Fra vanntilvenning til startpallen Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)
Agenda: Utviklingstilpasset trening 16 år Læreprosesser, fysisk trening, teknikk, taktikk, mentalt Innelæring av teknikk og koordinative ferdigheter Instruksjon Innlæringens faser Treneren som kulturskaper MÅL: Inspirasjon, motivasjon, erfaringsutveksling, diskusjon, refleksjon over egen trenerfilosofi
Barne- og ungdomsidrett Hvordan definerer du suksess?
Barne- og ungdomsidrett Vi måm ikke la idretten utvikle barna, men la barna utvikle seg i idretten Sport og trening skal være v gøy g y for alle som er involvert og bli en positiv, langvarig erfaring.
Utviklingstilpasset trening Barn utvikler ferdigheter i idrett i en gitt rekkefølge. Som trenere trenger vi kunnskap om hvordan vi legger til rette for optimal trening og hvile gjennom en utøvers karriere, spesielt i relasjon til viktige faser i unge menneskers vekst og utvikling. Allsidig eller ensidig trening? 10.000 timers regelen Ingen snarveier Eliteidrett tar tid Felles forståelse
Hva kan skje hvis vi trener barn som små voksne? Et redusert utvalg av aktiviteter og bevegelser, for lite variasjon Bruk av gale treningsmetoder Feil eller overtrening Skader For tidlig spesialisering Svømmekarrieren avbrytes for tidlig (Fritt etter boken Svømmetrening av Ørjan Madsen og Tore de Faveri)
Før r puberteten (J:5-11/G:6 11/G:6-12) 12) Læreprosesser Teknikk Fysisk trening Taktikk Mentalt Ernæring ring
Før r puberteten (J:5-11/G:6 11/G:6-12) 12) FUNdamentale kroppslige ferdigheter Idrettspesifikke ferdigheter Gøy, utfordrende og lekbetont Ingen periodisering, men Flere idretter Idrettslig oppdragelse Starten av prepubertær r periode: 1-33 timer per uke, mot 7-127 timer i slutten av perioden
Før r puberteten (J:5-11/G:6 11/G:6-12) 12) Læreprosesser Små eller litt større grupper (3-7 7 pers.) Kort oppmerksomhets-kurve kurve Instruksjonsformen, fåf ord, mange demonstrasjoner Forklar hvorfor Nok tid til øving (avgjørende!) Fra det enkle til det mer komplekse
Før r puberteten (J:5-11/G:6 11/G:6-12) 12) Teknikk Viktig periode! 8-12 år: motorisk gullalder Grunnleggende ferdigheter: løpe, l hoppe, springe, balansere, rulle, kaste, gripe, henge, støtte, tte, åle, krype (Kroppens ABC) Gradvis mer avanserte motoriske ferdigheter bygge teknikk (idrettens ABC) Hurtighet Viktig for å kunne nån sitt fulle utviklingspotensial
Før r puberteten (J:5-11/G:6 11/G:6-12) 12) Fysisk trening Aerob trening begrenset effekt i første f del av perioden Anaerob trening? Mer effekt i slutten av perioden, spesielt viktig for jenter Styrketrening (NB: progresjon) Skadeforebyggende trening
Før r puberteten (J:5-11/G:6 11/G:6-12) 12) Mentalt Ikke fokusområde Viktigst å gi barn en opplevelse av kompetanse og positiv selvoppfattelse Visualisering i forbindelser med instruksjon i ferdigheter Taktikk Ikke fokusområde
Før r puberteten (J:5-11/G:6 11/G:6-12) 12) Ernæring ring Spesielle kostråd d ikke nødvendign Trener som rollemodell Før, under og etter trening Utdanne foreldrene
Stopp og tenk! De færreste f har mulighet til å velge sin egen trener. Hvis du kunne velge en trener for dine barn, hvilke egenskaper vil du at han/hun skal ha?
Puberteten (J:11-14/G:12 14/G:12-16år) Læreprosesser Teknikk Fysisk trening Taktikk Mentalt Ernæring ring
Puberteten (J:11-14/G:12 14/G:12-16år) Videreutvikle idrettspesifikke ferdigheter Velge idrett mot slutten av perioden Trene for å kunne trene, utvikle aerob kapasitet Trening ikke alltid gøy lenger 10-15 15 15-20 timers trening Periodisering Selvstendiggjøre utøveren (forklare mål m og innhold) Stille krav går r begge veier
Puberteten (J:11-14/G:12 14/G:12-16år) Læreprosesser Lettere å undervise i større grupper Feedbackkultur begge veier (hvordan skaper vi en god feedbackkultur?) Medbestemmelse Coaching
Puberteten (J:11-14/G:12 14/G:12-16år) Teknikk Fortsatt viktig! Konk.spesifikk teknisk trening Forsvarlig å begynnende disiplinsspesifikk spesialisering? Taktikk Blir viktigere Flinkere til å tenke abstrakt
Puberteten (J:11-14/G:12 14/G:12-16år) Fysisk trening Aerob trening stor effekt i hele perioden Styrketrening Mentalt Begynnende mental trening Avslapning, visualisering, indre samtale, stresshåndtering Ernæring ring Viktigere pga. økt treningsmengde
Stopp og tenk! Noen barn modnes tidlig og får f r en klar prestasjonsfordel i forhold til dem som modnes seint. Hva er viktig for oss trenere å huske påp i den sammenheng?
