Prosjektbeskrivelse- PhD Søknad:

Prosjektbeskrivelse- PhD Søknad: Prosjekttittel: Rusmiddelbruk 1 og psykisk helse 2 hos ungdom og deres foreldre i Ung-HUNT og HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1. Bakgrunn Utfra et folkehelseperspektiv er det sentralt å redusere totalforbruket av alkohol. Forskning viser at hvis befolkningen generelt øker sitt alkoholkonsum, vil flere utvikle alkoholrelaterte problemer (Fekjær 2004). Forskning viser at forbruket av alkohol har økt i hele befolkningen det siste tiåret, men særskilt blant unge kvinner og jenter (Arbeids og sosialdepartementet, 2004). Figur 1 viser endringer i gjennomsnittlig alkoholkonsum blant ungdom i alderen 15-20 år (SIRUS, 2007) Beregninger viser at om lag 10 % av befolkningen har et rusproblem, hvorav mange utgjør foreldre til mindreårige barn (HOD, 2007). Anslag viser at 1 av 10 barn og unge under 16 år lever sammen med foreldre som er avhengige av alkohol. Dette tilsvarer omtrent 120 000 barn. Av foreldre som bor sammen med barn under 16 år oppgir 2,3 prosent av alle menn og 1,9 prosent av alle kvinner at de har brukt illegale stoffer i løpet av det siste året (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). 1 Med rusmiddelbruk menes for ungdom bruk av alkohol og noen gang prøvd hasj el. og bruk av alkohol blant voksne 2 Med psykisk helse menes angst og depresjonssymptom, konsentrasjonsvansker og atferdsproblemer hos ungdom, og angst og depresjon for voksne. 1

Et lavere gjennomsnittsforbruk enn det som er definert som storforbruk (tilsvarer cirka sju alkoholenheter om dagen), kan oppleves som problematisk av barn (HOD, 2007). Barn og unge i familier der foreldrene har psykiske lidelser, rusproblemer og/eller er voldelige, har særlig høy risiko for selv å utvikle utvikle misbruksproblemer (HOD 2007, Pape og Pedersen 1997). Flere studier blant stoffmisbrukere viser at mer enn annenhver stoffmisbruker selv har hatt foreldre med rusproblemer (Lauritzen et al. 1997, Melberg et al. 2003). Studier viser også at barn av foreldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer rapporterer mer psykiske problemer enn andre jevnaldrende (Fisher et al., 2007; Ramchandani & McConachie, 2005). Minst 15 000 barn under 18 år bor sammen med en eller to foreldre som får behandling innen psykisk helsevern. I tillegg kommer barn som bor sammen med foreldre med psykiske lidelser som ikke behandles (HOD, 2007). Epidemiologiske undersøkelser viser at i underkant av hver fjerde ungdom har psykiske, somatiske eller psykososiale problem (Aarø, Haugland, Hetland, Torsheim, Samdal, og Wold, 2001) Det er allikevel, både nasjonalt og internasjonalt begrenset kunnskap om hvilke problemer som rammer barn av misbrukere (eller storbrukere) enten det gjelder alkohol, legemidler eller illegale stoffer. Forskning knyttet til kunnskap om hva slags skader og risiko tredjepart utsettes for, er derfor prioriterte tema i Forskningsrådets program for rusmiddelforskning som ble etablert i 2007 (Forskningsrådet, 2007). Det er trolig stor variasjon i hvordan barn og unge mestrer å leve med foreldre som misbruker av ulike typer rusmidler. Variasjonen i barns risiko og mestring kan forklares på ulike måter, men modellæring og familieinteraksjon kan spille en viktig rolle (Haugland, 2003). Det kan derfor være svært nyttig å undersøke risiko i et familie- og nettverksperspektiv. I tillegg til å avdekke risikofaktorer knyttet til oppvekstsituasjonen er det også viktig å få kunnskap om eventuelle beskyttelsesfaktorer. Dette kan utgjøre variable knyttet til både personlighet, skole, fritid og og sosialt nettverk. Det finnes få studier i Norge som tar for seg risiko og beskyttelse knyttet til ungdom og deres foreldre. Både biologiske og psykologiske effekter av foreldre sitt rusmisbruk, vil ha hatt tid til å manifestere seg i ungdomsalderen. Vaner etablert i ungdomsårene ser også i stor grad ut til å påvirke risikoprofil og helsetilstand senere i livet (Grant, Stinson, & Harford 2001;Hingson, Heeren, & Winter 2005). Hovedparten av forskningen nasjonalt er foretatt 2

