rapport Bruksnavn: Vemundstad m. fl.

Arkeologisk Kommune: Rissa rapport Bruksnavn: Vemundstad m. fl. Gårdsnr./bnr.: 5/2 m. fl. Ref.: Arkivsaksnr. 201608789-27 Kopi: Grunneier, NTNU - Vitenskapsmuseet Vedlegg: 4 stk. Kulturminne-id: 223145, 223156, 223159, 223160, 223163, 223164, 223165, 223166, 223167, 223168 Sammendrag Arkeologisk registrering ved maskinell søkesjakting i forbindelse med reguleringsplan for FV 717 Stadsbygd kirke-vemundstad. Det ble registrert 10 lokaliteter og til sammen 284 enkeltminner. 9 av lokalitetene er datert til jernalderen, 1 til middelalderen. Lokalitetene har idnr. 223145, 223156, 223159, 223160, 223163, 223164, 223165, 223166, 223167 og 223168 i Askeladden. Figur 1 Utsikt mot Stadsbygd kirke og prestegården med sjakter.

Innhold Sammendrag... 0 Bakgrunn... 3 Praktiske opplysninger... 3 Tidligere kjente funn... 3 Metode... 6 Dokumentasjon... 6 Planområdet, beliggenhet og topografi... 6 Beskrivelse av prioriteringer innenfor planområdet/strategi for undersøkelsen... 7 Metallsøking... 8 Lokalitetsbeskrivelser... 10 Foss, ID 223145... 12 Bosetning-aktivitetsområde, ID 223156... 12 Foss 2, ID 223159... 16 Rein, ID 223160... 16 Alshaug, ID 223163... 18 Foss 3, ID 223164... 19 Stadsbygd kirke 2, ID 223165... 20 Stadsbygd kirke, ID 223166... 20 Lein, ID 223167... 21 Stadsbygd kirke 3, ID 223168... 21 Oppsummering og konklusjon... 22 Vedlegg... 23 Figurliste Figur 1 Utsikt mot Stadsbygd kirke og prestegården med sjakter.... 0 Figur 2 Kartet er basert på en illustrasjon som ble laget etter en modell på Kystens Arv. De røde sirklene representerer gravhaugene Schøning beskrev i 1774. De grønne figurene er registreringer i Askeladden. Planområdet er markert med blått.... 4 Figur 3 Gravhaugene sør for Lillerein med bautastein i midten. Bildet er tatt mot sørøst.... 5 Figur 4 Oversikt over planområdet... 7 Figur 5 Gjenstander som blir levert til NTNU Vitenskapsmuseet.... 8 Figur 6 Lybsk 2-skilling fra Hans den yngre, 1623-25, idnr. 226265.... 8 Figur 7 Lilla markerer hvor det ble søkt etter metallfunn på Stadsbygd, gule stjerner markerer metallfunn.... 9 Figur 8 Lilla markerer hvor det ble søkt etter metallfunn på Vemundstad, gule stjerner markerer metallfunn. Innleveringspliktige funn er markert med tekstboks.... 9 Figur 9 Oversikt over aktuelle forhistoriske perioder... 10 Figur 10 Oversikt over registrerte lokaliteter i Askeladden. Det lå ingen lokaliteter innenfor plangrensen før registreringen ble utført.... 10 Figur 11 Oversikt over C14-prøvene som ble datert.... 11 Figur 12 Oversikt over utførte C14-dateringer.... 11 Figur 13 Utsnitt av lokaliteten. Dette er området med mest bosetningsspor. Verkstedsområdet vises øverst i kartet.... 12 Side 1 av

Figur 14 Eksempel på situasjon hvor man har moderne drenering (i forkant av bildet), dyrkingslag og kokegroper (markert med rødt) i dyrkingslaget. Sjakt 68, bildet er tatt mot vest-sørvest.... 13 Figur 15 Dyrkingslag i sjakt 69. Dateringsprøve ble tatt ut fra det nederste laget i vestlig ende av sjakten. Horisontal målestokk 1 meter, vertikal målestokk 60 cm. Bilde tatt mot nord.... 13 Figur 16 Utsnitt av verkstedsområdet med dateringer.... 15 Figur 17 Situasjonsbilde fra felt. Fra venstre: Harald Auset, Anne Haug og Marie Gjerde diskuterer strukturene i verkstedsområdet. Bak Auset vises grøften som går ca. øst-vest. Haug og Gjerde står rett til høyre for ovnskonstruksjonen. Bildet er tatt mot nordøst.... 15 Figur 18 T.v.: Kokegrop (id. 223159-1) fylt med leire. T.h.: Samme kokegrop i sjakt 70. Lokalitet 223145 ligger lenger sør i samme sjakt. Bildene er tatt mot sør-sørøst.... 16 Figur 19 T.v.: Kokegrop (id. 2231569-3) i sjakt 71 før snitting. T.h.: Kokegropen etter snitting. Bildene er tatt mot nord-nordvest.... 16 Figur 20 Lokaliteten er markert med rød sirkel. Bildet er tatt mot vest.... 17 Figur 21 Bilde av dyrkingsflate (id. 223160-1) i sjakt 11. Målestokken er 1 meter horisontalt og 40 cm vertikalt. Bildet er tatt mot vest.... 17 Figur 22 Overgangen til leire er svært tydelig. Kokegropene ligger helt i kanten av leiren. Bildet er tatt mot øst.... 18 Figur 23 Kokegroper forstyrret av moderne grøft. Bildet er tatt mot sørvest.... 19 Figur 24 T.v.: Kokegrop i sjakt 128, id. 223164-8. Bildet er tatt mot nord. T.h.: Oversikt kokegropene i sjakt 129. I bakgrunnen vises Alfshaug prestegård. Bildet er tatt mot vest. Begge foto: M. Gjerde.... 20 Figur 25 Kokegroper i sjakt 144. T.v.: Idnr. 223165-1 (venstre) og 223165-2 (høyre). T.h.: Idnr. 223165-5. Begge bildene er tatt mot nord. Foto: R.S. Skavhaug.... 20 Figur 26 I sjakt 115 skrånet undergrunnen mot sør og i dette søkket var dyrkingslaget tykkest, 30 cm tykt. Bildet er tatt mot øst. Dateringen som ble sendt inn er tatt fra denne sjakten.... 21 Figur 27 Kokegrop, id. 223168-1. Bildet er tatt mot nord. Foto: R. S. Skavhaug... 22 Side 2 av

