Helse- og omsorgs melding 2009 Helsetilsynet i Telemark Fylkesmannens sosial- og helseavdeling
Innhold Forord...3 Tilsynserfaringer...5 Spesialisthelsetjenesten...5 Meldepliktige hendelser i spesialisthelsetjenesten. et godt grunnlag for læring og forbedring...5 Slik ivaretar Sykehuset Telemark HF meldeplikten...6 Kommunehelsetjenesten...9 Effekt av tilsyn sett fra kommunens side...10 Barneverninstitusjonene...11 Noen nøkkeltall fra barnevernet i Telemark...11 Tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige...12 Rettighetssaker og tilsynssaker...12 Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse. som motsetter seg helsehjelpen...14 Bruk av beroligende medisiner og sovemedisiner...14 Forskning på effekten av tilsyn...16 Helse-, sosial- og barneverntjenesten...19 Telemark ett samlet sykehusfylke...19 Samhandlingsreformen...19 Omsorgsplan 2015...21 Opptrappingsplan for rusfeltet...24 Folkehelseprogram telemark 2006-2009 en evaluering...26 Populære konserter og miljøretta helsevern...26 Sosial- og helsemessig beredskap...27 Opplæring i nav...29 Handlingsplan mot kjønnslemlestelse...30 «Talenter for fremtida» og «Sammen om»...31 Barnefattigdom...32 Boligsosialt arbeid...32 Forvaltningsoppgaver...35 Mange fikk dekt utgifter til advokat i 2009...35 Separasjoner og skilsmisser...35 Flere søker om askespredning...35 Førerkortsaker...36 Særfradrag for store sykdomsutgifter...36 Noen fakta om telemarkingene...37 Oversikt over ansatte i sosial- og helseavdelingen pr. 31.12.2009...38 Bildene i meldingen er copyright Scanpix, Innovasjon Norge, FMTE ISSN 1890-7075 Denne publikasjonen kan også leses på www.fylkesmannen.no/telemark Grafisk produksjon: Wera AS www.wera.no
Forord Kjære leser! Med dette har vi gleden av å presentere Helse- og omsorgsmeldingen for Telemark for 2009. Utarbeidelse av en slik rapport er et oppdrag som Fylkesmannen i Telemark og Helsetilsynet i Telemark hvert år får fra henholdsvis Helsedirektoratet og Statens helsetilsyn. Selvfølgelig er det ikke mulig i en melding som dette å få med alt som har skjedd i et helt år. Helse- og omsorgsmeldingen gir likevel et samlet bilde av situasjonen i helsevesen, sosialvesen og barnevern i fylket. Alle oppgavene som vi hos oss har innenfor disse feltene, er samlet i fylkesmannens sosial- og helseavdeling. Avdelingen har i dag 25 medarbeidere, og inkluderer Helsetilsynet i Telemark som faglig sett er direkte underlagt Statens helsetilsyn. Året 2009 var spesielt på mange måter. Svineinfluensaen førte til at fylkesmannen fikk mange oppdrag fra Helsedirektoratet, blant annet rådgivning til kommunene og informasjon og rapportering. Dette tok mye tid for avdelingens medarbeidere. I vårt fylke bidro også katastrofen med lasteskipet Full City utenfor Langesund til at året ble meget spesielt, også for fylkesmannen og hennes avdelinger. Vurdert i ettertid ser vi imidlertid at også disse hendelsene har gitt nyttig kunnskap og erfaringer, både for oss og for kommuner, helseforetak og andre. Vi takker alle våre kontakter for godt samarbeid i 2009, og håper at Helse- og omsorgsmeldingen gir nyttig og interessant lesning. Skien, mars 2010 Sosial- og helseavdelingen har også en del andre oppgaver; familie- og forvaltningsoppgaver som blant annet angår navneloven, gravferdsloven, separasjon og skilsmisse, fritt rettsråd og fri rettshjelp, lukningsvedtekter og annet. Denne meldingen omfatter også noen av disse familie- og forvaltningsoppgavene som fylkesmannen har. Kari Nordheim-Larsen Fylkesmann i Telemark Steinar Aase Fylkeslege og avdelingsdirektør Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 3
4 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
Tilsynserfaringer Helsetilsynet i Telemark skal på oppdrag fra Statens helsetilsyn gjennomføre 14 systemrevisjoner til helsetjenesten (gjelder både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten), og 8 systemrevisjoner til sosialtjenesten hvert år. Av disse er noen såkalte landsomfattende tilsyn, det vil si at Statens helsetilsyn har gitt tema for tilsynet, og utarbeidet egen veileder som alle fylker skal bruke ved gjennomføring. Valg av kommuner som blir gjenstand for tilsyn gjøres ut fra en risikovurdering. Nedenfor har vi trukket fram enkelte funn fra tilsyn både i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, sosialtjenesten og barnevernstjenesten. Fullstendige tilsynsrapporter er å finne på. www.helsetilsynet.no Spesialisthelsetjenesten Helsetilsynet i Telemark gjennomførte fire tilsyn i spesialisthelsetjenesten i 2009. Tre av disse tilsynene var lokale tilsyn valgt ut fra en risiko- og sårbarhetsvurdering. Tilsyn med spesialisthelsetjenestetilbudet til voksne med psykiske lidelser var videreføring av landsomfattende tilsyn med Distriktspsykiatriske sentra (DPS) fra 2008. Områder tilsynet undersøkte var vurdering og prioritering av nye pasienter, utredning, behandling og oppfølging. Til sammen var 56 DPS-er gjenstand for tilsyn. Vi viser til Statens helsetilsyns sin oppsummeringsrapport fra mars 2010 (nr 3 /2010). Tilsyn med radiologiske tjenester Helsetilsynet i Telemark gjennomførte i 2009 tilsyn med to radiologiske seksjoner i Sykehuset Telemark HF. Tilsynet ble gjennomført med fagrevisor som en del av tilsynsteamet. Tema for tilsynet var hvordan Sykehuset Telemark HF sikrer forsvarlig radiologiske tjenester, herunder: organisering og ansvarsforhold bemanning og kompetanse tilgjengelighet og ressurser samhandling og kommunikasjon I begge tilsyn ble det gitt avvik i forhold til henvisningsrutiner og forsvarlig tilbakemelding av svar på utført undersøkelse. I tillegg ble det gitt avvik i forhold til risiko for forveksling av pasientopplysninger i fagsystemene (RIS og PACS) ved en av seksjonene. Sykehuset har mottatt tilsynsrapportene og er godt i gang med retting av de påviste avvikene. Meldepliktige hendelser i spesialisthelsetjenesten et godt grunnlag for læring og forbedring Spesialisthelsetjenesten er gjennom lov om spesialisthelsetjeneste 3-3 pålagt å melde fra om hendelser som kan eller har ført til skade på pasient. På et standard meldeskjema beskriver virksomheten hva som skjedde og hvordan hendelsen er fulgt opp. Deretter sendes meldingen til Helsetilsynet i fylket. Meldeplikten gjelder somatiske og psykiatriske helseinstitusjoner, også poliklinisk virksomhet, og gjelder både for offentlige og private spesialisthelsetjenester. Hva som menes med betydelig personskade framgår av rundskriv I-54/2000 fra Helse- og omsorgsdepartementet. Hensikten med meldeplikten er at virksomhetene selv analyserer årsaken til hendelsen og iverksetter tiltak for å redusere risikoen for at tilsvarende skjer igjen. Meldeplikten skal således understøtte det systematiske sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Tilsynsmyndigheten har som oppgave å følge med på dette arbeidet og gripe inn ved alvorlige mangler. Helsetilsynet i fylket behandler meldingene og registrerer disse i en nasjonal base; «Meldesentralen». Dette gir en samlet oversikt over uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten i landet. Oversikt over meldinger til Helsetilsynet i Telemark 2005-2009. 2005 2006 2007 2008 2009 Antall mottatte meldinger Antall opprettede. tilsynssaker på bakgrunn av 3-3 meldinger 94 90 105 94 93 13 15 6 2 5 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 5
