æ ~ Rapport 8-199 o Vassdrag og kystomrader Overvåking i 1990 Fykesmannen i Østfod Mijøvernavdeingen
MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENS GATE., 1500 MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: September 1991 Rapport nr: 8/91 ISBN nr: 82-7395- 068-9 Rapportens titte : Vassdrag og kystområder Overvåking i 1990 Forfatter(e): Øivind Løvstad Torodd Hauger Per Vaner Gunnar Larsen Oppdragsgiver : Statens forurensningsti syn/mijøvernavdeingen i Østfod Ekstrakt : Rapporten er en samerapport for den titaksrettede overvåking av vassdrag og kystområder i Østfod 1990. Rapporten omfatter G omma v/sarpsfossen, Skinnerfo og Tunevannet i. Gommavassdraget, Hobøeva, Mosseeva, Vansjø og Sæbyvannet i Vansjø/Hobøvassdraget og Bjørkeangen, Rødenessjøen, Femsjøen og Tista i Hadenvassdraget samt Kystområdet.
FORORD Overvåking av fykets vassdrag og kystområder skjer gjennom regemessige undersøkeser i en de utvagte vannforekomster. Overvåkingen er agt opp med henbikk på å fastså forurensningssituasjonen og å dokumentere eventuee endringer i vannkvaitet og organismeiv som føge av titak i nedbørfetet eer inngrep i vassdraget. Fykets vassdrag og kystområder har vært gjenstand for sporadiske, probemrettede undersøkeser siden midten av 1960-årene, mens systematiske overvåkingsundersøkeser først be igangsatt tidig i 1980- årene. De årige detajpaner for overvåking av fykets vannressurser bygger på en angtidspan for titaksrettet overvåking av vassdrag og kystområder for perioden 1990-1995. Langtidspanen gir en oversikt over brukerkonfikter og panagte titak, samt redgjør for forvatningens kunnskapsbehov i de enkete vannforekomster. På grunnag av fagige og økonomiske avveininger presenterer angtidspanen videre et prioritert forsag ti hvike vannforekomster som bør undersøkes regemessig. Overvåkingsomfanget var i 1990 stort sett i angtidspanen. samsvar med De årige paner for overvåking utarbeides av mijøvernavdeingen i samråd med SFT og kommunene. Gjennomføringen administreres av mijøvernavdeingen. Fetarbeidet be i 1990 utført av avd.ing. Per Vaner med bistand fra fykesab6ratoriet. Fysiske og kjemiske anayser er utført ved fykesaboratoriet i Østfod. Gunnar Larsen har fremskaffet resutater og bearbeidet data for kystområdet. Anayseresutatene er devis fremskaffet, bearbeidet og vurdert av dr.phi. Øivind Løvstad ved Limno- Consut. Øivind Løvstad har også stått for de trendbetraktninger som er presentert i rapporten. Undersøkesene er finansiert med bidrag fra både stat og kommuner. Moss,O desember 1991 Torodd Hauger Vassdrags forvater
INNHOLDSFORTEGNELSE Seksjon SAMMENDRAG VANNFORURENSNING OG VANNKVALITETSKLASSIFISERING MATERIALE OG METODER NEDBØRFORHOLD GLOMMAVASSDRAGET Gomma ved Sarpsfossen Skinnerfo Tun ev annet Side 7 11 17 19 19 28 37 VANSJØ - HOBØLVASSDRAGET 44 Hobøeva og Mosseeva Vansjø (Storefjorden og Vanemfjorden) Sæbyvannet HALDENVASSDRAGET Bjørkeangen, Rødenessjøen, Femsjøen og Tista. KYSTOMRÅDET PRIMÆRTABELLER 44 51 67 74 74 90 97
SAMMENDRAG
2 SAMMENDRAG Vannforekomstene i Østfod har i øpet av 1980-årene vist en gjennomgående negativ utviking i vannkvaitet og bioogiske forhod. I de tre hovedvassdragene (Gomma, Vansjø-Hobøvassdraget og Hadenvassdraget) er det registrert en kar økning i transporten av jordpartiker. Det har ført ti redusert siktedyp og fremskyndet oppgrunning i stiefytende vassdragspartier og innsjøer. Det er foreøpig ukjent i hviken grad denne utvikingen kan påvirke organismeivet i vannsystemene. Det synes kart at deer av jordbruksareaene i Østfod er bitt mer utsatt for jordtap enn tidigere. Dette antas å ha sammenheng med: omegging mot mer kornproduksjon mer omfattende og tidigere jordarbeiding. strukturskader som føge av ensidig produksjon og tyngre maskinet utstyr. bakkepanering. engre heingsengder. Det er videre grunn ti å anta at grøfting av skog, tørregging av myrer, våtmarker, senkningstitak, kanaiseringer m.v. har redusert den naturige magasineringskapasiteten i nedbørfetene og dermed ført ti raskere fomstigning og større fomtopper enn tidigere. Dette kan ha ført ti større bunn-/kanterosjon på utsatte bekke- og evestrekninger. Det må også understrekes at siste havde av 1980-årene var meget nedbørrik med fere mide vintre. Dette gav større jordutvasking enn under mer normae meteoroogiske forhod. Jordtap utgjør i dag det største vannforurensningsprobemet i Østfod. Arbeidet med å øse dette probemet er derfor høyt prioritert. Det be b. a. i 1989 satt i gang et større 3-årig prosjekt i Hadenvassdraget i den hensikt å utprøve metoder for kornproduksjon som vi gi mindre jordtap. Det er også i 1990 foretatt visse endringer i jordbruksavtaen som troig vi stimuere ti mindre høstpøying og riktigere gjødsing. Gjødsingseffekter (eutrofiering) som føge av økte tiførser av fosfor og nitrogen er et titagende forurensningsprobem i fere innsjøer og i kystområdet. Nitrogenkonsentrasjonen/-transporten viser en gjennomgående økende tendens. Det er heer ikke registrert noen signifikant nedgang i fosfornivået ti tross for gjennomført sanering av kommunae utsipp og mindre forbruk av fosfor i andbruket. En antar dette har sammenheng med at betydeige mengder fosfor føger med utvaskede jordpartiker. I enkete okaiteter (Tunevannet, Isesjø) kan eutrofieringsutvikingen ha sammenheng med forandringer i den interne gjødsingsmekanismene f.eks. som føge av endringer i fiskefaunaen. Det er videre grunn ti å påpeke at den negative utvikingen i de feste Østfodvassdragene også har sammenheng med inngrep som har bidratt ti å redusere de naturige sevrensingsprosesser (f.eks. p.g. a. bekkeukkinger, senkningstitak, kanaiseringer, tørregginger av våtmark m.m.).
3 En kort sammenfatning om forhodene i de enke te vannsystemer er g i tt nedenfor: GLOMMA (ved Sarpsfossen). G omma ved Sarpsfossen er sterkt forur enset (kas se 4 ) med hensyn ti både næringsstoffer (TP og TN) og suspendert stoff (SS). Vannkvaiteten var spesiet dårig i perioden 1985-1990. Årstransporten av fosfor, nitr ogen og suspendert stoff har i gjennomsnitt vært høyere de siste fem årene enn tidigere år. I 1990 var transporten av SS i Gomma ~ed Sarpsfos sen spesi et høy, dvs. ca. 607000 tonn tørrstoff/år. Transporten av fosfor og nitrogen var henhodsvis 782 tonn P/ og 12790 tonn N/. ~ L c ~r ar SKINNERFLO. Vannkvaiteten i Skinnerfo har bedret seg betydeig i perioden 1985-1990, men innsjøen er fortsatt sterkt forurenset (k asse 4) med hensyn ti virkningstypene eutrofieri ng og partikkepåvirkning. Årsakene ti de dokumenterte forbedringene er utvisomt saneringen av utsippene fra Norsk Fett og Lim A/S og kanaiseringen av Seuteva som har ført ti større vanngjennomstrømming. TUNEVANNET. Tunevannet er sterkt forurenset (kasse 4) med hensyn ti virkningstypen eutrofiering. I 1990 var det masseoppbomstring av bågrønnagene Aphanizomenon fos-aauae og Aphanothece cf. cathrata. Utvikingen fra f o rrige undersøkese i 1984 ti 1990 er vanskeig å forkare med økte utsipp av koakk eer avrenning fra andbruket. Det kan derfor ikke uteukkes at dette skydes forandringer i innsjøens interne næringsomsetning forårsaket av f.eks. endringer i fiskebestanden og økt tiførse av pantenæringsstoffer fra sedimentene som føge av høy ph i epiimnion og oksygensvinn i hypoimnion. Dette bør utredes nærmere. HOBØLELVA OG MOSSEELVA. Både Hobøeva og Mosseeva er sterkt forurenset (kasse 4) med hensyn ti de to virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. Årstransporten av tota fosfor (TP), tota n i trogen (TN) og suspendert stoff (SS) i Hobøeva v. Kure var i 1990 henhodsvis 20.1 t onn P/år, 189 tonn N/år og 17980 tonn tørrstoff/år. I Mosseeva var transporten av TP, TN og SS henhodsvis 11. 9 tonn P/år, 327 tonn N/år og 3344 tonn SS/år. Den store vinterfommen dette året gav større transport av fosfor og partikuært materiae enn normat. Resu tatene viser tydeig at
fosforet og suspendert stoff i stor grad sedimenterer i Vansjø, mens nitrogenet ettere føres ut i havet. 4 VANSJØ. Storefjorden. Storefjorden har bitt betydeig mer eutrof og partikkepåvirket de senere år. Siden 1 976 har mengden av panktonager økt betydeig og en markert forskyvning i artssammensetningen er bitt observert. Andeen av bågrønna ger har vært høy de to siste årene. Storefjorden var i 1990 markert forurenset (kasse 3) med hensyn ti virkningst ypen eutrofiering og markert ti sterkt f orurenset når det gjeder virkningstypen part i ~kepåvirkning. Vanemfjorden. Vannkvaiteten i Vanemfjorden har ikke endret seg mye siden 1980. Det e r et markert oksygenavtak i hypoimnion utover sommeren hvert år. Forurensningsgraden i 1990 kan angis ti kasse 4 (sterkt forurenset) både når det gjeder eutrofiering og partikkepåvirkning. Det har vært en markert forskyvning i panktonagesamfunnets artssammensetning de senere år og d e tre siste årene har bågrønnagene vært mer dominante. SÆBYVANNET. Siden 198~ har det vannkvaiteten. ikke funnet sted noen signifikant forbedring i Innsjøen må karakteriseres som eutrof, dvs. sterkt påvirket av næringsstoffer (kasse 4). Sæbyvannet e r dessuten markert forurenset (kasse 3) n å r det gjeder partikkepåvirkning. HALDENVASSDRAGET. Bjørkeangen. Innsjøen har antakeig bitt n oe mer eutrof og partikkepåvirket i 1980- årene. Bå grønnagen Aphanizomenon fos - aguae danner årvisse oppbomstringer Bjørkeangen er sterkt forur enset (kasse 4) med hensyn ti virkningstypene eutrofieri ng og partikkepåvirkning. Beastningen med organisk stoff er også høy (kasse 4) og det oppstår oksygensvinn i bunnvanne t (hypoimni on) om sommeren vært år. En stor ande av den organiske bea stningen skydes humusstoffer. Rødenessjøen. Innsjøen har bitt betydeig mer eutrof og partikkepåvirket i 1980 årene i forhod ti på 1960-taet og begynnesen av 1970-taet. TN-
5 konsentrasjonen har økt fra under 400 g N/1 på sutten på 1960-taet ti over 800 g N/1 de senere år. Siden 1985 har par tikkepåvirkningen vært spesiet stor. Innsjøen er markert forurenset (k asse 3) når det gje der virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. Innsjøen ovenfor Rødeness j øen, Sku~~erudsjøen, har d e to siste årene, og spesiet i 1989, hat t store oppbomstr inger av b ågrønnagen Anabaena fos- aguae som kan være toksinproduserende. Denne agen be f ørt ned i Rødenessjøen, men hadde ikke vekstmu igheter der ti tross for høye TP konsentrasjoner. Ge neret er pantonagemengden i Rødenessjøen avere enn forventet utfra TP - konsentrasjonen. Dette bør utredes nærmere. Femsjøen. Innsjøen er bitt mer eutrof og partikkepåvirket i perioden 1982-1990. Femsjøen er minst forurenset av de tre i nns jøene. I nnsjøen er moderat forurenset av næringsstoffer (kasse 2) og moderat ti markert partikkepåvirket (2-3). Tist a. Årstransporten i Tista (ved utøpet av Femsjøen) av tot a fosfor (TP), tota nitrogen (TN) og suspendert stoff (SS ) var i 1990 henhodsvi s 8. 4 tonn P/år, 512 tonn N/år og 1457 tonn t ørrst off/år. KYSTOMRÅDET. 8 kyststasjoner i Østfod har bitt overvåket i peri oden 1985-1990. I 1990 var vannkvaiteten gjennomgående god sammenikne t med tidiger e år. I brakkvannsområder be det observert f orho dsvis store oppbomstringer av kiseagen Skeetonema costatum i mai- juni. Dinofageaten Gyrodinium aureoum, som er toksisk, var dominerende på fere av stasjonene i august. Store tiførser av næringssater kommer fra vassdr agene som drenerer ti kysten. Lokae oppbomstringer av a ger angs Østfodkysten sammenfaer derfor oft e med sterke fomperioder om våren og sommeren. Oppstuvi ng av brakkvann nær and som føge av kraftige sør/sørvesti ge vinder kan forsterke eutrofieffektene som føge av stor e næringstiførser fra and. Larko~en (LARK), referansestasjonen, er den rene s t e av stasjonene og er som rege moderat næringspåvirket (kas se 2) og ubetydeig partikkepåvirket (kasse ). Mossesundet (MOS) er ofte markert næri ngspåvirket (kasse 3) og moderat ti markert partikkepåvir ket (kasse 2-3 ). Mossesundet mottar næringssater og partiker fra Vansjø- Hobøvassdraget i tiegg ti
store utsipp av organisk stoff og trefibe r fra Peterson A/S. Lera (LERA), Øra (ØRA), Ramsøy/Hvaer (RAMS) er periodevis sterkt påvirket av næringsstoff- og partikketiførser fra Gomma og stasjonene er ofte markert næringspåvirket (kasse 3) og sterkt partikkepåvirket (kasse 4). Singefjorden (SING) er ite ti markert partikkepåvirke t (kasse - 3) og moderat ti sterkt næringspåvirket (kasse 2-4). Reativt store oppbomstr inger av dinofageater, f.eks Prorocentrum minimum er vanig. Skjebergkien (SKJE) varierer i f o rurensningsgrad men kan være moderat ti sterkt forurenset (kasse 2-4 ) med hensyn ti virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. Stasjonen var spesiet sterkt forurenset i 1990 med s t or nedbør og/eer sydige vinder. Lokaiteten kan da ha masseoppbomstring av dinofageaten P r orocentrum minimum. Skjebergkien er direkte påvirket av forurensningstiførser fra 16kae bekker. Ringdasfjorden (RING) varierer i f orurensningsgrad men kan være sterkt forurenset (kasse 4) med hensyn ti virkningstypen eutrofiering og moderat ti markert forurenset (kasse 2-3) av partiker. Reativt store oppb omstringer av dinofageater, f. eks Prorocentr um mini mum er vanig. Stasjonen er påvirket av næringsstofftiførser b. a. fra Hadenvassdraget. 6
7 VANNFORURENSNING OG VANN KVALITETSKLASSIFISERING
8 VANNFORURENSNING OG VANNKVALITETSKLASSIFISERING Stor befokningstett het, mye f o r urensende industri og stor andbruksaktivitet skaper vannforurensning av uike sag. Foruten de forurensninger som har sin bakgrunn i menneskeig aktivitet i nedbørfetet bir vassdragene eksponert for f j e rntransporterte forurensninger med uft og nedbør. Hav- og kyststrømmene bringer også med forurensninger fra andre and. Vannforurensninger spenner m. a. o. over fere kategorier av forurensningstyper som f.eks. eutrofiering, saprobiering, partikkepåvirkning, forsuring og mijøgifter. Eutrofiering (overgjødsing) e r uten tvi et stort vannforurensningsprobem. I fere innsjøer ha r økte tif ørser av pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen f ørt ti endrede bioogiske og fysisk/kjemiske forho d i vannmassene, og på denne måten b.a. skapt probemer for vannforsyning, bading og fiske. Probemer med smak og ukt på r åvannet ti vannverk har som rege sammenheng med store -agemengder og da spesiet bågrønnager som vanigvis får spesiet gode betingeser når konsentrasjonen av næringssater bir høy. Tigroing av gr unne områder med makrovegetasjon og utviking av overbestander med karpefiskarter er andre uhedige effekter av eutr ofieringen. I kystområdet er det observert tydeige eutrofieringseffekter. Det er i de senere år bitt registrert masseoppbomstringer av kiseager og dinofageater angs hee kyststrekningen. Foruten at dette gir estetiske uemper, skaper stor fremvekst av dinofageater som Dinophysis, Prorocentrum minimum og Gyrodinium aureoum probemer for fiske- og båskjenæringen. Undersøkeser antyder at utvikingen skydes økende tiførser av både nitrogen- og fosforforbindeser. Virkningen av organisk stoff. Forurensningstiførser av ett nedbrytbart organisk stoff fører ofte ti oksygenavtak (eer totat oksygensvinn) og sterke endringer i okaitetenes artssammensetning. I svært beastede innsjøer og ever er det ofte store forekomster av bågrønnager eer bakterier. Partikkepåvirkning. Denne forurensningstypen har sammenheng med utvikingen av det moderne kutur a ndskapet, og de struktur- og driftsendringer som har funnet sted i jordbruket i etterkrigsårene. Det moderne jordbruket gir store jordtap som fører ti t igrumsing av vannet og raskere oppgrunning av innsjøene. I tiegg bir store mengder næringsstoffer transportert ti vannforekomst ene med jordmateriaet. Dette s kaper gjødsingseffekter og betydeige brukeruemper. Grumset vann oppfattes som mindre titaende og er ti kar uempe for både vannverk, fiske og friuftsinteressene. Forsuring. I høyereiggende områder har forsuringen etter hvert sått ut de feste fiskebestandene. Det e r spesiet i vassdrag hvor nedbørfetet i hovedsak igger over øvre marin grense (160-220 m.o. h.) at forsuringen e r avorig. Under den marine grense bevirker b. a. havavsatte jor darter ti å nøyt raisere sterke og svake syrer som henhodsvis svovesyre og humussyrer. Den sure nedbøren bidrar også ti at det øses ut me r metaer fra j ordsmonn og fjegrunn enn tidigere. Dette gjeder foruten a uminium også fere uønskede tungmetaer.
