Handlingsrom 2012 Sluttrapport

Handlingsrom 2012 Sluttrapport Innholdsfortegnelse Sammendrag av sluttrapporten 2 Økonomi 3 Normalbudsjett 3 Prioritering av tjenesteområdene 5 Utgifter på funksjonsområdene 8 Andre inntekter på tjenesteområdene 18 Andre inntekter på tjenesteområdene 19 Brukerbetaling og gebyr på tjenesteområdene 20 Vedlegg: Funksjonsområdene i KOSTRA med 2010 tall 21 Vedlegg: Forklaring av kostrafunksjoner 22 Vedelgg: Forklaring til beregning av utgiftsbehov 28 Vedlegg: Utgifter for kommunene i sammenligningsgrunnlaget 29 Vedelgg: Kommuner som er sammenlignet 30 Mulige forbedringstilltak 31 Innsparingstiltak i enhetene 31 Spesialundervisning 36 Organisasjon og Ledelse 39 Styringsmål og resultatindikatorer 44 Felles for kommunen 44 Barnehager 44 Barneskole 44 Ungdomsskole 45 NAV 46 STAB 46 Helse og omsorg 46 Lardal, 30. mai 2011

Sammendrag av sluttrapporten Mandatet for prosjektet er delt i tre oppgaver. - Økonomi - Identifisere forbedringstiltak - Beskrive styringsmål Økonomi I gjennomgangen av økonomien beskrives indikasjoner på at at Lardal kommune kanskje prioritere områdene barnehage, grunnskole, sosialtjeneste og barnevern høyere enn sammenlignbare kommuner, mens områdene administrasjon, pleie og omsorg og kultur kan se ut til å vare lavere prioritert enn i andre kommuner. For områdene fysisk planlegging, kirke, samferdsel, bolig, næring og brann/ulykkesvern er det vanskelig å finne indikasjoner på om Lardal prioriterer disse områdene annerledes enn andre kommuner. Forbedringstilltak Prosjektet har som ambisjon å identifisere innsparingstiltak for minimum 3 mill kr. I rapporten beskrives mulige innsparingstiltak på 3,7 mill kr. Spesialundervisningen i Lardal kan synes å være høy og det er gjort et arbeid for å analysere dette nærmere. En gjennomgang hvor spesialundervisning i Siljan sammenlignes med Lardal, viser at det ikke er klare forskjeller i utgiftene i de to kommunene. Det er gjort en vurdering av organisasjon og ledelse i kommunen, og det foreslås en ny organisering av rådmannens ledergruppe slik at den reduseres fra dagens ni ledere til fire fire ledere i tillegg til rådmannen. Styringsmål og resultatindikatorer Det er utarbeidet styringsmål for enhetene og felles styringsmål for alle enhetene i kommunen. 2

Økonomi Normalbudsjett I budsjetdokumentet for 2011 ble det signalisert en videre gjennomgan av økonomien mhp prioritering og utgiftsnivå for tjenestene. Hvordan prioriterer Lardal kommune økonomiske rammer mellom tjenesteområder og i hviken grad dette skiller seg fra andre kommuner.? Er det mulig å antyde et normalbudsjett for Lardal? Vi har fulgt tre ulike framgangsmåter for å forøke å svare på spørsmålene. Først har vi sett på om måten staten fordeler inntekter til kommunen kan gi innsikt. deretter har vi sett på andre kommuner og beregnet en kostnadsfordelingsnøkkel fo gjennomsnittet av disse kommunene. Siden gjennomsnittsberegninger skjuler variasjoner mellom kommunene, har vi forsøkt å vise forskjellene i diagrammer som viser hvor Lardal plasseres seg i forhold til omlag 140 andre kommuner. Dersom vi antar at alle kommuner som ligger på gjennomsnitt leverer forsvarlige tjenester til borgerne, vil det gi en pekepinn på hvor Lardal bør lete dersom man skal søke effektiviseringstiltak. Det er mer riktig å søke i tjenesteområder som ligger over gjennomsnitt, enn under gjennomsnitt, om man søker prioriterings- og effektiviseringstiltak. De tre framgangsmåtene viser så sammenfallende trekk at det er mulig - i det store og hele - å beskrive og forstå økonomien i kommunen. Det er naturligvis usikkerheter knyttet til dette. Lardal er en litn kommune hvor små unøyaktighter i kostraregistreringn kan gi slike utslag at det kan få betydning for enkelt funksjonsområder, spesielt de kostrafunksjonene med små små rammer. Det er gjort en samenligningen med ca 140 kommuner. Alle kommuner med netto driftsutgifter over 50 mill og minde enn 150 mill i 2010. Lardal har 104 mill. kr. Kommunene som er med i sammenligningsgrunnlaget og rammene til kommunene er vist i vedlegg. I sammenligningene brukes den inndelingen i funksjonsområder som KOSTRA bruker. Statens utgiftsutgjevning Først tar vi utgangspunkt i hvordan staten ser på behovene i Lardal og den inntekstoverføringen som følger av dette. Tabellen nedenunder viser hvordan behovene for Lardal er regnet i 2011. I kolonnen til venstre står de kriteriene som benyttes for å beregne kommunens behov. Behovsindeks over 1,0 viser at kommunen får tildelt økte rammer for dette kriteriet, mens verdier lavere en 1,0 betyr minder behov og mindre ramme. Totalt har Lardal en behovsindeks på 1,0918 og får 8,9 mill kr i økt ramme. Det er gitt en nærmer forklaring på beregningsmåten i vedlegg. Enkelte tjenesteområder får mindre mens andre får mer - avhengig av befolknings- og alderssammensetning. I høyre del av tabellen er det forsøkt å vise dette, samlet effekt av utgiftebehovet er vist i den nederste raden i tabellen. Utgiftsutjevningen variere fra år til år fordi behovet beregens utfra andel av kriteriet i Lardal i forhold til hele lendet. Tallene i tabellen er for budsjettetåret 2011. Barnehage, sosiale tjenster og barnevern får mindre enn andre kommuner, mens behovene til administrasjon, grunnskole, helse og pleie og omsorgstjenester øker rammen. Detajer om bergeningene er vist på nettstedet frie inntekter som er referert til i fotnoten. Staten sier ikke noe klart om hvordan store utjevningsposter skal fordeles, feks når lardal får 8,5 mill kr i basistillegg sies bare at dette skal dekke behovene til admimistrasjon skole, helse og pleie og omsorg. Derfor blir fordelingen her grov og omtrentlig. 3

Sammenligning med gjennomsnitt av andre kommuner Når vi skal sammenligne mellom kommuner, er det nødvendig å gjøre enkelte mellomregninger for å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare. Vi kan først trekke utgiftsutjevningen ut av rammen og fordele gjennstående ramme på tjenesteområdene. Dette gir den rammen vi ville hatt dersom Lardal ikke hadde fått noen utgiftsutjevning. Det viser seg dessuten at det for noen tjenesteområder er liten samenheng mellom de totale rammene kommunene får og utgiftene som framkommmer i Kostra. Først og fremst for gjelder dette tjenestene vann, avløp og renovasjon, men også for tjenesteområdene samferdsel, bolig, og næring. Dessuten er det poster som angår pensjon/premieavvik som varier mye mellom kommunen. Disse bør også trekkes før man sammenligner. Det kan da beregnes en kostnadsfordelingsnøkkel for gjennomsnitt av kommunene. I sammenligningsgrunnlaget er det tatt med ca 140 kommuner ( med frie inntekter mellom 50 og 150 mill kr, jfr vedlegg). Sammlet har disse kommune en utgiftsbehovsinndeks på 1,0, dvs de mottar totalt sett ikke midler for utgiftsutjevning). Å bruke denne fordelingsnøkkelen vil derfor gi en fordeling av rammenen i Lardal som tilnærmet er lik gjennomsnittet for disse kommunene. Dette er gjort og vist i tabellen under. Siden finansieringen av barnehagedrift først kom med i rammen fra 2011, er det i beregningene av kostnadsfrdeligsnøkkel her brukt brutto driftsutgifter. Beregningen er gjort som en gjennomsnittsberegening av regnskapstall for 2009 og 2010. Tabellen nedenfor viser hvordan BDU for kommunene i sammenligningsgrunnlaget fordeler seg (kolonne 1 i tabellen). I kolonne 2 er tilsvarende tall for Lardal kommune beregnet. Ved å sammenligne %-beregningene for tjenesteområdene i Lardal (kolonne 3)med tilsvarende for de andre kommunene, ser vi forskjellene som framkommer. I kolonne 3 vises de endringene som ville skje dersom Lardal kopierte fordelingsnøkkelen til de andre kommunene. Endringskolonnen helt til høyre indikerer at administrasjon, komunehelse, pleie og omsorg og kultur ville få økte rammer, mens barnehage, grunnskole, sosialtjeneste og barnevern, ville få redusert sine rammer. Dette er i tråd med det det vi fant ved den første framgangsmåten. Sammenligning hvor variasjonene mellom kommunene kommer fram Den trredje framgangsmåte er å vise hvor Lardal plasserer seg i svermen av de andre kommunene når datene plottes i diagrammer. Dette gir en bedre intiutiv opplevelse av dataene og vil supplere de to andre framgangsmåtene. I det etterfølgende vises slike diagrammer. Diagrammen bruker netto driftsutgifter som referanse siden NDU samsvarer med statlige rammer. I diagrammene erdet tegnet inn en trendlinje som viser hvordan kommunene fordeler seg rundt ett gjennomsnitt. Det vises diagrammer om hvordan kommunene prioritere rammene i % og i kroner, dvs hvordan utgiftene fordeler seg på de ulike tjenestene. Det vises også diagrammer for inntekstssiden- både andre inntekter og brukerbetalinger. Grafene for områdene blir vist og brutt ned på funksjonsområdene. (Noen grafer for små / ikke aktuelle funksjoner er ikke med). http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/gronthefte/frieinntekter_2011/vestfold/lardal.html?id=619948 4

Prioritering av tjenesteområdene Den prioriteringen som kommunene gjør kan vises ved å se på hvor stor andel av rammen som brukes innenfor hvert tjenesteområde. Høyere % ann andre betyr høyere prioritering av funksjonsområdet. Grafene til høyre viser at det er stor spredning blant komunene som er med i sammenligningsgrunnlaget når det gjelder hvor høyt de prioriterer tjenesteområdene. Administrasjon Det er en tydelig trend for at store kommuner bruker mindre andel av rammen, dvs prioriterer administrasjon lavere, enn kommuner med lavere ramme (totale netto driftsutgifter). Lardal prioriterer lavt, og selv om det sikkert finnes muligheter for innsparing og effektivisering, gir ikke sammenligningen grunnlag for å trekke fram administrasjon som et sted hvor for å lete et Selv om det kan finnes forbedrings Barnehage Det er ingen sammeng med størrelsen på kommuner og hvordan barnehager prioriteres når man måler med %-andel av totale NDU. Utfra tallmaterielat prioriterer Lardal barnehage høyere enn de fleste andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget, selv om det er kommuner som prioriterer området enda høyere enn Lardal. Når vi samtidig vet at utgiftsbehovet til barnehager i Lardal(slik staten beregner det) er lavere enn i de andre kommunene, er dette med på å forsterke inntrykket av at barnehager prioriteres høyt i Lardal. Grunnskole Det ser ut til at store kommuner i sammenligningsgrunnlaget, prioriterer grunnskoleområdet høyere enn mindre kommune gjør. Lardal ser ut til å prioritere grunnskolen høyere enn de andre kommunene Kommunehelse Det er ingen klarsammenheng mellom hvordan store og små kommuner prioriterer kommunehelse. Lardal bruker en mindre andel av NDU på kommunehelse enn de fleste andre kommunene. 5

Pleie og omsorg Det er ingen sammenheng mellom store og små kommuner når det gjelder prioriteringen av PLO, og spredningen er stor mellom kommunene. Lardal ser ut til å prioritere PLO lavere enn de fleste andre komunene i sammenligningsgrunnlaget. Dersom vi legger til at Lardal har et høyere utgiftsbegov innenfor PLO enn gjennomsnittet av kommunene, er dette med på å forsterke inntrykket av at PLO-området prioriteres lavt. Sosialtjenesten Det er ingen klar sammenheng mellom de store og de små kommunene når det gjelder prioriteringen av sosialtjenesten. Lardal ser ut til å prioritere sosialtjeneste høyere enn de andre kommunene. Inntrykket forsterkes når vi vet at Lardal har et mindrebehov i forhold til gjennomsnittet av de andre kommunene. Barnevern Det ser ikke ut til å være sammenheng mellom store og små kommuner når det gjelder prioriteringen av barnevern. Lardal prioritere barnevern klart høyere enn andre kommuner og inntrykket forsterkes når vi vet at utgiftsutjevningen til staten legger til grunn at behovet i Lardal er omlag 1,4 mill lavere enn i gjennomsnittskommunen. Fysisk planlegging Det ser ikke ut til å være sammenheng mellom store og små kommuner i prioriteringen av fysisk planlegging mm. Lardal ser ut til å prioriter området likt eller noe høyere enn andre kommuner. 6

Kultur Det er ingen sammeheng mellom store og små kommuner når det gjelder prioriteringen av kulturområdet. Lardal prioriterer kultur lavere enn de fleste andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Kirke Det er ingen sammenheng mellom store og små kommuner på dette området. Lardal prioriterer kirke omlag som gjennomsnittet av de andre kommunene i sammenligningsgrunnlaget. Brann og ulykkesvern Lardal ser ut til å prioritere brann- og ulykkesvern noe høyere enn øvrige kommuner i sammenligningsgrunnlaget. 7

Utgifter på funksjonsområdene Samlet for tjenesteområdet Forklaring til diagrammene I denne delen vises samenligninger mellom kommunene utgifter på hvert funksnondområde og på de viktigste funksjonene i innen hvert område. Trendlinjen er vist i hvert digram og viser gjenomsnitt. Der Lardal (merket med rødt merke) ligger over linjen, betyr det at kommunen har større utgifter, og lavere utgifter når merket ligger under linjen, enn andre kommuner. Dersom tendensen for de blå prikkene (andre kommuner) ser ut til å ligge nærme linjen, betyr ikke har stor det med større sikkerhet kan sies om Lardal har lavere/høyere utgiftsnivå enn andre kommuner. For eksempel ser vi av diagremme for funksjon 120 Administrasjon at alle kommunene samer seg ganske tett inntil trendlinjen. Dette betyr at vi kan si at Lardal ganske sikkert har lavere adminisrtrasjonskostnader enn andre kommuner. Når det gjelder funksjon 110 Kontroll og revisjon er spredningen mellom kommunene større og vi kan ikke være like sikre på om Lardal har høyere utgifter på dette området selv om Lardal ligger over trendlinjen. Spesifisert på funksjoner Administrasjon, styring og fellesutgifter Sammendrag: Administrasjonsutgiftene i Lardal er lavere enn i de andre kommunene. Selv om det på dette funksjonsområdete rent teknisk er samlet noen sekkepsoter som ikke har med administrasjonoppgaver å gjøre, feks premiefond, viser utgiftsnivået på de andre funksjonene som er vist i diagrammene at Lardal har lave utgifter på dette tjenesteområdet. Det er mao ikke dette funskjosområdet som peker seg ut i letingen etter mulige utgiftsreduksjoner. Målt i NDU ligger alle funksjoner untatt f 110- kontroll og revisjon lavere enn for de flesre andre kommunenen 8