Meldinger i Telemark fordelt på type hendelser i 2009: 23 meldinger om forhold som kunne ha ført til betydelig personskade 31 betydelig personskade 39 unaturlig dødsfall Helsetilsynet i Telemark mottok flest meldinger fra Sykehuset Telemark HF og Blefjell sykehus HF (Notodden og Rjukan), som er de største virksomhetene i spesialisthelsetjenesten i Telemark. Fra 01.07.2009 ble Blefjell sykehus Notodden og Rjukan slått sammen med Sykehuset Telemark. Telemark ligger høyere i antall meldinger om unaturlig dødsfall enn ellers i landet. Vi oppfatter at dette skyldes at sykehuset har hatt fokus på meldeplikten på dette området i flere år. Økning i antall meldinger om unaturlig dødsfall i 2009 skyldes i hovedsak at LAR (legemiddelassistert rehabilitering) nå melder fra om unaturlige dødsfall. LAR har ikke tidligere vært klar over denne meldeplikten. Ved behandling av meldinger etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 legger vi særlig vekt på å vurdere om hendelsen er godt håndtert internt i virksomheten med hensyn til vurdering av årsakssammenheng og beskrivelse av forebyggende tiltak. Når det gjelder å beskrive iverksatte tiltak, ser vi at det fortsatt er forbedringspotensiale. Helsetilsynet i Telemark anbefaler at det fortsatt arbeides med å øke meldefrekvensen i all spesialisthelsetjeneste i fylket og at det legges vekt på analyse og forbedringstiltak i behandling av meldingene. «Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten» (IS-1162) og «Praksisfeltets anbefalinger for å oppnå god kvalitet på tjenestene i sosialog helsetjenestene» (IS-1502) kan være et nyttig hjelpemiddel i forbedringsarbeidet. Slik ivaretar Sykehuset Telemark HF meldeplikten Ved klinikksjef Per Urdahl Sykehuset Telemark HF (STHF) har gjennom sitt Kvalitetsutvalg (rådgivende til direktør) forsøkt å systematisere og øke fokus på avviksrapportering både i tråd med myndighetskrav og offentlighetsforventninger. Like viktig er det for oss som organisasjon å benytte dette aktivt i vår drifts- og organisasjonsutvikling. All erfaring viser at organisasjoner som har en offensiv og åpen avviksmeldingskultur kan benytte dette i et betydelig lærings- og utviklingsperspektiv og derigjennom forbedre kvaliteten på tjenestene. Tilsluttet Kvalitetsutvalget er arbeidsutvalget for klage- og skadesaker (AKS) som er bredt sammensatt av representanter fra flere yrkesprofesjoner og fra de fleste av klinikkene. Avgjørelse om saker som skal sendes til Helsetilsynet i Telemark tas direkte i møtene som foregår hver annen måned. Møteleder er for tiden klinikksjef ved medisinsk klinikk. 6 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
Verktøy for å melde avvik Som rapporteringsverktøy benyttes datasystemet TQM Helse som inneholder en administrasjonsdel, en avviksdel og en dokumentdel. Administrasjonsdelen gir bl.a. mulighet for endringer av hvem som skal behandle ulike typer avvik, organisasjonsendringer m.m. I avviksdelen kan man registrere skade på pasient (IK- 2448), skade på ansatt, generelle avvik, pasientklage og revisjonsavvik. Alle klager fra pasienter, pårørende, Norsk Pasientskadeerstatning, tilsynssaker fra Helsetilsynet i Telemark og interne revisjoner, rapporter og avvik blir registrert. Statistikk Det kan tas ut statistikk over meldte avvik for hele sykehuset og ned til den enkelte enhet samt statistikk på innholdet i avvikene. Statistikken gir mulighet for å se hvor mange hendelser som er oversendt arbeidsutvalg i klage- og skadesaker (AKS) og videre til Helsetilsynet i Telemark. Dokumentdelen inneholder STHFs overordnede prosedyrer og retningslinjer samt dokumenter for de enkelte klinikker, seksjoner og enheter. Det er linjeledelsen i den klinikk som eier avviket som bestemmer om det skal behandles og lukkes klinikkinternt eller om det skal løftes til behandling i AKS så fremt ikke lovgrunnlaget eksplisitt bestemmer dette. Rapportering til direktør og styre Avvikene rapporteres systematisert fra Kvalitetsutvalg til direktørens ledergruppe kvartalsvis og til styret to ganger årlig. Styret er svært interessert i disse dataene og ofte etterspørres tiltakskjeder utløst av meldingene. Forbedringsarbeid Det er innarbeidet en rutine ved STHF på at minst 2 tiltak til forbedringer fra hver klinikk basert på systematisert avviksbehandling skal løftes opp til felles nytte på tvers av klinikkene i hele STHF. Dette brukes aktivt i klinikkene til forbedringsarbeid. Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 7
Meldefrekvens Kvalitetsutvalget har også pålagt klinikkene gjennom klinikksjef å ha en suksessiv økning i antall meldte avvik fra år til år, og dette inngår i klinikkenes lederavtale med direktør. For å få opp meldefrekvensen, er det lagt til rette for å gi anonymiserte avviksmeldinger i TQM det siste året. Dette har ikke hatt noen innvirkning på meldefrekvens. Dessverre har vi sett en nedadgående tendens i innmeldte pasientskadeavvik og pasientklager de siste årene. Dette representerer trolig ikke en kvalitetsheving i arbeidet og færre avvik, men snarere en rigid organisasjon som ikke ønsker å endre kultur og holdninger til tross for det sterke samfunnsfokus som har vært på dette. Hovedsakelig oppfatter vi det slik at det er deler av legegruppene og pleiegruppene som ikke ønsker å melde egne eller andres avvik. I 2009 er det totalt meldt 2 329 avvik i STHF. Tallene er fordelt på disse avvikstypene: Antall meldte avvik i 2009 Antall meldte avvik i 2008 Antall meldte avvik i 2007 Antall meldte avvik i 2006 Pasientskade 583 657 790 708 Personalskade 272 314 246 280 Generelle avvik 1211 1333 1052 1162 Pasientklage 200 193 210 192 Revisjon 63 80 53 67 SUM 2329 2577 2351 2409 Sammenliknet med 2008 er det en nedgang i meldte avvik på 9,6 %. Nedgangen er i realiteten større da klinikk Notodden/Rjukan med sine 109 meldte avvik er med i oversikten. Det vi ser er at antall meldte pasientskader, personalskader og generelle avvik har gått ned. Antall pasientklager holder seg stabilt rundt 200. Antall revisjonsavvik avhenger av hvor mange intern revisjoner som gjennomføres, og hvor mange avvik som avdekkes. Meldte avvik i klinikken i forhold til måltallet: Meldte avvik Lukka avvik pr