Framtidas landbruksakademikere - flere, grønnere og mer klimatilpassede Chr. Anton Smedshaug
Hele landet i bruk Arealressursene i hele landet må utnyttes for å kunne øke matproduksjonen Det krever en variert bruksstruktur tilpasset regionale naturgitte forutsetninger Nasjonal prisdannelse og støtte som gjenspeiler norsk pris- og kostnadsnivå Klimatilpasning og automatisering stiller stadig nye krav
Hva det står om
Importen tar veksten Utviklingstrend 2001 versus 2011 1 Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon Importutvikling Ost 29 % 16 % 241 % Yoghurt 55 % 45 % 353 % Storfe 1 % 5 % 85 % Sau/lam 0 % 4 % 109 % Svin 17 % 20 % 5 % Fjørfe 112 % 112 % 10 % Grønsaker 35 % 15 % 63 % Potet 18 % 31 % 47 % Gulrot 42 % 21 % 422 % Lauk 60 % 55 % 71 % Blomkål 4 % 30 % 36 % Eple 8 % 48 % 22 % Korn samla 8 % 10 % 44 %
Hjemmemarkedsandelen til industrien er sunket fra 86 % til 79
Folketall Folketall 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 5,1 5 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 F o l k e t a l l
Bryggerinæringen og folketallsvekst 7
Liter kumjølk Utvikling i melkeproduksjon pr person 360 Norsk melkeproduksjon per capita 350 348 340 330 320 310 300 300 290 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 liter/per innbyggjar
Troms 2010, Østlandet 2011 Drenering, tørking, mekanisering
Global trends 2030, USA nov2012 «We believe two megatrends will shape the world 2030, rapid ageing and growing resource demands which, in the cases of food and water might lead to scarcities. These trends which are virtually certain,» s. iii http://globaltrends2030.files.wordpres s.com/2012/11/global-trends-2030- november2012.pdf
To ekspertgrupper «Øke matproduksjon i takt med folketallsvekst» Tilpasse til klimaendringer
Forhåndskontakter Åsa Rejkestam - TINE Bente Løvenskiold Kveseth- Velg skog Jan Ferstad Norsk Landbruksrådgivning Jessica Kathle Norsk Landbrukssamvirke Anne Grethe Haugen kompetanse i matindustrien Mali Romestrand Velg Landbruk
Virksomheter i undersøkelsen Virksomhet Svar Utsent Svarprosent Landbrukskontor i kommunene 96 430 22 % Fylkeskommuner 3 18 17 % Fylkesmannen 11 18 61 % Bedrifter 9 27 33 % Videregående 8 35 23 % Organisasjoner 6 13 46 % Universitet/institutt 2 13 15 % Forvaltningen 1 5 20 % Sum 136 559 24 %
Behovet framover 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10-73 20 6 Reduseres Være som i dag Økes
Tabell 2.2 Hvor mange ansatte med høyere landbruksfaglig utdanning virksomheten hadde i 2012, fordelt på grupper av virksomheter i spørreundersøkelsen på antall og prosentvis. (N=136) Totalt antall ansatte med høyere landbruksfaglig utdanning Prosentvis fordeling på virksomhetene Kommune 306 8 Fylkeskommune 9 0 Fylkesmann 220 6 Bedrift 2 911 77 Videregående naturbruk 66 2 Organisasjon 94 2 Universitet, institutt 85 2 Forvaltningen 70 2 Totalt 3 761 100
Vil øke sysselsettingen (n = 27) 0 0 1 4 5 14 2 1 Kommune Fylkeskommune Fylkesmann Bedrift Videregående naturbruk Organisasjon Universitet, institutt Forvaltningen
Hvor mange kandidater? 24 % svar gir et ansalg på 1118 kandidater for de neste ti år. Dersom disse er representantive gir dette for 100 % et anslag på 4 600. Men sier noe om at kandidatbehovet er høyt.
