LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING 2013 FOR AURSKOG-HØLAND KOMMUNE

FORORD Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk legger her frem Lokal Energiutredning 2013 for Aurskog- Høland kommune. Det er gjort et betydelig arbeid for å gjøre rapporten mer lettleselig og oversiktlig. Dette har resultert i at denne utgaven, sammenlignet med tidligere års utgaver, hovedsakelig tar for seg endringer og utvikling fra siste lokale energiutredning i 2011. I forbindelse med utarbeidelsen av utredningen, er Rejlers Consulting engasjert til å bistå med innsamling og sammenstilling av data, samt utarbeidelse av dokumentet. Bakgrunnen for utredningen finnes i Forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1.1.2003 og ble fornyet i 2012 (FOR 2012-12-07 nr 1158). Forskriften pålegger områdekonsesjonæren, i dette tilfelle både Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk, å utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune minimum hvert andre år. Mer informasjon om forskriften og veiledning til energiutredningen, finnes på NVE sine hjemmesider - www.nve.no. Områdekonsesjonæren skal også minimum hvert andre år holde et åpent møte hvor utredningen skal presenteres og diskuteres. Møtene er åpne for alle og blir derfor annonsert i dagspressen og på www.hafslundnett.no og www.hsev.no. Utredningen, presentasjoner og møtereferat legges også ut på nettselskapenes hjemmesider etter hvert som de blir ferdige. Hensikten med utredningen er at myndighetene ønsker å få et informasjonsvirkemiddel og en møteplass for kommunene, områdekonsesjonær, lokale energileverandører og andre interesserte. Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Vi håper energiutredningen kan være et nyttig hjelpemiddel for ulike energiaktører i kommunen og bidra til et bedre samarbeid som gir rasjonelle lokale løsninger. Løken, desember 2013 Oslo, desember 2013 Odd Langlie Daglig leder, Høland og Setskog Elverk Per Edvard Lund Direktør Netteier, Hafslund Nett

INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Om... 4 Energiressurser... 5 Infrastruktur for energi... 6 Leveringspålitelighet... 7 Elektrisitetsforbruk... 8 Utviklingstrekk i energibruk... 9 Energiforbruk i kommunale bygg... 10 Utviklingstrekk effekt... 11 Alternative energiløsninger... 12 AMS... 13 Kilder... 14 Vedlegg 1: Utvalgte tabeller/grafer... i Vedlegg 2: Regionalnettet... iii Foto forside (til høyre), side 2 (til høyre), 3 og 6: Hafslund Nett Foto side 2 (til venstre): Høland og Setskog Elverk Foto forside (til venstre og i midten), side 5, 12 og bakside: Rejlers Illustrasjon side 12: NVE, hentet fra www.energimerking.no Illustrasjon side 13: Energi Norge

OM AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Ulike forhold som befolkningsutvikling, bosetningsmønster og sammensetning av næringslivet legger forutsetninger for utviklingen av energiforbruket i kommunen. Vi vil her presentere de viktigste. Statistikken er hentet fra Statistisk Sentralbyrå 1. BEFOLKNINGSUTVIKLING hadde 15 174 innbyggere per 1. januar 2013, se grafen over. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på 1,5 % årlig. Statistisk sentralbyrå forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 1,6 % årlig i perioden 2014-2030. Det er naturlig at energiforbruket til en viss grad følger befolkningsutviklingen, spesielt innen husholdninger og tjenesteytende næringer. BOSETNINGSMØNSTER Energibehovet i husholdningene reduseres der det er høy andel av befolkning i tettbygde strøk, lav andel eneboliger og flere personer per husholdning. I Aurskog-Høland bor 58 % av befolkningen i tettbygde strøk, og andelen er lavere enn gjennomsnittet for Akershus som er 90 %. Trenden for kommunene i Akershus er at andelen av boligene som er eneboliger synker. I Aurskog-Høland har andelen eneboliger fulgt denne trenden og ligger nå på 80 %. Andelen aleneboere øker og var i 2012 på 16 %. NÆRINGSLIV Kakediagrammet over viser at tjenesteytende næringer sysselsetter flest personer i kommunen i 2012 med over 70 %, men andelen er noe lavere enn gjennomsnittet for Akershus. Primærnæringen sysselsetter (5 %) og industrien (22 %) har en større andel sysselsatte i forhold til fylkesgjennomsnittet. KLIMA Kommunen har innlandsklima med relativt varme somre og kalde vintre. Utviklingen går i retning mot et mildere klima. I perioden 2000-2012 er det kun i 2010 at det har vært kaldere enn gjennomsnittet for foregående trettiårsperiode 2. ENERGI- OG KLIMAARBEID vedtok i 2009 en energi- og klimaplan som i følge Dagsavisen er Norges beste 3. Målsettinger for kommunen er blant annet å redusere klimagassutslippene til 1990-nivå i 2012 og 30 % lavere enn 1990-nivå i 2020. Energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres innen 2015 og legges om til fornybare energikilder tilsvarende 25 % av energiforbruket innen 2015. Kommunen vil også at stasjonær energibruk i 2012 ikke skal være høyere enn i 2000 samt at energibruk per innbygger skal være 20 % lavere i 2012 enn i 2000. Se mer i kommunens energi- og klimaplan. 4

