HOLE KOMMUNE. Kontoplan - oppdatert utgave

Transkript

1 HOLE KOMMUNE Kontoplan - oppdatert utgave

2 Kontoplan Hole kommune 2008, Informasjon om kontoplanen Kontoplanen er bygget opp med en: - innledning, (denne fane) - endringer i denne utgave av kontoplanen, se egen fane under - om kontoplanen, se egen fane under - momskoder gyldige per 2008, se egen fane under - oversikt over ansvar, se egen fane under - funksjonskontoplan per 2008, se egen fane under - artskontoplan for 2008, se egen fane under - oversikt over objekter/prosjekter, se egen fane under - oversikt over funksjoner pr. tjenestekategori, se egen fane under Adresse til Hovedveilederen for 2008: H:\Kontoplan (evt KRDs hjemmeside: se "Tema - Kostra - Veiledere" )

3 Nedenfor følger en redegjørelse for de prinsipper som skal legges til grunn ved avgrensning mellom de ulike artsseriene. 0 Lønn I artene inngår alle utgifter som er både trekk- og oppgavepliktige. Pensjonsordninger inkludert avtalefestet pensjon føres på art 090. Feriepenger og alle avtalefestede tillegg som er tilknyttet stillingen skal følge den enkelte art under På art 099 skal arbeidsgiveravgift av lønnsartene føres. sgruppe 0 er begrenset til lønnsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. 1/2 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon ene omfatter alle utgifter som er knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon. 290 Internkjøp brukes kun som motpost til 790 Internsalg. 3 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon På artene føres alle utgifter som er knyttet til kjøp av tjenester fra andre (utenom egne foretak og IKS der kommunen/fylkeskommunen selv er deltager) som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. 375 skal benyttes ved kjøp av varer og tjenester fra eget IKS. 380 skal benyttes ved kjøp av varer og tjenester fra egne foretak. 4 Overføringsutgifter sgruppe inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Med produksjon av konkrete tjenester menes her tjenester som inngår i kommunens produksjon eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her. 475 skal benyttes ved overføring til eget IKS. 480 skal benyttes ved overføring til eget foretak. 490 skal kun benyttes til budsjettmessige avsetninger. en er ikke gyldig i regnskapet. 5 Finansutgifter På artsgruppe 5 føres utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivninger og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet føres også her. 6 Salgsinntekter I artsgruppe 6 føres kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Det skal være særskilte arter for mva-pliktig omsetning. 690 kan benyttes ved fordeling av utgifter og internsalg. Eventuelle avgiftspliktige refusjoner skal også føres her. 7 Refusjoner Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester defineres som refusjoner, eksempel på dette er refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. Kommunens andel av inntekter i forbindelse med samarbeidsavtaler med andre kommuner vil som regel være refusjoner. 8 Overføringsinntekter sgruppe 8 inneholder overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen. 9 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner På artsgruppe 9 føres inntekter knyttet til opptak av lån (bruk av lån), salg av aksjer/andeler, utbytte/eieruttak og utlån. Bruk av avsetninger, motpost avskrivninger og overføringer fra investeringsregnskapet til driftsregnskapet føres også her.

4 Definisjoner og inndelinger ved kjøp/refusjon og overføringer til og fra andre virksomheter: Staten. * Departementer, fylkesmann osv. * Rene statlige institusjoner som trygdekontor, Aetat, skatte-/avgifts-/toll-myndigheter, politi-/rettsvesen, statlige utdanningsinstitusjoner mv. * Statlige foretak og forvaltningsbedrifter som statlige helseforetak, Statsbygg, Statens kartverk mv. Fylkeskommuner. * Fylkeskommunale enheter (ikke egne) som anses som en del av (annen) fylkeskommune som juridisk person. * Fylkeskommunale foretak etter kap. 11 i Kommuneloven. * Fylkeskommunale bedrifter (til ) etter 11 i Kommuneloven * Interkommunale samarbeid etter 27 i Kommuneloven. Kommuner. * Kommunale enheter (ikke egne) som anses som en del av (annen) kommune som juridisk person: * Kommunale foretak etter kap. 11 i Kommuneloven. * Kommunale bedrifter (til ) etter 11 i Kommuneloven. * Interkommunale samarbeid etter 27 i Kommuneloven. Andre (private). * Interkommunale/interfylkeskommunale selskaper organisert etter lov om interkommnale selskaper der kommunen eller fylkeskommunen selv ikke er deltager. * Kommunale og fylkeskommunale AS * Statlige AS. * Stiftelser og gjensidige selskap. * Annen privat virksomhet. Interkommunale selskap der kommunen/fylkeskommunen selv er deltager. * Interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper hvor kommunen/ fylkeskommunen selv er deltager. Foretak og bedrifter i egen kommune som fører særregnskap. * Egne kommunale/fylkeskommunale foretak etter kapittel 11 i Kommuneloven. * Egne kommunale/fylkeskommunale bedrifter (til ) etter 11 i Kommuneloven som fører særregnskap.