Barnehage Samlet for tjenesteområdet Behvovet for barnehagetjenester i Lardal er lavere enn i andre kommuener og omlag 87% av en normalkommune som vil ha 100 % - dvs Lardal har et behov som ligger 10-15 % under. Både Siljan og Hof ligger ganske jevnt med normalbehovet. Se figuren under. Sammendrag: Lardal prioritere barnehageområdet høyere enn de andre kommunene når det gjelder disponering av økonomisk rammer. Dette forsterkes av det forholdet at Lardal har et utgiftsbehov slik staten beregner det, som ligger omlag 15 % lavere enn i øvrige kommuner. Det kan være noe usikkerhet knyttet analysene for barnehage sidenbarnehagene tidligere fikk øremerkede tilskudd og slik sette ble holdt utnefor rergeningn av rammer til kommunene inntil 2011 budsjettet hvor de ble innlemmet. Spesifisert på funksjoner Lardal ligger over de fleste andre kommunene både på f 201 og f 221. selv om det er stor spredning i datagrunnlaget, gir det indikasjon om mulige innsparingstiltak. For funksjon 221 førskolelokaler og skyss er det mindre spreding på dataene og indikerer mulig område for innsparing. 9

Grunnskole Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Grunnskolen har et noe høyere utgiftsnivå enn skolene i andre kommuner. Både på funksjon 202, 223, 215 har skolen et høyere utgiftsnivå enn de fleste andre kommuner, mens funskjon 223 ligger klart lavere. Spesifisert på funksjoner Spesifisert på funksjoner 10

Kommunehelse Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Utgiftene til kommuenhelse ligger langt under de fleste andre kommunen. Spesielt for funksjon 241 er det et markert mindreforbruk i forhold til andre kommune. Dataene for funksjon 233 er mangelfulle og spredningen stor slik at det er usikkerhet til det merforbruket som antydes for dene funksjonen Spesifisert på funksjoner 11

Pleie og omsorg Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Det er en forholdsvis klar sammenheng mellom kommunestørelse og hvor mye NDU som benyttes til PLO totalt for området, for de to store funksjonsområdene (f 253 og f 254) er denne sammenhengen sterk. Som det framgår av diagrammene ligger Lardal ligger lavere enn andre kommuner på disse funksjonene. Samtidig vet vi at utgiftsbehovet på grunn av aldersammensetningen i kommunen, er høyere enn i gjennomsnittet for de andre kommunene. Det er ikke naturlig å lete på dette området når kan hevdes at enkelte funksjonsområder er denne samme Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes effektiviseringstiltak innenfor PLO, men at effektiviseringstiltak må sees i lys av at området antakelig enten har knappe resurser eller ikke tilbyr alle tjenestene som de andre kommunene tilbyr. Spesifisert på funksjoner 12

Sosialtjeneste Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Det ser ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på kommuner og utgifter til sosialutgifter. Vi kan derfor ganske sikkert si at kommunen har større utgifter på begge de funskjonene som er vist i diagrammene. Merutgiftene kan vi få et intrykk av ved å lese av på den venstre vertikale aksen for avstanden mellom Lardals merke og trendlinjen. Spesifisert på funksjoner 13

Barnevern Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Samlet sett ser det ut til å være en sammenheng mellom utgifter til barneværn og kommunens økonomiske ramme. Selv om denne sammenhengen ikke er så tydelig for funksjonsområdet 252 Barneværen utenfor familien tyder det på at Lardal har (langt) høyere utgifter (2-3 mill kr?) enn hva kommuner på samme størrelse har. Spesifisert på funksjoner 14

Fysisk planlegging, kultutminne, natur, nærmiljø Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: På dette funskjonsområdet er det større spredning i dataene. Det er ingen klar sammenheng mellom kommunenes totale økonomi og de rammene som brukes på dette tjenesteområdet. Det er derfor ikke mulig å se tydelige indikasjoner på at området kan effektiviseres i dataunderlaget. Dette betyr likevel ikke at det ikke er mulig å finne forbedringstiltak ved å studere arbeidsprosesser og sammarbeidsformer nermere. Spesifisert på funksjoner 15

Kultur Samlet for tjenesteområdet Sammendrag: Det er en forholdsvis tydelig sammenheng mellom den rammen kommunene bruker på kulturområdet i forhold til kommunens totale rammer. Tallene indikerer at Lardal prioriterer kulturområdet laver enn andre, spesielt om man også tar i betraktning at kommunen på dette området har en høyere utgiftsbehov enn andre kommuner. Spesifisert på funksjoner 16

Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og ulykkesvern Sammendrag: På disse funksjonsområdene ser vi at det kun er for funksjonsområdene Kirke og Brann og ulykkesværen at sammenligningene gir mening. På disse funksjonene ser Lardal ut til å ha noe høyere utgifter enn kommmunr på tilsvarnde størrelse. På funksjon Samferdsel og Næring er spredningen på dataene så stor at det gir liten mening å sammenligne kommunen. 17

Andre inntekter på tjenesteområdene Kommunens økonomi består ikke bare av utgifte, men også inntekter og brukerbetalinger. I denne delen av rapporten sammenlignes inntekter. I diagrammet for de totale inntektene ser vi at det er en forholdsvis liten spredning i datagrunnlaget. Larda l har totalt sett omlag de samme inntektene som gjennomsnittet av kommuner på samme størelse. Om vi holder VAR området utenfor, kan de se ut som Lardal ligger litt lavere på funksjon 302 (Byggesak) og 303 (Oppmåling) og noe høyere på funksjon 338 Forebygging av brann/ulykke. I kroneverdi utgjør forskjellene relativt små beløp. Det er mao ikke sterke indikasjoner på at inntektssiden er oversett.

Andre inntekter på tjenesteområdene (fortsettelse fra forrige side)

Brukerbetaling og gebyr på tjenesteområdene Sammendrag Totale brukerbetalinger ligger noe høyere enn i kommuner på samm størrelse, ca 1-2 mill overtrendlinjen. Viser at dette først og fremst skyldes høye brukerbetalinger på førskole, skolefritidsordning og hjelp i hjemmet. For kulturskolen kan det se ut som Lardal har noe mindre intekter. Det er imidlertid ingen indikasjoner på at det er store forskjeller mellom Lardal og de andre kommunene når det gjelder brukerbetalinger.

Vedlegg: Funksjonsområdene i KOSTRA med 2010 tall Funksjonsområdene i KOSTRA og 2010 tall Lardal Økonomiske rammer 2010 Administrasjon, Styring og Fellesutgifter 10 933 100 Politisk styring 1 553 110 Kontroll og revisjon 516 120 Administrasjon 9 808 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltning 201 130 Administrasjonslokaler 671 170 Årets premieavvik -1 916 171 Amortisering av tidligere års premieavvik 42 180 Diverse fellesutgifter 58 190 Interne serviceenheter - Barnehage 3 808 201 Førskole 1 949 211 Styrket tilbud til førskolebarn 164 221 Førskolelokaler og skyss 1 695 Grunnskole 29 825 202 Grunnskole 24 056 213 Voksenopplæring -466 214 Spesialskoler 26 215 Skolefritidstilbud 743 222 Skolelokaler 4 019 223 Skoleskyss 1 447 Kommunehelse 3 611 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 694 233 Annet forebyggende helsearbeid 409 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 2 508 Pleie og omsorg 34 547 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede 1 088 253 Pleie, omsorg, hjelp og re -/habilitering i institusjon 17 597 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 12 882 261 Institusjonslokaler 2 980 Sosialtjenesten 4 449 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 2 103 243 Tilbud til personer med rusproblemer 155 273 Kommunale sysselsettingstiltak - 275 Introduksjonsordningen -635 276 Kvalifiseringsordningen 138 281 Økonomisk sosialhjelp 2 688 Barnevern 5 526 244 Barneverntjeneste 1 099 251 Barneverntiltak i familien 226 252 Barneverntiltak utenfor familien 4 201 Vann, avløp, renovasjnon, avfall -808 340 Produksjon av vann 1 682 345 Distribusjon av vann -1 888 350 Avløpsrensing 1 570 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann -2 176 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l 26 355 Innsamling av husholdningsavfall -935 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 913 Fysisk planlegging, kulturminne, natur, nærmiljø 2 039 301 Plansaksbehandling 556 302 Bygge- og delesaksbehandling og seksjonering 166 303 Kart og oppmåling 540 335 Rekreasjon i tettsted 256 360 Naturforvaltning og friluftsliv 508 365 Kulturminnevern 13 Kultur 2 571 231 Aktivitetstilbud barn og unge 756 370 Biblioteket 735 373 Kino - 375 Muséer 248 377 Kunstformidling 4 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 210 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg - 383 Musikk- og kulturskoler 412 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur- og idrettsbygg 211 386 Kommunale kulturbygg -5 Kirke 1 998 390 Den norske kirke 1 910 392 Andre religiøse formål 88 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier - Samferdsel 2 621 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak - 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 2 551 334 Kommunale veier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak 70 Bolig 1 003 265 Kommunalt disponerte boliger 600 283 Bistand til etablering og opprettholdes av egen bolig - 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak 403 Næring 345 320 Kommunal næringsvirksomhet - 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 238 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling 107 Brann- og ulykkesvern 1 998 338 Forebygging av branner og andre ulykker 19 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 1 979 Tjenester itenfor ordinært ansvarsområde - 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde - Total 104 466 21

Vedlegg: Forklaring av kostrafunksjoner 100 Politisk styring Godtgjørelse til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter, befaringer/høringer mm. arrangert av folkevalgte organer (utvalg/nemnder/komiteer), partistøtte og utgifter til valgavvikling. Utgifter til interkommunale/regionale politiske råd og samarbeidstiltak, med mindre slike er entydig knyttet til bestemte funksjoner (f. eks. regional næringsutvikling som føres på funksjon 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet ). 110 Kontroll og revisjon Utgifter og inntekter knyttet til kommunens kontrollutvalg etter kommuneloven 77 og revisjon etter kommuneloven 78. Herunder møtegodtgjørelser og andre utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariatet, og utgifter knyttet til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Funksjonen omfatter ikke administrative internkontrollsystemer som er underlagt administrasjonssjefen. Kommunal kontroll i henhold til alkoholloven føres på funksjon 242 med mindre kommunen har lagt disse kontrolloppgavene til kontrollutvalget. Viltnemnd føres på funksjon 360. Se også funksjon 180 vedrørende kommunale råd mv. 120 Administrasjon (1) Administrativ ledelse: Administrative lederstillinger som hører inn under funksjon 120 er lederstillinger som leder andre ledere og som har koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse. Det betyr at laveste ledernivå (ledere av tjenestesteder) defineres som en del av de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Som administrative ledere defineres i denne sammenhengen stillinger med omfattende økonomiske og administrative fullmakter, men ikke arbeidsledere med faglige koordinerings-, veilednings- og oppfølgingsoppgaver. (2) Støtte- oa stabsfunksioner: Støttefunksjoner for styring og utvikling av hele kommunen er en del av funksjon 120. Dette omfatter oppgaver knyttet til sekretariat for politisk ledelse, økonomiforvaltning, overordnede personalfunksjoner, informasjon som ikke gjelder bestemte tjenesteområder og organisasjon/organisasjonsutvikling. (3) Fellesfunksjoner oa fellesutaifter: Fellesfunksjoner som føres på funksjon 120 er: Felles funksjoner for ledere/medarbeidere som er knyttet til funksjonene 100 eller 120 (bl.a. resepsjon, sentralbord, kantine og andre velferdstiltak). Bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte. Overordnet HMS-arbeid. Post- og arkivfunksjonen. Felles regnskapsfunksjon Hustrykkeri. Innkjøp av papir/kontormateriell som hustrykkeriet foretar for kommunale enheter som yter tjenester som er definert under andre funksjoner enn 120 belastes imidlertid de aktuelle funksjonene. Felles IKT-løsninger for hele kommunen. Dette inkluderer anskaffelse, drift og vedlikehold inkl. brukerstøtte knyttet til fellessystemer - tilgjengelige for alle kommunale enhetene - mens utgifter knyttet til fagsystemer (pleie- og omsorgssystemer, sosialsystemer, system for barnehageopptak, geografiske informasjonssystemer til reguleringsplanlegging og forvaltning av eiendommer og anlegg m.m.) belastes de funksjonene som systemene betjener. 130 Administrasjonslokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av lokaler (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg) som benyttes til oppgaver under funksjonene 100,110 og 120. (Dette betyr at utgifter til fellesbygg må fordeles - f.eks. må sosialkontorets andel av utgiftene til kontorlokaler i rådhuset knyttes til den aktuelle funksjonen - 242). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til administrasjonslokaler. Avskrivninger av egne bygg omfattes også. Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon. Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se www.gkrs.no. 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen Her føres utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom (forvaltning av alle typer bygg og eiendom). Dette omfatter alle utgifter til aktiviteter som defineres som forvaltning, det vil si utgifter knyttet til aktiviteter som ligger i kode 20 i NS3454 om livssykluskostnader for bygg (jf. tabell i avsnitt 5.1.1). Dette omfatter aktiviteter i eiendomsforvaltningen knyttet til administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg, og som typisk er forbruksuavhengig av om bygg er i drift eller ikke. Skatter og avgifter som inngår rår er typisk eiendomsskatt, eller andre pålagte offentlige (forbruksuavhengige) avgifter som man rår også rår bygg ikke er i bruk. Årsgebyrer for VAR inngår ikke rår, men føres på relevant byggfunksjon (regnes som driftsutgifter også rår gebyrene er fast utmålt for eksempel etter areal). Forsikringer som inngår rår er skade-, brann- og innbruddsforsikringer på bygg, og forsikringer av utstyr knyttet til drift av bygg og eiendom (for eksempel driftsutstyr og renholdsutstyr). Forsikring av tekniske anlegg på VAR-området føres på respektive VAR-funksjon. Administrasjonsutgifter er lønn og sosiale utgifter til eget administrativt personale (herunder også lønn mv. til administrativ leder) og kjøp av administrative tjenester. Videre omfattes administrasjon av leieforhold, husleie og de arealer som forvaltningsavdeling og driftsavdeling benytter, administrasjon av fagsystemer, service/brukerkontakt, markedsføring, forretningsførsel, internkontroll mv. Utgifter som inngår rår skal også være utgifter relatert til eiendomsforvaltning som tidligere er ført under funksjon 120 (eller andre funksjoner), men som omfattes av definisjonen av funksjon 121. 180 Diverse fellesutgifter Funksjon 180 skal ikke brukes for å unngå fordeling av utgifter som hører hjemme i andre funksjoner. Funksjonen omfatter eldreråd, ungdomsråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvaret, tilfluktsrom, politi og rettspleie, tiltak til styrking av samisk språk og kultur. Utgifter til erstatninger/forsikringer/regresskrav knyttet til brukere eller egne ansatte føres på funksjon 180, med mindre utgiftene med rimelighet ten knyttes til utførelse av de oppgaver som inngår i aktuell tjenestefunksjon. Erstatningsordninger barnehjemsbarn føres på funksjon 285. Etterbetaling av lønn til ansatte for tidligere år føres ikke på funksjon 180 men på aktuell funksjon der den ansatte hadde tilknytning. Følgende utgifter knyttet til pensjon føres på funksjon 180: - Tilskudd til pensjonskontoret - Sikringsordningstilskudd og administrasjonstilskudd ihht overføringsavtalen - Utgifter til egenkapitalinnskudd KLP eller egen pensjonskasse (art 529). Tilbakebetaling av egenkapitalinnskudd (art 929). - Bruk av premiefond krediteres funksjon 180 (art 090). - Øvrige pensjonsutgifter (ordinære premier, reguleringspremier, andre engangspremier, AFP) fordeles og utgiftsføres på tjenestefunksjonene. 170 Årets premieawik Inntektsføring/utgiftsføring av beregnet premieawik for året samt beregnet arbeidsgiveravgift av premieavviket. 171 Amortisering av tidligere års premieawik Resultatføring (amortisering) av premieawik fra tidligere år knyttes til funksjon 171. 190 Interne serviceenheter Funksjonen ten benyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavdelinger som betjener flere funksjoner i KOSTRA-kontoplan en. Funksjon en ten benyttes til for eksempel eiendomsavdelinger, Wies materiallager og felles maskinpark eller bilpark. Eventuelt også andre avdelinger definert av KRD. tet forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes fra enheten. Art 290 «Internkjøp» eller art MO «Internsalg» skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 «Fordelte utgifter». Fra 2008 ønsker man å få fram i KOSTRA hvordan drifts- og vedlikeholdsutgifter faktisk er fordelt på de ulike byggtypene. Internhusleie eller intern fordeling av utgifter knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av bygg skal derfor ikke komme fram på art MO eller art MO i KOSTRA-rapporteringen, fordi dette ikke vil synliggjøre den faktiske fordelingen av drifts- og vedlikeholdsutgifter til for eksempel skolebygg i KOSTRA. Ved fordeling av eiendomsrelaterte utgifter som er ført på funksjon MO på brukerfunksjonene, må derfor brukerfunksjonene debiteres korrekt art (henholdsvis arter lønn, materiell, tjenestekjøp mv.) og ikke art 190/290Jf. avsnitt 5.1.1 og art MO. 22

