Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper

Like dokumenter
Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli

1. Naturtypenavn: Slåttemark

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr Naturfaglig grunnlag for handlingsplan naturbeitemark og hagemark

Naturbeitemark et hotspot-habitat

Revisjon av DN-håndbok 13 Trondheim Harald Bratli

John Bjarne Jordal. Naturfagleg utgreiing om truga beitemarkssoppar, med forslag til utval av prioriterte artar

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

'&C):;;42'()#V41&I)

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Kalkinnhold (KA) Trinn 1-5 Finnes langs hele variasjonsbredden av den lokale kompleksmiljøvariabelen kalkinnhold

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Kunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo

UNIVERSITETET I OSLO

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

:;;42'()#V41&I)

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

Basiskartlegging Oppdragsbeskrivelse

:;;42'()#V41&I)

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Hva er viktig å prioritere i ett gjengroende kulturlandskap? Bolette Bele og Line Rosef Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar Stjørdal, Norge

Skjøtselsinnspill for Lindholmen, Ormø og Tørfest i Ormø-Færder landskapsvernområde. Kim Abel. BioFokus-notat

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Undersøkelse av eiketrær ved Askeladdveien 12 på Heer i Drøbak

Naturverdier i den kompakte byen

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Oversikt over naturtyper og delnaturtyper med koder (IAP - oppdatert )

6,'&C):;;42'()#V41&I)

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Rapport fra feltregistrering på Kråkøya, 29. og 30. juni 2011.

communis), kan stedvis være minst like viktige (Bilde 1 5).

Erfaringer fra registreringsarbeid

Naturverdier ved Linnom i Tønsberg

Skjøtselplan for slåttemark og naturbeitemark ved Grandsetran i Leksvik kommune

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

Produktspesifikasjon. Vegetasjonsområde, spesielt (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat

Vurdering av naturverdier i Michelets vei 24 til 30, Gnr 14 Bnr 539 i Bærum kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik

Anne Sverdrup Thygeson, NMBU 6/6/2017

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

Spesifikasjon for leveranse av MiS-data

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Levende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

Hagemarkskog nord for Høieelva

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Kalkrike strandnære enger i Bodø kommune Kartlegging og vurdering av forekomst

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

Naturverdier på Marienlyst

Skjøtselplan for Lystad, Østre Toten kommune, Oppland fylke.

NOTAT SAMMENDRAG 1. BAKGRUNN

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018

Naturverdier ved Sørli, Nøklevann, Oslo kommune

Gode mål for områdene

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken

BioFokus-notat Kartlegging av naturverdier ved, og nord for, Meklenborg barnehage på Hovseter, Oslo kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Biologiske undersøkelser av noen gamle kulturlandskap i Åmotsdalen i 2016

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

Utkast til faktaark 2015 Kulturmark

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Den lille håndboka om HULE EIKER

VEDLEGG 2. Kulturlandskap i Porsgrunn kommune

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Notat. Biologisk mangfold Røros lufthavn Røros kommune, Sør-Trøndelag. BM-notat nr

Hemne for Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen pr DEL 1:

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak og

Revidering av DN13. Skog og våtmark. Ulrika Jansson, BioFokus

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Skjøtselsplan for Skei utvalgte kulturlandskap i Leka kommune

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Uttesting av metodikk for kartlegging og verdisetting av naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse

Transkript:

Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Hovedpunkter til diskusjon Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper, eller skille natur-natur og kultur-natur? Reduksjon av antall naturtyper og utforminger Plassering/nivå: skille ut UN som naturtype eller utforming (undernaturtype)? Praktiske konsekvenser Håndtering av tvilstilfeller, eksempler

Oppfølging av kulturavhengige naturtyper krever tverrfaglighet Kartlegging Skjøtsel Forvaltning/ virkemidler Historien i landskapet Grunneierne

Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper? beita/slått strandeng Eks elvesnelleslått? Slåtte-/ beitemyr ÅGK? Skogsbeite, høstingsskog?

Kulturpåvirkning i andre hovedtyper (utenom kultur- og kunstmark), eks strandeng:

Reduksjon av antall naturtyper og utforminger Dagens system: 18 naturtyper 105 utforminger Forsås redusert til: 6 typer 17 utforminger Fattig slåtteeng? Fuktengene? Bråteeng?

