Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.)
|
|
- Linn Corneliussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilslag og plantesuksesjon uten såing og etter såing av norsk FJELLFRØ og standard importert frøblanding på ulike jordarter i Bitdalen, Telemark, Trygve S. Aamlid, Bioforsk & Line Rosef, UMB Bitdalen (59.8 N, 7.9 Ø, 930 m o.h.) 1
2 Opprinnelig dam fra 1971 Foto: Statkraft Etter plastring / rehabilitering Forsøksfelt 2
3 Forsøksfelt anlagt i juli 2008 i samarbeid mellom prosjekt FJELLFRØ og UMB-prosjektet Økologisk restaurering etter naturinngrep Forsøksfaktor 1: Vekstmasser (lagt ut i cm tykkelse, storruter) 1. Myrjord (undergrunnsjord) 2. Mineraljord (undergrunnsjord) vol% myrjord + 50 vol% mineraljord Forsøksfaktor 2: Kalking (mellomruter) A. Ingen kalking B. 200 kg kalksteinsmjøl (55% CaO.ekv.) pr daa før såing. Forsøksfaktor 3: Plantemateriale (småruter, 3m x 8m) x. Ingen såing (bare naturlig innvandring) y. Importfrø z. Norsk FJELLFRØ Tre gjentak Deponier av undergrunnsjord Mineraljord Myrjord 3
4 Anlegging av forsøksfelt ca 1.juli 2008 Foto: Anders Søreide Forsøksplan Split-split-plot med vekstmasser på storruter, kalking på mellomruter og plantemateriale på småruter 9m 310 Ingen såing Importfrø 313 Ingen såing 314 Importfrø Importfrø 318 Ingen såing 54 m Gjentak III Gjentak II Gjentak I (18 m) Norsk fjellfrø Importfrø Ingen såing Ingen såing Importfrø Ingen såing Importfrø Importfrø Ingen såing Grense, ikke sådd eller dekket med halm Importfrø Importfrø Ingen såing Ingen såing Importfrø Ingen såing Ingen såing Importfrø Grense, ikke sådd eller dekket med halm Ingen såing Importfrø Ingen såing Ingen såing Importfrø Ingen såing Importfrø Importfrø D A M 101 Ingen såing 3 m 9 m Importfrø 104 Importfrø 105 Ingen såing Importfrø 108 Ingen såing 109 4
5 Import: 25% stivsv. Ridu 10% stivsv. Bardur 10% sauesv. Quatro 20% rødsv. Olivia 20% rødsv. Wilma 15% fl. raigr. Ronja Plantemateriale Norsk FJELLFRØ: 33% sauesv. Sel Høvringen 8% sauesv. Lillian 17 % rødsv. Frigg 17% rødsv. Klett 22% fjellrapp Kvikne-Tynset 3 % smyle Ustaoset Såmengde: 13.4 kg/daa TOTALT 4 arter Såmengde: 11.1 kg/daa + enkeltplanter 2.4 pl./m 2 fjelltim. Vikafjellet 2.4 pl./m 2 fjellkvein Voss 2.4 pl./m 2 smyle Ringebu TOTALT 6 arter Felles metoder for alle ruter Gjødsla med Fullgjødsel , 20 kg/daa, like før såing 9.juli 2008 Dekket med bladfakshalm (mulch) etter såing, 500 kg pr daa Provisorisk alpingjerde rundt feltet de to første åra (juli 2008 juni 2010) noe sau kan ha kommet inn på feltet. Permanent sauegjerde fra juni Registreringer: Jordprøver 19.aug Total dekningsprosent bestemt på hele ruta (3m x 8 m) 19.august 2008 og deretter hvert år i august-september Totalt biomasseproduksjon (g ts/m2) på tilfeldige subruter 0.5m x 0.5m i aug/sept. 2009, 2010 og Plantesuksesjon: Artssammensetning på fastliggende småruter 0.5m x 0.5m i aug/sept. 2009, 2010 og
6 Første bedømming 19.aug 2008, 6 uker etter såing Resultater fra jordanalyser Volumvekt kg/dm 3 ph (H 2 O) Uten Med Fosfor P-AL kalk kalk Kalium K-HNO 3 Mineraljord Myrjord Blanding Sign. ** *** ns ns 6
7 Karplanter, % dekning Virkning av jordart og kalking på utvikling av dekningsprosent over 3 år 100 (middel av sådde og usådde ruter) jun. 08 jun. 09 jun. 10 jun. 11 Ukalka mineraljord Ukalka blandingsjord Ukalka myrjord Kalka mineraljord Kalka blandingsjord Kalka myrjod 19.juni 2009, ett år etter etablering Mineraljord Myrjord Blandingsjord Mineraljord Myrjord Blandingsjord Mineraljord Blandingsjord Myrjord 7
8 Biomasse, g ts/m aug 2011, tre år etter etablering Myrjord Blandingsjord Mineraljord Mineraljord Myrjord Blandingsjord Blandingsjord Mineraljord Myrjord Virkning av jordart og kalking på biomasseproduksjon (middel av sådde og usådde ruter) jun. 08 jun. 09 jun. 10 jun. 11 Ukalka mineraljord Ukalka blandingsjord Ukalka myrjord Kalka mineraljord Kalka blandingsjord Kalka myrjod 8
9 19.juni 2009, ett år etter såing, kalka myrjord Importert frøblanding, kalka myrjord Botanisk analyse: Tendens til virkning av jordart på gjennomsnittlig antall arter pr tellerute Totalt antall arter Mineraljord 5.3 Myrjord 6.7 Blanding 6.9 Sign. ns Kaking hadde ingen virkning på antall arter 9
