Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert arbeidsform ved å øke elevenes deltakelse ved å stille spørsmål, sette tanker og erfaringer i sentrum 3. Utvikle et godt lærings- og arbeidsmiljø for både elever og ansatte ved at skolens personale formidler til elevene hvilke regler og rutiner som er utarbeidet ved skolen 4. Bedre kvaliteten på lærernes tilbakemeldinger på elevarbeider, hvordan elevene oppfatter lærernes kommentarer og hvordan elevene nyttiggjør seg disse Bjørg Haugland Rektor
1.1 Mål i brukerperspektivet: Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret Personalansvarlig for lærere (Nordplus) som har opplæring for elever med utvidet tilbud i norsk og samfunnsfag i A2+, 2-årige YF-grupper i norsk og engelsk Personalansvarlig og fagkoordinatorer i andre fag Skolen klarer ikke systematisk å bruke lesestrategier og tenkekart pga manglende kunnskap om temaet, og manglende aktivisering av elevenes lesestrategier 1. Manglende skolering av lesestrategier for de involverte lærerne. 2. Lærerne er ikke systematiske nok i aktivisering av elevenes forkunnskaper gjennom bruk av varierte "startere", tekstarbeid og oppsummeringer 3. For liten tid til å drøfte, vurdere og dele ulike "igangsettere", tekstarbeid og oppsummeringer i faggrupper og på tvers av fag Sannsynlighet (før Konsekvens (før Risiko (før Strategisk initiativ (tiltak for å Kritisk suksessfaktor (forhold vi må redusere lykkes med) risiko) Skolen klarer systematisk å bruke lesestrategier i opplæringen og erfaringsdele i fagseksjoner. Skolen bruker tenkekart som verktøy i opplæringen for å styrke grunnleggende ferdigheter. 1. Lærerne må lage felles periodeplaner for å synliggjøre hvilke lesestrategier som skal brukes 2. Intern og ekstern skolering om lesestrategier 3. Fokus på aktivisering av elevenes forkunnskaper gjennom bruk av varierte "kom i gang/inn i teksten arbeid", tekstarbeid og oppsummeringer Elevene aktiviseres gjennom systematisk bruk av lesestrategier og tenkekart i før-, under- og etterarbeid med tekster og i ord- og begrepslæring. 1. Synliggjøre i periode-/halvårsplaner at det er avsatt tid og at det arbeides systematisk med tiltak for å øke elevenes begrepsforståelse, leseferdigheter og leseforståelse 2. Systematisk bruke ulike lesestrategier 3. (Nordplusgrppene) Utarbeide et ressurshefte med eksempler på begrepslæring 4. (Nordplusgrppene) Utarbeide og bruke et eget spørreskjema til elevene om hvilke lesestrategier de bruker Sannsynlighet (etter Konsekvens (etter Risiko (etter Lesetester Elever evaluerer Elevundersøkelsen (Nordplusgruppene) Eget spørreskjema til elevene om hvilke lesestrategier de bruker Resultat-mål for 2018 1. Resultater fra lesetester avholdt høst og vår viser 15 % høyere leseforståelse 2. 90 % av elevene svarer at de er helt enig eller litt enig i forhold til å forstå nytt stoff bedre ved å knytte det til noe de kan fra før (Nordplusgruppene) 3. 80 % av elevene bruker 4 av 6 lesestrategier ved måling av spørreundersøkelse Resultat-mål for 2015 1. Resultater fra lesetester avholdt høst og vår viser 10 % høyere leseforståelse 2. 85 % av elevene svarer at de er helt enig eller litt enig i forhold til å forstå nytt stoff bedre ved å knytte det til noe de kan fra før. (Nordplusgruppene) 3. 80 % av elevene bruker 3 av 6 lesestrategier ved måling av spørreundersøkelse i mai 2015
Personalansvarlig og fagkoordinatorer Manglende skolering i bruk av tenkekart Manglende forståelse for å bruke tenkekart som verktøy Intern og ekstern skolering i bruk av tenkekart Bruke ressurspersoner ved egen skole som veiledere i bruk av tenkekart som verktøy Organisere og strukturere lesing og skriving ved å bruke tenkekart (David Hyerle/Nick Symes) som verktøy 1. Elevene skal lære strategier for tekning som kan brukes for å bearbeide deres kompetanse i grunnleggende ferdigheter, fagkunnskap og ord- og begrepsforståelse. 2. Lære elevene ulike tenkekart, bruke dem for å visualisere tenking 85,40 % 90 % av elevene 85 % av elevene svarer at de er helt svarer at de er helt enig eller enig eller litt enig i forhold til å litt enig i forhold til å forstå nytt stoff forstå nytt stoff bedre bedre ved å knytte ved å knytte det til noe det til noe de kan de kan fra før. fra før