Føgende virkningstyper bir vurdert: - Eutrofiering - Virkning av organisk stoff (organisk beastning) - Virkning av partikuært materiae (partikkebeastning) - Forsuring. I samsvar med SFT ' s vannkvaitetskriterier f or ferskvann er vannkvaiteten inndet i fire forurensningskasser: 9 - Kasse - Kasse 2 - Kasse 3 - Kasse 4 Lite forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset. Tabe viser en oversikt over de viktigste parametre som bir anvendt i vannkvaitetskassifiseringen. Tabe. Oversikt over anvendte vannkvaitetsparametre for forskjeige virkningstyper. VIRKNINGSTYPE Eutrofi- Virkning Forer ing av organisk sur ing stoff Siktedyp * Tota fosfor TP * Part.fosfor PP ( *) Løst reakt-i vt fosfor (LRP) ( * ) Tota nitrogen (TN) * Nitrat (N03) (*) Løst reaktivt siikat (LRSi) (*) Tota organisk karbon (TOC) * COD-Mn * Vannets farge * Oksygen (02) * Suspendert stoff (SS) * Gøderest * ph * Akai tet * Korofy ~ * Panktonager * * * Benthosager (fastsittende * * ager) * Virkning av partiker * * * * * * *
O Tabe 2 viser i grove trekk parameterinnde inger for fire virkningstyper i henhodsvis innsjøer, s t ore ever, bekker og små ever. Tabe 2. Parameterinndeing for fire virkningstyper. (SFT 1989a,b) E = eutrofiering, O = organisk stoff, F = forsuring, P = partiker I NNSJØER. Parameter Ben ev- ning Virknings - type Parameter inndeing (kasse) 2 3 4 Siktedyp m > 7 7, - 4, 1 4,0-2,0 < 2 TP ug N/1 < 7 7, 0-11,0 11,1-20, 0 > 20 E TN ug N/1 <200 200-325 326-450 > 450 K. fy a ug ka/1 < 2 2-3,7 3,8-7,5 > 7, 5 Agebiom. (mg/) < 0, 5 0, 5-2 2-8 > 8 o Farget a mg Pt/1 < 15 16-25 26-40 > 40 TOC mg C/ < 3 3-5 5,1-9 > 9 dyp1. Oksygen i % 02 > 70 69-50 49-30 < 30 F p Sur hetsgrad ph 7,5-6,6 6,5-6,0 5, 9-5,5 < 5,5 ss tørrst. mg/ < - 2. 5 2.6-5 > 5 Turb. FTU < 0,5 0,5-1, 1 3 > 3 BEKKER OG ELVER. E TP ug P/ < 12 12-27 28-70 > 70 TN ug N/1 <350 350-650 651-1500 >1500 TOC mg C/ < 4 4-8 9-14 > 14 o Farget a mg Pt/1 < 25 25-40 41-70 > 70 F p Surhetsgrad ph >6, 6 6,5-6,0 5,9-5,5 < 5,5 ss (tørrst.) mg/ < 5 5-10 10,1-16 > 16
11 MATERIALE OG METODER
12 MATERIALE OG METODER.. Undersøkesesmetode og stasjonsvaq. Undersøkesesprogrammet er agt opp i henhod ti SFT's "Vannkvaitetskriterier for ferskvann". Overvåkingsstasjonene for 1990 er v i st i figur. Tabe viser overvåkingsstasjonene med stedfesting. Stasjonene, prøvetakingshyppigheten og parametervag er bestemt ut fra kjennskap ti vassdrag og utsipp, vassdragets størrese og prosjektets økonomi. Det skies meom fem undersøkesestyper (se også angtidspan 1990-1995) : Undersøkesestype. Ever. Under søkes hvert år. Kontinuerig prøvetaking eer hver uke. Undersøkt i 1990: Hobøeva v/kure Mosseeva Gomma v/sarpsfossen Tista, utøp Femsjøen Disse stasjonene er bitt etabert på viktige punkter i vassdraget for b.a. å beregne årstransporten av forskjei ge stoffer. En andsomfattende undersøkese av andbruksbekker omfatter Heiabekken og Dørja. Resutatene er pubisert i egen rapport. Undersøkesestype 2. I nns jøer og kyststasjoner. Undersøkes hvert år.prøvetaking hver tredje uke i vekstsesongen. Undersøkt i 1990: Vansjø (Storefjorden og Vanemfjorden) Bjørkeangen, Rødenessjøen og Femsjøen i Hadenvassdraget. 10 kyststasjoner. Fast e innsjøstasjoner etaberes ofte hvor innsjøen har det antatt dypeste punkt. I enkete innsjøer, f.eks. Vansjø, etaberes det enkete å r okae stasjoner i tiegg ti de to hovedstasjonene. Undersøkesestype 3. Eve r og bekker. Enket undersøkese eer undersøkese ca. hvert tredje år. Prøvetaking 3-6 ganger i året. Undersøkt i 1990: Heravassdraget. Rapporteres i egen r apport. I noen vassdrag (hovedøp/si deøp) er det passert en referansestasjon i eva opp strøms antatte forurensningstiførser. Dette kan g i e n indikasjon på den naturige vannkvaiteten i vassdraget og kan brukes ved bestemmesen av forurensningsgrad.
13 Undersøkesestype 4. Innsjøer. Enketundersøkese eer undersøkese ca. hvert tredje år. Dersom behov hvert år i en kortere periode. Prøvetaking seks ganger i året. Undersøkt i 1990: Skinnerfo Tunevannet Sæbyvannet Undersøkesestype 5. Regionae undersøkeser. Mange okaiteter undersøkes "samtidig" innenfor en kort.t idsperiode, f. eks. en uke i sutten av august. Ingen regionaundersøkeser be utført i 1990. 2. Anayser. Anayseprogrammet er avhengig av den undersøkesestype som veges {se angtidspan 1990-1995). Fysiske og k jemiske par ametre : VANNETS FARGE: NS 4787. Bestemmese av fargeta. Spektrofotometrisk metode. OKSYGEN: Måt i fet med YSI Mode 57 OXYGEN METER (fetmeter). SURHETSGRAD: NS 4720. Måing av ph. SUSPENDERT STOFF - SS OG GLØDEREST. TOTAL FOSFOR- TP: Automatisk versjon av NS 4725. Bestemmese av totafosfor. Oppsutning med peroksodisufat. PARTIKULÆRT FOSFOR- PP: Differensen meom TP måt på ufitrert og fitrert vannprøve. LØST REAKTIVT FOSFOR - LRP: Automatisk versjon av NS 4724. TOTAL NITROGEN - TN: Automatisk versjon av NS 4743. Bestemmese av nitrogeninnhodet etter oksidasjon med peroksodisufat. NITRAT: Automatisk versjon av NS 4745. AMMONIUM: Automatisk versjon av NS 4746. TOTAL ORGANISK KARBON - TOC: {se Vennerød, K., {ed) 1984). TURBIDITET: NS 4723. Nefeometrisk bestemmese av turbiditet.
14 Agebegroing: Begroingsagene er bestemt ti art/sekt. Det be agt hovedvekt på kise- og bågrønnager da disse er de best anvendte indikatororganismer på forurensning. Se metode beskrevet i Løvstad (1991). Pantepankton: Pantepankton be bestemt kvantitativt ved hjep av et omvendt mikroskop i henhod ti Utermoh (1958). I tiegg be agebiomasse (i mg våtvekt/1) bestemt (se Wien 1976). Det be forutsatt at mm 3 agevoum tisvarer mg våtvekt ager.
15... BJØ / f f \.... \ t f f! ~ \ \ LARK \ \ \. \ i t t f! t t + i! t Figur. Overvåkingstasjoner for 1990
Tabe. Oversikt over overvåkingstasjonene 1990 STASJON KNAVN LOKALITETSNAVN VASSDRAGSNAVN VASSDRAGSNR HOH PRØVE UTM- DYP KART KS NORD-X ØST-Y MAKS ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VAN VÅLER VANSJØ-STOREFJORDEN VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B. 25 41 1913-4 32 6585500 604400 VAN2 MOSS VANSJØ-VANNEMFJORDEN VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B 25 17 1913-4 32 6590950 599600 VAN3 VÅLER VANSJØ-GREPPERØDFJ VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B 25 8 1913-4 32 6588350 603900 SÆB VA.LER SÆBYVANNET VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B 46 18 1913-4 32 6589500 612700 VANU MOSS MOS SE-ELVA VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.A 25 o 1813-1 32 6590400 ' 594800 HOBK VÅLER HOBØLELVA V/KURE VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B 40 o 1914-3 32 6600650 604150 SKi RÅDE SKINNE RF LO GLOMMAVASSDRAGET 002.2Z 5 6 1913-4 32 6576750 608000 GLOU SARPSBORG UTLØP SARPSFOSSEN GLOMMAVASSDRAGET 002.AO 24 o 1913-1 32 6573000 621500 FEM HALDEN FEMSJØEN HALDENVASSDRAGET OO.B 79 45 2013-3 32 6558700 642350 FEMU HALDEN UTLØP FEMSJØEN HALDENVASSDRAGET OO.A 79 o 1913-2 32 6557050 640000 RØD AARKER RØDENESSJØEN HALDENVASSDRAGET OO.FO 118 45 2014-3 32 6599000 649550 BJØ AURSKOG-HØLAND BJØRKELANGEN HALDENVASSDRAGET OO.J 124 11 2014-4 32 6637600 642300 TUN TUNE TUNEVANNET GLOMMAVASSDRAGET 002.AO 40 12 1913-4 32 6576000 619000 RING HALDEN RINGDALSFJORDEN IDD EF JORDEN o 36 1913-2 32 6554000 631550 f- 0"1 MOS MOSS MOSSESUNDET o 1813-1 32 6596500 595000 LARK RYGGE LARKOLLEN o 1813-1 32 6576000 593000 LERA KAAKERØY LERA o 1913-3 32 6559000 607000 ØRA FREDRIKSTAD ØRA o 1913-3 32 6558000 613000 RAMS HVALER RAMSØY/HVALER o 1913-3 32 6555000 617000 SING SKJEBERG SINGLEFJORDEN o 1913-2 32 6555000 624000 SKJE SKJEBERG SKJEBERGKILEN o 1913-2 32 6562500 624250
17 NEDBØRFORHOLD.
18 NEDBØRFORHOLD Nedbørmengde og nebørintensitet virker inn på både vannføringen og vannkvaiteten i vannsystemene. Nedbøren er også bestemmende for vannets opphodstid i innsjøer og infuerer dermed på de interne kjemiske og bioogiske prosesser. Data om nedbørforhodene er derfor ti stor h jep for å toke angsiktige dataserier både når det gjede stofftransport, bioogiske forhod og vannkvaitet. Figur viser månedsnedbøren ved Rygge i perioden 1980-1990. Også middenedbøren er vist. I 1980-årene har nedbøren stort sett vært høyere enn normat. Av stor betydning var "100- årsfommen" høsten 1987, de to store nedbørtoppene i 1988 og vinterfommen i 1990. Dessuten må nevnes de usedvanig mide vintrene i 1988/89 og 1989/90. Disse forhodene (enketvis eer i kombinasjon) kan antageig devis forkare den dårige vannkvaiteten og den høye massetransporten i mange av okaitetene i perioden 1988-1990. 250 Månedsnedbør og normanedbør for Rygge meteoroogiske stasjon 1980-1990 m m 200 150 n e d b 100 ø r 50! Mnd.nedbør - Nor 1931-60 o 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 799 809 938 706 866 875 840 983 1178 727 904 Årssum i mm Månedsnedbør 1980-1990 Figur. Månednedbør og normanedbør for Rygge meteoroogiske stas)on 1 980-1990.