Bakgrunn I henhold til gjeldende forskrifter til Lov om kulturminner (kulturminneloven) er fylkeskommunen delegert ansvaret for å ivareta de samlete verneinteresser knyttet til kulturminner i plan- og utbyggingssaker. Alle kulturminner eller spor etter menneskelig virksomhet fra før reformasjonen, det vil si før år 1537, er automatisk fredet etter 4 i kulturminneloven. I forbindelse med plan- og utbyggingssaker kan fylkeskommunen kreve at det foretas arkeologiske registreringer forut for en eventuell godkjenning av planen. Tiltakshaver har etter kulturminnelovens 9 plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner. Det vil som regel innebære en befaring eller registrering av det aktuelle planområdet av arkeolog fra fylkeskommunen. I forbindelse med reguleringsplan for FV 717 Stadsbygd kirke-vemundstad, Rissa kommune, ble det foretatt en arkeologisk påvisnings-undersøkelse i det aktuelle planområdet. Hensikten med undersøkelsen var å få klarhet i om det kunne påvises automatisk fredete kulturminner som kunne komme i konflikt med reguleringsplanen. Tiltakshaver for prosjektet var Statens vegvesen. Praktiske opplysninger Undersøkelsen ble utført av Harald Auset, Marie Gjerde, Ragnhild Sirum Skavhaug og Ingvild Sjøbakk, arkeologer ved Sør-Trøndelag fylkeskommune, i perioden 05.09-18.10.2016. Det ble i alt benyttet 851,5 timer i felt. Prosjektleder var Anne Haug, seniorrådgiver hos Sør-Trøndelag fylkeskommune. Maskinell flateavdekking ble utført av Vegard Bjørnerås, Johan Fissum og Johan Foss fra entreprenørfirmaet Pallin AS. Gravemaskinene var av type Kobelco sk260sr på 28 tonn med skuffebredde 2,04 m og Volvo ec220d på 24 tonn med skuffebredde 1,8 m. Gravemaskinen ble benyttet i totalt 378,5 timer. I tillegg til maskinell søkesjakting ble store deler av planområdet gått over med metalldetektor. Dette arbeidet ble utført av Roy Søreng. Det ble benyttet 71 timer. I forkant av den maskinelle søkesjaktingen ble det gjort en visuell registrering. Det er skrevet en egen rapport fra den visuelle undersøkelsen. Været var stort sett pent under undersøkelsen, og hadde ingen innvirkninger på arbeidet. Det har vært stor interesse rundt registreringsprosjektet, og Fosna-Folket har skrevet flere artikler om undersøkelsen. Se vedlagte artikler. Prosjektet er også nevnt på Fosenvegene AS sin nettside, se vedlegg. Fra fylkeskommunens side ble det informert om fremgang og funn på facebooksiden Kulturminna. Gårdsnavn brukt i rapporten er navn hentet fra matrikkelen. Dette for å skille mellom de forskjellige gårdene, hvor det i kart og andre kilder noen ganger brukes samme navn om flere bruk, for eksempel Rein (Lillerein gnr. 11/1) og Rein (Rein gnr. 11/2). Lokalitetenes navn i kulturminnedatabasen Askeladden viser nødvendigvis ikke til gårdsnavn, de er konstruert ved innleggingen av data. Alle foto og kartframstillinger er ved Ingvild Sjøbakk om ikke annet er spesifisert. Tidligere kjente funn I 1774 reiste Gerhard Schøning gjennom Stadsbygd og beskrev blant annet gravminnene han så på sin vei. Nær planområdet har det på slutten av 1700-tallet ligget mer enn 30 gravhauger, både rundhauger og langhauger. Klüwer skriver i 1823 at «paa præstegaarden, samt de andre Side 3 av

nabogaarders grund, sees mange kæmpehouge, hvoraf een ved gaarden Lein, omtrent ½ miil fra Thorshoug, er den største». I 1879 var det allerede forsvunnet mange gravhauger, og Rygh beskriver da kun 5 synlige hauger/røyser. I dag er det 3 gravhauger som er synlige over overflaten (id. 18231, 67822, 16343). Men man har kjennskap til flere. I 2015 registrerte Sør-Trøndelag Fylkeskommune rester etter 4 gravhauger (id. 214007) da det ble utført maskinell søkesjakting ved Kystens Arv (Haug 2015). I tillegg vises 7 overpløyde gravhauger på Myhr (gnr. 12/3) på et flyfoto fra 1955 (id. 212449). Rett nordvest for Stadsbygd kirke sees en svak forhøyning i veiskjæringen og det er observert skjørbrent stein på stedet. Det er noe usikkert om dette er restene av en gravhaug, men det er kjent fra skriftlige kilder at det skulle ha ligget en gravhaug kalt Alveshaugen/Olveshaugen (id. 172890) rett ved kirken. Den er registrert som uavklart i Askeladden. Ca. 285 meter øst for gravfeltet på Myhr ligger enda en uavklart gravhaug. Dette er et sted som lokalt kalles Bjørkhaugen (id.175342), og her skal det på 1900-tallet ha blitt kjørt vekk mengder av stein. Figur 2 Kartet er basert på en illustrasjon som ble laget etter en modell på Kystens Arv. De røde sirklene representerer gravhaugene Schøning beskrev i 1774. De grønne figurene er registreringer i Askeladden. Planområdet er markert med blått. Ved de to gravhaugene sør for Lillerein står også en bautastein (id. 175360). Steinen skal ha blitt fjernet på begynnelsen av 1800-tallet og har ligget på tunet til Lillerein før den ble gjenreist på 1980- tallet. Rett sør for Lillerein er det registrert et kirkested (id. 1258). Lokalisering og avgrensning er uavklart, men av lokal tradisjon skulle kirken ha stått rett sør for tunet på Lillerein. Kirken er nevnt i Aslak Bolts jordebok. Ca. 200 meter øst-sørøst for samme gård er det også funnet en steinblokk med bergkunst på (id. 175280), denne befinner seg nå på Vitenskapsmuseet. På Øvre Rein (antagelig Rein) skal det ca. 1860 ha blitt funnet et sverd og et økseblad av jern i ei røys, Side 4 av