stilling Plan Virkelig Plan Virkelig 1 Kir.Klinikk 1,2 0,72 85 % 81 % 12 Prehospital Klinikk 1,2 0,55 85 % 93 % 14 Serviceklinikken 1,2 0,98 85 % 91 % 17 Økonomi Avdelingen 1,2 0,11 85 % 69 % 2 Med. klinikk 1,2 0,92 85 % 91 % 3 Barne/Ungd. klinikken 1,2 0,80 85 % 93 % 4 Kvinneklinikken 1,2 0,74 85 % 82 % 6 Klin.Akutt.Med 1,2 1,10 85 % 81 % 7 Medisinsk Service 1,2 1,31 85 % 81 % 8 Psykiatrisk Klinikk 1,2 0,83 85 % 87 % Sum 1,2 0,99 85 % 86 % Arbeidet med avviksmeldinger er en kontinuerlig prosess hvor leder hele tiden må heve fanen høyt og etterspørre meldinger, lukkinger og tiltakskjeder både i egen organisasjon og på tvers i organisasjonen. Hovedutfordringen er å få til en åpenhetskultur hvor alle melder avvik åpent og fritt vel vitende om at dette medfører systematisk bedring av pasienttilbudet og pasientsikkerheten. Kvalitetsforbedring av pasientforløp STHF gjennomfører nå et prosjekt kalt «Trigger Tool» som er benyttet med hell andre steder i Norge og som i prinsippet går ut på at man klinikk- eller seksjonsvis gjennomgår systematisk ca 20 pasientforløp tilfeldig utplukket hver måned og scorer avvikstriggere etter en fast mal. Resultatene av dette brukes internt til å bedre kvalitet og lukke avvik og kan også brukes som et kvalitetsparameter i benchmarking med andre foretak i Norge som har tatt metoden i bruk. Denne metoden utprøves i bred skala i medisinsk klinikk ved STHF i 2010 og erfaringene herfra vil formidles til øvrige klinikker ved STHF fra direktørs ledergruppe. Heldigvis ser vi at tiltak oppdaget via dagens avvikssystem TQM gir klare forbedringer for pasientene. Eksempler på dette er at komplikasjoner til pacema- 8 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
kerinnleggelse medførte systematisert opplæring av operatører; fravær av pasientklager på enkeltpersoners atferd etter at dette ble tatt opp; redusert frekvens av komplikasjoner ved spesifiserte kirurgiske prosedyrer og redusert frekvens av komplikasjoner/ dårlig effekt av spesifiserte anestesimetoder. Kommunehelsetjenesten Helsetilsynet i Telemark gjennomførte 6 egeninitierte systemrevisjoner med kommunehelsetjenesten i 2009. Fire av disse var til sykehjem/hjemmesykepleie, et til legevakt og et felles tilsyn med sosialtjenesten til rehabiliteringsinstitusjon. Fullstendige tilsynsrapporter er å finne på www.helsetilsynet.no. I årets melding kommenterer vi bare de tilsynene vi har hatt til hjemmesykepleie og sykehjem. Legevakttilsynet vil vi beskrive nærmere i meldingen for 2010 fordi det er planlagt tilsyn med flere legevakter. Tema for revisjonen til legevakt er mottak og prioritering av pasienter, utredning, behandling og oppfølging etter undersøkelse. Skjermet avdeling i sykehjem var gjenstand for tilsyn i to kommuner, og legemiddelbehandling i et sykehjem i en annen kommune. Vi valgte å avgrense området for tilsyn til inntaksprosedyrer for sykehjemsavdelingen, eks. diagnostisering av demens og vi så på ivaretakelse av grunnleggende behov som ernæring og aktivisering. Dessutan så vi på legemiddelbehandling og bruk av bevegelseshindrende tiltak og tilbakehold i institusjon. Ved ett av sykehjemmene avdekket vi at bare 6 av 13 pasienter hadde fått stilt sikker demensdiagnose av fastlege eller spesialisthelsetjeneste. I sykehjemsavdelingens egne retningslinjer var det nedfelt som et krav i kriterier for inn- og utflytting av pasienter på skjermet avdeling, at sikker demensdiagnose er stilt. Begge sykehjemmene fikk avvik på at virksomhetene ikke sikrer at pasienter får individuelt tilpassete aktiviteter. Vi påviste også avvik der det ikke var fattet vedtak for alle pasienter som holdes tilbake mot sin egen vilje. Flere av de ansatte kjente ikke til den nye lovgivningen med regulering av tvangsbruk. Også i 2008 gjennomførte vi to tilsyn med legemiddelbehandlingen i sykehjem. Vi ser samme tendensen i alle kommunene der vi har gjennomført tilsyn, nemlig indikasjon for at legemiddelbehandling i liten grad er dokumentert i journalen, at det ikke foreligger skriftlige rutiner for evaluering av legemiddelbehandlingen, og det er heller ikke på annen måte er stilt krav til sykehjemslegen om å gjøre slik evaluering. Det foreligger heller ikke rutiner for hvordan pleiepersonalet skal observere og rapportere effekt/ manglende effekt og bivirkninger av medisiner, samt eventuelt udekket behandlingsbehov. Vi ser også at den lave sykepleiedekningen og sykehjemslegens avmålte tid til tilsynsfunksjonen ofte er utilstrekkelig til å følge opp legemiddelbehandlingen på en systematisk måte. En annen alvorlig sak er den høye forskrivningen av legemidler til eldre. Ved ett sykehjem fant vi at alle pasientene ble behandlet med 5 eller flere legemidler (polyfarmasi). Sammenlikner vi dette med studier i Norge og i andre land, ser vi samme tendensen med polyfarmasi. Studier fra Sverige viser at legemiddelrelaterte problemer hos eldre kan unngås ved systematisk vurdering med sikte på justering av dose og seponering, evt. supplering ved underbehandling. Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 9
Vi hadde også tilsyn med hjemmetjenestene i en kommune. I hjemmetjenestene så vi på om kommunen yter forsvarlig helsehjelp til pasienter i hjemmetjenesten, herunder: hvordan kommunen sikrer at den enkelte pasient får nødvendig medisinsk undersøking og behandling hvordan kommunen sikrer forsvarlig legemiddelhandtering hvordan kommunen sikrer at tjenesteutøver ivaretar smitteforebyggende tiltak i pasientens hjem Som forarbeid til dette tilsynet, intervjuet vi 2 fastleger som var fastleger til flere pasienter i sonen vi førte tilsyn med, samt 4 brukere. Ved tilsynet fant vi ingen avvik, men påpekte 2 merknader som gikk på at kommunen kan bli bedre på å dokumentere at det gis konkret, individuelle behovsdekkende tjenester, dvs en bedre individuell målbeskrivelse i tiltaksplanen om hva som skal gis av hjelp, i hvilket omfang og når hjelp skal gis. Den andre merknaden gikk på bedre strukturert samarbeid mellom hjemmetjenesten og pasientens fastlege. Ved å etterspørre brukererfaringer, intervjue personer i ulik alder og livssituasjon, ser vi tendenser til forskjellsbehandling. Yngre brukere stiller krav til tjenestene, mens eldre brukere er «fornøyd med alt». Krav om en mer forutsigbar, trygg og likeverdig tjeneste for alle brukere, er et etisk dilemma. Målet vårt er at vi etter tilsyn der avvik påpekes, får til varig effekt av rettingen av avvikene. Hvilken læringseffekt gir så tilsynsvirksomheten vår hos andre virksomheter eller avdelinger innenfor samme kommune? Hvordan oppfattes tilsynet fra kommunens side? Vi har utfordret kommunalsjef Tore Haukvik i Skien kommune til å si noe om dette. Effekt av tilsyn sett fra kommunens side Ved Tore Haukvik, Kommunalsjef Helse og velferd i