WP 5 Økologisk fokus

Like dokumenter
Mål for arbeidspakke 5 i ECONADA

Virking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen

Revegetering av steintipper i høgfjellet

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr

Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep

Kortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn

Frø til revegetering av landskapssår

FJELLFRØ Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet. Oppsummering av et femårig prosjekt. Telemark Frøavlerlag

Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011

Revegetering av steintipper i fjellet. Hva betyr mest for vellykket restaurering av steintipper i fjellet: konstruksjonsmåte, såing eller gjødsling?

Takk til Oda A. S. Gundersen og Sanna Kaupang Sørum for god hjelp med feltarbeidet.

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende:

Restaurering av natur er en god miljøløsning

Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.)

Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen

Hjerkinn PRO Overvåking av pilotområder for tilbakeføring av terrenginngrep

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål

Takk til familie og venner som har gitt meg støtte under skrivingen og kom med gode varmende ord. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

AP4: TILBAKEFØRING AV ASKE TIL SKOGEN

Kvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju

Trine Hess Elgersma, Lillehammer 25. november

ECONADA: ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway

Masteroppgave Fakultet for biovitenskap

Vurdering av terrestriske kompensasjonstiltak. Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til en mest mulig opprinnelig naturtilstand muligheter, ønsker og dilemmaer.

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Økologiske konsekvenser av økt biomasseuttak fra skog i Norge: Introduksjon til prosjektet Ecobrem

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo,

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

FAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen

Hva har forskningen lært oss om villreinen og måten den forvaltes på?

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

Restaurering med beitedyr i kulturlandskapet virker det?

Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø

Vegetasjonsetabering på fem alpine steintipper i Sogn og Fjordane i 1993/95 og 2008

Salt SMART miljøgruppa. Jørn Arntsen Kjersti Wike Astrid Skrindo

Spirekraft i oljevekster

Hjerkinn PRO - PILOTPROSJEKT 2002

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Revegetering av steintipper i fjellet

Norsk planteforedling i et endret klima

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Bekjempelse av verstingene

«SørHjort» - Et merkeprosjekt for hjort på Sørlandet og i Telemark

Hva gjør vi med fremmede arter

HÅNDBOK I ØKOLOGISK RESTAURERING

Fosforutvasking fra organisk jord

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Selje klosterruin, konservering 2014

Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust

SUSTHERB: Rapport fra uthegningsstudiene i 2014

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Restaurering av myr på Smøla

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

Friluftsliv vern og bruk. Metodikk for sårbarhetsanalyse i ferdselslokaliteter

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

DRIFTSPLAN. Storholen - midlertidig massetak. Andøy kommune. Region nord

Kartlegging av fiskevandringshindre i Buskerud

Utvasking av fosfor fra organisk jord

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET NS Hjerkinn PRO fase II Prosjekt nummer Kontrakt nummer

BeiteForsk Setesdal Vesthei sau med GPS Eksperimentet i Hol, Buskerud Setesdal Vesthei; finnskjegg og smyle

WP I: Virkninger av økt biomasseuttak på jord, jordvann og sopp. O. Janne Kjønaas, Nicholas Clarke, Toril Eldhuset, Ari M. Hietala

Høye trær på Vestlandet

Effekter av flatestørrelse, punkttetthet, GPS-feil og utlegging av prøveflater

BioforskFOKUS Vol. 2. Nr Restaurering og revegetering av ulike naturtyper. Christian Uhlig og Peder Lombnæs (red.)

Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Elvemusling og veganlegg i Norge

Ugras når agronomien svikter

SEEDCLIM: Effekter av klimaendringer - fra fysiologi via populasjoner til økosystemer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Forord. Statens vegvesen har bidratt med økonomisk støtte til oppgaven, og dermed gjort det mulig med 6 uker i felt, leiebil, reise og overnatting.

Oppsummering av et 3-årig feltforsøk i Midt-Norge

Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?

Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet fra visjon til vedtak

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Glommens og Laagens Brukseierforening Bygging av veg til dam Elgsjø

Forstyrrelser fra smågnagere påvirker rekruttering av frøplanter i fjellet

VOLLASETRA UTTAK AV TORV

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

VEDLEGG 4. Hovedprosjekt: Slam og kompost i grøntanlegg Delprosjekt: Dekking mot ugras

Rask reetablering etter vinterskade

Reetablering af greener efter vinterskader

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Falsk såbed og brenning i gurot Forebyggende strategier. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

Regional planlegging og villreinforvaltning

Transkript:

ECONADA WP5. Restaurering fra frø til vegetasjon (Restoration from seeds to vegetation) Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Line Rosef, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Knut Rydgren, Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF) Delmål 5: WP 5 Økologisk fokus Klargjøre hvordan økologiske faktorer påvirker frøetablering etter ulike typer forstyrrelse, avklare når tilsåing er en fornuftig løsning for å etablere vegetasjon etter naturinngrep og hvordan tilsåing påvirker vegetasjonetablering på lang sikt. 1