og på Nedre Rein (antagelig Lillerein) et munnbitt av jern (Rygh 1880:48) I 1975 ble det funnet en skafthullsøks fra steinalderen under steinplukking på Lillerein (Adresseavisen 28.7.1975). Øksen oppbevares på gården. Rett nordøst for gravfeltet id. 214007 ble det i 2014 påvist en kokegrop (id. 180520) C14-datert til romertid og et dyrkingslag (id. 180521) C14-datert til tidlig middelalder. Rett øst for kirkegården til Stadsbygd kirke ble det i 2016 funnet bosetningsspor og dyrkingslag (id. 221309), som dateres til jernalder. På Vemundstad ble et ca. 1920 funnet et sverd av jern, en øks av stein og et fiskesøkke av kleberstein i forbindelse med anleggelse av ny låvebru på bnr. 2 (id. 74436). Det er også registrert to gravrøyser sør for husene. Disse er i dag borte (id. 74437 og 6516). På Stykket, ca. 40 meter sør for planområdet ligger det et helleristningsfelt med elg og reinmotiver som dateres til yngre steinalder (id. 1019). Det kan også være verdt å nevne at på Slakkberget ligger flere gravrøyser (id. 16341, 16342, 74438 og 18234) selv om disse ikke ligger i umiddelbar nærhet til planområdet. Dette gjelder også to gravminner på Haltvollen (id. 63916 (fjernet) og 8436). Gammelveien til Stadsbygd (id. 1019) bør også nevnes, selv om den ikke er et fredet kulturminne. Den går fra Vemundstad til Stadsbygd kirke langs fjorden, og passerer mange av de tidligere nevnte kulturminnene. Figur 3 Gravhaugene sør for Lillerein med bautastein i midten. Bildet er tatt mot sørøst. Det henvises til Askeladden for ytterligere informasjon. Side 5 av

Metode Påvisningsundersøkelsen ble gjennomført med metoden maskinell flateavdekking (jfr. Løken, Pilø & Hemdorff 1996; Rønne 2004). Metoden har til hensikt å påvise forhistoriske bosettingsspor og annet som ligger skjult under dagens markoverflate. Dette fordi de synlige sporene er forsvunnet pga. årelang pløying, markbearbeiding og lignende. Matjordslaget fjernes maskinelt ved å anlegge sjakter. Dette gjør det mulig å påvise spor etter nedgravde forhistoriske strukturer i den sterile undergrunnen. Slike strukturer vil som regel fremstå med en annen farge og fyllmasse enn undergrunnen for øvrig. De strukturene som avdekkes i undergrunnen kan for eksempel være spor etter forhistoriske huskonstruksjoner (stolpehull, veggrøfter eller ildsted) eller kokegroper (som er forhistoriske stekeovner som fremstår som sirkulære nedgravninger fylt med en blanding av skjørbrent stein, trekull, kullblandet og brent sand). Sjaktene ble gravd slik at de fikk en bredde på omtrent 3,5-4,5 m, og det ble totalt anlagt 172 sjakter. Arbeidet er utført etter instruks og i henhold til Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009. Dokumentasjon Sjaktene ble målt inn med ALTUS APS-3 DGPS med CPOS korreksjon. Stort sett var kvaliteten på målingene gode ved at det ble oppnådd RTK fix/float, og dette skal normalt gi en nøyaktighet på centimeternivå i åpent lende. Se vedlegg for beskrivelse og plassering av sjaktene. Anleggsporene ble målt inn med samme måleutstyr og nøyaktighet. Geometri og beskrivelse av kulturminnene er innført i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden og gitt idnr. 223145, 223156, 223159, 223160, 223163, 223164, 223165, 223166, 223167 og 223168. Planområdet, beliggenhet og topografi Planområdet er delt i to deler som ligger på Stadsbygd og Vemundstad, sør i Rissa kommune. På Stadsbygd strekker planområdet seg vest-øst fra Stadsbygd kirke til Lein og ligger mellom ca. 10-91 meter over havet (undersøkt område ligger mellom ca. 10-44 meter over havet). På Vemundstad strekker planområdet seg vest-øst fra Dragdalen til Kvernhusbekken og ligger mellom ca. 7-124 meter over havet (undersøkt område ligger mellom ca. 60 og 7 meter over havet). På Stadsbygd består planområdet stort sett av dyrket mark, med unntak av et lite parti helt i øst. Her er det bratt skogsterreng. På Vemundstad er planområdet stort sett bratt og skogkledt, med mye stein. Området rundt Stykket besto også av flere kløfter og noe eksponert berg. I østlig del av denne delen av planområdet finnes noen områder med dyrket mark. Se oversiktskart s. 7. Side 6 av

Figur 4 Oversikt over planområdet Beskrivelse av prioriteringer innenfor planområdet/strategi for undersøkelsen Registreringen ble gjennomført med to gravelag og områdene ble undersøkt etter hvert som innhøstingen var utført. Side 7 av

