SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/2949-1 Arkiv: B00 Saksbehandler: Rikke Raknes Sakstittel: NEDLEGGING KÅFJORD SKOLE Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Alta kommunestyre vedtar å legge ned Kåfjord skole fra og med skoleåret 2017/18. 2. Alta kommune vil i dialog med fylkeskommunen og transportør medvirke til at skyssordning for elevene blir best mulig. Saksutredning: Vedlegg: 1. Brev fra fylkesmannen i Finnmark lovlighetskontroll datert 28.06.17 2. Brev fra fylkesmannen i Finnmark lovlighetskontroll datert 29.06.17 3. Brev fra fylkesmannen i Finnmark korrigert begrunnelse datert 30.06.17 4. Høringsnotat sendt berørte parter datert 31.10.16 utsendt 07.11.17 5. Innsendte høringsuttalelser knyttet til forslag om nedlegging av Kåfjord Skole. 6. Udir: Rundskriv 2-2012: Behandlingen av saker om skolenedleggelser og Kretsgrenser 7. Brev fra Kåfjord bygdelag med spørsmål til rådmannen. Brevet ble besvart 05.12.16 8. Brev fra foreldre med spørsmål til rådmannen. Brevet ble besvart 05.12.16 Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommunestyre behandlet sak om nedlegging av Kåfjord skole i sak 123/16 i møte 14.12.16. Vedtaket i saken ble påklaget for lovlighetskontroll. Sak vedrørende lovlighetskontroll ble behandlet av Alta kommunestyre i sak 14/17 i møte 07.02.17. Kommunestyret fastholdt vedtaket i sak 123/16, og lovlighetsklagen med relevante vedlegg ble oversendt fylkesmannen i Finnmark 10.02.17. Fylkesmannen skriver i brev datert 05.05.17 mottatt 19.05.17:
«Da klagesaken ikke anses tilstrekkelig forberedt før den ble oversendt til klageinstansen, jf. forvaltningsloven 33, returneres den herved.» Alta kommune ved rådmannen søkte å imøtekomme de ønsker fylkesmannen hadde signalisert, og et revidert brev ble oversendt fylkesmannen 26.05.17. Fylkesmannen behandlet klagen, og i brev datert 28.06.17 fikk kommunen beskjed om at vedtak om nedlegging av Kåfjord skole var et lovlig fattet vedtak. I brev datert 29.06.17 fikk kommunen beskjed om at kommunens vedtak om nedlegging av Kåfjord skole var ugyldig og at saken ble sendt tilbake til kommunen for ny behandling. I brev datert 30.06.17 gir fylkesmannen korrigert og utdypende begrunnelse av fylkesmannens vedtak av 29.07.17. Den lange behandlingstiden har satt kommunen i en vanskelig situasjon. Vi opplever at 3 mnd. avklaringstid før det ble bedt om ytterligere avklaring/dokumentasjon er for lenge. Dette har bidratt til en uheldig saksbehandling som ikke har vært til beste for barn og voksne i Kåfjord. Forslag om nedlegging av Kåfjord skole - oppfølging av tidligere saker om skolestruktur i kommunestyret. I høringsnotatet som ble sendt ut 07.11.16 skriver rådmannen blant annet: Kommunestyret har i forbindelse med skolestruktursaken behandlet forslag om nedleggelse av to skoler i distriktene som et ledd i å redusere driftsutgiftene til grunnskoleundervisning i Alta kommune. Alta kommune har i flere saker behandlet spørsmål om skolestrukturen i kommunen. Der er laget mange utredninger om saken, og dette saksfremlegget støtter seg på flere av de tidligere saksframlegg og tidligere utredninger. I tillegg er det gjort nye utredninger tilknyttet dette saksfremlegget. Driftsutgiftene per elev til bygningsmessig og pedagogisk drift er høyere i distriktene enn for skoler i sentral Alta. Det økonomiske omstillingsbehovet for kommunen er nå så stort at rådmannen anbefaler å legge ned virksomhetene i Kåfjord og Leirbotn fra 1.8.2017. Reiseavstanden for elevene er ikke lengre enn at det vurderes som forsvarlig å sende elevene med skolebuss til henholdsvis Gakori og Rafsbotn skoler. Dette kombinert med nedgang i elevtall gjør at rådmannen nå anbefaler nedleggelse av Kåfjord skole og Leirbotn oppvekstsenter.» Endringer i skolemønster berører skolebarn, innbyggere og steder, og der er flere hensyn som må avveies ved slike endringer: - Hensynet til barn - Hensynet til kvaliteten i det pedagogiske tilbudet - Hensynet til samfunnet Alta kommune kan utforme sin skolestruktur slik kommunen finner dette mest hensiktsmessig. Det er imidlertid både innholdskrav og formkrav som må ivaretas for å sikre god saksbehandling og ivaretakelse av demokratiske prosesser slik at berørte parter blir hørt.