201 Førskole Aktivitet i barnehager basert på grunnbemanning («basistilbud»), ordinære driftsutgifter (inkl. utgifter til turer, mat, leker osv.). Inventar og utstyr. Administrasjon av den enkelte virksomhet/barnehage (styrer/daglig leder). Tilskudd til drift av ikke-kommunale barnehager føres på art 370. Funksjon 201 omfatter ikke tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper (jf. funksjon 211). 202 Grunnskole Undervisning i grunnskolen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m. og konverteringsressurserjf. GSI: årstimer). Funksjonen omfatter videre: administrasjon på den enkelte virksomhet/skole, rådgiver på ungdomstrinnet, kontaktlærer, samlingsstyrer og etterutdanning for lærere og avtalefestede ytelser (redusert leseplikt, virkemiddelordninger m.v.), pedagogiskpsykologisk tjeneste (ekskl. PPTs innsats i barnehager og voksenopplæring), assistenter, morsmålundervisning, skolebibliotekar, kontorteknisk personale/kontordrift, skolemateriell, undervisningsmateriell og -utstyr m.m, utgifter til ekskursjoner som ledd i undervisning, leksehjelp utgifter og inntekter knyttet til aktiviteter i forbindelse med den kulturelle skolesekken som foregår som en del av det pedagogiske opplegget innenfor den ordinære grunnskoleundrevisningen, 211 Styrket tilbud til førskolebarn Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. Utgifter og inntekter som gjelder styrket tilbud for torn i mottaksbarnehage for asylsøkere/flyktninger. 213 Voksenopplæring Opplæ r ing for innvandrere (inkl. norskopplæring for deltagerne i introduksjonsprogrammet). Grunnskoleopp 1 æring for innvandrere 16-20 år. Grunnskoleopp 1 æring for voksne. Spesialundervisning for voksne. Voksenopplæring etter opplæringsloven (ekskl. grunnskoleopplæring til personer over 15 år i spesialskoler). Inklusive, evt. styrkingstilbud til disse elevene (spesialundervisning, PPTm.v.). Lokaler tilopplæring 214 Spesialskoler Samtlige utgifter knyttet til spesialundervisning etter enkeltvedtak i institusjoner utenfor den vanlige grunnskolen, ev. utgifter til elever i statlige kompetansesentre og til drift av institusjonsskoler som ikke (bare) driver spesialundervisning. Spesialskolebygg og internatbygninger tilknyttet spesialskoler. Det er viktig at kommunene bruker funksjon 214 tore for utgifter/inntekter til skoler/institusjoner som rapporteres som spesialskoler i GSI. Utgifter til elever som er registrert i spesialklasser i vanlige grunnskoler i GSI, føres på funksjon 202. Skyss til slik undervisning føres på funksjon 223. 215 Skolefritidstilbud Skolefritidsordninger, fritidshjem. Utgifter til lokaler føres på funksjon 222. 221 Førskolelokaler og skyss 1. Utgifter til drift og vedlikehold av førskolelokaler (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg/ lekeareal). 222 Skolelokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert SFO-lokaler, (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg/skolegård). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til skolelokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 5.1.1). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se www.gkrs.no. 2. Forvaltningsutgifter knyttet til skolelokaler (administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til skolelokaler) føres på funksjon 121. 3. Investeringer i og påkostning av skolelokaler. 4. Husleieutgifter ved teie av skolelokaler/bygninger. Ved teie fra AS eller andre private (herunder IKS hvor kommunen ikke er deltaker) føres husleien i på art 190. Ved teie fra kommunalt foretak føres husleien på art 380 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 780 i foretakets regnskap. Ved teie fra interkommunalt selskap (hvor kommunen er deltaker) føres husleien på art 375 i kommunens regnskap, og inntektsføres på art 775 i selskapets regnskap. Dersom kommunen har en internhusleieordning (leie mellom enheter som inngår i kommunens regnskap), skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art/funksjon, jf. avsnitt 5.1.1 og art 190. 223 Skoleskyss Utgifter til skoleskyss (inkl. skyss som er del av tilrettelegging av tilbudet for funksjonshemmede barn). Utgifter til skoleskyss for elever i kommunens skoler skal alltid føres på art 170. 231 Aktivitetstilbud barn og unge Tiltak som i hovedsak er orientert til barn og unge. Omfatter bla. barneparker, fritidsklubber, barneog ungdomsorganisasjoner, tor, korps, klubber og festivaler. Omfatter både virksomhet i kommunal regi og tilskudd til andre. Omfatter ikke drift av og investeringer i kommunale bvgg, som føres på funksjon 386. 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste All helsestasjonstjeneste, også helsestasjon for innvandrere, og all skolehelsetjeneste (grunn-og videregående skole). Dette innbefatter foreldreveiledningsgrupper, annen grupperettet helsestasjonstjeneste, jordmortjeneste og svangerskapskontroll. 233 Annet forebyggende helsearbeid Annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjons- og skolehelsetjeneste: Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og annet forebyggende arbeid etter kommunehelseloven. Programmer/kon troller (screening), teknisk/hygienisk personell, veterinær, opplysning/kampanjer. Helsesta sjon foreldre. Bedriftshelsetjeneste: Utgifter og inntekter for kommunalt organisert bedriftshelsetjeneste som gjelder andre arbeidstakere enn kommunens eget personale føres under funksjon 233. Bruk av bedriftshelsetjenesten til kommunens eget personale belastes funksjon 120. Dersom bedriftshelsetjenesten bare brukes til kommunale arbeidstakere, føres alle utgifter på funksjon 120. 234 Aktiviserings for eldre og funksjonshemmede Tjenester til eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, utviklingshemmede mv.: Eldresentre og dagsentre for hjemmeboende, aktivitetssentre for utviklingshemmede m.m, aktivisering av funksjonshemmede barn utover aktivisering i forbindelse med grunnskoleundervisning, transporttjenester, støttekontakt, matombringing, trygghetsalarm (kjøp, installering, vedlikehold og drift av alarmene, men ikke utgifter som er knyttet til utrykninger, som føres på funksjon 254), vaktmester, va sk av tøy for hjemmeboende utført av institusjon eller privat foretak, ferietilbud og andre velferdstiltak for eldre og funksjonshemmede, frivillighetssentraler, frisør og fotpleie til eldre og funksjonshemmede. 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering Utgifter til allmennmedisin: per capitatilskudd eventu elle kommunale legekontor inkludert sykepleiere og annet personell på helsesenter/legekontor legevakt fengselshelsetjenesten turnusleger (for eksempel tilskudd og utgifter til veiledning) fysioterapi (med avtale og kommunalt ansatte i fysioterapipraksis) ergoterapi hjelpefunksjoner til fysioterapeuter og ergoterapeuter. formidling av hjelpemidler (ekskl. arbeidsinnsats knyttet til vurdering/utplassering av hjelpemidler som utføres av personell 23

knyttet til funksjonene 234, 253 eller 254) tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Sosialkontortjeneste. Informasjonstiltak. Gjeldsrådgivning Hjemkonsulent. Flyktningekonsulent, koordinering av flyktningebosetting og -integrering. Sosialt forebyggende arbeid (som bevillingsfunksjon/ skjenkekontroll, forebyggende rusmiddelarbeid, krisesenter). Lønn til ansatte i utekontakten (og annen oppsøkende virksomhet) som arbeider med administrative oppgaver, skal føres på funksjon 242. Sosialkontortjeneste inkluderer også personellets arbeidsinnsats i forbindelse med utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Delte stillinger som arbeider med oppgaver relatert til flere funksjoner skal fordeles, eksempelvis delte stillinger på sosialkontor- og barneverntjenesten fordeles mellom funksjonene 242 og 244. Sosialkontorets evt. stillinger knyttet til framskaffelse, forvaltning, drift og vedlikehold av boliger skal føres på funksjon 265. Koordinering av bosetting og integrering av flyktninger: Bare selve koordineringsfunksjonen (f.eks. flyktningekonsulent) føres på funksjon 242. De enkelte tiltakene som brukes i integreringsarbeidet føres under de respektive funksjonene der tiltaket hører hjemme. Ansatte som arbeider med direkte klientrettet virksomhet i utekontakten (uavhengig av hvilke etat i kommunen som har ansvar for tjenestene) skal føres på 243 Tilbud til personer med rusproblemer. Tiltak hjemlet i kommunehelseloven føres på en av kommunehelsefunksjonene i KOSTRA. Pleie- og omsorgstjenester som ytes beboerne føres på funksjon 254. Alle lønnsutgifter tilknyttet introduksjonsordningen for innvandrere og kvalifiseringsordningen skal føres på henholdsvis funksjon 275 og 276. 243 Tilbud til personer med rusproblemer Utgifter til tiltak for rusmiddelmisbrukere etter sosialtjenestelovens kapittel 6, W.a. Institusjonsopphold, behandlingstiltak for rusmisbrukere, ettervern. Inkludert stillinger i sosialtjenesten med ansvar for oppfølging av rusmisbrukere, samt tilsvarende stillinger ved NAV-kontoret dersom disse er lønnet av kommunen. Direkte klientrettet virksomhet i utekontakten. Administrative årsverk i utekontakten føres derimot på funksjon 242. Årsverk (lønnsutgifter) og utgifter til hjemmetjenester skal føres på funksjon 254. For rusmisbrukere som bor i egen eller kommunalt tildelt bolig («hjemmeboende»), skal tiltak som faller inn under hjemmesykepleie, praktisk bistand, støttekontakt, avlastning registreres under funksjon 254. Det minnes om registrering i IPLOS av brukere som får hjemmetjeneste i egen bolig. 244 Barneverntjeneste Barneverntjeneste, inkl. oppfølging av vedtak (tilsyn, besøk i fosterhjem) som gjennomføres med ansatte eller personell engasjert i barneverntjenesten. Barnevernsberedskap/barnevernsvakt. Utgifter til sakkyndig bistand/advokat til utredning og saksbehandling. Bruk av kommuneadvokat i forbindelse med saker i fylkesnemnda uttrykkes ved fordeling av utgifter. (Kommuneadvokat føres forøvrig som en felles stabsfunksjon under funksjon 120.) Dersom barneverntjeneste og sosialtjeneste har felles kontor skal utgiftene fordeles mellom funksjon 242 og 244. telte stillinger som arbeider med både sosialkontor- og barneverntjenesten fordeles mellom funksjonene 242 og 244. 251 Barneverntiltak i familien Støttekontakt, tilsynsførere, besøks- og avlastningshjem, hjemkonsulent, avlastning i hjemmet, forel dre-/barnplasser, mødrehjem. barnehageopphoid/sfo (obs: dekning av foreldrebetaling er vanligvis økonomisk hjelp til familier, det føres bare her dersom et eksplisitt barnevernvedtak ligger til grunn), økonomisk hjelp til barn fom økonomisk hjelp til barn/ungdom er økonomisk sosialhjelp -funksjon 281 - eller et barneverntiltak avgjøres med utgangspunkt i hvilken lovhjemmel som er benyttet for å tildele hjelpen). 252 Barneverntiltak utenfor familien Alle tiltak som innebærer plassering utenfor foreldrehjemmet, som: fosterhjem, bar ne- og ungdomshjem, beredskapshjem, akuttinstitusjon, inkl. midlertidige plasseringer, hjelpeti 1 tak iverksatt i tillegg til plassering (jf. tiltaksliste under funksjon 251). 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med bistand, pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede (jf. kommunehelsetjenesteloven 1-3 annet ledd nr. 6 og sosialtjenesteloven 4-2 d, jf. også 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester). 1 tillegg til døgnopphold inkluderer dette også dag- og nattopphold, samt tidsbegrenset opphold på slike institusjoner, f.eks. re-/habilitering og avlastning. Omfatter også servicefunksjoner som: Husøkonom, kjøkken, kantine/kiosk, vaskeri, aktivitør. 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende Kommunale pleie- og omsorgstjenester ytt til personer som bor i eget hjem (inkludert tjenester til beboere i Miger for eldre og funksjonshemmede med eller uten fast bemanning) som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall toer per uke. Tjenestene er (jf. IPLOS registerkort og veileder): Praktisk bistand, daglige gjøremål og opplæring i daglige gjøremål Brukerstyrt personlig assistent - Avlastning utenfor institusjon Omsorgslønn Pleie og omsorg utenfor institusjon (hjemmesykepleie og vedtak/beslutning om bistand som ledd i kommunens psykiske helsearbeid) Inntekter av brukerbetaling for hjemmetjenester. Avlastningsopphold i avlastningsbolig eller på institusjon registreres under funksjon 253. 261 Institusjonslokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av institusjoner for eldre og funksjonshemmede (hjemlet etter kommunehelsetjeneste- og sosialtjenesteloven, jf. funksjon 253) med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg. Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/ vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til institusjons-/bolokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 5.1.1). Renhold av institusjonslokaler (dette føres ikke lenger på funksjon 253). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se www.gkrs.no. 265 Kommunalt disponerte boliger 1. Utgifter til drift og vedlikehold av kommunalt disponerte Miger der det inngås leiekontrakt, inkludert omsorgsboliger og andre boliger til pleie- og omsorgsformål, Miger til flyktninger (også mindreårige), personalboliger, gjennomgangsboliger mv, (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg). Boform er med heldøgns pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede (jf kommunehelsetjenesteloven 1-3 annet ledd nr. 6 og sosialtjenesteloven 4-2 d, jf. også 7-2 i forskrift til lov om sosiale tjenester) regnes som institusjoner, og driftsutgiftene for disse føres under funksjon 261 Institusjonslokaler. 273 Kommunale sysselsettingstiltak Organisering av sysselsettingstiltak for arbeidsledige og for yrkes- og utviklingshemmede. Praksisplasser, tilskudd til bedrifter (inkl. ASVO-bedrifter). Direkte tiltaksutgifter belastes den funksjonen som sysselsettingsplassene brukes til. Funksjonen omfatter tiltak organisert av kommunen selv eller der hvor kommunen er bidragsyter enten med bevilgninger/tilskudd eller bemanning, tette omfatter arbeidstreningstiltak, tiltak rettet mot mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming og eventuelt andre rent kommunale sysselsettingstiltak. 1 en del tilfeller har kommunen samarbeid med andre enn NAV om sysselsettingstiltak, det ten eksempelvis røre foreninger eller organisasjoner som AOF. Utgifter knyttet til lærlinger føres på den funksjonen som lærlingens tjenestested tilhører. Inntektsføring av refusjoner fordeles tilsvarende. Norskopplæringen for deltagerne i introduksjonsordningen knyttes til funksjon 213 Voksenopplæring. 24