Under den maskinelle søkesjaktingen ble det stort sett gravd på alle områder med dyrket mark. På Vemundstad og Lein ble ikke hele jordet undersøkt da det var for bratt. På enkelte områder på Myhr ble det kun gravd testsjakter da undergrunnen bestod av leire. I sjakter hvor undergrunnen besto av leire ble det flere steder tatt «jafs» ned i leiren, det vil si at det ble gravd en skuffebredde godt ned i leiren for å se om leiren fortsatte. I området nord for Lillerein virket leiren innimellom løs og jordblandet, men det ble ikke funnet annet enn leire nedover de stedene det ble testet. Nord og nordvest for Myhr ble det i enkelte sjakter funnet myrlag under leiren, med leire under myren igjen. Det er mulig at dette skyldes at dette området har vært planert tidligere. Se vedlegg for sjaktbeskrivelser og kart over sjaktene. Metallsøking Gjenstandsfunn i matjorden kan ofte være en viktig indikasjon på hva som befinner seg under matjorden. Med særlig tanke på muligheten for å finne overpløyde gravhauger ble det søkt med metalldetektor på store deler av planområdet, med hovedfokus på Stadsbygd. Mesteparten av metallsøkingen ble gjort før den maskinelle søkesjaktingen, men noe ble også gjort samtidig. Metallfunn som lå dypere enn matjordslaget ble målt inn, og undersøkt under søkesjaktingen. Alle metallfunnene som ble gravd opp og tatt med inn for en nærmere vurdering ble også målt inn med håndholdt GPS (se kart nedenfor). Det var generelt lite funn, og de eneste funnene som var innleveringspliktige ble funnet på Vemundstad. Det ble ikke funnet noen overpløyde graver under den maskinelle søkesjaktingen og resultatene av metallsøkingen samsvarer derfor med tidligere funn og observasjoner av at gravene har ligget lenger ned mot sjøen. Det var kun 5 metallfunn som ble ansett som innleveringspliktige jfr. kulturminneloven. Disse blir levert til NTNU Vitenskapsmuseet. Funnene som ble tatt inn, men som ikke leveres til museet, får grunneier tilbake. Om ikke grunneier ønsker å ta imot funnene blir de kassert. Gjenstand Askeladdenid. Datering Mynt 226265 1623-25 Klinknagle 226274 Førreformatorisk Klinknagle 226277 Førreformatorisk Grytefot 226287 Førreformatorisk Grytefot 226289 Førreformatorisk? Figur 5 Gjenstander som blir levert til NTNU Vitenskapsmuseet. Figur 6 Lybsk 2-skilling fra Hans den yngre, 1623-25, idnr. 226265. Side 8 av

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Figur 7 Lilla markerer hvor det ble søkt etter metallfunn på Stadsbygd, gule stjerner markerer metallfunn. Figur 8 Lilla markerer hvor det ble søkt etter metallfunn på Vemundstad, gule stjerner markerer metallfunn. Innleveringspliktige funn er markert med tekstboks. Side 9 av

Lokalitetsbeskrivelser Det ble registrert 10 lokaliteter i planområdet. Alle lokalitetene ligger på Stadsbygd. Lokalitetene består av bosetningsspor, dyrkingsflater og kokegroper. Generelt kan lokalitetene dateres til eldre jernalder, med unntak av en middelalderlokalitet (id. 223160). På den største lokaliteten har en kokegrop (id. 223156-12) og en dyrkingsflate (id. 223156-206) blitt datert til yngre bronsealder/overgang bronsealder-jernalder. Lokalitetene er beskrevet nedenfor. Kart over lokalitet med enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser ligger vedlagt. Bronsealder Eldre bronsealder BC 1800-1200 Yngre bronsealder BC 1200-500 Eldre jernalder Førromersk jernalder BC 500-0 Romertid AD 0-400 Folkevandringstid AD 400-570 Yngre jernalder Merovingertid AD 570-780 Vikingtid AD 780-1030 Middelalder AD 1030-1536 Figur 9 Oversikt over aktuelle forhistoriske perioder Figur 10 Oversikt over registrerte lokaliteter i Askeladden. Det lå ingen lokaliteter innenfor plangrensen før registreringen ble utført. Det ble sendt inn 9 prøver til datering. Prøvene ble sendt til Beta Analytic Radiocarbon Dating Laboratory. Dateringsrapportene ligger vedlagt fra s. 64. Side 10 av

Lokalitet Enkeltminneid. Struktur Datering Kalibrert Periode Betanummer 223156 172 Ovn 1850 +/- 30 BP AD 80-240 Romertid Beta-456105 223156 137 Veggrøft 1980 +/- 30 BP BC 45 AD 45 Førromersk Beta-456106 jernalderromertid 223156 209 Kokegrop 2080 +/- 30 BP BC 180 40, BC 5-0 Førromersk Beta-456107 jernalder 223156 206 Dyrkingslag 2420 +/- 30 BP BC 745 685, BC 665 Yngre Beta-456108 645, BC 550-400 bronsealderførromersk jernalder 223156 12 Kokegrop 2460 +/- 30 BP BC 5-410 Yngre Beta-456109 bronsealderførromersk jernalder 223167 3 Dyrkingslag 2140 +/- 30 BP BC 350 305, BC 210 Førromersk Beta-456110 90, BC 65-60 jernalder 223168 1 Kokegrop 2220 +/- 30 BP BC 380-200 Førromersk jernalder Beta-456111 223159 3 Kokegrop 1950 +/- 30 BP BC 20 10, BC 0 AD 0, AD 100-125 Førromersk jernalderromertid Beta-456112 223160 1 Dyrkingslag 440 +/- 30 BP AD 1425-1470 Middelalder Beta-456113 Figur 11 Oversikt over C14-prøvene som ble datert. Figur 12 Oversikt over utførte C14-dateringer. Side 11 av

