Sammen om digitalisering - status på arbeidet Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Line.Richardsen@ks.no Tlf. nr. 917 61 877 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Digitaliseringsarbeidet i KS innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien Organisering og samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Godt samarbeid og bred involvering fra medlemmene Digital samhandling i kommunal sektor Modeller for samordning og samarbeid med staten Modeller for finansiering
Springbrettet: Digital agenda for Norge - Fornye, forenkle, forbedre og digitalisere
KS posisjoner på digitaliseringsområdet
Digitaliseringsstrategi 2017-2020 - satsingsområder Brukeren i sentrum Kommunal sektor tilbyr digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for innbyggere og næringsliv, og benytter digital dialog til å involvere på nye måter. Digitalisering som driver for innovasjon og økt produktivitet Offentlige tjenester skal være sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvem som eier funksjonen, lovverket eller løsningen «under panseret» Styrket digital kompetanse og deltakelse Klarspråk, digital deltakelse og digital kompetanse hos innbyggere Effektiv digitalisering av offentlig sektor Kommunal sektor har digitale løsninger som muliggjør effektivisering og samhandling internt og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunal sektor har reell innflytelse på relevante nasjonale satsinger og tiltak innen innovasjons- og digitaliseringsområdene. Informasjonssikkerhet, personvern og dokumentforvaltning Organisere en kommunal «struktur» som kan bidra inn i arbeidet med å bygge kompetanse og avsløre og forhindre dataangrep. Utarbeide en «bransjenorm» for personvern og informasjonssikkerhet i kommunal sektor 5
http://www.ks.no/digi
Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet Strategi og interessepolitikk KommIT-rådet Prosjekt og portefølje Digitaliseringsutvalget Felles plattform for digitalisering FIKS Fagrådarkitektur Fagrådinfosikkerhet og personvern
KommIT-rådet Arild Sundberg, kommunaldirektør i Oslo kommune (leder) Marit Elisabeth Larssen, rådmann i Giske kommune Ole Magnus Stensrud, rådmann i Skien kommune Kristine Weidemann Wieland, kommunaldirektør i Bærum kommune Evy-Anni Evensen, fylkesrådmann i Telemark fylkeskommune Robert Rastad, kommunaldirektør i Bergen kommune Kristin Barvik, kommunaldirektør i Sandnes kommune Tord Buer Olsen, rådmann i Lillehammer kommune Monica Larsen, rådgiver i Harstad kommune Knut Allstrin, IT-sjef i Nordland fylkeskommune www.kommit.no 8
Hvordan digitalisere og samhandle? Kommunale tjenesteområder Plan, bygg og geodata Helse, sosial og omsorg Oppvekst og utdanning Kultur, idrett og fritid Trafikk, reiser og samferdsel Natur og miljø Næringsutvikling Skatter og avgifter Tekniske tjenester Administrasjon Digitaliseringsstrategien 2017-2020 Brukeren i sentrum
FIKS plattformen digital samordning i kommunal sektor Innbygger og virksomheter Sektorielle løsninger Statlige Kommunale Kommune/Fylkeskommune Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer Fylkeskommunale.. Sakarkivsystem Fagsystem Leverandører -Produkt -Tjenester FIKS-Plattformen FIKS-Meldingsformidler FIKS-Registeroppslag KS Læring KS SvarUt Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer
Bruk av SvarUT
FIKS SvarUt -tjenesten Avsender Mottaker Sak/Arkiv EDU/Best Difi Integrasjonspunkt Sak/Arkiv EDU/Best DIFI Integrasjonspunkt SvarInn Mottaksservice Sak/ Arkiv Fagsysem Sak/Arkiv Fagsystem Send forsendelse SvarUt Utsending Forsendelsesservice Altinn Utskrift (papirpost) Innsending av PDF (Fakturablanketter) edialog/ Innsending Difi-DPI SvarUt-tjenesten benytter følgende nasjonale komponenter ID-porten (Difi) (forsendelse via sikre kanaler) Altinn (Brønnøysundregistrene) Digital postkasse til innbyggere (Difi) Kontakt- og reservasjonsregisteret (Difi) Oppslag for digital adresse Det sentrale folkeregisteret (Skatteetaten) Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) Difi-eSignatur SMS
Gevinstanalyse SvarUt - kost/nytte Generelle kostnadselementer: Merknader Kostnad per årsverk, inkl. sosiale omkostninger (kr): 550 000 Antall timer per årsverk: 1 294 Antall forsendelser per år: 1 967 275 Andel mottakere via SDP 28 % 6 Andel mottakere via Altinn 23 % 6 Andel mottakere via SvarInn 1 % 6 Andel mottakere via brevpost 48 % 6 Kostnadselementer forbundet med utskrift, konvoluttering, frankering, m.m: Uten SvarUt Med SvarUt Merknader Tid for utskrift konvoluttering, frankering, m.m per forsendelse (minutter): 5 0.00 2 Kostnader for papir, konvolutter, m.m per forsendelse (kr): 1.00 3.25 3,4 Gjennomsnittelig porto per forsendelse (kr): 16.24 6.09 5,6 Kostnader per forsendelse sendt som brevpost: Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Lønn: 35.42-35.42 Produksjonskonstnader: 1.00 3.25-2.25 Porto: 16.24 6.09 10.15 Totalt per forsendelse 52.66 9.34 43.32 Kostnader per forsendelse sendt i digitale kanaler Altinn 1.50 9 SDP 1.69 8 SvarInn 1.50 9 Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Totalt per år: 103 596 478.52 19 970 300.34 83 626 178.18
Andel kommuner med avtaler, fylkesvis 363 kommuner, 19 fylkeskommuner, 16 kommunale virksomheter, 22 statlige virksomheter og KS
Kommuner med avtaler i Sogn og Fjordane Alle bortsett fra Aurland, Lærdal og Årdal
Antall forsendelser per måned Sogn og Fjordane fylkeskommune Måned Fylkeskommunen 1 135 2 200 3 455 4 415 5 473 6 695 7 385 8 420 9 669 Totalsum 3847
Antall forsendelser per kommune i Sogn og Fjordane Kommune Antall 1401 Flora kommune 10119 1411 Gulen kommune 4630 1412 Solund kommune 17 1413 Hyllestad kommune 402 1416 Høyanger kommune 269 1417 Vik kommune 105 1418 Balestrand kommune 1014 1419 Leikanger kommune 109 1420 Sogndal kommune 3132 1421 Aurland kommune 0 1422 Lærdal kommune 0 1424 Årdal kommune 0 1426 Luster kommune 1625 1428 Askvoll kommune 806 1429 Fjaler kommune 638 1430 Gaular kommune 884 1431 Jølster kommune 335 1432 Førde kommune 1942 1433 Naustdal kommune 10 1438 Bremanger kommune 0 1439 Vågsøy kommune 0 1441 Selje kommune 0 1443 Eid kommune 0 1444 Hornindal kommune 0 1445 Gloppen kommune 0 1449 Stryn kommune 0 Totalsum 26037
Antall forsendelser per innbygger i Sogn og Fjordane Hvor mange brev sender en kommune per år? 1. anslag: 4 per innbygger Gjelder en typisk kommune Trolig kun post generert i sak/arkivsystemet 2. anslag: 10 per innbygger All post, generert i alle fagsystemer Landets «flinkeste», Nore og Uvdal kommune har 6,25 forsendelser per innbygger i årets 9 første måneder
