Sosial kompetanse og barn med hørselstap

Like dokumenter
Sosial kompetanse og barn med hørselstap

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Epilepsi og kognisjon Rapport

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Opplysningsmateriale om psykisk helse

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

«Snakk om det!» En film om det a være fosterbarn og fosterforeldre.

Sluttrapport. Skolebarn og sorg. Tema: Opptrykk av informasjonshefte om barns sorg med veiledning i hvordan hjelpe barna til å mestre sorgen

Glem det! - En film om hørselshemmede elever i videregående skole

Unge tanker om fattigdom. Sluttrapport

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter

SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Lyttetrening etter CI

Hørselstap i minoritetsspråklige hjem

Til og fra ungdommen, ( )

Hva skjer med oss nå? Sluttrapport. Forebygging 2015/FB8480 «Hva skjer med oss nå?» Cerebral Parese-foreningen

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. Stopp volden - DVD på tegnspråk. «Du er ikke alene - en informasjonsfilm på norsk tegnspråk om vold i nære relasjoner»

Simulering av hørselstap

Sluttrapport. På bølgelengde. Tilrettelegging av opplæring for elever med hørselstap. DVD-veiviser: Om god tunghørt skolegang. (opprinnelig tittel)

Fra baby til barnehagebarn til elev

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Sluttrapport. Skal jeg bekymre meg for DET også? Extrastiftelsen Forebygging Prosjektidentifikasjon: 2014/FBM9281 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

SLUTTRAPPORT GOD LYD I SKOLEN

SOR. Sluttrapport for prosjekt finansiert gjennom Extrastiftelsen Helse og rehabilitering.

DET VI IKKE SNAKKER OM

Redd Barna Forebygging 2010/1/0636

SLUTTRAPPORT PROSJEKT INGEN HÅR EN PUPP, OG SÅ?

Nettverk på tvers av diagnoser. Sluttrapport

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Bli sett i media! Sluttrapport

Mine tegn. Sluttrapport for prosjekt. Prosjektansvarlig: Olle Eriksen. prosjektnummer (2008/0266)

Rapport og evaluering

Lov og rett. et avisbilag om Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Sluttrapport

Sluttrapport For prosjektnummer Når barn og unge blir pårørende og etterlatte, et filmprosjekt

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

SLUTTRAPPORT EXTRASTIFTELSEN FLINK PIKE 2011/03/0244

HLF HLF. på fem minutter. Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel vår sak

Extrastiftelsen Sluttrapport

Sluttrapport Extrastiftelsen

Sluttrapport. «Du og jeg og stoffskiftet»

Sex og samliv. Utvikling av kursopplegg rettet mot unge synshemmede

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Likeperson i HLF? HLF

Vis meg hva du sier! Søkerorganisasjon: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund ) Briskeby skole og kompetansesenter as

Sammen er vi sterke! Sluttrapport

Sluttrapport for «Ungdommen tar styring»

Sluttrapport Extrastiftelsen

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

Sluttrapport: En afasifilm Når språket går i stykker

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Sluttrapport. Prosjekt: Meld fra! Prosjektnummer: 2010/3/0401 Virksomhetsområde: Rehabilitering Søkerorganisasjon: Redd Barna

Familiespeilet. Sluttrapport for prosjekt 2014/RBM9572

HLF BRISKEBYKONFERANSEN 2017

Extrafilm på tegnspråk

Sluttrapport filmprosjektet. Maren og tallene

Ny livsstil mat og trivsel

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: :53:11. Innledning Prosjektets varighet Antall år:

Ta en titt innom, da vel! Sluttrapport Extrastiftelsen, prosjekt , rehabilitering. Mia Jacobsen

Del 3 Handlingskompetanse

Sluttrapport. Forebygging prosjektnummer 2013 / 1 / Grunnskole for tegnspråklige elever

Sluttrapport: Prosjekt 2009/1/0542. Et aktivt liv! Tilrettelagt ballbinge et mer aktivt liv for tunghørte