10 Karplanter, % dekning Konklusjon jordart og kalking Jordarten hadde stor og varig virkning i dette forsøket. I alle restaureringsprojekter er det viktig å ta vare på og eventuelt fordele / blande inn det organiske materialet i mineraljordsmasser. Etablering og vekst går veldig seint på undergrunnsjord uten organisk materiale Størst positiv virkning av kalking på dekning av karplanter ble registert på mineraljord. Denne virkningen var var stabil gjennom hele forsøksperioden. Størst virkning av kalking på total biomasseproduksjon ble registert på myrjord. Denne effekten var klart størst året etter kalking. Tre år etter kalking var virkningen borte. Det beste alternativet i denne undersøkelsen av blandingsjord. På denne jorda var det ikke nødvendig å kalke, selv om ph i utgangpunktet var så lav som 5.0. Virkning av såing / frøblandinger på dekningsprosent (middel av jordarter / kalking) jun. 08 jun. 09 jun. 10 jun. 11 Usådd Norsk FJELLFRØ Importfrø 10
11 Storrute, myrjord, 19.aug. 2008, 6 uker etter etablering Importfrø / kalka Usådd / kalka / kalka Den samme ruta 4.august 2011, tre åre etterpå Standard importert frøblanding Usådd FJELLFRØ 11
12 Kalka mineraljordsrute, 4.august 2011 Usådd Standard importfrø Apropos frøbank av engkvein: Et bilde fra det usådde, utfylte steinbruddet i Bitdalen, 4.aug
13 Biomasse, g ts/m Virkning av såing / frøblandinger på stående biomasse (middel av jordarter / kalking) jun. 08 jun. 09 jun. 10 jun. 11 Usådd Norsk FJELLFRØ Importfrø Ett eksempel på samspill mellom jordart, kalking og såing/frøblanding: Biomasseproduksjon i 2009 (året etter såing) 13
14 Botanisk analyser Ikke-sådde karplanter funnet på forsøksfeltet i august 2011, tre åre etter etablering: Engkvein (Agrostis capillaris) Sølvbunke (Descampsia caespitsa) Seterstarr (Carex brunnescens) Flaskestarr (Carex rostrata) Frynsestarr (Carex paupercula) Stjernestarr (Carex echinata) Sveltstarr (Carex pauciflora) Trådsiv (Juncus filiformis) Alsikekløver Hårfrytle (Luzula pilosa) (Trifolium hybridum) Småsyre (Rumex acetocella) Mjølke (Ephilobium sp.) Arve (Cerastium sp.) Skogstjerne (Trientalis europæa) Tepperot (Potentilla erecta) Blåbær (Vaccinium myrtillus) Blokkebær (Vaccinium uliginosum) Molte (Rubus chamaemorus) Kvitlyng (Andromeda polifolia) Tunrapp (Poa annua) Knerevehale (Alopecurus geniculatus) Dvergbjørk (Betula nana Vier (Salix spp) + moser/mosses Botanisk analyse: Virkning av såing på gjennomsnittlig antall arter pr rute (middel av jordarter / kalking) Totalt antall arter Usådde, stedegne arter Ingen såing FJELLFRØ Importfrø Sign. *** ** LSD 5%
15 % av plantedekke, sept % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Moser (Mosses) Tofrøblada urter (Dicot herbs) Siv og starr (Sedges/ rushes) Andre grasarter (Other grasses) Fjellrapp (Poa alpina) Fjelltimtoei (Phleum alpinum) Smyle (Avenella flexuosa) Engkvein (Agrostis capillaris) Fjellkvein (Agrostis mertensii) Flerårig raigras (Lolium perenne) Saue/ stivsvingel (F.ovina / trachyphylla) 0 % Rødsvingel (Festuca rubra) Usådd FJELLFRØ Importfrø Året etter, i sept. 2011(tre år etter såing) var både raigras og sauesvingel/stivsvingel helt borte fra importfrø-rutene Konklusjon såing I dette forsøket tok det 2-3 år å utvikle tilfredsstillende plantedekke basert på frøbanken (av engkvein) i jorda. I de fleste restaureringsprosjekter vil dette være raskt nok, men unntak kan finnes for erosjonsutsatte arealer og områder med mye ferdsel / slitasje. (Hva om det ikke finnes frøbank av engkvein i jorda? ) I motsetning til importfrø hindret FJELLFRØ i liten grad innvandring / etablering av stedegent plantemateriale. Artsmangfoldet var størst på ruter sådd med FJELLFRØ. Ruter sådd med FJELLFRØ hadde mindre biomasseproduksjon enn både usådde ruter og ruter sådd importfrø. På kalka myrjord og kalka blandingsjord fikk ruter med importfrø veldig kraftig biomasseproduksjon året etter såing Alle artene i FJELLFRØ-blandinga ble funnet igjen i de botaniske analysene, men i forholdet til sammensetninga av frøblandinga var tilslaget dårligst for fjellrapp. Av artene rødsvingel, stivsvingel, sauesvingel og flerårig raigras i den importerte frøblandinga var bare rødsvingel tilbake etter tre år. 15
16 Takk til Statkraft for tilrettelegging, utlegging av vekstmasser og godt samarbeid Norsk landbruksrådgiving Østafjells for hjelp med anlegging av feltet / såing Gunleiv Sæland for et solid og godt gjerde Ellen Svalheim og Anne Steensohn for botaniske analyser i 2009 og
Virking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen
Virking av jord, ing og blanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen Line Rosef 1, Dagmar Hagen 2, Knut Rydgren 3 og Trygve Aamlid 4 1 Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) 2
DetaljerPlantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep
Plantemateriale til økologisk restaurering etter naturinngrep -Prosjekt FJELLFRØ, 2007-2011 -Prosjektsøknad ECONADA, 2011-2014? Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik I naturen finner vi mange sår etter
