Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer

Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 3. kvartal 2017 RAPPORT NR. 28/ 2017 NOVEMBER 2017

Rapport: Konkurransesituasjonen for bearbeidede landbruksvarer 3. kvartal 2017 Avdeling: Handel og industri Dato: 1. november 2017 Ansvarlig: Seksjon industriell bearbeiding og råvarepriskompensasjon Utarbeidet av: Kathrine Moland, Thor Henning Roaas, Øyvind Bråthen, Arbresha Shamolli Rapport-nr.: 28/2017

Innledning Landbruksdirektoratet forvalter ordningen for råvarepriskompensasjon (RÅK-ordningen) som har som formål å utjevne prisforskjellen mellom råvarene ved produksjon av RÅK-varer i Norge og ved tilsvarende produksjon utenlands. Dette er en viktig ordning for å sikre avsetning av norske jordbruksråvarer. Landbruksdirektoratet overvåker derfor konkurransesituasjonen til ferdigvarer, som er produsert ved å bearbeide jordbruksråvarer. Slike ferdigvarer kalles RÅK-varer. Disse varene er omfattet av Protokoll 3 til EØS-avtalen og utsettes derfor i større grad av internasjonal konkurranse, enn andre jordbruksvarer. Virkemidlene innenfor RÅK-ordningen er tollsatser og tilskudd i form av prisnedskriving og eksportstøtte. Formålet med denne rapporten er å gi en beskrivelse av konkurransesituasjonen for RÅK-varer i tredje kvartal 2017. Dette gjøres ved å se på utviklingen av import og eksport, internasjonale priser for sentrale råvarer, og tilskuddsutbetalinger til norsk produksjon av RÅK-varer. Statistikken for import og eksport er i hovedsak en bearbeiding av handelsstatistikken til Statistisk sentralbyrå. Internasjonale priser er hentet fra norske aktører og fra internasjonale priskilder. Oversikten over tilskuddsutbetalinger er hentet fra Landbruksdirektoratet, og gir en oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. I første kapittel beskriver vi utviklingen i produksjonen av RÅK-varer som produsenter i Norge har mottatt tilskudd for. I andre kapittel gir vi en oversikt over internasjonal prisutvikling for sentrale råvarer som benyttes i norsk produksjon av RÅK-varer. I tredje kapittel beskriver vi Norges handel av utvalgte RÅK-varer. Oslo, november 2017. 2

Innholdsfortegnelse Innledning...2 Innholdsfortegnelse...3 Sammendrag...4 1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer...5 2 Internasjonal prisutvikling...6 2.1 Fortsatt svak norsk krone...6 2.2 Økte internasjonale kornpriser...7 2.3 Rekordhøy smørpris i Europa...7 2.4 Økte internasjonale priser på råvarer av egg...9 2.5 Prisene på sorteringskjøtt stiger på verdensmarkedet...9 3 Import og eksport av RÅK-varer...11 3.1 Svak økning i import av RÅK-varer...11 3.2 Eksport av RÅK-varer...17

Sammendrag Mengden varer det ble utbetalt tilskudd til er stabil I perioden januar til september 2017 var den totale mengden RÅK-varer, som det ble utbetalt prisnedskrivningstilskudd (PNS) til, på samme nivå som i tilsvarende periode i 2016. Økte råvarepriser i det internasjonale markedet for flere sentrale råvarer Prisen på meieriråvarer har økt siden andre kvartal, med unntak av skummetmelkpulver som holder seg på et stabilt lavt nivå. Det er spesielt stor økning i prisen for smør i EU, der gjennomsnittligpris har økt med 40 prosent siden andre kvartal og har i perioden juni til august vært på hele 58,34 kr/kg, omregnet til norske kroner. Internasjonale priser for råvarer av egg har også økt betydelig i tredje kvartal sammenlignet med andre kvartal i 2017. Prisene internasjonalt har blitt påvirket av eggskandalen i sommer hvor det ble gjort funn av innsektsmiddelet Fipronil i egg. Dette begrenset tilbudet av egg i markedet og ga dermed høyere priser. De internasjonale prisene for sorteringskjøtt fra får, storfe, fjørfe og svin har økt i hele 2017. Det er nå en bedre balanse i EU-markedet for svinekjøtt, og fra en overskuddssituasjon har dette gitt økte priser. Prisene for storfekjøtt i EU-markedet blir påvirket av økt etterspørsel og dermed økt eksport. Moderat økning i import av utvalgte RÅK-varer Statistikk fra SSB viser en økning i importen av utvalgte RÅK-varer 1 på 1 prosent i mengde og 8 prosent i verdi i tredje kvartal, sammenlignet med andre kvartal 2017. Det er varegruppene sjokolade, sukkervarer, supper og melkebaserte drikkevarer som har hatt størst økning i tredje kvartal sammenlignet med andre kvartal 2017. Av alle RÅK-varer som er inkludert i utvalget ble omtrent 50 prosent importert fra Sverige, Danmark og Nederland i tredje kvartal 2017. Stabil eksport av RÅK-varer Den totale eksporten av RÅK-varer i vårt utvalg er på omtrent samme nivå som i andre kvartal 2017. I løpet av tredje kvartal er mengden eksportert redusert med ca. 1 prosent, mens verdien har økt med ca. 2 prosent, sammenlignet med andre kvartal. Norge eksporterer mest RÅK-varer til Sverige. 1 RÅK-varer omfatter alle varenumrene i tabell 1 og 2 i protokoll 3 til EØS-avtalen. Her har vi gjort et utvalg basert på de vi mener er mest aktuelle. Vi gjør ikke endringer i utvalget fra kvartal til kvartal. 4