Restaurering med tilsåing Tilsåing den tradisjonelle metoden for å etablere nytt vegetasjonsdekke Tilsåing kan mislykkes Kunnskapsbehov når er det fornuftig å så, når er det overflødig, når kan tilsåing virke negativ på naturlig vegetasjonsetablering Hydroseeding, Hjerkinn, 1000 m o.h. (2002) WP5 Økologiske prosesser WP 5 aktiviteter Eksperiment (2011) -Utsåing -Ulike økologiske forhold (jord) Fjellfrø, Bitdalen (2008) Tidligere tilsådde områder (1960/1990/...) -vegetasjonsanalyse - kjent behandling Fase/ prosess Etableringsfasen - spiring - frøplanter - tilrettelegging for andre arter Vegetasjonsdynamikk -Overlevelse -Suksesjon - Etablering av vegetasjonssamfunn Kortsiktig TID Langsiktig 2

WP5 Økologiske prosesser WP 5 aktiviteter Eksperiment (2011) -Utsåing -Ulike økologiske forhold (jord) Fjellfrø, Bitdalen (2008) Tidligere tilsådde områder (1960/1990/...) -vegetasjonsanalyse - kjent behandling Fase/ prosess Etableringsfasen - spiring - frøplanter - tilrettelegging for andre arter Vegetasjonsdynamikk -Overlevelse -Suksesjon - Etablering av vegetasjonssamfunn Kortsiktig TID Langsiktig Eksperiment Fokus på jord (fordi alle prosjekter må forholde seg til jordforhold) Hva betyr ulike jordtyper for spiring og etablering av tilsådde arter? Hvilken effekt har jordtypen på etablering av andre arter? Har de tilsådde artene en fasiliterende (forbedrende) effekt på naturlig gjenvekst, og hva er forskjellen på å så enkeltarter i forhold til å så i blanding? 3

Metodikk Forsøksfelt: Hjerkinn, Dovrefjell (1000 m asl.) Jord 1. Mineraljord grovt substrat (grus/stein) 2. Mineraljord fint substrat (sand) 3. Organisk /torvjord uten frø og plantedeler 4. Toppjord med frø og plantedeler 4

Frø Tilgjengelig fra Fjellfrø og Hjerkinn-PRO Sauesvingel (Festuca ovina) Fjellrapp (Poa alpina) Seterfrytle (Luzula multiflora ssp frigida) Blanding av alle tre 5

WP5 Økologiske prosesser WP 5 aktiviteter Eksperiment (2011) -Utsåing -Ulike økologiske forhold (jord) Fjellfrø, Bitdalen (2008) Tidligere tilsådde områder (1960/1990/...) -vegetasjonsanalyse - kjent behandling Fase/ prosess Etableringsfasen - spiring - frøplanter - tilrettelegging for andre arter Vegetasjonsdynamikk -Overlevelse -Suksesjon - Etablering av vegetasjonssamfunn Kortsiktig TID Langsiktig Bitdalen Foto: Astrid Skrindo Startet i 2006 Foto: Astrid Skrindo 6

Analyser, Bitdalen Plantedekke analysert i 2008, 2009, 2010 og 2011 Vegetasjonssammensetning analysert i 0,5x0,5 m ruter i 2009, 2010 og 2011 Videreføring inngår i ECONADA Foto: Line Rosef Sommer2009 WP5 Økologiske prosesser WP 5 aktiviteter Eksperiment (2011) -Utsåing -Ulike økologiske forhold (jord) Fjellfrø, Bitdalen (2008) Tidligere tilsådde områder (1960/1990/...) -vegetasjonsanalyse - kjent behandling Fase/ prosess Etableringsfasen - spiring - frøplanter - tilrettelegging for andre arter Vegetasjonsdynamikk -Overlevelse -Suksesjon - Etablering av vegetasjonssamfunn Kortsiktig TID Langsiktig 7

Steintipper 2011 Fem steintipper undersøkt i 2011 Alle under eller ved tregrensa Lokalisering av de tre tippene i Aurland 8

Lokalisering av de to tippene i Hemsedal og Hol Hallingdal, Hemsil I, 1050 m o.h. Ferdig planert i 1958, ikke sådd til, eller gjødsla eller tilført jord 9

Hol, Hallingdal-Stuv, 920 m o.h. Fra 1954, ikke tilsådd og ikke gjødsla Aurland, Låvisdalen, 775 m o.h. Sådd til i 1975 10

Aurland, Frilidalen, Øvstebø, 820 m o.h. Gjenbruk av jord Sådd til i 1977/78 Aurland, Loven, 60-120 m o.h. Tippen dekka av 25 cm tjukt jordlag Sådd til i 1981 11

Metoder Ruteutlegging Begrenset tilfeldig Ruter lagt ut tilfeldig innen subjektivt valgte blokker (5 x 10 m) 3 ruter per blokk 3-4 blokker på tipp og 2 blokker i omgivelsene Rutestørrelse: 0.5 x 0.5 m Ruteantall Totalt: 84 54 på tipp 30 i omgivelsene Registrering av artsmengder Plot: Smårutefrekvens (1-16) Blokk og tipp: Forekomst/fravær (0/1) Økologiske variable Jordprøver Glødetap, ph og total N Diverse andre Kornstørrelse-indeks Vegen videre Aktiviteter 2011-3 2011-4 2012-1 2012-2 2012-3 2012-4 Forsøksfelt Hjerkinn Feltarbeid Feltarbeid Feltarbeid Feltarbeid Bitdalen Feltarbeid Feltarbeid Steintipper, Vestlandet Vegkanter, Hjerkinn Tipper, Hardangervidda Vegkanter, Oslofjorden Feltarbeid Skriving Skriving Skriving/ publisering Skriving/ publisering Databearb. Databearb. Databearb. Feltarbeid Skriving Feltarbeid Skriving 12