader Celsius. Dette forenkler transport og håndtering av gassen, som så gjøres om til gassform igjen i et lavtrykkssystem før den skal forbrukes. Utredning av energisystemet i en kommune, inkludert produksjon, distribusjon og forbruk av energi (varme og elektrisitet). Nett med spenning fra 22 kv og nedover, og som fordeler elektrisk kraft frem til kunder. Også kalt distribusjonsnett eller fordelingsnett. Elektrisitetsnett opphengt i master. Kraftverk med installert effekt mellom 0 og 100 kw. Kraftverk med installert effekt mellom 100 og 1000 kw. Nettleie-satser pr. kundegruppe. Beløp som belastes kunden for bruk av elektrisitetsnettet. Selskap som eier og drifter elektrisitetsnett. Norges vassdrags- og energidirektorat (offentlig forvaltning). Energiuttak hos bedrifter. Varmesystem for et avgrenset område, der energiproduksjonen foregår lokalt. Tjenesteyting i statlig og kommunal regi. Varmeproduksjon med olje som brensel. Tillatelse for bygging og drift av energisystem innenfor et gitt geografisk område. Lov som regulerer kommunenes planlegging og bruk av områder Jordbruk, skogbruk og fiske. Privat virksomhet utenom industri (Varehandel er her tatt med i statistikken). Nett som knytter sammen distribusjonsnett og sentralnett (Vanligvis 66- og 132 kv). Mulighet for energiforsyning fra to eller flere sider.

73 Rana kommune 73 S Sentralnett Småkraftverk Solenergi Spenningskvalitet Spotmarkedet Spotpris Stasjonær energibruk T Tap U Utkoblbar kraft V Vannbåren varme Varmepumpe, jord-til-luft Varmepumpe, jord-til-vann Varmepumpe, luft-til-luft Varmepumpe, vann-til-luft Varmepumpe, vann-til-vann Vindkraft Virkningsgrad Volt W Watt Landsdekkende nett som transporter elektrisk energi over større områder (transporterer også energi over landegrensene). Spenningsnivået ligger vanligvis fra 300 kv og oppover. Kraftverk med installert effekt mellom 1 og 10 MW. Energi fra sola som nyttiggjøres enten i form av oppvarming eller ved produksjon av elektrisitet vha. solceller. Egenskaper ved den elektriske spenningen som må oppfylle gitte kriterier (f.eks. frekvens, maksimums- og minimumsverdi, kurveform, etc). Marked for omsetning av energi for kortsiktige perioder (typisk på timesbasis). Markedspris på elektrisk energi på spotmarkedet. Energibruk utenom transport. Den andelen av energien som blir borte under overføring og transformering. Elektrisk forbruk som nettselskapet kan pålegge utkoblet i tunglastperioder, i henhold til avtale. Distribusjon av varme vha. vann med høy temperatur. Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til innelufta i et bygg. Varmepumpe som tar varmeenergi fra jorda og overfører dette til et system for vannbåren varme i et bygg. Varmepumpe som tar varmeenergi fra utelufta og overfører dette til innelufta i et bygg. Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører dette til innelufta i et bygg. Varmepumpe som tar varmeenergi fra vann og overfører et system for vannbåren varme i et bygg. Produksjon av elektrisk energi vha. av vindmøller. Uttrykk for hvor stor andel av den tilgjengelige energien et system er i stand til å nyttiggjøre. Måleenhet for elektrisk spenning. Måleenhet for effekt.

74 Rana kommune 74 Referanser / litteraturliste 1. Klima- og energiplan, Rana kommune Forskrift om energiutredninger. OED, nr Miljøstatus i Norge Fylkesdelsplan for vannkraftverk. Nordland Fylkeskommune. 5. Fylkesdelsplan for vindkraft. Nordland Fylkeskommune. 6. Kostnader for produksjon av kraft og varme. NVE-håndbok 2/2002. ISBN Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet, ISBN Samfunnsøkonomisk analyse av energiprosjekter. NVE-håndbok 1/ Energiforbruk utenom elektrisitet i norske kommuner en gjennomgang av datakvalitet. SSB, Graddagstall, Enova. 11. Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer. OED, nr Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet. OED, nr Søknad om utvidelse av konsesjonsområde for fjernvarme i Bergen. BKK Varme AS, Fra Bellonas nettsider om energieffektivisering (Artikkel av Gunnar Grini, 2/8-2005). Se Samlet plan for vassdrag (Stortingsmelding 60, ). 16. Bioenergiressurser i Norge. Oppdragsrapport nr. 7/2003. NVE, Varmestudien Grunnlag for utbygging og bruk av varmeenergi i det norske energisystemet. Enova, Norwegian Wind Atlas. NVE/ENOVA, Beregning av potensial for små kraftverk i Norge. NVE-rapport 19/ Nye fornybare energikilder. Norsk forskningsråd/nve, revidert utgave ISBN LOV nr 77: Plan- og bygningslov. MD, Revidert Teknisk forskrift i revidert Plan- og bygningslov. Se Passivhus Kommunedelplan for Mo og Omegn: på høring Kommuneplanens arealdel

75 Rana kommune Energirapport for Rana kommune