Farsund kommune
INNHOLDSFORTEGNELSE Teknisk Helse og omsorg Oppvekst og kultur Fellesfunksjoner Generell GENERELL DEL Politisk organisering... 2 Ordførerens forord... 3 Rådmannens forord... 4 Fakta om kommunen... 6 Økonomi - hovedtall... 8 Administrativ organisering... 13 Personal og organisasjon... 14 Styringssystemet... 20 Lokalsamfunnsutviklingen... 21 FELLESFUNKSJONENE Kommunekassen... 27 Personal- og organisasjonsavdeling... 27 Fellestjenestens 5 avdelinger... 28 Politisk sekretariat... 28 Arkivtjenesten... 28 IT-avdelingen... 29 Servicetorget... 29 Staben... 30 OPPVEKST OG KULTUR Felles informasjon for programområdet... 31 Barnehage enhet 21... 32 Tjenesteområdet grunnskole... 33 Ore skole enhet 22... 37 Borhaug skole enhet 23... 37 Vanse skole enhet 24... 37 Lista ungdomsskole enhet 25... 37 Farsund barne- og ungdomsskole enhet 26... 38 Voksenopplæringen enhet 27... 38 Kultur og idrett enhet 28... 38 HELSE OG OMSORG Felles informasjon for programområdet... 41 Om alle tjenesteområder... 43 Tjenesteområdet hjemmetjenester... 43 Hjemmetjeneste sone Farsund enhet 36... 44 Hjemmetjeneste sone Vanse enhet 35... 44 Funksjonshemmede sone Farsund enhet 39... 44 Funksjonshemmede sone Vanse enhet 38... 44 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester enhet 32... 44 Tjenesteområdene dagtilbud, rehabilitering og aktivitetstilbud... 45 Tjenesteområdet institusjon... 45 Listaheimen skjermet enhet enhet 34... 45 Listaheimen somatisk enhet enhet 64... 46 Institusjonstjeneste sone Farsund enhet 33... 46 Andre tjenester... 46 NAV kommune enhet 31... 46 Helse felles enhet 30... 47 TEKNISK SEKTOR (DRIFT) Felles informasjon for programområdet... 48 Teknisk drift - enhet 41... 49 Teknisk forvaltning enhet 42... 50 Landbruk enhet 45... 50 Havnevesenet enhet 47... 52
Generell Kontrollutvalg 5 medlemmer Kommunestyre 29 medlemmer Formannskap 7 medlemmer Administrasjonsutv. 9 medlemmer Utvalg for levekår 7 medlemmer Teknisk utvalg 7 medlemmer Landbruksutvalget 7 medlemmer Klientutvalg 3 medlemmer Politisk organisering Kommunestyremedlemmer: Arbeiderpartiet: Stein A. Ytterdahl (ordfører) Marit Larsen Arnt Abrahamsen Anne Bente Birkeland Martin S. Reinertsen Hans-Egill Berven Jan R. Aase Kristelig Folkeparti: Magne Havaas (varaordfører) Torrey Skeibrok Roy Meberg Andreas Birgersen Turid Stenberg Sosialistisk Venstreparti: Arne Tregde Marie-Theres Kolnes Senterpartiet: Hilde Marie Sandaker Fremskrittspartiet: Andreas Bjørn Salvesen Bjørn Pedersen Leif Helge Larsen Ronny Klungland Rolf Hugo Williamsen Liv Lyngsvåg Johnny Deisz Tommy Årsland Lars Tjelland Høyre: Karstein Martinsen Henriette Brekne Jensen Gunnar Fossland Helge Hals Thales Torkildsen Medlemmer av kontrollutvalget: Rolf Hugo Williamsen (leder) Erling Duvold (nestleder) Helge Elle Helge Morris Nesheim Harald Skaar Medlemmer av klientutvalget: Hilde Marie Sandaker (leder) Hans-Egill Berven Henriette Brekne Jensen Medlemmer av formannskapet: Stein A. Ytterdahl (ordfører) Marit Larsen Magne Havaas (varaordfører) Turid Stenberg Andreas Bjørn Salvesen Liv Lyngsvåg Karstein Martinsen Medlemmer av administrasjonsutvalget: Stein A. Ytterdahl (ordfører) Marit Larsen Magne Havaas (varaordfører) Turid Stenberg Andreas Bjørn Salvesen Liv Lyngsvåg Karstein Martinsen 2 repr. fra arbeidstakerorganisasjonene Medlemmer av utvalg for levekår: Torrey Skeibrok (leder) Hans Egill Berven (nestleder) Tommy Årsland Leif Helge Larsen Henriette Brekne Jensen Hilde Sandaker Anija Wormsen (Sv) Medlemmer av teknisk utvalg: Arnt Abrahamsen (leder) Anne Bente Birkeland Andreas Birgersen (nestleder) Lars Tjelland Bjørn Pedersen Marie-Theres Kolnes Gunnar Fossland Medlemmer av landbruksutvalget: Martin Reinertsen (leder) Johnny Deisz Helge Hals (nestleder) Signe Marie Storvik (Krf) Ernst P. Olsen (Frp) Erik A Müller (Sv) Osmund Viken (Sp) 4
Ordførerens forord Regiontenkingen og regionsutviklingen har vært svært tydelig i 2009. Strategisk næringsplan for Lister er vedtatt og beslutninger av stor betydning for regionenes videre utvikling er tatt. Lister Nyskaping, Region Lister, Lister videregående skole er alle klar til å gå i gang med sitt arbeid på nyåret 2010. Lister Barnevern og Lister PPT er etablert og samarbeidet gjennom Listerrådet er videreutviklet gjennom viktige interkommunale prosjekter. Generell Året har vært sterkt preget av internasjonal finanskrise og nasjonal motkonjunkturpolitikk. Heldigvis kom vår konkurranseutsatte industri seg gjennom brottsjøene og er styrket. Vi har hatt tunge veiarbeider i gang, moloforsterkningen i Borshavn og kaiutbyggingen i Listahavn har pågått hele året. Det sammen med særdeles heldig bruk av ekstra tildelte vedlikeholdsmidler har gjort at året ikke ble så bratt innen næringsliv og sysselsetting som vi kunne ha fryktet. I løpet av året er det ansatt ny rådmann og ny kommunalsjef for helse og omsorg, og ny utvidet ledergruppe er etablert. Betydelige endringer spesielt innen helse og omsorg, er gjennomført. Dette har skapt en del konflikt og uro som har gitt både ansatte og politikere ekstra utfordringer. Stor honnør til alle som står på for fellesskapet. Året 2009 har brakt oss viktige festdager og markeringer: Første Cruisebåtanløp Åpning av Farsund Resort Åpning av nytt kulturbygg på Nordberg Fort Åpning av nytt bygg for Amento Åpning av ny vei til Sande med Sørlandets lengste veitunnel Åpning Lista Aktivitetshus Åpning av Selvaagparken og ny tilrettelagt sti til Einarsnes Siden kultur og naturvern betyr så mye for vår kommune må etableringen av det nasjonale prosjektet Sørnorsk Kystnatur og Nasjonal Maritim verneplan med Framvaren som en av områdene nevnes. Begge prosjekter vil øke vår forståelse om bærekraftig bruk og verdiskaping av verneområdene våre er betydelig. Stein A Ytterdahl Ordfører 5