Foss, ID 223145 Lokaliteten består av ett enkeltminne, en kokegrop. Kokegropen måler 60 x 60 cm, og det er antagelig kun bunnen igjen av den. Lokaliteten dateres til jernalder, og ut fra datering av kokegrop på nærmeste lokalitet (id. 223159) mest sannsynlig til eldre jernalder. Lokaliteten ligger ca. 140 meter sørøst for gården Eintrø (gnr.13/114), 10 meter over havet. Se vedlegg for kart og enkeltminnebeskrivelse. Bosetning-aktivitetsområde, ID 223156 Lokaliteten består av 214 enkeltminner og strekker seg over et område på ca. 670 x 125 meter, og lokalitetens areal er på hele 59 723 m 2. Enkeltminnene består av bosetningsspor som stolpehull, kokegroper, nedgravninger og dyrkingsflater. Det ble også funnet et mulig verkstedsområde. Lokaliteten dateres til eldre jernalder, men to av de fem C14-prøvene som ble sendt inn fra denne lokaliteten ble datert til yngre bronsealder-eldre jernalder. Lokaliteten ligger rett vest for gårdstunet på Rein (gnr. 11/2) og strekker seg videre vestover nord for gården Myhr (gnr. 12/3) og videre vestover til ca. 100 meter øst for Eintrø (gnr. 13/14). Lokaliteten ligger mellom ca. 12-26 meter over havet. Lokaliteten er stor, og selv om det noen steder er avstand mellom strukturene er de tolket som del av den samme lokaliteten. Avgrensningen av lokaliteten er gjort ut fra plangrensen og at funnområdene fortsetter både nord og sørover er derfor svært sannsynlig. I østlig del av lokaliteten er det flest bosetningsspor, med stolpehull, nedgravninger og kokegroper. Det er også noen dyrkingsflater i denne delen, men de fleste dyrkingsflatene ligger i vestre del. I vest er det også betraktelig færre bosetningsspor. Området i midten av lokaliteten har tettest gruppering av bosetningsspor, det er også her det ble registrert et mulig verkstedsområde. Figur 13 Utsnitt av lokaliteten. Dette er området med mest bosetningsspor. Verkstedsområdet vises øverst i kartet. Side 12 av

I den vestlige delen ser det ut til at dyrkingsflatene forholder seg til høydekurvene, stort sett ble ikke dyrkingslag observert lavere enn 12 meter over havet. Funn av myrlag i lavere høyde i samme område er en mulig årsak til dette. Generelt ligger dyrkingsflatene ikke høyere enn 14 meter over havet i dette området. De fleste bosetningssporene ligger på en høyde mellom 21-25 meter over havet. Dyrkingsflatene i østlig del ligger noe høyere, mellom 21-23 meter over havet og 26 meter over havet. I vestlig del ble det funnet kokegroper både i og under dyrkingslaget. Det ble stort sett gravd gjennom dyrkingsflatene, med unntak av områder hvor det ble funnet kokegroper i laget og områder hvor det var mye moderne dreneringsrør og grøfter i lagene. Figur 14 Eksempel på situasjon hvor man har moderne drenering (i forkant av bildet), dyrkingslag og kokegroper (markert med rødt) i dyrkingslaget. Sjakt 68, bildet er tatt mot vest-sørvest. Figur 15 Dyrkingslag i sjakt 69. Dateringsprøve ble tatt ut fra det nederste laget i vestlig ende av sjakten. Horisontal målestokk 1 meter, vertikal målestokk 60 cm. Bilde tatt mot nord. Det ble sendt inn dateringsprøve fra bunnen av dyrkingslaget (id. 223156-206) i nordlig profil av sjakt 69. Her var laget totalt 75 cm tykt, og så ut til å være delt i en lysere og en mørkere del. Det er mulig lagskillet representerer to forskjellige faser av dyrking. Dateringen var 2420 +/- 30 BP (kal. BC 745 Side 13 av

685, BC 665-645, BC 550-400). Lagets eldste fase dateres dermed til yngre bronsealder/eldre jernalder. Generelt var ikke dyrkingslagene på lokaliteten like tykke som i denne sjakten, kun i sjakt 68, vest for sjakt 69, var det dyrkingslag i samme tykkelse. Det ble funnet en del stolpehull, men det kunne ikke identifiseres sikre hus. I og med at man fjerner matjorden i 3-4 meter brede striper kan det være vanskelig å finne hus på maskinelle sjakteundersøkelser. I eldre jernalder har husene også gjerne vært flyttet flere ganger innenfor et bosetningsområde, noe som kan gjøre identifiseringen vanskelig når man ikke har større områder tilgjengelig for undersøkelse. I tillegg til stolpehull, kokegroper og nedgravninger ble det funnet en struktur som ble tolket som en ovnskonstruksjon og en grøft som mulig har tilknytning til ovnen. Ovnen fremsto som et område med mørkere fyll enn undergrunnen med noen steiner i kanten av strukturen og en del brent leire og noe kull i overflaten. Grøften ble tolket som en mulig veggrøft, eller den kan ha vært en del av en inngjerding/avgrensning av aktivitetsområdet. I området rundt ovnen ble det funnet mye brent leire, både i stolpehullene og i undergrunnen. Dette området ble nøye gått over med metalldetektor og det var utslag i selve ovnsstrukturen. Det ble ikke funnet slagg eller smieperler, men noen slagglignende klumper ble funnet. Disse gav derimot ingen utslag på metalldetektoren. Noe av den brente leiren som ble samlet inn fra overflaten av strukturen ser ut til å være flat på den ene siden, det er mulig den kan være en del av en leirpakning. Det er spor etter halm i noen av leirebitene. Rett nord for strukturen ble det som nevnt funnet en grøft som ble tolket som en mulig veggrøft, og fyllmassen var svært kullblandet med brent leire. Metalldetektor gav også utslag i denne grøften. Da kullprøvene fra ovnsstrukturen ble sortert, ble det i fyllmassen funnet små biter av brente bein og brent leire med bein i. Det ble sendt inn to C14-prøver fra verkstedsområdet, en fra veggrøften og en fra ovnen. Veggrøften ble datert til 1980 +/- 30 (kal. BC 45 AD 45), altså overgang fra førromersk til romersk jernalder. Ovnen ble datert til 1850 +/- BP (kal. AD 80-240), romersk jernalder. Under undersøkelsene av lokalitet 58 på Gossen, Aukra kommune, i 2003 ble det gravd to ovner datert til førromersk jernalder (Bjerck et al. 2008:340-342, 602). I likhet med strukturen på Stadsbygd lå disse ovnene nært grøfter med kullblandete fyllmasser. Mulig kan grøftene være rester etter bygninger. På Moflaten ved Ørsta er det undersøkt tre lignende ovner fra samme periode. Disse ovnene framsto som ovale fyllskifter med brent leire. Leiren er trolig restene av kuppelformede overbygninger. Bruken av ovnene er knyttet til metall og/eller keramikkproduksjon. Det er også påvist lignende leirbygde ovner fra eldre jernalder i Sverige, Danmark og Nord-Tyskland (ibid. 602). Her er de stort sett tolket som bakerovner. En annen mulig tolkning er at ovnene kunne ha blitt brukt til røsting av korn, og denne tolkningen er gitt ovnene fra lokalitet 58 på Gossen etter funn av forkullede korn. De kunne også ha blitt brukt til andre formål forbundet med matlaging, da det også ble funnet brente bein i fyllmassene (ibid. 603). Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Side 14 av