med utgangspunkt i små kliniske utvalg som ikke gir mulighet til å studere disse spørsmålene i et befolkningsperspektiv og til å generalisere. En undersøkelse basert på sannsynlighetsutvalg, hvor det vil være mulig å koble informasjon fra ungdom i alderen 13-19 år til deres foreldre, og med data innhentet ved flere måletidspunkt, vil derfor kunne frembringe nyttig kunnskap om forholdet mellom foreldre og ungdom sin bruk av alkohol og rusmidler og deres psykiske helse. Dette vil kunne bidra til nyttig kunnskap i det rusforebyggende arbeidet. 2. Formål med studien Formålet med studien er å undersøke i hvilken grad unges rusmiddelbruk og psykiske helse er assosiert med foreldres alkoholbruk og psykiske helse, herunder betydningen av sosialt nettverk. Videre er det et mål å undersøke hvilke konsekvenser bruk av rusmidler i tenårene har for bruk av rusmidler og psykisk helse i ung voksen alder. Bruk av rusmidler og psykisk helse er assosiert, men årsakssammenhengene er sammensatte og komplekse (Strandheim, Wold og Bentzen, 2007). En forklaringsmodell er at det finnes felles bakgrunnsfaktorer som påvirker både rusmiddelbruk og psykiske helse. Det kan imidlertid tenkes at dårlig psykisk helse i seg selv øker risiko for økt rusbruk og omvendt. Det er derfor aktuelt å se på psykisk helse og rusmiddelbruk både som avhengig og uavhengig variabel. 3. Design og materiale Det vil benyttes data både fra ungdomsdelen (Ung-HUNT 1 og 3) og voksendelen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1, 2 og 3) gjennomført i perioden fra 1984-2008. HUNT databasen omfatter data fra spørreskjema, kliniske undersøkelser og blodprøver (www.hunt.ntnu.no), men de aktuelle problemstillinger beskrevet i denne søknaden, er basert på bruk av spørreskjemadata. Populasjonen eller utvalget utgjør ungdommer i alderen 13-19 år som ved undersøkelsestidspunktet var bosatt i Nord-Trøndelag (ung-hunt 1 eller ung-hunt 3), og som var elever ved ungdoms-eller videregående skoler. Foreldre av deltagerne i Ung-HUNT 1 og 3 har i ulik grad deltatt i voksenundersøkelsen i HUNT 1, 2 og/eller 3 og det er ønskelig å koble data mellom ungdommer og foreldre for å kunne studere i hvor stor grad foreldres 3