19 GLOMMA VED SARPSFOSSEN
20. INNLEDNING Probembeskrivese Gomma i Østfod har vist titagende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o..). Dette har s ammenheng med erosjonsprosesser som gjør seg stadig mer gjedende i områder med dyrket mark. Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og regnsky er bitt gradvis mer "grumset" enn tidigere. Det er registrert en signifikant økning i nitrogenbeastningen på vassdragsavsnittet. Forurensningspåvirkningen skaper uemper for fere større kommunae vannverk og reduserer vassdragets friuftsaktiviteter. Effekter på o rganismeivet er ikke kar agt. Gommas vannmasser har stor betydning for vannkvaiteten i og forurensningstiførsene ti Ytre Osofjord. Gomma ved Sarpsfossen be innti 1986 og i 1987 overvåket av NIVA. Mijøvernavdeingen i 'Østfod har stått for overvåkingen i 1986, 1987, 1989 og i 1990. Formået med undersøkesen. Bestemme forurensningsgrad og påvise eventuee endringer i vannkvaiteten over tid. 2. Bestemme Gommas massetransport og påvirkning på Ytre Osofjord. 3. Gi grunnag for å fastså behovet for titak mot forurensningstiførser. 2. BESKRIVELSE AV LOKALITET OG PRØVETAKINGSSTASJON. Lokaitetsbeskrivese Gomma er vårt største vassdrag. Nedbørfetet er på ve 41 000 km 2, hviket utgjør ca. 13 % av Norges samede area. Kartskisse over Gomma i Østfod er vist i figur 2.1. Størsteparten av Gommas nedbørfet nedstrøms Øyeren, som igger i Østfod, er beiggende under den øvre marine grense i det sør-østnorske grunnfjeområdet. Berggrunnen består i hovedsak av gneis og granitt. Langs vassdragsavsnittet finnes store marine avsetninger, b.a. eire. Dette, sammen med den høye jordbruksaktiviteten i området, gjør at vannet ofte er av vannerodert materiae. Vassdraget mottar koakk fra fere tettsteder i Østfod. Når det gjeder beregninger av forurensningstiførser henvises ti rapport 5/1990 "Vannbrukspan for Gomma i Østfod - Forurensnings- og titaksanayse". Prøvetakingsstasjon Det er tatt prøver fra en stasjon rett nedstrøms Sarpsfossen (se Fig. 2.1). Fra 1978 ti i dag er det som rege bitt tatt prøver med mindre enn 14 dagers meomrom. I fomperioder er det bitt tatt prøver ukentig. I 1987 be det bare tatt prøver frem ti 17.8.
21 N ) O 20 40 60 80 1 00 km rs!j,.;.a rpsborg Fredrikstad L----L-----L-...L,..J... J Figur 2.1 Gomma i Østfod med prøvetakingstasjon
22 3. RESULTATER VANNKVALITET Vannets farge og suspendert stoff Siktedypet er bestemt av vannets farge og turbiditet. Vannets farge i Gomma er i stor grad bestemt av humusstoffer, mens turbiditeten er bestemt av vannets innhod av suspendert stoff (erosjonsmateriae) som i hovedsak består av eirpartiker. Agene har en reativt iten innvirkning på turbiditeten, spesiet om våren og høsten. I tabe 3.1 er middeverdier for vannets farge (i mg Pt/1) og turbiditet (i FTU-enheter og som tørrstoff SS i mg/) vist for Gomma ved Sarpsfossen i perioden 1977-90. Mens konsentrasjonen av suspendert stoff har økt signifikant over hee denne perioden, kan det synes som om vannets farge i perioden 1986-1990 i gjennomsnitt var noe avere enn i perioden 1978-1983. Tabe 3.1 Årsmiddeverdier for turbiditet, suspendert stoff SS og vannets farge i Gomma ved Sarpsfossen 1978-1990. Turbiditet (FTU) Tørrstoff ss (mg/) Farge mg Pt/1 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 3,3 4,5 7,7 8,3 6,9 8,5 6.8 18.9 11.0 11.9 10.1 26.5 36 50 50 55 69 16 24 ca. 37 25 25 27 Tota fosfor og tota nitrogen Middeverdier for konsentrasjonen av tota fosfor (TP) på forskjeige stasjoner i Gommavassdraget i perioden 1977-90 er vist i tabe 3.2. TP-konsentrasjonen øker nedover i vassdraget. Konsentrasjonene kan variere noe fra år ti år. TP-konsentrasjonen ved Sarpsfossen synes å være gjennomgående noe høyere i perioden 1986-90 enn i perioden 1978-83. De spesiet høye verdiene i 1986 og 1990 har sammenheng med store vannmengder og dermed stor jorderosjon disse årene.
Tabe 3.2 Årsmiddeverdier for tota fosfor (TP) på forskjeige stasjoner 1976-1986. Ae verdier i ug P/ 23 1977 15 1978 19 1979 17 1980 17 1981 12 1982 13 1983 17 1984 16 1985 12 1986 11 1987 13 1988 11 1989 O 1990 Bingsfoss (Gomma) Sobergfoss (Gomma) 16 15 19 Sarpsfoss (Gomma) 20 20 20 19 17 1 8 39. 6 ca. 25 23. 6 23.0 34.2 Middeverdier for konsentrasjon av tota nitrogen (TN) på de samme stasjoner i perioden 1967-87 er vist i tabe 3.3. Anayseresutatene antyder at TN-konsentrasjonen ved Sarpsfossen er noe høyere enn på stasjonene oppstrøms, og at TN- konsentrasjonen har økt siden 1967. Tabe 3.3 Årsmiddeverdier for tota nitrogen (TN) på forskjeige stasjoner 1976-1986. Ae verdier i u g N/1 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1976 1977. 1978 383 1979 484 1980 375 1981 410 1982 420 1983 480 1984 450 1985 440 1986 420 1987 446 1988 523 1 98 9 492 1990 Bingsfoss (Gomma) Sobergfoss (Gomma) 380 371 372 360 365 370 343 369 465 480 480 Sarpsfoss (Gomma) 480 598 568 579 566 541 660 ca. 5 40 600 560 580
24 TRANSPORT Tabe 3.4 viser midere vannføring ved Sobergfoss ved forskjeige år. Figur 3.1 viser vannføringen gjennom året for perioden 1986-1990 Tabe 3.4 Midere vannføring ved Sobergfoss (m 3 /sek.) i periodene 1931-1960 og 1976-1990. Ar Vannføring (m 3 / sek.) 1931-60 660 1976 591 1977 808 1978 683 1979 983 1980 884 1981 848 1982 736 1983 905 1 984 914 1985 1281 1986 611 1 987 901 1988 869 1989 703 1990 726
25 3000 2500 2000 1500 1000 500 o 3000 2500 2000 1500 1000 500 o 1986 1987 3000 2500 2000 1500 1000 500 o 3000 2500 2000 1500 1000 500 1988 1989 o 3000 2500 2000 1500 1000 500 o 1990 Figur 3.1 Vannføring i Gomma v/sobergfoss - m3/sek Vannføring i
Gomma har ofte to fomtopper i perioden mai-juni. Den første skydes snøsmeting i avandet og den andre snøsmeting i høgfjeet (Ottafommen). I tiegg kan det være store fomtopper i perioden august-oktober. Spesiet kan nevnes fomtoppen i oktober 1987. 26 Tabe 3.5 viser transporten av totafosfor (TP), totanitrogen (TN) og suspendert stoff (SS) i tonn pr. år i Gomma ved Sarpsfossen. Materiaet viser at transporten av fosfor er angt høyere i 1986-90 enn i perioden 1978-83. Nitrogentransporten viser også antydning ti økning i øpet av samme periode. Spesiet stort jordtap (SS) ti Gomma i 1990 i forhod ti tidigere år. Dette ti tross for at middevannføringen i 1990 var reativt av (tab. 6. 4). Dette hadde sammenheng med mid vinter og store nedbørmengder som r egn i januar og februar. Det te ga unormat stort jordtap ti vassdraget. Tabe 3.5 Trarisport av TP, TN og suspendert stoff (SS) i tonn pr. år ved Sarpsfossen (Gomma). 1978 276 1979 409 1980 400 1981 340 1982 345 1983 409 1986 600 1987 700* 1988 646 1 989 509 1990 782 TP tonn P/å r TN tonn N/år 8 540 11 575 11 300 11 352 10 423 12 360 10 630 16 000* 14 800 13 280 12 790 Suspendert stoff tonn/år 2 68 193 310 000* 326 148 223 952 606 556 * Verdiene er grovt ansått på grunnag av NIVAs konsentrasjonsmå inger fra januar-august 1987. Den ekstreme fomsituasjonen i oktober 1987 er bitt tatt ite hensyn ti i beregningen. Den totae transporten vi antageigvis være høyere.
27 4. KONKLUSJONER Gomma ved Sarpsfossen er sterkt forurenset (kasse 4) av næringsstoffer (TP og TN) og suspendert stoff (SS). En stor ande av tota fosfor er bundet ti suspendert stoff. Vannkvaiteten var spesiet dårig i perioden 1985-1990. Dette skydes primært at perioden har vært nedbørrik med fere store fommer, og det forhod at jordbruksareaer er bitt mer utsatt for jordtap p.g.a. driftsomegginger. Den store transporten av vannerodert materiae (jord/eire) er utvisomt det største forurensningsprobemet for brukerne av Gommas hovedøp. Det er nødvendig med en havering av tiførseen av suspendert materiae dersom det ska oppnås tifredsstiende vannkavaitet for friuftsbrukere og vannverk. Mindre høstpøying og redusert jordarbeiding er bant de titak som bør iverksettes f or å redusere jordtapet ti vassdraget (jfr. Vannbrukspan for Gomma i Østfod, Forurensninger - titaksanayse). Det er registrert titagende oppgrunning i evjer og på stiefytende partier i Gommas hovedøp. Oppgrunningen i enkete evjer (f.eks. Engerbukta i Askim) synes å ha gått spesiet raskt de siste 10-15 årene. Det er næriggende å sette dette i sammenheng med økningen i areaer med åpen åker og bakkepaneringstitak i nedbørfetene ti de vannsystemene som munner ut her. I Gommas hovedøp har oppgrunningen troig også sammenheng med reguering av vassdraget. Færre storfommer og generet mindre fomvannføringer har redusert utspyingen av ette bunnsedimenter.
28 SKINNERFLO
29. INNLEDNING Probembeskrivese. Den første undersøkese av Skinnerfo/Seuteva be foretatt i 1975-76 (NIVA 1978). Bakgrunnen for undersøkesen var at Seuteva nærmest var gjengrodd og en ønsket oppysninger om vassdraget for framtidig vassdragspeie. Det be i denne undersøkese fastsått at Seuteva var sterkt beastet med organisk stoff og næringsstoffene fosfor og nitrogen. Teoretiske beregninger viste også at utsipp av prosessvann fra Norsk Fett- og Limindustri A/S utgjorde en betydeig de av den samede f orurensningstiførse. I forbindese med diskusjoner om framtidige avøpsforhod for bedriften, be det på nytt av inter esse å få undersøkt vannkvaiteten i Skinnerfo for vurdering av innsjøen som resipient. En regiona undersøkese av 114 innsjøer i 1982 viste a t Skinnerfo er en av de mest forurensede innsjøer i Østfod. Undersøkeser av Skinnerfo 1981-82, 1985 og 1986 bekreftet resutatene fra t idigere undersøkeser: Innsjøen er sterkt beastet med tiførse av partikuært materiae, pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen og organiske forbindeser. Dette skydes tiførse av jordbruk, hushod- ' ning og industri. Skinnerfo er en føsom resipient på grunn av sin grunne bassengform. Det føres betydeige mengder eirmateriae ti Skinnerfo under fomperioder. Dette spier en betydeig roe for ysforhodene i vannet. Resuspensjon som føge av vind, strøm og bøger bidrar også ti stor partikketetthet også utenfor fomsituasjonene. Det antas at ageveksten/agesammensetningen i en viss grad regueres av vannmassenes partikkeinnhod (yskimaet). Resutatene fra pantepanktonundersøkeser støtter de fysisk/kjemiske måinger og viser et panktonsamfunn som er karakteristisk for næringsrike innsjøer. B.a. Microcystis aeruginosa, som ofte er giftproduserende, er periodevis dominant om sommeren. Undersøkesen i perioden 1987-1989 viste at sanering av utsippet fra Norsk Fett og Lim A/S (1986) samt kanaiseringen av Seuteva har hatt en kar positiv effekt på vannkvaiteten. Formået med undersøkesen. Kartegge innsjøens forurensningstistand. Påvise eventuee endringer i vannkvaiteten som føge a v saneringen av utsippet fra Norsk Fett og Lim A/S og kanaiseringen av Seuteva. Gi grunnag for å kunne vurdere behovet for ytterigere titak.
2. BESKRIVELSE AV LOKALITET OG PRØVETAKINGSSTASJ ON Lokaitetsbeskrivese. 30 Skinnerfo er en. grunn innsjø tiknyttet Gommavassdragets vestre gren. Innsjøen mottar vann fra Agårdseva gjennom Smaeva og har sitt avøp ti Seuteva (fig. 2.1). Løsmasseavsetninger i Smaeva og endringer i regueringen av Agårdseva har bidratt ti at innst rømmingen av Gommavann ti Skinnerfo er mindre nå under normae sommervannføringer enn tidigere. Skinnerf o igger i havnivå og er påvirket av høy- og avvannsituasjonen i Osofjorden, samt fomvannet i Gomma. Seuteva be i 1960 sperret av et ras ved On søy s tasjon. E va be norma isert i 1985/86 og samme år be avøpet fra Fett og Lim A/S sanert ved overføring ti FOA' s anegg i Fredrikstad. Det okae nedbørfetet er 47 km 2 og igger under den marine grense i det sør-østnorske grunnfjesområdet. Området består i hovedsak av marin eire. Hee 45% av det okae nedbørfetet er dyrket mark. Dybdekart for Skinnerfo er vist i figur 2. 2. Seve Skinnerfo har et overfatearea på 1,50 km 2 og er en grunn innsjø (maks. dyp 8 m, middedyp ca. 3 m). Tabe 2.1. Morfometriske data for Skinner fo. Nedbørfet (k~) Overfatearea (km 2 ) Vannvoum (mi. ~) Største dyp (m) Middedyp (m) 4.9 1. 50 4. 5 8 3 Prøvetakingsstasjon Det be tatt prøver (0-4 meter) 6 ganger i perioden juni- sept ember fra en stasjon der innsjøen har sitt maksimae dyp (se fig~ 2.2).