For Kåfjord er skolen en institusjon som er med på å skape både samarbeid og tilhørighet. I utgangspunktet er det sjelden at ei bygd ønsker at egen skole legges ned. Det er naturlig at mennesker ønsker å hegne om den skolen de har. I denne utredningen gis det en framstilling der lovbestemmelser veies mot helhetlige vurderinger der både barns beste og samfunnsmessige hensyn avveies. Bosettingsstruktur Skolekretsen omfatter grunnkretsene Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik og Botnelva/Fiskerelva (sistnevnte ubebodd, hovedsakelig fjellområde). Kartutsnittet viser hvordan skolekretsen strekker seg fra Ølvikfjellet i nord, via Kåfjord, Mathisdalen og Kvenvik, til Saltviknes. Registrerte adresser er vist med svarte prikker på flyfotoet under. Flyfoto over Kåfjord skolekrets med tilhørende grunnkretser. Folketallsstruktur Pr 01.08.16 er det i kommunens kartbase registrert 413 innbyggere i Kåfjord skolekrets. Disse fordeler seg per grunnkrets med 147 i Kåfjord, 65 i Mathisdalen og 201 i Kvenvik. Befolkningen fordeler seg slik i forhold til alder:
INNBYGGERE KÅFJORD GRUNNKRETS MATHISDALEN GRUNNKRETS KVENVIK GRUNNKRETS SUM SKOLEKRETSEN 0-6 år 9 4 12 25 7-12 år 8 1 14 23 13-16 år 10 3 8 21 Innbyggere 0-16 år 27 8 34 69 TOTALT ANTALL INNBYGGERE 147 65 201 413 Med bakgrunn i registrerte data i det skoleadministrative systemet extense framgår at det skoleåret 2017/18 vil være: 13 elever på ungdomstrinnet tilhørende dette opptaksområdet 12 elever på barnetrinnet med bostedsadresse i opptaksområdet som går på annen skole i kommunen 16 elever på barnetrinnet med bostedsadresse i opptaksområdet som har tilhørighet til Kåfjord skole 2 elever med bostedsadresse på postnummer 9512 utenfor opptaksområdet som, etter søknad, har fått Kåfjord skole som skolested 3 elever som starter på 8.trinn i august 2017 har alle søkt om og fått innvilget å gå på Alta ungdomsskole I høringsnotatet som ble sendt ut 07.11.16 er elevtallsutviklingen beskrevet i følgende tabell: Årstrinn 2016/2017 2017/2018 2018/2019 2019/2020 2020/2021 2021/2022 2022/2023 1. 5 3 7 3 6 2 2 2. 3 5 3 7 3 6 2 3. 1 3 5 3 7 3 6 4. 3 1 3 5 3 7 3 5. 1 3 1 3 5 3 7 6. 1 1 3 1 3 5 3 7. 2 1 1 3 1 3 5 Sum 16 17 23 25 28 29 28 En oppsummering fra det skoleadministrative systemet viser denne elevtallsutviklingen for opptaksområdet/skolekretsen basert på bosatte i området: 1.tr 2.tr 3.tr 4.tr 5.tr 6.tr 7.tr 8.tr 9.tr 10.tr sum 1.-7.tr 8.-10.tr 2016-17 5 5 1 6 1 2 2 2 7 6 37 22. 15 2017-18 7 5 5 1 6 1 2 2 2 7 38 27 11 2018-19 3 7 5 5 1 6 1 2 2 2 34 28 6 2019-20 6 3 7 5 5 1 6 1 2 2 38 33 5 2020-21 2 6 3 7 5 5 1 6 1 2 38 29 9 2021-22 2 2 6 3 7 5 5 1 6 1 38 30 8 2022-2023 1 2 2 6 3 7 5 5 1 6 38 26 12 Av tallene foran framgår at der er flere elever som tilhører opptaksområdet som bruker et skoletilbud et annet sted. Dette skyldes søknader som er innvilget og situasjoner der foresatte bor i to ulike skolekretser. I slike tilfeller velger foresatte sammen med barnet den krets som barnet skal gå på.
Der er to elever som er innvilget skole i dette opptaksområde, men som tilhører annet opptaksområde. Elevprognosen foran viser elevtall tilhørende kretsen/opptaksområdet. Men disse tallene er ikke justert for - Elever som bor i kretsen, men går på annen skole - Elever som bor litt i kretsen, men bruker en annen skole Spørsmålet om utvikling av elevtall i kretsen hviler i stor grad på antallet elever som hører til i kretsen, men som bruker en annen skole. Høring/merknader: Forslaget om nedlegging av Kåfjord skole ble sendt ut med høringsfrist 08.12.16. I tillegg til utsending til berørte parter direkte, ble høringsnotatet også publisert på kommunens hjemmeside. Av utsendt materiale framgår det at høringen gjelder spørsmål om nedlegging av Kåfjord skole. Forslag om endring i kretsgrenser ble sendt ut som egen sak. Ved høringsfristens utløp hadde følgende uttalt seg i saken: - Talvik skole Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) - Privatperson JP - Privatperson ECI - Gakori skole rektor - Kåfjord skole FAU - Kåfjord bygdelag - Talvik skole personalet - Utdanningsforbundet Alta - Kåfjord skole personalet - Kåfjord skole elevrådet - Kvenvik bygdelag - Utdanningsforbundet klubb ved Gakori skole Høringsinnspillene viser at alle relevante berørte har uttalt seg i saken. Det har ikke blitt spurt om utvidelse av høringsfristen. Alle innspill som kom inn er vedlagt saken. I tillegg til høringsuttalelsene mottok rådmannen to henvendelser med spørsmål i saken. 1. Brev fra Kåfjord bygdelag med spørsmål til rådmannen. Spørsmålene ble besvart gjennom brev datert 05.12.16 2. Brev fra foreldre med spørsmål til rådmannen. Spørsmålene ble besvart gjennom brev datert 05.12.16 Henvendelsene og svarene er vedlagt. Gjennomgang av innkomne høringsuttalelser: Talvik skole Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Reagerer negativt på forslaget om nedlegging av Kåfjord skole. Støtter Kåfjord skole sin argumentasjon for å bestå. Kåfjord skole er en velfungerende nærskole. Den har gode
resultater. Det er samarbeid mellom Talvik skole og Kåfjord skole om uteskole, realfagsdager og idrettsdager. Skolen er viktig for nærmiljøet. Den skaper bolyst. Forslaget om nedlegging av Kåfjord skole oppfattes som uttrykk for at det ikke er ønskelig med bebyggelse utenfor sentrum av Alta. Privatperson JP Peker på at det vil være vanskelig for en stor skole å ivareta elevene på en god måte. Spesielt elever som er 3-språklige. Det argumenteres med synkende elevtall, men statistikken viser et voksende elevtall. Politikere må se på mer enn tall og penger. De må se elever. De må se at elevene er mennesker med egne behov. Små skoler gir bedre oppfølging. Det gir de beste resultatene. Privatperson ECI Kåfjord skole bygger tillit og tilhørighet. Skolen er limet i bygda. Skolen er elevenes identitet. Ved skolen er der mindre mobbing, mindre fravær og mer læring. Gakori skole rektor Spørsmål om det er tatt høyde