Figur 16 Utsnitt av verkstedsområdet med dateringer. Figur 17 Situasjonsbilde fra felt. Fra venstre: Harald Auset, Anne Haug og Marie Gjerde diskuterer strukturene i verkstedsområdet. Bak Auset vises grøften som går ca. øst-vest. Haug og Gjerde står rett til høyre for ovnskonstruksjonen. Bildet er tatt mot nordøst. Side 15 av

Foss 2, ID 223159 Lokaliteten består av tre kokegroper, hvorav den ene ble snittet i felt. Lokaliteten måler ca. 10 x 18 meter og arealet er 93 m 2. Undergrunnen var stort sett leire, med et tynt sandlag over leiren i nordlig del. Lokaliteten ligger ca. 90 meter sørøst for gården Eintrø (gnr. 13, bnr. 14), og ligger på 10 meter over havet. Figur 18 T.v.: Kokegrop (id. 223159-1) fylt med leire. T.h.: Samme kokegrop i sjakt 70. Lokalitet 223145 ligger lenger sør i samme sjakt. Bildene er tatt mot sør-sørøst. Den ene kokegropen (id. 223159-3) ble som nevnt snittet i felt, på grunn av usikkerhet om det faktisk var en kokegrop. Den var gravd ned i blåleiren, noe som ikke påtreffes så ofte. Det ble sendt inn kullprøve for datering, og kokegropen dateres til førromersk/romersk jernalder (kal. BC 20 AD 125, se vedlagt dateringsrapport). Figur 19 T.v.: Kokegrop (id. 223159-3) i sjakt 71 før snitting. T.h.: Kokegropen etter snitting. Bildene er tatt mot nord-nordvest. Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Rein, ID 223160 Lokalitet med to enkeltminner, begge tolket som dyrkingsflater. Grunneier og arkeologer fra Sør- Trøndelag fylkeskommune har tidligere observert kullholdig jord i overflaten her. Det kunne se ut som laget lå i et søkk, og det var 25-30 cm på det tykkeste. Side 16 av

Lokaliteten ligger ca. 50 meter nord for tunet på Lillerein (gnr. 11/1) og ligger 21-24 meter over havet. Lokaliteten måler ca. 36 x 10 meter og er 289 m 2 stor. Figur 20 Lokaliteten er markert med rød sirkel. Bildet er tatt mot vest. Det ble sendt inn dateringsprøve fra den ene sjakten (223160-1), og laget viste seg å være fra middelalder (kal. AD 1425-1470). Se vedlagt dateringsrapport for ytterligere informasjon. Figur 21 Bilde av dyrkingsflate (id. 223160-1) i sjakt 11. Målestokken er 1 meter horisontalt og 40 cm vertikalt. Bildet er tatt mot vest. Side 17 av

I skriftlige kilder finner man opplysninger om at det skal ha stått en kirke på gården Rein (Lillerein). Den tidligste opplysningen man har er fra Sturlunga saga for året 1184. Den er nevnt som soknekirke i Aslak Bolts jordebok fra 1432. Kirken må ha blitt revet før 1589 da Reformatsen (rapport over kirkens økonomi i Trondhjems stift fra 1589) omtaler kirken på Alshaug som hovedkirke, og denne hadde kun ett anneks og det var stavkirken på Rein i Rissa. (se Askeladdenid. 1258 og 85540). Dateringen av dyrkingsflaten sammenfaller med tidsrommet kirken skal ha vært i bruk som sognekirke. Man vet ikke nøyaktig hvor kirken har stått, men ifølge tradisjoner på gården skal den ha stått sør for tunet, i et jernalders gravfelt. Ut fra disse opplysningene er kirken stedfestet i Askeladden, selv om nøyaktig plassering er uavklart. Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Alshaug, ID 223163 Lokaliteten består av 37 kokegroper, 3 nedgravninger, 2 stolpehull og 1 mulig grøft. Lokaliteten måler ca. 100 x 40 meter og er 3934 m 2 stor. Den ligger ca. 25 meter vest for låven på prestegården og ca. 100 meter sør for Stadsbygd kirke. Ca. 15 meter sør for lokaliteten ligger Stadsbygd gamle kirkegård (id. 35939). Avgrensningen av denne lokaliteten er ikke naturlig, men gjort ut fra plangrensen i sør. Mot øst og vest avgrenses lokaliteten ved at funnene avtar, og dette skjer omtrent samtidig med at undergrunnen går over til leire. Figur 22 Overgangen til leire er svært tydelig. Kokegropene ligger helt i kanten av leiren. Bildet er tatt mot øst. Det ble ikke sendt inn noen prøver til datering fra denne lokaliteten. Likevel dateres slike kokegropfelt svært ofte til eldre jernalder (jfr. Gustafson, Heibreen og Martens 2005). Kokegropfelt finnes ofte i sammenheng med gravfelt, enten tett ved eller orientert mot. Denne lokaliteten ligger i nærheten av flere kjente graver fra jernalder, og man kan ut fra Schønings beskrivelser anta at det har vært flere gravhauger i nærheten som nå er borte. I lokalitetens østre ende ble det registrert en grøftelignende struktur med noe kurvet form som kan være del av en Side 18 av