Rekrutteringsutfordinger Det utekasmineres for få med høyere landbruksfaglig utdanning Det er høy gjennomsnittsalder blant dagens ansatte 53 49 Ingen problemer med å rekruttere personer med relevant kompetanse 23 De med høyere landbruksfaglig utdanning har ikke relevant kompetanse 14 Det er høy turnover blant de ansatte 12 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Uenig Verken enig eller uenig Enig
Plasser UMB kandidater HiNT HH Antall tab 2.6 uteksaminerte Uteksaminerte kandidater 2012 som er relevante for landbruket kandidater Virksomhetenes behov for kandidater By- og regionplanlegging 62 62 141 Naturforvaltning, miljø og 46 23 14 83 207 naturressurser Støttefunksjoner til landbruket 108 23 14 145 348 203 Avvik Økonomi knyttet til landbruk 79 79 166 Tekniske fag 28 6 34 70 Plantevitenskap 22 22 94 Husdyrfag 25 16 41 100 Agronomi NB 0 165 Primærproduksjon 154 16 6 176 595 419 Matvitenskap og ernæring 23 23 41 18 Fornybar energi 18 18 Skogfag 14 6 20 134 96 Totalt 317 39 26 382 1 118 736 Siv agr. Og Forstkandidat retableres, Agronomi etableres Blæstad
Hva ønsker man mer av generelt? Praktisk erfaring Miljø og klima Entreprenørskap Driftsledelse, analyse og planlegging 66 65 63 62 Etikk Statistikk og metode 49 46 Globalisering Internasjonal kompetanse HMS 40 40 36 KSL 31 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Ikke sikker Ikke viktig Verken viktig eller ikke viktig Viktig
Plantefag Bærekraftig produksjonssystemer Miljø og klima Økologi Jord- og vannressurser Kvalitet i matplanter Klimatilpasning av vekster Kvalitet i fôrplanter Grøntanlegg og landskapspleie Plantepatologi i en verden i forandring Plantefysiologi Genetisk modifiserte planet Plantepatologi Produksjonsfysiologi i veksthus Populasjonsgenetikk og molekylær evolusjon 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag
Agronomi Entreprenørskap Produksjon med biologiske prosesser Miljø, klima og teknologi Plantekultur Landbruksteknikk Geologi og jordlære Biologi Husdyrhold 0 5 10 15 20 25 30 Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag
Økonomi, politikk og ledelse Enkeltmannsforetak Produksjonsøkonomi Skatterett og jus for landbruksøkonomer Miljø- og ressursøkonomi Prosjektanalyse og verdsetting av miljøgoder Risikoanalyser Andre foretaksformer Bærekraftig bio-økonomi Landbrukspolitikk Markedsføring og salg Utviklingsøkonomi Organisasjon, strategiog ledelse Samvirkeforetak Finansiering og investering Landbrukshistorie Nærings- og bygdeutvikling Regnskap og revisjon i landbruket Opsjoner, råvareindekser osv Internasjonal handel Private- og næringsforsikringer 0 5 10 15 20 25 Ikke viktig og mindre av Viktig og mer av
Tekniske fag Klima og bærekraft Byggesak og prosjektadministrasjon Maskin- og produksjonsteknikk Måleteknikk, optikk og sensorteknikk Arkitektur Innendørsmekanisering Landbruksteknikk Natur- og miljøteknikk Treteknologi Geomatikk 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Ikke viktig og mindre enn i dag Viktig og mer enn i dag
Mest kritisk Plantefag Nb klimaendringer Agroteknikk Norske forhold Klimatilpasning Automatisering for gj. Bruk Kombinasjon med annen industri Politisk økonomi/produksjonsøk Den norske jordbruksmodellen Tekniske fag/bygningsløsninger etc
Regjeringserklæring «Kvotebegresninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves». «oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll» Utrede driveplikten Aksjeselskap som selskapsform «- arbeide for en høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn». «I takt med dette skal nivået på overføringene reduseres.» «Gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden».
Vil mer deregulering og mindre penger gi bedre lønnsomhet og større produksjon? Redusere tilbakeføringer/kjøp av tjenester 1,5 6 mrd Svekke tollvernet Endre markedsreguleringen Skatteletteeffekter 300-400 mill?? Kutte eiendomsregelverket Driveplikten? Odelsloven Strukturendringer Fjerne konsesjonene Øke kvotene, mer samdrift/kollektivbruk Hvor mye må og kan man effektivisere for å gå i 0? Hva er potensialet? Hvor mye stordriftsfordeler er det igjen i jordbruket? Hva skjer om man reduserer lønnsomhet og muliggjør «eiendomsutvikling»? Dobbelt insentiv for å slutte? Høyere kvote(tak) vil drepe kombinert produksjon
DN 10.10.2013 Doble insentiv for å slutte med jordbruk Red. lønnsomhet Økt eiendomsverdi ved mulighet for engangs realisere denne
Kan det fikses? «Virkemidlene er som medisin, virker stort sett etter hensikten, men drar med seg enkelte mer eller mindre alvorlige bivirkninger». Politikk og Penger Politikken er inntakt men: Inntektforskjellen til andre grupper stabil Fall i produksjon Pengene er begrensning Markedsinntekt (tollvern, etterpørselstilp.) kjøp av tjenester /jordbruksstøtte Kapital Investeringsvirkemidler Gode bygningsløsninger Holde eiendomskostnader nede
«Jeg synes det norske folk skal si takk til politikerne som har tatt vare på norsk landbruk, vernet den mot billig import og internasjonal konkurranse, Det har vært en meget klok politikk. Dermed har man sagt nei til å legge ned norsk landbruk.» Gøran Persson 2008, Hva nå?