ENERGIRESSURSER VANN Lunsfoss er det eneste vannkraftverket i kommunen og har en midlere årsproduksjon på 3,4 GWh. BIOBRENSEL I Aurskog-Høland er det energipotensial i halmressursene fra kornarealet samt i tilveksten av skogvirke. Det er ikke tradisjon i landet for å bruke halm som energikilde, men potensialet er stort i Akershus 4. Halmressursene i kommunen har en energimengde på ca. 87 GWh 5. Aurskog-Høland kommune er den største skogkommunen i Akershus 6. Energiinnholdet i tilveksten av skog i kommunen er 400 GWh og av dette er det beregnet at 103 GWh er egnet for energiformål 7. Det er stor usikkerhet knyttet til andel som utnyttes, men i Norge generelt er tilveksten av skog langt større enn hogsten. Det benyttes flis til varmeproduksjon ved Bjørkelangen skole og ved flere gårdsanlegg i kommunen. AVFALL OG BIOGASS har egen kommunal behandling av husholdningsavfallet. Husholdningsavfallet fra Aurskog-Høland utgjorde ca. 9 GWh i 2012. Energimengden i restavfallet blir utnyttet i forbrenningsanlegget til FREVAR, mens matavfallet transporteres til Halden Resirkulering for kompostering. OMGIVELSESVARME Ved hjelp av varmepumper utnyttes stadig mer av omgivelsesvarmen i uteluft, sjø og grunn. Væskevann varmepumper som utnytter grunnvarme, eller luft-vann varmepumper, er gode alternativer der det er vannbåren gulvvarme. Disse kan erstatte tradisjonelle varmesentraler. Ved rådhuset og sykehjemmet på Bjørkelangen, samt Bjørkelangen torg, utnyttes jordvarme til varmeproduksjon i størrelsesorden 2 GWh 8. ANDRE ENERGIRESSURSER Solenergi utnyttes til en viss grad i Norge, men potensialet er større. Man ser en utvikling i økt bruk både til produksjon av elektrisitet (solceller) og varme (solfangere) de siste årene, men utnyttelsesgraden i kommunen er ukjent. Overskuddsvarme fra industrier og kjøleanlegg kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. 5

INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for energi er fjernvarmenett, rørnett for gassdistribusjon og elektrisitetsnett. FJERNVARME Det er ingen fjernvarmekonsesjoner i Aurskog-Høland. Men det er flere varmeanlegg med ekstern leveranse. Aurskog-Høland Nærvarme leverer varme til Bjørkelangen skole. I anlegget benyttes kun flis, og skolen står for back-up. Høland og Setskog Elverk leverer nærvarme til Bjørkelangen sykehjem, Aurskog-Høland Rådhus og Bjørkelangen Torg. Det benyttes jordvarme og varmepumper ved to separate anlegg. Kommunen skal etter planen overta anlegget som leverer til de kommunale byggene. Opplandske Bioenergi har vunnet anbudet om varmeleveranser i Hemnes. I tillegg håper kommunen de i 2015 kan ha på plass et flisfyringsanlegg for oppvarming av Aursmoen skole og idrettsanlegg. Det er ønske om videre utbygging med leveranse til store deler av Aursmoen sentrum 9. ELNETTET Hafslund Nett har områdekonsesjon i Oslo, det meste av Akershus og to kommuner i Østfold. Høland og Setskog Elverk SA har områdekonsesjon for distribusjonsnettet for Høland og Setskog distrikter, som utgjør ca. 2/3 av. Hafslund Nett har konsesjon for resterende del. Områdekonsesjonen gir nettselskapene rett til å bygge og drive fordelingsnettet med kabler, luftledninger og andre elektriske anlegg uten å forelegge hver enkelt sak for NVE. Nettselskap med områdekonsesjon har tilknytningsplikt til alle forbruks- og produksjonskunder i sitt konsesjonsområde med elektrisk energi. For å ivareta denne plikten og samtidig overholde forskrift om leveringskvalitet, må elnettet kontinuerlig utvides og forsterkes for å holde tritt med utviklingen i kommunen. Høland og Setskog Elverk har i all vesentlig grad rehabilitert sitt høyspente distribusjonsnett. Det er utarbeidet rydde- og vedlikeholdsplaner som følges opp årlig. Rehabilitering av lavspentnettet er påbegynt og vil bli prioritert de neste 12-15 årene. HN har i de senere år gjennomført flere prosjekter i området som på sikt vil gi en forbedret leveringspålitelighet. Det er gjennomført flere ombyggingsprosjekter på Mangen-linjen der gamle blanke linjer er erstattet med nye isolerte linjer, og det gjennomføres nye ombyggingsprosjekter inneværende år. Det er i tillegg kablet ledningstrekk fra Aurskog transformator retning østover mot Søndre Berger og Linderud. Mer kabelnett i sentrale strøk vil bidra til å redusere antall avbrudd, og gi en forventet bedring i leveringspåliteligheten. Det er også registrert noen avbrudd på blant annet Mangen-linjen forrige år, så det vil fortsatt være fokus på ombygging av linjestrekk i dette området. Hafslund har også ansvaret for regionalnettet i Oslo, Akershus og Østfold. Omtale av viktige tiltak er lagt i Vedlegg 2. 6

LEVERINGSPÅLITELIGHET Figurene nedenfor viser gjennomsnittlig antall avbrudd per nettstasjon og gjennomsnittlig total avbruddstid for hver nettstasjon i perioden 2006-2012. Hafslund Netts gjennomsnittlig oppetid siste 5 år er på 99,95 %, og er likt med landsgjennomsnittet for Norge. Den høye avbruddstiden i 2011, for både Aurskog, Romerike og Norge er på grunn av stormen Dagmar som bidro til mange og langvarige avbrudd i områder med luftnett. Aurskog har en leveringspålitelighet med en oppetid på 99,95 % i 2012 i den delen av Aurskog som forsynes fra Hafslund Nett. Høland og Setskog Elverk har i flere år på rad levert 99,99 % av mulig solgte kilowattimer. Det gjaldt også for 2012. 12 Antall avbrudd per nettstasjon 10 8 6 4 2 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Aurskog 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 12 Total avbruddstid per nettstasjon 10 8 6 4 2 0 Norge Hafslund Oslo Romerike Asker og Bærum Follo Aurskog 7