for et framtidig elevtall der Gakorimyra sør er utbygd med 60-70 boenheter. Sammenslåing av Gakori skole og Kåfjord skole vil føre til at enkelttrinn ved Gakori skole blir for store i forhold til arealet. Kåfjord skole FAU Foresatte er kritiske til saksgangen. Hensynet til barns beste er ikke utredet godt nok og vektlagt nok. Å blande nedlegging av en skole i budsjettet er ufint. Nedlegging av skolen vil ikke føre til bedre tjenester. Vi føler ikke tilhørighet til Gakori. Vi har tilhørighet til Kåfjord. Det er ikke synkende elevtall for kretsen. Mange foreldre ønsket i 2015 at skolen ble utviklet til et oppvekstsenter med barnehage, skole og sfo. Videre er det tilrettelagt for boligbygging. Foreldre er fornøyd med Kåfjord skole fordi elevene blir sett, ivaretatt og fulgt opp faglig på en god måte. Skolemiljøet er godt, og skole-hjem samarbeidet fungerer. Vi mener det er en lovpålagt oppgave for kommunen å gi et tilbud der vi bor. Opplever at nedlegging av Kåfjord skole ikke er en skolestruktursak, men en budsjettsak. Om skolen legges ned, vil vi arbeide for å etablere en alternativ skole. Kåfjord bygdelag Viktig å ha levende bygder med nærmiljøskole på vestsiden av Altafjorden. Vi må legge til rette for bolyst med et stabilt tjenestetilbud. De stadige nedleggingstruslene for skolen er utmattende og bidrar til usikkerhet og dårlig omdømme. Privatskole kan være løsningen. Vårt mål er å ha en skole i Kåfjord for ei bygd med trivsel og vekst. Våre bygder er i vekst og vil vokse mer med nye boligfelt. Kåfjord er et aktivum for Alta. Skolen er limet og hjertet i bygdene. Mener at små skoler gir bedre trivsel og tryggere oppvekstvilkår. Høringen bryter med god forvaltningsskikk. Talvik skole personalet Stiller seg bak høringsuttalelsen fra Kåfjord skole med vekt på følgende momenter: - Å tilhøre fagmiljø krever ikke fysisk nærhet, men kommunikasjonsmuligheter for å fremme skoleutvikling og skolefaglige resultater
- Der er ikke grunnlag for å hevde at kvaliteten i små skoler er dårligere enn i store skoler - Nærskole krever ikke bare at skolen er nær i antall meter, men også i betydningen at elevene føler tilhørighet til skolen - Det er givende å arbeide i et nærmiljø som verdsetter skolen og det arbeidet som gjøres Nedlegging av en skole er et signal som minker bolysten. Det er et signal om at det ikke ønskes at det skal bo folk utenfor Alta sentrum. Utdanningsforbundet Alta Større elevmiljø er ikke en kvalitet i seg selv. Det viktige er at elever blir sett og får hjelp. Når elever flyttes fra Kåfjord skole til Gakori vil det bli flere elever pr lærer. Det er ikke bra for elevenes læring og heller ikke for det sosiale miljøet. Er usikker på om elevenes reisetid til Gakori skole er forsvarlig. Mener at henvisning til FN s barnekonvensjon om barnas beste i argumentasjon for nedlegging av Kåfjord er misbruk. Gode fagmiljø er viktig for skolens kvalitet. Besparelsen ved å legge ned Kåfjord skole er liten. Er bekymret for kutt i lærerressurser og driftsbudsjett i sentral Alta. Kåfjord skole personalet Alle ansatte ønsker at skolen skal bestå. Personalet har bred kompetanse, og det vektlegges å rekruttere for å komplettere. Å tilhøre fagmiljø krever ikke fysisk nærhet, men kommunikasjonsmuligheter for å fremme skoleutvikling og skolefaglige resultater. Det er kapasitet i kollegiet til faglig utvikling. Kåfjord skole er en velfungerende nærskole. Den har gode resultater. Det er samarbeid mellom Talvik skole og Kåfjord skole om uteskole, realfagsdager og idrettsdager. Vi føler på usikkerheten ved om skolen skal drives videre. Der er ikke grunnlag for å hevde at kvaliteten i små skoler er dårligere enn i store skoler. Nærskole krever ikke bare at skolen er nær i antall meter, men også i betydningen at elevene føler tilhørighet til skolen. Våre elever har sitt nærmiljø i Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik og Simanes. Kåfjord skole er den samlende arenaen. Ber om at politikerne veier hensynet til en levende skole som gir gode brukertjenester som viktigere enn det å spare noen penger. Det er givende å arbeide i et nærmiljø som verdsetter skolen og det arbeidet som gjøres Kåfjord skole elevrådet Det blir lengre skolevei når vi skal kjøre buss til Gakori skole. Tiden på bussen tar av vår fritid. Vi har felles frokost og fysisk aktivitet på morgenen, og det vil vi miste. Skolen vår er nyoppusset og i god stand. Vi har en mobbefri skole der alle kan føle seg trygge. Vi har lest om mobbesak ved Gakori skole. Vi vil ikke ha det sånn. Vi får tilpasset opplæring. Det blir vanskelig på større skoler med store klasser. Lærerne våre har god tid til elevene. Vi har rett til å gå på nærskolen. Alle stiller opp sammen for Kåfjord skole. Lærere stiller opp på sin fritid for skolen og oss. Kvenvik bygdelag Støtter opp om at Kåfjord skole ikke skal nedlegges. Utdanningsforbundet klubb ved Gakori skole
Spørsmål om det er tatt høyde for et framtidig elevtall der Gakorimyra sør er utbygd med 60-70 boenheter. Dette kan gi 80-100 barn i opptaksområdet. Forslag om ressurser til Gakori skole når elever fra Kåfjord kommer vil ikke møte ressursbehovet på 1.