«Aviskafé for blinde og svaksynte» Prosjektnr: 2011/1/0353. Forebyggingsprosjekt

En organisasjon bygget på steingrunn. Sluttrapport

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

Sluttrapport Extrastiftelsen- prosjektet Ungdomsrådet av ungdom for ungdom. Prosjektnummer 2014/FBM9178 Søkerorganisasjon: Unge Funksjonshemmede

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Er din organisasjon på nett? Sluttrapport

Kunnskap, mot og trygghet distribusjon

Ord og uttrykk fra hørselsområdet Oversetting til tegnspråk

Brukerbasert opplæring i utdanningen

LMF Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer

Når far ikke lenger er like sprek. Norges Parkinsonforbund

Sluttrapport Extrastiftelsen, forebygging prosjekt Mia Jacobsen

Dine rettigheter på video. Sluttrapport

Prosjektet har derfor hatt et fokus på å synliggjøre revmatikere i kommunevalget 2015.

Context Questionnaire Sykepleie

Øye for øyeblikket. Sluttrapport

Pennen er mektigere enn sverdet! Sluttrapport

Sluttrapport: 30- årshåp for unge med parkinson

Sluttrapport Bridge for Livet

SLUTTRAPPORT. Tegnreise. Rehabilitering 2012/3/0311. Prosjektleder Thomas Blix

Sluttrapport Café Fontene

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Usynlig manus. NEFU Norsk Epilepsiforbunds Ungdom 2008/3/ Rehabilitering

Naturlig Vis Unge voksne i natur Prosjektnummer HE Helse Søkerorganisasjon. Mental Helse

Foreldremøter for foreldre med rusproblemer.

Sluttrapport Ny NDF Informasjonsfilm om Dystoni

Svømmeopplæring for ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Rehabilitering. Prosjektnummer: 2015/RB6326. Prosjektnavn: Veien til et friskere liv. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Alle ungdommer har rett til. Sluttrapport

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Transkript:

Sluttrapport 2013 Sosial kompetanse og barn med hørselstap Utarbeidelse av en DVD rettet til foreldre, barn og fagpersoner Prosjektnummer: 2010/3/0106 Statped Prosjektleder: Berit Fulsaas

Forord Sluttrapporten beskriver prosessen for hvordan vi har utviklet DVD en Gjennom lydmuren. Dette er en film med fokus på sosial kompetanse. Prosjektet ble startet i juni 2011 og ble avsluttet i november 2013. Arbeidet med dette prosjektet startet ved at rådgiver Berit Fulsaas ønsket å lage en film som kunne informere og gi refleksjoner til foreldre med nedsatt hørsel, personer i nettverket til barn med nedsatt hørsel, pedagoger som underviser elever med nedsatt hørsel og ikke minst barn og unge med nedsatt hørsel. Prosjektet endte til slutt opp med en film og et hefte som ligger ved filmen. Det har vært mange bidragsytere i dette prosjektet. Først vil jeg nevne alle de barna med nedsatt hørsel som jeg har møtt i mitt arbeid gjennom de 7 siste årene. Det er gjennom disse årene blitt delt mange historier fra både barn og foreldre om hvor komplisert det er å fungere sosialt med nedsatt hørsel. En stor takk til alle foreldre og barn for å ha gitt meg inspirasjon til å igangsette dette prosjektet. En stor takk rettes også til Snøball og deres regissør Mari Finnestad og prosjektkoordinator Gitte Robles Lechuga, som har engasjert seg i temaet. Kollegaer fra Statped har bidratt i drøftinger som har vært avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. Jeg vil rette en spesiell takk til prosjektkoordinator i Statped, rådgiver Elisabeth Nilsen. Uten henne som pådriver, positiv inspirator og veileder hadde dette prosjektet blitt vanskelig å gjennomføre. Tusen takk for all god hjelp og støtte. Vi vil også rette en stor takk til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering som muliggjorde prosjektet ved å gi økonomisk støtte. Steinar Birkeland fra Hørselshemmedes Landsforbund fortjener også en stor takk for all god hjelp og positive tilbakemeldinger underveis i prosjektet. Holmestrand 20.12.2013 Berit Fulsaas 2