ELEKTRISITETSFORBRUK Grafen over viser hvordan temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i fordeler seg på de ulike brukergruppene, og hvordan forbruket har utviklet seg siden 2000 10. FORDELING PÅ BRUKERGRUPPER Totalforbruket av elektrisitet i Aurskog-Høland var i 2012 på 207 GWh. Husholdningene er den største brukergruppen med en andel på 57 %. Tjenesteytende næringer står for 23 %, industri for 15 %, mens landbruk og fritidsboliger har en minimal andel av elektrisitetsforbruk. UTVIKLING Tabellen til høyre viser at elforbruket innen husholdninger har økt med 23,5 GWh i perioden 2000-2012. Dette tilsvarer en økning på 5 % per innbygger. Forbruket innen tjenesteyting har økt i takt med befolkningsveksten. Landbruket har hatt en nedgang på 9,6 GWh, som tilsvarer en reduksjon i forbruket på 50 % per sysselsatt. Fritidsboliger har hatt en økning fra tilnærmet nullforbruk i 2000 til 3,8 GWh i 2012. I Vedlegg 1 vises elforbruk innen husholdninger og tjenesteyting per innbygger per kommune. 2012 Elforbruk (GWh) Andel (%) Husholdninger 118,0 57 Tjenesteyting 47,5 23 Landbruk 6,7 3 Fritidsboliger 3,8 2 Industri 31,0 15 Utvikling 2000-2012 Forbruksøkning (GWh) Spesifikk endring* (%) Husholdninger 23,5 +5 Tjenesteyting 6,9-1 Landbruk -9,6-50 Fritidsboliger 3,8 - Industri 3,8 +6 * Negativt fortegn betyr ikke nødvendigvis effektivisering av energibruk, men redusert aktivitet eller overgang til annen energibærer. Beregnet per innbygger for husholdninger og tjenesteyting, per sysselsatt innen industri og landbruk, og per bygg for fritidsboliger. 8

UTVIKLINGSTREKK I ENERGIBRUK I årets utredning presenteres kun oppdaterte tall for elektrisitet. Dette er fordi det ikke finnes statistikk for øvrige energibærere fra årene etter 2009. For å vise totalforbruk, og forholdet mellom øvrige energibærere, er utviklings- og prognose-grafen som ble utarbeidet for 2011- rapporten tatt med. Se figuren over. 2000-2009 Elektrisitet utgjorde ca. 81 % av det totale stasjonære energiforbruket i 2009, mens biobrensel utgjorde ca. 12 %. Petroleumsforbruket har blitt redusert fra 9 % i 2000 til 6 % i 2009. For detaljer om utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk fram til 2009, i form av tabeller og grafer fordelt på energibærere og brukergrupper, henvises det til Lokal energiutredning 2011 11. 2009-2012 På landsbasis er salget av fyringsolje redusert med 26 % fra 2009 til 2012 12. Det er sannsynlig at reduksjonen er tilsvarende i Aurskog-Høland. Forbruket av biobrensel, både til tjenesteyting og landbruk har økt i perioden. Nedgangen i elforbruk i landbruket kan sees i sammenheng med dette. Elforbruket i husholdninger har økt betydelig mer enn prognosen fra 2011 tilsa. Industrien har også hatt en økning i elforbruk. Utviklingstrekk Prognose økning 2009-2012 (GWh) Faktisk økning 2009-2012 (GWh) El husholdninger 2,9 13,7 El tjenesteyting 1,2-1,6 El landbruk 0,5-5,1 El industri 0,0 5,1 UTVIKLING VIDERE Det er ingen tvil om at elektrisitet fortsatt vil stå for hovedandelen av energiforbruket. Forbruket innen husholdninger vil fortsette å øke. Petroleumsforbruket vil avta. Det satses på flere biobaserte varmeanlegg i kommunen, så forbruket av dette brenselet vil øke ytterligere. 9

ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Grafen over viser energiforbruk ved egeneide kommunale bygg i 2012, for Oslo og kommunene i Akershus. Fra og med regnskapsåret 2012 ble kommunene pålagt å rapportere om energiforbruket gjennom kommune-stat-rapporteringen (KOSTRA) 13. Frogn, Enebakk og Vestby er ikke tatt med på grunn av mangelfull rapportering. Verdiene er ikke direkte sammenlignbare siden de kun viser et gjennomsnittstall og det er store forskjeller på alder og bruksområde for byggene. Men det gir en indikasjon på nivået og sammensetningen av energiforbruket. Nannestad har den største fjernvarmeandelen, men samtidig høyt totalforbruk. Fire av kommunene har rapportert om biobrenselforbruk utenom fjernvarme. Kun tre av kommunene har faset ut alt oljeforbruk. Aurskog-Høland har rapportert om et forbruk på 141 kwh/m 2, og er dermed blant kommunene med lavest forbruk per areal. Oljeandelen er relativt høy. Yrkesbygg, også kommunale, er pålagt energimerking. Flere kommuner benytter anledningen til å utvide med energianalyse og energitilstandsvurdering av sine bygg når de først må energimerke. Generelt ser man at for de aller fleste bygg kan det identifiseres tiltak som er lønnsomme i et tiårsperspektiv. I mange tilfeller er det et sparepotensial kun for de lønnsomme tiltakene på over 20 % av dagens energiforbruk. Typiske anbefalte tiltak vil være: Energioppfølging Tiltak på ventilasjonsanlegg Automatisering og justering av driftstider Investeringer i varmeanlegg Etterisolering og bytte av vinduer 10

UTVIKLINGSTREKK EFFEKT Det er en rekke nye utviklingstrender som vil kunne komme til å påvirke energiforbruket, og ikke minst effektuttaket i distribusjonsnettet. Det er lite som tyder på at introduksjon av varmepumper, energieffektivisering og overgang til andre energikilder på kort sikt vil medføre en reduksjon av maksimalt effektbehov i nettet på dager med temperaturer under -10 o C. UTFORDRINGER Både til transport og oppvarming ser vi nå en overgang fra petroleumsforbruk til elektrisitetsforbruk. I tillegg har høyt fokus på energieffektivisering ført til en teknologisk utvikling av utstyr med lavere energibehov, men høyere effektbehov. Det kan gi spenningsproblemer i svake nett. Vi vil her nevne noen viktige faktorer som gir nye utfordring for elektrisitetsnettet. ELBILER: Det har vært en sterk utvikling i antall elbiler på norske veier de siste årene. Tidlig i 2013 rundet antallet 10 000. Bruk av elbiler betyr økt effektbelastning selv om energiforbruket reduseres. Det bygges ut vanlige ladere, mellomraske ladere og hurtigladere. Effekten varierer fra 2,5 til 140 kw. Hurtiglading er en forutsetning for videre utbredelse av elbiler, men det vil kreve store investeringer i elektrisitetsnettet. OPPVARMING AV VARMTVANN: Mens en vanlig varmtvannstank har et effektbehov på typisk 1,5 til 2 kw, kan de nye, moderne gjennomstrømningsvannvarmerne ha et effektbehov på det ti-dobbelte. I Europa benyttes normalt gass til oppvarming i slike vannvarmere, mens i det norske markedet er de beregnet for elektrisitet. Oppvarmingssystemet er energieffektivt fordi det blir mindre tap fra et varmelager, men det har derimot et høyere effektbehov som igjen vil kreve flere og større ledningsnett til boligene. INDUKSJONSKOMFYRER: Induksjonsplatene på de populære induksjonsovnene har høyere effektbehov enn de tradisjonelle kokeplatene (også keramiske). Tradisjonelle kokeplater har en effekt på typisk 1 til 2 kw, mens induksjonsplater kan utnytte helt opp til 4 kw under boost-funksjon. Samtidig effektforbruk kan komme opp i hele 7,4 kw. KRAFTPRODUKSJON FRA IKKE-REGULERBARE FORNYBARE ENERGIKILDER: Både privatpersoner og kommersielle aktører bidrar til økt produksjon av strøm fra sol, vind og vann. Dette bidrar til mer fornybar kraft på markedet, men samtidig er det viktig å være klar over at disse kildene sjelden vil produsere kraft når effektbehovet er størst på kalde vinterdager. LØSNING Enkelt sagt er det tre løsninger på disse utfordringene; forsterkinger i elektrisitetsnettet, endret bruksmønster eller økt styring av last hos sluttbrukerne. Den eneste sikre metoden for å styre toppbelastningen i de kaldeste dagene er å redusere strømverdien på dagens overbelastningsvern (hovedsikring) hos kundene. En mer dynamisk løsning er prisinsentiver for å motivere kunden til endring. Det vil kreve effektmåling av strømforbruket i tillegg til dagens energi-måleravlesing. Dette vil de nye Smart strøm- målerne, som omtales på neste side, legge til rette for. I tillegg utvikles Smarthus-løsninger som vil kunne bidra til å unngå effekttopper fordi det gir mulighet for automatisk styring av strømforbruk. 11

ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER Den lokale energiutredningen skal være et bidrag til samfunnsmessig rasjonell utvikling av energibruken i kommunen. Det er tre aspekt som er viktig: redusere energiforbruket redusere effekttoppene benytte fornybare energikilder I tillegg er det et poeng å redusere bruk av direktevirkende elektrisitet til oppvarming, av to grunner. For det første er elektrisitet energi med høyere kvalitet enn varmekilder som for eksempel biobrensel, og bør derfor prioriteres til annet formål enn oppvarming. For det andre kan man ved hjelp av varmepumper produsere 3-4 ganger mer varme per kwh elektrisitet enn man kan ved bruk av panelovner og varmekabler. Siden vi har rikelig med elektrisitet produsert fra vannkraft i Norge, kan det likevel i mange tilfeller forsvares å bruke direktevirkende elektrisitet til oppvarming, både ut fra et totalt energiregnskap og et miljøregnskap. Det er hovedsakelig lovkrav, støtteordninger, teknologi og pris som påvirker utviklingen i energibruk. Nedenfor nevnes noen faktorer som vil ha en stor påvirkning på utviklingen fremover. SKJERPEDE KRAV til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg, andel fornybar energi og redusert varmetap gjennom vinduer i TEK10, og ytterligere skjerping i TEK15. Det er satt krav til passivhusnivå allerede fra 2015. FORBUD MOT OLJE som grunnlast fra 2012 og spisslast fra 2020. For offentlige bygg gjelder totalforbudet allerede fra 2018. Forbudet resulterer i økt bruk av biobrensel. ENOVA-STØTTE til kartlegging, utredninger og konvertering-/sparetiltak, med spesielt fokus på bygging/renovering til passivhus-standard. LAVERE PRIS på solceller til produksjon av strøm. Kombinert med TEK10-krav om at en viss andel av energiforbruket må være fornybar energi, er solceller nå en mer aktuell løsning i flere tilfeller. ENERGIMERKEORDNINGEN som gir karakter på bygget ut fra energibehov og varmeløsning. Dette bidrar til å synliggjøre lavere driftskostnader og dermed øke verdien på energieffektive bygg. SMARTE STRØMMÅLERE som muliggjør effektprising og dermed kan bidra til økt bevissthet og fokus på effektbruk. FORBEDRET VARMEPUMPETEKNOLOGI som nå gjør at væske-vann eller luft-vann varmepumper konkurrerer ut mer tradisjonelle varmesentraler. I tillegg til at luft-luft varmepumper er blitt svært vanlig på eneboliger. Lokal energiutredning 2011 inneholder nyttig informasjon om energiøkonomisering, konvertering til andre energikilder og systemløsninger, og vurdering av hvordan dette påvirker effektbruk. I tillegg er det mye info om ulike energikilder i den generelle vedleggsdelen fra 2011 14. 12