-4.trinn. Noen trinn ved skolen kan bli for store. Gakori skole mangler noen spesialrom. Kan føre til at grenser mellom skoler i opptaksområdet og utenfor dette endres. Skolens garderober er ikke tilrettelagte / store nok. I saksframlegget er det tenkt ut fra en tildelingsmodell med ressurser pr klasse i stedt for den som gjelder med tildeling pr elev. Økonomiske konsekvenser: De økonomiske vurderingene bygger på høringsnotat datert 31.10.16. Når elevene fra Kåfjord skole fordeles på de aktuelle skolene, vil det føre til at berørte skoler få styrket sine rammer til drift og lærerressurs ut fra de satser som gjelder. Denne kostnaden er stipulert til kr 608.000. Skysskostnader: Det er komplisert å beregne merkostnadene ved å legge ned Kåfjord skole og overføre elever dels til Talvik skole, Gakori skole og annen skole. I utgangspunktet har kommunen fulgt opp et sterkt uttalt ønske fra representanter for foresatte i Kåfjord om at elevene måtte få tildelt Talvik som skolested. Dette ønsket har vært uttalt både i møter og i høringsuttalelser. Imidlertid viser det seg at en del foresatte finner Talvik skole som en uheldig løsning for deres barn. Kommunen har derfor signalisert at søknader om annet skolested vil bli behandlet positivt. Ut fra bosettingsdata og adresser vil der være 5 elever som ikke har behov for skoleskyss om Kåfjord skole ikke legges ned. Dette bygger på at ingen av disse bor slik til at de vil få skyss innvilget pga farlig skolevei. Rådmannen bygger merutgifter til skyss på de beregninger som framgår av notat datert 30.10.16. Der er noe usikkerhet knyttet til skysskostnadene fordi noen elever vil gå på Talvik skole mens andre vil, ut fra søknad, gå på skoler i sentral Alta. Det stipuleres merkostnader til skyss for elevene ved nedlegging av skolen til kr 260.000 for et skoleår. I denne kostnaden inngår også midtskyss for elever som er berettiget til slik skyss. Skysskostnadene vil til enhver tid avhenge av antall skyss berettigede elever. Kåfjord skole og sfo, nto ped drift bud16 3098000 Alternativkostnader Lærerressurser til andre skoler 550000 undervisningsmateriell 58000 økte skyssutgifter 260000 sum alternativ kostnader 868000 Nto innsparing helt år - deflator 2,5% 2286000 Beregnet innsparing 2017-5 mnd 963000 Beregnet innsparing i økonomiplanperioden 2017 2020. 2 017 2 018 2 019 2 020 Nedleggelse Kåfjord skole pedagogisk drift 953 000 2 286 000 2 286 000 2 286 000
I beregningene er det tatt utgangspunkt i netto budsjetterte utgifter i 2016, opprinnelig budsjett. Vurdering: Høringsrunde I rundskriv 2-2012 fra Utdanningsdirektoratet: «Behandlingen av saker om skolenedleggelser og Kretsgrenser» framholdes det at: Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale- og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Oversikten foran viser at berørte parter har uttalt seg. Blant de som har uttalt seg er elevrådet ved skolen, skolens ansatte, foreldrerådet og andre. Det kan anføres at høringstiden har vært noe kort, men ingen parter har bedt om utsatt frist. Høringen har sikret at lokalmiljøet har kunnet ytre seg, og kommunen har sikret at barns stemme er hørt. Dette innebærer at hensyn til brukermedvirkning i høringen er ivaretatt. Barns beste I rundskriv 2-2012 fra Utdanningsdirektoratet: «Behandlingen av saker om skolenedleggelser og Kretsgrenser» framholdes det videre at: «Barnekonvensjonen er tatt inn i norsk rett ved menneskerettsloven i 2003, og forplikter kommunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker om skolestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker som gjelder barn. Barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1 lyder: Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at kommunen i saker om skolestruktur også må vurdere barnets beste.» Rådmannen vil belyse barns beste ut fra flere hensyn, og følgende momenter fra barneombudet vil være en del av vurderingsgrunnlaget: - tilhørighet, - nærhet, - pedagogisk miljø, - skolemiljø (psykisk og fysisk, jf. opplæringsloven kapittel 9a), - trafikksikkerhet, - reisetid, - sikkerhet på skoleveg og sikkerhet på skoletransport, - valg av transportmidler,
- klasse/base-størrelser, Nærskole Elevenes rettighet er beskrevet som nærskoleprinsippet: Opplæringslovens 8-1 Skolen, 1. ledd sier: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje». I prinsippet er nærskolen den skolen som ligger nærmest innenfor kommunen. I høringen er det uttalt at nærskole også må oppfattes som den skolen der elevene føler tilhørighet. Det betyr at det vurderes at nærskole innebærer en vurdering av mer enn antall meter. Elevene peker på at de har rett til å gå på nærskolen. Nærskolen målt slik at antall meter er avgjørende viser at 15 av 18 elever vil få Gakori skole som ny nærskole når Kåfjord skole legges ned. Foresatte representert ved FAU har uttrykt at de ønsker Talvik skole for elevene om Kåfjord legges ned. Talvik vil være den nærmeste skolen for 3 av 18 elever. Foreldrerepresentanter har argumentert med tilhørighet til Talvik og skolestørrelse for å velge en skole som gir 15 av 18 elever lengre skolevei. For kommunen har det vært viktig å være lydhør for å velge den skole foresatte og elever mener er best. Vi må samtidig understreke at flere foresatte har gitt melding om at de ikke ønsker Talvik skole for sitt/sine barn. Videre anføres det i høringsuttalelser at Kåfjord skole og Talvik skole har fellesskap gjennom uteskole, realfagsdager og idrettsdager. Med bakgrunn i rådmannens tilråding om Talvik skole som ny nærskole, vil disse forhold kunne ivaretas. Når Kåfjord skole legges ned vil elevene få tildelt en ny nærskole. I utgangspunktet vil nærskolen bli definert i «Forskrift om skolemønster i Alta kommune.» Tilhørighet De ansatte uttaler: «Våre elever har sitt nærmiljø i Kåfjord, Mathisdalen, Kvenvik og Simanes. Kåfjord skole er den samlende arenaen.» Det er selvsagt slik at elever, voksne og ansatte føler tilhørighet til sin skole. Og det er en verdifull holdning som innebærer at det bygges identitet, og det skapes samhold. Samtidig er det slik at alle har flere identiteter og tilhørigheter. Vi har en tilhørighet til Alta, og de elevene som drar til ungdomsskolen utvikler tilhørighet og identitet der de kommer. Det er slik at tilhørighet og identitet vil utvikles på de stedene der elevene hører til. Det er nok slik at det å bytte skole kan bety at det må skapes ny tilhørighet og nye identiteter. Og noen av elevene har nok tilhørighet og identitet knyttet til idrettslig og/eller kulturell samhandling med andre barn og unge i Alta. Det er ikke slik at der er vanntette skott mellom de ulike miljøene. Vi må legge vekt på tiltak som ivaretar elevene på de nye skolene, og vi må sikre at det bygges tilhørighet til skolen og miljøet. Her er det viktig at de skolene elevene fra Kåfjord kommer til har en plan og en prosess som gjør at de nye elevene opplever å være ønsket og som sikrer sosial inkludering. Medvirkning