Skien kommune Skien kommune har observert store forskjeller innenfor samme tjeneste. Kommunen er opptatt av kvalitet i hverdagen og den alminnelige tjenesten det, det er mest av. Derfor er vi organisert og leder etter ideen om mer læring på tvers i egen organisasjon. Skien kommunes kvalitetssystem er bygget opp på samme måte, med felles fokus for alle tjenester innenfor samme område - og samlet i helse og velferd ved gjennomgående representasjon og dokumentasjon på tvers. Her passer tilsyn godt inn. Både knyttet til ernæring (individuell klagebehandling), tverrfaglig avklaring (tilsyn) og legemiddelhåndtering (tilsyn) i sykehjem erfarte vi å kunne bruke tilsynsrapporten til å gi kraft og mandat til å utarbeide prosedyre/retningslinjer og øke kompetansen på en systematisk måte innenfor alle sykehjem. Opplevelsen av at tjenesten og tilsynsmyndigheten hadde det samme og det rette (!) fokus var bra. Ved siste tilsyn i hjemmetjenesten opplevde kommunen etterspørsel etter brukererfaringer og også vektlegging av de intervjuedes engasjement, erfaring og vilje til å finne løsninger. Det er vi veldig glad for fordi vi i våre tjenester alltid vil komme til et punkt der prosedyrer og beskrivelser stopper og brukerne er helt overlatt til det personlige møtet. Det å rette fokus dit og etterspørre dette tror vi er viktig. Dette er selvsagt vanskelig metodisk for et tilsyn, men at Helsetilsynet i Telemark prøver er bra. Det blir litt å ikke bare se etter «fem feil» men også å finne løsninger. Slik sett er Helsetilsynet med på å styrke omdømme og derved attraksjon for området og bedre rekrutteringen. Det er ellers et problem at offentlig oppmerksomhet rundt tilsyn fort blir negativ og i verste fall kulturnedbrytende. Dialog mellom helsetilsyn og kommunene om hvilke 10 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
områder som bør/skal ha fokus ved tilsyn er bra. Kanskje kunne det utarbeides planer for tilsyn som går over flere år? Barneverninstitusjonene Fylkesmannen skal føre tilsyn med at barneverninstitusjoner drives i samsvar med barnevernloven. Tilsynsforskriftens 9 pålegger fylkesmannen å føre tilsyn ved en systemrevisjon i institusjonene hvert år. Ved systemrevisjoner skal fylkesmannen blant annet påse at institusjonene har etablert tilfredsstillende internkontrollsystem og at de fører kontroll med egen virksomhet. Det ble gjennomført 4 systemrevisjoner ved barneverninstitusjonene med utgangspunkt i Forskrift om rettigheter og bruk av tvang i barnevernsinstitusjon. Tema for tilsynet var «Medisinsk tilsyn og behandling». Fylkesmannen vil bemerke at mange av beboerne som plasseres i barneverninstitusjon i økende grad har sammensatte og omfattende hjelpebehov. Dette er i hovedsak kombinasjoner av rusmisbruk og ulike former for psykiske problemer. Det ble ikke gjennomført tilsyn med kommunale barnevernstjenester i 2009. Det ble startet en kartlegging av tiltak i Grenlandskommunene som retter seg mot utsatte barn og unge. Noen nøkkeltall fra barnevernet i Telemark Tiltak Telemark Landet Antall barn i kommunen. pr ansatte i barnevernet 417 barn 477 barn Det ble gitt 1 avvik i en av institusjonene: «Institusjonen sikrer ikke at alle beboere som blir akuttplassert tilses av lege senest i løpet av inntaksdagen.» Avviket er blant annet begrunnet i at institusjonens rutiner og praksis innebærer at når beboere blir akuttplassert blir det i hvert enkelt tilfelle vurdert om det er nødvendig at ungdommen tilses av lege. Blir det knyttet bekymring til ungdommens fysiske eller psykiske helse blir det tatt kontakt med lege eller legevakt. I de tilfellene ungdommene fremstår som friske, blir legetime bestilt hos beboerens fastlege eller et legekontor som institusjonen benytter seg av. Dette betyr at det noen ganger kan gå to-tre dager etter inntak før ungdommen blir vurdert av lege. I tillegg fører fylkesmannen et individrettet tilsyn med de barna som bor i statlige og private institusjoner. Vi skal føre individtilsyn ved hver institusjon 2 ganger per år og 4 ganger per år for de institusjonene som tar imot ungdom etter tvangsparagrafene i barnevernloven. I Telemark er det 4 barneverninstitusjoner, med totalt 16 enheter som det føres individtilsyn med. I 2009 ble det gjennomført 51 individtilsyn, og det er gjennomført 47 samtaler med beboere på de ulike institusjonene. Tiltak Økning i antall nye meldinger 2008 Ytterligere økning nye meldinger 2009 Telemark i prosent 20 Landet i prosent Foreligger ikke 8,2 14 Tiltak 2008 2009 Antall barn i tiltak i 2008 1375 1278 Tiltak Barn under hjelpetiltak Barn under omsorg Barn i fosterhjem Av disse som har fått lovpålagt tilsyn 2009 i tall og prosent 1 094 med tiltaksplan.(79,1) 240 med omsorgsplan.(80) 294 med. tilsynsfører (85) 2008 i prosent 72,5 75,6 84,8 46,6 prosent 46,9 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 11
En kommune, Skien, følges opp på grunn av alvorlige brudd på frister etter lov om barnevern (melding og undersøkelse) Det er store avvik med tanke på tiltaksplan, omsorgsplan og tilsyn i fosterhjem. Kommunen har frist til 30.06.2010 med å ha fått orden på forholdene. Tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige I 2009 gjennomførte vi tilsyn med kommunene Hjartdal, Seljord og Fyresdal sitt tjenestetilbud til rusmiddelavhengige etter sosialtjenestelovens kap 4. Vi så på følgende områder: opplysning, råd og veiledning sosiale tjenester direkte rettet mot rusmiddelmisbrukere praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og plass i institusjon oppfølging i behandlingsopplegg nødvendige tiltak ved avslutningen av institusjonsopphold midlertidig husvære I kommunene Hjartdal og Seljord avdekket vi forhold som var grunnlag for avvik. I Hjartdal var avviket følgende; «Kommunen sikrer ikke at opplysning, råd og veiledning samt støttetiltak etter sosialtjenesteloven kapittel 4, gjøres tilgjengelig for- og ytes til rusmiddelmisbrukere». Seljord fikk ett avvik: «Kommunen sikrer ikke at rusmiddelmisbrukere som søker sosiale tjenester hjemlet i 4-2 a får tildelt tjenester i samsvar med sosialtjenestelovens bestemmelser om enkeltvedtak». Rettighetssaker og tilsynssaker Helsetilsynet i Telemark behandler i løpet av året en rekke saker som gjelder uønskede hendelser innenfor det offentlige og private helsevesen. Utgangspunktet for slike saker kan være klager fra pasienter og pårørende, bekymringsmeldinger fra helsepersonell, avisoppslag osv. Svært mange av disse sakene behandles med utgangspunkt i helsepersonelloven 55 som fastsetter at enhver «som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg, kan be Helsetilsynet i fylket om en vurdering av forholdet.» Formålet med behandling av denne type saker å bidra til kvalitet, sikkerhet og tillit til helsetjenesten, og