Antall per innbygger og gevinstpotensial per år Kommune basert på 10 forsendelser per Ant. innbygger fors. Ant. innb. Per innb. Anslag Gevinst hittil Potensiale 1400 Sogn og Fjordane fylkeskommune 3 847 163 536 1401 Flora kommune 10 119 11 923 0.85 1.13 430 159 5 068 467 1411 Gulen kommune 4 630 2 370 1.95 2.60 196 821 1 007 487 1412 Solund kommune 17 785 0.02 0.03 723 333 704 1413 Hyllestad kommune 402 1 395 0.29 0.38 17 089 593 015 1416 Høyanger kommune 269 4 161 0.06 0.09 11 435 1 768 841 1417 Vik kommune 105 2 689 0.04 0.05 4 464 1 143 094 1418 Balestrand kommune 1 014 1 294 0.78 1.04 43 105 550 079 1419 Leikanger kommune 109 2 298 0.05 0.06 4 634 976 880 1420 Sogndal kommune 3 132 7 839 0.40 0.53 133 141 3 332 359 1421 Aurland kommune 1 764 - - 0 749 876 1422 Lærdal kommune 2 172 - - 0 923 317 1424 Årdal kommune 5 359 - - 0 2 278 111 1426 Luster kommune 1 625 5 093 0.32 0.43 69 079 2 165 034 1428 Askvoll kommune 806 3 023 0.27 0.36 34 263 1 285 077 1429 Fjaler kommune 638 2 830 0.23 0.30 27 121 1 203 033 1430 Gaular kommune 884 2 942 0.30 0.40 37 579 1 250 644 1431 Jølster kommune 335 3 020 0.11 0.15 14 241 1 283 802 1432 Førde kommune 1 942 12 900 0.15 0.20 82 554 5 483 790 1433 Naustdal kommune 10 2 840 0.00 0.00 425 1 207 284 1438 Bremanger kommune 3 846 - - 0 1 634 935 1439 Vågsøy kommune 6 046 - - 0 2 570 155 1441 Selje kommune 2 774 - - 0 1 179 227 1443 Eid kommune 6 015 - - 0 2 556 977 1444 Hornindal kommune 1 200 - - 0 510 120 1445 Gloppen kommune 5 784 - - 0 2 458 778 1449 Stryn kommune 7 168 - - 0 3 047 117 Totalsum 29 884 109 530 0.27 0.36 1 270 369 46 561 203
Fylkene i Norge, inkl. alle kommuner og fylkeskommuner Fylker Ant. fors. Ant. innb. Per innb. Gevinst hittil 01 Østfold 129 787 303 131 0.43 5 517 245 02 Akershus 166 191 594 533 0.28 7 064 779 03 Oslo 720 387 658 390 1.09 30 623 651 04 Hedmark 101 324 195 356 0.52 4 307 283 05 Oppland 59 689 188 953 0.32 2 537 379 06 Buskerud 112 212 277 684 0.40 4 770 132 07 Vestfold 25 901 252 012 0.10 1 101 052 08 Telemark 81 441 172 494 0.47 3 462 057 09 Aust-Agder 75 698 115 785 0.65 3 217 922 10 Vest-Agder 83 276 182 700 0.46 3 540 063 11 Rogaland 100 254 470 175 0.21 4 261 798 12 Hordaland 321 455 516 497 0.62 13 665 052 14 Sogn og Fjordane 24 654 109 530 0.23 1 048 042 15 Møre og Romsdal 71 796 265 290 0.27 3 052 048 16 Sør-Trøndelag 125 418 313 370 0.40 5 331 519 17 Nord-Trøndelag 26 972 136 399 0.20 1 146 580 18 Nordland 83 648 241 906 0.35 3 555 876 19 Troms 73 654 164 330 0.45 3 131 032 20 Finnmark 12 098 75 758 0.16 514 286 21 Svalbard 377 2 152 0.18 16 026 Totalsum 2 396 232 5 236 445 0.46 126 735 446
Digitale innbyggertjenester - DigiHelse
Hjemmebaserte tjenester Brukers behov mestring, trygghet, forutsigbarhet Når kommer sykepleieren? Rekker jeg legetimen? Jeg har lyst til å gå ut nå, ikke sitte og vente på sykepleier. Jeg vil stå opp. Det er så slitsomt med alle disse som kommer inn og ut av hjemmet mitt. Jeg gleder meg til sykepleier kommer så jeg har noen å prate med.
De pårørende som ressurs tilgjengelighet og dialog med tjenesten Når kommer hjemmesykepleieren til mor? Har sykepleieren vært hos mor i dag? Får mor den riktige hjelpen hun trenger? Hvordan får jeg informert hjemme-sykepleieren om at mor har utslett? Når passer det at jeg kommer til mor neste uke, slik at hun får mest mulig besøk? Jeg tar med mor på handletur i dag, så da trenger ikke pleieren å komme.