5 Kontoplan Hole kommune Organisasjonsmessige endringer fra forrige utgave Ansvar 21 / 36 Ansvar 214 Frivillighetssentralen flyttet fra tjenestested 21 Pleie, rehabilitering og omsorg til tjenestested 36 Kultur og kulturskole med ansvar nr Tjenestested 24 Sosial/barnevern endret til 24 NAV Hole 45 Tjenestested 45 Helgelandsmoen barnehage (Ny 2008) 90 Ansvar 907 Stab (Ny 2007) 2. Funksjon Endrede funksjoner (jf Hovedveileder KOSTRA): 100 Funksjon 100 er endret til kun å gjelde utgifter til politisk styring. Utgifter til kontroll og revisjon er tatt ut i ny funksjon (ny) Ny funksjon til utgifter og inntekter knyttet til kommunens kontroll og revisjon. 120 Presisering at bedriftshelsetjeneste alle ansatte skal føres her. 121(ny) Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen er skilt ut fra funksjonene 121(ny) 130, 221, 222, 261, og 265, og skal heretter føres på ny funksjon 121. Presisering at administrative ledere i eiendomsforvaltningen skal føres på funksjon 121 og ikke Presisering av innholdet i utgifter til drift og vedlikehold. Forvaltningsutgifter er tatt ut og skal føres på ny funksjon Presisering av at art 190 og 290 ikke lenger kan brukes ved fordeling av utgifter ført på funksjon Korrektur. (Feil angivelse av funksjonsnummer er rettet fra 210 til 201.) 221 Presisering av innholdet i utgifter til drift og vedlikehold. Forvaltningsutgifter er tatt ut og skal føres på ny funksjon Presisering av innholdet i utgifter til drift og vedlikehold. Forvaltningsutgifter er tatt ut og skal føres på ny funksjon 121. Skyss av skolebarn er skilt ut på ny funksjon (ny) Egen funksjon for skyss av skolebarn. 231 Utgifter til barneparker er tatt inn igjen. Spesifisering av at utgifter til kommunale bygg skal føres på ny funksjon Nytt navn "Annet forebyggende helsearbeid". Skal benyttes til annet forebyggende helsearbeid enn helsestasjons- og skolehelsetjeneste. 234 Nytt navn "Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede". Inkluderer nå også servicetjenester. 241 Skal inkludere formidling av hjelpemidler, og utgifter og årsverksinnsats knyttet til re-/habilitering overfor hjemmeboende brukere, av leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, og andre personellgrupper hvis tjenester registreres med antall timer per uke i IPLOS. 253 Nytt navn "Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon". Det presiseres at servicefunksjoner overfor hjemmeboende skal fordeles mellom funksjonene 253 og Nytt navn "Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende". Skal benyttes til kjernetjenester (pleie, omsorg og hjelp) ytt til personer som bor i eget hjem og som registreres i IPLOS med vedtak knyttet til antall timer per uke. 261 Presisering av innholdet i utgifter til drift og vedlikehold. Forvaltningsutgifter er tatt ut og skal føres på ny funksjon Presisering av innholdet i utgifter til drift og vedlikehold. Forvaltningsutgifter er tatt ut og skal føres på ny funksjon (ny) Ny funksjon til føring av inntekter og utgifter knyttet til kap. 5A i lov om sosiale tjenester (kvalifiseringsordningen).

6 281 Spesifisering av hvilke utgifter som skal føres på ny funksjon Investeringer i riksvei og fylkesvei er tatt inn. 290(ny) Egen funksjon for inntekter og utgifter knyttet til interkommunale samarbeid som ikke er egne rettssubjekter. 302 Presisering. Utgifter knyttet til registrering og ajourføring av data i bygningsdelen av GAB, når dette gjøres i forbindelse med byggesaksbehandlingen, skal føres på funksjon (ny) Egen funksjon for landbruk. Oppgavene flyttes fra funksjon Presisering av at funksjonen kun inneholder tiltak som vedrører kommunal vei. 334 Presisering av at funksjonen kun inneholder tiltak som vedrører kommunal vei. 338 Presisering. Funksjonen skal ikke omfatte utgifter knyttet til beredskap. Slike utgifter føres på funksjon Presisering. Funksjonen skal ikke omfatte utgifter knyttet til forebygging. Slike utgifter skal føres på funksjon Skal omfatte kulturvernarbeid og kulturvernkonsulent. 377 Avgrenses til kunstformidling på profesjonelt nivå. 380 Nytt navn. Rendyrket til idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg. 381(ny) Ny funksjon til utgifter til drift og vedlikehold av kommunale idrettsbygg og -anlegg (endret februar 2008 ifht opprinnelig kontoplan for 2008). 385 Nytt navn "Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg" og presisering. Tiltak som baseres på frivillighet, og utadrettet kulturkonsulent/kulturkontor. Utgifter til drift og vedlikehold av kultur- og 386(ny) idrettsbygg er skilt ut på ny funksjon 386. Ny funksjon til utgifter til drift og vedlikehold av kommunale kulturbygg. Merk at funksjonen kun skal omfatte kulturbygg og ikke idrettsbygg og - anlegg (dette ble endret i februar 2008.) Kommunale idrettsbygg og - anlegg skal føres på funksjon Presisering om avgrensningen mellom funksjon 390 og Presisering om avgrensningen mellom funksjon 390 og Endrede arter (jf Hovedveileder KOSTRA): 115 Utvidet til også å gjelde skolefrukt og grønt. 120 Skal nå også omfatte driftsmateriell til drift av bygg og materialer til vedlikehold av maskiner, utstyr 190 Skal ikke brukes til internhusleie. 230 Har fått nytt navn "Vedlikehold, byggetjenester og nybygg". Gjelder nå også for vaktmestertjenester og snøbrøytingsavtaler. 240 Har fått nytt navn "Serviceavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester". Utvidet til også å gjelde utgifter til påkostning. 260 Har fått nyt navn "Renholds- og vaskeritjenester". Vaktmestertjenester er tatt ut. 370 Utvidet til også å gjelde tilskudd til lærebedrifter til lærlinger/lærekandidater. 470 Utvidet til også å gjelde verdi av tjenesteytingsavtale med kirkelig fellesråd. 4. Endringer i kontoplan/artsveileder Hole kommune Utover endringer listet nedenfor kan det forekomme mindre endringer på artenes navn. Samt at momskodene knyttet til artene er oppdatert Telefon/internett (ny 08) 0890 Deltakere kvalifiseringsordningen (ny 08) 0904 Ekstraavsetning KLP 4,45% (ny 08) 1150 Matvarer til produksjon. Gjelder også skolefrukt og grønt, samt kjøp av vann til drikkevannskjølere/beholdere. Kjøp av emballasje tas ut og føres på art 1206 fom Annen transport av personer. Gjelder også for parkeringsavgift, bompenger etc Strøm til oppvarming (ny fom 2009)