Sammendrag Bakgrunn: Fagpersoner har erfart at utvikling av sosial kompetanse hos elever med nedsatt hørsel blir tatt opp som et sentralt tema fra brukergruppen. Elever med hørselstap tar dette temaet opp ved å fortelle om hvor vanskelig det er å få venner eller etablere kontakt med jevnaldrende. De gir uttrykk for at det er vanskelig å følge med på hva som skjer i de ulike aktivitetene. Foresatte og pedagoger søker ofte råd om hvordan de kan veilede og tilrettelegge for barna med nedsatt hørsel i sosiale aktiviteter og i frilek. Målsetting: Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å skape refleksjon og grunnlag for videre arbeid med utvikling av sosial kompetanse blant barn med hørselstap. Gjennomføring: Manuset er skrevet på bakgrunn av informasjon fra idemyldring hos fagpersoner og ungdommer med nedsatt hørsel. Regissør som har skrevet manuset har vært delaktig på kurs for foreldre til barn med nedsatt hørsel og pedagogkurs. Filmopptaket er gjort av eksternt selskap og det er benyttet skuespillere som rolleinnehavere. Det følger med et hefte i DVD en som skal gi muligheter for refleksjoner og tanker i forkant og etterkant av å ha sett filmen. Resultat: Manuset og filmen er godt, med tanke på at mange aktuelle poeng knyttet til sosial kompetanse hos ungdom med hørselstap belyses på en troverdig måte. Slikt sett vil vi konkludere med at filmen så absolutt kan skape refleksjon og grunnlag for videre arbeid med utvikling av sosial kompetanse blant barn med hørselstap. Videre planer: Frem til nå er filmen vist til en god del aktører i Statped og til brukere som har vært på kurs. Prosjektleder synes det er svært viktig at filmen markedsføres og distribueres ytterligere i 2014 internt i Statped og det derfor lagt opp til reiser i alle Statpeds fire regioner i 2014. 3

Innholdsfortegnelse BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETTINGER... 5 PROSJEKTGJENNOMFØRING OG METODE... 6 Prosjektorganisering... 6 Metode... 6 GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET... 7 Utarbeidelse av DVD-en... 7 Utarbeidelse av en markedsføring- og distribusjonsstrategi... 8 RESULTATER OG RESULTATVURDERING... 9 OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER... 9 4