AMS INNFØRING AV AMS Innen 1. januar 2019 skal alle strømkunder i Norge ha tatt i bruk Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). AMS innebærer at alle husstander og næringskunder får erstattet sine eksisterende strømmålere med en moderne strømmåler som registrer strømforbruket på timesbasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til nettselskapet. Samtidig vil AMS muliggjøre såkalt Smart Grid, som er teknologi som gjør netteieren i stand til bedre å overvåke nettet og finne og utbedre feil raskt. Utrullingen av AMS er landsomfattende og initiert av myndighetene ved Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). FOR DEG SOM KUNDE Innføringen av nye moderne toveismålere gir raskere og riktigere innhenting av måleverdier som vil sikre korrekte fakturaer. Innføringen gjør det også mulig for kunden å koble forbruk mot timespriser på strøm (spotpris), og justere strømforbruket deretter. Denne muligheten øker verdien av å anskaffe styringsenheter fra en tredjepartsleverandør. En annen fordel med de nye målerne er at ved strømbrudd vil den moderne strømmåleren umiddelbart kunne gi nettselskapet beskjed slik at strømforsyningen kan gjenopprettes raskere. MODERNISERING AV NETTET Moderne strømmålere er nødvendig med økt etterspørsel etter strøm og behov for å tilpasse nettet til nye former for klimavennlig energiproduksjon og stimulere til endret forbruksmønster, samt bidra til at vi kan holde nettleien lav også i framtiden. UTRULLING Hafslund Nett er i gang med å planlegge utrullingen av de nye moderne strømmålerne til dagens 570 000 nettkunder, i tillegg til tilveksten Oslo forventes få de kommende tiårene. Hafslund Nett er nå i full gang med å planlegge og utarbeide spesifikasjoner i forbindelse med anskaffelser og implementering. Fra 2015 blir det gjennomført en gradvis pilotering av utrullingen med sikte på full utrulling og drift fra 2016 frem til tidsfristens utløp 1. januar 2019. Høland og Setskog Elverk er medlem i Nettalliansen AS, et selskap som for tiden består av ti nettselskaper som samarbeider innenfor flere områder. AMS er et viktig område det legges opp til å samarbeide om. En del erfaringer har Høland og Setskog Elverk allerede skaffet seg i forbindelse med et pilotprosjekt som har vært i drift i noen år. Endelig kravspesifikasjon fra NVE avventes før beslutning om full utrulling fattes. 13

KILDER 1 Statistikkbanken, http://www.ssb.no, Høst 2013 2 Basert på graddagstall sammenlignet med normal for 1971-2000, som forklart i Lokal energiutredning 2011. Kilde: Enova, http://www.enova.no, Vår 2013 3 Dagsavisen 2.7.2010, kilde: http://www.aurskog-holand.kommune.no/www/aurskogholand/resource.nsf/files/pren877fn3-artikkel-i-dagsavisen-juli-2010/$file/artikkel-i-dagsavisen-juli-2010.pdf 4 Norsk Energi nr. 4/2012 5 Energipotensialet fra halmressursen er estimert fra kommunens kornareal (Kilde: SSB). Halm per daa: 280 kg/daa (Kilde: Hohle, E.E. Bioenergi miljø, teknikk og marked 2005 og Bioforsk Halm som biobrensel 2012). Brennverdi for rundballer: 4,0 kwh/kg (Kilde: Nielsen, H.K./UiA). I energi- og klimaplan for Aurskog-Høland kommune 2009-2020 opplyses det om at halm brukes til fôr og at potensialet for halm til energiproduksjon er beregnet til 13 GWh. 6 Omtale på kommunens hjemmeside, http://www.aurskog-holand.kommune.no, november 2013 7 Informasjon om tilvekst oversendt fra skogbrukssjef, 2007. I energi- og klimaplan for Aurskog-Høland 2009-2020 opplyses det om at energipotensialet fra gjennomsnittlig skogavvirkningen er beregnet til 75 GWh. 8 Energi- og klimaplan for Aurskog-Høland 2009-2020. 9 Omtale på kommunens hjemmeside, http://www.aurskog-holand.kommune.no, november 2013 10 Forbrukstall for 2003-2012 er hentet fra Hafslund Nett og Høland og Setskog Elverk sin årlige rapportering til NVE. For 2000-2002 er tallene bearbeidet fra fylkestall i forbindelse med utarbeidelse av den første Lokale energiutredningen. 11 Lokal energiutredning 2011, http://www.hafslundnett.no/kundeservice/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2002 12 Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/petroleumsalg/aar/2013-04-05, Høst 2013 13 Kostra, http://www.ssb.no 14 Vedlegg til Lokal energiutredning 2011, http://www.hafslundnett.no/kundeservice/nettleie/artikler/les_artikkel.asp?artikkelid=2002 14

