Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping.
|
|
- Susanne Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tema Trenings- og konkurranseplanlegging i årssyklusen i orientering. Målprosess Trenings- og konkurranseplan Treningsprogresjon Treningsmengde og treningsmetoder Formoppkjøring og formtopping
2 Å sette et mål handler om å forankre et sterkt ønske i seg selv Det er bare utøveren som kan sette sin egen målsetting
3 Mål og målprosess Målsettingsprosess Er individuell Forandrer seg med prestasjonsnivå Må forankres I utøver I treningsgruppen Med trener Er grunnlaget for trenings og konkurranseplanene
4 Den som beskriver fremtiden er den som former den
5 VG: Ga seg på topp etter et enestående VM!
6 ANGST Mål og del mål Bekymring/stress Kjedelig/lite utvikling FRUSTRERT FERDIGHETER
7 Jeg Mål skal vinne VM Økonomi Blir lei Studier Skader Trenere Liten tid Arbeid Det som var så enkelt og klart da jeg satte opp målet, ble mer ullent Familie og vanskelig da hverdagen kom. Liker ikke terreng Venner Trening Hvile Mentale ferdigheter I dag Fremtid
8 Resultat Trening og konkurranser Venner Grunnlag for utvikling Tid Overskudd Frisk! Hvile Involverte interessenter Familie Studier/jobb Økonomi/sponsorer Trenere/støtteapparat Menneske Idrettsutøver
9 Konkurranseplan Sesongmål Internasjonale mesterskap Oppkjøringskonkurranser Testløp og nasjonale mesterskap Treningskonkurranser Andre konkurranser Legges inn med tanke på hva ønsker en oppnå Hvilke konkurranser må jeg delta på? Hvilke konkurranser bør jeg delta på?
10 Samlingsplan Hvilke samlinger trenger jeg får å trene optimalt mot sesongens mål? Hver samling skal ha sin funksjon Med tanke treningsforhold Med tanke på teknisk utvikling Sosiale relasjoner i treningsgruppen Tidspunkt bør tilpasses samlingens funksjon
11 Treningsplan Målrettet Hva ønsker du å oppnå? Utviklingsområde Resultat Konkret og målbar Treningsregime som fører til prestasjonsfremgang Testsystem for å måle ønsket effekt Skal gi tenning Øke troen på å lykkes! Forenkle gjennomføringen av nødvendig trening Realistisk Bygge på faktisk prestasjonsnivå
12 Treningsplan Skal Øke sannsynligheten for å være i form ved utvalgte konkurranser (mål) Bygge opp selvtilliten Selvtillit bygges opp av mestring av nødvendige ferdigheter Føre frem til et treningsregime som gir økt selvtillit og tro på egne ferdigheter Jeg gjør mitt løp, det er godt nok
13 Treningsplan Generell trening 95% av treningen er basistrening Bygge aerob kapasitet for løping i terrenget Tekniske og mentale grunnferdigheter ferdigheter Spesifikk trening Spisset trening for å opparbeide spesifikke egenskaper med tanke på mesterskap. Opparbeide spesielle fysiske egenskaper avhengig av terreng Innarbeide spesifikke tekniske egenskaper med tanke på mesterskapsterreng
14 Treningsåret Oktober - Desember Restitusjon (skader, mentalt overskudd) Grunntrening Januar Mars Maksimal mengde Grunntrening April Mai Overgangsperiode Grunntrening Juni mesterskap Fysisk og mental spissing
15 Treningsåret Oktober Mars Generell trening Fokus på grunnleggende ferdigheter fysisk og teknisk Mål 1: Bygge fysisk grunnlag til å tåle det som venter Oktober: Restitusjon November Desember: Bygge opp til vinterbelastning (topp) Januar Mars: Maksimal treningsmengde. Mål 2: Innarbeide gode basisferdigheter, terpe på det viktige av det viktige Innarbeide gode rutiner/føle på egne grenser Tenke riktig - Innarbeide positive tankerekker under all trening og alle forhold
16 Treningsåret Oktober mars Enkle prinsipper Mye trening Mengde fremfor intensitet Naturlig periodisering Riktig intensitet Mye I-1 til I-3, litt I-4, noe I-5 Mye trening med spesifikk muskelbruk Løping i snø Løping i terreng Løping på vei/sti Løping på mølle Ski Opparbeide grunnlag for spesialtrening mot mesterskap Avhengig terreng for mesterskap