1 Tilskudd til prisnedskrivning for råvarer Formålet med RÅK-ordningen er å bidra til at norsk næringsmiddelindustri produserer industrielt bearbeidede jordbruksprodukter basert på norske jordbruksråvarer. For ferdigvarer omfattet av RÅKordningen, blir forskjellen mellom norske og internasjonale råvarepriser kompensert med tilskudd når tollsatsen alene ikke kompenserer for råvareprisforskjellen. Tilskuddet gis til norske produsenter som bruker norske jordbruksråvarer ved produksjon av RÅK-varer som selges i Norge. Dette kalles prisnedskriving (PNS). Det gis også tilskudd ved eksport av RÅK-varer. Dette kalles eksportrestitusjon (XR). På bakgrunn av tilskuddsutbetalingene har Landbruksdirektoratet oversikt over norsk produksjon og råvareforbruk for den delen av RÅK-industrien som søker om tilskudd. Utbetaling av tilskudd skjer i den andre måneden etter at salget har funnet sted. Et eksempel på dette er at tilskuddet for salg i november og desember 2016 er utbetalt i henholdsvis januar og februar 2017. Mengden ferdigvarer det er utbetalt PNS til, som presenteres i denne rapporten, vil derfor gjelde for salg i perioden november 2016 juli 2017. Tabell 1 viser at det i perioden januar - september 2017 ble utbetalt tilskudd til totalt 74 344 tonn, som er på samme nivå som tilsvarende periode i 2016. Tabell 1: Mengde ferdigvarer det er utbetalt PNS til (i tonn), og endring per varegruppe i perioden januar-september 2016/2017. Varegruppe Jan.-sep. 2016 Jan.-sep. 2017 Endring 16/17 % Endring 16/17 1000 kg Sukkervarer (17.04.9010-9099) 1 735 1 663-4 % -73 Sjokolade (18.06.2090-9010, 9090) 20 603 20 738 1 % 135 Næringsm. av mel, stivelse eller maltekstr. (19.01.1010-2091, 2098, 9098) 6 866 6 852 0 % -13 Pasta (19.02.1100, 1900, 2091-3009) 2 267 2 166-4 % -101 Brød, kaker og annet bakverk (19.05.3100, 3200, 9031, 9033, 9092, 9098) 10 175 10 465 3 % 290 Pizza (19.01.2097, 19.05.9010, 9021) 16 579 16 904 2 % 325 Sauser og preparater for tillaging av sauser og andre tilberedte næringsmidler (21.03.9010, 9099, 21.06.9098) 2 503 2 506 0 % 3 Supper og buljonger (21.04.1011-2001) 3 492 3 438-2 % -54 Spise- is (21.05.0010-0090) 10 124 9 613-5 % -511 Sum mengde 74 343 74 344 0 % 1

2 Internasjonal prisutvikling Landbruksdirektoratet følger internasjonal prisutvikling på råvarer som er sentrale ved produksjon av RÅK-varer. For å kunne sammenlikne med norsk prisutvikling, regnes internasjonale priser om til norske kroner. Dette innebærer at også valutakursutviklingen får betydning for prisutviklingen i norske kroner. I dette kapittelet presenteres valutakursutvikling og prisendringer internasjonalt for råvarer som er i konkurranse med norskproduserte råvarer. For mer informasjon om utviklingen i internasjonale markeder, priser på andre kvaliteter og/perioder, blir det publisert nyheter og informasjon om dette på Landbruksdirektoratets hjemmeside. 2 2.1 Fortsatt svak norsk krone Den norske kronen har styrket seg noe utover høsten sammenlignet med andre kvartal 2017. Norsk industri i internasjonal konkurranse påvirkes av endringer i kronekursen. En svak norsk krone fører til at det er dyrere å importere varer til det norske markedet, mens det vil ha en positiv effekt for norsk eksport. Verdensmarkedsprisene presentert i dette kapittelet er i hovedsak innhentet i perioden 1. juni - 31. august. Prisene er omregnet til norske kroner ved å benytte gjennomsnittlig valutakurs for samme periode. Denne kursen har i gjennomsnitt vært 9,41 EURNOK. Ved fastsetting av tilskuddssatser, gjeldende fra 1. januar 2017, ble det prognosert en valutakurs på 9,08 EURNOK. Figur 1 viser kronen målt mot euro så langt i 2017. Den rette linjen er valutakursen som ble lagt til grunn for gjeldende tilskuddssatser. I de første tre kvartalene av 2017 har gjennomsnittlig valutakurs vært 9,32 EURNOK, som er høyere enn det som ble lagt til grunn ved fastsetting av tilskuddssatsene. Isolert sett har dette gitt en bedre konkurransesituasjon for norske produsenter hittil i år. Figur 1: Utvikling av norsk kronekurs mot euro, januar til september 2017. 2 https://www.landbruksdirektoratet.no/no/statistikk/prisutvikling 6

2.2 Økte internasjonale kornpriser Hvetemel er en vesentlig råvare i norsk RÅK-industri, og er en stor avtaker av norsk matkorn. Prisen på mel avhenger i stor grad av den norske kornprisen. Tollsatsen på korn fastsettes slik at prisen på korn på det norske markedet blir tilnærmet lik for importert og norsk vare. Det betyr at denne prisen er relativt upåvirket av verdensmarkedets prissvingninger. Prisen på tysk mathvete ligger høyere enn for ett år siden, og har også økt siden rapporteringen i juni. Tyskland, som er landet Norge importerer mest mathvete fra, har i likhet med Norge hatt problemer med årets avlinger, noe som gjør at tilgangen på mathvete vil bli lavere enn vanlig. Prisen på europeisk mathvete i figur 2 er et gjennomsnitt av fransk og tysk mathvete omregnet til norske kroner. Figur 2: Prisutvikling for internasjonal- og norsk mathvete, august 2013 til august 2017. Kilder: Norske Felleskjøp, IGC, Landbruksdirektoratet Mel er ikke en tilskuddsberettiget råvare i RÅK-ordningen. I verdikjeden til norsk korn er det derimot to tilskudd som skal bidra til lavere pris på mel og andre råvarer av korn. Det ene er prisnedskrivning til korn og oljefrø som utbetales til kornhandler for alt korn. Det andre tilskuddet er matkorntilskudd som utbetales til møllene som benytter norsk korn for tilvirkning av mel. Den norske prisen på mel holdes uendret gjennom året. 2.3 Rekordhøy smørpris i Europa Internasjonale priser på meieriråvare presentert her er gjennomsnittspriser for perioden juni 2017 til august 2017. Prisen på meieriråvarer har økt siden andre kvartal, med unntak av skummetmelkpulver som holder seg på et stabilt lavt nivå. Figur 3 viser gjennomsnittlig prisutvikling for sentrale meieriråvarer kvartalsvis i perioden 2014-2017. Prisene er omregnet til norske kroner ved bruk av gjennomsnittlig valutakurs for hvert kvartal.