275 Introduksjonsordningen Inntekter og utgifter som er knyttet til introduksjonsloven, med unntak av utgifter til norskopplæring. Norskopplæringen for deltagerne i introduksjonsordningen knyttes til funksjon 213 Voksenopplæring. 1 tillegg til selve stønaden, vil dette røre kommunens utgifter til organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av introduksjonsordningen. Tjenesten ten røre dikt organisert fra kommune til kommune. Alle kommunale stillinger som arbeider med organisering, tilrettelegging, utbetaling og oppfølging av ordningen knyttes til funksjon 275. Sel ve stønaden som utbetales til deltagerne i ordningen knyttes til art 089 Trekkpliktig, oppgavepliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn. Økonom isk stønad til personer som ikke er hjemlet i introduksjonsloven skal ikke føres på denne funksjonen. 276 Kvalifiseringsprogrammet Inntekter og utgifter som er knyttet til nytt kapittel 5A i sosialtjenesteloven. 1 tillegg til selve kvalifiseringsstønaden som utbetales til deltakerne av kvalifiseringsprogrammet, vil inntekter og utgifter knyttet til kap 5Avære kommunens utgifter til organisering, tilrettelegging, utbetaling, tiltaks- og oppfølgingsutgifter. Programmet er lagt inn under NAV-kontoret. Kommunale stillinger som arbeider med organisering, tilrettelegging, utbetaling, tiltaks- og oppfølgingsutgifter, samt personell som driver med råd og veiledning, knyttes til denne funksjonen. Selve kvalifiseringsstønaden som utbetales til deltagerne i programmet knyttes til art 089 Trekkpliktig, oppgavepliktig, ikke arbeidsgiveravgiftspliktig lønn. Økonomisk stønad til personer som ikke er hjemlet i kap 5A skal ikke føres på denne funksjonen. 281 Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp (kun lån og bidrag etter lov om sosiale tjenester føres her). Alle utgifter som er hjemlet i lov om sosiale tjenester kap. 5 er økonomisk sosialhjelp og skal føres på funksjon 281. 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Tjenester som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet, f.eks dersom kommunen driver fylkeskommunale eller statlige tiltak (barnevern- eller rusmisbrukerinstitusjoner, psykiatriske 2.linjetjenester/ institusjoner m.v.) etter avtale med fylkeskommune/stat eller andre. Refusjon fra annen forvaltningsenhet føres på art 700, 730 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Boligformidling og bostøtteordninger. Botilskudd til pensjonister, kommunal tilleggstrygd, kommunale boligtilskudd og subsidiering av kommunale avgifter, telefon m.m. for pensjonister. Husbankens virkemidler, for eksempel etableringslån, formidlingslån, bostøtte, tilskudd til utbedring av bolig og lignende. Utiån og avdrag, samt renteutgifter og renteinntekter tilknyttet formidlingslån. Behandling av søknader om kommunal bolig, samt annen boligformidling. Utgifter knyttet til forvaltning av virkemidler ifm bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig, eksempelvis lønnsutgifter knyttet formidling av startlån. Funksjon 283 har blitt utvidet til å gjelde alle som får bistand til bolig, både kommunal og statlig. Men omfatter ikke støtte til boutgifter gitt ved vedtak fra sosialkontor, hjemlet i sosialtjenesteloven kap. 5, dette føres som vanlig på funksjon 281 Sosialhjelp. 302 Byggeaksbehandling og seksjonering Saksbehandling og kontroll knyttet til søknader og meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (byggesaksbehandling), herunder - behandling av konsekvensutredninger av tiltak, - behandling av søknader som krever dispensasjon fra byggesaksreglene, - behandling av søknader om oppretting eller endring av eiendom (delingstillatelse), - ekspropriasjon, 290 Interkommunale samarbeid { 27/28a - samarbeid) Funksjonen ten nyttes av vertskommunen for samlet føring av alle utgifter og inntekter knyttet til 27/28a - samarbeid som ikke er egne rettssubjekter og som ikke skal føre særregnskap, men som inngår i vertskommunens regnskap. 301 Plansaksbehandling Utarbeiding, behandling, kontroll og konsekvensutredninger av planer etter plan- og bygningsloven. Gjelder råde arbeid med reguleringsplan, bebyggelsesplan og kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Behandling av dispensasjoner fra plandelen av plan- og bygningsloven. 303 Kart og oppmåling Etablering og drift av kommunens kartgrunnlag og geodetiske grunnlag. Føring av GAB registeret matrikkelen. Kart og delings Oppmålingsforretninger etter delings matrikkelloven. Adresseforva 1 tning og annen saksbehandling etter matrikkellova, med unntak av føring av opplysninger i matrikkelen som skjer som ledd i kommunens saksbehandling av byggesak eller eierseksjonering. Utgifter og inntekter knyttet til forvaltning av geografisk informasjon for bestemte tjenester, f.eks. ledningskart for vann og avløp (funksjon 345 og 353), føres under aktuell funksjon. Det samme gjelder oppmålingsarbeid i forbindelse med bestemte tjenester, f.eks. utstikning av kommunal vei (funksjon 333). 320 Kommunal næringsvirksomhet Inntekter og utgifter som er knyttet til kommunal næringsvirksomhet. Drift av kommunale jordbrukseiendommer, kommunale skoger, el-forsyning. Kommunal innsamling og behandling av næringsavfall. Innkjøp og salg av søppeldunker, kompostbinger ol. til husholdningsabonnenter er å regne som kommunal næringsvirksomhet dersom søppeldunkene etc. des av abonnentene selv, og skal føres på denne funksjonen. Felleskjøkken - andel av utgifter og inntekter i felleskjøkkenet som er knyttet til cateringvirksomhet / leveranser til andre enn egne institusjoner (mva-pliktig omsetning til eksterne). Konting enttillvk. Konsesjonskraftentekter, som ten benyttes fritt til dekning av kommunale utgifter. Hjemfallsinntekter, det økonomiske vederlaget kommunen får når et vannfall og/eller reguleringsanlegg hjemfaller til staten. Konsesjonsavgifter som er bundet til næringsformål føres under funksjon 325. 315 Boligbygging og fysiske bomiljøtiltak Utbyggingsområder/utgifter til boligformål og fysiske bomiljøtiltak, for eksempel - kommunal egenandel knyttet til boligkvalitetstilskudd, - byfornyelse og lignende, - samt ordinære tilskudd/lån til boligbygging fra Husbanken som forblir i kommunen (ikke videreformidling). Investeringer. Investeringer i Miger som planlegges videresolgt. Inntekter festeavgifter boligtomter. Ve rn av boligbebyggelse, f.eks rassikring, elveforebygging, snøskjermer e.l. 329 Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Utviklingsarbeid knyttet til det tradisjonelle landbruket, herunder skogbruk og økologisk landbruk. Saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, skogbrukslov og odelslov. Forvaltning og kontroll av de økonomiske virkemidlene i landbruket. Arbeid knyttet til landbruk og jordvern i kommuneplanen. Arbeid i forbindelse med nye næringer knyttet til landbruket, f.eks. grønne tjenester, utmarksbasert næringsliv, bioenergi, reiseliv og opplevelsesproduksjon. Forberedelse og innstilling av søknader til BU-midler. Arbeidet knyttet til sikring av en tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell, herunder klinisk veterinærvakt. Godtgjøring veterinærvakt. Veiledning og rådgivning knyttet til samtlige av disse oppgavene. Interkommunalt samarbeid ( 27/28a) om landbruksforvaltning og -landbruksbasert næringsutvikling: Funksjon MO benyttes for samlet føring av alle utgifter og inntekter, jf. veiledningen til funksjon MO. Det minnes om at stillingsandeler større enn eller lik 20 % og stillingsandeler på 3 måneder eller mer skal fordeles mellom tjenesteområdene, jf. avsnitt 2.3.1 om fordeling av lønn. Det minnes også om bruk av art for husleieutgifter ved teie av lokaler til 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet Utbyggingsområder for næringsvirksomhet. Drift/ti Isk udd til utleielokaler for næringsvirksomhet. Utgifter og inntekter knyttet til kommunalt eide utleielokaler hvor formålet primært er tilrettlegging/bistand for næringsvirksomhet Direkte næringsstøtte/tilskudd til andre med kommersielt formål, W.a. næringsfond og konsesjonsavgifter som er bundet (avset- 25

ninger og disponering av fond), tiltaksarbeid. Utlån og avdrag til næringsfond. Renteinntekter næringsfond. Råd/veiledning og servicetjenester for næringslivet (tiltaksarbeid, turistinformasjon mm.). Inntekter festeavgifter næringstomter. Elveforebygging/sikring av næringsareal. 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak Havnevesen., Kai er og brygger til transportformål (jf. imidlertid småbåthavner under funksjon 360). Tilskudd eller drift av lokale transporttiltak (lokale ruter), ferger m.m. Tilskudd til flyplasser/flyruter. Finansiering og organisering av transporttiltak for spesielle grupper føres ikke her. Jf. skoleskyss som skal føres under 223, mens transporttjenester for eldre og funksjonshemmede er plassert under funksjon 234. 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold Funksjonen omfatter bygging av nye veilenker for kjørende med tilhørende konstruksjoner samt drift som bidrar til framkommelighet for kjørende. Når det bygges en ny vei skal også investeringsutgifter til belysningskonstruksjoner (eksempelvis stolper og lysarmatur) føres her. Dersom det derimot anlegges vei-/ gatelys på en eksisterende vei, gang- eller sykkelsti, skal utgiftene føres på funksjon 334. Drifts- og vedlikeholdsutgifter knyttet til belysning føres på funksjon 334. Vide re dekker funksjonen tiltak med formål å opprettholde veikapital og funksjonsevne for eksisterende veier og konstruksjoner, som f.eks reparasjoner, rehabilitering og fornyelse samt vedlikehold. Funksjonen skal også omfatte utgifter til planlegging, prosjektering, forvaltning og administrasjon. Parkeringshus. Drift- og vedlikeholdsstandarden for kommunale veier ble revidert høsten 2009. Ny standard vil dermed gjelde fra og med 1. januar 2010.1 forbindelse med dette er det utarbeidet en oppdatert oversikt over oppgaver/prosess og funksjon, se under. Funksjonen omfatter kun tiltak som vedrører kommunal vei. Tiltak som vedrører fylkeskommunal vei plasseres under funksjon 285. Avgrensningen mellom kommunal vei og fylkeskommunal vei er gitt i veglova. 334 Kommunale røer, miljø- og trafikksikkerhetstiltak Funksjonen omfatter drift og vedlikehold av eksisterende anlegg som har til formål å opprettholde eller forbedre miljø og sikkerhet og trygghet for myke trafikanter. Utgifter i forbindelse med nytt anlegg av vei-/gatelys på eksisterende veinett (herunder gang- og sykkelsti) føres her. Tilsvarende gjelder for drifts- og vedlikeholdsutgifter knyttet til belysning. Vide re omfatter funksjonen bygging eller ombygging av nye eller kompletterende konstruksjoner på eksisterende veinett med samme formål. Funksjonen omfatter også utgifter til forvaltning og administrasjon som er rettet mot formålet sikkerhet og miljø. 335 Rekreasjon i tettsted Opparbeidelse, drift og vedlikehold av offentlige plasser og torg, parker/grøntanlegg og turveier i bebygde strøk, samt offentlige toaletter. 338 Forebygging av branner og andre ulykker Feiervesen. And re tiltak som skal forebygge brann, samt brann og eksplosjonsartede ulykker. Utgifter og inntekter knyttet til forebygging og beredskap skal fordeles på henholdsvis funksjon 338 og 339. Funksjonen skal ikke omfatte utgifter knyttet til beredskap. Slike utgifter føres på funksjon 339. En andel av lønnsutgifter til brannsjefen skal føres på funksjon 120 dersom brannsjefen utfører oppgaver som må regnes som administrativ ledelse. 339 Beredskap mot branner og andre ulykker Brannvesen, oljevernberedskap, sa mt annen beredskap mot brann- og eksplosjonsrelaterte ulykker m.v. Utgifter og inntekter knyttet til forebygging og beredskap skal fordeles på henholdsvis funksjon 338 og 339. Funksjonen skal ikke omfatte utgifter knyttet til forebygging. Slike utgifter skal føres på funksjon 338. En andel av lønnsutgifter til brannsjefen skal føres på funksjon 120 dersom brannsjefen utfører oppgaver som må regnes som administrativ ledelse. 340 Produksjon av rann Vanninntak, filtrering/rensing. Vannprøver. 345 Distribusjon av rann Pumpestasjoner, trykkbassenger, ledningsnett (i investeringsregnskapet spesielt: grunnlagsinvesteringer for vannforsyning utenfor boligfelt/næringsområde (jf. funksjon 315/325); refusjoner for grunnlagsinvesteringer inntektsføres i investeringsregnskapet og reduserer aktivert verdi). Gebyrer for vannforsyning. 350 Avløpsrensing Renseanlegg og utløp, håndtering av restprodukter (slam og vann). 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann Pumpestasjoner og ledningsnett (i investeringsregnskapet spesielt: grunnlagsinvesteringer for avløp utenfor boligfelt/næringsområde (jf. funksjon 315/325); refusjoner for grunnlagsinvesteringer inntektsføres i investeringsregnskapet og reduserer aktivert verdi). Avløpsgebyrer. 354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l Tømming av slamavskillere (septiktank), samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann, privet tettbygde og spredtbygde strøk, anlegg for tømming av avløpsvann fra bobiler, Fritidsbåter m.m. 355 Innsamling av husholdningsavfall Oppsamlingsordninger, innsamling/henting av avfall. Avfallsgebyrer (renovasjonsgebyrer). Innkjøp av søppeldunker etc til kommunalt de. Funksjonen omfatter kun husholdningsavfall, dvs kun inntekter og utgifter knyttet til selvkostområdet for husholdningsavfall. Næringsavfall føres under funksjon 320. 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall Sortering, gjenvinning, forbrenning (med og uten energiutnytting), eksport og deponering av husholdningsavfall. Funksjonen gjelder kun inntekter og utgifter knyttet til selvkostområdet for husholdningsavfall. Gjenvinning og sluttbehandling av næringsavfall føres under funksjon 320 360 Naturforvaltning og friluftsliv Funksjoner knyttet til koordinering av miljøvernarbeidet i kommunen, utarbeidelse av miljø- og naturressursprogrammer. Sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder som skal røre tilgjengelig for allmennheten, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings-og bryggeplasser osv, samt andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Elveforebygging/sikring av friluftsareal. Fisk- og viltforvaltning. Prosjekter som går ut over løpende forvaltnings-, verne- og tilretteleggingsoppgaver (f.eks. miljøbyprosjekt, lokale byggeskikkprosjekter m.m.) Kartlegging av biologisk mangfold etter én eller flere av DNs håndbøker om kartlegging (kartlegging av marint biologisk mangfold, ferskvannslokaliteter, naturtyper, vilt). Tiltak for å opprettholde naturverdier i kartlagte områder. Sikring, forvaltning, tilrettelegging og skjøtsel av områder vernet til naturvernformål etter 25,1. ledd nr. 6 i Plan- og bygningsloven. Forvaltning av kulturmiljøer føres under 365. 365 Kulturminnevern Forvaltning og tiltak knyttet til fete kulturminner og kulturmiljøer som er regulert til spesialområdebevaring, jf. plan- og bygningsloven 25,1. ledd nr. 6, samt tiltak for å bevare spor etter menneskelig aktivitet eller tidligere Mers byggeskikk/levesett (for eksempel gamle steinbruer, murer, veifar, kaiområde og lignende som ikke er regulert). 370 Bibliotek Utgifter til folkebibliotek og annen lovhjemlet biblioteksvirksomhet. 26

