Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus

Like dokumenter
Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

PTSD s traume-kriterier (A) BAKGRUNN DISPOSISJON. Posttraumatisk stress og somatisk syke barn. Barn og unge med PTSD/PTSS; hvorfor viktig?

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Blodprøvetakerens dilemma:

PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER

Hytta i skogen ved Rikshospitalet

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Tungpust. Torunn Åkra, spesialfysioterapeut Kjersti Solvåg, sykepleier. Sunniva senter for lindrende behandling

Skjebne eller patologi

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Mestring og ehelse. InvolverMeg

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Skolebarn ender opp som pasienter av skolens testkultur og prestasjonspress. Det sier overlege Stein Førde og professor Trond H. Diseth.

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Fødselsangst og forløsningsmetode. Dr Thorbjørn Brook Steen Overlege fødeavdelingen OUS, Ullevål

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

«Når sjela plager kroppen»

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Avansert hjemmesykehus

Post traumatiske stress reaksjoner og andre helseplager. Av Synne Øien St ensland Cover: St ian Hole, NASA & Nat ure

NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

POSTTRAUMATISK STRESS HOS BARN OG UNGE SOM FØLGE AV GJENTATTE SMERTEFULLE OPPLEVELSER FUNKSJON

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Bakgrunn Behov Etterspørsel Kontekst Føringer Antagelser. Kurset: Traumer og empowerment

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Læring og mestring 2018

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Trygve Moe Fysioterapeut og psykiater Oppfølgingsenheten Frisk. I arbeid med livsstilsendring

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Psykisk helse hos eldre

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Aldring og alkohol - når blir alkoholvaner et helseproblem?

Klinisk kommunikasjon

Helhetlig oppfølging etter kriser og traumatiske hendelser. Lars Lien Professor

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt

Leve med kroniske smerter

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Barn som pårørende fra lov til praksis

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Evaluering av smerte hos barn

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Hypnoterapi kan stimulere barnets egen opplevelse av kontroll over kroppen og følelsene sine. Behandlingsformen passer i ambulante behandlerteam.

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Familien min, FH meg

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Pårørende som ressurs

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

BEHANDLINGSKOMPONENTER I TF-CBT

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

Psykisk helse og kognitiv funksjon

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

Diffuse nevrologiske lidelser

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

Om den profesjonelle psykiater Noen momenter. Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Med Fak UiO

Reviktimisering og sårbarhet

Transkript:

Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus Psykologisk arbeid med angst, smerte, søvn og prosedyrer Ragnhild Fretland og Maren Østvold Lindheim Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Oslo universitetssykehus

Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus (S-BUP) Mandat: Integrert del av OUS biopsykososialebehandling for barn og unge og deres familier siden 1976 Pasientgrupper: Somatisk sykdom eller somatiske symptomer Hovedgrupper: Kreft, hjerte/lungesyke, medfødte misdannelser, nyfødtintensiv, transplantasjoner (beinmarg, hjerte, lever, nyre ), nevrologiske tilstander, psykosomatikk

Somatisk syke barn og psykisk helse Barn og unge med alvorlig eller kronisk somatisk sykdom har en økt risiko for psykiske vansker eller familiære problemer 90 % av somatisk syke barn rapporterer om minst en traumatisk hendelse, gjennomsnittlig 3,14 hendelser (Stuber, Shmesh& Saxe, 2003). Barn med alvorlig og/eller somatisk sykdom har betydelig økt risiko for å utvikle posttraumatiske stresssymptomer, PTSD og dissosiasjon (Diseth, 2006; Gjems & Diseth, 2011). Mangelfull oppfølging innen psykisk helsevern

Hvorfor er vi her i dag?

Hva når Medisinen ikke virker som vi vil? (beroligende, smertestillende, sovemedisin) Barnet ikkeklarerå ta medisinen? Barnet ikkekanta medisinen?

Forberede Hva skal vi gjøre og hvorfor. Vet du hva blodet gjør? Det vet du, og hvor blodårene er kan du vise? tenk så mye du kan om kroppen. Og nå skal vi ta en blodprøve fordi Lage plan for hvordan, gi valg og eventuelt øve Avtale barnets, foreldres og din jobb. «Din jobb er å holde armen rolig og å se på filmen, mammas jobb er å heie og min jobb er å hjelpe deg å holde armen rolig og å ta blodprøve. Ok?» Hva skal du/dere etterpå? Avtale en passelig lønn? Deilig å bli ferdig!