Figur 3: Internasjonal prisutvikling for meieriråvarer, 1.kvartal 2014 til 3. kvartal 2017. Kilder: www.prodzuivel.nl, www.milchwirtschaft.de, EU Milk Market Observatory Det er store intervensjonslagre av skummetmelkpulver i EU som følge av at prisene har vært lave over relativt lang tid. Lagrene var på 418 tusen tonn i februar. Ved utgangen av juli var de på 375 tusen tonn. Månedlig produksjon av skummetmelkpulver i EU ligger mellom 120 til 150 tusen tonn. Mengdene som ligger på lager utgjør dermed ca. to til tre måneders produksjon. Varene på intervensjonslagrene selges ut i markedet igjen og dette har gjort at prisene fortsatt er svært lave for skummetmelkpulver, mens prisene på andre meieriprodukter har økt. Produksjonen av skummetmelkpulver i EU var i perioden januar-juli 9 prosent lavere enn i samme periode i 2016. Gjennomsnittlig smørpris i EU har økt med 40 prosent siden andre kvartal og har i perioden juni til august vært på hele 58,34 kr/kg. Dette er en rekordhøy pris, og man ser den samme utviklingen også ellers på verdensmarkedet. Produksjonen av smør og skummetmelkpulver har gått ned. Produksjonen av smør fra januar til juli 2017 var 5,5 prosent lavere enn for samme periode i 2016. Samtidig som produksjonen er lavere, er etterspørselen etter smør høy i Europa og man forventer at denne vil være stabil fremover. EU-kommisjonen hevder at industrien har lav fleksibilitet til å skifte fra smør til margarin ettersom forbrukerne foretrekker smør 3. Man forventer at det vil bli bedre tilgang på smør i månedene fremover, siden produksjonen normalt øker sesongmessig frem mot vinteren. Prisen på helmelkpulver er fortsatt høy på verdensmarkedet. EU-kommisjonen forventer en reduksjon i produksjonen på rundt en prosent. Selv om prisene er høye er ikke helmelkpulver blant de mest lønnsomme varene å produsere. I etterkant av perioden juni-august har det vært en prisnedgang slik at prisen for øyeblikket er noe lavere enn gjennomsnittlig pris for juni-august. Det er ikke forventet store endringer i prisen på helmelkpulver. Den internasjonale prisen på ost fortsetter å stige i tredje kvartal slik den har gjort det siste året. Det er forventet en relativt moderat vekst i produksjonen av ost i EU. Økt etterspørsel fra eksportmarkedene, 3 Short-term outlook for EU agricultural markets in 2017 and 2018: https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/markets-and-prices/short-term-outlook/current_en.pdf 8

og økt konsum i de østlige medlemslandene i EU er faktorer som bidrar til vekst i produksjonen. I vest er forbruket stabilt, og det forventes relativt stabile priser i perioden fremover. 2.4 Økte internasjonale priser på råvarer av egg Prisene i tredje kvartal på råvarer av egg i EU har økt sammenlignet med andre kvartal 2017. Noe av denne økningen kan forklares av en svakere norsk krone, ettersom vi sammenligner priser omregnet til norske kroner. Ser vi på prisen i euro isolert sett, er det fortsatt økning i prisene på eggråvarer. Prisene internasjonalt har også blitt påvirket av eggskandalen i sommer hvor det ble gjort funn av innsektsmiddelet Fipronil i egg. Dette førte til tilbakekalling av store mengder egg fra butikker i flere land i EU. Figur 4 viser utviklingen i prisen på eggeråvarer fra første kvartal 2014 til og med tredje kvartal 2017. Figur 4: Internasjonal prisutvikling for råvarer av egg, 1. kvartal 2014 til 3. kvartal 2017. Kilde: Nortura. 2.5 Prisene på sorteringskjøtt stiger på verdensmarkedet De internasjonale prisene for sorteringskjøtt fra får, storfe, fjørfe og svin har økt i hele 2017. Prisnivået per september 2017 er vesentlig høyere enn ved årsskiftet. En svakere norsk krone kan forklare noe av denne prisøkningen, ettersom vi sammenligner priser omregnet til norske kroner. Dersom prisen målt i euro blir lagt til grunn for sammenligningen vil man fortsatt se en prisstigning på verdensmarkedet for sorteringskjøtt fra alle nevnte dyr. Figur 5 viser utviklingen i de ulike internasjonale prisene på kjøttråvarer til bruk i RÅK-industrien.