17 30:00 28:00 14:00 26:00 13:00 24:00 12:00 22:00 11:00 20:00 10:00 18:00 09:00 16:00 08:00 14:00 07:00 12:00 06:00 10:00 05:00 08:00 04:00 06:00 03:00 04:00 02:00 02:00 01:00 00:00 00:00 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad Uke Uke I - Sone 8 I - Sone 78 I - Sone 67 I - Sone 56 I - Sone 45 I - Sone 34 I - Sone 23 I - Sone 12 I - Sone
18 Treningstid fordelt på ulike I - Soner : Bjørnar Valstad Total tid : 95:43 timer I-sone 8 (03:15 t) I-sone 5 (00:34 t) I-sone 4 (05:13 t) I-sone 3 (03:49 t) I-sone 2 (09:19 t) I-sone 1 (73:30 t) I-sone 1 (73:30 t) 76,78 % I-sone 8 (03:15 t) 3,39 % I-sone 5 (00:34 t) 0,61 % I-sone 4 (05:13 t) 5,47 % I-sone 3 (03:49 t) 4 % I-sone 2 (09:19 t) 9,75 %
19 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad 19:00 18:00 17:00 16:00 15:00 14:00 I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone 1 13:00 12:00 11:00 10:00 09:00 08:00 07:00 06:00 05:00 04:00 03:00 02:00 01:00 00: Uke
20 05:00 04:48 04:36 04:24 04:12 04:00 03:48 03:36 03:24 03:12 03:00 02:48 02:36 02:24 02:12 02:00 01:48 01:36 01:24 01:12 01:00 00:48 00:36 00:24 00:12 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad 00: Dag I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone
21 Treningstid fordelt på ulike I - Soner : Bjørnar Valstad Total tid : 99:49 timer I-sone 7 (00:25 t) I-sone 5 (00:15 t) I-sone 4 (01:55 t) I-sone 3 (09:34 t) I-sone 2 (74:19 t) I-sone 1 (13:19 t) I-sone 1 (13:19 t) 13,36 % I-sone 5 (00:15 t) 0,25 % I-sone I-sone 7 4 (00:25 (01:55 t) t) 0,42 1,92 % I-sone 2 (74:19 t) 74,46 % I-sone 3 (09:34 t) 9,6 %
22 Tid (timer) 05:00 04:48 04:36 04:24 04:12 04:00 03:48 03:36 03:24 03:12 03:00 02:48 02:36 02:24 02:12 02:00 01:48 01:36 01:24 01:12 01:00 00:48 00:36 00:24 00:12 Utholdenhetstrening fordelt på ulike øvelser : Bjørnar Valstad 00: Dag Rolig langkjøring Moderat lankjøring Hurtig langkjøring Svært hurtig langkjøring Kortintervall Langintervall Bakkedrag Tempotrening Fartslek Naturlig intervall
23 100:00 95:00 90:00 85:00 80:00 75:00 70:00 65:00 60:00 55:00 50:00 45:00 40:00 35:00 30:00 25:00 20:00 15:00 10:00 05:00 00:00 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad januar februar mars Måned I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone
24 30:00 28:00 26:00 24:00 22:00 20:00 18:00 16:00 14:00 12:00 10:00 08:00 06:00 04:00 02:00 00:00 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad Uke I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone
25 Treningstid fordelt på ulike I - Soner : Bjørnar Valstad Total tid : 291:07 timer I-sone 1 (106:27 t) 36,56 % I-sone 7 (02:22 t) I-sone 5 (00:01 t) I-sone 4 (09:22 t) I-sone 3 (08:04 t) I-sone 2 (164:49 t) I-sone 1 (106:27 t) I-sone 7 (02:22 t) 0,82 % I-sone 5 (00:01 t) 0,01 % I-sone 4 (09:22 t) 3,22 % I-sone 3 (08:04 t) 2,77 % I-sone 2 (164:49 t) 56,62 %
26 30:00 28:00 26:00 24:00 22:00 20:00 18:00 16:00 14:00 12:00 10:00 08:00 06:00 04:00 02:00 00:00 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad Uke I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone
27 06:00 05:30 05:00 04:30 04:00 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone 1 03:30 03:00 02:30 02:00 01:30 01:00 00:30 00: Dag
28 Treningstid fordelt på ulike I - Soner : Bjørnar Valstad Total tid : 392:58 timer I-sone 7 (02:48 t) I-sone 5 (00:16 t) I-sone 4 (11:18 t) I-sone 3 (17:58 t) I-sone 2 (240:49 t) I-sone 1 (119:46 t) I-sone 1 (119:46 t) 30,48 % I-sone 5 (00:16 t) 0,07 % I-sone I-sone 7 4 (02:48 (11:18 t) t) 0,71 2,88 % I-sone 3 (17:58 t) 4,58 % I-sone 2 (240:49 t) 61,29 %
29 Treningsåret April mai Generell og spesifikk trening Fokus på grunnleggende ferdigheter fysisk og teknisk Økt innslag av høy intensitet med spesifikk muskelbruk Viktigste tid for teknikk Mye tid på kart i riktig hastighet Viktigere med riktig teknikk fremfor høy hastighet Økt spesifisitet teknisk og fysisk Økt innslag med økter med spesifikk muskelbruk Samkjøring av fysikk teknikk Mange konkurranser Mye rolig trening mellom konkurransene