3 1 N J"P'bo'g o 20 40 60 80 OO km Fredrikstad Figur 2.1 ~assering av Skinnerfo i Gommavassdraget.
32.. -.. E o - o L "_ er: UJ z - ~ (/') o f- o a: 10 ~ ~ o.. UJ.... o E m N >-. ---. o > ~ w Figur i.2 Dybdekart over Skinnerfo med pr øvetakingsstasj on.
33 3. RESULTATER VANNKVALITET. Figur 3.1 viser midere verdier for en rekke parametere (TP, TN, k. ~ SS, fargeta og siktedyp) for Skinnerfo i perioden.juni- 30.september 1985-1990. SKI TOT.FOSFOR TOT.NITROGEN KLOROFYLL a. ug Pi ug N/1 ug K.a/1 198 1986 198 1988 1989 1990 100 150 200 1000 2000 3000 o 10 20 30 SUSP.STOFF ALGEMENGDE SIKTEDYP mg SS/1 mg v tvekt/1 meter 1985 198 1986 1986 1987 1987 1988 1988 1989 1989 1990 1990 o 10 20 30 5 10 15 o 0.5 1 Figur 3. 1 Veide middeverdier av utvagte parametre (1. juni - 30. sept ember) 1985-1990 for Skinnerfo (SKI1). Siktedyp og suspendert stof f Det mider e siktedyp har bitt b etydeig større og innhodet av suspendert stoff har sunket sterkt i perioden 1985-1990. Innsjøen er imidertid fortsatt sterkt partikkepåvirket (kasse 4). Fordi innhodet av suspendert stoff fortsatt er høyt (i midde ca. 10 mg tørrstoff/) vi ikke vannets farge ha noen vesentig betydning f or siktedypet som i 1990 var ca. 0.9 mi midde. Heer ikke panktonagene hadde noen større innvirkning på siktedypet. Fosfor, nitrogen og siisium Det har vært merkbar forbedring i vannkvaiteten i perioden 1985-1990,
men okaiteten må ikeve karakteriseres som sterkt påvirket av pantenæringsstoffer (kasse 4). Middekonsentras jonen a v totafosfor (TP) har sunket fra over 150 ug P / i 1985 ti 32 ug P/ i 1990. Konsentrasjonene av øst reaktivt P (LRP) er fortsatt høye (1.5-20. 6 ug P/). En stor ande (80-90%) av fosforet var partikuært bundet ti partiker, men det er grunn ti å tro at en stor ande av f osforet ikeve var tigjengeig f o r agene. 34 Den midere konsentrasjon av tota nitrogen (TN) har sunket betydeig de siste tre årene og er nå tinærmet ik konsentrasjonen i Gomma. Nitratkonse ntrasjonen er ikke enger så av at nitrogen er begrensende for ageveksten. Ko nsentrasjonen av ammonium var reativt av i hee undersøke sesperioden. Konsentrasjonen av øst reaktivt siikat (LRSi) var høy hee vekstsesongen og.var ikke vekstbegrensende for kiseagene. Organisk stoff. Oksygenforhodene Konsentrasjonen av tota organisk karbon (TOC) og vannets farge har også sunket og var i 1990 i midde henhodsvis 4. 4 mg C/ og 26 mg Pt /1. Oksygenforho dene i Skinnerfo synes også å ha f orbedret seg i perioden 1987-1990 i forhod ti i 1985. Oksygenkonsentrasjonen var adri under 2 mg 0 2 / ca. 0,5 m over bunnen. Panktonager. Agemengde, korofy a og agesammensetning Panktonagemengden har avtatt sterkt i mengde fra 1985 t i 1 990, fra ca. 11 ti 2. 5 mg våtvekt/1. Middekonsentrasjonen av k. ~va r i 1990 ca. 11 ug/1. Figur 3.2 viser utvikingen av panktonagenes mengde og sammensetning i perioden 1985-1990. Panktonsamfunnet var før sterkt dominert av bevegeige former (fageater) som er vanig for sterkt partikkepåvirkede innsjøer. I 1989 og 1990 var kiseagene mer fremtredende i panktonsamfunnet. I august 1990 be det også observert dominans av bågrønnager (Aphanothece cathrata og Aphanizomenon fosa guae).
S knn erfo 30 19 8 5 1986 1987 1988 1989 35 2.0 8 10 o 100 sso o 2.0 1990 8 1 0 o 100 s so o M.J B Figur 3.2. Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-4 m) for Skinnerfo 1985-1990 (SKI1). 11 ~ [I] Bågrønnager Kiseager Eugenophyceer Andre ager 4. KONKLUSJONER Vannkvaiteten i Skinnerfo har bedret seg betydeig i perioden 1985- - 1990, men innsjøen er fortsatt sterk t forurenset (k asse 4) med hensyn ti virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. Årsaken t i de dokumenterte forbedringer er utvisomt saneringen av utsippene fra Norsk Fett og Lim A/S og kanai seringen a v Seuteva som har ført ti større vanngjennomstrømming. Bøger og strømmer fører ti betydeig resuspens j on i perioder med mye vind. Lokae bekker bidrar fortsatt ti stor påvir kni ng av jordpartiker og pantenæringsstoffer. En antar at j ordtap og næringstoffekkasje fra dyrket mark er av størst be tydning for vannkvaiteten, men utsippene fra spredt boigbebyggese b i drar også ti f orurensningen av vannsystemet. Titak for å r edusere diss e forurensningskidene er nødvendig dersom tifredsstiende forh o d s ka oppnås.
36 Senking/mudring av grunne partier i Smaeva vi bidra ti større vanntiførse i perioder med iten vannføring i Gomma/Agårdseva. Et sikt titak vi utvisomt før ti bedre vannkvaitet i sommermånedene og i vinterhavåret.
37 TONEVANNET
38. INNLEDNING Probembeskrivese Tunevannet har gjennom fere år vært gjenstand for regemessige bakterioogiske undersøkeser (Næringsmiddekontroen i Sarpsborgdistriktet). Samtidig har vann fra innsjøen bitt anaysert på enkete fysiske og kjemiske parametre. Disse undersøkesene har primært hatt ti hensikt å beyse innsjøens egnethet som b adevann. Innsjøen be undersøkt i 1984 med henbikk på å beyse de kjemiske og bioogiske forhod. Innsjøen var da e n markert f orurenset (mesotrof) innsjø med en sterk oppbomstring av Ceratium hirundinea i august. Bågrønnagene var subdominante i panktonsamfunnet dette året. Formået med undersøkesen Fastsette innsjøens forurensningstistand. Påvise eventuee endringer i vannkvaiteten. Gi grunnag for å kunne vurdere behovet for titak. 2. BESKRIVELSE AV LOKALITET OG PRØVETAKINGSSTASJON Lokaitetsbeskrivese Tunevannet er beiggende meom Gengshøen og Vestvannet i Gomma med overfate ca. 40 meter over havet. Innsjøen er reativt grunn med et midere dyp på 5,4 meter. (Fig. 2.1 tabe 2.1). Største dyp er måt ti 12 meter og igger i innsjøens sentrae deer. Tunevannet har en forhodsvis regemessig utforming med største engde i nord- sydig retning. Areaet ti innsjøens nedbørfet er 4,9 m 2 (inkusive sjøens overfate). Fetet drenerer ti innsjøen gjennom fere bekkesystemer og som grunnvann. Avøpet fra innsjøen går ti Vestvannet (Gomma) via en bekk i innsjøens nord-vestre hjørne. Vannstanden i innsjøen er gjenstand for en mindre reguering. Forhodet meom nebørfetet s area og innsjøarea er svært ite, noe som fører ti at vannets teoretiske opphodstid er svært ang (6.4 år). Nedbørfetet igger i det sør-østnorske grunnfjesområdet og fjegrunnen består hovedsakeig av gneis. Hee nedbørfetet igger under den øvre marine grense, som i dette området igger ca. 180 meter over havet. Løsmassene består dermed i hovedsak av marine eiravsetninger. Høyereiggende områder har generet iten øsmassedekning, men i forsenkninger og fjekøfter vi det s om rege være eire eer bunnmorene. Dyrket mark utgjør 16% av nedbørfetet. Ca. 200 da. er parkarea, mens 1. 520 da. er skog, myr og boigområder. Det igger ca. 90 boiger i nedbørfetet. Av disse er ca. 80 tiknyttet kommunae avøpsanegg. Avøpsvannet sames ti 2 pumpestasjoner som
fører koakken ut av nedbørfetet. Øvrig bebyggese har avøpsanegg tipasset spredt boigbebyggese. 39 På grunnag av erfaringsta kan tisiget ti Tunevannet beregnes. Iføge NVS's regionae tisigskurver er avrenningen under et normaår ca. 13 iter/km 2 /sek. Dette gir et midere tisig ti innsjøen på 63,7 iter/sek. Midere årstisig bir iføge dette ca. 2 mi. m 3 Greaker Industrier A/S tar årig en tisvarende vannmengde ti prosessvann i bedriften. Da det ikeve går noe vann i utøpsbekken, kan dette tyde på at innsjøen tiføres grunnvann fra områder utenfor nedbørfetet. Tabe 2.1 Morfometriske og hydroogiske data for Tunevannet Nedbørfet (k~) Overfatearea (k~) Vannvoum (mi. m 3 ) Største dyp (m) Midere dyp (m) Teoretisk opphodstid (år) 4,9 2,41 12,8 12 5,4 6,4
40 Tunevanne med nedbertet Figur 2.1 Dybdekart over Tunevannet, innsjøens nedbørfet og prøvetakingsstasjon. Prøvetakingsstasjon Det er tatt ut prøver (0-4 meter) 6 ganger i perioden juni-september fra en stasjon der i nnsjøen har sitt maksimae dyp. stasjon (se fig. 2.1).
41 3. RESULTATER VANNKVALITET Middeverdier for viktige vannkvaitetsparametre i 1984 og 1990 er vist i figur 3.1. TOT.FOSFOR ug P/1 TOT.NITROGEN ug Ni SIKTEDYP meter KLOROFYLL a. ug k.a/1 ALGEMENGPE mg vtvekui SUSP.STOFF mg SS/1 1984 10 o Figur 3.1 Veide middeverdier av utvagte parametre (1.juni- 30.september) 1984 og 1990 for Tunevannet (TUN). Siktedyp, vannets farge og suspendert stoff Siktedypet har bitt mindre siden 1984 og var i 1990 i gjennomsnitt ca. 1.70 m. Konsentrasjonen av suspendert stoff er reativt høyt, men dette skydes i høy grad ager da gødetapet var svært høyt (> 50 %). Vannets farge var avt (< 10 mg Pt/1). Dette betyr at humus hadde iten innvirkning på siktedypet. Fosfor,nitrogen og siisium Konsentrasjonen av tota fosfor (TP) og tota nitrogen (TN) har økt betydeig siden 1984. Den midere TP-konsentrasjon var i 1984 og 1990 henhodsvis 15 og 32 ug P/ og den midere TN-konsentrasjon var henhodsvis ca. 390 og 570 ug N/1. Konsentrasjonene av øst reaktivt fosfor (LRP) og øst uorganisk nitrogen (N0 3 +NH 4 ) er ofte svært ave (henhodsvis < ugp/1 og< 0,15 ugn/1). Både fosfor og nitrogen kan derfor være vekstbegrensende. Konsentrasjonen av øst reaktivt siisium
42 (LRSi) er for høy ti at Si kan være vekstbegrensende for kiseagene (> 250 ugsi/1) Organisk stoff og oksygenforhod Innhodet av organisk stoff var høyt (i midde 6 mg C/1), spesiet sett på bakgrunn av at vannets farge, dvs. vannets humusinnhod, var avt (< 10 mg Pt/1). Under stagnasjonsperioder be det registrert et raskt avtak i bunnvannets oksygeninnhod. P1anktonager. Agemengde, korofy a og agesammensetning Både mengden og sammensetningen av panktonager har endret seg sterkt siden 198 4. I august 1984 var dinofageaten Ceratium hirundinea spesiet dominant. Bågrønnagene var sterkt dominante i 1990, med Aphanizomenon fos-aguae og Aphanothece cathrata som de mest dominante artene. Den midere agemengden i 1984 og 1990 var henhodsvis 1.7 og 5.03 mg våtvekt/1. Middeverdien for korofy~ var hee 20.5 ug/1 i 1990. 10 Tunevann 1984 1990 B 5 o.........._... 100,---.-----,r-r- M.J s Figur 3.2 Utvikingen i panktonagenes sammensetning S (i %) i Tunevannet 1984 Bågrønnager Andre ager r== E mengde B (i mg våtvekt/1 ) og og 1990 (TUN1). [[] Dinofage a t er Kiseager
43 4. KONKLUSJONER Tunevannet er en sterkt eutrof (kasse 4) innsjø. I 1990 var det masseoppbomstring av bågrønnagene Aphanizomenon fos-aguae og Aphanothece cf. cathrata Utvikingen fra 1984 ti 1990 er vanskeig å forkare med økte utsipp av koakk eer avrenning fra andbruket. Det kan ikke uteukkes at utvikingen skydes forandringer i den interne næringsomsetning forårsaket av f.eks. endringer i fiskefaunaen og økt intern tiførse av pantenæringsstoffer (spesiet fosfor) fra sedimentene. Det er i 19.91 satt i gang en undersøkese i regi av NINA som forhåpentigvis vi gi nærmere svar på dette.
44 HOBØLELVA OG MOSSEELVA
45. INNLEDNING Probembeskrivese Vansjø- Hobøvassdraget har siden 1 980 vært gjenstand for regemessige overvåkingsundersøkeser. Hobøeva og Mosseeva er bitt gjenstand for en titagende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o.. ) og pantenæringsstoffer. Partikkeforurensningen har s ammenheng med b. a. erosjonsprosesser som gjør seg gjedende i områder med dyrket mark (betydeig økning i areaet med åpen åker, bakkepanering, tyngre maskiner, mer jordarbeiding m.m.). Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og regnsky er mer "grumset" enn tidigere. Vannkvaiteten varierer tides mye fra år ti år både med hensyn ti fysisk/kjemisk kvaitet og bioogisk forhod. Dette kan devis ha sammenheng med meteoroogiske variasjoner. Formået med undersøkesen. Bestemme forurensningstistand og påvise eventuee endringer i vannkvaiteten. 2. Bestemme transport og forurensningstiførseen ti henhodsvis Vansjø og Osofjorden. 3. Gi grunnag for vurdering av behovet for titak.