fotgrøft. Området hvor grøften ligger var imidlertid vanskelig å få undersøkt da det ligger et mørkere lag over grøften i sørlig del. Det ble ikke funnet kokegroper øst for grøften. Kokegroper ses som regel i sammenheng med matlaging. Man finner kokegroper både på boplasser og i egne felter, slik som på denne lokaliteten. Flere har foreslått at kokegropfeltene representerer rituelle måltider. Å lage mat i kokegrop tar lang tid, både med forberedelsene og selve matlagingen, slik at det er naturlig å se kokegropene i sammenheng med matlaging til spesielle anledninger. I Norge ser det ut til at kokegropene opptrer sjeldnere i yngre jernalder, og det kan ha en sammenheng med at ritualene blir knyttet til gården og hallen i stedet for et eget område lenger unna bosetningen (ibid s. 105). En annen ting, som er spesielt for Norge, er at man ofte finner sammenheng mellom kokegropfelter og middelalderske kirkesteder (ibid s. 175, 177). Denne lokaliteten er intet unntak, da den grenser til den gamle kirkegården og prestegården. Figur 23 Kokegroper forstyrret av moderne grøft. Bildet er tatt mot sørvest. Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Foss 3, ID 223164 Lokaliteten består av 2 stolpehull og 6 kokegroper. Lokaliteten måler ca. 36 x 29 meter, og er 865 m 2 stor. Dateres til jernalder, mest sannsynlig eldre jernalder. Lokaliteten ligger ca. 145 m sør for gården Eintrø, 10 meter over havet. Lokalitetens avgrensning er ikke naturlig men gjort ut fra plangrensen i sørlig del. At funnene fortsetter sør -og/eller østover er sannsynlig. I områdene nord og vest for lokaliteten var det stort sett leire i undergrunnen, mens helt øst i sjaktene besto undergrunnen av grus, og det var også her strukturene dukket opp. Side 19 av

Figur 24 T.v.: Kokegrop i sjakt 128, id. 223164-8. Bildet er tatt mot nord. T.h.: Oversikt kokegropene i sjakt 129. I bakgrunnen vises Alfshaug prestegård. Bildet er tatt mot vest. Begge foto: M. Gjerde. Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Stadsbygd kirke 2, ID 223165 Lokaliteten består av 6 kokegroper og dateres til jernalder. Ut fra en datert kokegrop i nærheten (id. 223168-1) er nærmere datering mest sannsynlig eldre jernalder. Lokaliteten måler ca. 77 x 20 meter, og er 1541 m 2 stor. Lokaliteten ligger ca. 60 meter sørøst for Stadsbygd kirke, på 10 meter over havet. Det er antagelig kun bunnen igjen av kokegropene på denne lokaliteten. Figur 25 Kokegroper i sjakt 144. T.v.: Idnr. 223165-1 (venstre) og 223165-2 (høyre). T.h.: Idnr. 223165-5. Begge bildene er tatt mot nord. Foto: R.S. Skavhaug. Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Stadsbygd kirke, ID 223166 Lokalitet med 2 enkeltminner, begge tolket som dyrkingsflater. Lokaliteten er 458 m 2 stor og måler ca. 31 x 16 meter. Det foreligger ingen datering fra denne lokaliteten, men med andre dateringer og funn i nærliggende område er det sannsynlig at dateringen er jernalder. Lokaliteten ligger ca. 46 meter sør for Stadsbygd kirke, rett øst for vegen og ca. 11 meter over havet. Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Side 20 av

Lein, ID 223167 Lokaliteten består av 3 enkeltminner. Alle enkeltminnene er tolket som dyrkingsflater. Det ble sendt inn en dateringsprøve fra laget i en av sjaktene, id. 223167-3. Laget ble datert til førromersk jernalder (kal. BC 350-60). Se vedlagt dateringsrapport for ytterligere informasjon. Lokaliteten ligger i skrånende terreng ca. 60 meter sør for gården Lein (gnr. 10/4), ca. 34-37 meter over havet. Lokaliteten måler ca. 67 x 13 meter og er 580 m 2 stor. Lokaliteten ligger høyere over havet enn de andre registrerte lokalitetene, og i dette området var det på forhånd prognose for funn av bosetningsspor som kunne være eldre enn jernalder. Undergrunnen på flaten ved veien øst for lokaliteten viste seg derimot å være svært steinete, særlig på øst for veien. I skråningen vest for lokaliteten var det stort sett leire. Figur 26 I sjakt 115 skrånet undergrunnen mot sør og i dette søkket var dyrkingslaget tykkest, 30 cm tykt. Bildet er tatt mot øst. Dateringen som ble sendt inn er tatt fra denne sjakten. Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Stadsbygd kirke 3, ID 223168 Lokaliteten består av 2 enkeltminner, en dyrkingsflate og en kokegrop. Det ble tatt dateringsprøve av kokegropen og den er datert til førromersk jernalder (kal. BC 380-200. Se vedlagt dateringsrapport for ytterligere informasjon. Lokaliteten grenser til det sørøstre hjørnet av kirkegården til Stadsbygd kirke og ligger 11 meter over havet. Den måler ca. 22 x 23 meter og er 515 m 2 stor. Side 21 av

