NARDOBAKKEN. Detaljregulering. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder utgave HBP MST HBP HBP

NARDOBAKKEN Detaljregulering Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Hege Bjerka Pedersen NorgesGruppen Midt Norge, Havstad Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 00 1. utgave HBP MST HBP HBP Klæbuvn. 196 b, Trondheim, +47 73 82 42 90 E-post: trondheim@vianova.no

2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Dokumenter og rapporter... 3 3 Situasjonsbeskrivelse... 3 4 Vurdering... 4 4.1 Grenseverdier... 5 4.2 Vurdering av området... 5 4.2.1 NO 2... 5 4.2.2 PM 10... 6 4.3 Anleggsfasen... 6 4.4 Driftsfasen (ferdigsituasjon)... 7 5 Tiltak... 7 5.1 Anleggsfasen... 7 5.2 Driftsfasen... 8 6 Kilder... 8 Figurliste Figur 1: Illustrasjonsplan over framtidig bebyggelse på eiendommen... 4 Figur 2: Snitt fra illustrasjonsprosjekt... 6 Q:\Prosjekt\2015\ Norgesgruppen - Nardobakken\2. Fag\Notat\\ Nardobakken - 20150820.docx

3 1 Innledning Det er igangsatt planarbeid for deler av eiendom 68/181, Nardobakken 2. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for studentboliger på deler av en tomt som i dag er regulert til forretning/kontor. Eiendommen ligger på Nardo, og avgrenses av Thorbjørn Bratts veg i øst, Nardobakken i nord, Nardovegen i vest og eiendommen 68/186 i sør. Deler av eiendommen er tidligere bygd ut med forretnings-/kontorbygg. Bygget inneholder dagligvareforretning, apotek og kontorer. Den delen av eiendommen som nå søkes omregulert er ubebygd. I forbindelse med planarbeidet skal det gjøres en vurdering lokal luftkvalitet/støv i anleggsperioden og driftsperioden. 2 Dokumenter og rapporter Følgende dokumenter og rapporter er brukt i forbindelse med notatet: - Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) - Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) - Lokal luftkvalitet, Tiltaksveileder, Miljødirektoratet (Rapport 48/2013) - Kommuneplanens arealdel (KPA) 2012-2024, Trondheim kommune 2013 3 Situasjonsbeskrivelse Prosjektet består av 7 separate bygninger på 4 og 5 etasjer, med gjennomgående hybler. Alle 7 bygningene er koblet sammen av betongdekker i hver etasje. Illustrasjonsprosjektet viser et planlagt uterom (på bakkenivå) på ca. 1000 m 2. Det legges opp til lavere parkeringsdekning enn parkeringsnormen til Trondheim kommune. Planens bestemmelser åpner for inntil 10 plasser. Parkering skal legges i byggets sokkel, med innkjøring fra gatenivå, fra Nardobakken. Prosjektet ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og skal tilknyttes fjernvarmenettet, i tråd med krav i KPA. For anleggsfasen stilles det i denne planens bestemmelser krav til plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i byggefasen. Q:\Prosjekt\2015\ Norgesgruppen - Nardobakken\2. Fag\Notat\\ Nardobakken - 20150820.docx

4 4 Vurdering Med hensyn på støv / luftforurensing er det foretatt en vurdering av to situasjoner, anleggsfasen og driftsfasen (ferdigsituasjon). Figur 1 viser illustrasjonsplan over framtidig bebyggelse på eiendommen. Rådgiver Tore Nordstad ved Miljøenheten i Trondheim kommune har bidratt til vurderinger av området. Figur 1: Illustrasjonsplan over framtidig bebyggelse på eiendommen Q:\Prosjekt\2015\ Norgesgruppen - Nardobakken\2. Fag\Notat\\ Nardobakken - 20150820.docx