46 Figur 2. 1 Vansjø med nedbørfet og prøvetakingss tasjoner.
47 2. BESKRIVELSE AV LOKALITETER OG PRØVETAKINGSSTASJONER Lokaitetsbeskrivese Hobøeva renner ut i Vansjøs østre basseng (Storefjorden) mens Mosseeva renner ut av Vansjøs vestre basseng (Vanemfjorden) og ut i havet i Mossesundet. Hobøeva utgjør ca. havparten av den totae vanntiførse ti Vansjø. Hobøevas nedbørfet igger både innenfor Akershus og Østfod. De nordigste deene av Hobøvassdraget består for det meste av myr og skog. Her finner vi fere sjøer knyttet sammen med korte evestrekninger - Sværsvann, Bindingsvann, Langen, Våg og Mjær. Det igger noe jordbruksmark rundt de sydigste innsjøene. Det igger to tettsteder nord for Mjær - Siggerud boigfet og Ytre Enebakk. Hobøeva er minst påvirket på strekningen fra Mjær ti tettstedet Tomter. Herfra og sydover mottar eva avøp og overvann fra fere boigområder. Spesiet dårig er vannkvaiteten etter samøpet med Haugsbekken som har sitt utspring nær Ski sentrum. Tettstedene Kråkstad, Skotbu og deer av Ski sentrum sokner ti Haugsbekken og det er stor jordbruksaktivitet i området. Den østre de av vassdraget og Haugsbekken overvåkes av mijøvernavdeingen i Akershus. Mosseeva renner ut av Vansjø på vestsiden i Vanemfjorden og har sitt utøp i havet i Mossesundet. Prøvetakinasstasjoner To evestasjoner be overvåket i 1990 (fig. 2.1). - Hobøeva v/kure - Mosseeva. I Hobøeva (ve d Kure) og Mosseeva (se fig. 2.1.) be det tatt h e nhodsvis ca. 80 og ca. 70 prøver fordet gjennom året. 3. RESULTATER VANNKVALITET HOBØLELVA VED KURE Konsentrasjonen av suspendert stoff (SS) varierer sterkt gjennom året og verdier høyere enn 200 mg tørr stoff/ er observert i perioder med høy vannføring. Konsentrasjonen a v tota fosfor (TP ) varierer også sterkt og øker ofte med økende SS og kan være h øyere enn 1000 ug P/1. Dette skydes at en s t or ande av fosforet er bundet ti uorganiske partiker (eire). Konsentrasjonen av tota nitrogen (TN) varierer også sterkt og konsentrasjoner høyere enn 4000 ug N/1 er ikke uvanig.
48 Årsmiddeverdier for SS, TP og TN i perioden 1984-1990 er vist tabe 3.. Det er f oreøpig ikke muig å si noe om utvikingstendensene, men TPkonsentrasjonen i 1990 er den høyeste som er måt i perioden 1984-1990. Tabe 3.1. Årsmiddeverdier av suspendert stoff, tota fosfor (TP), og tot a nit rogen (TN) i Hobøeva v. Kure forskjeige år. ss TP TN mg tørrst. /1 ugp/1 ugn/1 1984 56.5 119.8 1650 1985 65.6 97.8 1621 1986 30.8 105.5 1505 1987 36.5 94.3 1855 1988 36.4 59.4 1106 1989 26.6 52.4 1534 1990 67.6 93.8 1799 MOSSEELVA For Mosseeva fore igger bare data for 1 988 og 1990 (tabe 3.2). Tabe 3. 2. Årsmiddeverdier av suspendert stoff, tota fosfor (TP), og t ot a nitrogen (TN) i Mosseeva i 1988 og 1990. ss mg tørrs t./1 TP ug P/ TN ug N/1 1988 1 990 7. 4 10. 2 33. 8 37.5 896 1006 TRANSPORT HOBØLELVA VED KURE Tabe 3.3 viser å rsva nnføring (reativ) og transport av suspendert stoff, tota f osfor og tota nitrogen gjennom året i Hobøeva ved Kure i perioden 1984-1990. Figur 3.1 viser vannføringen i Hobøeva ved Høgfoss 1990. Høye transportta er sammenfaende med stor vannføring, spesiet om våren og h østen, men også i intense regnperioder om somme r en, f.eks. i juni. Spesiet ska nevnes "100-årsfomrnen" høsten 1 987 og vinterfommen i 1990 som begge førte ti sterk partikke- og fosfortransport.
Tabe 3.3 Årsvannføringen og årstransport (i tonn/år) av suspendert stoff, tota fosfor og tota nitrogen i Hobøeva ved Kure i perioden 1985-90. 49 Årsvannf. ss TP TN tonn/år tonn/år tonn/år 1985 2367 10340 20.3 295 1986 1692 12127 20.2 220 1987 2500 18324 33.3 403 1988 2239 9492 21.5 267 1989 1498 5014 8.0 231 1990 1474 17980 20.1 189 Hobøeva 60 50 40.:.:.., ~30 E 20 10 o 1990 Fi gur 3.1 Dagig vannføring for Hobøeva ved Høgfoss 1990. MOSSEELVA. Årstransporten av suspendert stoff (SS) er betydeig mindre i Mosseeva enn i Hobøeva (tabe 3.4). Dette viser at retensjonen (tibakehodesen) av partiker og fosfor er stor. (Hobøeva utgjør ca. havparten av de totae forurensningstiførser). Transporten av nitrogen er derimot høyere i Mosseeva enn i Hobøeva. Dette antyder at nitrogen i iten grad hodes igjen i en innsjø.
Tabe 3.4 Årstransport (i tonn/år) av suspendert stoff (SS), tota fosfor (TP), tota nitrogen (TN) og tota organisk karbon (TOC) i Mosseeva i perioden 1988-90. 50 ss tonn/år TP tonn/år TN tonn/år TOC tonn/år 1988 3713 16.6 442 4208 1990 3344 11.9 327 2166 Mosseeva 60 50 40.:.<... ~30 E 20 10 o 1990 Figur 3.2 Dagig vannføring for Mosseeva 1990. 4. KONKLUSJONER Tabe 4.1 viser forurensningsgraden med hensyn ti 3 virkningstyper i Hobøeva v. Kure og Mosseeva 1990. Tabe 4.. Forurensningsgrad i Hobøeva v. Kure og Mossee1va i 1990 Eutrofi- Organisk Partikke LOKALITET er ing beastning beastning Hobøeva 4 4* 4 Mosseeva 4 3* 4 * skydes i stor grad humuspåvirkning og den angitte forurensningsgraden kan derfor være for høy.
51 VAN SJØ (STOREFJORDEN OG VANEMFJORDEN)
52. I NNLEDNING Probembeskrivese. Vansjø har siden 1980 vært gjenstand for regemessige overvåkingsundersøkeser. Vansjø be første gang undersøkt i 1 964. Det be registrert et reativt høyt innhod av panktonager, men ikke høyere enn forventet i en grunn avandsinnsjø. Sev om Vansjø aerede den gang be tiført forhodsvis store mengder pantenæringsstoffer fra koakk og andbruk, tydet undersøkesene på at innsjøen foreøpi g tåte denne beastning. Neste store undersøkese be utført i 1976/77. Agemengden viste seg da å være f ordobet i forhod ti 1964. Innho det av pantenæringsstoffer hadde økt tisvarende. Samtidig be det registrert at grunne sund og fjordarmer var i ferd med å gro ti med siv og vannpanter. Tre år senere (1979) oppstod "vannbomst" forårsaket av bågrønnager - i dette tifee Osciatoria agardhii var. isotrix. Fiskeribioogiske undersøkeser viste store overbestander av karpefisk og at dette hadde medført sterk nedbeiting av dyrepanktonet. I dypområdene b e det måt oksygenfrie forhod på ettersommeren og ett e r vinteren. Etter to år med dominans av b ågr ønnager utviket det seg på nytt et mer artssammensatt a gesamfunn med stort innsag av kiseager i sommermånedene. Vans jø har vist en titagende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o..). Dette har sammenheng med erosjonsprosesser som gjør seg stadig mer gjedende i områder med dyrket mark (betydeig økning i areaer med åpen åker, bakkepanering, tyngre maskiner, mer jordarbeiding m.m.). Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og regnsky er mer "grumset" enn tidigere. Vannkvaiteten varierer tides mye fra år t i år både med hensyn ti fysisk/kjemisk kvaitet og bioogisk forhod. Det te har primært sammenheng med meteoroogiske variasjoner, og den betydning b.a. nedbørforhodene har m. h. t. jorderosjonen. Siktedypet i det østre Vansjøbassenget (Storefjorden, St. I) har de siste S- årene i midde igget på 1,5-2,1 m, mens agemengden måt som korofy ~ har variert meom 5 og 10 ug k. ~/. Mijøvernmyndighetene arbeider utfra den måsetting at siktedypet i gjennomsnitt over sommerhavåret ska være større enn 5 m. Når det gjeder agemengde er måsettingen at denne i gjennomsnitt over samme periode ikke ska overstige 3 ug k. ~/1. Da det vestre Vansjøbassenget er reativt grunt bir dette innsjøområdet særig føsomt for gjødsingseffekter. Resuspensjon som føge av vind- /bøgepåvirkning bidrar dessuten ti et større innho d av suspenderte partiker enn eer s i Vansjø. Siktedypet har her de siste årene igget i g j ennomsnitt på ca. 1,5 m. Må et er å bringe siktedypet opp ti 3 m eer bedre. I 1980-årene har a gemengden her i midde over sommerhavåret variert meom 7-20 ug k. ~/. Måsettingen er å bringe
53 agemengden ned ti under 5 ug k. ~/ i gjennomsnitt over sommeren. Det be registrert en meget rask og omfattende tigroing med høyere vegetasjon (sump- og angskuddpanter) i Vansjøs grunntvannsområder i øpet av 1970-årene. Denne utvikingen synes nå å ha stanset opp og vegetasjonsbetene har i enkete områder trukket seg noe tibake de siste årene, samtidig som pantebestandene er bitt mindre tette og høyvokste. En antar at dette har sammenheng med at sommervannstanden gjennom 1980-årene har vært noe høyere og mer stabi enn tidigere (nytt manøvreringsregement) og at siktedypet sommertid er bitt redusert som føge av økende beastning med partikuært materiae. Formået med undersøkesen.. Bestemme forurensningstistand og påvise eventuee endringer i vannkvaiteten. 2. Gi grunnag for vurdering av behovet for titak.
2. BESKRIVELSE AV LOKALITETER OG PRØVETAKINGSSTASJONER Lokaitetsbeskrivese. 54 Vansjøs nedbørfe t igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet som hovedsakeig består av prekambriske gneisbergarter samt noe granitt. Store deer av nedbørfetet igger under den øvre marine grense. Store deer av Vansjøs nedbørfet er såedes dekket med eire. Da disse jordartene benyttes ti jordbruk, får øsmasseavsetningene stor betydning for Vansjø. Vansjøs nedbørfet er på 690 krn 2 og strekker seg nor dover t i Østmarka utenfor Oso og østover nesten ti Gomma. Nedbørfetet er ca. 70 km angt i nord ig retning og er på sitt bredeste ca. 30 km. Nedbørfetet igger innenfor Akershus og Østfod og det meste sokner ti kommunene Ski, Enebakk, Hobø, Våer, Råde, Rygge og Moss. Det er fire ever s om drenerer Vansjø foruten ende mindre bekker ut fra nærområdene rundt innsjøen (fig. 2.1). Tiøpse vene kommer ae ut i innsjøens østre basseng. Hobøe va munner ut ved Mosseros, mens Kirkeeva, Mørkeva og Svinnda seva har sitt utøp ved Roos i innsjøens nordøstige hjørne. Hobøeva utgjør ca. havparten av det totae tisig ti sjøen, mens vannføringen i Kirkeeva, Mørkeva og Svinndaseva representerer ca. 30%. Ca. 20% av tisiget ti Vansjø kommer med mindre bekker fra nærområdene rundt innsjøen. Landbruksakt i viteten er s tor (fig. 2.2). He e 16% av nedbørfetet består av dyrket mark mot 3% på andsbasis. Areaet med åpen åker er bitt mer enn fordobet i øpet av etterkrigsårene. Dette er skjedd ved oppdyrking av eng og beiteareaer og ved nybrott. I de øvre deer av Hobøvassdraget er det i tiegg bitt gjennomført betydeige bakkepaneringsarbeider i øpet a v 70- og 80-årene. Utmarksareaene er for det meste produktiv skog. Dyrket mark finner vi i hovedsak angs begge s ider av tiøpsevene og r undt Vansjø, mens skogsområdene igger mer i ytterkant a v nedbørfetet og på høydedragene. Morfometriske og hydro ogiske data for Vansjø som hehet er vist i tabe 2. 1. Tabe 2.1. Morfometriske og hydroogiske data for Vansjø Nedbørfet (km 2 ) Inns jøarea (km 2 ) Innsjøens voum (mi. m 3 ) Største dyp (m) Middedyp {m) Teoretisk opphodstid {år) 597 35. 8 264 40 7.4 0.7
55 Figur 2.1 Vansjø med nedbørfet og prøvetakingsstasjoner.
56 Areafordeingen i prosent av Vansjøs nedbørfet 11 Skog mii Dyrket mark Tettsteder D annet area Figur 2.2 Areafordeingen i prosent av Vansjøs nedbørfet Prøvetakingsstasjoner. To innsjøstasjoner be gjort ti gjenstand for titaksrettet overvåking i990 (sefig. 2.1). - Vansjø St.I Storefjorden - Vansjø St.II Vanemfjorden Det er tatt ut prøver på 2 stasjoner (0-4 meter) med 3 ukers interva i den isfrie perioden (.mai-30.september). Totat 7 prøvetakingsomganger.