Generell Rådmannens forord Tilbakeblikk på 2009 Årsrapporten foreligger til behandling samtidig med årsregnskapet, og skal være utfyllende i forhold til denne spesielt på de forhold som påvirker kommunens resultat og finansielle stilling. Årsberetningen skal sammen med regnskapet gi et grunnlag for å evaluere virksomheten, og de oppnådde resultater siste år. Kommunal økonomi Regnskapet for 2009 balanserer. Gledelig er det likevel å konstatere at de fleste budsjettenheter har god økonomisk styring og kontroll innenfor sine enheter. Det er likevel et overforbruk innenfor enkelte enheter på helse- og omsorgssektoren (12 mill kr) som vi jobber videre med å redusere i 2010. Pensjonsutgifter ble 2, 6 mill kr mer enn budsjettert og mva refusjonen ble 4,5 mill kr mindre enn budsjettert. Skatteinngang kom inn omtrent på budsjett, men rammetilskudd kom inn 3,5 mill kr over budsjett. Vi fikk en bra avkastning på Kraftfondet 4,4 mill kr mer enn budsjett og økt utbytte fra AE forbedret også resultatet med 3,5 mill kr. Videre ble renteutgifter 2 mill kr mindre enn budsjettert. Arbeidsmiljø Farsund kommunes viktigste ressurs er de ansatte. Rådmannen er stolt over å lede en kommune med dyktige, vel utdannede og positive medarbeidere. Gjennom den årlige HMS-undersøkelsen framgår det at man generelt er fornøyd på arbeidsplassene sine. Det er og vil fremover fortsatt bli en viktig oppgave for rådmannen å legge til rette for at medarbeidere skal trives og utvikles. De ansatte viser evne og vilje til å endre dagens virkelighet for å kunne møte brukeres forventninger, og økende krav fra myndigheter. Det er rådmannens erfaring at det i organisasjonen eksisterer stor vilje til endring, og forbedringer. Sykefraværet er fortsatt til dels for høyt i enkelte enheter, og vi arbeider stadig for å redusere dette. Mot slutten av året og inn i 2010 har vi sett en reduksjon i sykefraværet. Denne trenden arbeider vi for skal fortsette. Kommunestyret vedtok etter initiativ fra Levekårsutvalget, et eget etisk reglement for folkevalgte og administrasjon (sak 09/74). I overskriften til dette heter det: Befolkningens tiltro til de folkevalgte og ansatte i Farsund kommune er en forutsetning for et velfungerende lokaldemokrati. Vårt etiske verdigrunnlag er fundamentet for kommunens omdømme og tillitsforholdet til våre innbyggere. I retningslinjene minnes man også om varslingsplikten som den enkelte har ved følgende formulering: Det er viktig og ønskelig at du varsler om utilsiktede virkninger og kritikkverdige forhold. Heltid/deltid Det har i løpet av året vært betydelig fokus på arbeidet med å redusere ufrivillig deltid. Dette arbeidet har gitt resultater, disse er vi vel klar over ikke må bli en hvilepute. Ny undersøkelse i forbindelse med et omfattende arbeid med å registrere ansattes kompetanse, er kombinert med en spørreundersøkelse om ønsket stillingstørrelse. Resultatet herfra vil kunne gi svar på hvor langt fram vi har til målet at alle har den stillingsstørrelse som man selv ønsker. 6
Næringsliv Det har vært stor aktivitet i kommunen i løpet av året. Våre største arbeidsplasser har klart seg rimelig bra gjennom finanskrisen, og aktiviteten i utbygging av offentlige bygg har vært høy. Vegbyggingen som pågår i sammenheng med Listerpakken har også bidratt til stor aktivitet i kommunen. Generell Leieavtalen med Bredero i Lundevågen ble sagt opp med utløp mai 2010. Området klargjøres for annen bruk, og kommunen har overtatt noen bygg i området i den forbindelse. Arbeidet pågår med å få virksomhet i det 260 daa store området. To bedrifter bygger nye industribygg til sin virksomhet i det denne rapporten skrives, og tre bedrifter er i en kjøpeprosess på nytt areal. I Røssevika Næringspark er salget av tomter startet, og første bedrift er i gang med bygging av en stor fin bygning til bedriften. Utfordringer fremover Nå målsettingene som er satt for enhetene i forventningssamtalene, som bl.a. speiler kommunestyrets målsettinger i budsjettvedtaket. Yte gode kommunale tjenester til beste for kommunens innbyggere. Forbedre kommunen som en god arbeidsgiver ved å tilby interessante arbeidsoppgaver, utfordre den enkelte på sitt arbeidsområde til å yte sitt maksimale, slik at vi kan beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere. Her trenger vi hjelp av politikerne våre som arbeidsgivere til å gi positive tilbakemeldinger på godt arbeid, og konstruktiv kritikk når det trenges forbedringer. Forsterket innsats for å legge forholdene til rette for et allsidig næringsliv, og utvikle gode boforhold for innbyggerne i kommunen, for på den måten å legge forholdene til rette for befolkningsvekst. At ansatte og politikere følger opp de etiske retningslinjene som er vedtatt for å bedre kommunens omdømme. August Salvesen Rådmann 7
Generell Fakta om kommunen Farsund kommune er en del av Listerregionen i vestre del av Vest-Agder, og grenser i nord til Flekkefjord og Kvinesdal og i øst til Lyngdal. Kommunen er tilknyttet stamveinettet via en østre hovedveiforbindelse over Lyngdal (Fv43), og en vestre forbindelse over Opofte (Fv465). Begge hovedvegforbindelsene er under opprusting. Tilgjengeligheten for sjø- og lufttransport er også god. Når det gjelder sjøtransport har kommunen en gunstig beliggenhet i forhold til skipsleia og gode havnemuligheter. Farsund havn er godt utbygd, og er blant havnene med størst skipstrafikk i regionen. På Lista ligger den eneste flyplassen mellom Kristiansand og Stavanger - en tidligere militær flyplass som nå er overført til sivilt bruk. Flyplassen har stor kapasitet, men er for tiden bare operativ som småflyplass. Kommunen er en kystkommune med et areal på 252 km2 og et folketall på 9410 innbyggere. Det meste av bosettingen er lokalisert til søndre del av kommunen i et belte mellom Vestbygda og Farsund by. Her er også kommunens 2 største næringsområder; Lundevågen og Lista fly og næringspark. Industrien er den viktigste basisnæringen med produksjon og videreforedling av aluminium. Farsund er også Agders største jordbrukskommune. 2/3 av innbyggere er bosatt i tettstedene Farsund, Vanse og Vestbygda. Resterende 1/3-del bor spredt på Lista, i Spind og Herad. Bosettingsmønsteret er vist ved gul markering i kartet nedenfor. 8
Generell Kysten er klar i Farsund kommune Farsund er et unikt mangfold med mange tilbud innenfor natur og kultur. Her finnes værharde kystpartier, myke, hvite sandstrender, kraftige fjellområder og store skoger med edellauvtrær. Mange områder i kommunen er vernet etter naturvernloven. Dette innbefatter landskapsvern, fugleog plantefredning samt vernede våtmarksområder. Kilometervis av hvite sandstrender inviterer til aktivitet og rekreasjon året rundt. Bak strendene skapes sanddynelandskapet som er ett av kjennetegnene ved Listanaturen. I landskapet ligger våtmarksområder samt næringsrike sumper og myrer. Dette har gjort Lista til et av Norges mest fuglerike områder og møteplass for de store fugletrekkene. Over 300 forskjellige fuglearter er observert i kommunen. På Lista Fyr finnes en helårlig bemannet fuglestasjon. I området ligger også Listamorenen, den eldste kjente og landfaste endemorenen i Norge. Innover fra det flate Lista, ligger Herad. Her finner vi terskelfjorden Framvaren som har vakt internasjonal oppmerksomhet med sin 180 meters dybde og som er oksygenfri under 15 meters dyp. Skjærgården i Spind er idyllisk med utallige holmer og øyer. Disse skaper en vakker ramme om innseilingen til Farsund by. Det historiske kulturlandskapet preger fortsatt