VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 18.04.2017 2017/8664 DERES DATO 17.03.2017 VÅR SAKSBEHANDLER Petter Randa Bøe tlf 48271750 DERES REFERANSE BMO Tunnelsikring AS Industriveien 1 3610 Kongsberg Att. Hilde Aasland Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid - Lyderhorntunnelen Arbeidstilsynet viser til søknad datert 17. mars 2017. Videre vises til vårt brev datert 22. mars 2017, der det bes om enkelte avklaringer knyttet til tariffavtaler i virksomheten, og virksomhetens tilbakemelding på dette mottatt per epost 9. april 2017. Om søknaden BMO Tunnelsikring AS, org.nr. 995 288 621, søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden omfatter arbeidstakere som skal arbeide med rehabilitering av Lyderhorntunnelen, i perioden 25. mars 2017 til 31. april 2018. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige arbeidstid fratrukket pauser er 11 timer. Lengste ukentlige arbeidstid fratrukket pauser er 56 timer. Det gis en time pause per arbeidsdag. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 8 uker utgjør 32,5 timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 32,5 timer. Det utføres nattarbeid og søndagsarbeid. Arbeidsplanen, omtalt som en 7-7-rotasjon, kan illustreres slik: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri 22-10 12 timer 62 timer Pauser - 1 time 1 time 1 time 1 time 1 timer 1 time 6 timer Arbeidstid eks. pause - 9 timer 9 timer 9 timer 9 timer 11 timer 9 timer 56 timer Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid Fri Fri Fri Fri Fri Fri Pauser 1 time - - - - - - 1 time Arbeidstid eks. pause 9 timer - - - - - - 9 timer POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 Basert på virksomhetens tilbakemelding i epost mottatt 9. april 2017, forstår vi det slik at søknaden gjelder uorganiserte arbeidstakere i virksomheten. Begrunnelse for søknaden Søknaden inneholder ingen nærmere begrunnelse, ut over at det foreligger «enighet mellom BMO Tunnelsikrings prosjektledelse, plasstillitsvalgte og berørte arbeidere i prosjekt Rehabilitering Lyderhorntunnelen». Virksomhetens beskrivelse av arbeidet Arbeidet går etter det opplyste ut på sprenging, strossing, montering av vann- og frostsikring, asfaltering og betongsprøyting. Statens Vegvesen har etter det opplyste besluttet at tunnelen skal være åpen på dagtid, grunnet trafikale hensyn, og at arbeidet derfor skal utføres om natten. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. 10-4. Innenfor rammene i aml. 10-5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) s. 64. Videre følger det av aml. 10-2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynets vurdering Aml. 10-5 tredje ledd oppstiller et krav om at samlet gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av en periode på åtte uker ikke overstiger 48 timer, og at alminnelig arbeidstid i løpet av en periode på høyst 26 uker ikke overstiger det som følger av 10-4. Normalt er alminnelig arbeidstid i lovens forstand inntil ni timer per dag og inntil 40 timer per uke, jf. 10-4 første ledd. Som det fremgår av punktet «Om søknaden» ovenfor er ordningene innenfor lovens timegrenser for gjennomsnittsberegning. Ordningen innebærer kun nattarbeid. Nattarbeid er ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml. 10-11 andre ledd. Arbeidstilsynet forstår søknaden slik at behovet for nattarbeid er begrunnet med at Statens Vegvesen vurderer det slik at hensynet til trafikkavvikling gjør nattarbeid nødvendig. Selv om vilkårene for nattarbeid i aml. 10-11 andre ledd i et gitt
VÅR REFERANSE 3 tilfelle kan anses oppfylt, må den aktuelle arbeidstidsordningen nattarbeidet inngår i være helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht. 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Det er sterke holdepunkter for at blant annet lang arbeidstid påvirker sikkerhet, skader og ulykker i arbeidslivet, jf. Prop. 48 L (2014-2015), s. 15. Nyere studier viser eksempelvis at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på mer enn 55 timer per uke versus 35 40 timer per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift, jf. proposisjonens side 16. Dette må ses i sammenheng med at studier viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Som et gjennomsnitt øker risikoen med 50% ved ti timers skift, sammenlignet med åtte timer, og med 100% ved 12 timers skift sammenlignet med åtte timer, jf. Prop. 48 L (2014-2015), s. 15. Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid fratrukket pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Dette gjelder særlig dersom arbeidet innebærer fysiske belastninger, ulykkesrisiko og risiko for alvorlige ulykker, eksempelvis innenfor bygg- og anleggsbransjen, jf. Direktoratet for Arbeidstilsynets vedtak i klagesak 2015/51244. Videre er mengden nattarbeid et sentralt moment i vurderingen av om ordningen er forsvarlig iht. aml. 10-2 første ledd, jf. 10-5 tredje ledd. Nattarbeid innebærer generelt uheldige helsemessige belastninger. De normale kroppsfunksjonene er synkronisert og følger biologiske døgnrytmer som tilsvarer aktivitet i dagslys, og hvile, reparasjon og søvn om natten. Dersom man må arbeide om natten skjer det forskyvninger i disse rytmene, og systemet kommer i uorden (desynkronisering). Døgnrytmen kan aldri omstilles helt til nattarbeid, selv om det skjer tilpasninger som gjør at noen opplever belastningen som akseptabel. Arbeidsmedisinsk forskning finner det derimot tvilsomt om tilpasningen beskytter mot helseeffektene. Nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte-kar-systemet. Nattarbeid øker også risikoen for diabetes. Etter en periode med nattarbeid må kroppsfunksjonene tilbakestilles. Arbeidsmedisinsk forskning viser at den som arbeider flere nattskift på rad ofte får for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene. Antallet netter som skal til for å komme tilbake til normal døgnrytme øker med antall nattskift på rad. Arbeidstakere som arbeider flere netter etter hverandre tvinges biologisk inn i adapsjonsfasen fra dagrytme til nattrytme, og senere tilbake til dagrytme igjen. Slik adapsjon er helsemessig belastende, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 12. Den generelle risikoen for ulykker og feilhandlinger øker også med antall netter på rad, se Wergeland og Wannag (2014): Arbeidsmedisinske kommentarer til arbeidstid, side 12. I henhold til lang forvaltningspraksis samtykker derfor Arbeidstilsynet normalt ikke til mer enn to til tre nattevakter på rad, før det legges inn minimum to normale netters søvn. Korte perioder med arbeidsfri/normal søvn etterfulgt av nye perioder med nattarbeid, i et repeterende mønster, bør videre også unngås.
VÅR REFERANSE 4 Mot denne bakgrunn er Arbeidstilsynet normalt særlig tilbakeholdne med å samtykke til arbeidstidsordninger som innebærer mye sammenhengende nattarbeid, dersom arbeidet innebærer fysiske belastninger, ulykkesrisiko og risiko for alvorlige ulykker, eksempelvis innenfor bygg- og anleggsbransjen. Arbeidstilsynet viser i den sammenheng til at arbeidet i denne saken skal utføres i tunnel, og at Direktoratet for Arbeidstilsynet i sin klagesaksbehandling har uttalt at arbeid i tunnel generelt er svært belastende, med stor fare for ulykker (jf. særlig sak 2015/26119, men også 2015/29363). Dette har tidligere blitt formidlet direkte til virksomheten, jf. vedtak i klagesak datert 5. mai 2015 (vår ref. 2015/1208), vedrørende nattarbeid i Fannefjordtunnelen og i Lørentunnelen. Omsøkt ordning innebærer syv nattevakter på rad, med en arbeidstid fratrukket pauser på mellom ni og elleve timer. Antallet nattevakter ligger således relativt langt utenfor det Arbeidstilsynet normalt samtykker til, jf. ovenfor. Basert på det som fremkommer ovenfor vurderer Arbeidstilsynet det slik at ordningen ikke kan anses helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig iht. 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd, og søknaden vil derfor bli avslått. Vi har i den forbindelse lagt særlig vekt på at ordningen legger opp til syv nattevakter på rad, med en arbeidstid fratrukket pauser på inntil 11 timer, og at det skal utføres arbeid av særlig risikofylt og belastende karakter (arbeid i tunnel). Avslutningsvis viser vi til at ordningen innebærer søndagsarbeid i uke en. Søndagsarbeid er ikke tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig», jf. aml. 10-10 andre ledd. Vi har ikke mottatt tilstrekkelige opplysninger til å vurdere om lovens vilkår er oppfylt i denne saken, og nøyer oss derfor med å vise til at søndagsarbeid i utgangspunktet ikke er tillatt. Dette til orientering, i forbindelse med en eventuell ny søknad. Søknaden fremstår som knapp. Vi ber derfor om at en eventuell ny søknad gjøres noe mer utfyllende. Vi viser i den forbindelse til våre hjemmesider (under punktet «Hva skal være med i søknaden om gjennomsnittsberegning?»), hvor dere finner mer informasjon om hva som må være med i en søknad om gjennomsnittsberegning: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78151#gjennomsnittsberegning Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte.
VÅR REFERANSE 5 Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/8664 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Petter Randa Bøe Rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: BMO Entreprenør AS v/tillitsvalgt Snorri Pør Arnason Industriveien 1 3610 KONGSBERG