Figur 5: Internasjonal prisutvikling for sorteringskjøtt og fjørfe, 1. kvartal 2014 til 3. kvartal 2017. Kilde: Nortura Prisene på svinekjøtt på det europeiske markedet har steget jevnt i alle kvartaler så langt i 2017. Det er nå en bedre balanse i markedet innad i EU, sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. EUkommisjonen 4 forventer at produksjonen av svinekjøtt i EU vil øke noe det kommende året, men de antyder ikke at produksjonsveksten vil føre til en særlig prisreduksjon. I EU og resten av verden er prisene på storfekjøtt på et høyere nivå i andre kvartal enn de var i første kvartal 2017. Prisene har fortsatt å stige i tredje kvartal. Stor etterspørsel i mange eksportmarkeder har gitt økt eksport fra EU, noe som har bidratt til å holde oppe prisen innad i EU. De internasjonale prisene på kylling, høns og MUK fra fjørfe har fortsatt å øke siden forrige kvartal, men har det siste året ligget på et relativt stabilt nivå. Flere europeiske land ble rammet av fugleinfluensa mot slutten av 2016, noe som bidro til nedgang i produksjonen av kyllingkjøtt. Mange sluttet å importere fra land med influensasmitte, og eksporten av kyllingkjøtt fra EU gikk ned. Totalt sett gjorde dette at prisen på kyllingkjøtt i EU gikk ned. Det har vært få rapporterte utbrudd av fugleinfluensa i EU siden april, og prisen har igjen økt. Prisen på fårekjøttsortering har nå steget med over 12 kroner per kilo siden tredje kvartal 2016. Prisen ble hentet inn i starten av september og etterspørselen etter denne varen var spesielt stor i denne perioden. I tillegg har det vært begrenset tilførsel fra Oceania, som er de største eksportørlandene. Dette har påvirket prisene for lammekjøtt internasjonalt de siste månedene. Det er forventet at internasjonale priser på lammekjøtt vil falle med 25 til 30 prosent fremover. 4 Short-term outlook for EU agricultural markets in 2017 and 2018: https://ec.europa.eu/agriculture/sites/agriculture/files/markets-and-prices/short-term-outlook/current_en.pdf 10

3 Import og eksport av RÅK-varer I dette kapitlet presenteres import- og eksportstatistikk for et utvalg RÅK-varer i tabell 2-5. Utvalget består av de mest sentrale RÅK-varene. Dette betyr at RÅK-varenummer for «non-food artikler», som for eksempel skinn, hår, dyrefôr og tobakk, er ekskludert fra utvalget. I tillegg ser vi bort i fra de varenumrene i tolltariffen hvor det utelukkende klassifiseres RÅK-varer vi ikke produserer i Norge, som for eksempel kaffe, te og soyasaus. Utvalget er det samme hvert kvartal. Statistikken er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I denne kvartalsrapporten sammenligner vi utviklingen i import og eksport i tredje kvartal med andre kvartal 2017. Vi presenterer også tall fra tredje kvartal 2016, for å kunne sammenligne med samme periode i fjor. Videre i rapporten er «varenummer i tolltariffen» kun betegnet som «varenummer». 3.1 Svak økning i import av RÅK-varer Gitt det utvalget vi presenterer statistikk for ble det i tredje kvartal 2017 importert 112 878 tonn RÅKvarer, til en verdi av ca. 2,5 mrd. kroner. Dette er en økning på 1 prosent i mengde og 8 prosent i verdi, fra andre kvartal. Sammenlignet med tredje kvartal 2016 er økningen 9 prosent i mengde og 3 prosent i verdi. Det er varegruppene sjokolade, sukkervarer, supper og melkebaserte drikkevarer som har hatt størst økning i tredje kvartal sammenlignet med andre kvartal 2017. Mineralvann er den største varegruppen og utgjør ca. 29 prosent av totalt importert mengde i tredje kvartal. Denne varegruppen påvirker derfor total mengde importert i stor grad. Av alle RÅK-varer som er inkludert i utvalget ble det importert mest fra Sverige, Danmark og Nederland i tredje kvartal 2017. Omtrent 50 prosent av importen har vært fra disse landene. Som figur 6 viser så importerer vi i all hovedsak varer fra EU. Figur 6: Import av utvalgte RÅK-varer fordelt på opprinnelsesland, tredje kvartal 2017.

Tabell 2 og tabell 3 på de neste sidene viser utviklingen i importert mengde og verdi for utvalgte RÅK-varer fra andre til tredje kvartal 2017. Tabellene sammenligner også tredje kvartal 2017 med tredje kvartal 2016. Under tabellene presenterer vi mer detaljert informasjon om utviklingen i import av sentrale RÅK-varer. Vi kommenterer alltid varegruppene pizza, sjokolade, sukkervarer og sauser, da dette er varegrupper det utbetales tilskudd til gjennom RÅK-ordningen. I tillegg kommenterer vi andre varegrupper der vi ser det har vært en betydelig endring i importen siden forrige kvartal. Tabell 2: Importert mengde av utvalgte RÅK-varer, første til tredje kvartal 2017 og tredje kvartal 2016. Mengde (1000 kg) 3. kvartal 2016 1. kvartal 2017 2. kvartal 2017 3. kvartal 2017 Endring 3. kvartal 16/17 Endring 2.-3. kvartal 2017 % 1000 kg % 1000 kg Yoghurt (04.03.1030/1091) 1 262 1 156 1 184 1 136-10 % -126-4 % -48 Melkebaserte drikkevarer (04.03.9001/9002, 22.02.9030, 22.02.9920) 997 913 1 174 1 369 37 % 371 17 % 195 Osteerstatninger (19.01.9091) 465 411 408 370-20 % -95-9 % -38 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 6 574 6 750 4 680 5 869-11 % -705 25 % 1 189 Sjokolade (18.06.3100,-3200,- 9010) 5 157 4 510 3 326 5 225 1 % 69 57 % 1 899 Sjokolademasse (18.06.2090) 970 1 218 1 048 951-2 % -18-9 % -96 Deiger (19.01.2092) 2 741 3 069 3 184 3 221 18 % 480 1 % 37 Pasta og lignende (19.02) 6 122 6 563 6 570 6 691 9 % 569 2 % 121 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 3 156 2 278 2 463 2 580-18 % -576 5 % 117 Knekkebrød (19.05.1000) 2 841 2 686 2 622 2 670-6 % -171 2 % 48 Kjeks (19.05.3100) 3 935 2 735 3 309 3 489-11 % -447 5 % 180 Kake (19.05.9031) 2 205 2 290 2 254 2 182-1 % -23-3 % -72 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 2 503 2 627 2 185 2 289-9 % -214 5 % 104 Brødvarer (19.05.9091) 12 932 12 459 12 926 13 210 2 % 278 2 % 284 Øvrig bakverk (19.05) 6 994 7 546 7 068 7 162 2 % 168 1 % 94 Syltetøy/pulp (20.07.9) 559 478 530 491-12 % -68-7 % -39 Sauser (21.03) 7 285 8 172 7 353 7 576 4 % 291 3 % 223 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 408 510 360 499 22 % 91 38 % 138 Iskrem (21.05) 735 461 1 464 746 1 % 11-49 % -718 Mineralvann (22.02, utenom 22.02.9030 og 22.02.9920) 25 648 26 264 32 666 32 171 25 % 6 523-2 % -495 Øl (22.03) 9 147 9 377 13 328 11 658 27 % 2 510-13 % -1 670 Modifisert stivelse (35.05) 1 200 1 383 1 345 1 323 10 % 123-2 % -22 Totalt utvalg 103 835 103 857 111 448 112 878 9 % 9 043 1 % 1 431 12