Listalandskapet. Steingjerder og rydningsrøyser vitner om bosetting og landbruksdrift fra tusener av år tilbake i tid. Områdets historiske betydning bekreftes av jevnlige arkeologiske funn. Spor etter tidligere bosettinger finnes både i sjøen, langs kysten og i jorda innenfor. Lista har Norges største tetthet av fornminner. Farsund by, vårt største tettsted i kommunen, er en sjarmerende kombinasjon av flere nyutviklede områder og eldre bebyggelse som ble gjenbygget i jugendstil etter bybrannen i 1901. Gåseholmen og Torvet med sin flotte paviljong er byens ansikt utad, og møter deg straks du har passert Nordsundbroa. Store deler av sentrumsbebyggelsen ligger i en bratt skråning som ender i Varbak-området, et populært utfartssted. Farsund er Eilert Sundts fødeby, og vi er stolte av at den videregående skolen i sentrum bærer hans navn. Deler av denne bygningen huser byens bibliotek, som har en flott og moderne arkitektur. En tur langs brygga en fin sommerdag i Farsund by er en opplevelse. Farsunds gjestehavn har blitt kåret til landets beste og er i seg selv et attraktivt element i turisttilbudet. Byen har sin egen fargerike vekter som bidrar til å gjøre besøket i byen minneverdig. Ta en titt på vår hjemmeside www.farsund.kommune.no Du vil blant annet finne: Fakta om Farsund Tjenesteområdene våre Stedsutviklingsprosjektet på Borhaug MOT-filosofien og arrangementene Lag og foreninger Se vårt bildegalleri Gode nærmiljøer for innbyggerne er samtidig behagelige feriemål for turister. Turstier, skjærgård og strender er populært for alle. Lista Fyr og Nordberg Fort er hyppig besøkte attraksjoner. I Farsund kommune finner man et mangfold av bespisnings- og overnattingssteder, og ser en jevn økning i antallet turister. 9
Generell Økonomi - hovedtall Regnskapet for 2009 er gjort opp i balanse. Oversikt over programområdenes rammer for 2009 og regnskapstallene for de siste 5 årene: PROGRAMOMRÅDE/ÅR: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Revidert budsjett Regnskap 2005 2006 2007 2008 2009 2009 Fellesfunksjoner 28 651 30 375 31 892 32 529 37 050 36 315 Oppvekst og kultur 86 855 92 466 98 209 109 442 118 003 116 926 Helse- og omsorg 124 465 133 760 146 524 159 476 160 774 172 974 Teknisk sektor (og landbruk) 16 803 19 647 20 312 22 080 24 019 24 222 Sum netto driftsutgifter 256 774 276 248 296 936 323 527 339 846 350 437 Vi kan av ovenstående tabell konstatere at det er overskridelser i programområdet Helse og omsorg på i alt 12,2 mill kr, 1,5 mill er ubudsjettert erstatning til barnehjemsbarn iht den ordningen kommunen har inngått. Videre forklarer utsatt nedjustering av vedtatt reduksjon av 10 sykehjemsplasser med 8 mnd 3,7 mill kr ved Listaheimen. Reell overskridelse korrigert for dette er mao 7 mill kr. Vi ser derved en vesentlig forbedring i forhold til 2008. Det vises til årsrapporten til de enkelte enheter for nærmere forklaring på overskridelsene. Økonomisk resultat pr enhet På neste side vises budsjett og forbruk pr budsjettenhet. I budsjettenhetene inngår også enheter i programområdene Fellesfunksjoner og Finans, i tillegg til resultatenhetene. 10
Netto budsjett og forbruk pr budsjettenhet og programområde: Vedtatt budsjett Rev. Budsjett Enhet/programområde Regnskap 2009 2009 2009 Regnskap 2008 10 Politisk virksomhet 3 145 201 3 459 000 3 459 000 2 808 541 11 Andre råd og utvalg 204 620 244 000 244 000 245 371 12 Næring, turisme og friluft -538 562-470 000-470 000-406 799 13 Tilskudd kirke og trossamfunn 5 704 343 5 755 000 5 755 000 5 496 536 14 Diverse fellesutgifter 2 920 955 3 337 000 3 337 000 3 109 469 15 Administrativ ledelse 4 116 636 4 502 000 4 502 000 3 962 581 16 Stabsorganisasjon 3 388 106 2 752 000 2 752 000 2 037 046 17 Støttefunksjoner 17 373 448 1 7 471 000 17 471 000 15 275 798 47 Havnevesen 0 0 0 0 1 Formannskap 36 314 747 37 050 000 37 050 000 32 528 543 Generell 20 Oppvekst Felles 9 290 612 8 978 000 8 909 000 8 300 407 21 Barnehager 3 452 751 5 270 000 5 270 000 3 820 119 22 Ore skole 8 005 873 7 981 000 7 981 000 7 516 112 23 Borhaug skole 9 781 920 9 411 000 9 411 000 8 817 046 24 Vanse skole 19 687 524 19 678 000 19 626 000 18 524 802 25 Lista ungdomsskole 17 552 603 17 474 000 17 595 000 16 409 528 26 Farsund barne- og ungdomsskole 35 319 133 35 605 000 35 605 000 33 066 288 27 Voksenopplæringen 1 908 037 1 891 000 1 891 000 1 473 632 28 Kultur og idrett 11 927 409 11 715 000 11 715 000 11 514 437 2 Oppvekst og kultur 116 925 862 118 003 000 118 003 000 109 442 371 30 Forvaltning helse og omsorg 10 410 836 10 456 000 10 456 000 8 551 205 31 NAV-kommune 9 164 511 8 810 000 8 810 000 8 895 705 32 Psykisk helse, barne- og ungdomstj. 27 337 374 26 436 000 26 436 000 19 997 569 33 Institusjonstjenester sone Farsund 31 554 623 26 703 000 26 763 000 30 890 552 34 Listaheimen - Skjermet 12 691 895 12 992 000 12 932 000 6 860 242 64 Listaheimen - Somatikk 16 769 632 13 044 000 13 044 000 20 401 651 35 Hjemmetjenester sone Vanse 14 170 419 13 774 000 13 774 000 11 695 243 36 Hjemmetjenester sone Farsund 25 177 000 21 029 000 21 029 000 24 544 504 38 Funksjonshemmede - sone Vanse 10 018 093 10 867 000 11 544 000 27 638 734 39 Funksjonshemmede - sone Farsund 15 679 991 16 663 000 15 986 000 0 3 Helse og omsorg 172 974 374 160 774 000 160 774 000 159 476 058 41 Teknisk drift 15 850 398 15 680 000 15 680 000 14 206 248 42 Teknisk forvaltning 6 435 990 6 414 000 6 414 000 6 108 106 45 Landbruk 1 935 163 1 925 000 1 925 000 1 766 121 4 Teknisk utvalg 24 221 551 24 019 000 24 019 000 22 080 474 80 Pensjoner 2 611 285 0-10 326 828 81 Eiendomsskatt -21 950 380-21 400 000-21 400 000-21 604 240 82 Skatter -192 742 114-193 071 000-193 071 000-179 452 143 83 Rammetilskudd -121 803 025-118 357 000-118 357 000-105 167 738 84 Statlige tilskudd -7 289 961-4 200 000-4 200 000-3 797 010 85 Renter og avdrag 911 923 11 973 000 11 633 000 10 729 885 86 Finansielle transaksjoner 0 0 0-6 637 770 87 Avskrivninger -4 291 426-4 465 000-4 125 000-4 125 426 89 Mva -5 882 836-10 326 000-10 326 000-3 146 176 5 Finans -350 436 534-339 846 000-339 846 000-323 527 446 Havnevesenets regnskap går i balanse gjennom at driftsunderskuddet på 2 312 455 kr dekkes ved bruk av avsatte disposisjonsfond 11