1.2 Mål i brukerperspektivet: Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring Ledelsen Skolen klarer ikke å bruke dialogbasert arbeidsform systematisk. Sannsynlighet (før Konsekvens (før Risiko (før Kritisk suksessfaktor (forhold vi må lykkes med) Legge grunnlag for en dialogbasert arbeidsform ved å øke elevenes deltakelse ved å stille spørsmål, sette tanker og erfaringer i sentrum Strategisk initiativ (tiltak for å redusere risiko) Bruke strukturen i dialogbaserte samtaler som et verktøy for å stimulere til undring, argumentasjon og refleksjon i opplæringen og for å stimulere elevene til å ta riktigere utdannings- og yrkesvalg Sannsynlighet (etter Konsekvens (etter Risiko (etter 1. Oppfølgings og medarbeidersamtaler mellom personalansvarlig og lærere 2. Klassebesøk med observasjoner av lærernes bruk av spørmåøstyper og tid gitt til refleksjon og refleksjonssamtaler 3. Tilbakemeldinger fra seksjonslederne i fagkoordinatormøter Resultatmål for 2018 Resultatmål for 2015
Personalansvarlige, fagkoordinatorer og rådgivere Risiko for at lærerne ikke forstår nytteverdien av å bruke denne dialogbaserte arbeidsformen. Dette kan medføre at elevene ikke får trening i å bruke dette verktøyet/denne metoden. Risiko for at lærerne ikke benytter avsatte kollegaressurser 1. Opplæring i å bruke strukturen i denne arbeidsformen i fagseksjonstid 2. Seksjonene utarbeide en idebank med gode oppgaver som egner seg til denne arbeidsformen 3. Økt fokus på å bruke strukturen i denne arbeidsformen i opplæringen slik at elevene aktiviseres: løfte fram de sjenerte, dempe de mest aktive 4. Ledelsen gjennomfører klassebesøk med fokus på hvordan lærerne bruker arbeidsformen 1. Ekstern skolering av dialogbasert arbeidsform 2. Synliggjøre i periode- /halvårsplaner at det er avsatt tid og at det arbeides systematisk med tiltak for å øke elevenes muntlige ferdigheter ved bruk av dialogbaserte samtaler 3. Bruke avsatte ressurser til kollegaveiledning (rollemodeller/modelering av arbeidsformen) for å øve på framgangsmåtene, problematisering, ulike spørsmålstyper, refleksjon og samtale 4. Erfaringsdeling i bruk av dialogbaserte arbeidsform på tvers fagene 83 % av lærerne stiller spørsmål som får elevene til å reflektere og tenke på en ny måte 3,4 av 4 på dialog mellom lærer og elev Elever evaluerer Felles nasjonalt tilsyn: Sjekkliste for underveisvurdering 100 % av lærerne bruker dialog- eller refleksjonsspørmål i egen undervisning Lærerne scorer 3,7 av 4 på punkt 25: vurdering kan skje som dialog mellom lærer og elev/grupper av elever 80 % av lærerne bruker dialog- eller refleksjonsspørmål i egen undervisning Lærerne scorer 3,5 av 4 på punkt 25: vurdering kan skje som dialog mellom lærer og elev/grupper av elever Rådgivere og lærere i noen utvalgte norskgrupper (ST og A2+) 1. Risiko for at rådgivere og lærere ikke blir enige om hvem som skal bidra med hva. 2. Risiko for at elevenes oppfatninger divergerer fra rådgivernes. Bevisstgjøre og utvikle elevenes evner til å ta kvalifiserte utdannings- og yrkesvalg. 1. Avsette tilstrekkelig samarbeidstid mellom rådgivere og lærerne til å planlegge og gjennomføre forsterket veiledning når det gjelder karrierevalg. 2. Undervisningsoppleggene må oppleves konkrete og bevisstgjørende slik at elevene kan gjøre kvalifiserte karrierevalg. Rådgivere og lærere modellerer, elevene jobber i par og grupper med ulike verktøy fra dialogbaserte arbeidsformer (gruppeveiledning, bruk av "diamanten", bruk av filosofisk samtale mm). Utarbeide og bruke eget evalueringsskjema for å måle om dialogbaserte arbeidsformer gjør at elevene opplever at de tar kvalifiserte karrierevalg. 95 % av elevene er svært fornøyd eller fornøyd med dialogbaserte arbeidsformer i temaet utdannings- og yrkesvalg. 80 % av elevene er svært fornøyd eller fornøyd med dialogbaserte arbeidsformer i temaet utdannings- og yrkesvalg.