5 4.1 Grenseverdier I retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) er det gitt anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM 10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2 40 µg/m 3 vintermiddel 2 Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter 1. Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2. Vintermiddel defineres som perioden fra 1. nov til 30. april. Personer med luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. 4.2 Vurdering av området Det er pr. dato ikke utarbeidet luftsonekart for Trondheim kommune. Det finnes noen målestasjoner for luftforurensning i Trondheim. Ved Bakke kirke står en målestasjon for luftforurensning. Innherredsveien hadde ÅDT på ca. 12000 før åpning av Strindheimtunnelen. Torbjørn Bratts veg har ÅDT på ca. 15400 (2014). Torbjørn Bratts veg har en vesentlig lavere tungtrafikkandel enn Innherredsveien. Situasjonen ved Bakke kirke vil derfor kunne gi et tilstrekkelig inntrykk av situasjonen i Torbjørn Bratts veg. Fra juni 2013 har renhold ved Bakke kirke blitt intensivert vesentlig, men også i Torbjørn Bratts veg er det mer renhold enn før 2013. 4.2.1 NO 2 Bakke kirke har i perioden 1. november 2009 til 1. november 2014 (før åpning av Strindheimtunnelen med vesentlig reduksjon av trafikken forbi Bakke kirke) hatt vintermiddelverdier (1. november til 30. april) for NO 2 mellom 30 og 39 µg/m 3. Gjennomsnittet har vært 34 µg/m 3. Torbjørn Bratts veg har ca. 25 % mer trafikk, og det vil også være et lite bidrag fra E6 Omkjøringsveien, men området har også bedre utlufting og mindre tungtrafikk enn Innherredsveien ved Bakke kirke. Fasade på eksisterende bygg (Kiwi) i Nardobakken 2 ligger ca. 25 meter fra Torbjørn Bratts veg. Målingene ved Bakke kirke er gjort 4 meter fra Innherredsvegen. Med hensyn på NO 2 vil eksisterende bygning (Kiwi) i Nardobakken 2 grense til gul sone (vintermiddel over 40 µg/m 3 ). Nye bygg planlegges med en fasade som minimum vil være om lag 100 meter fra Torbjørn Bratts veg. Det kan derfor antas at nye bygg i området ikke vil havne i hensynssone for NO 2. Q:\Prosjekt\2015\ Norgesgruppen - Nardobakken\2. Fag\Notat\\ Nardobakken - 20150820.docx

6 4.2.2 PM 10 Bakke kirke har i samme periode vært i rød sone for svevestøv PM 10 med fra 8 til 31 dager per år med mer enn 50 µg/m 3. I gjennomsnitt har det vært 20 døgn med for mye svevestøv. Dette er godt innenfor forurensningsforskriftens grenseverdi på 35 døgn, men havner altså i rød sone (over 7 døgn) iht. retningslinje T-1520. Igjen er målingene ved Bakke kirke gjort 4 meter fra vegen, mens fasade for eksisterende bygg (Kiwi) i Nardobakken 2 ligger 25 meter fra vegen. Avstanden på 25 meter vil kunne tale for at eksisterende bygg (Kiwi) anslagsvis ligger i nedre sjikt av rød sone, eller mulig i øvre sjikt av gul sone). Bidrag fra E6 er da neglisjert etter nye renholdsrutiner fra 2013. Nye bygg planlegges med en fasade som minimum vil være om lag 100 meter fra Torbjørn Bratts veg. Området har bedre utlufting og mindre tungtrafikk enn Innherredsveien ved Bakke kirke. En hensynssone for svevestøv vil stort sett være sammenfallende med hensynssone for trafikkstøy. 4.3 Anleggsfasen I forbindelse med anleggsarbeider vil det kunne oppstå støvflukt ved håndtering av støvende masser og materialer, spesielt ved vind og tørt vær. Det vil også normalt genereres utslipp til luft i forbindelse med anleggsvirksomhet. Utslipp i en anleggsfase vil være støv og eksos fra anleggsmaskiner. Bygningsarbeider vil også kunne medføre lokal forurensning ved for eksempel fasadearbeider, betongsaging etc. Eiendommen ligger i skrått terreng. Figur 2 viser snitt fra illustrasjonsprosjektet. Eiendommen skal graves ut for bygging av 2 etasjer delvis under bakkenivå. Utgravingen vil kunne medføre støvplager for omgivelsene. Avbøtende tiltak bør gjennomføres. Figur 2: Snitt fra illustrasjonsprosjekt Q:\Prosjekt\2015\ Norgesgruppen - Nardobakken\2. Fag\Notat\\ Nardobakken - 20150820.docx