DetaljerFJELLFRØ-prosjektet ved veis ende:
FJELLFRØ-prosjektet ved veis ende: Hva har vi oppnådd? Innlegg ved ECONADA-seminar, Flåm, 15.sept. 2011 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering av
DetaljerFrø til revegetering av landskapssår
Frø til revegetering av landskapssår -Prosjekt FJELLFRØ, 2007-2011 I naturen finner vi mange sår etter menneskelig aktivitet -Prosjekt ECONADA, 2011-2014 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Store sår.
DetaljerWP 5 Økologisk fokus
ECONADA WP5. Restaurering fra frø til vegetasjon (Restoration from seeds to vegetation) Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Line Rosef, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB)
DetaljerFJELLFRØ 2007-2012. Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet. Oppsummering av et femårig prosjekt. Telemark Frøavlerlag
FJELLFRØ 2007-2012 Oppformering av norsk, stedegent frø til restaurering i fjellet Oppsummering av et femårig prosjekt Telemark Frøavlerlag 1 Bakgrunn Ved restaurering av anleggsområder i naturen er det
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerFJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra tredje prosjektår 2009
Bioforsk Rapport / Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 69 2010 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra tredje prosjektår 2009 Production of site-specific seed for restoration
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerGras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.
Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerKompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 74 2014
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 74 2014 ECONADA: Økologisk og økonomisk bærekraftig implementering av Naturmangfoldloven ved restaurering etter naturinngrep Rapport fra tredje prosjektår 2013
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerMål for arbeidspakke 5 i ECONADA
Betydning av jordtype og naboskap for spiring og utvikling av lokale frø i tidlig restaureringsfase Knut Rydgren 1, Ása Aradottir 3, Dagmar Hagen 2, Bård Pedersen 2, Line Rosef 4 Sluttseminar i prosjekt
DetaljerFJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet
Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 64 2008 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra første prosjektår 2007 Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Stein Kise 3, Anne A.
DetaljerNytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener
Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerFJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra fjerde prosjektår 2010
Bioforsk Rapport / Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 44 2011 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra fjerde prosjektår 2010 Production of site-specific seed for restoration
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerFJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra siste prosjektår 2011 og oppsummering 2007-2011
Bioforsk Rapport / Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 76, 2012 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra siste prosjektår 2011 og oppsummering 2007-2011 Production of site-specific
DetaljerNytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerBiologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad
Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Ronja Zierenberg 3801 Bø i Telemark 2012 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Fakta... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 4 Metode... 4 Klassifisering
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerEffekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord
Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerFRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,
Foto: Ellen Svalheim Foto: Lars Grani FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG, 2017-2020 Utmagring av røff for å fremme biologisk mangfold og spillbarhet Trygve S. Aamlid, Turfgrass Research Group 1 STERF s fire
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerBiologisk mangfold analyse
Biologisk mangfold analyse Detaljreguleringsplan: Hovsdalen, Valle kommune Naturforvalter Trond Ansten, Aug. 2015 Plankontoret Hallvard Homme AS, Prosjektnr. 1982 Biologisk mangfold rapport; Hovsdalen
DetaljerÅkvikmyra, Vefsn kommune
Ecofact rapport 115 Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-113-7 Ecofact rapport 115 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel, G.-A. og Arnesen, G.:
DetaljerTrenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte?