Generell Økonomisk oversikt over driftsregnskapet Regnskap Regulert Regnskap 2009 budsjett 2009 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger -17 690 229-14 959 000-17 039 346 Andre salgs- og leieinntekter -49 973 493-49 663 669-43 878 699 Overføringer med krav til motytelse -80 281 069-52 495 250-60 905 760 Rammetilskudd -121 803 025-118 357 000-103 885 503 Andre statlige tilskudd -68 056 533-37 300 000-57 334 517 Andre overføringer -843 569 0-259 113 Skatt på inntekt og formue -192 742 114-193 071 000-179 957 494 Eiendomsskatt "Verk og bruk" -12 122 904-12 000 000-12 083 452 Eiendomsskatt "Annen fast eiendom" -9 869 056-9 500 000-9 596 530 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 Sum driftsinntekter -553 381 992-487 345 919-484 940 414 Driftsutgifter Lønnsutgifter 278 922 743 254 354 000 257 702 578 Sosiale utgifter 79 309 115 74 232 000 61 891 762 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 81 653 699 64 078 669 66 518 038 Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 38 011 345 34 578 000 36 019 287 Overføringer 62 691 480 47 793 250 53 464 238 Avskrivninger 20 704 559 7 444 000 17 540 208 Fordelte utgifter -7 138 313-5 967 000-8 651 171 Sum driftsutgifter 554 154 628 476 512 919 484 484 940 Brutto driftsresultat 772 636-10 833 000-455 474 Finansinntekter: Renteinntekter, utbytte og eieruttak -19 855 434-21 698 000-21 218 457 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -13 230 845 0 0 Mottatte avdrag på utlån (sosial- og næringsutlån) -36 000-25 000-26 533 Sum eksterne finansinntekter -33 122 279-21 723 000-21 244 990 Finansutgifter: Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 24 850 414 27 452 000 41 128 764 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 2 306 189 0 0 Avdragsutgifter 20 805 440 20 600 000 15 532 500 Utlån (sosial- og næringsutlån) 72 481 50 000 44 186 Sum eksterne finansutgifter 48 034 524 48 102 000 56 705 450 Resultat eksterne finanstransaksjoner 14 912 245 26 379 000 35 460 460 Motpost avskrivninger -20 704 559-7 473 000-17 540 209 Netto driftsresultat -5 019 678 8 073 000 17 464 777 12
Balansen Utviklingen av balansetall fra 2004 er slik: BALANSE PR 31. 12 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Kasse, postgiro, bank og fondsm. 186 835 103 071 123 653 122 531 133 457 146 887 Fordringer 16 666 20 459 27 513 42 613 29 310 40 037 Aksjer og andeler, korts.plassering 0 96 079 99 048 98 592 100 894 127 396 Premieavvik pensjoner 0 8 407 250 2 152 10 327 7 715 Sum omløpsmidler 203 501 228 016 250 464 265 888 273 988 322 035 Pensjonsmidler 255 037 285 794 312 616 350 529 358 519 403 627 Aksjer og andeler, korts.plassering 105 743 105 941 106 130 106 234 106 036 106 187 Langsiktige utlån 14 681 16 658 14 730 14 528 15 685 18 129 Utstyr, maskiner og 4 393 23 806 26 228 30 727 31 588 32 335 Faste eiendommer 535 340 530 695 536 794 517 442 539 475 569 268 Sum anleggsmidler 915 194 962 894 996 498 1 019 460 1 051 303 1 129 546 SUM EIENDELER 1 118 695 1 190 910 1 246 962 1 285 348 1 325 291 1 451 581 Kortsiktig gjeld 56 771 61 479 70 990 79 758 81 839 100 492 Pensjonsforpliktelser 279 450 308 771 340 604 416 486 452 287 506 890 Langsiktig gjeld 282 616 305 092 320 348 347 378 392 612 461 554 Sum gjeld 618 837 675 342 731 942 843 622 926 738 1 068 936 Fond 152 800 166 885 167 217 162 018 155 022 159 106 Likviditetsreserve/endring av -9 337 0 0 0 3 792-4 164 Uinndekket negativt netto drift 0 0 0 0 0 0 Annen egenkapital 347 059 348 683 347 803 279 708 239 739 227 703 Sum egenkapital 499 858 515 568 515 020 441 726 398 553 382 645 SUM GJELD OG EGENKAP. 1 118 695 1 190 910 1 246 962 1 285 348 1 325 291 1 451 581 Generell Det er en betydelig økning i pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser, i tråd med økte forpliktelser og høynet nivå på pensjonsinnbetalinger (se for øvrig note til tallregnskapet). Aksjer under anleggsmidler er hovedsaklig bokført verdi av Agder Energi (se note til tallregnskapet). For øvrig er det verdt å merke seg at alle balanseposter er gjennomgått og ført opp med anskaffelsesverdi. De er deretter avskrevet iht regnskapsforskriftenes 8. Avskrivningene motposteres aktuelt ansvar/tjenesteområde slik at dette i samsvar med forskriftene ikke påvirker regnskapsresultatet, unntatt for VAR-området. Man får likevel fram et uttrykk for investeringskostnadene dersom man ønsker å ta dette med i økonomisk vurderinger. Et annet viktig poeng å merke seg er at Havnevesenets regnskap og balanse fom 2004 er inkludert i det kommunale regnskapet for øvrig. Driften påvirker ikke resultatet for kommunen idet underskuddet er gjort opp ved bruk av fondsmidler. Investeringer Investeringsregnskapet er ført som i fjor med finansiering for hvert prosjekt. For eldre prosjekter må man altså ha tidligere års budsjettering med seg for å få oversikt. Investeringsregnskapet for 2009 viser at det ble utført investeringer/utlån for brutto 106,9 mill kr fordelt slik: Ansvar Regnskap Rev. budsjett Rådmannen - Investeringer 13 240 086 4 300 000 Oppvekst og kultur - Investeringer 17 233 381 22 200 000 Helse og omsorg - Investeringer 2 608 315 300 000 Teknisk - Investeringer 37 938 014 48 640 000 Farsund Havnevesen 20 084 066 16 660 000 Videreutlån mv. 15 841 498 INVESTERINGER SUM 106 945 360 92 100 000 Investeringsprosjekter kan gå over flere år. Budsjettall og regnskapstall vil derfor ikke samsvare uten videre. Mindreforbruket kommer derfor i stor grad av at prosjekter som er vedtatt ikke har kommet til utførelse. Merforbruk kommer av tidligere vedtatte prosjekter som er kommet til utførelse i år etter budsjettert utgift. 13
Generell Kommunestyret vedtok 2002 en ny prosjekthåndbok med rutiner for kommunale investeringsprosjekter. Det er forventet at prosjektansvarlige rapporterer iht denne, heri inngår bl.a. sluttrapport når det gjelder ferdigstillelse av de enkelte prosjekter etter hvert som de blir ferdige, og økonomien i hvert prosjekt. Pga regnskapsregelendringer har vi måtte føre tidligere avsatt likviditetsreserve på vel 8,3 mill kr mot en udekket regnskapsmessig merforbruk. Denne tekniske omleggingen vil føre til at svekkelsen av likviditeten som følge av tidligere regler, nå må finansieres med låneopptak eller ved bevilgning. Rådmannen vil i løpet av 2010 legge fram forslag til finansiering av dette, men vil allerede nå si at man vel tenker i retning av lånefinansiering. I praksis vil dette bety en styrking av likviditeten, og alt annet likt egentlig ingen belastning på driftsbudsjettet idet pt lånerente og innskuddsrenter er praktisk talt like. Fondsavsetninger Vi skiller mellom 4 ulike fondstyper: Bundne driftsfond som er fondsavsetninger av spesielle statstilskudd o.l. til særskilte formål, hvor pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. Ubundne investeringsfond som er kommunale midler som i prinsippet er vedtatt brukt til et formål i investeringsregnskapet, men hvor kommunestyret kan omdisponere midlene til andre investeringsformål. Bundne investeringsfond som er statstilskudd e.l. til investeringsformål som ikke kan benyttes