30 Treningsåret April - mai Fortsatt mye trening Konkurranser fører til økt intensitet Flat periodisering, gradvis nedtrapping av mengde Konkurranser som teknikktrening/innkjøring Konkurranser for å trene opp evnen til å tenke riktig Riktig intensitet Mye I-1, økt I-3 og I-4, redusert I 2 Stor andel av høyintensitet utføres spesifikt. Tørre å trene mye dagene etter konkurranser (I-1)
31 27:00 26:00 25:00 24:00 23:00 22:00 21:00 20:00 19:00 18:00 17:00 16:00 15:00 14:00 13:00 12:00 11:00 10:00 09:00 08:00 07:00 06:00 05:00 04:00 03:00 02:00 01:00 00:00 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad Uke I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone
32 Treningstid fordelt på ulike I - Soner : Bjørnar Valstad Total tid : 214:12 timer I-sone 1 (94:30 t) 44,12 % I-sone 8 (00:15 t) I-sone 7 (01:31 t) I-sone 5 (01:34 t) I-sone 4 (15:16 t) I-sone 3 (10:31 t) I-sone 2 (90:33 t) I-sone 1 (94:30 t) I-sone 7 (01:31 t) 0,71 I-sone 8 (00:15 t) 0,12 % I-sone 5 (01:34 t) 0,74 I-sone 4 (15:16 t) 7,13 % I-sone 3 (10:31 t) 4,92 % I-sone 2 (90:33 t) 42,27 %
33
34 Treningsåret Juni mesterskap Større spennvidde i intensitet Stor periodisering Mye tid på kart i riktig hastighet. Selvtillit! Økt spesifisitet teknisk og fysisk Økt innslag med økter med spesifikk muskelbruk Samkjøring av fysikk teknikk Mange konkurranser/treningsløp Opparbeide selvtillit! Hvor raskt kan jeg løpe feilfrritt? Mye rolig trening mellom konkurransene. Restitusjon fremfor mengde!
35
36 Treningstid fordelt på ulike I - Soner : Bjørnar Valstad Total tid : 122:54 timer I-sone 1 (63:31 t) 51,68 % I-sone 8 (01:01 t) I-sone 7 (01:37 t) I-sone 5 (06:10 t) I-sone 4 (12:28 t) I-sone 3 (07:55 t) I-sone 2 (30:10 t) I-sone 1 (63:31 t) I-sone 8 (01:01 t) 0,83 % I-sone 7 (01:37 t) 1,32 % I-sone 5 (06:10 t) 5,02 % I-sone 4 (12:28 t) 10,16 % I-sone 2 (30:10 t) 24,56 % I-sone 3 (07:55 t) 6,44 %
37 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad 03:00 02:48 02:36 02:24 02:12 I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone 1 02:00 01:48 01:36 01:24 01:12 01:00 00:48 00:36 00:24 00:12 00: Dag
38 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad 03:12 03:00 02:48 02:36 02:24 I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone 1 02:12 02:00 01:48 01:36 01:24 01:12 01:00 00:48 00:36 00:24 00:12 00: Dag
39 Et VM er avgjort lenge på forhånd Mesterskap handler om: 1. Selvtillit 2. Tro på punkt 1 3. Evnen til å stole på punkt en og to
40 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad 90:00 85:00 80:00 75:00 70:00 65:00 I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone 1 60:00 55:00 50:00 45:00 40:00 35:00 30:00 25:00 20:00 15:00 10:00 05:00 00:00 desember januar februar mars april mai juni juli august september Måned
41 100:00 95:00 90:00 85:00 80:00 75:00 70:00 65:00 60:00 55:00 50:00 45:00 40:00 35:00 30:00 25:00 20:00 15:00 10:00 05:00 00:00 Utholdenhet - treningstid fordelt på ulike i - soner : Bjørnar Valstad november desember januar februar mars april mai juni juli august Måned I - Sone 8 I - Sone 7 I - Sone 6 I - Sone 5 I - Sone 4 I - Sone 3 I - Sone 2 I - Sone
Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet
Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn
DetaljerAerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
DetaljerNorges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
Detaljer«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»
Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic
DetaljerUtvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe
Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn
DetaljerArbeidskrav og treningsplanlegging i orientering
Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål
DetaljerOptimalisering av utholdenhetstrening!