7 2200 Leie av kontormaskiner. Gjelder også drikkevannskjølere/beholdere Leie av andre driftsmidler (ny fom 2009) Vedlikehold. Snøbrøyting tas ut og føres på art 2406 Andre drifts- og vedlikeholdsavtaler, jf Kostra Brannsvarslingsanlegg. Endret navn til "Varslingsanlegg" Andre drifts- og vedlikeholdsavtaler. Eks snøbrøyting, vaktmesteravtaler 2500 Nytt navn - Materialer til vedlikehold, påkostninger og nybygg Materialer til vedlikehold av redskaper/utstyr. en slettet og denne typen kjøp skal føres mot art 120, jf Kostra. Inntil videre benyttes da art 1206 fom 2009 for Hole kommune Vaktmestertjeneste. en slettet og denne typen kjøp skal føres mot art 240, jf Kostra benyttes fom 2009 for Hole kommune Kjøp fra kommuner. Interkommunale selskaper tas ut, skal føres mot art 3750, HRA utgifter føres på art Næringsmiddeltilsyn tas ut, skal føres mot art SO Mottak (ny 2008) 3700 Kjøp fra andre/private. Gjelder også HRA AS, Bokbuss, Menova AS Tilskudd til KLP ikke oppgavepliktig. (ny 07) 3704 Honorar til AFP (ny 07) Kommunalt driftstilskudd barnehager (ny 07) 4290 Ingen momskomp. en slettet, føres sammen med utgiften på relevant 4291 Momskomp 11%. en slettet Momskomp 13%. en slettet Momskomp 14%. (ny 07) 4297 Momskomp 7%. en slettet Endret navn til "Overføringer til foretak og særbedrifter". Overføringer til Menova AS tas ut og føres i stedet på art Utlån IL Holeværingen. (vurderes) 6000 Brukerbetaling kommunale tjenester. Konsesjons- og delingsgebyr tas ut og skal føres på art Varer og tjenester m.v utenfor mva. Gjelder også for konsesjons- og delingsgebyr Salg av mat 11% mva. Endret til 14% mva Salg av mat 13% mva. en slettet Opptjent ikke utbetalt lønn 31/12 (ny 06) 6902 Fordeling felleskostnader (ny 07) Momskomp 11% INV. en slettet Momskomp 13% INV. en slettet Momskomp 14% INV. (ny 07) 7287 Momskomp 7% INV. en slettet Momskomp 11%. en slettet Momskomp 13%. Endret til 14% Momskomp 7%. en slettet Ekstaordinære avdrag formidlingslån (ny 07).

8 Kontoplan Hole kommune 2008 Komplett kontoplan finnes også på intranett under: Økonomi/Kontoplan Oppbygging Kontostreng for drifts- og investeringsregnskapet i Hole kommune er bygget opp med følgende dimensjoner: - - kontoklasse ansvar funksjon art objekt/prosjekt Kontoklasse - ( - ) De ulike dimensjonene kan i spørring og rapportering kobles sammen på ulike måter for å presentere ønsket økonomisk informasjon. Administrativ styring og oppfølging vil være fokusert på ansvar, mens politisk styring og prioritering vil være mest opptatt av tjenester. 0 Investeringsregnskap 1 Driftsregnskap 2 Balanseregnskap samt obligatoriske memoriaposter Driftsregnskapet skal omfatte * alle løpende inntekter og innbetalinger i året, samt bruk av driftsfond * anvendelse av midler som nevnt over, herunder avsetninger til fond og overføring til investeringsregnskap. Investeringsregnskapet Utgifter skal føres i investeringsregnskapet dersom det * gjelder kjøp av varig driftsmiddel med økonomisk levetid på mer enn tre år og * det har anskaffelsespris på mer enn kr Investeringer blir aktivert i balansen og avskrevet etter gitte regler. Skille mellom vedlikehold (drift) og investering Løpende vedlikeholdsutgifter skal føres i driftsregnskapet. Som vedlikehold av bygninger regnes tiltak for å holde en bygning i stand, med en standard tilsvarende da bygningen stod ferdig som nybygg. Det er vedlikehold når * bygninger males/beises * ytterkledninger blir skiftet til tilsvarende kledning * vinduer blir skiftet ut * taktekking blir skiftet ut * komponenter i ventilasjonsanlegg blir skiftet ut Påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet. Tiltak som fører bygningen til en annen stand eller bedre standard enn den har vært tidligere, regnes som påkostning. Det er påkostning når det blir: * foretatt ombygging eller påbygging * byttet til bygningsdeler med en vesentlig høyere standard * etterisolert i forbindelse med skifte av ytterkledning eller taktekking * installert ventilasjonsanlegg i en bygning som fra før har naturlig ventilasjon

