Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Like dokumenter
Læringsmål: Eg skal kunne..

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Emnebytteplan matematikk trinn

Årsplan Matematikk trinn

Matematikk, barnetrinn 1-2

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 3.trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i matematikk 4. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE,

Halvårsplan høsten 2015

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Lokal læreplan «Matematikk»

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Årsplan i matematikk

Årsplan «Matematikk» Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Hele året

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplaner Kaldfjord skole

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Årsplan Matematikk 3.trinn

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/2015 Kompetansemål KL- 06

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Årsplan matematikk 3. trinn

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Lokal læreplan 4.trinn

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Navn Jeg kan regne - 4 MÅL læreplanen MAT 1-4 Modul 1: Brøk Å dele i like deler bruke enkle brøkar i praktiske samanhengar 1.01.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole

4. TRINN matematikk HØST 2014

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

o Ukentlige tilbakemelding på lekser Kapitel prøve i uke 35 Individuelle arbeidsark i uke 36

Årsplan Matematikk 4. trinn 2015/2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

Årsplan 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Årsplan i matematikk for 6. trinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

Forstå samanhengen mellom brøk, prosent og desimaltal. - Lesa av tabell og søylediagram - Laga tabell og søylediagram. - Ha ei spørjeundersøking.

Klepp kommune Tu skule

TEMA: 3. trinn Uker 4. trinn Uker GEOMETRI, SYMMETRI OG MØNSTER Geometri 3a. 3 3 TID Tid 3a 2 Tid, klokka 4a 2

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Grunnleggende ferdigheter

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2016/2017 Hovudlæreverk: Multi. -Lesa av og plassera koordinatar - Føra etter reglar i kladdeboka

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Timetal. Grunnleggjande ferdigheiter. Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt. BARNESTEGET årssteget: 560 timar

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

ÅRSPLAN Laudal skole

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Prøve Kap. 2 Mer enn 1000 og mindre enn 0

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Årsplan i matematikk 2. klasse

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

Revidert hausten 2018 Side 1

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

ÅRSPLAN. 1.TRINN. 2018/2019

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Transkript:

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel 34-35 Data og statistikk - samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling - samle og sortere enkle data i passande kategoriar og telle opp talet i kvar kategori - sette data opp i en tabell og illustrere data i søylediagram - lese av enkle søylediagram og lage spørsmål som kan svaras på ved hjelp av slike diagram Multi 3a, kapittel 1 36-39 Fleirsifra tal - beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar - utvikle, bruke og samtale om ulike - lese og ordne tall opp til 1000, finne talverdien til kvart siffer i tresifra tal, og uttrykke slike tal på ulike måtar, med konkretar og med talsymbol - telle opp store mengder ved å dele inn i tiarar og hundrarar - telle framover og bakover til 1000 med 1, 2, 5 10, 50 og 100 om gongen - skrive tall på utvida form, og kunne slå saman einarar, tiarar og hundrarar til eit tall. Multi 3a, kapittel 2 - veksle mellom einarar og tiarar og mellom tiarar og hundrarar

40-43 Måling - gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege - bruke ikkje-standardiserte måleiningar og forklare formålet med å standardisere måleiningar og bruke og gjere om mellom vanlege måleiningar - samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege - anslå, måle og samanlikne størrelsar tilknytt lengde, vekt, areal og volum - bruke ulike måleteknikkar og kunne diskutere kor nøyaktig ein måling er - bruke ikkje-standardiserte måleeiningar og utforske forholdet mellom måltal og måleeining ved ulike einingar - bruke standardiserte lengdemål, forstå hensikta med finere måleeiningar enn meter, gjere om mellom meter og centimeter og kjenne nokon referanseverdiar som for eksempel at en fingerbredde er ca 1 cm og et langt skritt er ca 1 m. Multi 3a, kapittel 3 44 Tid - gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege - lese og skrive klokkeslett, både analogt og digitalt, og lære dei munnlege nemningane av klokkeslett. - måle tid i minuttar - om inndelinga av døgnet i 2 12 timer, og kunne berekne tidsintervall mellom enkle klokkeslett. Multi 3a, kapittel 4 45-46 Geometri 1 - kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder - kjenne att og beskrive trekk ved to- og tredimensjonale figurer knytt til hjørne, kantar og flater, og sortere figurer etter Multi 3a, kapittel 5

- teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design disse trekka. Dei tredimensjonale figurane elevene vil lære om er terning, prisme og pyramide, mens dei todimensjonale er firkantar som rektangel, kvadrat og parallellogram. - bygge og bli kjent med teikningar av tredimensjonale geometriske figurer - telle opp kor mange terningar eller liknande ein figur rommar som mål for volum, og telle opp kor mange kvadrat eller liknande det er plass til i ei flate som mål for areal. 47-48 Gonging 1 - utvikle og bruke varierte metodar for - om multiplikasjon som like grupper, som hopp på tallinja og på rutenett. - 2-, 3-, 4-, 5-, 6- og 10-gangen. - kjenne igjen enkle talmønster, for eksempel korleis gongetabellane dannar mønstre på ein hundrarrute. Multi 3a, kapittel 6 - bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing 49-51 Deling - bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing - om divisjon i ulike praktiske samanhengar, både målingsdivisjon og Multi 3a, kapittel 7

- utvikle og bruke varierte metodar for - delingsdivisjon - om samanhengen mellom dei fire regneartene, at addisjon og subtraksjon og multiplikasjon og divisjon er motsette operasjoner og at multiplikasjon og divisjon henger saman med gjentatt addisjon og subtraksjon. 1 Symmetri og vinklar - kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar - om spegelsymmetri, å lage symmetriske bilde og å finne symmetrilinjer Multi 3a, kapittel 8 - lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg 2-4 Kjøp og sal - løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal - gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning og vurdere svar - utvikle, bruke og samtale om ulike - kjenne igjen dei norske myntene og sedlene og bruke dei i kjøp og sal - løyse praktiske oppgåver innan alle fire rekneartene, og knytte rekneuttrykk til tekstoppgåver. Multi 3b, kapittel 9 5-7 Taljakt - utvikle, bruke og samtale om ulike - bruke talforståing og gruppering i tiarar og hundrarar for å utvikle eigne Multi 3b, kapittel 10

- finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga reknemetodar i forbindelse med addisjon og subtraksjon av tresifra tal - løyse praktiske oppgåver innan alle fire rekneartene, og knytte rekneuttrykk til tekstoppgåver. - Forstå likskapsteinet som eit symbol for likskap mellom to uttrykk og bruke dette i oppgåver som 10 + = 15 og 13 + 9 = + 13 - kjenne igjen enkle talmønster, for eksempel korleis gongetabellane dannar mønstre på ein hundrarrute. Elevene kan fortsette talmønster, dei kan putte inn manglande tal, og dei kan også forklare mønsteret munnleg 8-10 Addisjon og subtraksjon - beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar - utvikle, bruke og samtale om ulike - veksle mellom einarar og tiarar og mellom tiarar og hundrarar - bruke talforståing og gruppering i tiarar og hundrarar for å utvikle egne reknemetodar i forbindelse med addisjon og subtraksjon av tresifra tal - plassere tall på tallinja og bruke tom tallinje som støtte i forbindelse med addisjon og subtraksjon Multi 3b, kapittel 11

11-12 Geometri 2 - gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege - kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder - Kjenne att og beskrive trekk ved rektangel, kvadrat og parallellogram knytt til hjørne og kantar, og sortere figurar etter disse trekka. - kjenne att rette, spisse og stumpe vinklar, mellom anna i trekantar Multi 3b, kapittel 12 14-16 Brøk - beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar 17-19 Gonging 2 - utvikle og bruke varierte metodar for - forstå brøk som del av heilhet med utgangspunkt i praktiske samanhengar, med særlig vekt på stambrøkar (1/2, 1/3, ¼, 1/5) og enkle, ekvivalente brøkar (for eksempel at ½ = 2/4). - om multiplikasjon som like grupper, som hopp på tallinja og på rutenett. - 2-, 3-, 4-, 5-, 6- og 10-gangen. - kjenne igjen enkle talmønster, for eksempel korleis gongetabellane dannar mønstre på ein hundrarrute. Multi 3b, kapittel 13 Multi 3b, kapittel 14 - bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing 20-22 Rekning - utvikle, bruke og samtale om ulike - løyse praktiske oppgåver innan alle fire regneartene, og knytte rekneuttrykk til tekstoppgåver. Multi 3b, kapittel 15

23-25 Plassering i rutenett - utvikle og bruke varierte metodar for - løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal - lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy - om divisjon i ulike praktiske samanhengar, både målingsdivisjon og delingsdivisjon - om samanhengen mellom dei fire regneartene, at addisjon og subtraksjon og multiplikasjon og divisjon er motsette operasjoner og at multiplikasjon og divisjon henger saman med gjentatt addisjon og subtraksjon. - plassere i rutenett og beskrive bevegelse i Multi 3b, kapittel 16 rutenett, både i forhold til referansar langs kanten på rutenettet (absolutt plassering: Rute C4 ) og i forhold til andre steder på rutenettet (relativ plassering: Flytt to ruter opp og tre til sida )