.9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:
DetaljerAerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Fysisk aktivitet -er alle kroppslige bevegelser som resulterer i
DetaljerTrenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva
DetaljerTreningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og
DetaljerAerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2013 Harald Munkvold 1 Jeg veide 120 kilo og levde på cola og chips i årevis. Jeg beveget
DetaljerGJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
DetaljerNorges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun
Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerTRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav
TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor
Detaljertrener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke
UTVIKLINGSTRAPP, UTHOLDENHETSIDRETT Idrett: SKØYTER Kjønn: JENTER Tidsperiode: 1 12 TRENINGSÅR (13-24år) Rammebetingelser 1. 2. treningsår 3. - 4. treningsår 5. - 6 treningsår 7. - 8. treningsår 9. 10.
DetaljerTanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne
Tanker rundt trening Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne Stig Leganger-Hansen 29 år Startet svømmekarriere i Askøy Svømmeklubb i 1985 Var listefyll i NM-junior en gang, deltok på 50 b.fly
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerTrening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016
Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større
DetaljerOlympiatoppens Intensitetssoner
Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en
DetaljerSatser på solid 10 km-pers
Satser på solid 10 km-pers I voksen alder fant jeg fram til den beste hobbyen man kan ha, nemlig løping. Men etter å ha holdt på i 10-12 år innser jeg at det er ganske tilfeldig hvordan jeg trener. Derfor
DetaljerMidt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt
Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden
DetaljerBeskriv årets hovedmålsetninger: 1. 2. 3. Beskriv tiltakene du må gjennomføre for å oppnå dette. Beskriv kapasiteten du må ha for å nå dine mål (10)
I kapasitetsanalysen skal utøveren skal beskrive målsetningen, tallfeste kapasiteten han eller hun har i dag, og beskrive nødvendig kapasitet for å oppnå sesongens mål og hvilke tiltak som kreves. Beskriv
DetaljerTreningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011
Treningsprogram for OSI Friidrett 1. november - 2. januar 2011 Uke 44 (1. november - 7. november): Alt. I (mellom-lang) : 6x(200m+300m+500m) p 40/90s : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Vi begynner
DetaljerIntensitetssoner (Olympiatoppen)
Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og
DetaljerHvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp
Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side
DetaljerBasistrening Arbeidskrav Kapasitet
Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12
DetaljerInnhold. Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del
Basistrening Innhold Teoretisk del - hva er basistrening? - hvorfor basistrening? - når bør man trene basis? Praktisk del - Gjennomgang av generell basisøvelser for barn og unge - Gjennomgang av spesielle
DetaljerEt godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.
Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere
DetaljerTreningsprogram for ressursperiode
Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram
DetaljerHvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1
Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen Olympiatoppen 1 Hva er basistrening? Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: Økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner
DetaljerTreningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emner: Langsiktig treningsplanlegging, periodisering og arbeidskrav Olympiatoppen, vinteren 2014 Av: Espen Tønnessen Langsiktig planlegging Det tar mange år å bygge opp sine fysiske-,
DetaljerCamp Norway Oslo 1.november 2015 TRENINGS- PLANLEGGING
Camp Norway Oslo 1.november 2015 TRENINGS- PLANLEGGING CARL GODAGER KAAS Alder: 33 år Klubb: Bækkelagets SK Yrke: Orienteringsløper Utdannelse: MSc Energi og miljø, NTNU Meritter: VM: 1 gull, 4 sølv, EM:
DetaljerTreningsprogram for ressursperiode
Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram
DetaljerFra kretsmester til Norgesmester
Fra kretsmester til Norgesmester Finn Kollstad, 37 år Fagansvarlig utholdenhet NFIF Kretstrener KIF-trener Aktiv mosjonist 1.12 halvmaraton 2.35 maraton 5 barn Driver it-firma Kondisfabrikken Agenda Hvordan
DetaljerTreningsprogram fram mot Oslo triathlon.
Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint
DetaljerArbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)
PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2
DetaljerRAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015
RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprram: Idrettsfag Felles prramfag Oppgaveproduksjon: Lokal oppgavenemnd lager eksamensoppgave sensorveiledning Eksamensordning:
Detaljerm a r i / f a s t i n g! drømmen om VM-medalje i Skottland! Phuong Costello
m a r i / f a s t i n g! drømmen om VM-medalje i Skottland! Phuong Costello hvem er jeg? / Mari Fasting / Halden SK / 30 år / håndballspiller tom.2004 / treningsgrunnlag 2005 = 416 t 2006 = 585 t 2015
DetaljerLeif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening
Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og
DetaljerGrunnleggende Online Kurs Trener 1
Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første
DetaljerFagnytt :Fagnytt JW :18 Side 1
Fagnytt 3-2007:Fagnytt JW 15-01-08 20:18 Side 1 Fagnytt 3-2007:Fagnytt JW 15-01-08 20:18 Side 2 Fagnytt nr. 3 2007 2 Fagnytt 3-2007:Fagnytt JW 15-01-08 20:18 Side 3 Fagnytt nr. 3 2007 3 Fagnytt 3-2007:Fagnytt
DetaljerTRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens
DetaljerSykkeltrening. Atle Kvålsvoll
Sykkeltrening Atle Kvålsvoll Aktiv syklist 1977-1994 Proff syklist 1988-1994 Sportssjef med treneransvar NCF 1995-2000 Leder OLT Midt Norge 2001-2006 Trener Thor Hushovd 2003Coach utholdenhet OLT 2005Daglig
DetaljerEn o-løpers trening. Anne Margrethe Hausken (33) Friidrettens trenerforening 21.11.09. Anne Margrethe Hausken
En o-løpers trening Friidrettens trenerforening 21.11.09 Anne Margrethe Hausken Anne Margrethe Hausken (33) Født i Haugesund Bosatt i Oslo Halden SK fra 08 Cand.pharm./ snart PhD Leder Utøverkomiteen Meritter:
DetaljerFagmøte Kl
Fagmøte 14.10.2017 Kl. 09.30-10.15 Agenda Ny utviklingstrapp for langrenn Livet etter Per N - Hvem er Pål Arbeidsfordeling langrenn Arbeidsoppgaver og prioriterte områder utdanning Skiforbundets utviklingsmodell
DetaljerForsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER
Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER TRENINGSPROGRAM FOR SPESIALJEGEROPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet skal være et hjelpemiddel for befal og menige som trener
DetaljerTren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015
Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP
DetaljerTRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET
TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6
DetaljerHvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med
DetaljerHØST OG VINTERTRENING
HØST OG VINTERTRENING PERIODISERINGSSKJEMA FOR SYKKELTRENING SKANDINAVISK SESONG SENSESONG Eksplosivitet Fart Kraft (Hurtig styrketråkk / tunggirtrening) Utholdenhet Teknikk Styrke (innendørs vekttrening)
DetaljerLæreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerLæreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være
DetaljerVeien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere
Veien mot toppen Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Bakgrunnsinformasjoner Flere nasjoner konkurrerer. I karate VM hvor Stein Rønning vant VM-gull deltok
DetaljerTrening til mila del 2
Trening til mila del 2 Har du mål om ny pers på mila i år? Og kanskje allerede i Sentrumsløpet i slutten av april? Her følger del 2 i serien om trening til mila. Av Bjørn Johannessen M ed lange løpskonkurranser,
DetaljerGJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
DetaljerFysisk trening som del av helhetlig utvikling
Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader
DetaljerNorges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner
Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av
DetaljerÅrs- og periodeplaner på 400m
Års- og periodeplaner på 400m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig 400m løper i aldersklassen 13-14 år Treningsdager 20 80 30 60 145/ 3 Treningsøkter 20 80 30 60 145 / 3 Treningstid
DetaljerNorges Kampsportforbunds Toppidrettspolitiske handlingsplan for karate
Norges Kampsportforbunds Toppidrettspolitiske handlingsplan for karate Innhold Innledning... 2 Visjon... 3 Misjon... 3 Verdier... 3 Målsetting... 3 Struktur og kompetanse... 4 Kravene for å opprettholde
DetaljerBasistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening
Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv
DetaljerTrening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017
Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større
DetaljerFase 2 Utarbeiding av treningsplaner. Langsiktige og kortere delplaner.
