DET VI IKKE SNAKKER OM

Transkript

1 DET VI IKKE SNAKKER OM Forord Hensikten med prosjektet har vært å utarbeide en film som belyser hvordan foreldres problemer kan påvirke barna i en familie, hvordan man kan snakke med og hjelpe en slik familie. I filmen blir vi kjent med en familie som består av to foreldre og to barn. Vi møter mor hos fastlegen og blir med henne og ektemannen i en samtale med en familieterapeut. Etter hvert blir vi også kjent med barna. Fagpersoner kommenterer og gir innspill underveis i filmen for å forklare, konkretisere og sikre en praksisnær tilnærming og anvendelighet. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som har medvirket til filmen, både filmskaper, skuespillere og fagpersoner. Filmen er laget av Bravissimo AS ved Suzanne Schönkopf Skuespillerne er: Far: Per Andersen Mor: Unn- Jeanette Asakskogen Eldste barn: Mathilde Haugen Gamme Yngste barn: Mille Korsgaard Fagpersonene er: Lege: Ingjerd Guldal Familieterapeut: Anne Helgeland Psykolog: Tormod Rimehaug Sammendrag Filmene er et viktig bidrag i arbeidet med barn som pårørende. Siden filmene illustrerer en samtale i en familie økes anvendeligheten for praksisfeltet og gjenkjenneligheten for foreldre. Filmene er konkrete samtidig som de viser en prosess og utvikling i samtaleforløpet. Fagpersonenes kommentarer underveis styrker filmene i forhold til både opplæring og praktisk anvendelighet. Vi tror filmene, på en god måte, viser hvordan utfordringer i en familie kan tas opp med hele familien samtidig som betydningen av at foreldre ser sine vansker fra barnets ståsted og perspektiv illustreres. Innholdsfortegnelse Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Kap 3. Resultater og resultatvurdering

2 Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Kap 1. Bakgrunn for prosjektet / målsetting Foreldre som har problemer opplever ofte at alt ikke fungerer som før og kan uroe seg for hva barna oppfatter av problemene og hvordan de opplever foreldrene når de er i en vanskelig situasjon. Likevel kan det være for vanskelig og stor usikkerhet på hvordan snakke med barna om dette. Samtidig vet vi at det for mange foreldre er vanskelig å se og ta inn over seg hvordan deres problemer påvirker barna. Det kan også være lett å tro at barna ikke merker noe særlig fordi de som foreldre gjør alt de kan for å beskytte barna. Mange undervurderer derfor hvilken betydning det kan ha for barn å ha foreldre som i korte eller lengre perioder endrer atferd grunnet sykdom. Det kan også være vanskelig å snakke om dette fordi det er tabu knyttet til det at foreldrenes problemer kanskje kan ramme og påvirke barna deres. Det finnes flere filmer om barn som pårørende til foreldre som har psykiske helseutfordringer eller rusproblemer. Det er likevel få filmer som visualiserer eksempler på fagpersoners samtaler med foreldre alene og med barn og forelder sammen og som samtidig gir råd både til foreldre og helsepersonell. Målsettingen med arbeidet har vært: - Å hjelpe foreldre / foresatte til å se barnets perspektiv når mamma eller pappa psykisk syk eller har rusproblemer - Å gi fagpersonell som møter denne gruppen foreldre / foresatte verktøy til å snakke om barnas situasjon Kap 2. Prosjektgjennomføring / Metode Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Bravissimo AS. Bravissimo har hatt ansvar for produksjon. Voksne for Barn har hatt prosjektansvaret. Utgangspunktet for å lage denne filmen var både å skape større åpenhet om emner og temaer som fortsatt er skambelagte og preget av stigmatisering, samt konkretisere og visualisere hvordan dette kan jobbes med i praksis. Filmen er altså å betrakte som et verktøy når det gjelder åpenhet om hvordan foreldres problemer kan berøre barn og ungdom i familier med ulike belastninger over tid og samtidig et verktøy for å illustrere en måte å snakke med foreldre og barn i vanskelige livssituasjoner. I utgangspunktet var planen å lage en sammenhengende film. Det har vi også gjort, men den har samtidig en tydelig oppdeling som gjør at de enkelte delene kan anvendes separat. I utgangspunktet var hensikten å lage en film som skulle omhandle utfordringer relatert til psykisk helse problemer / rusproblemer. Vi har valgt å opprettholde dette ved å sette sammen en familie bestående av to barn og to foreldre hvor mor går inn i en prosess med sin fastlege om videre utredning rundt sin slitenhet / tiltaksløshet. Foreldre og barn er skuespillere. Fagpersonene i filmen er ikke skuespillere. Samlet har alle filmene tittelen «Det vi ikke snakker om». Sammen med familien går vi gjennom et forløp som består av følgende: - Mor hos fastlegen

