Vedlikeholdsvennlige. Christopher Schive, JBV Teknologi

Like dokumenter
Revideringen av RAMS-standardene EN 50126/8/9. Terje Sivertsen, Jernbaneverket Teknologi

RAMS EVU-kurs 14.April 2014

Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum

RAM analyse på Jernbanesystem

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 3. Overordnede RAMS-krav

Jernbanen digitaliseres

Togdeteksjon Side: 1 av 10

NovaPoint Jernbanedag

Side 2. Banedivisjonen

Dette nyhetsbrevet, det andre i rekken i 2018, gir en kort introduksjon til Bane NORs virksomhet med spesiell vekt på punktlighet.

Forriglingsutrustning Side: 1 av 19

Den digitale jernbanen

Punktlighet i Utbygging

LAVSPENNINGSANLEGG I JERNBANEN

Prosedyre for avviksvurdering ved sluttkontroll, inkludert FAT/SAT - STY

Jernbaneverket SIGNAL Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt: Endringslogg

UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

Kapasitet. Foreleser Gaute Borgerud / Ove Tovås Trafikk og kapasitet Jernbanedirektoratet

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 4 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

Teknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Fornyelse av den norske jernbanen. Oslo, 3. september 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Kapasitetssituasjonen i Oslo-områdets sentrale del. Svein Skartsæterhagen, JBV Utbygging, Plan og analyse

VEGRAMS RAM-analyse Drifts- og vedlikeholdsrevisjon

LEKSJON KAPASITET FORELESER GAUTE BORGERUD PLAN OG UTVIKLING, ANALYSE

Follobaneprosjektet. Barrierer og beredskap SJT seminar Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Rev.: 0 Forriglingsutrustning Side: 1 av 19

Jernbaneverket i samfunnet

Slik fungerer jernbanen

Sikkerhetsrapport 2015

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

Den digitale jernbanen

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

2008 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Konferanse om Gjøvikbanen og RV Paul Runnestø, Jernbanedirektoratet

Jernbanen - ambisjoner i Nord? (med fokus på Nordlandsbanen) Tor Nicolaisen, Jernbaneverket Saltentinget 2014 Torsdag 23.

2009 Mer på skinner! Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no

Drift og Vedlikeholdsstrategier. Jernbaneverket Banedivisjonen Morten Tanggaard

Sikkerhetsrapport 2014

En kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1.

Transport - jernbane

Veileder tunnelsikkerhet Bane NOR

Jernbaneverket BRUER Kap.: 10 Hovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

Follobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging

Hensikt. Mål SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Gjennomgang av jernbanens signalsystemer. Kjenne betydningen av ulike signalbilder

Generelle krav Side: 1 av 7

En jernbanerevolusjon med fokus på livsløpsperspektiv

Fremtidens signalanlegg

Prosjektportefølje i Utbygging Vest/Midt - UVM

Sikkerhetsrapport 2016

Tunnelsikkerhet Bane NOR

Data drevet vedlikeholdsplanlegging med eksempler fra Jernbaneverket. Jørn Vatn, NTNU/JBV

R Bane Nord - fastlagt

Kontrollhåndbok Vedlegg 03

BaneData. Jernbaneverkets infrastrukturdatabase og verktøy for vedlikeholdsstyring

2010 Mer på skinner!

Robusthet i ruteplanen med stopp på Steinberg stasjon

Kombibane mulighetsstudie

Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg

Hva er en TSI og hvilken rolle får disse fremover?

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

Rørosbanen Dagens situasjon på Dovrebanen Plan- og tiltaksbehov. Presentasjon 27.april 2012 / Jernbaneverket Plan og utvikling Nord

SØRLANDSBANEN, (EGERSUND) STAVANGER (KLEPP) STAVANGER. Risikovurdering Fjerning av krav til forrigling av sveiv i sveivskap

SIGNAL- OG SIKRINGSSYSTEM. Fagligleder Signal Sverre O. Kjensmo

Sikkerhetsrapport 2017

HURTIG, PUNKTLIG OG MILJØVENNLIG

God utvikling for NSB-konsernet

Risikoanalysens verdi etter ulykken. Ida H. Grøndahl, Statens havarikommisjon for transport ESRA seminar

For å få en Gjøvikbane velegnet for godstrafikk bør det planlegges for en flatere bane enn i dag. Figur: Network statement 2016, vedlegg