medvirke til at helsetjenesten drives på en faglig forsvarlig måte. Temaet for slike saker kan for eksempel være at en pasient mener å ha fått feil behandling, mangelfull informasjon i forbindelse med behandling eller å ha blitt utsatt for upassende oppførsel fra et helsepersonells side. Det springende punkt i mange tilsynssaker er om behandlingen pasienten har fått har vært forsvarlig. Spørsmålet kommer gjerne opp hvor pasienten eller etterlatte opplever at behandlingen har vært mislykket. Dette kan skyldes ulike grunner: Sykdommen ble ikke helbredet, behandlingen ble uventet langvarig eller smertefull, etc. Vurderingstema i sakene er som oftest om helseinstitusjonene har handlet uforsvarlig, og ikke om det enkelte helsepersonell har gjort det. Oppmerksomheten rettes mot systemet, så som organisering, ledelse, rutiner og lignende. Det vurderes om det i tilstrekkelig grad er etablert systemer som reduserer faren for at menneskelig svikt skjer. Det antas at det er her det viktigste forbedringsperspektivet ligger. Det betyr imidlertid ikke at vi ser bort fra det enkelte helsepersonells ansvar for at den helsehjelpen de yter er i tråd med forsvarlighetskravet og andre plikter. Det avgjørende er ikke om helsehjelpen fører til et vellykket resultat, men at helsepersonellet har gjort det som med rimelighet kan forventes ut fra vedkommendes kvalifikasjoner og forutsetninger. Sentralt er det også at helsepersonellet plikter å søke bistand evt. samarbeide med annet helsepersonell der dette er nødvendig og mulig. Ofte blir Helsetilsynets konklusjon at behandlingen med fordel kunne ha vært bedre, men at det likevel må anses at helsehjelpen har vært forsvarlig. Ett tema som har hatt økende oppmerksomhet i 2009 er såkalt «journalsnoking». 12 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
Fra 09.05.2008 fikk helsepersonelloven tilføyd en ny 21a som knytter seg til samme lovs 21 om taushetsplikt for helsepersonell, og som setter forbud mot «å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.» Det er viktig for folks tillit til helsevesenet at man kan stole på at sensitive personopplysninger ikke gjøres kjent for uvedkommende. «Journalsnoking» har lenge vært ansett som et stort problem, særlig innenfor store helseinstitusjoner. Moderne teknologi gjør det mulig å spore hvem som søker tilgang til en pasientjournal. Den nye 21a gjør det mulig å reagere mot helsepersonell som slår opp i journaler av nysgjerrighet eller andre utilstrekkelige grunner. De fleste enkeltsaker som Helsetilsynet i Telemark behandler, innebærer at en uønsket hendelse vurderes i ettertid. Enkelte ganger derimot, er det snakk om at pasienter klager for at Helsetilsynet skal gripe inn i en aktuell behandlingssituasjon (rettighetssak). Da vil det ofte være nødvendig med spesielt rask saksbehandling. Innenfor psykiatrien skjer det for eksempel at pasienter klager over at de ikke blir innlagt eller at de blir utskrevet før de selv ønsker. Et spesielt tilfelle fra 2009 var at Sykehuset Telemark, Psykiatrisk avdeling, som en reaksjon på truende og voldelig oppførsel fra en pasient, fikk politiet til å nedlegge forbud etter straffeprosessloven 222a mot at pasienten oppholdt seg på avdelingens område. Helsetilsynet i Telemark la i sin vurdering av saken til grunn at et besøksforbud i medhold av straffeprosessloven 222a ikke kan ha som rettsvirkning at en pasients lovbestemte rettigheter til bl.a. nødvendig helsehjelp innskrenkes. Sykehuset kunne altså ikke anføre besøksforbudet som en begrunnelse for ikke å ta imot pasienten. Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 13
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen 1. januar 2009 trådte pasientrettighetsloven kapittel 4A i kraft. Etter de nye bestemmelsene kan helsetjenesten fatte vedtak om å yte helsehjelp mot pasientens vilje, dersom nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Det er også spesielle saksbehandlingsregler som må følges. Formålet med bestemmelsene er å sikre nødvendig helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse, samt å forebygge og begrense bruk av tvang. Eksempel på tiltak det fattes vedtak om: bevegelseshindrende tiltak, for eksempel sengehest og belte/bord på rullestol for å redusere fallfare holding av pasient for å gjennomføre nødvendig personlig hygiene der det er forbundet med vesentlig helseskade å unnlate dette tilbakeholdelse ved helseinstitusjon, for eksempel bruk av låste dører og alarmer Helsetilsynet i Telemark skal motta kopi av alle vedtak som fattes om tvungen helsehjelp. Pr 31.12.2009 har vi mottatt 75 vedtak fra helsetjenesten i Telemark. Ca halvparten av kommunene i Telemark har ikke fattet noen vedtak. Spesialisthelsetjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten har heller ikke fattet noen vedtak. De vedtakene vi har mottatt kopi av, viser at det er mye usikkerhet i forhold til utfylling av skjema, vurdering av samtykkekompetanse, samt hvor langt en skal gå i å gjennomføre og beskrive alternative tiltak som er forsøkt. Det synes også åpenbart at vi mottar for få vedtak. Hva skyldes dette? at det ikke benyttes tvang for å yte nødvendig helsehjelp? manglende kunnskap om regelverket? mangelfull kunnskap om vurdering av samtykkekompetanse? nødvendig helsehjelp ytes mot pasientens vilje uten at det fattes vedtak? for lite fokus på den nye loven fra ledelsen? Vi vil i 2010 fortsatt ha fokus på råd og veiledning på telefon for å styrke tjenesteutøveren i arbeidet med å vurdere situasjonene og fatte nødvendige vedtak. Vi vil også gjennomføre opplæring i helsetjenesten etter forespørsel. Bruk av beroligende medisiner og sovemedisiner Telemark fylke ligger i landstoppen når det gjelder bruk av beroligende medisiner (anxiolytika) og sovemedisiner (hypnotika/sedativa). Dette er uttrykk for at leger og pasienter oftere i Telemark enn i landet for øvrig finner hverandre i sine løsningsforsøk på problemer som angst, uro og søvnløshet. De nevnte medikamentene er effektive på kort sikt og for personer som ikke er vant til å bruke dem, men virkningen fortar seg raskt, og etter noen uker er det meste av effekten borte. Noen ganger vil en da kunne fristes til å øke dosen, og gjøres det over noen tid, kan veien være kort til utvikling av avhengighet. Prøver man å slutte, og dette gjøres brått, vil man etter få dager kunne oppleve økt angst, rastløshet og kroppslig ubehag over noen dager. Ubehaget er forbigående, men man kan lett ty tilbake til medisinene i mellomtida, og dermed sitte igjen med en opplevelse av at «man bare må ha» disse medisinene. Det disse medikamentene gjør er å virke dempende, roende og sløvende. Da blir det lite driv og kraft til å analysere, tenke gjennom hva som ligger bak ubehaget en opplever og rydde opp i de forhold som er årsak til den følelsesmessige uroen. For sikkerheten i trafikken er medikamenter av disse typer en trussel. Oppmerksomhet og konsentrasjon er svekket og reaksjonshastigheten blir redusert. Det er derfor regler om at leger skal advare mot kombinasjon bilkjøring og bruk av beroligende medisiner, og for når legen skal varsle fylkesmannen om at nå er medisinbruken så omfattende at det ikke lenger er forenlig med bilkjøring. Fylkesmannen varsler som følge av slike meldinger politiet om at førerkort bør inndras. For gamle kan bruk av beroligende medikamenter og sovemedisin øke svimmelhet og ustøhet. Dermed 14 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