Tabell 3: Importverdien av utvalgte RÅK-varer, første til tredje kvartal 2017 og tredje kvartal 2016. Endringer i prosent som er over 200 prosent er skrevet som > 200 %. Verdi (1000 kr) 3. kvartal 2016 1. kvartal 2017 2. kvartal 2017 3. kvartal 2017 Endring 3. kvartal 16/17 Endring 2.-3. kvartal 2017 % 1000 kr % 1000 kr Yoghurt (04.03.1030/1091) 24 698 21 893 25 144 23 469-5 % -1 229-7 % -1 676 Melkebaserte drikkevarer (04.03.9001/9002, 22.02.9030. 22.02.9920) 24 095 25 552 31 167 41 368 72 % 17 273 33 % 10 201 Osteerstatninger (19.01.9091) 15 834 14 642 14 205 12 779-19 % -3 055-10 % -1 426 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 296 589 286 475 231 241 278 508-6 % -18 081 20 % 47 266 Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 304 136 255 971 186 802 315 302 4 % 11 166 69 % 128 500 Sjokolademasse (18.06.2090) 27 910 34 500 31 377 27 450-2 % -461-13 % -3 927 Deiger (19.01.2092) 59 329 63 672 67 810 70 662 19 % 11 333 4 % 2 853 Pasta og lignende (19.02) 96 040 100 946 94 893 105 005 9 % 8 966 11 % 10 113 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 95 914 75 453 78 803 84 991-11 % -10 923 8 % 6 188 Knekkebrød (19.05.1000) 67 752 60 386 57 612 63 596-6 % -4 157 10 % 5 984 Kjeks (19.05.3100) 105 523 77 128 92 605 95 281-10 % -10 242 3 % 2 676 Kake (19.05.9031) 80 786 83 472 86 340 81 126 0 % 340-6 % -5 214 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 74 175 76 490 65 011 67 562-9 % -6 613 4 % 2 551 Brødvarer (19.05.9091) 216 588 200 025 212 708 224 575 4 % 7 987 6 % 11 867 Øvrig bakverk (19.05) 194 970 208 404 202 896 199 779 2 % 4 809-2 % -3 117 Syltetøy/pulp (20.07.9) 16 248 14 032 16 130 15 613-4 % -634-3 % -517 Sauser (21.03) 207 989 224 070 221 337 221 963 7 % 13 974 0 % 626 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 15 644 17 697 14 163 17 999 15 % 2 354 27 % 3 836 Iskrem (21.05) 25 147 17 609 59 374 31 331 25 % 6 184-47 % -28 043 Mineralvann (22.02, utenom 22.02.9030 og 22.02.9920) 310 907 297 698 354 267 361 445 16 % 50 538 2 % 7 178 Øl (22.03) 101 443 86 686 114 943 104 359 3 % 2 917-9 % -10 584 Modifisert stivelse (35.05) 9 706 12 200 10 439 9 293-4 % -413-11 % -1 146 Totalt utvalg 2 371 422 2 255 003 2 269 267 2 453 456 3 % 82 034 8 % 184 188 Størst import av sjokolade i siste halvdel av året I tredje kvartal 2017 ble det importert 5 225 tonn med sjokolade til en verdi av ca. 315 mill. kroner. Dette var en økning på 57 prosent i mengde og 69 prosent i verdi sammenlignet med andre kvartal. Importen av sjokolade i tredje kvartal 2017 var på ca. samme nivå som i tredje kvartal 2016. I tredje kvartal 2017 ble 52 prosent av sjokoladen importert fra Sverige, Tyskland og Danmark. Det er spesielt importen fra Sverige og Tyskland som har økt i tredje kvartal, sammenlignet med andre