Kommunen har sikret en høringsprosess der det ble sendt ut et høringsbrev og et høringsnotat. I veiledning fra Utdanningsdirektoratet pekes det på at disse må få mulighet til å uttale seg: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Av oversikten gjengitt foran framgår at elevråd, FAU og skolens personale har uttalt seg. Videre har fagforeningen for lærere uttalt seg, og der er gitt uttalelse fra flere grendelag/bygdelag. Prosessen har sikret en demokratisk medvirkning, og de momenter som er anført er gjengitt i saken. Det innebærer at kommunen har sikret brukermedvirkning, og de innsendte uttalelsene er referert. Skolefaglige momenter. I forhold til det skolefaglige vil rådmannen legge vekt på følgende momenter i vurderingen av barns beste: Inkludering, likeverd og tilpasset opplæring Vennskap og psykososialt miljø Betingelser for læring og læringsutbytte Det fysiske skolemiljøet Skolestørrelse Godt læringsmiljø Skolevei og trafikksikkerhet Inkludering, likeverd og tilpasset opplæring. Prinsippene om inkludering, likeverd og tilpasset opplæring er sterkt forankret i lov, læreplan og forskrifter. Inkludering betyr at alle elever skal inkluderes i opplæringen slik at de blir en del av fellesskapet og av klassen/basisgruppen. Opplæringen må organiseres og tilrettelegges slik at den virker inkluderende overfor alle elever. Inkluderingsprinsippet er tydeliggjort i blant annet Opplæringslova 1-1, 8-1 og 8-2. Likeverdsprinsippet handler om at elevene skal bli møtt med utfordringer de kan strekke seg etter. Dette prinsippet forutsetter at alle elever skal ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med fagene i et inkluderende læringsmiljø. En nødvendig forutsetning for både likeverdsprinsippet og prinsippet om inkludering er tilpasset opplæring. Dette prinsippet er fastsatt i Opplæringslova 1-3. Her fremgår det at opplæringa skal tilpassast evnane og føresetnadane hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Disse prinsippene gjelder alle skoler. I uttalelsene framgår det at både elever og foresatte er fornøyde med Kåfjord skole. Andre skoler møter også kravene om inkludering, likeverd og tilpasset opplæring på gode måter. Elevene fra Kåfjord skole vil kjenne igjen disse prinsippene på den skolen de kommer til. De vil kanskje møte andre måter å organisere læringsarbeidet på, men de vil møte skoler som søker å sikre elevenes utvikling ut fra elevens forutsetninger. Alta har skoler som arbeider målrettet med utvikling og forbedring. Skoler i
Alta har elevenes skolemiljø og læringsmiljøl i fokus, og elevene fra Kåfjord vil gå på skoler av god kvalitet. Rådmannen har i lys av disse prinsippene vurdert at barnets beste kan ivaretas også ved en strukturendring der Kåfjord skole legges ned. Vennskap og psykososialt miljø Tilhørighet i et fellesskap kan betraktes som en grunnleggende forutsetning for at skolens læringsmiljø skal oppleves som godt for den enkelte elev. Alle elever har krav på å inngå i et inkluderende læringsmiljø med jevnaldrende på sin skole. Dette fellesskapet er grunnlaget for at barn og unge skal kunne bygge vennskapsrelasjoner med andre barn og unge. Det sosiale samspillet med jevnaldrende er en sentral del av det å være elev, og evnen til å mestre dette påvirker elevenes læringsmotivasjon og identitetsutvikling. For mange er det sosiale samspillet og tilhørigheten til jevnaldergruppa det som motiverer dem mest for å gå på skolen. Dette jevnalderfellesskapet er basert på en form for gjensidighet blant likeverdige og jevnbyrdige. Det kan ikke erstattes av en voksen - barn relasjon og har sin særegne verdi. Det er i møte med sine jevnaldrende at barn og unge lærer sosiale samhandlinger og det å oppnå og holde på vennskap. Dette sosiale fellesskapet gir elevene en opplevelse av samhørighet, trygghet og trivsel. I høringsuttalelsene vektlegges det gode miljøet på Kåfjord skole der store bryr seg om små og der alle er en del av et fellesskap. Dette fellesskapet har en verdi, og det kan oppleves som et tap når dette fellesskapet erstattes av andre fellesskap. Det er få elever på Kåfjord skole, og det kan være vanskelig å finne en venn i forhold til interesser, verdier og aktivitet. Når elevene kommer til en større skole vil muligheten til å velge en venn være en viktig verdi. Den muligheten til å finne jevnaldrende venner som deler interesser og verdier vil være en kilde til berikelse. For barn og unge som opplever utstøting og nederlag på skolen, medfører det store belastninger nettopp fordi skolen spiller en så sentral rolle i deres identitetsutvikling og sosialisering. En slik risiko for utstøting finnes både i små og store skoler. Rådmannen mener at elever fra Kåfjord vil kunne få et bedre grunnlag for å treffe jevnaldrende som kan berike deres utvikling og læring. En større skole og et større miljø vil kunne bidra positivt til barns beste. Samtidig må vi ha et våkent øye på at det kan være utfordringer i den første fasen med å gå fra en liten skole til en større. Betingelser som fremmer læring og godt læringsutbytte Professor John Hattie (2009) gjennomførte en metastudie kalt «Visible learning». Hattie bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52000 studier med 83 millioner elever. Her understrekes det at betingelser knyttet til skolenivå og organisering har blitt tillagt overdreven betydning. Forhold som skolestørrelse og økonomi betyr som enkeltfaktorer og alene lite for elevenes læringsutbytte. Det som utgjør den avgjørende forskjellen er læreren og her understrekes forhold som: - Relasjonen mellom elev og lærer. - Forventninger og støtte til elevene. - Direkte instruksjoner og anvendelse av regler. - Lærerens evne til å lede klasse og håndhevelse av regler.