DE DIGITALE TJENESTENE I FASE 1
Innbygger kan ha dialog med kommunen. Ansatte mottar i kommunens EPJ
Samlet visning av avtaler med hjemmetjenesten, og eventuelt andre avtaler med helsetjenesten på helsenorge.no Side 27
Komplisert prosess! Lovverk Føringer Tjenester i kommunesektoren Arkitekturprinsipper Interessent- og behovsanalyse Prinsipper Funksjonelt målbilde Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Dialog med relaterte nasjonale initiativ Ideer til tjenester Teknisk målbilde Forprosjektrapport Løsningsbeskrivelser Side 28
3. Bedre bruk av samfunnets ressurser, forebygging Gevinstanalyse SAMFUNN HELSETJENESTE 2. Enklere oppgaveløsning, bedre samhandling INNBYGGERE 1. Økt forutsigbarhet, tilgjengelighet og medvirkning Mål Nyttekategori Nyttevirkning 1.1 Forutsigbarhet og mestring 1.2 Tilgjengelighet til og samarbeid med tjeneste 1.3 Personvern og informasjonssikkerhet 1.1.1. Bedre oversikt over besøk kontroll og forutsigbarhet 1.1.2. Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet 1.1.3. Styrke trygghet 1.1.4. Øke involvering fra pårørende og frivillige 1.2.1. Bedre tilgjengelighet til tjenesten (bl.a. mindre tid i telefonkø) 1.2.2. Velge kommunikasjonskanal ut i fra preferanser og situasjon 1.2.3. Oversikt og sporbarhet i dialog med tjenesten 1.2.4. Økt medvirkning 1.2.5. Styrke relasjon og øke generell tillit til tjenesten 1.2.6. Møte helsetjenesten ett sted på nettet (helsenorge.no) 1.3.1. Sikker digital meldingsutveksling 1.3.2. Deling basert på fullmakter 2.1 Enklere oppgaveløsning 2.2 Bedre samarbeid med innbyggere 2.3 Grunnlag for videre digitalisering av innbyggertjenester 2.1.1. Mindre tidstap (reduserte bomturer) 2.1.2. Mer effektiv oppfølging av dialog med innbyggere 2.1.3. Redusere henvendelser (på telefon) 2.1.4. Bedre tidsstyring 2.2.1. Bedre forutsetning for å fange opp brukerne sine behov 2.2.2. Møte brukere og pårørende som er mer trygge, mer oversikt 2.2.3. Bedre fange opp praktiske beskjeder ifb med utførelse 2.2.4. Bedre omdømme for tjenesten 2.3.1. Legge teknisk grunnlag for videre utvik. av digitale tjenester 2.3.2. Bygge kompetanse på digitalisering av tjenester 2.3.3. Etablere forvaltningsregime 3.1 Økt forebygging 3.2 Bedre bruk av samfunnets ressurser 3.3 E-helse og digitalisering 3.1.1. Øke evne til å fange opp behov for tiltak tidlig 3.1.2. Likhet i tjenestetilbudet til innbyggere 3.2.1. Spille mer på tjenestemottakernes egne ressurser 3.2.2. Styrke involvering fra pårørende og frivillige 3.3.1. Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger 3.3.2. Katalysator for digitalt førstevalg Kvantitative, brun=ikke-prissatte, blå=prissatt Kvalitative
Prissatte nyttevirkninger For innbyggerne - 1.1.2 Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet - 1.1.4 Økt involvering fra pårørende og frivillige For tjenesten - 2.1.1 Mindre tidstap, redusere antall bomturer - 2.1.2 Mer effektiv oppfølging av dialog med innbygger - 2.1.3 Redusere henvendelser på telefon - 2.3.1 Legge teknisk grunnlag for utvikling av digitale tjenester Gevinst 247,3 millioner kroner! Side 30
Men så da? Involvering av innbyggerne Innføring i kommunene Mange parter involvert Systemene er «klare» Nødvendig kompetanseheving i tjenesten Endring av arbeidsprosessene på ordentlig Gevinsthåndtering Gevinst for kommunen Gevinst for innbygger
Nasjonale satsinger - Én innbygger én journal
Meld. St.nr. 9, «Én innbygger én journal» Meld. St. nr. 9 (2012-2013), «Én innbygger én journal» En felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/ brukeradministrasjon for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning for realisering av målene i «Én innbygger én journal». Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Helseplattformen i Midt-Norge som utprøvingsprogram for nasjonalt målbilde 33
Nasjonalt styringsmodell for e-helse
Nasjonal e-helseportefølje 2017 48 prosjekter Totalt 647 millioner kroner Kun 2 kommunale prosjekter
Én innbygger én journal Regjeringen har gitt sin tilslutning til anbefalingen fra utredning av «én innbygger én journal» om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon. Regjeringen har besluttet at programmet «Helseplattformen» i Helse Midt-Norge RHF skal gjennomføres som et regionalt utprøvingsprogram for det nasjonale målbildet i «Én innbygger én journal» og et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. «Helseplattformen» skal ha nasjonal representasjon i styringen av programmet og nasjonal deltakelse og innflytelse i planlegging, gjennomføring og i faglige vurderinger av tema som kan ha betydning for den nasjonale utviklingsretningen. Direktoratet for e-helse skal starte planleggingen av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.
En felles løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon
Referansekommuner Hvilke helse- og omsorgstjenester skal løsningen understøtte? Hvilke arbeidsprosesser og hvilken samhandling skal løsningen understøtte, i og på tvers av virksomheter? Hvilken funksjonalitet må løsningen ha for å understøtte prosessene? Hvilke integrasjoner må løsningen ha for å understøtte samhandlingen?