kvartal i 2017. Det er over 700 aktører som importerer sjokolade til Norge, men de fem største aktørene står for 48 prosent av importert mengde til og med tredje kvartal 2017. De fem største aktørene har økt sin import i tredje kvartal 2017 sammenlignet med andre kvartal. Det er ingen nye store aktører som importerer sjokolade i 2017 sammenlignet med 2016. Figur 7 viser utviklingen i importen av sjokolade i mengde og enhetsverdi i perioden 2014 til og med tredje kvartal 2017. Det har vært en svak nedgang i importert mengde de siste årene, mens enhetsverdien har hatt en svak økning. Figuren viser også at importen av sjokolade er sesongavhengig, der det importeres mest mot slutten av året. Figur 7: Utviklingen i import av sjokolade, klassifisert under varenummer 18.06.3100, 3200, 9010 i tolltariffen, i perioden 2014-2017. Fortsatt store mengder øl fra Øst- Europa på det norske markedet I tredje kvartal ble det importert 11 658 tonn øl på posisjon 22.03. Det er 13 prosent mindre enn i andre kvartal, men 27 prosent mer enn tredje kvartal i fjor. Det er naturlig at importen av øl reduseres noe utover høsten med tanke på sesongmessige variasjoner. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor har verdien på importert øl kun steget med 3 prosent. At mengden import stiger mer enn verdien tyder på at det er større andel billig øl som kommer over grensen til Norge i år enn i fjor. Denne utviklingen viser også figur 8 nedenfor. Ser man på hvilke land øl blir eksportert fra har det vært en kraftig økning i importen fra Estland det siste året, og fra Polen de siste to kvartalene. I tillegg til Øst-Europa er det fremdeles stor import av øl fra Mexico, Danmark, USA og Sverige. Det er ingen store nye aktører som har kommet inn på det norske markedet det siste året. 14

Figur 8: Utviklingen i import av øl, klassifisert under posisjon 22.03 i tolltariffen, i perioden 2015-2017. Økt import av sukkervarer I løpet av tredje kvartal 2017 har det blitt importert ca. 5 900 tonn sukkervarer klassifisert under posisjon 17.04 og varenummer 21.06.9041-21.06.9044 i tolltariffen. Importert mengde har økt med 25 prosent fra andre til tredje kvartal i år, mens verdien av importen har økt med 20 prosent. Dette er en naturlig sesongvariasjon, som figur 9 viser. Importen av sukkervarer går alltid opp igjen i tredje kvartal, etter en nedgang på våren og forsommeren. Sammenligner vi årets tredje kvartal med samme periode i fjor ser vi at importen av sukkervarer er redusert med 11 prosent. Dette er beskrivende for hele 2017, da vi hittil har import 13 prosent mindre sukkervarer enn på samme tidspunkt i 2016. Enhetsverdien på de sukkervarene vi importerer har holdt seg relativt stabil de siste 3 årene med noen sesongvariasjoner, slik figur 9 viser. Figur 9: Utviklingen i import av sukkervarer, klassifisert under posisjon 17.04 og varenummer 21.06.9041-44 i tolltariffen, i perioden 2015-2017.

Nesten 70 prosent av produktene som importers innenfor denne varegruppen blir importert på varenummer 17.04.9099. Det er også dette varenummeret som står for det meste av økningen i importert mengde fra andre til tredje kvartal. Importert mengde på varenummer 17.04.9099 økte med hele 34 prosent fra andre til tredje kvartal. Det er på dette varenummeret det meste av smågodt blir importert, ellers er det mye forskjellig godteri uten innhold av kakao som har denne klassifiseringen. Det er mange aktører som importerer sukkervarer, og det er ingen spesifikke som dominerer det norske markedet. Det er størst import av disse varene fra Sverige, etterfulgt av Danmark, Nederland og Polen. 55 prosent av alle varene i denne varegruppen er blitt importert fra disse landene hittil i 2017. Stor, men stabil import av saus I tredje kvartal 2017 ble det importert 7 576 tonn saus til en verdi av nesten 222 mill. kroner. Dette er en økning på tre prosent i mengde, men samme verdi som andre kvartal 2017. Sammenligner vi importen med tilsvarende kvartal året før, har importen økt med fire prosent i mengde og sju prosent i verdi. Det er saus på varenummer 21.03.9099 som er den varen med størst import innen sauskategorien. Dette varenummeret er en ellers gruppe som inneholder flere typer saus. Importen på dette varenummeret står for nesten 60 prosent av importen. Nest største vare innenfor saus, er det med 28 prosent av importen på varenummer 21.03.2029. Dette varenummeret inneholder tomatsaus uten kjøtt. Det var over 650 aktører som importerer saus til Norge de tre første kvartalene i 2017. De fem største aktørene står for nesten 50 prosent av denne importen. Importen av saus til Norge kommer fra ca. 70 land. Mest saus kommer det fra Nederland og Sverige, begge landene står for 18 prosent av importen. De fem største landene står for 60 prosent av bidraget av saus til Norge, og i tillegg til de to nevnte landene, er Italia, Thailand og Tyskland. Lavere import av pizza i tredje kvartal 2017 sammenlignet med samme kvartal året før Det ble importert 2 289 tonn pizza i tredje kvartal 2017. Dette er en reduksjon på 9 prosent i mengde og verdi sammenlignet med samme kvartal 2016. Sammenligner en tredje kvartal 2017 mot foregående kvartal, er det en økning i importen på 104 tonn, eller 5 prosent. Figur 10 viser utviklingen av import av pizza kvartalsvis i perioden 2013-2017. Som figuren viser varierer importen fra kvartal til kvartal, men trenden er økende. Importen i første kvartal 2017 var den høyeste importen de siste fem årene. Vi ser også at enhetsverdien for importert pizza øker svakt over tid. I tredje kvartal 2017 er 58 prosent av importen pizza med kjøtt, mens 32 prosent er vegetarpizza, resten av importen er pizzabunner og tilformede deiger med fyll. Det er også disse to typene pizza som har hatt økning i importen fra andre kvartal 2017. Sammenlignet med tredje kvartal 2016 er det kun vegetarpizza som har hatt en økning i importen. De øvrige pizzatypene har hatt en reduksjon i importen. I de tre første kvartalene i 2017 var det 59 forskjellige aktører som importerte pizza til Norge, men de fem største aktørene importerte 87 prosent av total mengde pizza. 93 prosent av importert pizza kom fra Tyskland, Italia og Sverige. 16