3 Varighet: 6,25 - Foreldrene i samtale med en familieterapeut o Tittel: Ser du barnas perspektiv? Varighet: 18,06 - Foreldre og barn ( Familien) i samtale med en familieterapeut o Tittel: Hvordan opplever barna hverdagen? Varighet: 22,47 - Oppfølgingssamtale foreldre i samtale med en familieterapeut o Tittel: Veien videre Varighet: 4,12 Total varighet: 51,31 I tillegg er det satt sammen en trailer til filmen. Denne har en varighet på 1,55 min. Foruten familien bestående av skuespillere, deltar også familieterapeut Anne Helgeland, psykolog Tormod Rimehaug og fastlege Ingjerd Guldal. Opprinnelig prosjektplan (Milepælsplan / Aktivitetsoversikt) er fulgt, selv om hele prosessen med å gjennomføre prosjektet har strukket ut i tid i forhold til opprinnelig plan. Ulike skuespillere til å utgjøre familien måtte gjennom en castingprosess. De fagpersonene som skulle fremstå i filmen måtte gjennom en utvelgelsesprosess. Alt i alt ble det ganske mange personer som måtte organiseres inn i et produksjonsforløp med opptil flere opptakssteder. Dette krevde mer tid enn hva vi på forhånd hadde forutsatt. Filmene ligger tilgjengelig på organisasjonens hjemmeside sammen med en beskrivelse av de ulike sekvensene i filmen. De ulike sekvensene er knyttet opp til en veileder i hvordan en kan gjennomføre slike samtaler. Filmene ligger også ute på YouTube, slik at de skal være lett tilgjengelige for mange, både foreldre i krevende livssituasjoner og for ulike fagpersonell som møter disse familiene på ulike arenaer. Filmene er brukt i organisasjonens opplæringsvirksomhet i det å gjennomføre slike samtaler. Her brukes de til å fokusere på gangen i slike samtaler og hvordan en som terapeut / samtalepartner kan forholde seg for å drive frem samtalen. Dette gjøres som en del av deltakernes egentrening. Helt typisk vil en slik opplæring bestå både av en teoretisk gjennomgang, visning av fragmenter fra filmene samt deltakernes egen trening i form av rollespill. Filmene utgjør en viktig del av opplæringer. En kan ta ut enkeltsekvenser fra filmene for å illustrere en bestemt fremgangsmåte eller strategi. Etter endt opplæring blir deltakerne henvist til våre hjemmesider hvor de har mulighet til å se alle filmene i sin helhet. Kap 3.Resultater og resultatvurdering Målet med filmen var: - Skape åpenhet om psykisk sykdom og rusavhengighet - Hjelpe foreldre/foresatte til å se barnets perspektiv når mamma eller pappa har psykisk sykdom eller rusavhengighet - Gi fagpersonell som møter denne gruppen foreldre/foresatte verktøy til å snakke om barnas situasjon sammen med hele familien. Filmene inngår som en del av det materiellet organisasjonen har knyttet til temaet barn som pårørende på psy kisk helse - og r usfe lte t. Filmene er også en viktig del av vårt arbeid med å vise barn og ungdoms perspektiv i familier med belastninger og i opplæring i