1.3 Mål i brukerperspektivet: Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden, fritt for mobbing og vold Skolen klarer ikke å ha en felles holdning til hva et godt lærings- og arbeidsmiljø er. Sannsynlighet (før Konsekvens (før Risiko (før Kritisk suksessfaktor (forhold vi må lykkes med) Strategisk initiativ (tiltak for å redusere risiko) Skolen skal ha en felles Utvikle et godt lærings- og holdning til hva et godt arbeidsmiljø for både elever og lærings- arbeidsmiljø er. ansatte ved at skolens personale formidler til elevene hvilke regler og rutiner som er utarbeidet ved skolen. Sannsynlighet (etter Konsekvens (etter Risiko (etter Resultatmål for 2018 Resultat-mål for 2015 Skolens personale 1. Skolen klarer ikke å formidle til elevene innhold og forventninger til godt læringsog arbeidsmiljø i forhold til skolens ordensreglement 2. Lærerne tar ikke i bruk utarbeidet arbeidsmiljøskjema 3. Mangel på felles holdninger til godt lærings- og arbeidsmiljø 1. Ledelsen må bevisstgjøre lærerne på å bruke tid til å diskutere viktigheten av et godt læringsmiljø med ro og orden ved å presentere tallene fra Elevundersøkelsen og Elev evaluerer 2. Lærerne må ved oppstart avsette tid sammen med eleven til å gjennomgå og skape felles forståelse for hva et godt læringsmiljø er 3. Arbeide i personalet med å få felles holdninger til hva et godt læringsmiljø er både for ansatte og elever 1. Lærer/elever gjennomgår skolens ordensreglement for å oppnå felles forståelse for hva et godt læringsmiljø er, jf. Elevhåndboka 2. Gjennomføre kartlegging av arbeidsmiljøet i klasserommet (eget skjema) 3. Bruke resultatene fra kartleggingen av arbeidsmiljøet i dialogbaserte samtaler 4. Obligatorisk tema i elevsamtalene 5. Ledelsen har oppfølgingssamtaler etter undersøkelsene med fokus på arbeidsmiljø og ro og orden 81.5 % 1. Elevundersøkelsen 2. Elever evaluerer 80 % av elevene opplever at de sjelden/av og til blir forstyrret av andre elever 75 % av elevene opplever at de sjelden/av og til blir forstyrret av andre elever
2.1 Mål for kvalitetsutvikling: Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisning og den enkelte elevs faglige progresjon Ledelsen Skolen klarer ikke å gi funksjonelle tilbakemeldinger som elevene kan nyttiggjøre seg. Sannsynlighet (før Konsekvens (før Risiko (før Kritisk suksessfaktor (forhold vi Strategisk initiativ (tiltak for å må lykkes med) redusere risiko) Å oppnå en felles forståelse for at Bedre kvaliteten på funksjonell respons på elevtekster tilbakemeldingene ved å ha økt vil gi bedre tilbakemeldinger. fokus på funksjonelle tilbakemeldinger på elevarbeider og -tekster og på hvordan elevene oppfatter lærernes skriftlige kommentarer Sannsynlighet (etter Konsekvens (etter Risiko (etter Utvikle en felles vurderingskultur slik at elever har gjenkjenning på lærerkommentarer til skriftlige arbeider og bruk av ulike tilbakemeldingstyper. Resultatmål for 2018 Resultatmål for 2015 Ledelsen og fagkoordinatorene 1. Elevene klarer ikke å nyttiggjøre seg tilbakemeldinger fordi de ikke forstår tilbakemeldingene 2. Elevene klarer ikke å nyttiggjøre seg tilbakemeldinger pga mangel på selvinnsikt i eget kunnskapsnivå og at de ikke prioriterer tid til refleksjon. Bedre kvaliteten på tilbakemeldingene ved 1. Økt fokus på funksjonelle tilbakemeldinger på elevarbeider og - tekster 2. Økt fokus på hvordan elevene oppfatter lærernes skriftlige kommentarer 3. Økt fokus på hvordan elevene bruker lærernes kommentarer i videre arbeid gjennom kommentarlogger og muntlige samtaler 4. Økt fokus på tilbakemeldinger muntlig og videorespons 1. Ekstern opplæring av kommentarskriving på elevarbeider, funksjonell respons på elevtekster. Hva kan føre til læring? 2. Erfaringsdeling i fagseksjoner og på personalmøter om bruk av forskjellige måter å gi tilbakemelding på - respons som er forståelig og læringsfremmende 3. Utvikle kommentarskjema som elevene skal bruke for å gi tilbakemeldinger på hvordan de har forstått og brukt lærerkommentarene 4. Avsette ekstratimer for å gjennomføre muntlige tilbakemeldinger Elever evaluerer : 83,3 % Elevundersøkelsen: 88 % Elever evaluerer Elevundersøkelsen 90 % av elevene er helt enig eller litt enig i at 87 % av elevene er helt enig eller litt enig i at vurderingene, tilbake- vurderingene, tilbakemeldingene og kommunikasjonen mellom meldingene og kommunikasjonen elev og lærer gjør at de mellom elev og lærer blir bedre i fagene. gjør at de blir bedre i fagene.