9 Balanseregnskapet skal vise status for kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret All tilgang og bruk av midler skal vises i drifts- og investeringsregnskapet. Registrering kun i balansen er ikke tillatt. Ansvar Ansvar er administrativt ansvar (hvem som har anledning til å disponere en bevilgning og sørger for at bevilgningen ikke overskrides). Ansvar defineres som den instans (tjenestested/avdeling) som har ansvar for at resultatene skapes og budsjettene holdes. Rapporter sortert etter tjenestested/avdeling vil f.eks gi oversikt over den enkelte skole, barnehage, Hole Bo- og rehabiliteringssenter, Teknisk/eiendom, m.m. Funksjon Kode og betegnelse på konkrete tjenester som kommunen yter ovenfor innbyggerne. Funksjon sier noe om hva som gjøres; hvilke aktiviteter/tjenester kommunen produserer for å ivareta bestemte behov hos innbyggerne (grunnskole, botilbud i institusjon, idrett osv.). Funksjonene ivaretar kravene som stilles til styringsinformasjon som skal innhentes og ajourføres jevnlig for alle kommuner samlet. Funksjonskategoriene er bygd opp på en måte som best ivaretar Hole kommunes styringsbehov. Samtidig er krav til obligatorisk inndeling i KOSTRA-funksjoner oppfyllt. Funksjonskategoriene er bygget opp av enkeltfunksjoner slik at man kan sammenlikne KOSTRA-tall med andre kommuner. Funksjonskategori 1 Funksjonskategori 2 Funksjonskategori 3 Funksjonskategori 4 Funksjonskategori 5 Funksjonskategori 6 Funksjonskategori 7 Funksjonskategori 8 Funksjonskategori 9 Funksjonskategori 10 Funksjonskategori 13 Politisk styring Administrasjon Skole, inkl. kulturskolen Barnehage Helse Sosial, barnevern Pleie, rehabilitering og omsorg Plan og utvikling Kultur og kirke Teknisk drift, eiendom og VA Finansiell virksomhet Det skal rapporteres til formannskap/kommunestyre på dette nivået.

10 beskriver hvilke type ressursinnsats som benyttes, hvilken type inntekt eller utgift det er snakk om (lønn, utstyr osv.). sdimensjonen er bygget opp slik at den tilfredsstiller obligatorisk Kostrainndeling. Nedenfor følger en redegjørelse for de prinsipper som skal legges til grunn ved avgrensning mellom de ulike artsseriene. 1. siffer i art angir artsgruppe. 0 Lønn I artene inngår alle utgifter som er både trekk- og oppgavepliktige. Pensjonsordninger inkludert avtalefestet pensjon føres på art 090. Feriepenger og alle avtalefestede tillegg som er tilknyttet stillingen skal følge den enkelte art under På art 099 skal arbeidsgiveravgift av lønnsartene føres. sgruppe 0 er begrenset til lønnsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift. 1/2 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal egenproduksjon ene omfatter alle utgifter som er knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår som produksjonsfaktorer i kommunens egen produksjon. 290 Internkjøp brukes kun som motpost til 790 Internsalg. 3 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon På artene føres alle utgifter som er knyttet til kjøp av tjenester fra andre (utenom egne foretak og IKS der kommunen/fylkeskommunen selv er deltager) som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. 375 skal benyttes ved kjøp av varer og tjenester fra eget IKS. 380 skal benyttes ved kjøp av varer og tjenester fra egne foretak. 4 Overføringsutgifter sgruppe inneholder tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester. Med produksjon av konkrete tjenester menes her tjenester som inngår i kommunens produksjon eller som erstatter kommunens egenproduksjon. Videreformidling av tilskudd til andre føres også her. 475 skal benyttes ved overføring til eget IKS. 480 skal benyttes ved overføring til eget foretak. 490 skal kun benyttes til budsjettmessige avsetninger. en er ikke gyldig i regnskapet. 5 Finansutgifter På artsgruppe 5 føres utgifter knyttet til opptak av lån, kjøp av aksjer/andeler og utlån. Avsetninger, avskrivninger og overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet føres også her. 6 Salgsinntekter I artsgruppe 6 føres kommunale brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og salgsinntekter. Det skal være særskilte arter for mva-pliktig omsetning. 690 kan benyttes ved fordeling av utgifter og internsalg. Eventuelle avgiftspliktige refusjoner skal også føres her. 7 Refusjoner Refusjonsinntekter skal nyttes i de tilfeller der kommunen får betalt for utlegg som den har pådratt seg for andre. Tilskudd som er knyttet til utgifter som kommunen har pådratt seg i forbindelse med produksjon av konkrete tjenester defineres som refusjoner, eksempel på dette er refusjoner knyttet til egne barnehager og gjesteelever. Kommunens andel av inntekter i forbindelse med samarbeidsavtaler med andre kommuner vil som regel være refusjoner. 8 Overføringsinntekter

11 sgruppe 8 inneholder overføringer og tilskudd som kommunen mottar uavhengig av kommunens konkrete tjenesteproduksjon, dvs at tilskuddets størrelse ikke påvirkes av den faktiske tjenesteproduksjonen. 9 Finansinntekter og finansieringstransaksjoner På artsgruppe 9 føres inntekter knyttet til opptak av lån (bruk av lån), salg av aksjer/andeler, utbytte/eieruttak og utlån. Bruk av avsetninger, motpost avskrivninger og overføringer fra investeringsregnskapet til driftsregnskapet føres også her. Driftsutgifter (DU)er summen av artgruppene 0-4 Driftsinntekter (DI)er summen av artsgruppene 6-8. Finansutgifter(FU) er summen av artsgruppe 5 Finansinntekter (FI) er summen av artsgruppe 9

12 Objekt/prosjekt Objekt/prosjektdimensjonen ivaretar behovet for oppfølging av prosjekter, øremerkede tilskudd osv. Denne dimensjonen benyttes når det er behov for å ta ut egne rapporter for eksempel på tvers av tjenester, eller som en del av en tjeneste. Den vil stort sett inneholde tidsbegrensede aktiviteter. Prosjekt er årsuavhengig, dvs. at flere år kan ses i sammenheng. Alt som føres i investeringsregnskapet skal ha objekt-/prosjektnummer. Endringer i kontoplanen Når behov for endringer i kontoplanen oppstår skal endringene sendes økonomiansvarlig for godkjenning og utføring. Endringer kan gjelde endring/sletting av eksisterende konti eller opprettelse av nye i både driftsbudsjett-/regnskap, investeringsbudsjett/-regnskap og balanse.