7 4.4 Driftsfasen (ferdigsituasjon) På grunn av begrenset parkering og dermed lite økning i generert trafikk vil ikke prosjektet øke luftforurensningen i området av betydelig karakter. Parkering skal etableres i sokkel på bygget. Planområdet grenser inntil Nardovegen og Nardobakken. Planområdets beliggenhet medfører at det vil bli berørt av støv fra tilstøtende veger. På bakkeplan planlegges det ca. 1000 m 2 uterom. Planen åpner i tillegg for at det kan etableres uterom på tak. Uterom skjermes for støy og støv. 5 Tiltak 5.1 Anleggsfasen Det henvises til kommunedelplanens arealdel 2012 2024 for bestemmelser vedrørende krav til bygge- og anleggsfasen, utdrag: 23.1 Plan for beskyttelse av omgivelsene i bygge- og anleggsfasen skal godkjennes før igangsettingstillatelse gis. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, støyforhold, rystelser og vibrasjoner, renhold og støvdemping. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. For å oppnå akseptable støy- og luftkvalitetsforhold i anleggsfasen, skal støygrenser som angitt for bygge- og anleggsvirksomhet i Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen, T-1442/2012, og luftkvalitetsgrenser angitt i Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520, tilfredsstilles. Planens bestemmelser stiller krav til anleggsfasen, utdrag: Krav til anleggsfasen Plan for beskyttelse av omgivelsene mot støy og andre ulemper i bygge- og anleggsfasen skal følge søknad om tiltak. Planen skal redegjøre for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, trafikksikkerhet for gående og syklende, renhold og støvdemping og støyforhold. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. For å oppnå tilfredsstillende miljøforhold i anleggsfasen skal luftkvalitets- og støygrenser som angitt i Miljøverndepartementets retningslinjer for behandling av luftkvalitet og støy i arealplanleggingen, T-1520 og T-1442/2012, tilfredsstilles. For å ivareta omgivelsene i anleggsfasen bør det etableres gode løsninger og rutiner for trafikkavvikling, massetransport, driftstider, renhold og støvdemping. Q:\Prosjekt\2015\ Norgesgruppen - Nardobakken\2. Fag\Notat\\ Nardobakken - 20150820.docx

8 Avbøtende tiltak for støvflukt i anleggsperioden kan være støvdemping ved bruk av vann ved utgraving, utfylling, eventuell riving, og/eller vanning av kjørebaner uten fast dekke. Etablering av vaskeanlegg for vasking av kjøretøy før utkjøring av anleggsområdet kan vurderes. Tildekking av lasteplan ved transport av støvende masser kan også vurderes. Avbøtende tiltak som kan forebygge støvbelastninger ved bygningsarbeider kan være plasttildekning, skjerming og oppsug. Et forbud mot unødvendig tomgangskjøring på anleggsområdet anbefales for å unngå unødvendig reduksjon av den lokale luftkvaliteten i anleggsfasen. 5.2 Driftsfasen Det henvises til kommunedelplanens arealdel 2012 2024 for bestemmelser vedrørende luftkvalitet, utdrag: 22.1 Alle tiltak skal planlegges slik at luftkvaliteten innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av lokal luftkvalitet i arealplanlegging T-1520, skal legges til grunn for planlegging av tiltak etter plan- og bygningsloven 20.1. Det vil være behov for å gjennomføre tiltak i prosjektet for å sikre tilfredsstillende støynivåer både innendørs og utendørs. Tiltak for å sikre tilfredsstillende støynivåer vil også fungere som støvskjerming. Balansert ventilasjon vil fjerne luftforurensning og være med på å sikre et godt inneklima. For uteområder vil støyskjermingstiltak også virke positivt inn på støvforhold. Øvrige lokale avbøtende tiltak for driftsfasen kan være vasking av trafikkarealer med fast dekke for å fjerne vegstøv, vanning av veger/gangveger uten fast dekke, samt etablering av vegetasjonsskjerming dersom man opplever utfordringer med lokal luftkvalitet. 6 Kilder - Tore Nordstad, Rådgiver Miljøenheten Trondheim kommune Q:\Prosjekt\2015\ Norgesgruppen - Nardobakken\2. Fag\Notat\\ Nardobakken - 20150820.docx