Figur 10: Utviklingen i import av pizza, klassifisert under varenummer 19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097 i tolltariffen, i perioden 2013-2017. I de tre første kvartalene i 2017 ble det utbetalt tilskudd til 16 904 tonn pizza, mens importen var på 7 101 tonn. Eksporten av pizza i samme periode var på 2 074 tonn. Totalmarkedet for frossen pizza i Norge kan derfor antas å være på ca. 24 000 tonn i perioden. I de tre første kvartalene av 2017 utgjorde norsk produksjon av pizza ca. 70 prosent av totalmarkedet. Fortsatt økende import av melkebaserte drikkevarer Det ble importert 1 369 tonn melkebaserte drikkevarer i tredje kvartal 2017. Importen av denne varegruppen økte med 17 prosent i mengde og 33 prosent i verdi fra andre til tredje kvartal 2017. Dette er en fortsettelse av den utviklingen vi har sett de siste årene. Importen i tredje kvartal 2017 er 37 prosent høyere målt i mengde og 72 prosent høyere målt i verdi, sammenlignet med samme periode i 2016. 98 prosent av importen av melkebaserte drikkevarer kommer under varenummer 22.02.9920 5. Eksempler på produkter som importeres under dette varenummeret er melk som er smaksatt, syrnet melk med smak, proteindrikker basert på melk, iskaffe, ernæringsdrikker osv. Fra andre til tredje kvartal er det importen fra Nederland som prosentvis har økt mest. Dette har medført at Nederland nå er et av de tre landene det importeres med melkebaserte drikkevarer fra. I tredje kvartal kom 76 prosent av importen av disse varene fra Danmark, Tyskland eller Nederland. Det er 55 aktører som importerer melkebaserte drikkevarer per tredje kvartal 2017. De fem største aktørene har importert 64 prosent av den total mengde hittil i 2017. 3.2 Eksport av RÅK-varer Den totale eksporten av RÅK-varer i vårt utvalg er på omtrent samme nivå som i andre kvartal 2017. I løpet av tredje kvartal er det eksportert 14,5 tusen tonn til en verdi av 240 millioner kroner. Mengden 5 Varenummer i tolltariffen 22.02.9030 ble endret til varenummer 22.02.9920 fra januar 2017.

eksportert er redusert med ca. 1 prosent, mens verdien på eksporten har økt med ca. 2 prosent, sammenlignet med andre kvartal. Av de RÅK-varene vi har valgt å se nærmere på eksporteres det mest varer til Sverige. Som figur 11 viser utgjør verdien av denne eksporten på langt nær like stor andel av total eksport som mengden. Hovedforklaringen på dette er at eksporten til Sverige i stor grad er mineralvann under varenummer 22.02.1000, som har en lav enhetsverdi. Figur 11 viser også en oversikt over hvilke andre land vi har eksportert mest RÅK-varer til i tredje kvartal 2017. Det er altså størst eksport til andre nordiske land. Figur 11: Eksport av utvalgte RÅK-varer fordelt på land, tredje kvartal 2017. Tabell 4 og tabell 5 på de neste sidene viser utviklingen i eksportert mengde og verdi for utvalgte RÅK-varer fra første til tredje kvartal 2017. Tabellene sammenligner også tredje kvartal 2017 med tredje kvartal 2016. Eksporten av norske RÅK-varer er relativt liten. Vi velger derfor kun å kommentere de varegruppene der vi ser det har vært en betydelig endring i eksporten siden forrige kvartal. 18

Tabell 4: Eksport av utvalgte RÅK-varer, første til tredje kvartal 2017 og tredje kvartal 2016. Endringer i prosent som er over 200 prosent er skrevet som > 200 %. Mengde (1000 kg) 3. kvartal 2016 1. kvartal 2017 2. kvartal 2017 3. kvartal 2017 Endring 3. kvartal 16/17 Endring 2.-3. kvartal 2017 % 1000 kg % 1000 kg Yoghurt (04.03.1030/1091) 0 0 3 4 > 200% 4 20 % 1 Melkebaserte drikkevarer (04.03.9001/9002, 22.02.9030, 22.02.9920) 0 3 6 0 > 200% 0-94 % -5 Osteerstatninger (19.01.9091) 3 35 0 17 > 200% 14 > 200% 17 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 230 190 206 203-12 % -27-1 % -2 Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 1 013 972 889 1 086 7 % 73 22 % 197 Sjokolademasse (18.06.2090) 146 145 178 179 22 % 33 0 % 1 Deiger (19.01.2092) 3 1 3 5 53 % 2 67 % 2 Pasta og lignende (19.02) 17 17 21 17-3 % 0-20 % -4 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 52 33 26 28-45 % -23 12 % 3 Knekkebrød (19.05.1000) 297 457 507 543 83 % 246 7 % 36 Kjeks (19.05.3100) 40 53 71 26-34 % -14-63 % -45 Kake (19.05.9031) 103 120 119 71-31 % -32-41 % -48 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 615 704 687 683 11 % 68-1 % -4 Brødvarer (19.05.9091) 447 215 395 374-16 % -73-5 % -21 Øvrig bakverk (19.05) 702 980 1 006 914 30 % 212-9 % -92 Syltetøy/pulp (20.07.9) 4 87 13 3-12 % 0-76 % -10 Sauser (21.03) 342 118 185 194-43 % -148 5 % 9 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 223 222 255 264 18 % 41 4 % 9 Iskrem (21.05) 37 53 59 0-100 % -37-100 % -59 Mineralvann (22.02, utenom 22.02.9030 og 22.02.9920) 3 006 2 997 9 109 9 100 203 % 6 094 0 % -9 Øl (22.03) 687 619 939 773 13 % 86-18 % -165 Modifisert stivelse (35.05) 1 0 39 20 > 200% 19-49 % -19 Totalt utvalg 7 969 8 020 14 714 14 505 82 % 6 537-1 % -209