øker sannsynligheten for fall, brudd og dette igjen for infeksjoner og andre komplikasjoner som blodpropp og forvirringsepisoder. Misbrukere av illegale stoffer kan ofte kontakte sine fastleger og be om beroligende medikamenter. Argumentene som de ofte bruker og som de også tror på selv er at beroligende medikamenter kan får dem bort fra bruk av illegal narkotika eller i alle fall redusere bruken. Erfaringsmessig viser dette seg å ikke være riktig. Det øker misbruket og fører inn i blandingsmisbruk og økte vansker i familiesituasjon, i sosiale relasjoner og i forhold til skole eller arbeid. Helge Waal og Jørgen O. Bramnes ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SIRIUS) skriver i Tidsskift for Norsk Legeforening nr 6, 2010 bl.a. at det ikke er ikke dokumentert terapeutisk effekt av benzodiazepiner til personer med rusproblemer. (Benzodiazepiner er det virkningsstoff som beroligende og søvngivende medikamenter oftest inneholder). Det Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 15
framgår av artikkelen at slike medikamenter forvansker behandlingen av rus- og avhengighetsproblematikk. Det høye forbruket av beroligende medisiner og sovetabletter i Telemark er en pekepinn om at befolkningen i Telemark har mye psykiske problemer å stri med. Utfordringen for fastlegene er å gi pasientene bedre hjelp enn kortvarig demping med tabletter. Noe av slik bedre hjelp kan være å gi pasienter bedre tid for samtale og drøfting av forhold som tynger i livssituasjonen. Økt aktivitet, mosjon og frisk luft vil for noen være et bedre tiltak for å bedre søvn og døgnrytme enn å ty til kjemiske løsninger. I løpet av årene 1999 2008 har myndighetene spyttet mye penger inn i en opptrappingsplan for psykisk helse. Vi har fått en bedre utbygd spesialisttjeneste, med flere fagpersoner som arbeider i poliklinikker og ambulante team. Vi har også fått fagpersoner i kommunene som har psykisk helsearbeid som oppgave. Disse vil fastleger kunne samarbeide med for å gi pasienter tidlig hjelp og støtte som alternativ til beroligende medisiner ved psykiske plager og lidelser. Forskning på effekten av tilsyn Statens helsetilsyn har satt i gang et arbeid for å utrede resultatene av tilsynsvirksomheten med spesialisthelsetjenesten. Arbeidet planlegges som et forskningsarbeid over flere år, i samarbeid med universitetene i Oslo og Stavanger. Det planlegges forskningsarbeid som skal kunne resultere i flere doktoravhandlinger. Som veiledere for slike doktorgradskandidater er påtenkt professor Sverre Grepperud ved Universitetet i Oslo og professor Karina Aase ved Universitetet i Stavanger. Dette forskningsarbeidet planlegges i nært samarbeid mellom ledelsen av Statens helsetilsyn i Norge, tilsvarende tilsynsmyndighet i Nederland, og relevante forskningsmiljøer både i Norge (se foran) og i Nederland og England. Sentrale koordinatorer i Statens helsetilsyn er ass. direktør Geir Sverre Braut, og seniorrådgiver Einar Hannisdal. Det er også etablert en internasjonal referansegruppe for prosjektet, der bl.a. fylkeslegen i Telemark er med. 16 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
Referansegruppen har slik sammensetning: Professor Paul Robbens, Nederland. Professor Kieran Walshe, University of Manchester. Direktør for kvalitet og prioritering i Helse Sør-Øst RHF; Elisabeth Arntzen Fylkeslege i Telemark, professor Steinar Aase Det er avholdt planleggingsmøter i Oslo og Rotterdam, og utarbeidet en prosjektskisse. På bakgrunn av denne arbeides det nå med å skaffe finansiering for et flerårig opplegg med ulike delprosjekter. Blant de problemstillingene som ønskes belyst i prosjektet, er Sammenlikning av tilsynsformer Hvilke virkninger får systemrevisjoner og resultater av klagesaksbehandling? Er det avdelinger / fagmiljøer som får lite tilsyn, og hvorfor? Risikoanalyse av kreftbehandlingen Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 17
18 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
Helse-, sosial- og barneverntjenesten Telemark ett samlet sykehusfylke Inntil 1. juli 2009 var det to helseforetak som hadde ansvaret for sykehustilbudet til befolkningen i Telemark. Sykehuset Telemark HF omfattet sykehusene i Skien, Porsgrunn og Kragerø. Sykehusene i Notodden og Rjukan hørte til Helse Blefjell HF. Fra 1. juli 2009 ble sykehusene i Notodden og Rjukan slått sammen med Sykehuset Telemark HF, som fra samme dato også overtok styringen av Telemark Rehabiliteringssenter på Nordagutu. Derved er alle de offentlige sykehusene i Telemark nå samlet i ett og samme helseforetak. Etter at sammenslåingen var et faktum og ny organisasjonsmodell bestemt, satte direktøren for Sykehuset Telemark HF i gang et langsiktig arbeid for å trygge og videreutvikle driften ved lokalsykehusene i Notodden og Rjukan. Direktør Arne Rui har lagt til grunn at akuttfunksjonene skal videreføres også på disse to stedene. Fem arbeidsgrupper er nedsatt, for å vurdere den samlede kliniske driften ved sykehusene i Notodden og Rjukan. I mandatet til gruppene skriver direktøren: «Det legges til grunn for arbeidet at driften ved Rjukan, Notodden, Grenland og Kragerø mest mulig ses som ett samlet organisatorisk og driftsmessig hele.» Senere har det også vist seg at samarbeid mellom de ulike sykehusenhetene i fylket kan gi gevinster på flere måter. Notodden har blant annet kunnet bidra med ledige operasjonsstuer og tilhørende team, mens fagmiljøet i Grenland har bidratt med spesialekspertise. Blant annet skal en urolog fra Skien/ Porsgrunn jevnlig operere pasienter i Notodden. Samhandlingsreformen Grenlandspakka ved prosjektleder Geir Magnussen Forut for dette hadde det vært utredningsarbeid og høringer, der forskjellige modeller for organisering var lagt fram. Fylkesmannen i Telemark var blant dem som hadde avgitt en klar høringsuttalelse med anbefaling om at sykehusene i Notodden og Rjukan ble slått sammen med de i Skien, Porsgrunn og Kragerø. Fylkesmannen ser dette som en betydelig fordel blant annet for samarbeidet mellom sykehusene og kommunene, og også i forhold til fylkesmannens oppgaver. Disse følger