Underbygning/Prosjektering og bygging/minste avstand jernbane vei

Signalsystemer. Erfaringer, utfordringer og muligheter. Oslo 3. desember 2015, Sverre Kjenne

R14.2 Bane Sør Vest fastlagt

Investeringer i norsk jernbanenett. Michael Bors, direktør i avdeling for leverandør- og markedsutvikling, Jernbaneverket

1 MINSTE TVERRSNITT VED JERNBANEVERKET

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg

sporforbindelser, muligheter og umuligheter Ove Skovdahl Railconsult AS

Elsikkerhet i jernbanesektoren

Beregning av luftoverført støy for parsell 12.1

Jernbaneverkets prioriteringer. v/ Regiondirektør Johnny Brevik Jernbaneverket Region Øst

RAPPORT OM JERNBANEULYKKE DOMBÅS ST DOVREBANEN 12. DESEMBER 2006 TOG 5709

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Instruks ved reparasjon og vedlikehold av akseltellersystem

RAPPORT. JB Rapport: 3/2006. Postboks Lillestrøm Telefon: Faks: E-post:

Endringsartikkel 1191

Nasjonal signalplan. Fornyelse og investering i jernbanens signalanlegg Innføring av ERTMS og klasse B-anlegg

Punktlighetsarbeidet i Infrastrukturdivisjonen

Punktlighetsarbeid i NSB framover

2012 Mer på skinner!

Hell-Værnes, hastighetsøkning og kapasitet

Buskerud fylkeskommune

Sikkerhetsrapport 2018 for tog, trikk og T-bane

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Oppetid, infrastrukturens bidrag til høy punktlighet

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Trafikkregler for ERTMS på Østfoldbanen østre linje - Kap. 1 Innledende bestemmelser

Forord. Trondheim Per Hokstad Versjon 2. Utkast Versjon 3. Endelig Versjon 4.

Transkript:

Vedlikeholdsvennlige anlegg Christopher Schive, JBV Teknologi

Innhold Bakgrunn RAMS RAMS-krav Jernbanen som system Valg av tekniske løsninger Eksempel fra jernbanetunnel Holm-Nykirke

RAMS R = reliability (pålitelighet) A = availability (tilgjengelighet) M = maintainability (vedlikeholdbarhet) S = safety

R [pålitelighet] MTBF [mean time between failure] Den estimerte MTBF er beregnet som statistisk gjennomsnittstid mellom to feil MTBF= 1 λ λ = feilrate (feil pr. tidsenhet)

M [vedlikeholdbarhet/ vedlikeholdsevne] MTTR [mean time to repair] Gjennomsnittlig tid fra en feil er detektert til en feil er reparert MTTR = MRT + MLD MRT = mean repair time MLD = mean logistic delay

MTTR - oversikt

A [tilgjengelighet] Tilgjengelighet A defineres som sannsynligheten for at et system er i stand til å utføre sin tiltenkte funksjon, forutsatt at alle eksterne rammebetingelser er oppfylt A= MTBF MTTR MTBF 100

Tilgjengelighet for sikringsanlegg NB: MTTR for Simis-C er ikke korrekt

Fra tilgjengelighet til nedetid

S [sikkerhet] Sikkerhetskritisk funksjon En funksjon som dersom den svikter kan føre til en topphendelse (sammenstøt, avsporing, brann) Tolererbar farerate [THR] Den farerate som kan aksepteres for å oppfylle et gitt sikkerhetskrav

RAMS-krav Sikkerhetskrav Akseptkriteriet for samfunnsrisiko er 11 drepte pr. år for jernbanenettet i Norge Akseptkriteriet for individuell risiko for reisende og 3. person målt for mest eksponerte individ er 10-4 (sannsynlighet for død pr. år) Akseptkriteriet for individuell risiko for ansatte (i jernbanesektoren, hos entreprenører) er FAR-verdi < 12,5 Tilgjengelighetskrav (RAM-krav) (Trafikal) oppetid iht. Jernbaneverkets virksomhetsplan skal være 99,4%

Krav til infrastruktur stilles for Kapasitet aksellast, hastighet, profil, antall tog Sikkerhet Kravene stilles av noen utenfor oss Kundene Samferdselsdepartementet Togselskapene Jernbaneverket Jernbaneverket

Etablere tilgjengelighetskrav for et prosjekt Kravene utledes fra: Dimensjonerende togtrafikk Fremtidig ruteplan (lokaltogfrekvens, fjerntogsfrekvens) Fremtidig togsammensetning (persontog, godstog) Drift, vedlikehold og oppetid Tid til driftsaktiviteter på banen Tid til vedlikeholdsaktiviteter på banen Krav til at banen er tilgjengelig for rutemessig fremføring av tog

Valg av tekniske løsninger De tekniske løsninger må velges slik at RAMS-kravene oppfylles!