I høringsuttalelsene vektlegges det at elever og foresatte er tilfredse med Kåfjord skole som læringssted. Det oppleves at skolen har motiverte lærere med stor innsikt og vilje til å bidra til elevenes læring. Det betyr at lærere ved Kåfjord skole møter flere av de suksessfaktorene Hattie beskriver. Og Alta kommune er har mange og dyktige ansatte. Elevene ved Kåfjord skole vil møte motiverte lærere som legger vekt på å være viktige voksne for elevene. De vil møte lærere med høye forventninger til elevenes læring, og lærerne vil ha en vilje til å støtte elevene med tydelige strukturer i læringsarbeidet. Elevene fra Kåfjord skole vil møte læringsmiljø der de kan bruke sine talenter og utvikle seg både faglig og sosialt ved andre skoler i Alta. Det vil være slik at elevenes læringsarbeid vil fortsette ved en ny skole, og elevene vil se at strategier og ferdigheter fra Kåfjord vil være nyttige i de nye skolene. Skolens fysiske miljø Prinsippet om likeverd, inkludering og tilpasset opplæring gjelder også for det fysiske miljøet. Opplæringslova 9A -2 presiserer at det fysiske miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til en hver tid anbefaler. Formålet i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, er å bidra til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Det er også et mål å forebygge sykdom og skade. 7 om generelle krav i forskriften sier noe om at virksomhetene skal bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsel, hygiene, og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. Kommuneoverlegen i Alta leder arbeidet med å godkjenne og følge opp skoler i forhold til «Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager.» Kommuneoverlegen sikrer at skoler kontrolleres og følges opp slik at de møter de standardkrav som er satt. Det er selvsagt slik at disse kravene er gyldige for alle skoler i Alta, og det drives et systematisk arbeid for å sikre at skolene har en forsvarlig standard. Av høringsuttalelsene framgår at Kåfjord skole holder en god standard, og skolen oppleves som å tilfredsstille kravene til en god skole. De alternative skolene for elevene fra Kåfjord er Talvik skole, Gakori skole og Komsa skole. Gakori skole er en relativt ny skole, og skolen har en fysisk standard som i all hovedsak møter de krav som framgår av «Forskrift om miljørettet helsevern.» Komsa skole har hatt noen utfordringer, men disse er løst gjennom innkjøp av midlertidige lokaler. Talvik skole har en rimelig god standard og møter elevbehov på en god måte. Dette innebærer at skolene som kan være alternativer for elever fra Kåfjord vil gi elevene rimelig gode rammer for læringsarbeidet. Der er ikke forhold i det fysiske skolemiljøet som medfører risiko for å skade barn. I tillegg er det slik at alle skoler i Alta har en geografisk plassering der skolen og elevene har tilgang på rike naturområder. Disse kan brukes for læring, for fysisk aktivitet og for å skape gode skole- og læringsmiljø. Alle skoler har slike aktivitetsområder i sin nærhet. Skolestørrelse Kåfjord skole er en liten få-delt 1-7 skole. Kommende skoleår vil skolen ha 18 elever fordelt på alle 7 trinn. Gakori skole vil ha 302 elever, Talvik skole vil ha 61 elever og Komsa skole ca 246 elever. Det betyr at det vil være en overgang for elevene å komme til en ny skole. Dette må skolene som mottar elever være bevisst slik at det gjøres et aktivt og målrettet arbeid som sikrer inkludering i skolemiljøet.