13 Kontoplan Hole kommune 2006 MOMSKODER fra : Følgende momskoder skal nyttes: Mva-kode 06 = 25 % moms, refusjonsberettiget Mva-kode 16 = 14 % moms, refusjonsberettiget Mva-kode 26 = 8 % moms, refusjonsberettiget Mva-kode 00 = Ingen behandling i momsrutinen Innenfor momspliktig virksomhet blir de nye momskodene (VA og omsetning Arbeidssenter + tilfeldig omsetning): Ved kjøp: Mva-kode 35 = 25 % inngående moms Mva-kode 45 = 14 % inngående moms Mva-kode 55 = 8 % inngående moms Ved salg: Mva-kode 37 = 25 % utgående moms Mva-kode 47 = 14 % utgående moms (salg av mat)

14 2. Et salgsdokument skal være nummerert, datert og angi: a) Navn og adresse til den næringsdrivende som leverer varen eller yter tjenesten. b) Organisasjonsnummer som er tildelt i henhold til lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret etterfulgt av bokstavene MVA. c) Navn og adresse til den næringsdrivende som mottar d) e) f) g) Kommentar: Siden det er et krav at det ytes kompensasjon kun ved kjøp fra registrerte næringsdrivende, har departementet pålagtt kommunene å kontrollere at: alle fakturaer hvor momsen kreves refundert er påført organisasjonsnummeret (9-sifret nummer med MVA tilslutt) til fakturautsteder. Fakturaer uten organisasjonsnummer gir derfor ingen refusjon selv om moms er spesifisert. Den næringsdrivende som mottar faktura skal her være Hole kommune (ingen privatpersoner). Dette må dere påse, ellers må det tas kontakt med leverandør. 3. Ved omsetning av varer og tjenester mellom registrerte næringsdrivende skal salgsdokumentet angi vederlaget uten avgift og selve avgiftsbeløpet dersom ikke annet er bestemt i disse forskrifter. Ved omsetning til kommuner som har krav på kompensasjon for merverdiavgift etter lov om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende, skal salgsdokumentet angi vederlaget uten avgift og selve avgiftsbeløpet. Kommentar: varen eller tjenesten. En klar beskrivelse av varen eller tjenesten. Kvantum eller omfang av det som er levert eller ytet. Vederlaget for varen eller tjenesten. Stedet der varen er levert eller tjenesten ytet. Ved reise- og oppholdsutgifter og ved bespisning/bevertning el. skal det, i henhold til forskrift av - hvem utgiftene omfatter - hva formålet med reisen har vært - hvilket arrangement den enkelte har deltatt på - formålet med bevertningen - hva som er spist - hvem som har spist

15 Ansvar Funksjon Objekt 3 siffer 3 siffer 4 siffer 3 siffer Tjenestested Avdeling 11 Informasjon og publikumstjeneste 110 Tjenesteleder informasjon- og publikumstjenesten 111 Sekretariat - Fellesutgifter 112 Sekretariat - Politisk styring 113 Bibliotek 114 Publikumstjenesten - Info 115 IT 116 Arkiv 21 Pleie, rehabilitering og omsorg 210 Tjenesteleder pleie, rehabilitering og omsorg 211 Hole bo- og rehabiliteringssenter 212 Omsorgsboliger 213 Hjemmebaserte tjenester 214 Leder frivillighetssentral 215 Leder Sundjordet bofellesskap 22 Funksjonshemmede 220 Tjenesteleder funksjonshemmede 221 Gamleveien 2 B 223 Arbeidssenteret 224 Birchsvei 226 Rudsødegården - Bolig B 227 Rudsødegården - Bolig A 23 Helse 230 Tjenesteleder helse 231 Kommunelege 232 Fysioterapitjenester 233 Helsesøstertjenester 234 Jordmortjenester 235 KPPT 24 NAV Hole 240 Tjenesteleder NAV Hole 241 NAV sosial 242 NAV barnevern 243 NAV flyktninger 244 NAV psykiatri Hole Ungdomsskole Tjenesteleder Hole ungdomsskole Ekstern voksenopplæring Vik skole Tjenesteleder Vik skole SFO Vik Røyse skole

16 Tjenesteleder Røyse skole SFO Røyse Sundvollen oppvekstsenter Tjenesteleder Sundvollen oppvekstsenter 31 Teknisk/eiendom 310 Tjenesteleder teknisk/eiendom 311 Drift og vedlikehold - bygg 312 Sentralidrettsanlegg/friarealer 313 Vannverk 314 Eiendomsforvaltning 315 Avløp med renseanlegg 316 Veier 34 Areal- og byggesak 340 Tjenesteleder areal- og byggesak 36 Kultur og kulturskole 360 Tjenesteleder kultur og kulturskolen 361 Kulturskole 362 Kultur 41 Sollihøgda barnehage 410 Tjenesteleder Sollihøgda barnehage 42 Sundvollen barnehage 420 Tjenesteleder Sundvollen barnehage 43 Vik barnehage 430 Tjenesteleder Vik barnehage 44 Løken barnehage 440 Tjenesteleder Løken barnehage 45 Helgelandsmoen barnehage 450 Tjenesteleder Helgelandsmoen barnehage 46 Røyse familiebarnehage 460 Tjenesteleder Røyse familiebarnehage 47 Svensrud naturbarnehage 470 Tjenesteleder Svensrud naturbarnehage 90 Rådmannen 900 Rådmannen 901 Finansiell virksomhet 902 Fellesoppgaver 903 Sysselsetting/lærlinger/hovedtillitsvalgte 904 Skolefaglig ansvarlig/intern voksenopplæring 905 Barnehagefaglig koordinator 906 Samfunnsutvikling 907 Stab