VEDLEGG 1: UTVALGTE TABELLER/GRAFER ELEKTRISITETSFORBRUK, AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Husholdninger 94,5 95,5 97,9 85,5 87,0 95,6 95,8 96,3 100,6 104,3 107,3 115,8 118,0 Tjenesteyting 40,6 39,7 49,5 41,2 39,9 44,2 47,9 47,6 48,7 49,1 49,7 46,7 47,5 Landbruk 16,3 15,1 14,4 12,1 12,2 12,7 12,4 12,1 11,8 11,8 12,0 6,9 6,7 Fritidsboliger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2,9 3,2 3,1 3,5 4,0 3,8 Industri 27,2 37,4 23,3 25,0 28,6 24,3 28,1 27,9 27,3 25,9 27,7 26,1 31,0 Totalt 178,6 187,8 185,0 163,9 167,6 176,8 184,1 186,8 191,5 194,2 200,2 199,5 207,0 Verdier i GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. FJERNVARMEPRODUKSJON PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) De omtalte anleggene på Bjørkelangen, ved rådhuset og sykehjemmet på Bjørkelangen, samt Bjørkelangen torg, er her lagt inn som fjernvarme. Oslo Lørenskog Ullensaker Skedsmo Bærum Nannestad Oppegård Nes Eidsvoll Sørum Aurskog-Høland Vestby Rygge Asker Ås Hurdal Gjerdrum Fet Frogn Råde Rælingen Nittedal Hafslund totalt Norge Tallene er temperaturkorrigerte.

ELEKTRISITETSFORBRUK PER INNBYGGER, FOR KOMMUNENE DER HAFSLUND NETT HAR OMRÅDEKONSESJON (2012) PÅLØPTE KILE KOSTNADER, HAFSLUND NETT KILE-ordningen gir nettselskapene en redusert inntekt som følge av avbrudd (ikke levert energi). Info: http://www.nve.no/no/kraftmarked/regulering-av-nettselskapene/om-beregning-av-inntektsrammer/kvalitetsincentiver/

VEDLEGG 2: REGIONALNETTET Innen 2040 vil innbyggertallet i Oslo, Akershus og Østfold trolig øke med over en halv million fra dagens 1,4 millioner, i følge Statistisk Sentralbyrå. I Oslo bygger Hafslund Nett nytt hovedfordelingsnett, og dette skal stå ferdig i 2017. Dette vil gi bedre kapasitet og redusert risiko for avbrudd, samtidig som overføringstapet i nettet reduseres tilsvarende forbruket til cirka 3500 husstander. På grunn av hovedflyplassen er Ullensaker blant kommunene i Norge med størst vekst i befolkning og næring. Hafslund Nett har bygget om og utvidet to transformatorstasjoner i 2012 og planlegger å bygge en helt ny transformatorstasjon for å møte det kommende behovet for elektrisk effekt og energi. I Eidsberg- og Marker kommune bygges en ny kraftlinje. Denne er en av de første i Norge med ny mastetype i kompositt. Dette sikrer strømforsyningen og øker leveringssikkerheten. For å sikre strømforsyningen til Hvaler kommune er det søkt konsesjon på ny kabel og kraftlinje fra Fredrikstad. Dette gjøres for å dekke forespørselen ved stor befolkningsvekst og for å kunne levere nok strøm til fastboende og hyttefolk. Regionalnettet i kommunen eies av Hafslund Nett AS og infrastruktur for elektrisitetsforsyningen er godt utbygd for Aurskog-Høland. Regionalnettet består av en ringforbindelse, slik at de 3 transformatorstasjonene i kommunen kan forsynes fra to kanter. Transformatorstasjonene er relativt nye og utbygd med god reservekapasitet. For flere opplysninger om regionalnettet henvises det til kraftsystemutredningen for området Oslo, Akershus og Østfold for 2012-2022 som er tilgjengelig på Hafslund Nett AS sin nettside, www.hafslundnett.no.

Utarbeidet av: Arild Olsbu Gunn Spikkeland Hansen Eirik Lundevold