373 Kino Kommunal kinovirksomhet, tilskudd til framvisning av film. 375 Muséer Tilskudd til museer og samlinger, og til kulturvernarbeid. Omfatter tilskudd til profesjonelle og frivillige, til kystkultur og til lokalhistoriske publikasjoner, bygdebøker og stedsnavn. Kulturvernkonsulent. Avgrenses mot kulturminnevernoppgaver som føres på funksjon 365. 377 Kunstformidling Tilskudd til kunstnerisk virksomhet på profesjonelt nivå, og til formidling av slik virksomhet. Omfatter bla. scenekunst, musikk, billedkunst, kunsthåndverk, film, kunstmuseer og kunstgallerier og kulturbasert næring. Tilskudd til kulturhus og arena omfattes ikke av funksjonen. Innkjøp av test til kommunale kunstsamlinger og utstillinger etc føres her. Innkjøp av test til utsmykking av bygg føres på aktuell byggfunksjon. 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Utgifter og inntekter knyttet til idrettsaktiviteter i kommunal regi, herunder utgifter til inventar og utstyr som benyttes til aktivitetene. Drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner. - Støtte til drift, vedlikehold og investeringer i idrettsanlegg eid av andre, - støtte til idrettsarrangementer. Alle utgifter til drift, vedlikehold og påkostning av kommunale idrettsanlegg føres på funksjon 381 _ 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 1. Utgifter til drift og vedlikehold av kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (inklusive tilhørende tekniske anlegg og utendørs idrettsanlegg). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til idrettsbygg og idrettsanlegg. Dessuten avskrivninger av egne bygg og anlegg. 383 Musikk- og kulturskoler Drift av kommunale kulturskoler. 386 Kommunale kulturbygg 1. Utgifter til drift og vedlikehold av kommunale kulturbygg (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg), herunder kino-, museums- og bibliotekbygg. Dersom musikk- og kulturskoler holder til i egne bygg regnes disse som kulturbygg under denne funksjonen. Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til kulturbygg. Dessuten avskrivninger av egne bygg 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Utgifter og inntekter knyttet til kulturaktiviteter i kommunal regi, herunder utgifter til inventar og utstyr som benyttes til kulturaktivitetene. Tilskudd til organisasjoner, aktiviteter, markeringer, kulturdager og hendelser som drives av eller baseres på frivillighet. Tilskudd til drift/vedlikehold av og investeringer i andres kulturbygg. Kulturkonsulent/ kulturkontor (funksjoner som i hovedsak arbeider utadrettet mot kommunens kulturorganisasjoner og kulturtiltak). 390 Den norske kirke Inntekter og utgifter vedrørende presteboliger. Kommunens overføringer til kirken, ifølge kommunens økonomiske ansvar etter 15 i kirkeloven og etter 3 i gravferdsloven. - Drifts- og investeringstilskudd føres på art 470 (tilskudd til kirkelig fellesråd) i henholdsvis drifts- og investeringsregnskapet. Tilskuddet til kirkelig fellesråd fordeles også på funksjon 393 rår tilskuddet også vedrører kirkegårder mv.. - Utgifter som kommunen rår i forbindelse med tjenesteytingsavtale mellom kommunen og fellesrådet (som trer i stedet for en finansiell bevilgning/pengeoverføring) Jf. kirkeloven 15 fjerde ledd, skal føres på art 470. Tjenesteytingsavtale fordeles også på funksjon 393 nårtjenesteytingsavtalen også vedrører kirkegårder mv. 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Omfatter utgifter og inntekter der forvaltnings- og driftsansvaret på området ligger i kommunen, jf. i denne sammenheng gravferdsloven 23 der det er adgang for kommunen, etter avtale med kirkelig fellesråd og etter godkjenning av departementet, å overta forvaltningsansvaret for kirkegårder, gravlunder og krematorier. 1 tillegg vil det kunne forekomme at kommunen rår driftsansvar for kirkegårder selv om kommunen ikke formelt har overtatt forvaltningsansvaret etter gravferdsloven 23. En andel av kommunens tilskudd til kirkelig fellesråd føres rår (art 470) rår tilskuddet også dekker utgifter til kirkegårder mv. Andel av tjenesteytingsavtale (art 470) rår denne også vedrører kirkegårder mv. 392 Andre religiøse formål Tilskudd til livssynsorganisasjoner. 27

Vedelgg: Forklaring til beregning av utgiftsbehov Kostnadsnøklene brukes sammen med kriteriedata til å lage indekser for beregnet utgiftsbehov for hver enkelt kommune. Landsgjennomsnittet = 1,00 Tolkning av indeksen for utgiftsbehov Eksempel: Indeks for kommune X = 0,99, kommune Y =1,00 og kommune Z=1,07. Det vil si at beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune X er 1 prosent lavere enn gjennomsnittet, beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Y er lik gjennomsnittet og beregnet utgiftsbehov ved å drive kommune Z er 7 prosent høyere enn gjennomsnittet. Det er disse indeksene departementet tar utgangspunkt i når utgiftsutjevningen for den enkelte kommune skal beregnes. Dette skjer ved et fratrekk eller tillegg i innbyggertilskuddet. Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Kostnadsnøkkelen er basert på såkalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne påvirkes direkte av kommunale prioriteringer. Et eksempel på et slikt kriterium er andel innbyggere 90 år og over. En høy andel innbyggere 90 år og over gir høyt beregnet utgiftsbehov når det gjelder pleie- og omsorgstjenester, samtidig som kriteriet ikke påvirkes direkte av hvor mye ressurser den enkelte kommune faktisk bruker på denne aldersgruppen. Forskjeller i beregnet utgiftsbehov synliggjøres gjennom kostnadsindekser. Kostnadsindeksen for landsgjennomsnittet er alltid lik 1,0. Lardal har en koatnadsinndeks på 1,091 og betyr at kommunen har et beregnet utgiftsbehov per innbygger som er 9,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.kostnadsindeksen for den enkelte kommune er et veiet gjennomsnitt av kriteriene som inngår i kostnadsnøkkelen. Kostnadsindeksen for den enkelte kommune vil variere fra år til år avhengig av utviklingen i kriterieverdiene, dvs alderssammensetningen i kommune, for eksempel om kommunens andel innbyggere over 90 år øker eller avtar i forhold til landsgjennomsnittet. 28