I høringsuttalelser pekes det på at Kåfjord er en liten og trygg skole. Skolen er trygg ut fra at den er oversiktlig og elevene er kjent med den. Dette er argumenter som er gyldige, og det vil nok være slik at de alternative skolene vil virke mer uoversiktlig. Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Internasjonal forskning viser at skolestørrelse ikke har betydning for elevenes læring og skolens utvikling. Det er slik at små skoler har noen kvaliteter store skoler ikke har. Og store skoler har noen andre kvaliteter. Det er nok slik at elevene vil oppleve den nye og større skolen som mer uoversiktlig og kanskje også som mer utrygg i en periode. Det er grunn til å anta at dette forholdet justeres i løpet av kort tid. Det er i alle fall den erfaringen Alta kommune har knyttet til at elever flyttes til nye skoler. Elever flytter skole av mange grunner. Og i Alta kommune er der ganske stor mobilitet. Det betyr at der er en ganske omfattende internflytting mellom skole. Vi mener at skolene har etablert gode måter å ta imot nye elever som sikrer inkludering og tilhørighet. Alta kommune tildeler ressurser til skoler ut fra elevfaktorer. Det innebærer at kommunen sikrer at skoler har en lærertetthet som ikke er vesentlig forskjellig fra skole til skole. Unntaket er selvsagt de små få-delte skolene. Imidlertid er det slik at kommunen har sikret at lærere har basisgrupper på 10-12 elever som de er kontaktlærere for. Dette sikrer en nærhet mellom lærer og elev som bidrar til å skape trygghet og tilhørighet. Godt læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø er å forstå som de betingelser i skolen som fremmer elevenes helse, trivsel, sosiale og faglige læring. Utdanningsdirektoratet definerer begrepet læringsmiljø som: «de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel». Direktoratet vektlegger blant annet lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp og relasjonen mellom elev, lærer og medelever som avgjørende for å skape gode læringsmiljøer.» (St.melding nr. 18: Læring og fellesskap) Elevundersøkelsene i skoleporten.no har en rekke spørsmål til elevene som måler trivsel, elevdemokrati, fysisk miljø, mobbing, motivasjon og faglig veiledning. Undersøkelsene er obligatoriske på 7. og 10. trinn. I tillegg spørres elevene på ungdomstrinnet om medbestemmelse og karriereveiledning. Alta kommune har også gjennomført elevundersøkelser på alle trinn i grunnskolen. Analyser av resultatene fra elevundersøkelsene finner ingen sammenheng mellom skolestørrelse og de fleste forholdene som blir målt i elevundersøkelsene, med mulig unntak for mindre forskjeller knyttet til pc-bruk, forseint komming og hvor fornøyd elevene er med garderobe- og dusjforholdene og renholdet på skolen (Danielsen, Skaar og Skaalvik 2007). Heller ikke de norske forsknings- og evalueringsprogrammene knyttet til større antimobbeprogrammer finner sammenheng mellom skolestørrelse og atferdsproblematikk.
Foreløpige undersøkelser av resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn fra sammenlignbare kommuner viser også at skolestørrelse ikke har betydning for resultatene. De viktigste faktorene for elevenes læring er at elevene opplever å ha et positivt og støttende læringsmiljø ved skolen. Vi finner ikke forskjeller mellom skoler i Alta mht faglige prestasjoner ut fra skolenes størrelse. Forslaget om å legge ned Kåfjord skole er derfor ikke begrunnet i at Kåfjord skole er dårlig for elevene. Samtidig er det heller ikke slik at elevene fra Kåfjord vil få et dårligere tilbud ved andre skoler. Mindre mobbing I høringen peker elevene på at Kåfjord skole har lite mobbing. Det er bra, og det er godt for elvene og skolemiljøet. Elevene viser dernest til en sak de har lest om i aviser fra Gakori skole, og de peker på at de ikke ønsker en slik situasjon for seg. Mobbing er et alvorlig problem, og det er godt at Kåfjord skole har en klar strategi for å hindre slik uønsket atferd. Det er også viktig å peke på at Gakori skole har strategier og har satte i verk mange tiltak for å hindre liknende hendelser. Uttalelsen og vurderingen fra elevene må tas på alvor. Trivsel for elever innebærer et krav om fravær av mobbing. Der er imidlertid ikke funn i forskning som slår fast at mobbing kan knyttes til skolestørrelse. Det er derfor viktig å være årvåkne slik at barns beste blir ivaretatt. Skolevei og skoleskyss Lovbestemmelser om skoleskyss finnes i Opplæringsloven kap. 7 og i 13-4 7-1. Skyss og innlosjering i grunnskolen Elevar i 2.-10. årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen. Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast. Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte. 7-4. Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter 7-3 andre ledd.
Elevrådet peker i sin uttalelse på at skoleveien blir lengre. Det vil medføre at elevene vil bruke mer tid på reise til og fra skolen. En gjennomgang og analyse av avstand for elevene fra hjem til alternative skoler er gjort: klasse Foresatt adresse Foresatt postnr poststed Avstand hjem til Kåfjord skole i meter Avstand hjem til Talvik skole i meter Avstand hjem til Gakori skole i meter 1 Kvenvikveien 31 9518 ALTA 8674 29077 8610 1 Crowes Vei 2 9518 ALTA 278 20707 14927 1 Kvenvikveien 54 9518 ALTA 9575 29979 9512 2 Kvenvikbakken 22 9518 Alta 7769 28173 7986 2 Kåfjordbotn 115 9518 Alta 1550 19600 16173 2 Alta 14764 35168 1658 2 Alta 14764 35168 1658 3 Kvenvikbakken 54 9518 Alta 7588 27991 7576 3 Kåfjordveien 690 9518 Alta 5414 15565 20038 3 Kvenvikveien 54 9518 ALTA 9575 29979 9512 4 Kvenvikveien 17 9518 Alta 8459 28863 8396 4 Kåfjordbotn 136 9518 Alta 1687 19332 16311 5 Østre Kvenvik 88 9518 Alta 8666 29070 6931 5 Mathisfoss 5 9518 Alta 1921 22324 13705 5 Kåfjordveien 690 9518 Alta 5414 15565 20038 6 Auskarnes 7 9518 ALTA 5725 15297 20349 6 Kvenvikveien 17 9518 Alta 8459 28863 8396 7 Kåfjordbotn 55 9518 Alta 650 21054 14815 Beregningen viser at elevene uansett vil få den lengste reiseavstanden om Talvik skole blir ny skole i tråd med tilråding av representanter i Kåfjord. Reiselengden for den enkelte elev varierer. For 8 elever vil skoletilbud ved Gakori skole gi like lang reiselengde eller kortere. For 8 elever vil reiselengden bli lengre. Bildet knyttet til reiselengde er sammensatt, og her vil det trolig være viktig at elevene sikres en reisetid som gjør at tiden de må bruke på å reise og å vente blir kortest mulig. Alle elever ved Kåfjord skole vil etter nedlegging av skolen ha krav på skoleskyss i henhold til gjeldende lover og bestemmelser. Det er slik at noen elever vil få lengre reisetid og noen vil få kortere. Det avgjørende blir her de valg elever og foresatte gjør. For kommunen vil det være viktig å sikre at den samlede reisetiden blir forsvarlig og innenfor de grenser som brukes som veiledende or reisetid for barn: I samsvar med anbefaling fra Kirke- og undervisningsdepartementet regnes følgende som akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en veg): For 1. 