til andre investeringsformål enn det er gitt til. Disposisjonsfond som er midler fra driftsbudsjettet som gjenstår fra vedtatte prosjekter eller formål eller midler som er overført til bruk i senere år. Fondstyper Beløp Bundne driftsfond 19 684 494 Ubundne investeringsfond 126 254 035 Bundne investeringsfond 1 632 611 Disposisjonsfond 11 535 118 Tabellen viser kommunens fondsreserver pr 31.12.2009, inklusive Havnevesenet. Forhold til økonomiplanen I Økonomiplan 2011 2014 har kommunestyret vedtatt å innarbeide vedtatt omlegging av refusjonsordningen for mva i investeringsbudsjettet, samt lagt opp til å øke netto driftsoverskudd slik at man på sikt kan få en høyere egenfinansiering i investeringsbudsjettet. For øvrig forsøker kommunen å etterleve og innarbeide i planer og budsjetter de styringssignaler som kommer fra foresatte myndigheter. Regnskapsårets interne finansieringstransaksjoner er: Regnskap 2009 Regulert budsjett 2009 Regnskap 2008 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0-131 083 Bruk av disposisjonsfond -11 340 875-8 830 000-18 370 646 Bruk av bundne driftsfond -4 295 528-10 000-3 815 801 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 Sum bruk av avsetninger -15 636 403-8 840 000-22 317 530 Overført til investeringsregnskapet 158 129 0 0 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 7 715 047 107 000 7 208 148 Avsetninger til bundne driftsfond 12 782 905 660 000 4 151 288 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 20 656 081 767 000 11 359 436 14
Generell Administrativ organisering Resultatenheter og enhetsledere pr 31.12.2009 Rådmann August Salvesen Funksjon Drift Oppvekst & kultur Tore K. Haus Helse & omsorg Anne-Margrete Tjøtta Johnsen Drift Just Quale Personal & organisasjon Olaf Eikeland Lønn og personal Økonomi Anita Ore Kommunekassen Felles Anja Pettersen Stab Servicetorg IKT Sentralarkiv Politisk sekretariat Barnehager - Karen B. Tregde Ore skole - Liv Midttun Borhaug skole- Jonn Konradsen Vanse skole - Halvor Sletta Lista ungdomsskole Gaute Johannessen Farsund barne- og ungdomsskole Oddvar Isaksen Voksenopplæringen Ernst Olaf Torjussen Lister PPT Inger Sletta Kultur og Idrett Britt Mari Langerud NAV kommune Arne Tregde Psykisk helse, barneog ungdomstjenester - Jorunn Seland Institusjonstjenester sone Farsund Reidar Medby Institusjonstjenester sone Vanse, skjermet enhet Arvid Lillejord Institusjonstjenester sone Vanse, somatisk enhet Wenche Skollevoll Hjemmetjenester sone Vanse Eva Karin L. Hjetland Hjemmetjenester sone Farsund May Rita R. Kalleberg Funksjonshemmede sone Vanse Anette Fromreide Funksjonshemmede sone Farsund Jan T. Gausdal Lister barnevern Mette Madsen Forvaltningsenheten Kommuneoverlegen Teknisk drift - Sten Otto Tjørve Teknisk forvaltning - Jan Hornung Landbruk Jan Fredrik Sundt Havnevesenet Jørg Gyland Tillitsvalgte 15
Generell Personal og organisasjon Organisasjonsjusteringer Farsund kommune gjennomførte i 2009 enkelte tilpasninger av organisasjonsstrukturen. Innenfor Helse og omsorg ble omstillingsarbeidet som pågikk i store deler av 2008 implementert fra 1.1.2009. Arbeidet førte bl.a. til at Listaheimen ble skilt i 2 resultatenheter (somatisk enhet og skjermet enhet), Kommunal kjøkkenservice ble lagt inn under enhet for institusjonstjenester sone Farsund (Farsund omsorgssenter), Enhet for funksjonshemmede ble skilt i to enheter (sone Vanse og sone Farsund) mens det ble opprettet en egen forvaltningsenhet (saksbehandling) plassert direkte under kommunalsjef, levekår. Antall ansatte og vikarbruk Antall ansatte er noe redusert i 2009 sett i forhold til 2008. Antall årsverk ligger imidlertid på et stabilt nivå (Figur 1). Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av antall fast ansatte og vikarer og det antall årsverk disse utgjør på det tidspunktet oversikten ble hentet ut av lønns- og personalsystemet. I tillegg til årsverk utgjort av faste og midlertidig ansatte i sine ordinære stillinger tas det inn en del vikarer (timelønnede) i forbindelse med ferieavvikling, sykdom, svangerskap, kurs mv. (Figur 2). Omfanget er omfattende, med liten endring (svak økning) fra 2008. Ved vedtak i kommunestyret ble det våren 2009 også vedtatt å redusere antallet kommunalsjefer fra 4 til 3, samtidig som det ble opprettet 3 egne interne enheter lagt direkte under rådmannen (kommunekassen, fellestjenester samt personal og organisasjon). De ulike kommunestyrer i Listerregionen (Farsund, Lyngdal, Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal) vedtok i 2009 også å opprette 2 interkommunale samarbeid etter vertskommunemodellen. Farsund kommune ble valgt som vertskommune med arbeidsgiveransvar for alle ansatte. Høsten 2009 ble det derfor lagt ned mye arbeid for at disse tjenestene skulle være etablert fra 1.1.2010. Figur 1. Antall ansatte / årsverk Farsund kommune. 2007-2009 Antall ansatte Antall årsverk 31.12.07 31.12.08 31.12.09 31.12.07 31.12.08 31.12.09 Ansatte unntatt vikarer 698 647 639 489 457 472 Vikarer 84 104 86 48 69 55 TOTAL 782 751 725 537 526 527 Figur 2. Vikarbruk / annen lønn i faste stillinger. 2007-2009 Lønnart Årsverk 2007 Årsverk2008 Årsverk 2009 Ekstrahjelp (timelønnet) 15,7 16,9 20,7 Ferievikar - ved avvikling av lovbestemt ferie 19,1 17,2 15,6 Sykevikar 22,1 24,8 25,8 Svangerskapsvikar 0,8 0,7 1,0 Lønn vikar v/ kurs 0,6 0,7 0,4 Diverse lønn 0,6 0,5 2,2 Vikarer tillitsvalgte og ombud 0,4 0,9 0,3 Lønn andre vikarer 8,3 12,4 8,6 Annen lønn i faste stillinger Vikarer i vakante stillinger mv 19,5 14,2 14,5 TOTAL 87,2 88,2 89,1 16
Figur 3. Andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Farsund kommune totalt. Utvikling per år (2004 2009) Stillingsstørrelse: 0-25% 25-50% 50 75% 75 100% 100% 2004 7,8% 12,1% 32,1% 18,3% 29,7% 2005 6,7% 13,3% 31,4% 18,6% 30,0% 2006 6,9% 13,3% 30,8% 17,8% 31,2% 2007 5,2% 11,9% 32,4% 19,7% 30,7% 2008 5,8% 10,8% 32,6% 18,9% 31,9% 2009 4,9% 10,3% 31,5% 17,4% 36,0% Figur 3 viser en oversikt over andel FAST ansatte i ulike stillingsstørrelser pr. 31.12 i årene 2004-2009. Figur 3 viser at om lag 85 % av kommunens fast ansatte innehar en stilling på 50 % eller høyere. Figur 4. Sykefravær 2004-2009 1. Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal Totalt 2004 8,7 6,8 6,8 8,2 7,6 2005 7,9 6,9 5,8 6,9 6,7 2006 7,7 7,2 5,4 6,3 6,7 2007 8,3 6,8 6,3 7,3 7,1 2008 8,4 8,6 5,9 8,2 7,7 2009 9,5 8,3 8,4 7,9 8,5 Det totale sykefraværet på årsbasis i Farsund kommune har økt fra 7,7 % i 2008 til 8,5 % i 2009 (årsgjennomsnitt). Figur 4 viser en oversikt over sykefraværsutviklingen per kvartal og år fra 2004 til 2009. Sykefraværet varierer over året og mellom de ulike resultatenhetene (Figur 5 og 6). Generell Figur 5. Sykefravær Farsund kommune (%) 2005 2006 2007 2008 2009 Tiltak Farsund kommune (alle enheter) 6,7 6,7 7,1 7,7 8,5 Stab / støtte 4,2 3,9 6,2 10,5 7,5 Barnehager 8,4 9,3 9,3 7,1 11,0 Ore skole 2,7 1,9 3,8 5,1 2,8 Borhaug skole 5,6 9,3 7,7 3,8 5,1 Vanse skole 9,1 6,7 6,5 6,6 6,7 Lista ungdomsskole 2,4 7,1 5,4 4,0 2,3 Farsund barne- og ungdomsskole 4,7 3,7 4,3 5,6 5,6 Voksenopplæringen 7,3 8,9 7,9 3,5 2,9 Kultur og idrett 4 3,9 4,3 4,7 5,8 NAV - kommune - - - 11,5 8,0 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester - - - 3,8 7,4 Institusjonstjenester sone Farsund 10 13,3 10,3 9,7 13,6 Inst. tjenester sone Vanse, t.o.m. 31.12.2008 12 12,3 10,6 16,4 Inst. tjenester sone Vanse, skjermet enhet 13,8 Inst. tjenester sone Vanse, somatisk enhet 15,7 Hjemmebaserte tjenester sone Vanse 5,1 5,5 3,4 4,2 11,4 Hjemmebaserte tjenester sone Farsund 12,1 9,4 10,5 7,5 13,8 Kommunal kjøkkenservice, t.o.m. 31.12.2008 10,7 8,4 9,2 8,9 Funksjonshemmede, t.o.m. 31.12.2008 4,4 9,2 17 14,6 Funksjonshemmede sone Farsund 16,1 Funksjonshemmede sone Vanse 6,1 Teknisk drift 4,7 4,2 3,1 2,3 3,7 Teknisk forvaltning 1,2 1,1 1 2,3 1,4 Landbruk 1 2,3 5,2 1,1 4,2 Havnevesenet 5,5 0 0 0 Utvidet ordningen med bedriftshelsetjeneste (BHT). Mer aktiv bruk av BHT. Individrettede tiltak mot ansatte med behov for tilrettelegging, omplassering mv. Kompetansehevning / opplæring av ledere. Vedtatt HMS virksomhetsplan på kommunenivå (AMU vedtak). Årlige HMS mål og planer. 17
Generell Figur 6. Sykefravær Farsund kommune (2009) per enhet fordelt på kvartal Periode 1. Kvartal 2. Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal totalt 2009 2009 2009 2009 2009 Stab og støtte 7,8 8,7 7,3 6,2 7,5 Barnehager 13,2 8,4 12,1 10,6 11,0 Ore skole 4,3 1,6 1,4 3,7 2,8 Borhaug skole 4,8 5,8 4,7 5,1 5,1 Vanse skole 5,3 7,7 7,2 6,7 6,7 Lista ungdomsskole 1,9 2,6 1,5 3,1 2,3 Farsund barne- og ungdomsskole 7,6 6,3 4,6 3,8 5,6 Voksenopplæringen 8,0 2,4 0,8 0,9 2,9 Kultur og idrett 5,1 4,5 4,4 9,2 5,8 NAV kommune 2,3 1,5 8,9 17,3 8,0 Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester 4,9 5,2 11,3 8,3 7,4 Institusjonstjenester sone Farsund 15,9 16,0 11,7 10,7 13,6 Institusjonstjenester sone Vanse, skjermet enhet 15,6 12,6 13,4 13,7 13,8 Institusjonstjen. sone Vanse, somatisk enhet 23,8 16,7 11,6 9,4 15,7 Hjemmebaserte tjenester sone Vanse 11,8 10,8 13,5 9,5 11,4 Hjemmebaserte tjenester sone Farsund 13,2 12,7 16,2 13,2 13,8 Funksjonshemmede sone Farsund 18,8 15,7 16,8 13,8 16,1 Funksjonshemmede sone Vanse 4,9 3,7 7,9 7,1 6,1 Teknisk drift 4,2 3,0 3,4 4,1 3,7 Teknisk forvaltning 1,0 3,2 0,6 1,0 1,4 Landbruk 1,7 0,6 0 13,0 4,2 Havnevesenet 39,8 21,6 8,9 7,3 19,2 Farsund kommune (alle enheter) 9,5 8,3 8,4 7,9 8,5 Sykefravær deles gjerne inn i ulike kategorier etter fraværslengde og fraværstype. Figur 7 gir en oversikt over hvor stor andel (avrundet) av kommunens totale sykefravær som i perioden 2005 2009 er egenmeldt, sykemelding (1-56 dager), sykemelding (> 56 dager) og fravær grunnet sykt barn. Figur 7. Sykefravær. Fraværsandel fordelt på fraværskategori 2005-2009. År Egenmeldt Sykemelding Sykemelding Fravær pga. fravær 1-56 dager > 56 dager Sykt barn 2005 8,8 % 29,2 % 57,5 % 2,2 % 2006 9,0 % 37,8 % 49,5 % 3,8 % 2007 8,9 % 35,1 % 51,1 % 3,6 % 2008 8,4 % 36,9 % 52,6 % 2,7 % 2009 10 % 39 % 49 % 2 % Arbeidsmiljø Hvert år gjennomføres en HMS undersøkelse blant kommunens ansatte. Over 400 av våre ansatte besvarte undersøkelsen. Svarprosenten er vesentlig bedre enn i 2008. Resultatene fra undersøkelsen ligger, sammen med andre indikatorer (f.eks. medarbeidersamtaler og vernerunder), til grunn for HMS mål og virksomhetsplaner (handlingsplaner). Figur 8 viser resultatene fra HMS undersøkelsen i 2009 for de ulike enhetene. Tallverdiene varierer på en skala fra 1-4 der verdien 4 indikerer svært bra, 3 er bra mens 2 og 1 indikerer henholdsvis dårlig og meget dårlig. Kompetanse I januar 2010 gjennomførte Farsund kommune en kartlegging av kompetanse blant sine ansatte. Om lag 90 % av medarbeiderne har registrert sin egen formal- og real kompetanse. Registrerte data skal brukes i forbindelse med medarbeidersamtaler og utarbeidelse av rekrutterings-, opplærings- og utviklingsplaner. Farsund kommune er en bedrift med mange kompetente medarbeidere og svært høy formell kompetanse. Tabell 9 gir en oversikt over formell utdanning blant de som har registrert sin kompetanse. I tillegg til et høyt utdanningsnivå finnes også et stort mangfold av utdannelsesretninger innenfor virksomheten. Mangfoldet fremgår av figur 10 på side 18. Av figuren fremgår prosentvis fordeling av utdannelsestyper (utdanning på høyskole- / universitetsnivå). 18
Figur 8. HMS undersøkelse 2009 Spørsmål Generell Enhet 1. Kjenner du HMS mål og handlingsplan for din avdeling for inneværende år? 2. Gjennomføres medarbeidersamtaler på din enhet / avdeling? 3. Oppleves dine arbeidsoppgaver å være i balanse med tidsressursen? 4. Har du tilgang på nok ergonomisk utstyr for å utføre din jobb? 5. Opplever du at HMS tas på alvor på din enhet / avdeling? 6. Hvordan trives du på din arbeidsplass? 7. Hvilken trygghet føler du i forhold til gjennomføringen av ditt arbeid? 8. Hvordan er ditt forhold til dine medarbeidere? 9. Hvordan er ditt forhold til din overordnede? 10. Hvor godt kjenner du kommunens rutiner for oppfølging ved sykdom? TOTAL Stab / støtte 2,6 4,0 2,7 4,0 4,0 3,8 3,7 3,9 3,9 3,3 3,6 Barnehager 4,0 4,0 3,5 3,9 4,0 3,6 3,3 3,4 3,6 2,9 3,6 Ore skole 4,0 4,0 3,7 4,0 4,0 4,0 3,8 3,9 4,0 3,6 3,9 Borhaug skole 4,0 4,0 3,5 3,9 4,0 3,8 3,5 3,5 3,8 3,0 3,7 Vanse skole 3,7 4,0 2,6 3,9 3,8 3,8 3,7 3,7 3,5 2,9 3,6 Lista ungdomsskole Farsund barne- og ungdomsskole 3,4 3,4 2,8 3,5 3,6 3,5 3,5 3,5 3,4 2,9 3,3 Voksenopplæringen 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 3,9 3,8 3,9 3,9 3,8 3,9 Kultur og idrett 3,9 4,0 3,9 4,0 4,0 3,9 3,8 3,8 3,7 2,9 3,8 NAV - kommune Psykisk helse, barne- og ungdomstjenester 3,6 4,0 2,9 3,6 3,2 3,6 3,4 3,7 3,7 3,1 3,5 Farsund omsorgssenter 3,2 3,0 2,9 3,6 3,7 3,7 3,5 3,9 3,6 2,6 3,4 Listaheimen, somatisk enhet 3,1 4,0 1,9 3,5 3,4 3,5 3,3 3,4 3,5 2,6 3,2 Listaheimen, skjermet enhet 4,0 4,0 3,1 3,9 3,7 3,1 36,5 3,2 3,4 3,1 3,5 Hjemmetjenester sone Vanse 3,7 4,0 2,9 3,9 3,6 3,6 3,3 3,8 3,7 2,7 3,5 Hjemmetjenester sone Farsund Funksjonshemmede sone Farsund 4,0 3,6 3,6 4,0 4,0 3,3 3,4 3,3 3,6 3,1 3,6 Funksjonshemmede sone Vanse 3,7 4,0 3,8 3,8 3,8 3,6 3,5 3,6 2,8 1,9 3,5 Teknisk drift 2,2 3,8 2,8 3,5 3,3 3,5 3,3 3,4 3,4 2,5 3,2 Teknisk (havn, landbruk og forvaltning) 2,0 1,0 2,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 2,3 3,1 Farsund kommune 3,4 3,8 3,9 3,8 3,7 3,6 3,5 3,7 3,6 2,8 3,5 Figur 9. Kompetanse ansatte i Farsund kommune januar 2010 5 % Utdanningsnivå blant kommunal ansatte: 36 % Ufaglærte 38 % Fagbrev/svennebrav Høyskole/ Universitet (enkelt fag) 21 % Høyskole/universitet (Høyere grad: master, hovedfag, embetseksamen) 19