økoklin 3 Kalkinnhold (KA) 6 kalkmark 5 kalkrik 4 intermediær 3 moderat kalkfattig økoklin 1 Engflate-engkant (EE) 1 engflate 2 engkant økoklin 2 økoklin 2 Vannmetning: Vannmetning av marka (VM A) A1 veldrenert mark A2 fuktmark AX2 våteng A1 veldrenert mark A2 fuktmark økoklin 4 grunnleggende hevdform (HF) økoklin 4 grunnleggende hevdform (HF) økoklin 4 grunnleggende hevdform (HF) Y1 slått Y2 beite Y1 slått Y2 beite Y1 slått Y2 beite Y1 slått [4] veldrenert kulturmarkskalkeng kulturmarkskalkeng [4.1] veldrenert kalkslåtteeng kalkslåtteeng [4.2] veldrenert kalkbeiteeng kalkbeiteeng [3] veldrenert kalkrik kulturmarkseng lågurt- kulturmarkseng [3.1] veldrenert kalkrik slåtteeng lågurtslåtteeng [3.2] veldrenert kalkrik beiteeng lågurtbeiteeng [2] intermediær veldrenert kulturmarkseng svak lågurtkulturmarkseng [2.1] intermediær veldrenert slåtteeng svak lågurtslåtteeng [2.2] intermediær veldrenert beiteeng svak lågurtbeiteeng [1] veldrenert moderat kalkfattig kulturmarkseng kulturmarksrye [1.2] veldrenert moderat kalkfattig beiteeng beiterye [8] kulturmarkskalkfukteng kulturmarkskalkfukteng [8.1] [8.2] kalkslåttefuktenfukteng kalkbeite- kalkslåttefukteng kalkbeitefukteng [7] kalkrik kulturmarksfukteng lågurt-kulturmarksfukteng [7.1] kalkrik slåttefukteng lågurtslåttefukteng [7.2] kalkrik beitefukteng lågurtbeitefukteng [6] intermediær kulturmarks-fukteng svak lågurt-kulturmarksfukteng [6.1] intermediæmediær [6.2] inter- slåttefukteng beitefukteng svak lågurtslåttefukteng svak lågurtbeitefukteng [5] moderat kalkfattig kulturmarks-fukteng kulturmarks-fuktrye [5.2] moderat kalkfattig beitefukteng beitefuktrye [9] kulturmarksvåteng kulturmarksvåteng [9.1] slåttevåteng slåttevåteng [9.2] beitevåteng beitevåteng økoklin 4 [13] kulturmarkskalkkant kulturmarkskalkkant [12] kalkrik kulturmarkskant lågurtkulturmarkskant [11] intermediær kulturmarkskant svak lågurtkulturmarkskant [10] moderat kalkfattig kulturmarkskant fattig kulturmarkskant

Naturtype/utforming: På hvilket nivå skille slåtte- og beitemark? Forvaltningsutfordringer : Forvaltningen trenger avgrensa slåtteareal mht oppfølging av forskrift,(skjøtselsplan, tilskudd til skjøtsel, skj.avtale). Realistisk m polygonavgrensning på utformingsnivå? Skille fattig/ rik -unødvendig polygonoppdeling? Realistisk at alle kartlegger tom utforming? Tidsfaktoren v kartlegging Undernaturtype bedre enn utforming

Forts.. Ikke like lett: slåttemark eller beitemark? Hva med tvilstilfellene? Hvor lenge kan ei slåttemark ha blitt beita og fortsatt være ei slåtteeng? (tid, struktur, artsinventar, mulighet for rett skjøtsel..) Hvor stort forfall kan tillates? Inngangsverdier: hvor langt ut i suksesjonen mot skog skal en gå? Senke grenseverdier for A, B og C?

Og mot kunstmark Hvor lenge siden skal ei eng være pløyd?

Avklaringsbehov Store gamle trær Finnes i kunstmark, kulturmark, skog Hvor plasseres de store gamle trærne? Hvordan dele inn? Plasseres under respektive naturtyper? Regler for når de skal registreres som egen type og når som element i f.eks. gammelskog Under kulturmark, selv om typen også kan forekomme i kunstmark og skog?

Store gamle trær 1 type, ingen utforminger, men med tilleggsregistreringer Naturtype Treslag Styvet Hul Omkrets Omgivende naturtype Store gamle trær Eik Nei Ja 500 Åker Store gamle trær Spisslønn Nei Nei 250 Tun Omgivende DN- Type Store gamle trær Alm Ja Ja 400 Skog

Avklaringsbehov Hagemark Hagemark kan også forekomme på kunstmarkseng Naturverdiene er knyttet til trærne Egen kunstmarkstype eller inkludert i hagemark under kulturmark?

Skogsbeite Meget ekstensiv skjøtsel, svakt beite. Eks av verdi :? typer rikere enn småbregne-blåbærskog med beitetrykk som gir 50% dekning av breiblada gras (sølvbunke, engkvein, gulaks, rapp arter sp.) Stier, tråkk, leger, perifere seterarealer/lier med tydelig beitepåvirkning. Behov for lavt beitetrykk