Jernbanen som system Tilgjengelighet for en jernbane krever samtidig tilgjengelighet av en rekke systemer og komponenter sikringsanlegg kontaktledningsanlegg strømforsyning spor underbygning kommunikasjon (GSM-R) ytre forhold (vind, dyrepåkjørsler, snø, glatte skinner)

Feil som hindrer stilling av togvei svikt i fjernstyring svikt i togdeteksjon (belagt når fritt) svikt i lyssignal (stans når kjør) svikt i sporveksel (får ikke kontroll i riktig posisjon) svikt i forrigling (får ikke stilt selv om betingelsene er til stede) SKF-er TKF-er

Feil som hindrer fremføring svikt i strømforsyning svikt i kontaktledning svikt i kommunikasjon (GSM-R) svikt i ATC-infrastruktur for mye vind

Feil som stopper fremføring svikt i underbygning telehiv, utrasing, ras ned på linjen svikt i overbygning solslyng, skinnebrudd hendelser klima dyrepåkjørsel snø, glatte skinner

Forsinkelsesårsaker

Forsinkelser pga. sikringsanlegg

Hvordan oppnå tilgjengelighetskravet valg av systemer og komponenter RAM-egenskaper design (dublering, dobbeltfilament) vedlikehold tilstandskontroller, visitasjoner beredskap snøberedskap, kort utrykningstid prosedyrer hva gjør man når feil oppstår

Eksempel fra ny tunnel Holm- Nykirke Tunnelfakta: Lengde 12,3 km V dim = 250 km/h To parallelle spor Stasjon (Holmestrand) med fire spor midtveis i tunnelen Netto tverrsnitt over skinnetopp: 94 m 2 Sporavstand: 4,7 m Rømningsvei hver 1000 m (lengde 37 492 m) Vifteinstallasjoner (styrt ventilasjon)

RAMS-krav for prosjektet S-krav iht. JBVs akseptkriterier Oppnås ved bruk av TSI-SRT RAM-krav Dimensjonerende trafikksituasjon Hvite tider iht. rutetabell Tilgjengelige arbeidsbeiter for vedlikehold Kapasitet ved enkeltsporet drift

Dimensjonerende trafikksituasjon Situasjonen er antatt 20 år frem i tid Sammenkobling med Sørlandsbanen Regiontog med grunnfrekvens 30 min. Fjerntog med grunnfrekvens 60 min. Godstog (100 km/h) med frekvens 60 min., også natt, men ikke natt lø/sø og sø/ma Døgndriftsperiode regiontog: 18-19 timer Døgndriftsperiode fjerntog: 16 timer Togfølgetid gitt av signalanlegg: 2-4 min.

Hvite tider iht. rutetabell Siste/første persontog (ma-fre) Siste kveldstog mot nord (Oslo): 22.30 23.00 Siste kveldstog mot sør: 00.30 01.00 Første morgentog mot nord (Oslo) : 05.00 05.30 Første morgentog mot sør: 06.15 06.45 Etter siste nordgående kveldstog og før første sørgående morgentog kan trafikken avvikles på ett spor uten store problemer

Tilgjengelige arbeidsbeiter for vedlikehold Enkeltsporet drift: ca. 23.00 06.00 hver natt Full trafikkstans: ca. 01.00 06.00 lø/sø og sø/ma

Kapasitet ved enkeltsporet drift Kapasitet tilsier at man kan kjøre minimum 2 tog pr. time i hver retning ved enkeltsporet drift hvorav 1 tog i hver retning stopper ved Holmestrand stasjon

Arbeid i spor Begrensninger og forholdsregler Beskyttelsesavstand til trafikkert spor Avstand fra kontaktledningsanlegg. Tiltak: Vedlikeholdstog Fast skille mellom parallelle spor

