Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss
St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv De alle fleste arbeider under gode arbeidsforhold Ni av ti sier de er tilfreds med jobben De fleste har fast arbeidskontrakt En mindre del av arbeidstakerne er utsatte for negative arbeidsmiljø faktorer Fortsatt utfordringer for å sikre gode arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø for alle
Agenda: Overvåking av arbeidsmiljø og helse Faktabok om arbeidsmiljø og helse Overvåkingsverktøyet Datakilder Kjemikalieeksponering og helsefekter i den norske olje og gassindustrien Konklusjon
BHT FOU-miljøer Partene i arbeidslivet Allmennheten Prioritering av forebyggende arbeid AD Arbeidstilsynet Petroleumstilsynet Kartlegginger, målinger Arbeidsmiljø og helse Data SSB (LKU, AKU) NAV Produktregisteret EXPO Arbeidstilsynet Petroleumstilsynet Kreftregisteret etc. NOA Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø
Faktaboken om arbeidsmiljø og helse 2011 - Gir en bredere fremstiling av arbeidsmiljø- og helsetilstanden blant norske yrkesaktive enn det som tidligere har vært publisert. - Formidler status og trender for arbeidsmiljøet og arbeidsrelaterte helseproblemer i norsk arbeidsliv samlet sett og etter yrkes- og næringsgrupper samt etter alder, kjønn og utdanning. - Bakgrunnsdata om norsk befolkning og de yrkesaktive; Eksponeringer og risikoforhold; Helse, sykefravær, uførhet, arbeidsskader og dødelighet; Andre aktiviteter av betydning for arbeidsmiljø og helse.
Nytt siden 2007 Flere og bedre datakilder et eksempel; NAV Utvidet LKU 47 yrkesgrupper (felles yrkeskode på tvers av flere av våre datakilder) Utstrakt bruk av næring spesielt i kjemi kapittelet (felles næringskode EXPO, PR OG LKU) Biologisk arbeidsmiljø Samlet eksponering og samlet effekt (på tvers av ulike datakilder) Delkapitler som selvstendige rapporter Begrensede muligheter for studie av trender og utviklingstrekk mellom faktabøkene
www.stami.no/noa
Datakilder: Kjemisk eksponering Levekårsundersøkelsen LKU, SSB Produktregisteret, Klif (Statens sentrale register over kjemikalier) Eksponeringsdatabasen EXPO Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet RNNP
Kjemisk arbeidsmiljø Eksponering for kjemikalier forekommer i de fleste områder i arbeidslivet Stor variasjon mellom næringene og yrkesgruppene med hensyn til omfanget av og typen kjemisk eksponering Bedre kunnskap om kjemiske eksponeringer, teknologisk utvikling i industrien og reguleringer av arbeidslivet har redusert de kjemiske eksponeringene vesentlig i de typiske industriyrkene Fortsatt mange som utvikler yrkesrelaterte sykdommer grunnet kjemikalieeksponeringer. I enkelte tilfeller er helseeffektene svært alvorlige, og i verste fall kan utfallet være dødelig.
Helseeffekter av kjemisk eksponering Følgende anslag på årlig død som følge av yrkeseksponering for farlige stoffer er lagt frem av ILO: 651 000 samlet internasjonalt 74 000 EU 27 359 i Norge 350 tilfeller av kreft i Norge kunne vært unngått årlig dersom alle industrielle kreftfremkallende stoffer ble fjernet
Kreftfremkallende kjemikaler - krefttilfeller
Selvrapporterte data Levekårsdata fra SSB
Kjemisk eksponering Selvrapporterte data - RNNP
Selvrapportert eksponering for vann og hudiriterende stoffer (LKU) 9 prosent oppgir at de blir utsatt for hudirriterende stoffer mesteparten av tiden, og for enkelte yrker gjelder det over 30 prosent. Trenden er økende fra 2003. Tilsvarende svak økning er observert for Petroleumssektoren (offshore) fra 2008 2010. Kvinner oppgir i langt større grad at de blir eksponert for rengjøringsmidler/ desinfeksjonsmidler og er utsatt for vann på huden flere ganger i timen, Menn oppgir oftere at de blir eksponert for løsemidler/avfettingsmidler og kjølevæsker/smøremidler. Vann og rengjøringsmidler på huden er mest vanlig i kvinnedominerte yrker knyttet til renhold, matlaging og helsesektoren Hudkontakt med olje-, smøre- og løsemidler forekommer først og fremst i mannsdominerte yrker knyttet til verksteder, industri og tekniske fag.