fylkesgrensene. Myndighetsområdene for helsetilsynene følger også stort sett fylkesgrensene. Inntil 1. juli 2009 var tilsynsansvaret for sykehusene i Notodden og Rjukan i praksis delt mellom helsetilsynene i Buskerud og Telemark (siden hovedsetet for Helse Blefjell lå i Buskerud), men nå er det Helsetilsynet i Telemark som har det fulle tilsynsansvaret med alle sykehusene i Telemark fylke. I juni 2009 la Regjeringen fram stortingsmelding nr. 47 (2008/2009) den såkalte samhandlingsmeldingen. Sett fra spesialisthelsetjenesten representerer denne meldingen både store utfordringer og spennende muligheter. Stortingsmeldingen peker på to ulike utfordringer som spesialisthelsetjenesten må håndtere: På den ene siden skal spesialisthelsetjenesten fortsatt være god på å yte de spesialiserte tjenestene som den i dag yter og utvikle disse videre Samtidig skal den støtte opp under de økte oppgaver som kommuner og fastleger skal få. Det vil kreve nye arbeidsmåter og en mer utadrettet virksomhet fra helseforetakenes side Selv om staten selvsagt har en viktig rolle å spille med hensyn til å utforme finansieringssystemer, lovverk og øvrige rammer for å fremme god samhandling, er det likevel i svært stor grad opp til regionale og lokale aktører hvordan gode samhandlingsmodeller skal utformes i praksis. På mange måter er samhandlingsmeldingen like mye en melding for endring av praksis, perspektiv og arbeidsformer som en endring av strukturer, systemer og finansieringsmodeller. Parallelt med den statlige tilretteleggingen har Sykehuset Telemark (STHF) således gjennomført et omfattende forberedende arbeid i 2009 både internt i foretaket og i forhold til eksterne samarbeidspartnere. Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 19
Som et første ledd i arbeidet med å forberede STHF på den nye reformen ble arbeidet med samhandling i Grenland i 2009 organisert på en ny og mer forpliktende måte. Følgende hovedgrep ble gjort: Det ble etablert en fastere struktur rundt samhandlingen - med blant annet etablering av en overordnet styringsgruppe Det ble ansatt en felles samhandlingssjef for å koordinere og følge opp samhandlingen Det ble utarbeidet en helhetlig «Samhandlingspakke» en første bølge av samhandlingstiltak. Denne består av til sammen 13 enkelttiltak/ prosjekter, og er behandlet i styret for STHF og i kommunestyrene i Skien og Porsgrunn. Samhandlingspakken for Grenland er strukturert rundt fire innsatsområder: 1. Organisatoriske og systemmessige tiltak 2. Analyse av pasientforløp/behandlingsprogrammer og samhandlingsrutiner 3. Bedre, raskere og mer presis informasjonsutveksling, og økt bruk av ny teknologi 4. Kompetanseutvikling, rekruttering og kompetansedeling Parallelt med utviklingen av en ny samarbeidsmodell i Grenland ble det høsten 2009 satt i gang en prosess med sikte på en tilsvarende strukturering av samhandlingen med de øvrige kommunene i Telemark. Kjernen i denne modellen kan oppsummeres i følgende fire punkter: Samhandlingen mellom kommunene og Sykehuset Telemark legger til grunn en inndeling av kommunene i fire regioner Organiseringen av samhandlingen i den enkelte region legger til grunn de erfaringer som er høstet med samhandlingen i Grenland Det etableres en stillingsressurs i hver av de fire regionene for å koordinere og følge opp samhandlingen i regionen. Disse personene utgjør et fylkesomfattende nettverk Utgiftene til denne stillingsressursen fordeles mellom kommunene og STHF Samhandlingsreformen sett fra kommunenes side - Midt-Telemarksamarbeidet ved Jørund Verpe, prosjektleder «Midt-Telemark Helsekommune» Hva betyr en kommende samhandlingsreform for kommunene i Telemark? Helt fra starten av har kommunene sett på reformen som en mulighet. Den er en positiv mulighet på flere måter. De fleste som arbeider rundt i kommunenes helseavdelinger, har i lengre tid sett at det burde være mulig også for kommunene å håndtere flere spesialiserte oppgaver, men at det ville kreve en stor kompetansemessig oppgradering. Da ville man kunne spare mange av kommunenes innbyggere for lange reiser til og fra sykehus, og ansatte i kommunene ville fått en mer variert arbeidsdag. Prinsippene i stortingsmeldingen støttes av de fleste kommuner. Overføring av oppgaver vil ha positiv betydning for både samfunn, sykehus, kommuner og pasienter. Forutsetningen er at bevilgende myndighet fullfinansierer ordningen, og samtidig tar innover seg at ulikheten i forutsetningene for gjennomføring av reformen er stor fra kommune til kommune. Det vil kreve at man tar hensyn til dette både når det gjelder utrulling og finansiering. Trolig vil det også føre til at prosessen vil ta litt lengre tid enn først anslått. Vektleggingen av forebygging sees også på som positivt. Det bør være et viktig prinsipp at man ønsker tiltak som reduserer tallet på mennesker som blir syke, og som også reduserer negative konsekvenser for mennesker som har fått en diagnose. Sykehuset Telemark har i samråd med KS og rådmenn i Telemarkskommunene foreslått opprettelsen av et samarbeidsnettverk i fylket, som kan koordinere og samkjøre prosessen med å finne gode samhandlingsløsninger. Dette er et positivt tiltak. Likevel vil man også her støte på store utfordringer forårsaket av ulikheter mellom kommunene. Det er derfor viktig at vi står samlet om et slikt initiativ. Tett samarbeid med sykehusene er en forutsetning for en vellykket reform. 20 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009
Det foregår flere samhandlingsprosjekter rundt om i landet. Blant annet i Midt-Telemark (kommunene Bø, Sauherad og Nome). Slike prosjekter og erfaringer fra andre regioner og kommuner mener vi er viktige for å finne de gode løsningene, og vi tror det er fornuftig å satse videre på utprøving via ulike pilotprosjekter. Det er vanskelig å legge konkrete planer for en samhandlingsfremtid før man har klarhet i hvordan rammer og retningslinjer blir. Men det er viktig å ha ambisjoner, og det er ingen grunn til at kommunene i Telemark ikke skal være offensive på egne vegne. Det grunnleggende vil uansett være interkommunalt samarbeid om spesialiserte tjenester, god og likeverdig dialog og samarbeid med sykehusene, og gode økonomiske insitamenter som sørger for at kommunene ikke sitter igjen som den økonomiske taperen. Omsorgsplan 2015 St. melding 25 «Mestring, muligheter og mening - fremtidens omsorgsutfordringer» tegner et bilde av krevende oppgaver for framtidens omsorgstjenester. I følge denne vil tallet på eldre over 67 år mer enn fordobles fra 2000 til 2050. Den sterkeste økningen kommer rundt 2020. Kommunene står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene. Utfordringene berører flere sektorer, også helse- og omsorgstjenestens samspill med familie og lokalsamfunn. Regjeringens tiltak for å styrke