Dropsene

Smertefulle og skremmende prosedyrer Smertefulle opplevelser kan påvirke barns forventninger og sensitivitet for fremtidig smerte (Noel et al., 2010; Howard, 2003). Engstelse forsterker sannsynligheten for å oppleve smerte (Kleiber et al., 2007). Smertefulle opplevelser bidrar til økt redsel for situasjoner assosiert med smerten (Shonkoffel al., 2010). Det forekommer mest ufrivillig holdingblant de yngste barna (Svendsen, 2015; Lewis, Bruke, Voepel-Lewis & Tait). Yngre barn opplever mer intens redsel og smerte ved prosedyrer enn eldre barn (McCarthy et al, 2013; Kleiberet al., 2007).

Smerte Smerte er et bio psyko-sosialt fenomen Smerte er subjektiv opplevelse kan ikke overprøves. Psykologiske faktorer kan bidra til å regulere nervetrafikk og avgjøre hvilke impulser som når hjernen.

Spiderman-drakten

Hypnose: definisjon «Hypnose» (gresk) = søvn En tilstand med endret bevissthet hvor man er sterkt konsentrert med fokusert oppmerksomhet og dermed økt mottagelighet for terapeutiske intervensjoner (dvs. forslag fra terapeuten som er i overenstemmelse med pasientens egne ønsker).

Raskere, mer direkte måte å oppnå symptomlette eller problemløsning. Spesielt egnet ovenfor barn pga. evne/lett tilgang til forestilling/fantasi nødvendig for induksjon. Gjennom hypnose kan barn forestille seg og oppleve en ny handlemåte i en problematisk situasjon, for så å inkorporere denne handlemåten i virkeligheten.

Kan din kliniske kommunikasjon endre effekten av medikamentene du gir? «Trenger du virkelig Emla for dette? Det er jo bare et stikk, og det gjør ikke vondt!» «Dette plasteret er helt spesielt. Det beskytter den delen av kroppen din som trenger det, slik at du klarer jobben du skal gjøre enda bedre. Det er viktig, fordi det er du som kjenner kroppen din best, og du har kontrollen.» Solstrandseminaret 2017 v/psykolog R. Fretland og psykolog M. Lindheim

Midazolam(Dormicum) «Nå får du noe som gjør at du kanskje roer deg ned litt for nå må vi få gjort dette» «Nå ser jeg at dette blir en for stor jobb for deg. Det er veldig fint at du viser meg det. Og da skal du få noe som hjelper kroppen din til å bli rolig, sånn at det kjennes greit å få gjort denne jobben. Dette skal vi få til sammen.»

Språk Det er ikke farlig Det gjør ikke vondt Nå kommer et stikk. Gjør det vondt? Nå må du ta deg sammen og sitte rolig, hvis ikke må jeg holde deg! eller Du gjør en flott jobb for kroppen. Og nå hjelper jeg deg å holde armen rolig så blir vi fort ferdig og da skal du?... Hva gjør vi med de aller minste?

Hvordan skape en opplevelse av ro, forutsigbarhet, kontroll og mestring? Se barnet «positiv transe» «Vet du hvor hjertet ditt er? Der ja. Du kan jammen mye om kroppen! Nå skal jeg få lytte på hjertet ditt. Oj, hør så flott hjertet ditt banker. Du har jammen et sterkt hjerte!» «Nå skal du og jeg gjøre en viktig jobb for kroppen din. Denne jobben er viktig for at du skal kunne være frisk, leke, gjøre det du liker. Du kan ikke bestemme omdu skal gjøre det, men du kan være med å bestemme hvordanvi skal gjøre det. Dette får du til!»

«Dobbelt modig» Historien barnet sitter igjen med etterpå

Takk for oppmerksomheten

Referanser hypnose KohenDP & Olness, K. (Eds). Hypnosisand hypnotherapywithchildren. 4the ed. Routledge, NY 2001. Gold, JI, Kant, AJ, Belmont, KA & Butler, LD. Practitioner Review: Clinical applications of pediatric hypnosis. Journal of Child Psychology and Psychiatry 2007; 48:8:744-754. Ekholdt HM, Vandvik IH, Diseth TH. Hypnotherapy in child psychiatry the stateoftheart. ClinicalChild Psychologyand Psychiatry2008;13:377-93. Sugarman LI & Wester, WC (Eds). Therapeutichypnosiswithchildrenand adolescens. 2nd ed. Crown house Publishing Ld, UK, 2014.