Vedlegg: Utgifter for kommunene i sammenligningsgrunnlaget Referanse: KOSTRA Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) Beløp og prosent er beregnet som gjennomsnitt for regnskapsårene 2009 og 2010 for å anslå fordelingsnøkler på kostrafunksjoner og sektorer Beløp i 1000 kr Kostra funksjon Brutto driftsutgifter (BDU) Snitt 2009 og 2010 BDU kommuner <250mill kr BDU Lardal Netto driftsutgifter (NDU) Snitt 2009 og 2010 NDU kommuner <150 mill NDU Lardal NDU Lardal % Regnskap Lardal 2010 100 Politisk styring 355 943 1,3 % 1 557 1,1 % 511 071 1,5 % 1 557 1,5 % 1 553 1,5 % 110 Kontroll og revisjon 74 804 0,3 % 505 0,4 % 110 938 0,3 % 505 0,5 % 516 0,5 % 120 Administrasjon 2 191 284 7,8 % 9 469 6,9 % 3 312 904 9,9 % 9 187 9,1 % 9 808 9,4 % 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 49 103 0,2 % 196 0,1 % 91 005 0,3 % 196 0,2 % 201 0,2 % 130 Administrasjonslokaler 258 347 0,9 % 807 0,6 % 330 617 1,0 % 731 0,7 % 671 0,6 % 170 Årets premieavvik -234 848-0,8 % -979-0,7 % -418 346-1,3 % -979-1,0 % -1 916-1,8 % 171 Amortisering av tidligere års premieavvik 114 315 0,4 % 1 204 0,9 % 187 120 0,6 % 1 204 1,2 % 42 0,0 % 180 Diverse fellesutgifter 86 370 0,3 % 45 0,0 % 69 905 0,2 % 44 0,0 % 58 0,1 % 190 Interne serviceenheter 31 915 0,1 % - 0,0 % 696 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 201 Førskole 2 041 644 7,2 % 13 143 9,5 % 401 814 1,2 % 1 407 1,4 % 1 949 1,9 % 202 Grunnskole 4 472 782 15,9 % 24 448 17,8 % 7 604 039 22,7 % 22 485 22,3 % 24 056 23,0 % 211 Styrket tilbud til førskolebarn 120 925 0,4 % 804 0,6 % 103 834 0,3 % 408 0,4 % 164 0,2 % 213 Voksenopplæring 153 585 0,5 % 182 0,1 % 25 133 0,1 % -269-0,3 % -466-0,4 % 214 Spesialskoler 17 062 0,1 % 41 0,0 % 8 327 0,0 % 41 0,0 % 26 0,0 % 215 Skolefritidstilbud 181 892 0,6 % 1 675 1,2 % 154 311 0,5 % 623 0,6 % 743 0,7 % 221 Førskolelokaler og skyss 208 420 0,7 % 1 590 1,2 % 352 111 1,1 % 1 590 1,6 % 1 695 1,6 % 222 Skolelokaler 957 334 3,4 % 4 493 3,3 % 1 586 628 4,7 % 4 033 4,0 % 4 019 3,8 % 223 Skoleskyss 139 785 0,5 % 1 451 1,1 % 267 065 0,8 % 1 451 1,4 % 1 447 1,4 % 231 Aktivitetstilbud barn og unge 75 510 0,3 % 410 0,3 % 101 910 0,3 % 410 0,4 % 756 0,7 % 232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste 196 080 0,7 % 784 0,6 % 330 155 1,0 % 720 0,7 % 694 0,7 % 233 Forebyggende arbeid, helse og sosial 89 497 0,3 % 422 0,3 % 88 385 0,3 % 420 0,4 % 409 0,4 % 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 302 638 1,1 % 973 0,7 % 485 134 1,4 % 948 0,9 % 1 088 1,0 % 241 Diagnose, behandling, rehabilitering 1 222 987 4,3 % 2 902 2,1 % 1 410 058 4,2 % 2 316 2,3 % 2 508 2,4 % 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 268 570 1,0 % 2 101 1,5 % 394 769 1,2 % 2 006 2,0 % 2 103 2,0 % 243 Tilbud til personer med rusproblemer 13 141 0,0 % 95 0,1 % 17 830 0,1 % 92 0,1 % 155 0,1 % 244 Barneverntjeneste 192 845 0,7 % 834 0,6 % 346 633 1,0 % 833 0,8 % 1 099 1,1 % 251 Barneverntiltak i familien 86 565 0,3 % 448 0,3 % 161 971 0,5 % 448 0,4 % 226 0,2 % 252 Barneverntiltak utenfor familien 250 628 0,9 % 3 294 2,4 % 457 916 1,4 % 2 954 2,9 % 4 201 4,0 % 253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 4 032 927 14,3 % 19 894 14,5 % 5 373 257 16,1 % 16 992 16,9 % 17 597 16,8 % 254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 3 405 958 12,1 % 13 842 10,1 % 5 546 425 16,6 % 12 948 12,9 % 12 882 12,3 % 261 Botilbud i institusjon 475 845 1,7 % 2 871 2,1 % 766 141 2,3 % 2 871 2,9 % 2 980 2,9 % 262 Botilbud utenfor institusjon - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 265 Kommunalt disponerte boliger 421 574 1,5 % 2 548 1,9 % -87 908-0,3 % 717 0,7 % 600 0,6 % 271 Sysselsetting - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 272 Arbeid for yrkes- og utviklingshemmede - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 273 Kommunale sysselsettingstiltak 58 001 0,2 % - 0,0 % 89 165 0,3 % - 0,0 % - 0,0 % 275 Introduksjonsordningen 71 729 0,3 % 438 0,3 % 111 998 0,3 % -278-0,3 % -635-0,6 % 276 Kvalifiseringsordningen 51 322 0,2 % 596 0,4 % 15 396 0,0 % 214 0,2 % 138 0,1 % 281 Økonomisk sosialhjelp 216 878 0,8 % 3 059 2,2 % 389 302 1,2 % 2 655 2,6 % 2 688 2,6 % 282 Økonomisk hjelp til pensjonister mv - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 283 Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen 37 148 0,1 % 242 0,2 % 21 016 0,1 % 29 0,0 % - 0,0 % 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt arbeidsområde 207 916 0,7 % - 0,0 % 53 561 0,2 % - 0,0 % - 0,0 % 290 Interkommunale samarbeid ( 27 - samarbeid) 82 590 0,3 % - 0,0 % -10 272 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 300 Fysisk tilrettelegging og planlegging - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 301 Plansaksbehandling 107 864 0,4 % 450 0,3 % 148 673 0,4 % 437 0,4 % 556 0,5 % 302 Bygge- delings- og seksjoneringsarbeid 105 261 0,4 % 453 0,3 % 51 341 0,2 % 156 0,2 % 166 0,2 % 303 Kart og oppmåling 144 438 0,5 % 778 0,6 % 108 513 0,3 % 391 0,4 % 540 0,5 % 310 Boligbygging/boligutleie/boligfinansiering - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 315 Boligbygging og fysiske bimiljøtiltak 42 145 0,1 % 389 0,3 % 37 269 0,1 % 304 0,3 % 403 0,4 % 320 Kommunal næringsvirksomhet 208 371 0,7 % - 0,0 % -881 559-2,6 % - 0,0 % - 0,0 % 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 560 369 2,0 % 377 0,3 % -46 666-0,1 % 242 0,2 % 238 0,2 % 329 Landbruksforvaltning 181 565 0,6 % 629 0,5 % 188 672 0,6 % 287 0,3 % 107 0,1 % 330 Samferdselsbedrifter/transporttiltak 157 317 0,6 % 64 0,0 % 22 034 0,1 % 64 0,1 % - 0,0 % 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 481 844 1,7 % 2 466 1,8 % 754 729 2,3 % 2 127 2,1 % 2 551 2,4 % 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 41 016 0,1 % 67 0,0 % 69 586 0,2 % 67 0,1 % 70 0,1 % 335 Rekreasjon i tettsted 52 110 0,2 % 229 0,2 % 80 703 0,2 % 229 0,2 % 256 0,2 % 338 Forebygging av branner og andre ulykker 74 504 0,3 % 475 0,3 % 30 351 0,1 % 59 0,1 % 19 0,0 % 339 Beredskap mot branner og andre ulykker 324 022 1,2 % 1 726 1,3 % 511 096 1,5 % 1 641 1,6 % 1 979 1,9 % 340 Produksjon av vann 175 018 0,6 % 1 668 1,2 % 242 993 0,7 % 1 621 1,6 % 1 682 1,6 % 345 Distribusjon av vann 228 485 0,8 % 1 470 1,1 % -336 658-1,0 % -2 075-2,1 % -1 888-1,8 % 350 Avløpsrensing 168 173 0,6 % 1 476 1,1 % 210 635 0,6 % 1 476 1,5 % 1 570 1,5 % 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 187 559 0,7 % 511 0,4 % -293 958-0,9 % -2 227-2,2 % -2 176-2,1 % 354 Tømming av slamavskillere 71 148 0,3 % 432 0,3 % -10 985 0,0 % 6 0,0 % 26 0,0 % 355 Innsamling av forbruksavfall 413 094 1,5 % 1 641 1,2 % -108 004-0,3 % -953-0,9 % -935-0,9 % 357 Gjenvinning og sluttbehandling av avfall 96 086 0,3 % 857 0,6 % 83 959 0,3 % 851 0,8 % 913 0,9 % 360 Naturforvaltning og friluftsliv 88 789 0,3 % 730 0,5 % 38 346 0,1 % 617 0,6 % 508 0,5 % 365 Kulturminnevern 14 497 0,1 % 7 0,0 % 6 235 0,0 % 7 0,0 % 13 0,0 % 370 Bibliotek 151 830 0,5 % 719 0,5 % 236 087 0,7 % 719 0,7 % 735 0,7 % 373 Kino 9 398 0,0 % - 0,0 % 13 642 0,0 % - 0,0 % - 0,0 % 375 Muséer 55 360 0,2 % 191 0,1 % 53 611 0,2 % 191 0,2 % 248 0,2 % 377 Kunstformidling 14 509 0,1 % 4 0,0 % 14 640 0,0 % 4 0,0 % 4 0,0 % 380 Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 120 207 0,4 % 387 0,3 % 135 208 0,4 % 232 0,2 % 210 0,2 % 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 82 639 0,3 % - 0,0 % 135 521 0,4 % - 0,0 % - 0,0 % 383 Musikk- og kulturskoler 202 682 0,7 % 435 0,3 % 265 574 0,8 % 405 0,4 % 412 0,4 % 385 Andre kulturaktiviteter 208 950 0,7 % 647 0,5 % 259 354 0,8 % 313 0,3 % 211 0,2 % 386 Kommunale kulturbygg 64 462 0,2 % 104 0,1 % 108 837 0,3 % 6 0,0 % -5 0,0 % 390 Den norske kirke 331 580 1,2 % 1 843 1,3 % 522 179 1,6 % 1 843 1,8 % 1 910 1,8 % 392 Andre religiøse formål 9 768 0,0 % 79 0,1 % 20 375 0,1 % 79 0,1 % 88 0,1 % 393 Kirkegårder, gravlunder, krematorier 17 817 0,1 % - 0,0 % 29 866 0,1 % - 0,0 % - 0,0 % Grand Total 28 173 869 100,0 % 137 670 100,0 % 33 464 197 100,0 % 100 614 100 % 104 466 100 % 29

Vedelgg: Kommuner som er sammenlignet Kommuner som Lardal kommune er sammenlignet med Kommuner med mer enn 50 mill og mindre enn 150 mill i frie inntekter Kommune Frie inntekter (1000 kr) Kommune Frie inntekter (1000 kr) Kommune Frie inntekter (1000 kr) Berg 50 793 Agdenes 87 527 Lurøy 124 164 Mosvik 52 813 Hægebostad 89 175 Gildeskål 124 640 Solund 54 049 Siljan 90 561 Grong 125 071 Osen 55 042 Ibestad 90 801 Bykle 125 139 Lavangen 56 474 Hjartdal 91 034 Marnardal 125 395 Hasvik 56 614 Leikanger 92 190 Hvaler 125 417 Flå 56 900 Audnedal 92 247 Gaular 125 686 Granvin 58 972 Eidfjord 92 761 Stor-Elvdal 126 144 Hornindal 59 672 Kvænangen 93 886 Naustdal 126 150 Snillfjord 63 227 Bindal 96 142 Gulen 127 948 Unjárga Nesseby 64 023 Midsund 96 431 Hof 128 099 Roan 64 267 Rødøy 97 175 Sørreisa 128 250 Ulvik 64 482 Sømna 97 677 Aurland 128 289 Flatanger 65 006 Krødsherad 97 854 Fitjar 128 591 Jondal 65 056 Holtålen 98 137 Lærdal 128 725 Sandøy 68 814 Valle 101 162 Verran 129 198 Høylandet 68 891 Masfjorden 102 660 Selje 130 628 Fyresdal 70 008 Frosta 102 820 Seljord 130 796 Gratangen 70 124 Smøla 103 374 Austrheim 131 318 Tydal 70 224 Vegårshei 104 230 Meråker 131 544 Dyrøy 70 236 Lardal 104 466 Gjemnes 132 222 Beiarn 70 425 Rendalen 104 707 Eide 132 890 Flakstad 70 453 Rindal 105 155 Jølster 136 573 Vega 74 629 Vestre Slidre 105 457 Lund 136 697 Gamvik 75 050 Nesna 105 517 Dovre 136 791 Iveland 75 103 Samnanger 107 040 Marker 137 214 Loppa 76 587 Hemsedal 107 273 Tysnes 138 702 Evenes 77 793 Ørskog 108 223 Sokndal 138 790 Etnedal 78 536 Åmli 109 022 Ballangen 140 165 Aremark 79 008 Flesberg 110 059 Tingvoll 142 004 Hyllestad 79 916 Skjåk 110 918 Evje og Hornnes 143 073 Bygland 80 443 Lødingen 112 604 Tokke 143 436 Folldal 80 740 Alvdal 113 213 Skiptvet 143 560 Tolga 81 798 Norddal 114 048 Åfjord 144 435 Namdalseid 82 971 Lesja 114 861 Sørfold 144 881 Grane 83 104 Lom 115 081 Overhalla 145 504 Halsa 83 365 Kviteseid 115 161 Nore og Uvdal 146 139 Åseral 83 554 Forsand 115 221 Nesset 146 617 Lierne 83 676 Båtsfjord 116 257 Vik 146 738 Tranøy 84 113 Salangen 116 573 Finnøy 147 684 Engerdal 85 700 Vardø 117 531 Skånland 148 067 Rollag 86 161 Gjerstad 117 622 Sør-Aurdal 148 865 Hattfjelldal 86 366 Rennebu 117 878 Hjelmeland 150 805 Nissedal 86 578 Sande (M. og R.) 118 064 Vang 87 516 Øystre Slidre 120 610 30

Mulige forbedringstilltak Innsparingstiltak i enhetene Det var en målsetting og identifisere minimum 3 mill kr i mulige innsparingstiltak. Prosjektet har identifisert tiltak som summerer seg til 3,7 mill. De ulike tiltakene er vurdert mhp verdi, om de er lette/vanskelige å gjennomføre, om de tar kort/lang tid å gjennomføre. Det er også gjort en vurdering av hvilken effekt tiltaken kan ha for brukere, medarbeidere og for samhandling internt. De enkelte tiltakene er listet nedenfor. Referanse for høring HR 2012 - pr. 30. mai 2011 Sluttrapport fra enhetene Beskrivelse av tiltak (Det handler om å idenifisere tiltak som kan frigjøre kroner og timer til andre andre oppgaver) Måleenhet (1000 Kr/ år/ t/åv) (- 5 svart dårlig, 0=verken/ eller, + 5 =Svært god) Lett/ vanskelig Innføringstid Kort/Lang Godt for brukere Godt for Godt for medarb. samh. på tvers 1 Styrvoll barnehage Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Svelvik modellen Vanskelig lang -3-1 0 2 Svelvik modellen, light 200 Moderat kort -1-1 0 3 Øke åpningstider til 10 timer og 15 min pr dag Timer Lett kort 3-1 0 Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres 4 Redusere vikarbruk 25 Vanskelig kort -3-3 0 5 Gjennomgang av kostnader til lokaler(strøm, 25 M lang 3 3 0 renhold og vedlikehold) Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 6 Redusere sykefravær i kommunen Kr Vanskelig lang 4 4 3 Foreslå styringsmål og resultatindikatorer 7 Brukerundersøkelse 8 9 Medarbeiderundersøkelse Svarstad barnehage Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres "Svelvik modellen" Vanskelig lang -3-1 0 10 "Svelvik modellen, light" 200 Moderat kort -3-3 0 11 Øke åpningstider til 10 timer og 15 min pr dag Timer Lett kort 3-1 0 Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres 12 Redusere vikarbruk 25 Vanskelig kort -3-3 0 13 Gjennomgang av kostnader til lokaler(strøm, 25 M lang 3 3 0 renhold og vedlikehold) 14 Rolleavklaring rundt støttefunksjoner Timer M kort 0 2 2 15 (Personal, HMS, IT, økonomi) Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 16 Redusere sykefravær i kommunen Kr Vanskelig lang 4 4 3 17 Innføre Brukerundersøkelse 18 Innføre Medarbeiderundersøkelse Foreslå styringsmål og resultatindikatorer 19 Brukertilfredshet 20 Medarbeidertilfredshet Barneskolen

Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres 21 Gruppestørrelse i svømming på max 15, paralellegge gym/svøm på trinn 22 Slå sammen små klasser som er delt (30-35 elever på trinnet) i musik Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres 23 Fjerne oppgaver som ligger på RE-leder som åpenbart ikke favner under dennes sektor 24 Fjerne/redusere/evaluerer organiseringen med "ledergruppe", 25 Øke prisen på opphold i SFO for å kompensere for "leksehjelp vs. Egenfinansiering" 30 Lett Kort 0 0 2 50 Lett Kort 0-2 2 25 Lett Kort 0 3 0 10 Lett Kort 0 2-2 15 Lett Kort 0 0 0 Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 26 Endre arbeidstid til renholdere 57 Lett Kort 27 Mer vaktmestertjenester, 4 Lett Kort 28 Ungdomsskolen Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Ikke fulldele kull over 30 elever 100 V kort -1-2 1 29 Ikke dele gymklasser i ny sal 20 L kort 2 0 0 30 Felles grupper på tvers av trinn i spes.ped 80 L kort 1 1 2 31 Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres Mindre tid til adm 50 L kort 0-3 -2 32 Ta vekk oppg fra adm 20 L Kort -2 2 0 33 Redusere utg til bøker 30 V Kort -4-3 0 34 Redusere utg til heimk 10 V Kort -3-3 0 Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) Helse og omsorg Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres 35 Samordning av hjemmetjenester og sykehjem. 50 Vanskelig Kort 5 5 5 36 Ny turnusordning reduksjon vikarer 50 Vanskelig Kort 0 3 0 Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres 37 Samordning av hjemmetjenester og sykehjem. Vanskelig Kort 5 5 5 Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 38 Kjøp av vaskeritjenester. 120 L 4 0 0 39 Etablering av dagtilbud til pasienter i psykiatri- rus og demensomsorgen. 50 V 5 5 5 40 Kjøp av /mattilbereding 400 L 4 0 0 41 NAV Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Strengere behovsvurdering 75 V/M K -4 3-2 42 Tverrfaglig team rus/psykiatri 25 M L 4 4 5 43 Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres Elektronisk anvisning av utbetalinger timer M K 2 3 5 44 Bedre utnyttelse av fagsystem timer M M 5 0 45 Struktur på oppfølging timer M M/L 5 3 3 46 Skanning av dok / elektronisk utsendelse i 20 L K 3 5 3 gjeldsaker 47 Rolleavklaring / kostnadsavklaring 20 M K/M -1 3 3 Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 48 Tverrfaglig team rus/psykiatri 50 M L 4 4 5