17 Ansvar Funksjon Objekt 3 siffer 3 siffer 4 siffer 3 siffer tekst Politisk styring Godtgjørelse til folkevalgte, inkl. utgifter som følger med møteavvikling, representasjonsutgifter og befaringer/høringer m.m. arrangert av folkevalgte organer (utvalg/nemnder/komiteer), partistøtte, utgifter til valgavvikling. Utgifter til interkommunale/regionale politiske råd og samarbeidstiltak, med mindre slike er entydig knyttet til bestemte funksjoner (f.eks. regional næringsutvikling som knyttes til funksjon 325 «Tilrettelegging og bistand for næringslivet»). Kontroll og revisjon (ny 2008) Utgifter og inntekter knyttet til kommunens kontrollutvalg etter kommuneloven 77 og revisjon etter kommuneloven 78. Herunder møtegodtgjørelser og andre utgifter knyttet til møteavvikling i kontrollutvalget, utgifter knyttet til kontrollutvalgssekretariatet, og utgifter knyttet til regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Funksjonen omfatter ikke administrative internkontrollsystemer som er underlagt administrasjonssjefen. Kommunal kontroll i henhold til alkoholloven føres på funksjon 242 med mindre kommunen har lagt disse kontrolloppgavene til kontrollutvalget. Viltnemnd føres på funksjon 360. Se også funksjon 180 vedrørende kommunale råd mv. Administrasjon (1) Administrativ ledelse: Som administrative lederstillinger som hører inn under funksjon 120 defineres lederstillinger som leder andre ledere og som har koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse. Det betyr at laveste ledernivå (ledere av tjenestesteder) defineres som en del av de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Som administrative ledere defineres i denne sammenhengen stillinger med omfattende økonomiske og administrative fullmakter, men ikke arbeidsledere med faglige koordinerings-, veilednings- og oppfølgingsoppgaver. På samme måte som for andre stillinger, forutsettes imidlertid at administrative ledere fordeler ressursbruken, dersom deler av arbeidstiden er knyttet til konkret utadrettet tjenesteyting som hører inn under en annen funksjon enn 120. (Dette kan eksempelvis dreie seg om en teknisk sjef som i deler av sin arbeidstid arbeider med reguleringsplanlegging eller lignende som hører inn under funksjon 301.) Se forøvrig del 3.2 om fordeling av lønnsutgifter (2) Støtte- og stabsfunksjoner: Støttefunksjoner for styring og utvikling av hele kommunen (oppgaver knyttet til sekretariat for politisk ledelse, økonomiforvaltning, overordnede personalfunksjoner, informasjon som ikke gjelder bestemte tjenesteområder og organisasjon/ organisasjonsutvikling) er en del av funksjon 120. Planarbeid som er mer enn interne planer for den virksomhet det gjelder og som er en del av den overordnete strategiske ledelse. Unntak fra dette er arbeid med kommuneplan som skal henføres til funksjon 301. Faglige og merkantile støtte- og stabsfunksjoner som er knyttet til administrative ledere (jf. punkt 1 ovenfor) følger i utgangspunkt sin leder og plasseres på funksjon 120. Den andelen av arbeidstiden som er knyttet til støtte til bestemte tjenester og tjenestesteder plasseres imidlertid på de respektive funksjonene som tjenestene/tjenestestedene ivaretar. Det betyr at faglige stabsstillinger som bidrar til utvikling, koordinering og direkte brukerrettede oppgaver av bestemte tjenester knyttes til de funksjonene som de aktuelle tjenestene sorterer under. Innsats til oppfølging, kontroll og forvaltningsoppgaver iht. lovverk knyttes til funksjon 120. Dette har bl.a. betydning for føring av utgiftene til kommunale bestillerenheter: Oppgavene som er knyttet til vurdering av behovsutvikling og innspill til budsjettarbeidet, innhenting av anbud og inngåelse/oppfølging av kontrakter med aktuelle leverandører knyttes til funksjon 120. Bestillerenhetens arbeid med vurdering av søknader, tildeling og oppfølging av tjenester til enkeltbrukere derimot knyttes til de funksjonene som tjenestene sorterer under. Tilsvarende fordeles ressursinnsatsen til merkantile støttefunksjoner: Den andelen av arbeidstiden som går med til å betjene en administrativ leder (jf. punkt 1 ovenfor) i forbindelse med forværelsesoppgaver, skriving av saksframlegg, brev osv. knyttes til funksjon 120. Arbeid som er knyttet til betjening av tjenester/tjenestesteder i forbindelse med registrering av brukere, beregning og oppfølging av brukerbetaling og andre merkantile oppgaver føres på de funksjonene som de aktuelle tjenestestedene ivaretar. Forutsetningen om fordeling av ressursinnsatsen gjelder bl.a. for kommunale servicekontor/servicetorg som ivaretar merkantile støttefunksjoner i forbindelse med sentralbord, informasjon og mottak av søknader osv. for flere tjenester.