drikkevaner og psykiske helse er assosiert med de unges bruk av rusmidler og psykiske helse. Det er også mulig å studere om dette kan ha endret seg over tid fra Ung-HUNT 1 til Ung- HUNT 3. Ung-HUNT 1 ble gjennomført i 1995-97, 8900 elever (90% av de inviterte) deltok med spørreskjema. Ung-HUNT 3 (06/08) ble avsluttet i juni 2008, 8800 elever (88%) deltok. Ca 1900 personer som deltok i Ung-HUNT 1 deltok også i voksen HUNT 3 (06/08) For å øke deltagerantallet sendes også et forenklet spørreskjema til fra de Ung-HUNT 1 som ikke deltok i HUNT 3. Dette gir muligheter for å studere hvilke konsekvenser et risikofylt drikkemønster i tenårene kan ha over tid og i ung voksen alder (prospektivt studiedesign). Data fra Ung-HUNT 1 er via familieregisteret koblet til data fra foreldre som deltok i HUNT 1 (84/86) og HUNT 2 (95/97). I alt 7000 ungdommer har data fra både mor og far fra HUNT 2 og ca 6000 har data fra begge foreldre fra både HUNT 1 og HUNT 2. Dette gir en unik mulighet til å studere sammenhenger mellom foreldre og barn, både når barna var mellom 3 og 9 år og i tenåringsalder. De samme koblingene planlegges mellom Ung-HUNT 3 og Voksen HUNT 2 og 3. 4. Hovedproblemstillinger: TEMA 1: Utvikling i drikkemønster og rusbruk blant ungdom og voksne i Nord-Trøndelag fra HUNT1, HUNT2 til HUNT3 og fra UngHUNT1(1995-97) til UngHUNT3(2006-2008). A. Har rusmiddelbruken 3 blant tenåringer i Nord-Trøndelag endret seg fra UngHUNT1(1995-97) til UngHUNT3 (2006-2008) og i såfall på hvilken måte? Tverrsnitt-tidsserie. B. Har alkoholforbruket 4 blant voksne (20 år og eldre) i Nord-Trøndelag endret fra HUNT1 (1985-86) til HUNT2 (1995-97) til HUNT3 (2006-2008) og i såfall på hvilken måte? Tverrsnitt-tidsserie. 3 Med rusmiddelbruk menes: Noen gang drukket, beruselse, beruselseshyppighet, alkoholkonsum, drikkefrekvens, å noen gang ha prøvd hasj el., 4 Med alkoholforbruk menes: Alkoholkonsum og drikkefrekvens 4

TEMA 2: Risiko knyttet til det å ha foreldre med et høyt forbruk av alkohol og/eller psykiske plager. A: Har ungdommer med foreldre som har et høyt forbruk av alkohol og/eller psykiske plager økt sannsynlighet for å utvikle risikofylt rusmiddelbruk 5 i tenårene? Retrospektivt design. B: Har ungdommer med et risikofylt rusmiddelbruk i tenårene økt sannsynlighet for å rapportere høyere forbruk av rusmidler og/eller psykiske plager i ung voksen alder? Har foreldrenes alkoholbruk og /eller psykiske helse noen innvirkning på dette? Prospektivt design TEMA 3: Beskyttelse knyttet til sosiale nettverk som naboer, venner, skole og fritid når det gjelder ungdom med foreldre som har et høyt forbruk av alkohol og/eller psykiske plager A. Er det å ha et godt sosialt nettverk 6 assosiert med mindre risikofylt rusmiddelbruk i tenårene og i ung voksen alder blant unge som har foreldre som har et høyt alkoholkonsum og/ eller har psykiske plager? Tverrsnitt, evt prospektivt design 5. Fremdriftsplan Det er ønskelig å ta doktorgraden over 5 år, hvorav de første 4 med 50 % studier, og siste år i 100 %. Parallelt vil jeg være ansatt i Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget. 2009: 50 % stilling fom mai 2010: 50 % stilling 2011: 50 % stilling 2012: 50 % stilling 2013: 50 % stilling, vår, 100 % stilling høst 2014: 100 % stilling vår. Disputering: Høst 2014 5 Med risikofylt rusmiddelbruk menes: tidlig drikkedebut og beruselse, hyppig drikking og beruselse, høyt forbruk av alkohol, samt det å ha prøvd hasj el. Noen gang 6 Godt sosialt nettverk: det å ha en bestevenn, nære venner, ha nok venner, forhold til søsken og foreldre, skolerelasjoner: mobbing, krangel med lærer 5