49 Etablering av tverrfaglig team / jobbing med familier 50 Etablere arbeid og kvalifisering med tilleggsansvar for lærlinger (ref AOK i Larvik) M L 4 3 5 M L 5 3 5 51 Eiendom Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Utføre kantklipping selv 20 L K 0 3 5 52 Påbygg barneskole -reduksjon i husleiekost 275 L L 5 5 5 53 Huldrebed - ikke plante 30 L L -3 0 5 54 Resursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres Utbygging skole+hall, reduksjon driftsutgifter 100 L K 3 3 5 55 Vedlikehold redusere kjøp av tjenester 100 L K 3 3 5 Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 56 Overføroppgaver til servicetorget 100 Middels L 5 3 0 57 Stab Produktivitet -Tiltak som kan/bør gjennomføres Felles fakturabehandling L L 0 4 5 58 Skole og bh system/effekt i arb kraft (IKT) L L 4 5 5 59 Shiftmanager/agresso (IKT) 50 M-V L 0 5 5 60 "Sekretærpool" V L 2 3 4 61 Overgang til google apps/nytt mailsystem 100 L K 5 5 5 62 Ressursbruk -Tiltak som kan/bør gjennomføres Ny leverandør kontormaskiner mvf 010112 140 L K 3 5 1 63 Porto/Ipad til FS/KS 37 L/V K/L 1 5 4 64 BTV avtale mob tlf 24 L K 0 0 0 65 Ta intranettserver tilbake til Lardal 50 L K 0 5 5 Andre "smarte" tiltak ( i kommunen) 66 Reforhandle legeavtalen 100 L K 0 0 0 67 En rektor for begge skolene 300 V L?? 5 68 En styrer for begge barnehagene 300 V L?? 5 69 Eiendomsskatt V L -5 0 0 70 Mat til møter 20 L K 0 0 0 71 Overvåke og utnytte tilskuddsordninger 100 L 0 0 0 72 Felles internettfor barne- og u-skole/elevnett 10 L 5 5 5 Samlet for alle enhetene 3 717 Hbj 30. mai 2011 Vedlegg til HR2012 Sluttrapport fra enhetene mulige tiltak. I tabellen nedenfor beskrives noen av tiltakene som står i Sluttrapport fra enhetene nærmere. Beskrivelsene er ment å være til hjelp under høringsrunden. Jfr Referanse for høring Beskrivelse 2 og 10 Svelvikmodell "light". Barnehageloven slår fast at i det barnegruppen overstiger 18 barn over 3 år og 9 barn under 3 år utløser det en hel pedagogstilling. Bemanning i gruppene for øvrig skal være tilstrekkelig. Ved å erstatte en assistent/fagarbeider med en førskolelærerhjemmel, vil vi gi barnehagen en fleksibilitet til å kunne øke barnegruppene noe, under forutsetning av at vi har areal nok, og uten å øke grunnbemanningen med en hel stilling. Vi vil da kunne ta inn x antall barn utover normal gruppen 18/9 og tilføre en mindre stillingsbrøk assistentressurs. Dette vil sannsynlig kunne gi en gevinst på ca 150.000,- med et meropptak av 3-4 barn under 3 år.

Jfr Referanse for høring Beskrivelse 21 Slik at max 15 svømmer, resterende har gym Fører til besparelse på ca. 3 assistenttimer timer pr. uke 22 Fordi her brukes mediateket som klasserom uansett. Kan være mest aktuelt for neste års 4. og 5. trinn. Fører til at en sparer 2 pedagogtimer 23, for eksempel skoleskyss og kulturskole 24,slik at den enkelte RE-leder kan bruke mer tid og fokus på oppgaver i egen enhet 26 - mye dødtid p.t., samtidig som en ser at kommunen samlet sett bruker lite penger på skolelokaler jfr. Tabell 222 i heftet "Beskrivelse av økonomiske rammer og behov" 27 slik at ikke dyr pedagogarbeidskraft går med til vaktmestertjenester 35 Forventet effekt vil være større fleksibilitet i tjenesten, mindre vikarbehov ved sykdom, mer jevn belastning i personalgruppa (og dermed redusert sykefravær). Samordning av tjenesten gir ikke stor økonomisk gevinst på kort sikt. Den største forventede økonomiske effekten av dette tiltaket, vil først gjøre seg gjeldende ved innføring av samhandlingsreform og og overføring av nye, omfattende oppgaver til kommunen. Kommunen vil da i større grad være rustet til å møte nye utfordringer, og fremstå mer fleksibel. 36 Samordning av turnus gir i utgangspunktet ikke økonomisk gevinst, men er nødvendig for gjennomføring av hovedtiltak (samordning av tjenestene). Ulike arbeidstidsordninger skaper utfordringer i dette arbeidet, som pr. dato er igangsatt av tillitsvalgte. 37 Forventet effekt vil være større kontinuitet i tjenesten til den enkelte bruker, større fagmiljø og varierte faglig utfordringer for de ansatte, bruk av spesialkompetanse uavhengig av hvor brukeren er, mer fleksibel tjeneste som i større grad er i stand til å møte nye utfordringer, større forståelse av kommunens totale tjenesteyting. 38 Innsparingsmuligheter ved nedleggelse av vaskeriet, forutsetter reell lønnsreduksjon. (Ikke intern omrokkering). Det forutsettes også at tilbudet fra vaskeri er i tråd med signaler som er gitt til nå. 39 Forventet effekt er reduksjon av en-til-en- tiltak, og lavere totale kostnader i forhold til tiltak til denne gruppen. Det er behov for etablering av dagtilbud i Lardal. Det forutsettes at avtalen med "Knaskerøtter" sies opp, og at midler flyttes. Kommunen må tilby egnede lokaler. Etablering av et slikt tilbud vil demme opp for et merforbruk i fremtiden, gi mulighet for reduksjon av en-til-en tiltak, samt gi økonomisk gevinst på sikt (som for samordning). 40 Ved å gjøre kjøkken til mottakskjøkken slik at mat lages på storkjøkken og leveres i porsjonervarm og tørrmat. Helgeturnus i kjøkken fjernes. 42 Avhengig av tildeling av prosjektmidler 42 Avhengig av tildeling av prosjektmidler 43 Behov for investering i programvare 43 Behov for investering i programvare 44 Frigjøre tid til oppfølging + øke kvalitet 45 Metodeutvikling og frigjøring av tid 46 Behov for investering 48 Avhengig av tildeling av prosjektmidler 49 Vurdere oppstart / forsøk gjennom prosjekt 50 Vurdere oppstart / forsøk gjennom prosjekt 51 Anbud på ny leieavtale traktor sendes ut i disse dager, her er det tatt med leie av utstyr til kantklipp. Vi har forespurt tilbud på en mindre traktor enn i dag og forventer at totalkostnadene inkl. nytt utstyr blir som i dag. I dag kjøper vi tjenesten for kr 20.000/år. 52 Vi leier i dag lokaler og betaler en årlig husleie på 275.000,-. Driftsutgifter og strøm kommer i dag tillegg og det forventes ingen økning i disse ved overføring til nytt bygg. 53 Hagelaget planter i dag hulderbedet på dugnad. Det er kommet signaler om at de muligens ikke klarer dette videre. Vi har ikke mulighet innenfor våre ansatte å gjøre den jobben uten å øke bemanningen. Utgiftene kr. 30.000 er til planter i bedet. 54 I budsjett for 2012-2014 er det lagt inn økte driftsutgifter med kr 400.000. Det utarbeides nye renholdsplaner i samarbeid med renholdere, der det vil bli redusert på hyppighet i enkelte rom for å unngå økning i stillingsprosent. Vaktmesteroppgavene blir også gjennomgått for å unngå økning i stillingsprosent

55 I budsjett for 2012-2014 er det lagt inn økte vedlikeholdsmidler med kr 375.000. Uteavdelingen og vaktmestere har i sin arbeidsavtale et punkt om fellesoppgaver, oppgaver som går på tvers av ansvarsområdet, der det trengs flere hender og hoder for å få utført oppgaven effektivt. Vi kan nytte dette til å sette av 2,5 uker i året for å utføre dugnadsvedlikehold på byggene våre f.eks utvendig vask av herredshus, takreparasjoner på utleieboliger, utvendig maling av utleieboliger, drenering og lignende. Dette for å redusere kjøp av tjenester som i dag blir belastet vedlikeholdsbudsjettet. Vi utfører også i dag vedlikeholdsarbeider, men tenker at det vil bli mer effektivt med bedre planlegging slik at alle gjør noe samlet. Vi har fagbrev på 2 murere, 2 snekkere og maskinfører i enheten.

Spesialundervisning Oppdragsbeskrivelse KOSTRA-tall viser at grunnskolen i Lardal kommune har flere elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning enn gjennomsnittet av andre kommuner på vår størrelse. Tall fra 2009 viser en betydelig forskjell, mens tallene fra 2010 viser at avstanden er blitt mindre. Vi ser at det generelt er en økning av spesialundervisning i grunnskolen på landsbasis mens det i lardalskolene er et relativt stabilt nivå. Prosjektet skal se på hva årsakene kan være til at Lardal ligger så høyt på denne statistikken og foreslå mulige tiltak for å redusere kostnadene til spesialundervisning på en måte som likevel opprettholder et forsvarlig undervisningstilbud til elevene. Prosjektdeltakere Rådgiver Øysten Emanuelsen, prosjektleder Enhetsleder Dag Lilleeng Enhetsleder Jørn Flåtsund Spes.ped-koordinater Marit G. Lie Spes.ped-koordinater Ingeborg Hellerud Arbeidsform Prosjektet har hatt to møter, hvorav det ene var ekskursjon til Siljan kommune. I Siljan møtte oppvekstsjefen sammen rektorene ved Siljan ungdomsskole og Midtbygda barneskole samt PPT-lederen. Prosjektlederen har skrevet rapporten og sendt denne til prosjektdeltakerne for gjennomlesing og tilbakemelding. Sammenligning av Siljan og Lardal kommuner - faktorer som påvirker KOSTRA-tall Faktorer Antall elever i Siljan kommune Lardal kommune skolen Ungdomsskolen: 105-2 klasser pr trinn Barneskolene: 224-20 40 elever pr trinn PPT-ressurser 1. Har egen PPT med 150 % stillinger 2. Avtale med logoped (25 %) 3. Kjøper spes.ped.tjeneste for en elev fra Skien (8-900 000 pr. år) 4. Alternativt skoletilbud 1 2 dager i uka på gård Ungdomsskolen: 87-1 - 2 klasser pr trinn Barneskolen: 205-15 37 elever pr trinn 1. Kjøper PP-tjenester fra Larvik (487 000 i 2010) 2. Ressurser til spes.pedkoordinatorer (50 %) Ved sammenligning av kommuner med bakgrunn i KOSTRA-tall, er det viktig å vite at innrapporterte tall kan variere betydelig av ulike årsaker. Forskjeller i organiseringen av tjenester og hvor tjenestene blir regnskapsført kan føre til store forskjeller i statistikken. I små kommuner vil vakanse i en enkelt stilling over en periode være nok til å gi store utslag. I 2009 var PPT-kontoret i Siljan underbemannet en periode. Dette førte til etterslep i sakkyndigvurderinger. KOSTRA-tall viser at Siljan dette året rapporterte 5,8 % spesialundervisning. I 2010 viser tallene at Siljan er omtrent på gjennomsnitt for Telemark med ca. 9 %. Elevtallet er noe høyere i Siljan enn i Lardal selv om befolkningstallet er tilnærmet likt. Dette skyldes ulik alderssammensetning i kommunene. I Siljan deles klasser selv om delingstallet ikke overskrides (30 i u-skolen og 28 i b-skolen). Det brukes ressurser som ikke rapporteres som spesialundervisning til delingen. Med små grupper reduseres behovet for spesialundervisning. Det er ikke dokumentert at det totalt sett spares timeressurser på denne måten, men resultatet blir uansett at det rapporteres færre elever og timer til spesialundervisning. Denne organiseringen brukes som argument for å fravike sakkyndig anbefaling fra PPT ved enkeltvedtak. Det har ikke vært klager på slike vedtak i Siljan. Organiseringen gir også grunnlag for PPT til å kunne anbefale tilpasset opplæring i stedet for spesialundervisning. Det er egen PPT i Siljan i motsetning til i Lardal. Samlet sett bruker Lardal i størrelsesorden en 50 % stilling mindre til PPT enn Siljan hvis vi regner våre spes.ped-koordinatorer som en PPT-ressurs. Saksbehandlere i PPT i Siljan er

også lærere i skolen. Det gir mulighet til effektivisering og forenkling av kommunikasjonen med skolene og gir stor fleksibilitet i å tilpasse timeressurser ved endringer i behov. Det kan i noen grad gi innsparinger og bedre utnyttelse av timeressursene. Siljan kjøper spesialpedagogiske tjenester for en elev i Skien som ikke rapporteres som utgift til spesialundervisning til en kostnad på mellom 800 000 og 900 000 kroner. De har også et alternativt skoletilbud på to dager i uka på en gård som heller ikke kostnadsføres som spesialundervisning. Lardal har de siste årene hatt langt flere elever med behov for store ressurser (1:1-elever) enn Siljan. Dette er å anse som tilfeldige variasjoner, men resultatet er at vi dermed får høye KOSTRA-tall. Konklusjon av sammenligningen: Ut fra en økonomisk vurdering, bruker Siljan i størrelsesorden like mye penger til spesialundervisning og PPT som Lardal. Men dette kommer ikke fram i KOSTRA-tallene av årsaker nevnt ovenfor. Det er grunn til å anta at de forskjellene vi ser mellom Lardal og Siljan i forhold som påvirker GSI-rapporteringen (grunnlaget for KOSTRA-tallene), i mange tilfeller er hovedforklaringen på ulikhetene i KOSTRA-rapporteringen på landsbasis. Men det synes også klart at faktorer som organisering av undervisningen/spesialundervisningen 1, PPT-vurderinger 2, lokale fosterhjemstilbud 3 og boligmarkedet 4 vil variere fra kommune til kommune og til sammen kunne gi betydelige utslag på behov for spesialundervisning. Forslag til tiltak Vårt besøk i Siljan har gitt grunnlag for å mene at ressurser til spesialundervisning i Lardal ikke er vesentlig høyere enn der, og trolig heller ikke sammenlignet med andre kommuner på vår størrelse. Ut fra det elevgrunnlaget vi har, mener vi å ha gjort enkeltvedtak med riktig omfang av timer. Redusert gruppe-/klassestørrelse Det er likevel mulig å gjøre endringer i organiseringen av undervisningen slik at mer av undervisningen kan gjøres tilpasset og dermed redusere behovet for spesialundervisning, - slik de gjør i Siljan. Trolig er det lite penger å spare på dette, men KOSTRA-tallene vil påvirkes positivt. Erfaring viser at ressurser til tilpasset opplæring lett blir salderingsposter i knappe tider. Da er det viktig å vite at kutt i denne ressursen nærmest automatisk medfører økt behov for spesialundervisning! Aldersblande spesialundervisningsgrupper og parallellegging av fag Når sakkyndig vurdering gir mulighet for det, utnyttes ressursene normalt best ved å samle elever på samme trinn i høvelige grupper. Det er også mulig å blande elever fra flere trinn (aldersblande). For å få dette til på en god måte, er det ønskelig å parallellegge aktuelle fag på timeplanen. Av timeplantekniske årsaker kan dette være krevende, men vil være en mulighet for effektivisering. Kurs på tvers av trinn i ulike fag Kurs i ulike fag (eks. norsk, matematikk) på tvers av trinn er tilpasset opplæring som vil redusere behovet for spesialundervisning. Det kreves ressurser til kursene, men dette blir ikke registrert som spesialundervisning og vil derfor gi positivt utslag på KOSTRA-tallene. Erfaring viser det også kan være litt å spare i timeressurser her. Sakkyndigvurderinger fra PPT Når PPT gir anbefalinger i sakkyndigvurderinger, tar de utgangspunkt i skolens organisering av undervisningen. Viktige faktorer i denne vurderingen er klasse-/gruppestørrelser og eventuelle kurstilbud i aktuelle fag. Små grupper gir større mulighet for tilpasset opplæring og dermed mindre behov for spesialundervisning. Det samme gjelder kurs i aktuelle fag. Det er viktig å ha god dialog med PPT om formulering av anbefalinger slik at det gis mulighet for fleksibel organisering. 1 Små klasser/grupper som gir redusert behov for spesialundervisning, aldersblandede grupper o.a. 2 PPT-vurderinger ved sakkyndigvurderinger kan variere mye fra kommune til kommune 3 Fosterhjemsplasserte elever er overrepresentert med behov for spesialundervisning 4 Erfaring viser at rimelige boliger ofte kjøpes av familier med barn som trenger spesialundervisning