Én innbygger én journal Det pågår en rekke aktiviteter og nasjonale initiativ for å øke digitaliseringen i helse og omsorgsektoren (e-helse). «En innbygger en journal» er den største satsningen En av de viktigste avklaringene nå, er hvordan etableringen av den nasjonale løsningen for kommunal helse- og omsorgstjeneste skal styres, organiseres og finansieres Valg av styringsstruktur gir føringer for hvordan løsningen skal finansieres Uansett modell, så legges det opp til at kommunene skal være med å finansiere både etableringen og forvaltningen av denne nasjonale kommunale løsningen
Aktørbildet DNLF KS HOD Leveran dørene Dir. for ehelse RHF/ NIKT Hdir KMD Ehelse aktører Difi Kommune NHN SKD NSE Datatilsy net NSF Brukerorg. FHI
Program/prosjekt KS medvirkning KomUT Iplos EIEJ DokHelse Fastlegep rosjektet Fødsels EPJ PLO meld. Flere nasjonale initiativ med ukjente konsekvenser for kommunene VT FIA Interessepolitikk på dette området blir av stor betydning framover Styring, organisering og finansiering må løftes på nasjonalt nivå PLO 2.0 DITK Ehelse 7 program 16 prosjekt NP IHA XDS NLK KS vil informere, engasjere og involvere medlemmene HPL PKT Prehospi tal EPJ Ny tekn. AMK Vedlegg melding HDP EPJ Løftet edår MFR E-resept
Oversikt pågående prosjekter
Prosjekter og finansiering Prosjekter som initieres av staten Kan være nasjonale satsinger som Én innbygger én journal Kan være store prosjekter som Modernisert folkeregister, A-ordningen mm Finansieres over statsbudsjettet til den virksomheten som eier prosjektet Det må tas høyde for finansieringsmodeller for kommunal medvirkning Mer enn 200 statlige prosjekter med ukjente konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner pågår Prosjekter som initieres av kommunal sektor Prioritert av KommIT-rådet Inngår i KS prosjektportefølje Har fokus på sømløse digitale tjenester til innbygger Kan involvere statlige aktører og leverandørene i prosjektet, som f.eks i Digisos Kan omfatte utvikling av nye fellesløsninger for kommunal sektor, som f.eks. MinSide Kan omfatte utvikling av ny funksjonalitet på eksisterende fellesløsninger, som f.eks. SvarUT/SvarInn Samfinansieres
Felles kommunale utviklingsprosjekter 1. Digitale innbyggertjenester på helsenorge.no - DigiHelse 2. Digitale innbyggertjenester sosialtjenesteområdet - Digisos 3. Digitale innbyggertjenester i barneverntjenesten - Digibarnevern 4. Tjenesteportal «Min side» 5. Prosjekt Modernisert Folkeregister innføring i kommuner og fylkeskommuner 6. Plan, bygg og geodata - ebyggesak 7. Plan, bygg og geodata ebyggesøknad 8. Plan, bygg og geodata eplansak 9. Plan, bygg og geodata - Revisjon av GeoIntegrasjonsstandarden 10. FINT3 Felles integrasjoner i fylkeskommunene 11. FIKS/SvarUT ny funksjonalitet 12. KS Læring ny funksjonalitet
Andre prosjekter og pågående aktiviteter 1. Program for Klart språk i kommunesektoren 2. Rådmannsnettverk i strategisk ledelse og IKT 3. KS posisjoner på digitaliseringsområdet 4. FoU - Oppdatert kunnskapsgrunnlag på digitaliseringsområdet 5. Modeller for samarbeid og samordning av prosjekter kommune/stat samarbeidsprosjekt Difi/KS 6. Digital kompetanse i befolkningen samarbeidsprosjekt KMD/KS 7. Utredning om bruk av opplysninger fra a-ordningen i kommunal sektor samarbeidsprosjekt EFF/KS 8. Utredning av kommunal sektors behov for mekanisme for deteksjon og håndtering av IKT sikkerhetshendelser - et kommunecert eller kommune CSIRT 9. Skate/veikartprosjekt «Ny i Norge» og «Ny bedrift» 10. En rekke e-helseprosjekter
Samarbeid Standardisering Fellesløsninger Ny teknologi Samordning Felles mål Koordinering Tempo-tempo! Innbygger i fokus Samme retning Samstyring Felles innsats Én felles stemme