Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.)

Transkript

1 Tilslag og plantesuksesjon uten såing og etter såing av norsk FJELLFRØ og standard importert frøblanding på ulike jordarter i Bitdalen, Telemark, Trygve S. Aamlid, Bioforsk & Line Rosef, UMB Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.) 1

2 Opprinnelig dam fra 1971 Foto: Statkraft Etter plastring / rehabilitering Forsøksfelt 2

3 Forsøksfelt anlagt i juli 2008 i samarbeid mellom prosjekt FJELLFRØ og UMB-prosjektet Økologisk restaurering etter naturinngrep Forsøksfaktor 1: Vekstmasser (lagt ut i cm tykkelse, storruter) 1. Myrjord (undergrunnsjord) 2. Mineraljord (undergrunnsjord) vol% myrjord + 50 vol% mineraljord Forsøksfaktor 2: Kalking (mellomruter) A. Ingen kalking B. 200 kg kalksteinsmjøl (55% CaO.ekv.) pr daa før såing. Forsøksfaktor 3: Plantemateriale (småruter, 3m x 8m) x. Ingen såing (bare naturlig innvandring) y. Importfrø z. Norsk FJELLFRØ Tre gjentak Deponier av undergrunnsjord Mineraljord Myrjord 3

4 Anlegging av forsøksfelt ca 1.juli 2008 Foto: Anders Søreide Forsøksplan Split-split-plot med vekstmasser på storruter, kalking på mellomruter og plantemateriale på småruter 9m 310 Ingen såing Importfrø 313 Ingen såing 314 Importfrø Importfrø 318 Ingen såing 54 m Gjentak III Gjentak II Gjentak I (18 m) Norsk fjellfrø Importfrø Ingen såing Ingen såing Importfrø Ingen såing Importfrø Importfrø Ingen såing Grense, ikke sådd eller dekket med halm Importfrø Importfrø Ingen såing Ingen såing Importfrø Ingen såing Ingen såing Importfrø Grense, ikke sådd eller dekket med halm Ingen såing Importfrø Ingen såing Ingen såing Importfrø Ingen såing Importfrø Importfrø D A M 101 Ingen såing 3 m 9 m Importfrø 104 Importfrø 105 Ingen såing Importfrø 108 Ingen såing 109 4

5 Import: 25% stivsv. Ridu 10% stivsv. Bardur 10% sauesv. Quatro 20% rødsv. Olivia 20% rødsv. Wilma 15% fl. raigr. Ronja Plantemateriale Norsk FJELLFRØ: 33% sauesv. Sel Høvringen 8% sauesv. Lillian 17 % rødsv. Frigg 17% rødsv. Klett 22% fjellrapp Kvikne-Tynset 3 % smyle Ustaoset Såmengde: 13.4 kg/daa TOTALT 4 arter Såmengde: 11.1 kg/daa + enkeltplanter 2.4 pl./m 2 fjelltim. Vikafjellet 2.4 pl./m 2 fjellkvein Voss 2.4 pl./m 2 smyle Ringebu TOTALT 6 arter Felles metoder for alle ruter Gjødsla med Fullgjødsel , 20 kg/daa, like før såing 9.juli 2008 Dekket med bladfakshalm (mulch) etter såing, 500 kg pr daa Provisorisk alpingjerde rundt feltet de to første åra (juli 2008 juni 2010) noe sau kan ha kommet inn på feltet. Permanent sauegjerde fra juni Registreringer: Jordprøver 19.aug Total dekningsprosent bestemt på hele ruta (3m x 8 m) 19.august 2008 og deretter hvert år i august-september Totalt biomasseproduksjon (g ts/m2) på tilfeldige subruter 0.5m x 0.5m i aug/sept. 2009, 2010 og Plantesuksesjon: Artssammensetning på fastliggende småruter 0.5m x 0.5m i aug/sept. 2009, 2010 og

6 Første bedømming 19.aug 2008, 6 uker etter såing Resultater fra jordanalyser Volumvekt kg/dm 3 ph (H 2 O) Uten Med Fosfor P-AL kalk kalk Kalium K-HNO 3 Mineraljord Myrjord Blanding Sign. ** *** ns ns 6

7 Karplanter, % dekning Virkning av jordart og kalking på utvikling av dekningsprosent over 3 år 100 (middel av sådde og usådde ruter) jun. 08 jun. 09 jun. 10 jun. 11 Ukalka mineraljord Ukalka blandingsjord Ukalka myrjord Kalka mineraljord Kalka blandingsjord Kalka myrjod 19.juni 2009, ett år etter etablering Mineraljord Myrjord Blandingsjord Mineraljord Myrjord Blandingsjord Mineraljord Blandingsjord Myrjord 7

8 Biomasse, g ts/m aug 2011, tre år etter etablering Myrjord Blandingsjord Mineraljord Mineraljord Myrjord Blandingsjord Blandingsjord Mineraljord Myrjord Virkning av jordart og kalking på biomasseproduksjon (middel av sådde og usådde ruter) jun. 08 jun. 09 jun. 10 jun. 11 Ukalka mineraljord Ukalka blandingsjord Ukalka myrjord Kalka mineraljord Kalka blandingsjord Kalka myrjod 8

9 19.juni 2009, ett år etter såing, kalka myrjord Importert frøblanding, kalka myrjord Botanisk analyse: Tendens til virkning av jordart på gjennomsnittlig antall arter pr tellerute Totalt antall arter Mineraljord 5.3 Myrjord 6.7 Blanding 6.9 Sign. ns Kaking hadde ingen virkning på antall arter 9