Konklusjon Sammenlignet med andre kommuner på Lardals størrelse, kan det synes som ressursbruken til spesialundervisning er høy. Vi erfarer at rapportering av GSI-/KOSTRA-tall gjøres ulikt fra kommune til kommune. Det er grunn til å mene at forskjellene er mindre enn statistikken viser. Tilfeldige variasjoner i antall elever med stort behov for ekstraressurser er også en viktig årsak til høye tall. Gode resultater både i barne- og ungdomsskolen på nasjonale prøver og meget høy gjennomføringsprosent i den videregående skolen, kan tenkes å ha noe med skolenes ressurstilgang å gjøre. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det være lett å forsvare slike prioriteringer! Det er likevel viktig hele tiden å vurdere og gjennomføre tiltak som kan gi innsparinger og effektivisere undervisningen. Men dette må skje slik at vi fortsatt kan ha et forsvarlig undervisningstilbud til alle elever.

Organisasjon og Ledelse Sammendrag Gruppa anbefaler følgende organisering; Det etableres et overordnet ledernivå (rådmannens lederegruppe) på 4 personer som arbeider samme og møtes regelmessig/daglig. Det etableres et ledernivå 2 (utvidet ledergruppe) som innbefatter alle enhetslederne (samles ca. 1 gang i måneden) Et lederforum som omfatter alle med lederoppgaver (samles ca. 2-3 ganger i året) Det gjennomføres en gjennomgang av støttefunksjonene i stab med tanke på å finne en hensiktsmessig organisatorisk plassering. Økonomi og økonomisjefs plassering gis spesiell oppmerksomhet Dagens desentralisering amed delagasjon av personal og budsjettansvar videreføres Den interne organiseringen av støttefunsjoner gjennomgås og det utnevens prosesseiere for de viktigste støtteprosessene, i første omgang for de fem prosessområdene økonomi, personal, internkontroll, servicetjenester og administrative opgaver Gruppa anbefaler at det gjøres et prinsipielt vedtak om ny ledelsesstruktur. Tidspunktet for etableringen kan ikke skje før viktige spørsmål om ulike interne forhold er besvart. Tidspunktet må også sees i sammenheng med naturlig avgang blant ledere og nøkkelpersoner, slik at omleggingen kan gjøres uten at de samlede utgiftene til ledelse og administrasjon øker. Et prinsipielt vedtak gjør det mulig å innføre modellen gradvis, feks slik at den kan være operativ fra 1.1,2012 eller tidlig på våren 2013. Endelig tidspunkt for når ny organisering skal begynne å virke, kan besluttes etter 1. oktober når spørsmålene som er stilt i forbindelse med intern forhold er avklart. Mandat Gruppen ble utpekt av styringsgruppa 7.3.11 og har bestått av Harry Bjørnestad (rådmann), Line Christin Andersen (hovedtillitsvalgt), Inger Lyngdal (hovedverneombud) og Kjetil Vik (enhetsleder). Mandatet er gitt i Fremdriftsplan for prosjekt HR 2012, datert 8.3.11. Mandatet går ut på å vurdere status og anbefale tiltak om: Kommunens organisatoriske inndeling Samhandling på tvers i kommunen Administrative rutiner Avtaler med samarbeidspartnere og eksterne Tiden til rådighet har ført til at punktet om avtaler med samarbeidspartnere og eksterne ikke er behandlet annet enn ved den analysen om dette som er gjort i gjennomgamgen av økonomi og resursbruk annet sted i sluttrapporten. Bakgrunn og arbeidsform Lardal kommune har vært gjennom 2 omorganiseringer siste 10 år. Gruppa har orientert seg om dette ved å sette seg inn i det underlagsmaterialet som finnes i tre rapporter; Administrativ organisering 2006- (rapport fra arbeidsgruppe oktober 2005), Administrativ organisering (rapport fra styringsgruppa 26.10.06) og Omorganisering Lardal kommune (forvaltningsrevisjonsrapport nr: 701 003, 2009) samt gjennom uformelle samtaler med ansatte med erfaring fra siste omorganisering. Gruppa har møttes i ca 10 møter. Gruppa har valgt en intuitiv, praktisk og erfaringsbasert tilnærming til utfordringene, og spilt på intern kunnskap om organisasjonsteori. Det har vært gjennomført samtaler med alle enhetslederne, alle hovedtillitsvalgte og hovedverneombud. Etter innspill fra Stab er det avholdt et eget fellesmøte med stabens ansatte. I de øvrige enhetene er den enkelte ansatte i mindre gradi berørt av arbeidet og det er orientert om arbeidet gjennom orienteringsmøter med tillitsvalgte, plasstillitsvalget og kontakpersoner. Kommunens organisatoriske inndeling Organisering innebærer å strukturere roller og arbeidsoppgaver på en måte som gjør at de samlede resursene i kommunen (om lag 150 årsverk) kan benyttes så produktivt/effektiv som mulig. Organisasjonen er et redskap for å nå kommunens mål. Et sammendrag av kommunens ambisjoner å et overordnet nivå kan summeres opp i fire områder: God oppvekst God alderdom God forvaltning (lover/forskrifter) Godt samfunn (næring, bolig, kultur, infrastruktur) Innenfor hvert av disse må kommunen organisere seg slik at det er mulig med å nå både driftsmål og utviklingsmål. Dette betyr at kommunen må besitte og utvikle flere typer kompetanse; for å kompetanse i analyse/syntese, kompetanse til samhandling internt og ekstern, kompetanse i å tørre å prøve og feile (utviklingsmål). Kriterier og ønsker Gruppa har forsøkt å konkretisere i et sett med kriterier og ønsker som organiseringen bør understøtte. Organisering bør; speiler utfordringene som Lardal står ovenfor i forhold til tjenestene for brukere sikre resurser til å utarbeide gode utredninger og beslutningsunderlag for politisk nivå være være robust (for endringer/frafall i ledersjiktene) legge til rette for samhandling på tvers kunne reagere raskt på endrings- og omstillingbehov være fleksibel i forhold til politisk organisering sikre tydelige roller og ansvar ved forbedrings- og utviklingsarbeid sikre tydelig roller og ansvar ved drift og faglig utvikling i enhetene 39

sikre tydelige roller og ansvar for støttefunksjoner legge til rette for nærhet/korte vei mellom ledere legge til rette for nærhet/korte vei mellom leder og ansatt Det ligger implisitt i dette at organisasjonen bør være produktiv i den forstand at den får mye ut av hver budsjettkrone og at den samtidig er effektiv ved at yter riktige og gode tjenester til brukerne. Utfordringene framover Kriteriet om å tilpåsse organisasjonen til fremtidige utfordringer og oppgaver, er så vesentlig å at det kommenteres spesielt.utfordringen for kommunen framover stiller kommunen ovenfor oppgaver som er mer sektorovergripende enn de har vært tidligere. Samhandlingsreformen, ny folkehelselov og handlingsprogrammet God oppvekst 2010-2018, hvor styringsgruppen ledes av fylkesmannen, er eksempler på oppgaver som ikke kan løses innefor de organisatoriske enheten kommunen har i dag uten betydelig koordinerings- og samordningsinnsats. Sektorisering av ansvar og tjenester øker faren for fragmentering og maglende helhetsløsninger. Intern friksjon og merarbeid vil bli betydelig dersom dette hensynet oversees. Ett eksempel Flere kommuner har de senere årene opprettet egne stillinger som oppvekstkoordinatorer for å sikre en bedre samordning av tjenestetilbudet. Andre har organisert tjenester rettet mot barn og unge i egne enheter. Det er viktig at arbeidet med barn og unge koordineres eller samordnes, at noen har hovedansvaret for en slik koordinering eller samordning og at det rapporteres samlet til administrativ og politisk ledelse. Dette trekker mot at de tjenestene som omfatter barn og unge bør samles organisatorisk slik at grensesnitt og uklare roller og ansvarsområder faller bort. Tilsvarende kunne vært sagt om den helhetstenkning som er nødvendig innenfor folkehelse og i arbeidet med samhandlingsreformen. Nye reformer innenfor planlegging (planstrategi) og forskriftsverk (feks naturmangfold og miljø) stiller lignende krav til helhetsperspektiv. Samhandling på tvers - krav til organisatorisk kompetanse. Morgendagens utfordringer vil særlig stille krav til to organisatoriske kompetanser - evne til omstilling og evne til samhandling. Samhandling på tvers mellom enhetene kan i prisnippet løses på to måter i en flat organisasjon ente ved at rådmannen tar et overgripende ansvar for alle tiltak og oppgaver som krever samordning, eller ved at det etableres ulike arenaer og nettverk som virksomhetslederne er forpliktet til å delta i. Kommunen må også forholde seg til nye samarbeidsformer som vokser fram - arbeid i nettverk og tverfaglige/flerfaglige team. Dette er spesielt viktig for en liten kommune som Lardal som er sårbar i forhold til både å kunne overblikke status i de ulike fagfeltene og i forhold til å definere aktuelle tiltak og prioritere tiltak. Arbeid i nettverk blir stadig mer aktuelt. 12-kommuners samarbeidet er et eksempel. I tillegg finns andre nettverk, feks innen skole og innen planlegging. Disse nettverkene er dynamiske - de kan oppstå og legges ned og styres av nettverkets egne behov. Nettverkene besitter mye kompetanse og kommunen vil kunne ha betydelige fordeler av å benytte nettverkssamarbeid på en aktiv måte. Alterrnative organisasjonsmodeller Gruppa har vurdert flere ulike prinsipielle modeller for organisering. Nedenfor diskuteres tre av modelene. Gruppa har fått tydige innspill fra enhetsledere, ansatte og fra tillitsvalgte, om at dagens organisering kan forbedres. Diagrammet nedenforviser dagens organsisering slik den ble etablert i 2007. I gjennomgangen av de ulike organisasjonsmodellene har denne måten å organisere arbeidet på fått liten tilsluttning blandt enhetsledere og tillitsvalgte. Ledergruppen er stor og det kreves god forberedelse og tilrettelegging for at møter og samlinger blir fruktbare og effektive. Et apparat for dette finnes ikke og det betyr i praksis at rådmannen i stor grad selv får oppgaven med å forberede og skape innhold og struktur i ledersamlingene. En så stor ledegruppe vil kunne klare informasjons- og rapporteringsopgavene på en tilfredstillende måte, men ledermøtene må gis et innhold og et fokus som ut over dette for å være relevante og nyttige for enhetene. Arbeidet i ledergruppen krever forberedelser og fokus som det ikke kan forventes at dagens enhetsledere hverken har tid eller kanskje interesse for. Tilbakemeldingene fra lederne tyder på at flere er lite tilfredse med en situasjonen hvor det forventes at de både skal utvikle egen enhet og samtidig bidra på kommunenivå. Modellen anbefales ikke. 40

Diagrammet til venstre viser dagens organisasjonsmodell supplert med tversgående organisering ved prosjekt/prosessledere. I forhold til dagens modell vil dette kunne styrke samhandlingen på tvers og skape felles fokus på viktige områder. Feks kan man tenke seg at utfordringene knyttet til samhandlingsreform, god oppvekst og folkehelse kunne organiseres som tversgående prosesse med egne prosessledere. Denne modellen er imidlertid krevende på flere måter. Samarbeidet på tvers krever at enhetene bidrar helhjertet - en enkelt enhet kan sette stopper for samhandlingen dersom den av ulike årsaker mener den ikke kan bidra. Organiseringen ligner på en matriseorganisering og praksis viser at det er krevende og tar tid å etablere denne type organisasjon. Modellen anbefales ikke. I diagrammet til venstre er det gjort et tydelig skille mellom ledelse på overordnet nivå og ledelse av tjenesteområdene, mao en modelle som tradisjonelt benevnes som trenivåmodell. Modellen er med hensikt forsøkt presentert som en tonivåmodell siden rådmannsnivået består av rådmann og etatssjefer som i fellesskap dekker rådmannsnivået. Rådmannen er naturligvis alene ansvarlig i forhold til det politiske nivået. Diagrammet viser at rådmannen ikke styrer enhetene i et hierarkisk kommandoforhold, men at ledelsen baseres på et samvirke hvor hensyn i alle tjenesteområdene trekkes inn. Styrken ved en slik måte å organisere arbeidet på er at opgavene tydelig skiller mellom langsiktige og strategiske forhold og operative og faglige forhold. Modellen anbefales som fremtidig organisasjonsform i Lardal kommune Sammenstilt vurdering Detr er forsøkt å gi en antydning om hvordan modellene svarer til de kriterier og ønsker som ble satt opp, - (minustegn) angir i liten grad, + (plusstegn) angir i noen grad, og ++ angir i best grad. Blanke felt angir nøytral vurdering Kriterier og ønsker 2 nivå Prosesseier speiler utfordringene som Lardal står ovenfor i forhold til tjenestene for brukere - + ++ sikre resurser til å utarbeide gode utredninger og beslutningsunderlag for politisk nivå - + ++ være robust (tåle endringer/frafall i ledersjiktene) - + ++ legge til rette for samhandling på tvers - + ++ kunne reagere raskt på endrings- og omstillingbehov - ++ ++ være fleksibel i forhold til politisk organisering - + ++ sikre tydelige roller og ansvar ved forbedrings- og utviklingsarbeid - ++ ++ sikre tydelig roller og ansvar ved drift og faglig utvikling i enhetene - + ++ sikre tydelige roller og ansvar for støttefunksjoner ++ + legge til rette for nærhet/korte vei mellom ledere - ++ legge til rette for nærhet/korte vei mellom leder og ansatt - + ++ 3 nivå 41