18 (3) Fellesfunksjoner og fellesutgifter: Fellesfunksjoner som føres på funksjon 120 er: Felles funksjoner for ledere/medarbeidere som er knyttet til funksjonene 100 eller 120 (bl.a. resepsjon, sentralbord, kantine og andre velferdstiltak). Bedriftshelsetjeneste for kommunens ansatte Post- og arkivfunksjonen. Felles regnskapsfunksjon Hustrykkeri. Innkjøp av papir/kontormateriell som hustrykkeriet foretar for kommunale enheter som yter tjenester som er definert under andre funksjoner enn 120 belastes imidlertid de aktuelle funksjonene Felles IKT-løsninger for hele kommunen. Dette inkluderer anskaffelse, drift og vedlikehold inkl. brukerstøtte knyttet til fellessystemer tilgjengelige for alle kommunale enhetene mens utgifter knyttet til fagsystemer (pleie- og omsorgssystemer, sosialsystemer, system for barnehageopptak, geografiske informasjonssystemer til reguleringsplanlegging og forvaltning av eiendommer og anlegg m.m.) belastes de funksjonene som systemene betjener. Fellesutgifter som føres på funksjon 120 er: Kontingent til KS Alle andre fellesutgifter (for eksempel knyttet til vedlikeholdsoppgaver, vaktmestertjenester osv.) føres på de funksjonene som betjenes med de aktuelle oppgavene. 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen (ny 2008) Her føres utgifter knyttet til forvaltning av kommunens bygg og eiendom, det vil si utgifter knyttet til aktiviteter som ligger i kode 20 i NS3454 om livssykluskostnader for bygg (jf. tabell i avsnitt 4.1). Dette omfatter aktiviteter i eiendomsforvaltningen knyttet til administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg, og som typisk er forbruksuavhengig av om bygg er i drift eller ikke. Skatter og avgifter som inngår her er typisk eiendomsskatt, eller andre pålagte offentlige (forbruksuavhengige) avgifter som man har også når bygg ikke er i bruk. Årsgebyrer for VAR inngår ikke her, men føres på relevant byggfunksjon (regnes som driftsutgifter også når gebyrene er fast utmålt for eksempel etter areal). Forsikringer som inngår her er skade-, brann- og innbruddsforsikringer på bygg, og forsikringer av utstyr knyttet til drift av bygg og eiendom (for eksempel driftsutstyr og renholdsutstyr). Administrasjonsutgifter er lønn og sosiale utgifter til eget administrativt personale (herunder også lønn mv. til administrativ leder) og kjøp av administrative tjenester. Videre omfattes administrasjon av leieforhold, husleie og de arealer som forvaltningsavdeling og driftsavdeling benytter, administrasjon av fagsystemer, service/brukerkontakt, markedsføring, forretningsførsel, internkontroll mv. Utgifter som inngår her skal også være utgifter som tidligere er ført under funksjon 120, men som omfattes av definisjonen av funksjon Administrasjonslokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av lokaler (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg) som benyttes til oppgaver under funksjonene 100, 110 og 120. (Dette betyr at utgifter til fellesbygg må fordeles - f.eks. må sosialkontorets andel av utgiftene til kontorlokaler i rådhuset knyttes til den aktuelle funksjonen ). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til administrasjonslokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg. Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon. Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se 2. Forvaltningsutgifter knyttet til administrasjonslokaler (administrasjon, forsikring av slike bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til administrasjonsbygg) føres på funksjon Investeringer i og påkostning av administrasjonslokaler. 4. Husleieutgifter ved leie av administrasjonslokaler som eies av andre enn kommunen selv eller kommunale foretak, det vil si leie fra selskaper (AS, IKS eller lignende) eller andre som ikke er en del av kommunen som rettssubjekt, jf. art eller art 290 kan ikke benyttes i KOSTRA ved internhusleie. Dersom kommunen har en internhusleieordning, skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art. 5. Inntekter knyttet til utleie av lokalene til eksterne (andre enn kommunen selv eller kommunalt foretak). 6. Inventar og utstyr som ikke er direkte knyttet til administrasjonsbygg føres ikke her, men på funksjon 100, 110 eller 120.

19 Årets premieavvik Inntektsføring/utgiftsføring av beregnet premieavvik for året samt beregnet arbeidsgiveravgift av premieavviket. Amortisering av tidligere års premieavvik Resultatføring (amortisering) av premieavvik fra tidligere år knyttes til funksjon 171. Diverse fellesutgifter Omfatter f.eks. eldreråd, overformynderi, forliksråd, sivilforsvaret, tilfluktsrom, politi og rettspleie, tiltak til styrking av samisk språk og kultur, utgifter til AFP-pensjon. (Kun kommunens egenandel ved utbetaling av pensjonen skal føres her. Pensjonspremien skal føres på den funksjon som den ansatte hører til.) Innholdet i funksjonen defineres løpende av departementet. Funksjon 180 skal ikke brukes for å unngå fordeling av utgifter som hører hjemme i andre funksjoner. Interne serviceenheter Funksjonen kan nyttes for samlet føring av utgifter og inntekter til forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavdelinger som betjener flere funksjoner i KOSTRA-kontoplanen. Funksjonen kan benyttes til for eksempel eiendomsavdelinger, felles materiallager og felles maskinpark eller bilpark. Eventuelt også andre avdelinger definert av KRD. Det forutsettes at alle utgifter for serviceenheten skal fordeles fullt ut på de funksjonene som betjenes fra enheten. Fra 2008 ønsker man å få fram i KOSTRA hvordan drifts- og vedlikeholdskostnader faktisk er fordelt på de ulike byggtypene. Bruk av art 190 eller 290 ved internhusleie eller intern fordeling av utgifter knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av bygg vil derfor ikke lenger være tillatt i KOSTRA, fordi dette blant annet ikke vil få fram faktiske vedlikeholdsutgifter til for eksempel skolebygg. Ved fordeling av eiendomsrelaterte utgifter som er ført på funksjon 190 på brukerfunksjonene, må derfor brukerfunksjonene debiteres korrekt art (henholdsvis arter lønn, materiell, tjenestekjøp mv.) og ikke art 190/ kan kun benyttes ved husleie for eiendommer i tjenesteytingen som er eid av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, det vil si leie fra selskaper (AS, IKS eller lignende) eller andre som ikke er en del av kommunen som rettssubjekt. 190 eller art 290 skal ikke benyttes til husleie, der lokalene er eid av kommunen eller fylkeskommunen selv eller eget (fylkes)kommunalt foretak (dette anses som internhusleie). 290 «Internkjøp» eller art 790 «Internsalg» skal ikke benyttes. Serviceenheten krediteres på art 690 «Fordelte utgifter». 201 Førskole Aktivitet i barnehager basert på grunnbemanning («basistilbud»), ordinære driftsutgifter (inkl. utgifter til turer, mat, leker osv.). Inventar og utstyr. Funksjon 201 omfatter ikke tiltak som er knyttet til integrering av barn med spesielle behov og tiltak for å tilrettelegge tilbudet til spesielle barnegrupper (jf. funksjon 211). Det ordinære statstilskuddet til kommunale barnehager inntektsføres på funksjon 201, art 700. Det ordinære statlige driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager inntektsføres i kommuneregnskapet på funksjon 201, art 810. Ved utbetaling til de ikke-kommunale barnehagene utgiftsføres det på funksjon 201, art 470. Statlig skjønnsmiddeltilskudd til drift av barnehager føres i sin helhet på art 810 under funksjon 201. Det kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager utgiftsføres på funksjon 201, art 370, uavhengig av om tilskuddet er finansiert ved skjønnsmidler eller ved kommunens frie inntekter. 202 Grunnskole Undervisning i grunnskolen (all undervisning, inkl. delingstimer, spesialundervisning, vikarer m.m. og konverteringsressurser, jf. GSI: årstimer). Funksjonen omfatter videre administrasjon på den enkelte virksomhet/skole, rådgiver på ungdomstrinnet, kontaktlærer, samlingsstyrer og etterutdanning for lærere og avtalefestede ytelser (redusert leseplikt, virkemiddelordninger m.v.), pedagogisk-psykologisk tjeneste (ekskl. PPTs innsats i barnehager og voksenopplæring), assistenter, morsmålundervisning, skolebibliotekar, kontorteknisk personale/kontordrift, skolemateriell, undervisningsmateriell og -utstyr m.m. Utgifter til ekskursjoner som ledd i undervisning inngår i funksjonen, mens skoleskyss føres på funksjon 223.