3. klasse inntil 45 minutter For 4. 6. klasse inntil 60 minutter For 7. 10. klasse inntil 75 minutter Disse tidsgrensene er hentet fra et rundskriv fra 1999, og de var da førende for en vurdering av forsvarlighet knyttet til barns reise på skolevei. Disse grensene er ikke pålagte grenser, men de indikerer forsvarlighet og barns beste. Alta kommune må arbeide aktivt for at barn
får en forsvarlig reisetid. Dette vil kommunen bidra til gjennom dialog med Finnmark fylkeskommune. Kommunen vil fortsatt ha ansvaret for at eventuelt tilsyn etableres om nødvendig, og kommunen må initiere dialog med fylkeskommune for å sikre god sikring av barn i buss og forsvarlig reisetid. Barns sikkerhet i bussen ivaretas gjennom belte. I dag er det dessverre slik at noen av elevene har lang reisetid på reise til/fra Kåfjord skole. Nedlegging av Kåfjord skole vil føre til at flere barn må ha transport til/fra skolen. Dette gjør likevel ikke belastningen på barn uforsvarlig fordi reisetiden vil ligge innenfor de normer/grenser som er sitert foran. Kommunen vil gå i dialog med Fylkeskommunen og transportør for å minimalisere reisebelastningen til elevene. Skoleutvikling Alta kommune deltar og skal delta i de nasjonale skolesatsingene «Vurdering for læring», «Veilederkorpset» og «Ungdomstrinn i utvikling». Alle disse satsningene har fokus på at utviklingen skal skje i den enkelte skole gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Kort fortalt handler det om at lærerne og ledelsen ved den enkelte skolen skal utvikle seg innenfor skolens vegger og ressurser. Alta kommune må legge til rette for dette. Skoler i Alta bør i hovedsak være så store at de utgjør faglig solide enheter. Med dette menes skoler med solide og faglig sterke lederteam. Videre må skolene ha fagmiljø innen de ulike fag, nødvendig spesialkompetanse og kompetanse i fremmedspråk slik at det er et godt grunnlag for utvikling og organisasjonslæring. Personalet ved Kåfjord skole mener at personalet er kompetent, og de mener at de kan knytte seg til andre miljøer gjennom for eksempel lærende nettverk på nett. Det er slik at muligheter for å ha fellesskap med flere er en mulighet. Rådmannen anbefaler likevel å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. For å drive god skoleutvikling er det helt nødvendig med gode ledere og lederteam. I større skoler vil det etableres lederteam med ulik kompetanse som kan utvikle hverandre i arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling. Fra 01.02.17 gjelder ny forskrift om lærerkompetanse, og det er et krav at lærere skal ha minst 30 studiepoeng i norsk, samisk, engelsk og matematikk for å ha undervisningskompetanse på barnetrinnet i disse fagene. Denne endringen i kompetansekrav for lærere gir kommunen en utfordring i alle skoler, men kravet vil være svært vanskelig å møte i små skoler. De endrede kompetansekravene er i seg selv et krav om større skoler for å kunne drive skolen innenfor lov og forskrift. Hensynet til Kåfjord samfunnet I flere av uttalelsene framgår det at skolen har stor betydning for bygda. Skolen er både et nav og et lim for bygda. Skolen oppleves som en viktig forutsetning for livskraft og utvikling. I uttalelsene sies det at nedlegging av skolen vil ta bort eller redusere bolyst. Og nedlegging vil være et varsel om at det ikke skal bo folk utenom i sentral Alta. Opplevelsen av hvor viktig skolen er skal tas på alvor. Kommunen har i samtaler med Bygdelaget klarlagt at skolen ikke vil bli solgt. Skolen kan derfor fortsatt være et samlingspunkt for bygda med ulike typer fellesskap. Det er også signalisert mulighet for at det kan bli etablert en privat skole.
Kommunen vil sikre bygda lokaler, men vi vil også peke på viktigheten av å sikre det beste elevtilbudet. Nedlegging av skolen vil ikke legge ned bygda. Med nye veier vil avstanden fra Kåfjord til sentral Alta innebære en fullt ut mulig pendelavstand. Usikkerhet om skolested Alta kommune har arbeidet med spørsmål om nedlegging av Kåfjord skole over noen tid. Det er rett at der inntil nå ikke er et lovlig vedtak knyttet til nedlegging av skolen. Samtidig har rådmannen fulgt opp klare forventninger om at kommunestyrets vilje til å legge ned skolen blir fulgt opp. Dette har vært kommunisert tydelig til alle og til de berørte. Rådmannen har lagt vekt på å være tydelig i kommunikasjonen om at skolen ikke vil starte fra august, og dette er gjort for at barn og familier skal innrette seg på det nye. Rådmannen registrerer at det argumenteres med utrygghet for barn, og det argumenteres med at usikkerheten er uheldig. Det er selvsagt ikke bra at det skapes utrygghet. Voksnes rolle er å være tydelige og gi barn mest mulig trygghet. Voksne må her bidra til barns beste gjennom å kommunisere at barna vil få en god skolesituasjon uansett. Konklusjon: Rådmannen mener at Kåfjord skole skal legges ned. Det vil være en beslutning som vil gi en bedre bærekraft i kommunens helhetlige skoletilbud. Nedleggingen vil bidra til en bedre økonomisk balanse uten at nedleggingen har store negative konsekvenser med tanke på barnas beste. Rådmannen mener at elevenes beste vil bli ivaretatt gjennom andre skoletilbud, og samlet sett vil kommunen som helhet tjene på nedleggingen. Alta, 14.07.17 Bjørn-Atle Hansen Rådmann Rikke Raknes kommunalleder Dette dokumentet er godkjent elektronisk og derfor uten underskrift.