10 Karplanter, % dekning Konklusjon jordart og kalking Jordarten hadde stor og varig virkning i dette forsøket. I alle restaureringsprojekter er det viktig å ta vare på og eventuelt fordele / blande inn det organiske materialet i mineraljordsmasser. Etablering og vekst går veldig seint på undergrunnsjord uten organisk materiale Størst positiv virkning av kalking på dekning av karplanter ble registert på mineraljord. Denne virkningen var var stabil gjennom hele forsøksperioden. Størst virkning av kalking på total biomasseproduksjon ble registert på myrjord. Denne effekten var klart størst året etter kalking. Tre år etter kalking var virkningen borte. Det beste alternativet i denne undersøkelsen av blandingsjord. På denne jorda var det ikke nødvendig å kalke, selv om ph i utgangpunktet var så lav som 5.0. Virkning av såing / frøblandinger på dekningsprosent (middel av jordarter / kalking) jun. 08 jun. 09 jun. 10 jun. 11 Usådd Norsk FJELLFRØ Importfrø 10

11 Storrute, myrjord, 19.aug. 2008, 6 uker etter etablering Importfrø / kalka Usådd / kalka / kalka Den samme ruta 4.august 2011, tre åre etterpå Standard importert frøblanding Usådd FJELLFRØ 11

12 Kalka mineraljordsrute, 4.august 2011 Usådd Standard importfrø Apropos frøbank av engkvein: Et bilde fra det usådde, utfylte steinbruddet i Bitdalen, 4.aug

13 Biomasse, g ts/m Virkning av såing / frøblandinger på stående biomasse (middel av jordarter / kalking) jun. 08 jun. 09 jun. 10 jun. 11 Usådd Norsk FJELLFRØ Importfrø Ett eksempel på samspill mellom jordart, kalking og såing/frøblanding: Biomasseproduksjon i 2009 (året etter såing) 13

14 Botanisk analyser Ikke-sådde karplanter funnet på forsøksfeltet i august 2011, tre åre etter etablering: Engkvein (Agrostis capillaris) Sølvbunke (Descampsia caespitsa) Seterstarr (Carex brunnescens) Flaskestarr (Carex rostrata) Frynsestarr (Carex paupercula) Stjernestarr (Carex echinata) Sveltstarr (Carex pauciflora) Trådsiv (Juncus filiformis) Alsikekløver Hårfrytle (Luzula pilosa) (Trifolium hybridum) Småsyre (Rumex acetocella) Mjølke (Ephilobium sp.) Arve (Cerastium sp.) Skogstjerne (Trientalis europæa) Tepperot (Potentilla erecta) Blåbær (Vaccinium myrtillus) Blokkebær (Vaccinium uliginosum) Molte (Rubus chamaemorus) Kvitlyng (Andromeda polifolia) Tunrapp (Poa annua) Knerevehale (Alopecurus geniculatus) Dvergbjørk (Betula nana Vier (Salix spp) + moser/mosses Botanisk analyse: Virkning av såing på gjennomsnittlig antall arter pr rute (middel av jordarter / kalking) Totalt antall arter Usådde, stedegne arter Ingen såing FJELLFRØ Importfrø Sign. *** ** LSD 5%

15 % av plantedekke, sept % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Moser (Mosses) Tofrøblada urter (Dicot herbs) Siv og starr (Sedges/ rushes) Andre grasarter (Other grasses) Fjellrapp (Poa alpina) Fjelltimtoei (Phleum alpinum) Smyle (Avenella flexuosa) Engkvein (Agrostis capillaris) Fjellkvein (Agrostis mertensii) Flerårig raigras (Lolium perenne) Saue/ stivsvingel (F.ovina / trachyphylla) 0 % Rødsvingel (Festuca rubra) Usådd FJELLFRØ Importfrø Året etter, i sept. 2011(tre år etter såing) var både raigras og sauesvingel/stivsvingel helt borte fra importfrø-rutene Konklusjon såing I dette forsøket tok det 2-3 år å utvikle tilfredsstillende plantedekke basert på frøbanken (av engkvein) i jorda. I de fleste restaureringsprosjekter vil dette være raskt nok, men unntak kan finnes for erosjonsutsatte arealer og områder med mye ferdsel / slitasje. (Hva om det ikke finnes frøbank av engkvein i jorda? ) I motsetning til importfrø hindret FJELLFRØ i liten grad innvandring / etablering av stedegent plantemateriale. Artsmangfoldet var størst på ruter sådd med FJELLFRØ. Ruter sådd med FJELLFRØ hadde mindre biomasseproduksjon enn både usådde ruter og ruter sådd importfrø. På kalka myrjord og kalka blandingsjord fikk ruter med importfrø veldig kraftig biomasseproduksjon året etter såing Alle artene i FJELLFRØ-blandinga ble funnet igjen i de botaniske analysene, men i forholdet til sammensetninga av frøblandinga var tilslaget dårligst for fjellrapp. Av artene rødsvingel, stivsvingel, sauesvingel og flerårig raigras i den importerte frøblandinga var bare rødsvingel tilbake etter tre år. 15

16 Takk til Statkraft for tilrettelegging, utlegging av vekstmasser og godt samarbeid Norsk landbruksrådgiving Østafjells for hjelp med anlegging av feltet / såing Gunleiv Sæland for et solid og godt gjerde Ellen Svalheim og Anne Steensohn for botaniske analyser i 2009 og