57 3. RESULTATER VANNKVALITET STOREFJORDEN. Figur 3. 1 viser tidsveide middever dier for t ota f osfor (TP), tota nitrogen (TN), siktedyp, k orof y~, agemengde og s uspendert stoff (SS) i Storefjorden i perioden 1 980-1990. STASJON ÅR DYP TURB SUSP. SIKTE- TOTAL TOTAL KLOR O- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NI1ROGEN FYLL a. :MENGDE FTU mg/ (m) ug/1 ug/1 ug/1 mg våtv./1 Vansjø 1980 0-4 meter 2,1 2,50 17,0 1120 7,2 0,90 ST.I 1981 0-4 meter 2,7 2,50 14,5 1020 6,0 1,20 1982 0-4 meter 2,7 2,20 18,8 1080 3,0 1,20 1983 0-4 meter 4,3 2,00 14,5 1100 3,8 0,90 1984 0-4 meter 2,1 2,5 3,00 15,0 950 6,5 0,90 1985 0-4 meter 3,9 2,10 20,5 970 10,3 1,90 1986 0-4 meter 3,6 2,00 20,1 1038 8,0 1,23 1987 0-4 meter 4,4 1,55 18,5 1260 5,5 1,3_2 1988 0-4 meter 6,1 1,30 25,6 828 8,8 4,01 1989 0-4 meter 4,2 2,00 24,6 973 5,8 2,57 1990 0-4 meter 5,1 1,60 20,2 1110 6,6 1,63 Tabe 3.1 Veide mi ddeverdier f o r perioden 1. juni- 30. september 1980-1990 for Vansjø- Storef j o r den (VAN1). Siktedyp, vannets farge og suspendert stoff Utvikingen i siktedyp og suspendert stof f (SS) i Storefjorden er svært dramatisk. I perioden 1 988-1990 har SS bitt nesten dobbet så høy som i 1980. En i knende utvi k i ng h ar f unnet s ted nå r det gjeder siktedypet. I 1976 var siktedypet ca. 4.5 m mens det i 1 990 var ca. 1. 6 m. Pga. av de høye konsentrasjonene av uorga n i ske partiker i Storefjorden er disse i stor grad bestemmende for siktedypet. Vannets farge e r også høy men har mindr e innfytese på siktedypet. Spesiet høye agemengder enkete år, som f.eks. i 1 989, kan i kort e r e peri o d e r virke sterkt inn på siktedypet.
58 van-1 TOT.FOSFOR )..19 P/1 TOT.NITROGEN U9 Ni SIKTEDYP meter 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 --- o 5 10 15 20 25 30 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 o 500 1000 1500 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 o 2 3 KLOROFYLL a. )..19 k.a/1 ALGEMENGDE mg vptvekt/1 SUSP.STOFF mg SS/1 5 10 15 20 25 4 6 8 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 o 1 2 3 4 5 6 7 Figur 3.1 Veide middeverdier for utvagte variabe (. jun i - 30.september) 1980-1990 for Vansjø-Storefjorden (VAN). Fosfor, n i t r oae n oa siisium Konsentrasjonen av tota fosfor (TP) har økt s i gnifikant siden 1980 og spesiet siden 1976. De siste tre årene har TP-konsentrasjonen igget nær 25 ug P/1. En stor ande av TP er fosfor bundet ti uorganiske partiker (suspendert stoff), mens en reativt iten ande er øst reaktivt fosfor (LRP). Konsentrasjonen av tota nitrogen har ikke forandret seg signifikant siden 1980. Konsentrasjonen av nitrat (og ammonium) har i hee perioden vært for høy ti at nitrogen kan være vekstbegren sende. Konsentrasjonen av øst reaktivt siisium (LRSi) avtar ofte sterkt med økende biomasse av kiseager, og siisium kan enkete år være vekstbegrensende for kiseagene. I 1990 var LRSi- konsentrasjonen f o r høy ti å være vekstbegrensende (> 740 ug Si/).
59 Organisk beastning. Oksygenforhodene. Konsentrasjonen av organisk stoff er reativt høy i Vansjø. Vannets farge (på fitrert prøve) varierte meom 19 og 45 mg Pt/1. Konsentrasjonen av tota organisk karbon (TOC) varierte meom 6,4 og 8,9 mg C/1. Det høye innhodet av TOC skydes i stor grad humusstoffer, men panktonagene har også betydning i sommermånedene. Det er et markert oksygenavtak mot bunnen utover sommeren, men det er ikke observert oksygensvinn. Som rege er de aveste oksygenkonsentrasjonen over 2 mg 0 2 /1. Panktonager. Agemengde, korofy a og agesarnrnensetning. I perioden 1985-1990 var middeverdiene for agemengde høyre enn i perioden 1980-1984 og spesiet i 1988 og 1989 da agemengden be måt ti mer enn 2 mg våtvekt/1. Konsentrasjonen av korofy ~ viser ikke samme tendens som måt agemengde. Dette antas å ha sammenheng med variasjoner i mengden korofy i uike agearter. Figur 3.2 viser utvikingen av agemengde (B) og den prosentvise andeen av kiseager og bågrønnager i Storefjorden i perioden mai-september 1964 og perioden 1976-1990. Figur 3.2 viser at det har vært en markert økning i agemengden siden 1964 og de fem siste årene har det vært spesiet høye biomassetopper. I 1988 var det spesiet høye biomasser av kiseager (i hovedsak Tabearia fenestrata og Asterionea formosa) i jui. Kiseagene utgjorde i perioden 1976-1989 en stor ande av agesamfunnet og de senere år har arten Tabearia fenestrata bi tt stadi g mer dominant. Bågrønnagene har hee tiden, med unntak av 1979, hatt en reativt beskjeden roe i panktonsamfunnet Oppbomstringen av Osciatoria agardhii var isothrix i 1979 ga imidertid et varse om at næringsgrunnaget i Storefjorden er tistrekkeig høyt for bågrønnageoppbomstringer dersom de fysiske/kjemiske forhod er gunstige.
60 Storetjord en Bf~ 100 1976 1977 1978 1979! s 50 8 2. 3~ 1 o 100 1981 1982 1983 1984 i,, i, I s 50 8 8 7 6 5 4 3 2 o 100 1985 1986 1987 1988 1989 ~.~ s 50 M.J.J A S M.J.J A B 5 4 1990 8 3 2 Figur 3.2 s 50 M s Utvikingen i agemengde B (i mg våtvekt/1) og den prosentvise andeen S av kiseager og bågrønnager for Storefjorden i perioden mai - september 1964 og 1976-1990. F= m ~ Bågrønnager Kiseager LJ Andre ager
61 VANEMFJORDEN. Figur 3.3 viser tidsveide middeverdier for t ota f osfor (TP ), totanitrogen (TN), siktedyp, korofy~, agemengde og suspendert stoff (SS) i Vanemfjorden i perioden 1980-1990. STASJON ÅR DYP TURE SUSP. SIKTE- TOTAL TOTAL KLORO- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NITROGEN FYLL a. MENGDE FTU mg/ (m) ug/ ug/ ug/ mg våtv./1 Vansjø 1980 0-4 meter 3,1 27,5 740 22,0 2,70 ST.II 1981 0-4 meter 3,7 30,0 700 13,5 2,00 1982 0-4 meter 3,4 1,50 26,0 860 9,5 1,90 1983 0-4 meter 3,8 1,40 25,0 740 7,5 1,60 1984 0-4 meter 4,4 5,6 1,40 27,2 610 16,5 2,10 1985 0-4 meter 5,6 1,65 26,2 820 16,9 1,90 1986 0-4 meter 5,5 1,45 29,9 788 15,7 1,60 1987 0-4 meter 4,5 1,30 20,3 1010 9,2 1,50 1988 0-4 meter 6,6 1,35 24,8 750 17,8 7,52 1989 0-4 meter 6,4 1,45 27,1 730 14,3 4,71 1990 0-4 meter 7,2 1,35 28,3 700 13,1 4,04 Tabe 3. 1 Veide middeverdier for perioden 1.juni- 30.september 1990 for Vansjø- Vanemfjorden (VAN2). 1980- V~ 2 TOT.FOSFOR TOT.NITROGEN IJ9 P/1 119 N/1 SIKTEDYP meter 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 o 5 1 o 15 20 25 30 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 o 500 1000 1500 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 o 2 3 KLOROFYLL a. J.9 k.a ALGEMENGDE mg v.\tvekt/1 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 o 5 10 15 20 25 2 4 6 8 1980 1981 1982 1983 SUSP.STOFF mgss/1 1985 1984:~ 1986 1987 1988 1989 1990 ------ o 1 2 3 4 5 6 7 Figur 3.3 Veide middeverdier for utvagte variabe (.juni - 30. septembe r) 1980-1990 for Vansjø-Vanemfjorden (VAN2).
62 Siktedyp og suspendert stoff Mengden suspenderte partiker i vannet er gjennomgående høyere i Vanemfjorden enn i Storefjorden. Dette antas å ha sammenheng med større resuspensjon p.g.a. store grunne partier og stor vindeksponering. Siktedypet og suspendert stoff (SS) i Vanemfjorden har ikke utviket seg på samme måte som i Storefjorden. Det ser ut som at forhodene i Vanemfjorden og Storefjorden er nokså ike med hensyn ti disse to parametrene i perioder med stor vannføring og partikketransport i tiøpsevene. Fosfor, nitrogen Konsentrasjonen av tota fosfor (TP) og tota nitrogen (TN) har siden 1980 ikke endret seg signifikant. TP- og TN-konsentrasjonen har henhodsvis igget på ca. 25-30 ug P/ og 600-1000 ug N/L. En stor ande av fosforet er ofte bundet ti uorganiske partiker. Løst reaktivt fosfor (LRP) har ofte ave verdier og fosfor er som oftest det vekstbegrensende næringsstoff. Nitratkonsentrasjonen viser et sterkt avtak utover sommeren og nitrogen kan derfor enkete år bi vekstbegrensende. I 1990 var imidertid nitrogenet ikke begrensende for agenes vekst. Organisk stoff. Oksygenforhodene. Konsentrasjonen av organisk stoff er reativt høy i Vansjø. Vannets farge (på fitrert prøve) varierte meom 19 og 45 mg Pt/1. Konsentrasjonen av tota organisk karbon (TOC) varierte meom 6,4 og 8,9 mg C/1. Det høye innhodet av TOC skydes i stor grad humusstoffer, men panktonagene har også betydning i sommermånedene. Det bir ofte måt nær oksygensvinn i bunnvannet på sensommeren. Panktonager. Agemengde, korofy a og agesammensetning. I perioden 1988-1990 var middeverdiene for agemengde betydeig høyere enn i perioden 1980-1984 og spesiet i 1988 da agemengden var høyere enn 7 mg våtvekt/1. Også i Vanemfjorden har det vært en markert økning i agemengden siden 1964 (fig. 3.4), men synes å ha avtatt noe igjen i øpet av 1980-årene med en ny økning de t re siste årene. I perioden 1976-1987 har det vært en markert endring i panktonagesamfunnets sammensetning. Kiseagene har fått en mer dominant r oe, mens bågrønnagene var ite dominante i perioden 1976-1980. Dinofageatene som var sterkt dominant e midt på sommeren i perioden 1980-1984, har vært ite fremtredende de siste årene. Dette kan b.a. skydes at den eksterne partikkebeastningen har økt de senere år og at periodene med siisium- og nitrogenbegrensningen har het eer devis forsvunnet. Ae disse faktorene vi fremme oppbomstringer av kiseager under somrer med gunstige fysiske vekstforhod. I 1 988 be det sterk økning i biomassen i forhod ti tidigere år. Panktonsamfunnet var dominert av fageater (hovedsakig guager, grønnager og kryptomonader). Forskjeige grønnager var imidertid
63 forhodsvis dominante i juni/jui. I 1989 og i 1990 var det høy dominans av bågrønnager om sommeren, spesiet var artene Synechococcus sp. og Aphanothece cathrata dominante. Ti sutt må nevnes at probemagen Gonyostomum semen ofte bir observert dominant om høsten i Vanemfjorden. Gonyostomum semen kan b.a. skape probemer for badende ved at de henger seg på huden og danner et seigt, brunig beegg.
64 Vanemfjorden BiL 100 1976 1977 1978 1979 ' 11 ' Ir i s 50 1981 1983 1984 10 1985 1986 1987 1988 1989 a 5 o,._j...jl-1..-1...-l- 10 0...---...-----.-- r s so M..J A S!VI.J.J A S 10 1990 a s Figur 3.4 Utvikingen i agemengde B (i mg våtvekt/1) og den prosentvise andeen S av forskjeige ager for Vanemfjorden i perioden mai september 1964 og 1976-1990 M..r s F Bågrønnager c:j Kiseager Gonyostumum I LJ Andre ager Dinofageater
65 4. KONKLUSJONER Tabe 4.1 viser forurensningsgraden med hensyn ti 4 virkningstyper i Storefjorden og Vanemfjorden i 1990. Tabe 4.1. Forurensningsgrad i Vansjø i 1990 Eutrofi- Organisk Partikke LOKALITET er ing beastning beastning Storefjorden 3 3* 3/4 Vanemfjorden 4 3 4 * skydes i stor grad humuspåvirkning og den angitte forurensningsgraden kan derfor være for høy. Storefjorden har bitt betydeig mer eutrof og partikkepåvirket de senere år. Forurensningsgraden for de to forurensningstypene var kasse 3 (markert forurenset) i 1990. Vannkvaiteten i Vanemfjorden har ikke endret seg mye siden 1980. Forurensningsgraden kan angis ti kasse 4 (sterk forurenset) både når det gjeder eutrofiering og partikkepåvirkning i 1990. For begge okaitetene synes det som om mengden av panktonager har økt noe de senere årene (1988-1990) og en markert forskyvning av artssammensetningen har funnet sted. Andeen av bågrønnager i panktonagesamfunnet var høyt i 1990, spesiet i Vanemfjorden. Beastningen med jordpartiker har økt betydeig i øpet av 1980-årene, og er nå så stor at en ikke kan uteukke negative effekter på organismeivet i innsjøen (fisk, krepsdyr m.v.). Dette antas å ha sammenh e ng med utvikingen i jordbruket, samt det forhod at 8 0-årene har hatt fere år med mer nedbør enn normat. Overvåkingen antyder at jordbruksareaene nå er mer erosjonsutsatte enn tidigere. Dette kan settes i sammenheng med jordpakking og endret jordstruktur som føge av tunge maskiner og ensidig kornproduksjon. Jordtap fra nedbørfetet må i dag betraktes som det største forurensningsprobemet i Vansjø. Titak for å redusere jordtapet fra areaene er nødvendig. Aktuee titak er redusert jordarbeiding (spesiet unngå stubbharving og høstpøying) på erosjonsutsatte areaer, eventue t omegging ti produksjon av ferårige vekster på sike areaer. Når det gjeder agevekst kan en ikke uteukke at det er den økte partikkepåvirkningen som devis bidrar ti at bågrønna ger ikke danner masseoppbomstringer - ti tross for at vannet oppviser konsentrasjoner av pantenæringstoffer som er høyere enn under masseoppbomstringen i 1979. I de tre siste årene har det imidertid vært en økende mengde bågrønnager, noe som kan skydes gunstige fysiske forhod i vannmassene og økte konsentrasjoner av tota fosfor. Ytterigere titak for å redusere tiførseen av pantenæringstoffer fra koakk og næringsstoffekkasje fra dyrket mark er nødvendig.
66 Perioden med store nedbørmengder har gitt oversvømmese av store areaer både rundt Vansjø og angs tiøpsevene. Sevom det er usikkert i hviken grad oversvømmeser av dyrket mark fører ti merutvasking av jord og pantenæring, bør titak som kan bedre fomavedningen fra Vansjø utredes. Aternativt bør det vurderes å sette fomutsatte areaer. ut av jordbruksproduksjon, eventuet anvende disse ti eng og beitemark.