BAKGRUNN FOR PROSJEKTET/MÅLSETTINGER Fagpersoner har erfart at utvikling av sosial kompetanse hos elever med nedsatt hørsel blir tatt opp som et sentralt tema fra brukergruppen. I begrepet sosial kompetanse legges sentrale områder som empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet. For barn med nedsatt hørsel kan deltagelse i sosiale aktiviteter være en utfordring, og fagpersoner i Statped konstaterer at det er enkelte typer adferd som gjentar seg hos flere av elevene. Elever med hørselstap tar dette temaet opp ved å fortelle om hvor vanskelig det er å få venner eller etablere kontakt med jevnaldrende. Mange forstår ikke hvorfor de ikke mestrer å skaffe seg venner eller utvide vennekretsen. De gir uttrykk for at det er vanskelig å følge med på hva som skjer i de ulike aktivitetene. Elevene trekker seg tilbake eller utfører uadekvat atferd i ulike situasjoner. Det at en del elever med nedsatt hørsel ikke lærer hva som er akseptert av normer for kommunikasjon i relasjon til de ulike læringsaktivitetene i gruppe eller klasse, viser seg å være et problem. Foreldre til barn med hørselstap har også uttrykt at dette er en svært sentral tematikk. Noen uttaler det så sterkt at de føler det som tabubelagt område å snakke om at barnet ikke fungerer sosialt. En motivasjon for å utarbeide en prosjektsøknad som omhandlet sosial kompetanse hadde blant annet utspring i en elevkursundersøkelse 1 daværende Nedre Gausen kompetansesenter gjennomførte vinteren 2009. Undersøkelsen støttet opp under en antagelse om at utvikling av sosial kompetanse hos barn med hørselstap reiser mange vanskelige utfordringer for barnet og dets foreldre. To av foreldrene uttrykte seg på følgende måte om hvorfor de ønsket at barnet skulle gå på elevkurs ved Nedre Gausen: erkjenne sitt hørselstap og oppleve at andre har de samme utfordringene. Få noe spesielt som klassekameratene vil se som spennende. Ikke være bundet i sitt vanlige spill for å komme gjennom dagene. For at hun skulle få komme i kontakt med barn som er i samme situasjon som henne. Der de kan utveksle erfaringer og lære mer om hørselstapet sitt. Håper at dette styrker henne sosialt og mentalt for fremtiden. Behovet for informasjon til den hørselshemmede og øvrige nærpersoner understrekes ved at det er få kanaler i hjelpeapparatet hvor tematikken blir diskutert og hvor man kan få nye innspill til å trygge en god utvikling hos barnet. Dette var et sentralt utgangspunkt for ønsket om å utarbeide en film med DVD med fokus på sosial kompetanse hos barn og unge med hørselstap. 1 Undersøkelsen ble sendt som en QuestBack-undersøkelse til alle foreldre som hadde hatt barn på elevkurs i 2009 og til sammen 22 foreldre svarte på undersøkelsen. Dette tilsvarte en svarprosent på 71 %. 5

Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å skape refleksjon og grunnlag for videre arbeid med utvikling av sosial kompetanse blant barn med hørselstap. I prosjektsøknaden ble det fremhevet at DVD-en skulle gi foreldre kunnskap om hvilke situasjoner som kan oppleves som positive og negative for barnet, og hvordan man kan nærme seg tematikken overfor sitt eget barn og offentlige instanser. Det var også viktig at DVD-en skulle gi lærere og andre fagfolk en mulighet til å ta opp aktuelle spørsmål overfor foreldre og barna, i tillegg til å være et supplement til kursmateriell i Statped og andre etater. I forlengelsen av dette var også intensjonen at fagpersoner skulle ha nytte av DVD-en eksempelvis i forbindelse med kurs- og veiledning Følgende målgrupper ble definert for prosjektet: Barn med hørselstap, primært i grunnskolealder. Familie og nærpersoner rundt barnet. Kompetansesentre, lærere og andre fagpersoner som veileder hørselshemmede barn og deres foreldre. PROSJEKTGJENNOMFØRING OG METODE Prosjektorganisering Prosjektleder i prosjektet har vært Berit Fulsaas. Hun startet som sosialkonsulent ved Nedre Gausen i 2006. Hun er utdannet barnevernspedagog og har en master i Systemisk praksis og familieterapi. Fulsaas har en bred erfaring fra fagfeltet hvor hun har arbeidet med kursvirksomhet rettet mot elever og foreldre. Hun har også arbeidet i straks-team som har ansvar for tidlig og tverrfaglig innsats rettet mot foreldre til barn med nyoppdaget hørselstap. Fulsaas har også vært avdelingsleder ved Nedre Gausen kompetansesenter da senteret opphørte som selvstendig virksomhet og ble del av den nasjonale virksomheten Statped fra 1.1.2013, fortsatte hun som seksjonsleder i Avdeling hørsel, Statped sørøst. Prosjektleder Fulsaas har samarbeidet med en rekke aktører i forbindelse med planlegging, gjennomføring og sluttføring av prosjektet. Av interne aktører fra Nedre Gausen/ Statped har Elisabeth Mikkelsen vært styringsleder. Hanne Merkesvik, Elisabeth Nilsen og Veslemøy Ytrestøyl har bidratt med viktige innspill underveis i prosjektet. I tillegg har en rekke fagpersoner bidratt i ulike faser av prosjektet. Snøball Film har vært produsent for filmen og prosjektleder har også hatt et tett samarbeid med regissør Mari Finnestad. Metode Metodene for innsamling av innspill til utforming av manuset til filmen var intervju og idemyldring med ungdommer i to grupper og idemyldring med rådgivere som arbeidet i 6