T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (2) 309 Trenger vi norske grassorter til grøntanlegg og kan vi i så fall frøavle dem på en lønnsom måte? Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerPotteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007
Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerBeiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart
Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerReetablering af greener efter vinterskader
Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerRapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite
Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerAvpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng
246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,
DetaljerNATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN
NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerTjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerKan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?
Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener? Av Trygve S. Aamlid & Pia Heltoft, NIBIO, Anne Mette Dahl Jensen, Fredriksberg kommune, tidligere Københavns Universitet, og Gudni
DetaljerRevegetering hyttefelt ved Altevatn
Revegetering hyttefelt ved Altevatn Rapport og plan Av Kåre Rapp Tromsø Oktober 2014 Innhold Side Innledning.. 3 Jordsmonnet. 3 Plantebestandet. 3 Markvandring med punktvise kommentarer 4 Valg av plantemateriale,
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng
Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerGrasarter- og sorter til golfgreener
Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerKartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde
Dag-Inge Øien Botanisk notat 2010-2 Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet D e t s k a p e
DetaljerGjødsling Gaute Myren 1
Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerVeldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov kompost Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific
DetaljerLow-input greener med god spillekvalitet
Low-input greener med god spillekvalitet Rein rødsvingel eller blandingsgreener? Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Sara Calvache Gil og Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group, Norge Popular
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve
DetaljerGRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN
GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.
DetaljerEFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON
EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:
DetaljerFosforgjødsling til høstkorn
20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig
DetaljerDekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 27 Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort og Anne A. Steensohn Bioforsk
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerBehandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling
214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerBeiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa Honne konferansesenter 24. oktober 2018
BRUK AV GPS-TEKNOLOGI I KARTLEGGING AV DYRAS BRUK AV FORSKJELLIGE VEGETASJONSTYPER PÅ UTMARKSBEITE OG BEITINGAS BETYDNING FOR NØKKELBIOTOPER OG SPREDNING AV ARTER Beiteseminaret 2018 Ny teknologi i beitenæringa
DetaljerGressarter for norske baner
Gresskurset, 10.Januar 2015 Gressarter for norske baner Agnar Kvalbein Forsker og konsulent, Bioforsk Fagansvarlig NGA Turfgrass Research Group Fotballbaner Green Tee Fairway Klippet rough Høy rough Fra
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli
DetaljerVINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser
Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser VINTERSKADER på nordiske golfgreener Av Agnar Kvalbein, Wendy Marie Waalen, Trygve Sveen Aamlid og Tatsiana Espevig, NIBIO - Norsk institutt for
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerKartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd
Kartlegging av natur ved Øydingen skiferbrudd Stig Tronstad og Tor Kvam 1 Referat På oppdrag fra Snåsa naturstein AS som planlegger uttak av stein fra Øydingen skiferbrudd til bruk ved tørrmuring er vegetasjon,
DetaljerMasteroppgave Fakultet for biovitenskap
Masteroppgave 2019 Fakultet for biovitenskap 30 stp Restaurering etter rehabilitering av Dam Sønstevatn - Revegetering av et alpint steinbrudd ved innplanting av stedegen vegetasjon og spontan etablering.
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerNytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond
DetaljerDag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige.
Dag-Inge Øien Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
DetaljerVinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013
Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke Resultater fra STERF-prosjektet TWS: Turfgrass winter survival in a changing climate NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Wendy Waalen, Tatsiana Espevig,
DetaljerFra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.
Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerKartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Detaljreguleringsplan: HOLTARDALEN III Vinje kommune
Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Detaljreguleringsplan: HOLTARDALEN III Vinje kommune Utarbeidet av: Plankontoret Hallvard Homme A/S, Prosjektnr. 2219 Ved naturforvalter Trond Ansten,
DetaljerFakken vindkraftverk
Fakken vindkraftverk Linjetrasseen Fakken - Hessfjord Flora og vegetasjon Delutredning i tilknytning til KU for Linjetraseen mellom Fakken,Vannøya og Hessfjord, Ringvassøya Av Kåre Rapp og Gunnlaug Røthe
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerJorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 1999-2002
Resultater av offisiell verdiprøving i gras til grøntanlegg 1999-2002 Totalsammendrag for hele forsøksperioden Bjørn Molteberg og Frank Enger Grønn kunnskap Vol. 7 Nr. 13 2003 Grønn kunnskap utgis av:
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerFornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
Detaljer