Generell Figur 10. Type utdannelse % fordeling Type utdannelse % fordeling Journalistikk, bibliotek, medie- Pedagogiske fag 18,0 % og kommunikasjonsfag 1,7 % Administrasjon og ledelse 11,2 % Jus 2,7 % Barn- og ungdomsfag 1,0 % Kunstfag, musikk, dans og drama 2,4 % Bygg og anlegg, vedlikehold og renhold 0,3 % Landbruk, skogbruk, gartner og bioteknologi 0,7 % Data (IT/IKT/Informatikk) 4,4 % Matematikk og naturfag 2,4 % Design, håndverk og formgiving 0,3 % Medisin og odontologi 0,3 % Flerkulturell og internasjonal utdanning 1,0 % Natur og miljøvern 0,3 % Helse- og sosialfag 31,9 % Realfag 2,0 % Historie, kultur og religion 0,7 % Salg og markedsføring 0,3 % Hotell- og reiseliv, kokk, restaurant og service 1,0 % Samfunnsfag og psykologi 2,4 % Humanistiske fag 4,1 % Språk og litteratur 2,7 % Idrett og friluftsliv 1,4 % Økonomi og handelsfag 3,7 % Ingeniør og teknologiske fag 3,1 % Likestilling, etnisitet og funksjonshemmede Det er en stor overvekt av (fast ansatte) kvinner ansatt i Farsund kommune Kvinner har gjennomsnittlig en lavere stillings-størrelse enn menn. Fordelingen fremgår av figur 11. Figur 11. Antall ansatte / årsverk Farsund kommune (kun fast ansatte). Kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr. 31.12.2009) Antall og Antall og Stillingsstørrelse (andel) ansatte (andel) ansatte Snitt Farsund kommune 639 472 73,9 % Kvinner Menn 526 372 70,7 % (82,3 %) (78,8 %) 113 100 88,5 % (17,7 %) (21,2 %) Fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 12. Figuren skiller mellom kvinner og menn. 64 % av alle ansatte i Farsund kommune arbeider i deltidsstilling. Fordelingen mellom kvinner og menn fremgår av figur 13. Figur 13. Andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte). Kvinner og menn (pr. 31.12.2009) Stillings- Farsund Kvinner Menn størrelse kommune totalt Deltidsstilling 64,0 % 72,6 % 23,9 % Full stilling 36 % 27,4 % 76,1 % Oversikten tar ikke høyde for om ansatte arbeider frivillig eller ufrivillig deltid eller om ansatte for eksempel av helsemessige årsaker er forhindret fra å arbeide heltid (f.eks. delvis ufør). Figur 14. Kvinneandel i ledende stillinger 2009 (pr. 31.12.2009) Område Totalt Kvinner Menn antall Antall Antall Antall Antall Rådmannens ledergruppe 7 3 43 % 4 57 % Enhetsledere 22 10 45,5 % 12 54,5 % Kjønnsfordelingen på ledernivå fremgår av figur 14. Figur 12. Andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Kvinner og menn (pr. 31.12.2008 og 2009) Stillingsstørrelse Farsund kommune Kvinner Menn 2008 2009 2008 2009 2008 2009 0-25 % 5,8 4,9 6,4 5,3 5,2 2,7 25-50 % 10,8 10,3 11,1 11,2 7,9 6,2 50 75 % 32,6 31,5 38,2 35,7 11,4 11,5 75 100 % 18,9 17,4 20,8 20,3 7,9 3,5 100 % 31,9 36,0 23,5 27,4 67,5 76,1 20
Farsund kommune har i løpet av vinteren 2009 / 2010 gjennomført en kartlegging av kompetanse blant ansatte i virksomheten. Ett av spørsmålene er knyttet til språkkompetanse. 14 ulike språk (i tillegg til norsk) er oppgitt som morsmål. Oversikten gir et bilde av etnisitet blant de ansatte i virksomheten. I november ble det arrangert en likestillingsuke i alle barnehager og skoler i Farsund kommune. I forbindelse med uken ble utgitt et hefte med informasjon om likestilling og forslag til konkrete oppgaver i barnehage og for ulike trinn i grunnskolen. Alle barn brukte minst én time hver dag på dette temaet denne uken. Hovedfokus var likestilling mellom kjønnene, men det var også mulighet for et videre perspektiv. I tillegg ble det arrangert samling for alle ansatte i barnehage og skole i forkant av uken. Dessuten var det en kveldssamling for alle foresatte i begynnelsen av likestillingsuken. Rådet for funksjonshemmede består av 6 medlemmer, hvorav 5 er representanter fra ulike organisasjoner og 1 er politiker og de har sine møter annenhver måned. Rådet for funksjonshemmede mottar bl.a. dokumenter som gjelder offentlig ettersyn av reguleringsplaner og rullering av kommunedelplaner. De henvendelser som kommer til rådet i form av brev/epost/telefoner, tas opp som referatsaker i møtet. Teknisk drift deltar i møter der det handler om tilrettelegging på ulike offentlige bygg og ber om at rådet for funksjonshemmede kommer med sine innspill. Rådet er også opptatt av å ivareta parkeringsplasser for bevegelseshemmede, tilrettelegging av turstier og badeområder og har samarbeid med teknisk drift / kultur i slike saker. Generell 21
Generell Styringssystemet Kommuneplanen og økonomiplanen er kommunens viktigste styringsdokumenter. Kommuneplanens langsiktige del (10-12 års perspektiv) omfatter: En samfunnsdel med mål og strategier for utviklingen av kommunen som samfunn og kommunen som bedrift og organisasjon En arealdel som regulerer forvaltningen av kommunens arealer og ressurser. Kommuneplanens handlingsdel (4 års perspektiv) inngår i økonomiplanen Økonomiplanleggingen omfatter: Budsjett Økonomiplan Rapporteringen til kommunestyret har i 2009 omfattet: Delrapportering på utvalgte områder i hvert kommunestyremøte Årsrapport Utvikling av kommunens organisasjon Utviklingen av kommunens organisasjon er i kommuneplanen gitt følgende hovedmål: En organisasjonsutvikling som fremmer en brukervennlig, tilpasningsdyktig, rettferdig og effektiv organisasjon hvor ansatte trives og tar ansvar. Hovedmålet er konkretisert gjennom følgende satsingsområder og delmål: Brukermedvirkning: Farsund kommune har høy brukermedvirkning i organisasjonen. Mål- og resultatstyring: Farsund kommune arbeider mål- og resultatstyrt. Organisasjonsutvikling: Farsund kommune har en positiv organisasjonsutvikling som er tilpasset oppgavene. Rekruttering: Farsund kommune har god og tilpasset rekruttering i alle ledd. HMS: Farsund kommune prioriterer Helse- miljø- og sikkerhetsarbeid. ledergruppe. I praksis betyr det at hovedtillitsvalgte (de 4 største organisasjonene) deltar i regelmessige ledermøter. Mål- og resultatstyring Ved utarbeidelse av budsjett for 2010 ble det lagt inn målforventninger til programområdene. Dette er fulgt opp i rådmannens styringssamtale med kommunalsjefene og videre fulgt opp gjennom kommunalsjefenes styringssamtale med enhetslederne. Disse vil igjen bli gjenstand for evaluering i løpet av året og rapportert tilbake til respektive oppdragsgivere. Rekruttering Det har i løpet av årskiftet 2009/2010 funnet sted en omfattende kompetansekartlegging i organisasjonen som er nærmere omtalt under Personal og organisasjon. Dette er også et verktøy som kan brukes i rekruttering. Omdømme er også viktig i denne sammenheng. Der må det nok understrekes at vi har bruk for at alle kreftene forenes i et felles mål om å gjøre kommunen attraktiv som arbeidsplass. HMS Kommunen gjennomfører i hht HMS-hjulet følgende kvartalsvise aktiviteter: Medarbeidersamtale, HMS-undersøkelse, vernerunde og HMS handlingsplan. HMS-undersøkelsen er gjengitt annet sted, men en nøyer seg her med å nevne at gjennomsnittlig score på denne for alle svar er 3,5 av totalt høyest score på i alt 4, noe rådmannen må si seg relativt godt fornøyd med. Det som en må jobbe bedre med er å gjøre bedre kjent kommunens oppfølgingsrutiner ved sykefravær hvor scoren totalt lå på 2,8. Brukermedvirkning Nyorganiseringen fra februar 2009, involverer tillitsmannsapparatet på en sterkere måte en tidligere i organisasjonsplanen, og defineres der inn i en utvidet 22