utadrettet virksomhet. Hensikten med denne metoden var at erfaringsbasert kunnskap fra elever, foreldre og lærere, skulle være retningsgivende for utforming av manuset. GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET Utarbeidelse av DVD-en Prosjektet startet opp høsten 2011 og da ble det planlagt idemyldringer som ble gjennomført i 2011/2012. Idemyldringer med fagpersoner ble arrangert på senteret, og det ble også arrangert en idemyldring med ungdom på Briskeby skole- og kompetansesenter. I samarbeid med produsent og brukergruppa ønsket prosjektgruppa å definere hvilke situasjoner som skulle filmes. I utgangspunktet ønsket prosjektleder å produsere fem korte filmer, med typiske sosiale arenaer som arbeidstitler. Eksempler på slike titler/sosiale arenaer var tenkt å være skolen, vennene, idrettslaget, forelskelsen osv. Ønsket var at hver enkelt film skulle bli på om lag fem minutter. Regissør var også med på kursrekker ved senteret, slik at hun skulle danne seg et bilde av ulike kjennetegn ved fagfeltet. I arbeidet med manus ble det nokså raskt avklart at den opprinnelige ideen med fem kortfilmer burde forkastes. Det ville ikke bli mindre kostbart å spille inn kortfilmer, og rådet fra regissør var å heller fokusere på å produsere en film på ca. 20 minutter. Innspill fra deltakerne på idemyldringen støttet også opp under denne anbefalingen fra produsenten. I utgangspunktet ønsket prosjektleder å lage en DVD som var rettet mot elever i ungdomsskolealder. Nokså tidlig etter idemyldringene bestemte prosjektgruppa seg for at det kunne være en ide å rette filmen mot videregående elever. Selv om man ville følge personer i denne alderen, ville filmen fortsatt være aktuell overfor ungdomsskoletrinnet. På denne måten ville man kunne nå enda flere i målgruppen, ettersom filmen ville ha den videregående skolen som utgangspunkt. En viktig avgjørelse som måtte tas nokså tidlig i arbeidet med manus var om man ønsket å filme amatører med et forhold til hørselshemming eller profesjonelle skuespillere. I utgangspunktet hadde produsent hatt gode erfaringer med å bruke folk fra målgruppa som aktører. Det ble grundig vurdert om en god løsning kunne være å benytte en blanding av profesjonelle skuespillere og folk fra målgruppa i castingen. Valget falt til slutt på å utarbeide en fiktiv film, hvor man kun benyttet seg av skuespillere. De temaene som filmen tar opp er sårbare, derfor ønsket heller ikke prosjektgruppen å benytte folk i målgruppen i filmen. Man kunne forholde seg langt friere i forhold til å utarbeide et manus som kunne ta opp i seg sentrale aspekter når man visste at man ikke kom til å eksponere noen på en måte som de kanskje ville angre på senere. I og med at man valgte å benytte skuespillere i filmen, ble det desto viktigere at manuset fremsto som troverdig og gjenkjennbart. Prosjektgruppen arbeidet tett med produsenten i dette arbeidet, og sammen ble det utarbeidet et manus som begge parter sa seg godt 7