Lokaliteten ligger svært nær lokalitet id. 221309, som ble registrert i forbindelse med utvidelse av kirkegården til Stadsbygd kirke sommeren 2016, og disse to lokalitetene må nok sees som deler av samme opprinnelige lokalitet. Figur 27 Kokegrop, id. 223168-1. Bildet er tatt mot nord. Foto: R. S. Skavhaug Se vedlagte kart over enkeltminner og enkeltminnebeskrivelser. Oppsummering og konklusjon Den arkeologiske undersøkelsen resulterte i at det ble funnet et flertall arkeologiske anleggsspor på ti forskjellige lokaliteter som mest sannsynlig stammer fra eldre jernalder, med unntak av én lokalitet fra middelalder. Lokalitetene har fått idnr. 223145, 223156, 223159, 223160, 223163, 223164, 223165, 223166, 223167 og 223168 i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Funnene utgjøres for en stor del av stolpehull, kokegroper og andre bosetningsindikerende anleggsspor. Det var på forhånd ventet at man skulle finne mange bosetningsspor, men det var også en høy prognose for funn av overpløyde gravminner fra jernalder. Det ble ikke funnet spor etter gravminner, med unntak av en mulig fotgrøft på lokaliteten Alshaug, id. 223163. Denne lokaliteten kan man kalle et kokegropfelt, og kokegropfelter er ofte plassert tett ved eller orientert mot gravfelt. Schøning beskriver også at mange av gravhaugene han så lå langs stranden. Gravene har altså ligget mellom sjøen og bosetningen. Det ble også funnet mange spor etter tidligere åkerbruk, eller dyrkingsflater/dyrkingslag som det også kalles. Lagene var som regel opp til 30 cm tykke, men i enkelte sjakter var dyrkingslaget hele 75 cm tykt. C14-datering av bunnen av det tykkeste laget viser at dyrkingen på dette området kunne ha startet så tidlig som i yngre bronsealder. Man hadde på forhånd kjennskap til en del av gravminnene i dette området på Stadsbygd, men lite kunnskap om bosetningen. Denne registreringsundersøkelsen har avdekket mange nye spor om bosetningen og gjennom en utgravning vil man kunne få en større forståelse om samfunnet på Stadsbygd i eldre jernalder. Ingvild Sjøbakk, arkeolog Side 22 av

Referanser Adresseavisen. 1975. Oldfunn på gården Rein. Adresseavisen 28.7.1975. Bjerck, Hein (red.), Åstveit, Leif Inge, Meling, Trond, Gundersen, Jostein, Jørgensen, Guro og Normann, Staale. 2008. NTNU Vitenskapsmuseets arkeologiske undersøkelser. Ormen Lange Nyhamna. Tapir akademisk forlag. Trondheim. Gustafson, Lil, Heibreen, Tom, Martens, Jes (red). 2005. De gåtefulle kokegroper. Varia 58. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Universistetet i Oslo. Haug, Anne. 2015. Arkeologisk registrering i forbindelse med lokalisering av nytt formidlingsbygg ved Kystens Arv gnr 13/103, Rissa kommune. Rapport fra maskinell søkesjakting. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Klüwer, Lorentz Diderich. 1960. Norske Mindesmærker. Facsimilia Nidrosiensia 2. Trondheim Løken, Trond, Pilø, Lars, & Hemdorff, Olle. 1996. Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser. En metodisk innføring. AmS-Varia 26. Arkeologisk museum i Stavanger. Rygh, Karl. 1880. Faste fornlevninger og oldsagfund i Søndre Throndhjems amt. DKNVS Skrifter 1879. Throndhjem. Rønne, Ola. 2004. Utgravningsstrategi flateavdekking. I: Glørstad, Håkon (red.), Svinesundprosjektet. Bind 4. Oppsummering av Svinesundprosjektet. Varia 57. Universitetets kulturhistoriske museer, Fornminneseksjonen. Oslo. S.90-95. Schøning, Gerhard. 1910. Reise giennem en deel af Norge. Bind 1. Trondhjem. Sjøbakk, Ingvild. 2017. Arkeologisk befaring i forbindelse med reguleringsplan for FV 717 Stadsbygd kirke-vemundstad for Rissa kommune. Rapport fra visuell befaring. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Rutiner for arkeologiske påvisningsundersøkelser ved hjelp av den maskinelle flateavdekkingsmetoden, Sør-Trøndelag fylkeskommune, april 2001, revidert oktober 2004 og mars 2009. Vedlegg 1. Enkeltminnebeskrivelser og kart over lokaliteter... 24 Foss, ID 223145... 24 Bosetning-aktivitetsområde, ID 223156... 25 Foss 2, ID 223159... 36 Rein, ID 223160... 37 Alshaug, ID 223163... 38 Foss 3, ID 223164... 40 Stadsbygd kirke 2, ID 223165... 41 Stadsbygd kirke, ID 223166... 42 Lein, ID 223167... 43 Stadsbygd kirke 3, ID 223168... 44 Side 23 av

2. Sjaktbeskrivelse og kart over sjakter... 45 Sjakter, Vemundstad... 45 Sjakter, Stadsbygd... 47 3. Avis/medieoppslag... 58 4. Dateringer... 64 1. Enkeltminnebeskrivelser og kart over lokaliteter Foss, ID 223145 Side 24 av

Bosetning-aktivitetsområde, ID 223156 Side 25 av

Side 26 av

Side 27 av

Side 28 av

Side 29 av

Side 30 av

Side 31 av

Side 32 av

Side 33 av

Side 34 av

Side 35 av

Foss 2, ID 223159 Side 36 av

Rein, ID 223160 Side 37 av

Alshaug, ID 223163 Side 38 av

Side 39 av

Foss 3, ID 223164 Side 40 av

Stadsbygd kirke 2, ID 223165 Side 41 av

Stadsbygd kirke, ID 223166 Side 42 av

Lein, ID 223167 Side 43 av

Stadsbygd kirke 3, ID 223168 Side 44 av

2. Sjaktbeskrivelse og kart over sjakter Sjakter, Vemundstad Side 45 av

Side 46 av

Sjakter, Stadsbygd Side 47 av

Side 48 av

Side 49 av

Side 50 av

Side 51 av

Side 52 av

Side 53 av

Side 54 av

Side 55 av

Side 56 av

Side 57 av

3. Avis/medieoppslag Side 58 av

Side 59 av

Side 60 av

Side 61 av

Side 62 av

Side 63 av

4. Dateringer Side 64 av

Side 65 av

Side 66 av

Side 67 av

Side 68 av

Side 69 av

Side 70 av

Side 71 av

Side 72 av

Side 73 av

Side 74 av

Side 75 av