Sportilgangsbehov spor/linje Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år Sporpakking 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer Vekselpakking 4 døgn à 4 timer 1 døgn à 4 timer Fjell/drenering 8 døgn à 4 timer 30 døgn à 4 timer 13 døgn à 4 timer Skinnesliping 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer Generiske arbeidsrutiner 15 døgn à 4 timer 15 døgn à 4 timer VUL-kontroll 12 døgn à 4 timer 3 døgn à 4 timer

Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år KL-kontroll 38 døgn à 4 timer 38 døgn à 4 timer Generiske arbeidsrutiner el-installasjoner 23 døgn à 4 timer 23 døgn à 4 timer Bytte av vifter i tunnel 10 timer pr. vifte 13 døgn à 4 timer Sportilgangsbehov kl/elinstallasjoner Beredskapskontroll stasjon 3 døgn à 4 timer 36 døgn à 4 timer

Sportilgangsbehov signal/tele Aktivitet Månedlig kontroll 12 måneders kontroll 48 måneders kontroll 72 måneders kontroll Gj.snitt pr. år Generiske arbeidsrutiner 30 døgn à 2 timer 30 døgn à 2 timer Totalt sportilgangsbehov: 135 døgn à 4 timer + 30 døgn à 2 timer

Valg av tekniske løsninger og arbeidsmetodikk Vedlikeholdbarhet: hvordan kan man redusere behovet for stenging av tunnelen ved å utvikle tilpasset vedlikeholdsutstyr som tillater trafikk i vedlikeholdssituasjoner Arbeidsmetodikk: hvordan kan man redusere behovet for stenging av tunnelen ved koordinering av arbeidsoppgaver

Konstruksjonstiltak i tunnel (1/6) Fast skille mellom spor Lav vegg Flettverksgjerde Hensikt Kan tillate vedlikehold i ett spor uten store hastighetsreduksjoner i nabospor

Konstruksjonstiltak i tunnel (2/6) KL-master og KL-anlegg Sidestilt oppheng på vegg for hvert spor Montering av skjerm Hensikt Kan tillate vedlikehold i ett spor uten store hastighetsreduksjoner i nabospor

Konstruksjonstiltak i tunnel (3/6) Redusere dimensjonerende lufthastighet Færre vifter i tunnelen Hensikt Redusere vedlikeholdsbehovet knyttet til vifter

Konstruksjonstiltak i tunnel (4/6) Inspeksjon av bergsikring/drensanlegg Inspeksjonsfri bergsikring fremfor inspeksjoner bak hvelv Hensikt Redusert behov for inspeksjon av bergsikring/drensanlegg

Konstruksjonstiltak i tunnel (5/6) VUL-kontroll av spor Mer effektiv kontroll Bygging av fastspor Hensikt Redusert behov for kontroll av sporets posisjon

Konstruksjonstiltak i tunnel (6/6) Rømningsveier Dørplassering med litt avstand til trafikkløpet Vurdering av gitterport ved de korteste rømningsveiene Plassering av teknisk utstyr i tilknytning til rømningsveier Hensikt Tillate vedlikehold av dører uten at trafikken påvirkes Redusere antall dører Redusere MTTR (MLD) for tekniske installasjoner

Effekt av tiltakene (1/2) Aktivitet Tid pr. år Konsekvens Tiltak Ny konsekvens Sporpakking 3 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Vekselpakking 1 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Fjell/drenering (1) 8 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Doblet inspeksjonsintervall Fjell/drenering (2) 5 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Doblet inspeksjonsintervall Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 eller 2 stengt Spor 1 og 2 stengt Skinnesliping 3 døgn à 4 timer Spor 1 eller 2 stengt Ikke nødvendig Spor 1 eller 2 stengt Gen. arb.rut. spor 15 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt VUL-kontroll 3 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Ingen Spor 1 og 2 stengt KL-kontroll 38 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Sidestilt kl-oppheng Spor 1 eller 2 stengt Gen. arb.rut. kl 23 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt Vifter 13 døgn à 4 timer Spor 1 og 2 stengt Redusert antall Spor 1 og 2 stengt Gen. arb.rut. signal 30 døgn à 2 timer Spor 1 og 2 stengt Fast skille mellom spor Spor 1 eller 2 stengt

Effekt av tiltakene (2/2) Aktiviteter som krever stenging av begge spor: redusert med ca 90 % Resulterende behov for totalnedstengning ca 50 timer i året, dvs ca 0,6 % av totaltiden