fornøyd med. Produsenten skulle så finne aktuelle skuespillere til castingen, og i denne fasen av prosjektet kom det tydelig frem fordeler med å velge en produsent med et godt etablert nettverk. Det ble benyttet svært gode skuespillere i filmen, og spesielt hovedrolleinnehaveren som spilte Joakim og hans «klassekamerater» gir en god ramme rundt filmen. Prosjektleder ønsket også at det skulle utarbeides et skriftlig materiell som kunne følge filmen. Mange ulike varianter av et slikt hefte ble diskutert. Man kunne eksempelvis tenke seg at heftet hadde form av en veileder med konkrete oppgaver osv. Dette ble ikke formen som ble valgt. Prosjektgruppa fant ut at det heller var ønskelig å lage et hefte som ikke ble oppfattet som «kjedelig og omfattende», men som heller hadde som intensjon å markedsføre filmen ved presentasjon av Joakim, hans mor og lærer. En målsetting med heftet var at dette skulle motivere til å se filmen flere ganger og ha fokus på noen sentrale poeng som kommer frem i filmen. Filmen og heftet ble ferdigstilt på høsten 2013. Utarbeidelse av en markedsføring- og distribusjonsstrategi På mange måter er dette en film som kan brukes fleksibelt. Filmen skal kunne sees alene av enkeltpersoner og de skal kunne fungere som utgangspunkt for diskusjoner i faglige sammenhenger. I og med at filmen er fiktiv ble den også lagt ut nettet. Filmen er i tillegg markedsført via HLFs nettsider og det har blitt utarbeidet en artikkel om filmen i Din hørsel som går ut til 56.000 medlemmer 2 og Statped sine nettsider. Det ble også utarbeidet en kortfilm som er ment å brukes i markedsføringssammenheng. Denne kortfilmen som er på ca. tre minutter vil brukes i fm forelesninger, kurs osv. Filmen har også blitt omtalt i StatpedMagasinet. Filmen deles også i sosiale medier. Vi har sett hvor viktig det er at informasjon spres via sosiale medier og i forbindelse med denne filmen har dette fungert fortreffelig. Vi har fått tilbakemeldinger om at filmen alt har opparbeidet seg et sterkt renommé, både i HLF og blant brukergruppen. Filmen vil systematisk implementeres hos rådgivere i Statped sine fire regioner ved å omtale og vise filmen på avdelingsmøtene til fagavdelingene. Arbeidet med å implementere filmen i Statped vil fortsette i 2014. 2 http://www.hlf.no/documents/dokumentbase/prosjektdokumenter/2011/sosial%20kompetanse%20og%20ba rn%20med%20h%c3%b8rselstap/2013%20gjennom%20lydmuren%20din%20h%c3%b8rsel%20nr%207.pdf 8

RESULTATER OG RESULTATVURDERING Dette har blitt en film som vi er stolte av. Produksjonen er profesjonelt utført og filmuttrykket har blitt fengende. Manuset er godt, med tanke på at mange aktuelle poeng knyttet til sosial kompetanse hos ungdom med hørselstap belyses på en troverdig måte. Tilbakemeldinger som prosjektgruppa har fått etter visninger og bruk av filmen, har så langt vært svært positive. Slikt sett vil vi konkludere med at filmen så absolutt kan skape refleksjon og grunnlag for videre arbeid med utvikling av sosial kompetanse blant barn med hørselstap. OPPSUMMERING/KONKLUSJON/VIDERE PLANER For å kunne være sikre på at filmen oppfyller prosjektets hovedmål om refleksjon og utvikling av sosial kompetanse, må prosjektledelsen fortsatt ha fokus på markedsføring og distribusjon av filmen. Behovet for å etablere gode rutiner for distribusjon og markedsføring av filmen forsterkes ved at Statped er en organisasjon som er i omstilling og det er et uttalt ønske fra prosjektledelsen å ha et ekstra fokus på å gjøre filmen godt kjent i Statped i 2014 selv om prosjektet nå formelt er avsluttet. Frem til nå er filmen vist til en god del aktører i Statped og til brukere som har vært på kurs. Filmen har fått svært gode tilbakemeldinger på de visningene som er blitt gjennomført. Prosjektleder synes det er svært viktig at filmen markedsføres og distribueres ytterligere i 2014 internt i Statped og det derfor lagt opp til reiser i alle Statpeds fire regioner i 2014. 9