6. Publikasjonsplan Det planlegges fire artikler. Valg av tidsskrift er ennå ikke avklart. Foreløpige titler på planlagte publikasjoner Har bruk av rusmidler i Nord-Trøndelag blant ungdom og voksne i Nord-Trøndelag i tiden 1984-2008 endret seg, og på hvilken måte? Er ungdom, med foreldre som har et høyt alkoholkonsum og/ eller har psykiske plager mer utsatt for selv å utvikle et risikofylt drikkemønster, og/eller rapportere psykiske plager i tenårene? Har rusmiddelbruk i tenårene betydning for drikkemønsteret og psykisk helse i ung voksen alder? Har foreldrenes alkoholbruk og /eller psykiske helse noen innvirkning på dette? Er et godt sosialt nettverk assosiert med mindre risikofylt drikking i tenårene og i ung voksen alder blant unge som har foreldre som har et høyt alkoholkonsum og/ eller har psykiske plager? 7. Kostnader Lønn, inkludert sosiale avgifter, driftsutgifter 3 årsverk i 100 % stilling 7 : 1 923 000 Sum 2.023.000, - 7 Kostnadsanslaget følger forskningsrådets satser. Årsverkprisen (100 %) er pr. 2008 kr 641 000. Inkludert i årsverkprisen er lønn, sosiale kostnader, indirekte kostnader og generelle driftsmidler. Som vist i fremdriftsplan pkt.5 er det ikke tenkt uttatt i 100 % stilling, unntatt siste år. 6

8. Veiledere Hovedveileders navn, stilling og akademisk grad Grete H. Bratberg, universitetslektor, dr.philos Biveileders navn, stilling og akademisk grad Turid Lingaas Holmen, førstemanuensis, dr.med Biveileder (foreløpig uavklart hvem senteret er nyetablert og stab under ansettelse.) Foreløpig kontaktperson er administrativ leder Bjørnulf Arntsen Arbeidssted HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Arbeidssted (institusjon, institutt) HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved universitetet i Oslo Biveileders navn, stilling og akademisk grad Ottar Bjerkeset, førstemanuensis, dr.med FoU avdelingen, Helse Midt-Norge Institutt for nevromedisin, Avdeling for voksenpsykiatri, NTNU 9. Beskrivelse av andre samarbeidspartnere og relevant fagmiljø Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget Søker er ansatt i Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfaget (MNK-rus) og har primæroppgaver knyttet til kompetanseutvikling og prosjektarbeid i forhold til rusforebygging. MNK-rus får oppgaver direkte fra Helsedirektoratet og er en enhet i Rusbehandling Midt-Norge HF. Rusbehandling Midt-Norge har for øvrig samorganisert sitt forskningsmiljø med MNK-rus, slik at søker er en del av et miljø med flere rusforskere. HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, DMF, NTNU HUNT forskningssenter, ISM, har betydelig kompetanse innen gjennomføring av store helseundersøkelser, og innen epidemiologi, statistikk og genetikk. Hovedveileder Grete Bratberg var prosjektkoordinator i HUNT 2, prosjektmedarbeider i Ung-HUNT 3, og har klinisk erfaring med barn, ungdom og deres familier som helsesøster gjennom flere år. Biveileder Turid Lingaas Holmen er Ung-HUNT leder og har vært ansvarlig for utforming og gjennomføring av alle Ung-HUNT undersøkelsene. Hun har lang erfaring innen epidemiologi og veiledning av PhD studenter, og har omfattende klinisk erfaring og kompetanse innen ungdomsmedisin som pediater. Begges doktorgradsarbeid er basert på UNG-HUNT (vedlagt CV). 7

FoU Helse-Nord-Trøndelag Hovedveileder Grete Bratberg tiltrer 1.september 2008 sttilling som forskningsrådgiver ved FOU-avdelingen i Helse Nord-Trøndelag. Biveileder Ottar Bjerkeset er ansatt som leder ved samme avdeling og arbeider i tillegg som førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin, avdeling for voksenpsykiatri ved NTNU. Han forsker innenfor feltet psykiatrisk epidemiologi og flere av hans studier er basert på HUNT materialet (se vedlegg). Bjerkeset har omfattende klinisk kompetanse som psykiater fra rus og psykiatri. SERAF SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved universitetet i Oslo har gitt erklæring om at de kan bistå med biveileder til prosjektet. SERAF er en av i alt 8 fagenheter under Institutt for psykiatri ved Universitetet i Oslo. Senteret ble opprettet i 2007 med utgangspunkt i tidligere Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer og har hovedfokus på klinikknær rusmiddelforskning. Senteret vil ha en nasjonal rolle og fungere som nettverksbygger for rusmiddelforskning i Norge. Signalene fra SERAF er at problemstillingen er innenfor SERAF's forskningsområder og nasjonalt samarbeid innenfor mandatet og at prosjektet bør støttes. BUP Sykehuset Levanger Søker har samarbeidet med rusfaglig miljø ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved sykehuset Levanger. Søker sitter i den forbindelse i FoU-gruppen til et nasjonalt pilotprosjekt ift. etablering av familieambulatoriet for oppfølging av barn av foreldre med rusmisbruk og/eller psykiske vansker. I tillegg har søker koordinert et stort rusrelatert folkehelseprosjekt (www.premis.no) i samarbeid med blant annet Bup. Samarbeidspartner Arve Strandheim er ansatt i BUP og har i tillegg stipendiat knyttet til temaet Ungdom, risiko og rus utfra UngHUNT-data. 8