omsorgstjenesten oppsummeres i Omsorgsplan 2015. Det er utarbeidet ulike delplaner og tiltak knyttet til hovedstrategiene i Omsorgsplan 2015. Grad av måloppnåelse i kommunene blir blant annet vurdert i forhold til tall på nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, tall på nye årsverk, delen utførte årsverk med fagutdanning, og veksten i aktivitets- og dagtilbud i kommunene. Kommunale utfordringer Fylkesmannen har i løpet av 2009 gjennomført kontaktmøter og konferanser for å bidra til at målene i Omsorgsplan 2015 blir oppfylt. Det mest omfattende tiltaket var besøk i alle kommunene i november/ desember 2009. Hensikten med møtene var å få dialog med kommunene om arbeidet og erfaringer med satsingen framover. Samtidig som det var viktig for fylkesmannen å formidle statens forventninger til kommunene med gjennomføringa av Omsorgsplan 2015. Møtene har gitt oss mye kunnskap om situasjonen i Telemark på de områdene som planen omfatter. Hovedstrategien for å møte framtidas omsorgsutfordringer er å utnytte den demografisk sett relativt stabile perioden vi har foran oss til å planlegge, og forberede den raske veksten i omsorgsbehov som forventes om 10-15 år. Derfor er det av stor betydning at planleggingen på dette området blir et viktig tema i kommunens totale planarbeid, og ikke begrenses til sektorplaner for omsorgstjenestene. Utgangspunktet må være analyse av dagens situasjon, og de viktigste utviklingstrekkene. Kommunene må utarbeide planer for en gradvis økning av utdanning og rekruttering av helse- og sosialpersonell, langsiktig investeringer i teknologi og utbygging/ tilrettelegging av botilbud, sammen med økt satsning på forebyggende tiltak. En plan vil også bidra til økt bevisstgjøring og felles forståelse for hva en kan forvente som bruker eller innbygger i kommunen. Hvordan står det til med planarbeidet i kommunene? Hvilke planer finnes? Er de politisk vedtatt og rullert? Kommunene har ulike forutsetninger i forhold til planarbeid og måloppnåelse. De største kommunene har plan for omsorgstjenesten, som er politisk behandlet, men få av de mindre kommunene har det. Noen av de minste kommunene mener de har så pass god oversikt at det ikke er nødvendig. Videre mener de at økningen av antall eldre ikke kommer før etter 2020, og med usikre økonomiske rammer venter de derfor med planleggingen. Kompetanseløftet 2015 Planen inneholder strategier og tiltak som skal bidra til å sikre tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning i helse- og omsorgstjenestene. Videre er et av målene å få større faglig bredde og at det formelle Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009 21
utdanningsnivået øker. Det forutsettes at andelen av små stillingsandeler skal gå ned. I 2010 planlegger kommunene i Telemark å opprette 26,7 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten. I 2011 planlegges det opprettet noen flere, 51 årsverk. Det er planlagt størst økning for personell med høyskoleutdanning. Hvis vi sammenlikner hva kommunene rapporterte av nye årsverk i de to foregående årene, er det store variasjoner. For to år siden planla kommunene i Telemark å opprette 32 nye årsverk i 2009, 13 i 2010. For ett år siden planla de å opprette 27 nye årsverk i 2009, 46 årsverk i 2010. Dette viser at kommunene strever med å legge planer for dimensjonering av pleie- og omsorgstjenesten ut over budsjettåret. Det store spørsmålet er om det vil bli tilstrekkelig vekst i årsverk framover til å dekke behovet i kommunene og til å nå målet til regjeringen har satt. Gjennomgang av økonomiplaner fra kommunene i Telemark for perioden 2010-2013 viser en liten stillingsøkning i driftsbudsjettet i pleie- og omsorgstjenesten til noen få kommuner, mens det ellers er stillingsreduksjon på dette området. KOSTRA-tallene for fylket viser vekst, men dette sier kommunene ikke nødvendigvis betyr økning i nye årsverk, men andre forhold som organisatoriske endringer og endringer i befolkningssammensetningen. Den kan også skyldes økte stillingsstørrelser. Veksten er kommet i tjenestene til yngre funksjonshemma. I planperioden vil det bli økt konkurranse om arbeidskraft generelt. Omsorgsyrkene er preget av mange små stillinger og liten fleksibilitet og hvor man i stor grad styres av tradisjon og i mindre grad benytter de muligheter lov- og avtaleverket gir. Samtidig ser vi at det er behov for større fleksibilitet, både med hensyn til brukerne og i forhold den enkelte medarbeiders behov (livsfasepolitikk). En annen utfordring er at det arbeider mange med innvandrerbakgrunn i pleie- og omsorgstjenesten som ikke har formell fagkompetanse. Ved å gi språkopplæring og formell fagkompetanse til disse, vil de kunne være en nødvendig personellressurs. Omsorgsyrkene har tradisjonelt vært preget av høyt sykefravær som må ses i sammenheng med at det er krevende arbeid (fysisk og psykisk), at det er økt krav til omstilling og effektivitet og arbeidstidsordningene. Dagavdelinger - aktivitetssenter Mye tyder på at brukerne av omsorgstjenesten lever passivt. Forskning viser også at ensomhet blant befolkningen er økende til tross for økte fritidstilbud. Våre tilsyn med hjemmetjenester og sykehjem viser at det gjennomføres en bred kartlegging av pasientens tidligere vaner og interesser/hobbyer ved førstekontakt med omsorgstjenestene, men oppfølgingen gjenspeiles ikke i den daglige omsorgen. Vi observerer blant annet at pasienter som ønsker det, ikke kommer ut i frisk luft om vinteren, og tilrettelagt uteareal benyttes lite. Erfaringer viser at økt kunnskap og erfaring vil endre holdningene. Dagavdelinger er tilbud som skal utsette behovet for bokollektiv eller sykehjemsplass, forutsatt at det har en forebyggende, rehabiliterende, sosial og avlastende funksjon. Vi erfarer at enkelte sykehjem har dagavdelinger, men disse fungerer svært forskjellig fra kommune til kommune. Aktivitørstillinger som skal ivareta dagaktiviteten blir lett en salderingspost i trange økonomiske tider. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i aldersgruppen 70-79 år bare er 1 % som har et dagtilbud. Det jobbes tett opp til folkehelsekoordinator med hensyn til å tenke forebyggingsstrategier hos eldre i fylket. Fylkeskommunen har avsatt ressurser til et engasjement i 50 % stilling til dette arbeidet. Målsettingen er at flest mulig eldre skal være i fysisk aktivitet minst 30 minutter pr. dag, og ha mulighet for å delta i sosiale og kulturelle aktiviteter. Alle sykehjem får tilbud om dagskurs for ansatte, info/opplysningsmateriell, og får utlevert en «verktøykasse» med hjelpemidler til å drive enkle aktiviteter. Videre er utearealene til samtlige sykehjem fotografert. Vi vil sette fokus på dette temaet på en konferanse seinere i år. 22 Helse- og omsorgsmelding, Telemark 2009