4 «Barneperspektivsamtalen» for fagpersonell. Filmene har også overføringsverdi til familier med utfordringer knyttet til rusproblematikk. Den åpenheten som skapes gjennom filmene handler i denne sammenhengen om hvordan en av foreldrenes vanskeligheter kan påvirke de andre i familien og familielivet. Filmene er laget på en måte som gjør at mange kan kjenne seg igjen. Det at filmene tar utgangspunkt i en mor som etter råd fra fastlegen blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten kan være med på å underbygge denne gjenkjenneligheten. Dette forsterkes av og utvides av psykologens kommentarer i filmen om at det handler om familieproblemer og slike problemer kan være relatert til psykiske vansker og rusproblemer. Psykologens kommentarer om at det er vanskelig å fungere som foreldre i en slik situasjon er med på å avstigmatisere og dermed gjøre budskapet mer tilgjengelig for flere. Dette underbygges ved at han også kommenterer at det som foreldre kan være vanskelig å ha fokus på barna når en selv har det vanskelig. På den annen side er det tatt utgangspunkt i utfordringer flere kan kjenne seg igjen i. Her er det krangling, foreldre som blir sinte på hverandre og barna, utfordringer med rollefordeling hjemme samt barn som lurer på om foreldrene skal gå fra hverandre. Det at fokuset blir på hvordan dette oppleves fra barnas ståsted er med på å bevisstgjøre. At familieterapeuten tar utgangspunkt i det som er utfordrende for denne konkrete familien, er med på å vise at det tas utgangspunkt i det som fremkommer i dialog med familien for å kunne hjelpe og støtte familien. Dette kan være med på å gi håp om at det er mulig å få hjelp og motivere flere foreldre til aktivt å be om slik hjelp. En svakhet med filmene er at de enkeltvis, med unntak av sekvensen hos fastlegen og veien videre, kan fremstå som lange. Det har hele tiden vært en avveining i prosessen å ikke gjøre filmene lenger enn nødvendig. Imidlertid er det vår vurdering at hovedsekvensene, foreldresamtalen og samtalen med foreldre og barn, ikke fremstår som lenger enn nødvendig. Dersom de skulle kuttes enda mer ned ville det gått utover sammenheng og helhet. De to hovedsekvensene omhandler det å få foreldre til å se barnas perspektiv og det å gjøre noe aktivt som foreldre for å støtte og hjelpe barna. Måten filmen skrider frem på, sterkt underbygget av fagfolkenes kommentarer underveis, er med på støtte oppunder om akkurat dette poenget. Gjennom filmene får fagpersoner innen kommunale virksomheter og spesialisthelsetjeneste et verktøy til eget arbeid med tilsvarende familier. Man ser betydningen av å ta utgangspunkt i det som fremkommer gjennom samtaler med foreldrene og hensikten i å bygge videre på det når også barna dras inn i samtalen. Måten familiens vanskeligheter fremstår på gjør forhåpentligvis familien identifiserbar av flere. De tilbakemeldingene vi har fått etter bruk av filmene handler mye om måten prosessen drives frem på, at den er tunet inn på det familien opplever som utfordrende og hva som kan være barnas opplevelse av situasjonen. Det at hele samtalesekvenser er tatt med viser også i praksis hvordan man kan få en familie til å snakke sammen om det som skjer. Gjennom arbeidet har vi erfart at slike prosjekter tar mer tid enn hva en i utgangspunktet har forutsatt. Antall personer en trenger for å gjennomføre et slikt prosjekt vil også være med på å gjøre prosessen lenger. Dette gjelder ikke minst i forhold til å bruke barn. Dersom en skal ha med barn inn i slike prosesser krever det en tilnærming som gjør at barna føler seg komfortable med det som skjer. Dette er blitt viet mye tid og plass i prosjektet. Barna trenger å få forklaringer på det som skal skje samt hjelpes slik at de ikke påføres unødvendig ubehag. Både under samtaleopptakene og de dramatiske situasjonene fra hjemmesituasjonen er dette viet stor oppmerksomhet. Det er også viktig at det tas spesielt hensyn til barna i distribusjonen av filmene. Vi har derfor vektlagt at det tydelig fremkommer at familien er fiktiv og at barna er skuespillere.

5 Kap 4. Oppsummering / Konklusjon / Videre arbeid Vi opplever at disse filmene er et viktig bidrag i arbeidet med barn som pårørende. Det at de er gjort i en form som illustrerer en samtale i en familie er med på å øke anvendeligheten for praksisfeltet. Filmene er konkrete samtidig som de viser en prosess og utvikling i samtaleforløpet. Fagpersonenes kommentarer underveis styrker filmene i forhold til både opplæring og praktisk anvendelighet. Vi tror at filmene er med på å skape større åpenhet om temaet psykisk sykdom og rusproblematikk ved at det bringes ned på et gjenkjennbart nivå også for alle de som ikke selv har slike utfordringer. Vi tror filmene, på en god måte, viser hvordan utfordringer i en familie kan tas opp med hele familien samtidig som betydningen av at foreldre ser sine vansker fra barnets ståsted og perspektiv illustreres. I det videre arbeidet blir det viktig å bruke disse filmene aktivt som en del av den opplæringen som gjøres i forhold til barn som pårørende og deres perspektiv på sin egen og familiens situasjon. Filmene vil også kunne spille en viktig rolle i møte med foreldre som tilhører målgruppen. Ikke minst i forhold til at de selv ber om å få en samtale om sine barn. Den siste oversikten viser at filmene er lastet opp mellom ganger på nett. Det betyr at de har blitt sett av mange også kun i kraft av at de ligger åpent tilgjengelig for alle. Målet om å nå både foreldre og fagpersoner via nett er positivt så langt. Tekstpresentasjonen til hver film er nylig redigert med større presisering på at familien er fiktiv og at både barn og foreldre er skuespillere,