67 SÆBYVANNET
68. INNLEDNING Probembeskrivese. Sæbyvannet be første gang undersøkt med hensyn ti fysisk/kjemiske og bioogiske forhod i 1985. Det er satt ut gjørs i innsjøen i den hensikt å dempe ageveksten. Koakkrenseanegg for tettst edet Svinnda b e satt i drift i 1981. Innsjøen er betydeig forurenset m.h. t. pantenæringsstoffer og jordpartiker. Formået med undersøkesen.. Fastsette innsjøens forurensningstistand og p å vise eventue e virkninger som føge av titak, b.a. utsetting av gjørs. 2. Gi grunnag for vurdering av behovet for titak. 2. BESKRIVELSE AV LOKALITETEN OG PRØVETAKINGSSTASJON Lokaitetsbeskrivese. Innsjøens nedbørfet er 89 km 2 og strekker seg 8,5 km i østig retning og 11,5 km i nordig retning. Fetet drenerer ti innsjøen gjennom fere ever-/bekkesystemer. Svinna som drenerer hee den østige deen av nedsagsfetet er den desidert største tiøpseven. Nedbørfetet igger i det sørøstnorske grunnfjesområdet som hovedsake ig består av gneis. Mestepar ten av nedbørfetet igger under den øvre marine grense som i dette området igger på 175-185 m.o.h. I de avereiggende områ der består øsmassene av marine eirer, mens høyereiggende strøk er dekket a v b unnmorene med varierende mektighet. Dyrket mark utgjør 14,6% av nedbørfetet, mens 83 % er skog og myr. Vannareaet er måt t i 2,1%. Tabe 2. 1 viser morfometriske og hydroogiske dat a for Sæbyvannet. Sæbyvannet (fig. 2.1, 2.2 og tabe 2.1) igger øst i Va ns jøs nedbørfe t, beiggende ca. 45 m. o.h. Sæbyvannet er en re ativt grunn innsjø med et mi d ere dyp på 7,8 m. Største dyp er måt ti 1 8 m. Innsjøen er 2,4 km ang og 0,8 km bred. Tabe 2.1 Morfometriske og hydroogiske data for Sæbyvannet Høyde over havet (m) Nedbørfet (km 2 ) Innsjøarea (km 2 ) Største dyp (m) Mi dere dyp (m) Voum (mi. m 3 ) Teoretisk opphodstid (døgn) : 45 89 1,3 18 7,8 10,1 93
69 Figur 2.1 Sæbyvannet med nedbørfet Ekv. 3 meer o 500 DYBDEKART-SÆBYVANNET Figur 2.2 Dybdekart over Sæbyvannet med prøvetakingstasjon
70 Areafordeingen i prosent av Sæbyvannets nedbørfet I Skog ~Dyrket mark Vann Figur 2.3 Areafordeingen i prosent av Sæbyvannets nedbørfet Prøvetakingsstasjon Det be tatt prøver med 3 ukers (0-4 meter) interva i den isfrie perioden (.juni- 30. september), og en senvinterprøve (mars). Totat 7 prøvetakingsomganger. 3. RESULTATER VANNKVALITET. Figur 3.1 viser middeverdien for viktige vannkvaitetsparametre i perioden juni - september 1985 og 1987-1990. ph, konduktivitet og vannets farge Vannet hadde i 1990 reativt av ph (6,0-6,7) i overf aten, me n ph avere enn 5,5 be måt på 10 m dyp tidigere år. Konduktiviteten var ca. 60 us/cm og de ave ph-verdiene skydes antageig det høye innhodet av humusstoffer. Vannets farge varierte i perioden 1985-1990 meom 22-55 mg Pt/. Siktedyp og suspendert stoff Konsentrasjonen av suspendert stoff (SS) var i 1990 reativt høyt og varierte fra 4.8-9.6 mg tørrvekt/1. Siktedypet var i midde bare ca. 1,25 mi 1989 og 1990, hviket i hovedsak sky des vannets høye innhod av suspendert stoff.
71 TOT. FOSFOR TOT. NITROGEN TOT. ORG. KARB SIKTEDYP }.19 Pi JJ9 Ni mgcii meter 1985 1985 1987 1988 1988 1989 1989 1990 1990 o 20 40 1500 o 2 4 6 8 10 o 0.5 1.S KLOROFYLL a. ALGEMENGDE FARGTALL SUSP.STOFF ).Jg k.a/1 mg ~tvekt/1 mgpt! mg SS/1 1985 1985 1985 1987 1987 1987 1988 1988 1988 1989 1989 1989 1990 1990 1990 o 5 10 15 o 2 4 o 20 40 60 o 5 10 15 Figur 3.1 Veide middeverdier for utvagte variabe (1.juni- 30.september) 1985-1990 for Sæbyvannet (SÆB1). Fosfor oq nitroqen Konsentrasjonen av tota fosfor (TP) varierte i overfateaget meom 19-28 ug P/ og middeverdien (i overkant av 20 ug P/) var noe avere enn tidigere år. En reativt høy ande (ofte mer enn 60%) var partikuært bundet. Konsentrasjonene av øst reaktivt fosfor (LRP) var hee vekstsessongen reativt ave (1.0-3.9 ug P/) og fosfor var antageig vekstbegrensende. Anayseresutatene antyder en viss reduksjon i f osforkonsentrasjonen i perioden 85-90. Dette antas å ha sammenheng med reduksjon i utsipp av koakk. Konsentrasjonen av tota nitrogen (TN) varierte fra 650-1190 ug N/1. Laveste nitratkonsentrasjon var 340 ug N/1 sik at nitrogenbegrensning kan uteukkes, men minimumskonsentrasjonen var avere enn i 1987. Konsent rasjonen av øst reaktivt siikat (LRSi) var også i 1989 høye (> 0,45 mg Si/). Siikat kunne derfor ikke være vektsbegrensende f or kiseagene, men også her var minimumskonsentrasjonen avere enn i 1987. Dette kan skydes at innsjøen er bitt mer eutrof med høyere dominans av kiseager. En kan ikke uteukke at ageveksten periodevis kan være ysbegrenset. Organisk stoff og oksygenforhod Innsjøen er sterkt påvirket av organiske humusforbindeser (kasse 4 ). Middekonsentrasjonen av tota organisk karbon (TOC) var i overkant av 6
72 mg C/L, og vannets farge var høyt (i midde ca. 30 mg Pt/1). Det var også et markert avtak i oksygenkonsentrasjonen mot bunnen utover sommeren. Panktonager. Agemengde, korofy a og agesammensetning Figur 3.2 viser utvikingen i agemengde (måt som k. ~/ og mg våtvekt/1) og agesammensetning i perioden juni- september fra 1985-1990. Panktonsamfunnet har endret seg noe siden 1 985. Spesiet har kiseagene (spesiet Tabearia fenestrata ) bitt mer dominante i juni-jui. Dessuten har probemagen Gonyostomum semen bitt mer dominant. Pantepanktonet er i perioder dominert av små og middes store fageater, spesiet kryptomonader. S æ byva nn 5 4 8 3 2 o 100 1985 1987 1988 1989 1990 JJ1 s 50 o M..J s M..J s M..J a M..J s. Figur 3.4 Utvikingen i agemengde B (i mg våtvekt/1) og den prosentvise andeen S av forskjeige ager i Sæbyvannet 1985-1990. ~ B ågrønna ger Kise ager ~ Gonyostomum I LJ Andre ager 4 KONKLUSJONER Sæbyvannet må karakteriseres som sterkt næringspåvirket - eutrof (kasse 4). Innsjøen er dessuten sterkt partikkepåvirket (kasse 4) og markert påvirket av organisk stoff (kasse 3-4). Den organiske påvirkningen
73 skydes imidertid i stor grad humusstoffer fra skog og myrområder, men ager medvirker også under sommermånedene. Det er utvisomt behov for titak som reduserer jordtap og næringsstoffekkasje.
7 4 HALDENVASSDRAGET
75. INNLEDNING Probembeskrivese. I perioden 1975-81 gjennomførte Hadenvassdragets vassdragsforbund en femårspan med undersøkeser av forurensningssituasjonen i Hadenvassdraget. Norsk institutt for vannforskning gjennomførte prosjektet med økonomisk bistand fra kommunene, fykene og staten. På grunnag av disse undersøkesene kan man trekke føgende konkusjoner:. De mest omfattende forurensningsprobemer i vassdragets hoveddeer er forårsaket av pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen. En gradvis økning av tiførseen av disse pantenæringsstoffene har innen enkete vassdragsavsnitt ført ti titakende agevekst, masseforekomst av bågrønnager samt tigroing av fastsittende vannpanter og siv. 2. Økt agevekst, sammen med eksterne tiførser av organisk stoff forårsaker større oksygenforbruk i vannmassene. Oksygenfrie forhod er registrert i bunnvannet i de mest beastede av innsjøene. 3. Vassdraget viser titakende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o..). Dette har sammenheng med at erosjonsprosesser gjør seg stadig mer gjedende i områder med dyrket mark. Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og etter regnsky nå er mer "grumset" enn tidigere. 4. Fere vassdragsavsnitt har ite tifredsstiende vannhygieniske forhod. Fra og med-1981 er innsjøene Bjørkeangen, Rødenessjøen og Femsjøen tatt ut som faste overvåkingsstasjoner. I tiegg bir innsjøene Øgderen og Aremarksjøen gjenstand for titaksrettet overvåkingsundersøkeser år om annet -. gang 1984. Det er undersøkeser i de førstnevnte tre innsjøene som her er rapportert. Undersøkesene av Bjørkeangen er utført og rapportert på oppdrag fra mijøvernavdeingen i Oso og Akershus. Undersøkesene i Øgderen bir rapportert av mijøvernavdeingen i Oso og Akershus. Fra 1990 inngår også bestemmese av vannkvaiteten, og transport av pantenæringsstoffer og suspendert stoff ti havet i Tista. Formået med undersøkesen. Formået med undersøkesesprogrammet er å. Bestemme forurensningstistand og påvise eventuee endringer i vannkvaiteten. 2. Bestemme transporten av pantenæringsstoffer og suspendert stoff ti havet. 3. Gi grunnag for vurdering av behovet for titak.
76 2. BESKRIVELSE AV LOKALITETER OG PRØVETAKINGSSTASJONER Lokaitetsbeskrivese Hadenvassdragets engde er 137 km og strekker seg fra Foen i Akershus ti Haden i Østfod, og omfatter kommunene Aurskog-Høand, Marker, Aremark og Haden (jfr. fig. 2.1). Vassdragets nedbørfet er 1594 km 2 og igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet. Store deer av nedbørfetet igger under den øvre marine grense som er ca. 210 m.o.h. i nord og ca. 170 m.o.h. i de sørige områder. Under den øvre marine grense består øsmassene hovedsakeig av marin eire som har gitt grunnag for stor jordbruksaktivitet. Dyrket mark utgjør 10% av nedbørfetet, mens 63% er skog (se fig. 2.2). Figur 2.1 Hadenvassdraget med nedbørfet og prøvetakingsstasjoner.
Befokningsmengden i nedbørfetet er ca. 15.900 personer og omtrent havparten bor i tettbygde strøk. Større tettsteder er Aurskog, Bjørkeangen, Løken, Ørje og Fosbyområdet. Innsjøene utgjør 8% av nedbørfetet. Viktige innsjøer er Foen, Øgderen, Bjørkeangen, Skuerudsjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen. Morfometriske og hydroogi ske data for noen av innsjøene er vist i tabe 2.1 Tabe 2.1. Morfometriske og hydroogiske data for noen innsjøer i Hadenvassdraget. 77 Overf.area Midde dyp Største (km 2 ) (m) dyp (m) Bjørkeangen 3,3 7 12 Øgderen 13,3 8 35 Rødenessjøen 15, 3 20 47 Aremarksjøen 7,8 1 7 40 Femsjøen 10,2 20 50 Teoretisk opphodstid (år) 0,3 0,9 0,4 0, 3 Areafordeingen i prosent av Hadenvassdragets nedbørfet 8,00% I Skog 10,00% 63,00% ~ Dyrket mark Vannarea O mpediment/myr Figur 2.2 Areafordeingen i prosent av Hadenvassdragets nedbørfet. Prøvetakingsstasjoner Innsjøer: Innsjøer i vassdraget som be gjort ti gjenstand for titaksrettet overvåking i 1990: Bjørkeangen Rødenessjøen Femsjøen
Det er t att ut prøver med 3 ukers interva i den isfrie perioden (mai-30. september). Totat 8 prøvetakingsomganger: 78 Bjørkeangen 0-4 m Rødenessjøen 0-10 m Femsjøen 0-10 m Ever: - Tista (utøp Femsjøen) Det be tatt 26 prøver med ca. 14 dagers meomrom i Tista v. utøp Femsjøen for tinærmet å kunne beregne årstransport av suspendert s t off og pantenæringsstoffer.
79 3. RESULTATER VANNKVALITET BJØRKELANGEN Figur 3. 1 viser tidsveide middeverdier for totafosfor (TP), tota nitrogen (TN), siktedyp, korofy~, agemengde og suspendert stoff (SS) for Bjørkeangen 1982-1990. STASJON ÅR DYP TURB. SUSP. SIKTE- TOTAL TOTAL KLOR O- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NITROGEN FYLL a. :MENGDE FfU mg/ (m) ug/1 ug/1 ug/1 mg våtv./1 Bjørke- 1982 0-4 meter 8,0 0,85 27,0 1000 8,4 1,90 angen 1983 0-4 meter 13,0 0,60 54,0 1420 4,8 2,40 1984 0-4 meter 10,3 7,1 0,95 34,5 840 19,5 3,80 1985 0-4 meter 8,4 0,85 45,0 1110 13,3 2,20 1986 0-4 meter 8,8 0,75 40,3 760 14,1 2,59 1987 0-4 meter 8,8 0,65 35,6 1700 7,0 2,10 1988 0-4 meter 11,2 0,65 36,7 1077 14,3 6,23 1989 0-4 meter 10,4 0,80 39,9 1060 9,7 5,93 1990 0-4 meter 9,3 0,90 31,5 1100 10,2 3,76 Tabe 3.1 Veide middeverdier for perioden.juni-30.september 1982-1990 for Bjørkeangen (BJØ). TOT.FOSFOR JJ9 P / TOT.NITROGEN J.J9 N/1 SIKTEDYP meter 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 o 1 o 20 30 40 50 60 o 500 1 000 1 500 2000 2 3 4 5 KLOROFYLL a. ).Jg k.a/1 ALGEMENGDE mg våtvekt/1 SUSP.STOFF mg SS/1 1985 1986 1987 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1988 1989 1989 1989 1990 1990 1990 o 5 1 o 15 20 o 1 2 3 4 5 6 7 o 2 4 6 8 1 o 12 Figur 3. 1 Veide middeverdier av utvagte variabe (1. juni- 30.september) 1982-90 for Bjørkeangen (BJØ).