Selvrapportert eksponering for støv, gass eller damp (LKU) Over 7 prosent oppgir at de ble utsatt for støv, gass eller damp mesteparten av arbeidstiden i 2009. Trenden er avtagende. Vi ser den samme trenden i Petroleumssektoren fra 2008 2010. Omfanget av passiv røyking på arbeidsplassen er betydelig redusert de siste 30 årene. Slik eksponering er vanlig i yrker i bygg- og anlegg og i transportbransjen, der man i tillegg blir utsatt for støv og gass, men også i pleie- og omsorgsarbeid blir de yrkesaktive utsatt for dette. Flere menn enn kvinner blir utsatt for metall- og mineralstøv, gasser og damper og tobakksrøyk på jobb.
Eksponert for gass og damp
Yrker innen Petroleumsnæringen Petroleums og kullvareindustri = landbasert Offshoreindustri: Mellomleder Sivilingeniør, planlegger, realfagsutdannet Øvrige yrker med høyere universitetsutdanning Ingeniør, tekniker (kjemi/metall/biologi) Elektriker, elektromontør, telemontør Mekaniker, sveiser, plate-/verkstedarbeider Prosessoperatør (olje/industri/gass/kjemisk)
Kjemikalier i omløp Tall fra Produktregisteret fra 2009 viser at det er registrert i overkant av 10 000 stoffer som inngår i mer enn 16 000 deklarasjonspliktige kjemikalier. I perioden 2001-2006 ble det årlig registrert ca. 500 nye kjemiske stoffer i Produktregisteret.Fra 2007 har tallet vært ca. 250. Generelt sett har antall kjemikalier i Produktregisteret økt fordi deklarasjonsplikten i større grad blir overholdt, deklarasjonsplikten er gradvis blitt utvidet og regelverket for klassifisering og merking av farlige kjemikalier er endret. I perioden 2002 2009 avtar antall og bruttomengde for deklarerte kjemikalier som er merket giftig, mens kjemikalier merket helseskadelig økte i mengde. Irriterende kjemikalier økte både i mengde og antall. Antall CMR-merkede kjemikalier har gått ned fra 2006 og er halvert i bruttomengde siden 2002. Antall allergifaremerkede kjemikalier har økt fra 2002. Mengdemessig (brutto) økte de i perioden 2002 2007, men siden har mengden gått ned.
Kjemikalier i omløp (volum)
Kjemikalier med CMR-merking (antall)
Kjemikalier med allergimerking (antall)
EXPO Kjemiske og biologiske eksponeringsmålinger fra norsk arbeidsliv tilbake til 1984. Dataene gir indikasjoner på nåværende eksponeringsnivå på norske arbeidsplasser, samtidig som det gir et unikt bilde av utviklingen av yrkesmessig eksponering i Norge. Er under utvikling for å bli en nasjonal eksponeringsdatabase for luftmålinger der alle som utfører arbeidsrelaterte eksponeringsmålinger skal registrere Muntlig : Estimat av dekningsgrad på 80-tallet ca 75 %, ca 20 % tidlig 2000-tall. Sjevhet i datamaterialet mot STAMIS laboratorievirksomhet / kundegruppe, forskningsprosjekt, arbeidstilsynets fokus
Eksponeringsmålinger: Flere oppgir å bruke verneutstyr Andelen har økt fra 23 prosent på 80-tallet til 37 prosent på 2000-tallet Samtidig har andelen som oppgir at de ikke har benyttet verneutstyr når målinger er over administrativ norm, gått ned fra 19 prosent på 80-tallet til 5 prosent på 2000-tallet. Store bedrifter utfører flest eksponeringsmålinger, mens små bedrifter utfører flest målinger per ansatt. Målinger utføres nesten utelukkende på menn.
Antall prøver reigstrert i EXPO pr 1000 yrkesaktive i næringen
Eksponeringsmålinger over administrativ norm pr næring
Målinger av løsemidler i EXPO
EXPO nasjonalt eksponeringsregister EXPO videreutvikles i 2010-12 til å bli en nasjonal eksponeringsdatabase for yrkesrelaterte luftprøver. Målet er at alle virksomheter som ufører målinger i Norge skal registrere dataene elektronisk. Registrering i ny-expo testes i utvalgte bransjer i et pilotprosjekt høsten 2011 AD skal i etterkant vurdere en lovhjemmel for registreringsplikt. Dette vil kunne gi et langt mer representativt bilde av eksponeringssituasjonen i Norge i dag. Eksempler på registreringskrav: Kjønn, alder, nasjonalitet, næring, yrke, arbeidsoperasjon, bruk av verneutstyr
10 på topp - næring
Luftveisplager, etter yrke, 2009
Hudplager etter yrke
Dødsfall etter næring
Pasientutredninger
Overvåkingsverktøy stami.no/noa