Treningsplanlegging 1 Både mosjonister og aktive idrettsutøvere kan ha fordeler av å planlegge sin trening. En kan planlegge trening på kort- og lang sikt. På lang sikt kan en lage årsplaner og på kort
DetaljerA-gruppa Navn Årstall Pårørende Adresse Telefon Mail Karoline Steffensen 96 Lennart og Line Steffensen Kveldrovn.27
A-gruppa Navn Årstall Pårørende Adresse Telefon Mail Karoline Steffensen 96 Lennart og Line Steffensen Kveldrovn.27 9407 Harstad Hanne Lillegård 95 Terje og Berit Lillegård Asphågen 16 9414 Harstad Elise
DetaljerNSFs Ungdomsutviklere
Vedlegg 2 Til alle klubber i NSF Kopi: svømmekretsene NSFs Ungdomsutviklere 29. mars 2004 Norges Svømmeforbund setter av midler til dekning av halvparten av en 50% stilling i 10 klubber. Ungdomsutviklerne
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerTRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK
TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte
DetaljerFAGSEMINAR
FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?
DetaljerEn advarsler. Treninga til Susanne Wigene. Noen viktige hendelser i Susannes liv som løper etter noen tunge år. Litt bakgrunnsinformasjon om Susanne
En advarsler Treninga til Susanne Wigene Dette er om Susannes trening Ikke er ment som et generelt program som jeg uten videre anbefaler andre å følge.men kanskje det er noen prinsipper her? Av Susannes
DetaljerIntensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen
Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Innhold Alex og meg et kort tilbakeblikk Historikk utviklingen av intensitetssoner - intensitetsskala Intensitetssoner,
DetaljerIndividuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen
BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:
DetaljerKROPPSØVING ARBEIDSBOK
KROPPSØVING ARBEIDSBOK VIDEREGÅENDE SKOLE Svein-Håvard Sletten Eystein Enoksen Ina Garthe Per Egil Refsnes Morten Bråten Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave 1993 2. utgave 1997 3. utgave 2000 4. utgave
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerTreningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember
Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember Uke 45 (2. november - 8. november): : 30x45s p 15s jogg. : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Kort pause. Kondisjon type Grete Waitz.
DetaljerNorges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for karate
Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for karate Innhold Innledning... 2 Visjon... 3 Misjon... 3 Verdier... 3 Målsetting... 3 Struktur og kompetanse... 4 Kravene for å opprettholde A-status...
DetaljerNESODDEN IF SKI TRENINGSGRUPPER RETNINGSLINJER FORVENTNINGER OG ANBEFALINGER
NESODDEN IF SKI TRENINGSGRUPPER RETNINGSLINJER FORVENTNINGER OG ANBEFALINGER Retningslinjer Anbefalinger pr. treningsgruppe/alder Side 2-4 Hva forventes av utøvere og deres foreldre Side 5 Side 1 av 5
DetaljerHakadal IL alpin Sesongevaluering 2014-15
Hakadal IL alpin Sesongevaluering 01-15 Innhold Fakta Totalresultater klubb Hovedinntrykk Resultater per treningsgrupper Svar respons i % Totalt 0,59 U1 0, U1 0,8 U1 0,7 U 0,73 Rekrutt 0,33 0,00 0, 0,0
DetaljerGrunnleggende Online Kurs Trener 1
Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging
DetaljerMentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.
Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis. Bakgrunn UT NBTF Vi ønsker selvstendige, kreative, positive og løsningsorienterte spillere som er høykompetente og velutdannede på det
DetaljerArbeidskrav i kulestøt
Arbeidskrav i kulestøt Tabell 1: Arbeidskrav i kulestøt for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav i kulestøt (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 15.50m 16.50m 17.50m* 18.50m 40% Teknikk (kulestøt
DetaljerUTVIKLINGSTRAPP, BOCCIA
UTVIKLINGSTRAPP, BOCCIA Rammebetingelser 10 12 års alder. 12 15 års alder 16 20 års alder 21 - års alder Bosted: Hos foresatte Hos foresatte Hos foresatte evt, skolebestemt Bestemmes av studie eller arbeid
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere undertittelstil i malen
Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere undertittelstil i malen Kort om meg Jon Aukrust Osmoen 24 år Oppvokst i Os i Østerdalen Student i Trondheim Landslagutøver Har i flere år definert meg
DetaljerTRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER
TRENINGSPROGRAM SPESIALJEGER Hjelpemiddel for deg som trener til spesialjegeropptak Forsvarets mediesenter (FMS 1341) FORSVARET TRENINGSPROGRAM FOR SPESIALJEGEROPPTAK Innledning Treningsprogrammet skal
DetaljerNorges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate
Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Innhold Innledning... 2 Visjon... 3 Misjon... 3 Verdier... 3 Målsetting... 3 Struktur og kompetanse... 4 Kravene for å opprettholde A-status...
DetaljerTreningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km
Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til
DetaljerOlympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016
Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 «Utvikling og læring fra ung utøver til toppidrettsutøver» Kl 1000 1010 Tore Øvrebø, Toppidrettssjef OLT: «Årets tema i et utvidet perspektiv». Kl 1010
DetaljerBeisfjord I.L. SPORTSPLAN LANGRENN
SPORTSPLAN LANGRENN Den sportslige planen er ment som et rammeverk for klubbens treningsfilosofi og en rød tråd for treningen fra de yngste til de eldste i klubben. Den sportslige planen skal være veiledende
DetaljerFordeling av intensitet (watt) siste 28 dager før målkonkurranse, Landeveisyklist vs triatlet
Fordeling av intensitet (watt) siste 28 dager før målkonkurranse, Landeveisyklist vs triatlet Kraftkurve, Landeveisyklist vs Ironman triatlet Fellestart/ sprinter watt Ironman triatlet Tid 60sek 20min
Detaljer- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
DetaljerTSS (Training Stress Score) Hva er det? System for å beregne hvor stor belastning en økt påfører den enkelte.
TSS (Training Stress Score) Hva er det? System for å beregne hvor stor belastning en økt påfører den enkelte. Tid x Intensitet = Belastning Tid x IF (intensitets faktor) = TSS IF = FTP Vektet belastning
DetaljerTrenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne
Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Alle klubber bør ha et aktiv og godt treningstilbud for ungdom og voksne som ønsker å trene svømming. Selv om treningsgruppene er relativt selvstendige bør
DetaljerSportslig plan Hommelvik IL Langrenn
Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn Plan for sportslig utvalg, Hommelvik langrenn Vi vil skape et sunt og inkluderende miljø for utøverne våre. Det er plass til alle, både de som trener for å bli best
DetaljerHvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner
Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn
DetaljerUtviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn
Utviklingstrapp skiskyting. Del 1 kvinner Del 2 menn Fra rekrutt til senior på høyt internasjonalt nivå Del 1 kvinner. 1. Tekniske krav Skyteteknisk utvikling Skiteknisk utvikling Basisskyting liggende
DetaljerTreningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli
Treningsprogram for OSI Friidrett 28. mai - 29. juli Uke 22 (28. mai 3. juni): : 12x2min pause 1min jogg : 10 stk Ikke for hardt, siste gearet skal spares for konkurranse. Vi skal være komfortabelt sliten
DetaljerHVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?
HVA ER BASISTRENING? Generell og spesifikk trening av koordinative, fysiske, psykiske og sosiale egenskaper. Allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, bevegelighet, koordinasjon og psykiske egenskaper
DetaljerTrener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18
Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18 Trenerløypa steg 3 Søkere: For trenere som jobber med utøvere som ønsker å nå et høyt nasjonalt nivå og internasjonal deltakelse. Kvalifikasjoner: Aktive trenere i
DetaljerTreningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig
DetaljerFysisk trening/basistrening for unge fotballspillere
Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere 28 år gamle Ronaldo trener halvannen time med Real Madrid hver dag, men det er ikke nok. - halvtime med eksplosiv sprinttrening, - time i klubbens styrkerom.
DetaljerF j e r d e g i r E n k e l d a n s
Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også
Detaljer