Tabell 5: Eksport av utvalgte RÅK-varer, første til tredje kvartal 2017 og første kvartal 2016. Endringer i prosent som er over 200 prosent er skrevet som > 200 %. Verdi (1000 kr) 3. kvartal 2016 1. kvartal 2017 2. kvartal 2017 3. kvartal 2017 Endring 3. kvartal 16/17 Endring 2.-3. kvartal 2017 % 1000 kr % 1000 kr Yoghurt (04.03.1030/1091) 8 5 127 127 > 200 % 119 0 % 1 Melkebaserte drikkevarer (04.03.9001/9002, 22.02.9030, 22.02.9920) 13 56 130 10-22 % -3-92 % -120 Osteerstatninger (19.01.9091) 75 511 20 186 149 % 112 > 200 % 166 Sukkervarer (17.04 og 21.06.9041-44) 21 015 6 211 12 593 9 776-53 % -11 239-22 % -2 817 Sjokolade (18.06.3100,- 3200,-9010) 49 348 53 940 53 610 66 901 36 % 17 554 25 % 13 291 Sjokolademasse (18.06.2090) 4 370 4 706 5 912 5 505 26 % 1 135-7 % -407 Deiger (19.01.2092) 93 35 83 147 58 % 54 76 % 63 Pasta og lignende (19.02) 1 592 1 145 2 722 1 890 19 % 299-31 % -832 Frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter (19.04.1098/2010) 1 416 657 431 632-55 % -784 47 % 201 Knekkebrød (19.05.1000) 17 755 27 140 31 657 35 068 98 % 17 314 11 % 3 411 Kjeks (19.05.3100) 841 1 447 1 877 843 0 % 2-55 % -1 034 Kake (19.05.9031) 3 882 4 240 4 200 2 793-28 % -1 090-34 % -1 408 Pizza (19.05.9010/9021/9022 og 19.01.2097) 14 071 14 784 15 559 15 945 13 % 1 874 2 % 387 Brødvarer (19.05.9091) 9 357 3 551 6 507 6 626-29 % -2 731 2 % 119 Øvrig bakverk (19.05) 19 249 26 517 27 610 23 396 22 % 4 147-15 % -4 214 Syltetøy/pulp (20.07.9) 147 1 413 372 145-1 % -2-61 % -226 Sauser (21.03) 8 474 5 613 7 530 7 709-9 % -764 2 % 179 Supper (21.04 utenom 21.04.2001) 13 002 14 245 17 146 16 919 30 % 3 918-1 % -227 Iskrem (21.05) 997 698 1 091 9-99 % -988-99 % -1 082 Mineralvann (22.02, utenom 22.02.9030 og 22.02.9920) 7 526 8 396 32 005 31 401 > 200 % 23 876-2 % -604 Øl (22.03) 11 196 10 951 14 753 13 627 22 % 2 431-8 % -1 126 Modifisert stivelse (35.05) 13 5 170 256 > 200 % 243 50 % 86 Totalt utvalg 184 437 186 266 236 106 239 912 30 % 55 475 2 % 3 807 20

Eksport av øl I tredje kvartal 2017 ble det eksportert 773 tonn øl til en verdi av nesten 13,6 millioner kroner. Dette er en nedgang fra andre kvartal, men dette er naturlig på grunn av sesong. Salget av øl er mindre om høsten enn om sommeren. Vi ser likevel en fortsatt en økning i eksporten av øl sammenlignet med samme periode i fjor, da det ble eksportert 687 tonn øl i tredje kvartal. Verdien av importen har steget prosentvis mer enn mengden det siste året. Dette stemmer med at det har vært en trend å eksportere øl fra småskala bryggerier, som ofte har en høyere enhetspris. Det siste halvåret har imidlertid flere mellomstore aktører satset på eksport av øl enn tidligere. Disse har ofte en lavere enhetspris per liter øl. Det er usikkert om dette blir en suksess og om trenden vil fortsette. Det er i hovedsak de mellomstore og store aktørene som har bidratt til økt eksport. I tredje kvartal stod de to største aktørene for over 50 prosent av all eksport av øl. Figur 12: Eksport av øl fordelt på land, i tredje kvartal 2017. Det er Danmark, Sverige og Storbritannia som skiller seg ut som de største eksportmarkedene til norsk øl. Disse tre landene mottok 60 prosent av all øl vi eksporterte i tredje kvartal 2017. Som figur 12 viser er eksporten av øl, målt i antall liter, største til Danmark. Ser man derimot på verdien av eksporten er den størst til Storbritannia. Briter drikker altså mest norsk øl fra håndverksbryggerier med høyere enhetspris. Eksporten av knekkebrød fortsetter å vokse I tredje kvartal 2017 ble det eksportert 543 tonn knekkebrød til en verdi av 35 millioner kroner. Dette er en økning på 7 prosent i mengde og 11 prosent i verdi sammenlignet med andre kvartal 2017. Sammenlignet med de tre første kvartalene i 2016 er det en økning i eksporten av knekkebrød på 83 prosent i mengde og 98 prosent i verdi. Det er sju aktører som eksporterer knekkebrød fra Norge, og de tre største står for nesten 100 prosent av eksporten. Det eksporteres mest til USA, Frankrike, Italia og Danmark.

LANDBRUKSDIREKTORATET OSLO POSTADRESSE: Postboks 8140 Dep, 0033 Oslo BESØKSADRESSE: Stortingsgt. 28, 0161 Oslo TELEFON: 78 60 60 00 E-POST: postmottak@landbruksdirektoratet.no LANDBRUKSDIREKTORATET ALTA BESØKSADRESSE: Løkkeveien 111, 9510 Alta www.landbruksdirektoratet.no