20 Styrket tilbud til førskolebarn Tilbud til funksjonshemmede (inkl. skyss, der dette er en del av tilretteleggingen av tilbudet til barnet), spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper. Voksenopplæring Opplæring for innvandrere (inkl. norskopplæring for deltagerne i introduksjonsprogrammet). Grunnskoleopplæring for innvandrere år. Grunnskoleopplæring for voksne. Spesialundervisning for voksne. Voksenopplæring etter opplæringsloven (ekskl. grunnskoleopplæring til personer over 15 år i spesialskoler). Inklusive. evt. styrkingstilbud til disse elevene (spesialundervisning, PPT m.v.). 214 Spesialskoler Samtlige utgifter knyttet til spesialundervisning etter enkeltvedtak i institusjoner utenfor den vanlige grunnskolen, ev. utgifter til elever i statlige kompetansesentre og til drift av institusjonsskoler som ikke (bare) driver spesialundervisning. Skyss til slik undervisning føres på funksjon 223. Det er viktig at kommunene bruker funksjon 214 bare for utgifter/inntekter til skoler/institusjoner som rapporteres som spesialskoler i GSI. Utgifter til elever som er registrert i spesialklasser i vanlige grunnskoler i GSI, føres på funksjon Skolefritidstilbud Skolefritidsordninger, fritidshjem. Utgifter til lokaler føres på funksjon 222. Førskolelokaler og skyss 1. Utgifter til drift og vedlikehold av førskolelokaler (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg/lekeareal). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til førskolelokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 4.1.). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se 2. Forvaltningsutgifter knyttet til førskolelokaler (administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til barnehagelokaler) føres på funksjon Investeringer i og påkostning av førskolelokaler. 4. Husleieutgifter ved leie av førskolelokaler som eies av andre enn kommunen selv eller kommunale foretak, det vil si leie fra selskaper (AS, IKS eller lignende) eller andre som ikke er en del av kommunen som rettssubjekt, jf. art eller art 290 kan ikke benyttes i KOSTRA ved internhusleie. Dersom kommunen har en internhusleieordning, skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art. 5. Inntekter knyttet til utleie av lokalene til eksterne (andre enn kommunen selv eller kommunalt foretak). 6. Inventar og utstyr (innbo/løsøre) knyttet til aktiviteten i førskolen inngår ikke her, men føres på funksjon 201 eller Skyss av førskolebarn (ekskl. skyss som er del av tilrettelegging av tilbudet for funksjonshemmede barn) inngår i funksjonen. 222 Skolelokaler 1. Utgifter til drift og vedlikehold av skolelokaler, inkludert SFO-lokaler, (med tilhørende tekniske anlegg og utendørsanlegg/skolegård). Dette omfatter lønn mv. til eget drifts-/vedlikeholdspersonell, innkjøp av materiell og utstyr til drift og vedlikehold, og kjøp av drifts-/vedlikeholdstjenester (eksempelvis vaktmestertjenester, snøryddingsavtaler, renholdsavtaler, serviceavtaler på tekniske anlegg, avtaler om vakthold og tilsyn mv.) som er knyttet til skolelokaler. Dessuten avskrivninger av egne bygg Som driftsaktiviteter regnes løpende drift, renhold, vakthold, sikring, energi og vann, avløp og renovasjon (jf. tabell avsnitt 4.1.). Skillet mellom vedlikeholdsutgifter og utgifter til påkostning/investering er beskrevet i Kommunal regnskapsstandard (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet, se 2. Forvaltningsutgifter knyttet til skolelokaler (administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til skolelokaler) føres på funksjon Investeringer i og påkostning av skolelokaler. 4. Husleieutgifter ved leie av skolelokaler som eies av andre enn kommunen selv eller kommunale foretak, det vil si leie fra selskaper (AS, IKS eller lignende) eller andre som ikke er en del av kommunen som rettssubjekt, jf. art eller art 290 kan ikke benyttes i KOSTRA ved internhusleie. Dersom kommunen har en internhusleieordning, skal faktiske utgifter til drift og vedlikehold komme fram på riktig art. 5. Inntekter knyttet til utleie av lokalene til eksterne (andre enn kommunen selv eller kommunalt foretak). 6. Inventar og utstyr (innbo/løsøre) knyttet til undervisningen i skolen eller SFO-tilbudet inngår ikke her, men føres på funksjon 202, 213, 214 eller Skyss av skolebarn inngår ikke i funksjonen, men skal føres på funksjon Skoleskyss (ny 2008)