Referanser: Aarø, L.E, Haugland, S.,Hetland,J., Torsheim, T., Samdal, O.Wold, B (2001). Psykiske og somatiske plager blant ungdom. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, 121:2923-2927 Arbeids og sosialdepartementet. (2004). Rusmiddelsituasjonen i Norge. Statusrapport juli 2004.Arbeids og sosialdepartementet. Fekjær, H.O (2004): RUS. Bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie. Oslo: Gyldendal Akademisk. Fisher, L. B., Miles, I. W., Austin, B., Camargo, C. A., & Colditz, G. A. 2007, "Predictors of initiation of alcohol use among US adolescents - Findings from a prospective cohort study", Archives of Pediatrics & Adolescent Medicine, vol. 161, no. 10, pp. 959-966. Forskningsrådet (2007): Program for rusmiddel 2007-2010. Programnotat. Grant, B. F., Stinson, F. S., & Harford, T. C. 2001, "Age at onset of alcohol use and DSM-IV alcohol abuse and dependence: A 12-year follow-up", Journal of Substance Abuse, vol. 13, no. 4, pp. 493-504. Gråwe RW., Ruud T. (2006). Rus og psykiske lidelser i psykisk helsevern for voksne. SINTEF rapport STF78 A06003.Trondheim: SINTEF Helse Haugland, B.S.M. (2003). Parental alcohol abuse. Family functioning and child adjustment. Dr. psychol avhandling, Institutt for Klinisk Psykologi, Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen. Hingson, R., Heeren, T., & Winter, W. 2005, "Age of drinking onset and duration, severity, and number of episodes of alcohol dependence", Alcoholism-Clinical and Experimental Research, vol. 29, no. 5, p. 35A. HOD (2006-2007): Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. St.meld. nr. 20(2006-2007). Helse og Omsorgsdepartementet Lauritzen, G., H.Waal, A.Amundsen, O.Arner (1997): A Nationwide Study of Norwegian Drug Abusers in Treatment. Methods and Findings. Nordisk alcohol- & narkotikatidsskrift, 14, 43-63. Melberg, H.O., G.Lauritzen, E.Ravndal (2003): Hvilken nytte for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling. SIRUS rapport nr. 4/2003. 9

Pape H, Pedersen W. (1997): Voldsofre i den generelle ungdomsbefolkningen: en longitudinell studie av risikofaktorer. Tidsskrift for Den norske lægeforening1997;117(23):3347-51. SIRUS (2007): Hvor mange alkoholikere finnes det i Norge? [nettside]. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning [oppdatert 22 jan 2007; lest jan 2007]. Tilgjengelig fra: www.sirus.no. Sosial og helsedirektoratet (2007): Utviklingstrekk i helse og sosialsektoren. Sosial- og helsedirektoratet. Mai, 2007. IS-1433 Sosial og helsedirektoratet (2007): Tidlig intervensjon på rusområdet. Sentrale perspektiver aktuelle målgrupper og arenaer. 06/2007 Strandheim, A., Wold, J. E, og Bentzen, N (2007): Ungdomsfyll og helseproblem - kva kjem først? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:198-200 10