Generell Lokalsamfunnsutviklingen Nedenfor er det gitt en kort omtale av lokalsamfunnsutviklingen i forhold til målene i kommuneplanen. Omtalen er begrenset til overordna utviklingstrekk og planstatus. Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 I samfunnsdelen er det overordna målet for utviklingen av kommunen formulert slik: Utviklingen av Farsund skal fremme økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Kommunen skal være et godt sted å vokse opp, virke og eldes. Nedgang i folketallet og tendenser til skjev alders- og kjønnsfordeling er i planen omtalt som den største samfunnsutfordringen. For å møte denne utfordringen er det i planen valgt 5 plantemaer som er vurdert som særlig viktige for utviklingen av kommunesamfunnet i et langsiktig perspektiv. Disse er: 1. Befolkning og levekår 2. Kommunens plass i regionen 3. Næringsutvikling 4. Miljøutvikling 5.Kommunens organisasjon For hvert av de 5 plantemaene er det formulert egne hovedmål, delmål og strategier. Tema 1-4 er gitt en kort omtale i dette kapitlet. Tema 5 er omtalt i kapitlet om styringssystemet. Befolknings- og levekårutviklingen Kommuneplanens hovedmål: En befolkningsutvikling som gir en stabil befolkningsvekst og en normal alders- og kjønnsfordeling i befolkningen. En levekårsutvikling som fremmer trygge oppvekstvilkår og økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Befolkningsutviklingen i kommunen fra 1970 til 2010 fremgår av diagrammet nedenfor. Fremskrivningen til 2020 er den samme som i kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 (Statistisk sentralbyrås fremskrivning alternativ MMMM (middel vekst). I løpet av 2009 hadde kommunen en netto utflytting på 33 personer og et fødselsoverskudd på 16. Samlet gav dette en nedgang i folketallet på 17 personer i løpet av 2009. Pr. 1/1-2010 hadde kommunen 9410 innbyggere. Aldersfordelingen pr 1/1-10 og sammenlignet med landet fremgår av tabellen nedenfor. 0-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ Farsund 27,3 % 22,7 % 35,2 % 14,8 % Landet 25,5 % 26,5 % 35,1 % 12,9 % Avvik + 7,0 % - 14,3 % - 0,3 % + 14,7 % Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabellen viser at befolkningen i Farsund er noe eldre enn landsgjennomsnittet med størst underrepresentasjon i aldersgruppen 20-39 år og størst overrepresentasjon i aldersgruppen 67+. 10000 9500 9000 8500 8000 Utvikling Fremskrivning 2020 2010 2000 90 80 1970 23
Generell Diagrammet viser en sammenligning av befolkningen i kommunen og landet fordelt på kjønn og alder i 2009. Mørke farger viser Farsund kommune. Lysere farger viser landet som helhet. Den mest markerte forskjellen er den lave kvinneandelen i Farsund for aldersgruppen 20-50 år. I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er nedgangen i folketallet og underrepresentasjonen av yngre mennesker, og særlig yngre kvinner de største utfordringene. Kommunens plass i regionen Kommuneplanens hovedmål: En utvikling som styrker Farsunds rolle som en kraftfull del av Listerregionen. Kommunens plass i regionen kan uttrykkes ved hjelp av folketall og arbeidsplasser slik det fremgår nedenfor: Kommune Folketall Arbeidsplasser 1/1-10* 1/1-09** Farsund 9413 26,7 % 3717 23,4 % Flekkefjord 9010 25,5 % 4121 26,0 % Lyngdal 7726 21,9 % 3848 24,2 % Kvinesdal 5759 16,3 % 2506 15,8 % Sirdal 1782 5,0 % 1019 6,4 % Hægebostad 1631 4,6 % 662 4,2 % Sum Lister 35321 100 % 15873 100 % Som det fremgår av tabellen hadde Farsund flest innbyggere i regionen pr. 1/1-10 mens Flekkefjord var størst på arbeidsplasser pr 1/1-09 (siste tilgjengelige tall) etterfulgt av Lyngdal og Farsund. Frem til 2005 hadde Farsund også flest arbeidsplasser i regionen. Farsunds andel av folketall og arbeidsplasser i Lister har gått tilbake de senere årene. I forhold til kommuneplanens mål for utviklingen er dette en utfordring. Regionalt samarbeid Nedenfor er det vist en oversikt over kommunens deltakelse i regionalt og interkommunalt samarbeid. Det politiske samarbeidet om utviklingen av Listerregionen skjer gjennom Listerrådet. Samarbeidet har bl.a. omfattet følgende planer: Vedtatt fylkesdelsplan for Lister (2006) er et felles plandokument for samarbeid og utvikling av regionen innenfor temaene; næring og konkurranseevne, kultur og stedskvalitet og kommunikasjon og transport. Opprusting av hovedvegsystemet i regionen gjennom Listerpakken legger til rette for bedre tilgjengelighet og utvikling av en felles ABS-region (arbeids-, bo- og serviceregion) i Lister. Felles strategisk næringsplan for Listerregionen ble vedtatt i 2009. Planen er en oppfølging av Listerplanen. Satsingsområdene er bedrifter innenfor sektorene industri og energi, primærnæringer og opplevelsesnæringer. Felles Energi- og klimaplan for Lister ble vedtatt i 2009. Planen inneholder felles mål for de 6 kommunenes arbeid med klima og energi samt felleskommunale og kommunespesifikke tiltak for å nå målene. Tjenestesamarbeidet omfattet i 2009 bl.a. følgende områder: Agder Sekretariat (sekretariat for kontrollutvalgene) Brannvesen SØR IKS DDA (Bredbånd og telefoni) DDV (Det digitale vestre distrikts-agder) (IKT-samarbeid i 11 kommuner) Farsund Næringsselskap AS Farsund og Lyngdal Renovasjonsselskap AS Amento AS IKAVA IKS (Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder) Kirkelig Fellesråd Kommunerevisjonen Vest IKS Q43 AS (AMB) Vest-Agder museet Lister barnevern PPT Lister OFA (Offentlig fellesinnkjøp på Agder) Interkommunalt beredskap ved akutt forurensning Sørnorsk kystnatur Annet samarbeid som kommunen deltar i: Agder Energi Agderrådet Farsundsbassenget KS (kommunenes sentralforbund) Lister Bomselskap AS (medeier og garantert for lån) Lister Friluftsråd Lister kompetanse AS Listerrådmannsutvalget Visit Sørlandet 24