Trening av koordinasjon og Instruksjon tekniske ferdigheter Forklaring Demonstrasjon Nøkkelord Vis forklar vis gi nøkkelordn
Trening i blokker, serie eller vilkårlig rekkefølge Trening i blokker: jobbe 10-15 15 min med samme øvelse Seriell trening: utøveren gjentar et antall ferdigheter i samme rekkefølge Vilkårlig trening: utøveren skifter mellom ulike ferdigheter hele tiden
Trening i blokker, serie eller vilkårlig rekkefølge Forskning viser at ved innlæring av nye ferdigheter fungerer trening i blokker best for å hurtig øke nivået, for sås og gåg over til seriell eller vilkårlig trening.
Innlæringens faser Fra nybegynner til ekspert Hvilke metoder bør b r benyttes og når? n
Begynneren (den verbale kognitive fase) De første f ferdigheten utøveren lærer l skal være basale og enkle Generelt kan man si at jo færre f av kroppens ledd som er involvert i ferdigheten, jo enklere er den Stort behov for å verbalisere den oppgaven de står r ovenfor Tydelig beskjed om hva som skal gjøres, etterfulgt av demonstrasjon Den korteste fasen
Begynneren (den verbale kognitive fase) Motivasjon: gi utøveren en god grunn til å lære ferdigheten: forklaring, video av dyktige utøvere Instruksjonen skal være v kort og kun fokusere på de viktige elementene Mange gjentakelser (trening i blokker) Hurtig feedback; under eller rett etter utførelse Kun rett påp utøveren hvis du vet de kan gjøre bedre
Øvede (motorfasen) Grovkoordinasjonen sitter Målet er nån å gjøre bevegelsene mer effektive og elegante Etter hvert stille forskjellige krav til de ulike teknikkene (variabel trening) Serie og vilkårlig trening utvikler langtidshukommelsen. Unngå for mange repetisjoner av samme ferdighet
Øvede (motorfasen) Feeback: gradvis mer fokus påp resultatet av bevegelsen Fra rettende til spørrende feedback Oppfølging påp spørrende feedback Mye feedback i begynnelsen av treningen og gradvis mindre utover i økten
Øvede (motorfasen) Feedback fra utøver til utøver kan bidra til å øke utøverens sans for detaljer og deres refleksjon over egen teknikk Husk å kun tillate utøvere å hverandre gi positiv og korrigerende feedback Varighet: måneder m til år
Eksperten (den autonome fasen) Bevegelsene er automatiserte Automatisering utvikles fortsatt best ved å bruke trening i vilkårlig rekkefølge, unngå for mange repetisjoner av samme øvelse Konkurransespesifikk teknikktrening Variere tempoet i treningen Veksle mellom å gjøre øvelsen i utvilt og sliten tilstand
Treneren som kulturskaper Kulturen er bl.a. preget av trenerens holdninger og verdier. Disse kommer til utrykk gjennom dine forventninger til utøveren og samværet, fellesskapet og relasjonen mellom trener og utøver. (Thysen, O.,1997)
Gode læreprosesser l litt repetisjon 1. Skap mening 2. Støtte tte og tilstedeværelse 3. Involver utøveren 4. Prøv åpne oppgaver og induktiv undervisning 5. Veksle mellom instruksjon, samtale og refleksjon 6. Bruk metaforer og bilder 7. Skap en feedbackkultur (NB:kun positiv og korrigerende) 8. Ha fokus påp utøverne selvverd
Hvordan skape positive idrettsopplevelser for barn og unge? Definer eller redefiner suksess Vær r sulten påp kunnskap! Legg opp til mestringsopplevelser! Lære barna å lære av suksesser, skuffelser og alt i mellom! Dyrk god selvfølelse lelse og selvtillitt i barnet eller tenåringen Fokuser mer påp innsats og prosess enn å vinne
Ha det gøy g y sammen med utøverne dine. Vektlegg positive mestringsopplevelser. Du er kanskje akkurat DEN treneren som inspirerer et barn til involvere seg i idrett, og virkelig maksimere sitt potensial, både b i idretten og i livet.