80 Siktedyp, vannets farge og suspendert stoff Bjørkeangen er en partikkebeastet innsjø med ite siktedyp (kasse 4). Det midere siktedyp har i hee undersøkesesperioden vært mindre enn m og SS har de siste fem år igget meom 8 og 12 mg tørrvekt/1. Vannmassene er sterkt preget av humusstoffer (fargeverdi > 50 mg Pt/1). Dette har også innvirkning på siktedypet. Tota fosfor og tota nitrogen Middekonsentrasjonen av TP varierer sterkt, men igger ofte meom 35 og 50 ug P/1. Middekonsentrasjonen av TN varierer også sterkt (760-1720 ug N/1) men var spesiet høy i 1987 (1720 ug N/1). Det er ikke muig å si noe om utvikingen ti disse pantenæringsstoffene siden 1982. Data fra før 1982 indikerer imidertid at Bjørkeangen har vært omtrent ike forurenset siden midten av 1970-årene med hensyn ti tota fosfor. TNkonsentrasjonen har imidertid i midde vært betyde ig høyere i 1980- årene i forhod ti 1970-årene. Organisk stoff. Oksygenforhodene Konsentrasjonen av tota organisk karbon er reativt høyt (ofte ca. 8 mg C/). Dette skydes for en stor de vannets høye humusinnhod. Vannets farge er ofte over 50 mg Pt/1. Det bir hvert å r oksygensvinn i bunnvannet i øpet av sommeren. P a nktonager. Aoemengde, korofy a og agesarnrnensetning Figur 3. 2 viser utvikingen i agemengden (B) og den prosentvise andeen (S) av kiseager og bågrønnager i Bjørkeangen i perioden mai-september 1982-1990. I 1988 var biomassen av panktonager angt h øyere enn tidigere år. I mai/juni når vannføringen og innhodet av sus pendert stoff er høyt var agemengden iten pga. dårige ysforhod og utvasking. Utover sommeren når de fysiske forhod be bedre, økte a gemengden s t erkt. Vanigvis er kiseagene dominante først, men bir senere utkonkurrert av bågrønnager. Spesiet har bågrønnagen Aohanizome no n fos-aguae vært dominant de senere årene. Om høsten når partikkebeastningen øker igjen avtar agemengden sterkt. Det er vanigvis middestore og små fageater (guager og kryptomonader) som er mest dominante i begynnesen og i sutten i vekstperioden. Dette er typisk for erosjonspåvirkede, noe humuspåvirkede innsjøer. I perioden 1985-1990 har partikkebeastningen variert og andeen av bågrønnager har også variert noe. 1989 og 1990 var år med ite nedbør om sommeren, og dermed be partikkebeastningen angt mindre enn de foregående år. Dette ga svært høye agemengder i Bjørkeangen med masseoppbomstring av Aphanizomenon fos-aguae. I Sku erudsjøen var det i jui-august 1990 og spesiet i 1989 en masseoppbomstring av Anabaena fos-aguae.
81 15 1986 1987 1988 1989 10 5 B o 100 s so 15 1990 10 B 5 o 100 s 50 o M..J s Figur 3. 2 Ut vikingen av agemengde B (i mg våtvekt/ 1) og den prosentvise andeen S av kiseager og bågrønnager i Bjørke a ngen i perioden mai-september 1982-1990. 11 B ågrønnager Kiseager Andre ager
82 RØDENESSJØEN Figur 3.3 viser tidsve ide middeverdier for tota fosfor (TP), tota nitrogen (TN), siktedyp, k orofy ~, agemengd e og suspendert stoff (SS) for Rødenessjøen 1982-1990. STASJON AR DYP TURB. SUSP. SIKTE- TOTAL TOTAL KLOR O- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NITROGEN FYLL a. MENGDE FTU mg/ (m) ug/1 ug/1 ug/1 mg våtv./1 Rødenes- 1982 0-10 meter 3,7 2,10 16,0 820 3,8 1,20 sjøen 1983 0-10 meter 8,4 1,60 22,0 960 1,8 0,45 1984 0-10 meter 3,1 2,5 2,40 16,2 770 7,0 0,85 1985 0-10 meter 2,7 1,80 17,6 780 6,0 1,13 1986 0-10 meter 3,5 1,64 23,2 930 7,3 1,11 1987 0-10 meter 3,8 1,35 19,8 1130 3,2 0,60 1988 0-10 meter 5,1 1,25 20,3 833 6,0 2,68 1989 0-10 meter 3,2 1,80 19,8 864 3,5 0,68 1990 0-10 meter 4,9 1,55 20,6 930 3,8 0,62 Tabe 3. 2. Veide middeverdier for perioden.juni-30. september 1982-1990 for Rødenessjøen (RØD). rod TOT.FOSFOR TOT.NITROGEN SIKTEDYP JJ9 P/1 ~ pg Ni meter 1987 1988 1989 1990 1982 1982 1983 1983 1984 1984 1985 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1990 o 10 20 30 40 50 60 o 500 1 000 1 500 2000 o 2 3 4 5 KLOROFYLL a. ALGEMENGDE SUSP.STOFF J.9 k.a/1 mg våtvekt/1 mgss/1 1982 1982 1982 1983 1983 1983 1984 1985 1986 1986 1987 1988 1988 1989 1989 1990 1990 o 5 10 15 20 o 1 2 3 4 5 6 7 o 2 4 6 8 10 1:: Figur 3.3 Veide mi ddeverdier av utvagte variabe (. juni-30.september) 1982-90 for Rødenessjøen (RØD).
83 Siktedyp og suspendert -stoff Rødenessjøen er noe mindre partikkebeastet enn Bjørkeangen, men det er en tendens mot dårigere forhod. I 1990 var middesiktedypet bare 1, 55 m og middekonsentrasjonen av SS var ca. 5 mg t ørrstoff/. Innsjøen er derfor en partikkebeastet innsjø tisvarende kasse 3. Data fra tidigere undersøkeser antyder at SS-konsentrasjonen har økt jevnt siden sutten av 1960-taet. Tota fosfor og tota nitrogen Middekonsentrasjonen av TP har de siste ti år igget meom 16 og 23 ug P/1. Som for SS viser edre data at TP har økt noe fra ca. 16 ug P/1 i gjennomsnitt i 1970 årene ti ca. 21 ug P/1 i gjennomsnitt i perioden 1986-1990. Middekonsentrasjonen av TN varierer sterkt og var høyest i 1987 (1130 ug N/1). Edre data indikerer at TN-konsentrasjonen økte spesiet sterkt på sutten av 1960-taet og begynnesen av 1970-taet. I de siste 15 årene har det bare vært en mindre økning. Middeverdien for TN i periodene 1966-1970 og 1971-1975 var henhodsvis ca. 411 og 484 ug N/1 og i perioden 1986-1990 ca. 925 ug N/1. Oraanisk stoff. Oksygenforhodene Innhodet av TOC er ofte noe avere enn i Bjørkeangen og det er ikke påvist oksygensvinn i bunnvannet. Panktonaaer. Aaemengde, korofy a og agesammensetning Figur 3. 4 viser utvikingen i agemengden (B) og den prosentvise andeen (S) av kiseager og bågrønnager i Rødenessjøen i perioden mai- september 1982-1989. I Rødenessjøen er kiseagen Tabearia fenestrata ofte dominant om sommeren, spesiet i 1989. Dette er også påvist i andre erosjonspåvirkede innsjøer. De to siste årene, og spesiet i 1989, var det sterke oppbomstringer av b ågrønnagen Anabaena fos-aguae i Skuerudsjøen, innsjøen ovenfor Rødenessjøen. Ager fra denne innsjøen føres nedover i vassdraget, men undersøkesene viser at denne agen ikke greide å vokse nevneverdig i Rødenessjøen, ti tross for at denne innsjøen har en reativ høy konsentrasjon av TP (> 20 ug P/1).
8 4 1983 1984 o 5 4 B? 198 6 1987 1968 1989 2 o 100 ' u 5 50 o M..J..J A a M.J.J A 6 5 4 1990 B 3 2 o 100 sso o Figur 3. 4 Utviki nge n av a gemengde B (i mg våtvekt/1 ) og den pros entvise andeen S av k i s ea ger og b ågrønnager i Bjørkeangen, Rødenessjøen og Femsjøen i perioden mai- s eptember 1982-1990. B ågrønnager.. <;.,. J= Kiseager I LJ Andre a ger
85 FEMSJØEN Figur 3.5 viser tidsveide middeverdier for totafosfor (TP ), tota nitrogen (TN), siktedyp, korofy~, agemengde og suspendert stoff (SS) for Fems jøen 1982-1990. STASJON ÅR DYP TURB. SUSP. SIK1E- TOTAL TOTAL KLO RO- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NI1ROGEN FYLL a. MENGDE FTU mg/ (m) ug/1 ug/1 ug/1 mg våtv./1 Fem- 1982 0-10 meter 1,2 4,20 12,0 750 ' 1,0 0,12 sjøen 1983 0-10 meter 3,2 2,30 11,0 790 1,2 0,12 1984 0-10 meter 1,4 1,3 3,80 8,9 710 3,2 0,18 1985 0-10 meter 1,6 3,30 8,1 760 4,0 1986 0-10 meter 1,5 2,85 13,1 590 3,8 1987 0-10 meter 2,1 2,30 11,4 800 2,5 0,30 1988 0-10 meter 3,2 1,70 15,2 727 5,2 2,25 1989 0-10 meter 1,9 2,90 13,8 790 2,9 0,56 1990 0-10 meter 1,9 3,30 10,7 790 2,7 0,47 Tabe 3.3 Veide middeverdier for perioden 1.juni-30.september 1982-1990 for Femsjøen (FEM1). FEM TOT.FOSFOR TOT.NITROGEN SIKTEDYP JJ9 P/ J.9 N/1 meter 1982 1982 1983 1983 1984 1984 1985 1985 1986 1987 1988 1988 1989 1989 1990 1990 60 o 500 1000 1500 2000 o 2 3 4 5 KLOROFYLL a. ALGEMENGDE SUSP.STOFF )Jg k.a/1 mg vå!vekvi mg SS/1 1982 1982 1983 1983 1984 1985 1986 1987 10 15 20 1 2 3 4 5 6 7 6 8 10 12 Figur 3.5 Veide middeverdier av utvagte variabe (1.juni-30.september} 1982-90 for Femsjøen (FEM1).
86 Siktedyp og suspendert -stoff Femsjøen er mindre erosjonspåvirket enn Rødenessjøen men synes å bitt betydeig mer påvirket med årene, spesiet hvi s e dre data fra før 1982 egges ti grunn. Midere siktedyp og SS i 1 990 var henhodsvis ca 3. 35 m og 1.9 mg tørrstoff/ (kasse 2). Tota fosfor og tota nitrogen Midekonsentrasjonen av TP i 1990 var i overkant av 10 ug P/1 som var noe avere enn konsentrasjonene måt i perioden 1986-1989. Middeverdien for perioden 1986-1990 var ca. 13 ug P/ mot 10 ug P/1 i perioden 1971-1985. Middekonsentrasjonen av TN varierer sterkt (590-800 ug N/1) og var høyest i 1987 (800 ug N/1). Midde verdien for femårsperioden 1986-1990 var 733 ug N/1, som var noe avere enn i femårs- peri odene 1976-80 og 1981-1990, men betydeig høyere enn periodene 1966-1970 og 1971-1975 (henhodsvis 323 og 517 ug N/1). Organisk stoff. Oksygenforhodene Femsjøen har avest konsentrasjon a v TOC i vannet, ofte 5-6 mg C/1. Dette skydes i hovedsak vannets humusinnhod. Vannets farge er ofte over 30 mg Pt/1. Det er gode oksygenforhod i vannmassene. Panktonager. Aoemengde, korofy a og agesammensetning Figur 3.6 viser utvikingen i agemengden (B) og den prosentvise andeen (S} av kiseager og bågrønnager i Femsjøen i perioden mai- september 1982-1990. I Femsjøen, som er mest næringsfattig av de tre innsjøene, var andeen av kiseager o g spesiet bågrønnager avere enn i de andre innsjøene. I p erioden 1988-1990, og spesiet i 1988, har agemengden vært høyere enn i perioden 1982-1987
87 4 Fernsjcen 1982 198 4 1987 1988 1989 3 B 2 o i ~ i 100 s 50 o... M..;.J A a M..)..) A G M.J.J A s M.J.J A s 4 1990 3 B 2 Figur 3.6 Utvikingen av agemengde B (i mg våtvekt/1) og den prosentvise andeen S av kiseager og bågrønnager i Fems jøen i perioden mai-s eptember 1982-1989. Bågrønnager - g Kiseager I._j Andre ager
88 TRANSPORT TI STA Vannkvaiteten på denne stasjonen er svært ik den i Femsjøen. Arsmiddeverdien for TP, TN og SS var henhodsvis 13.2 ug P/1, 809 ug N/1 og 2.3 mg SS/1. Transporten av TP, TN og SS (i tonn/år) er vist i tabe 3.1. Tabe 3.1 Transporten av tota fosfor (TP), tota nitrogen (TN) og suspendert stoff (SS) i Tista (utøp Femsjøen) 1990 AR TP TN tonn P/år tonn N/år Susp. stoff (SS) tonn tørrstoff/år 1990 8.4 512 1457 140 120 100 80 ~ E 60 40 20 Ti sta 0~~--~--+-~--~==~~==~==~~~-+-- 1990 Figur 3.7 Dagig vannføring i m 3 /sek i Tistedasfoss 1990
89 4. KONKLUSJONER Tabe 3. 2 viser forurensningsgraden med hensyn ti fem forurensningstyper på tre stasjoner i Hadenvassdraget. Tabe 3.2 Forurensningsgrad i Hadenvassdraget 1990 Lokaitet Eutrofiering Organisk Partikke beastning beastning Bjør keangen 4 4 4 Rødenessjøen 3 3* 3-4 Femsjøen 2 3* 2 *Fordi humus utgjør en betydeig ande av det organisk e stoffet kan den angitte f orurensningsgrad være noe høy, spesiet i Femsjøen. Bjørkeangen er sterkt f o rurenset (kasse 4) med hensyn ti både eutrofiering og partikkepåvirkning. Bågrønnagen Aphanizomenon fos-aguae danner årvisse oppbomstringer. Materiaet antyder at innsjøen er bitt mer eutrof og partikkepåvirket i perioden 1982-1990. Rødeness jøen er markert forurenset (kasse 3) med hensyn ti eutrofiering og markert ti sterkt forurenset (kasse 3-4) med hensyn ti par t i kkepåvirkning. Innsjøen har bitt noe mer eutrof og partikkepåvirket i perioden 1982-1989. Innsjøen ovenfor, Sku erudsjøen, hadde masseoppbomstring av bågrønnagen Anabaena fos- aguae sommeren 1 989 og i 1990. Denne agen viste seg å være toksinproduserende i 1989. Fems j øen er minst forurense t av de tre innsjøene. Innsjøen er moderat næringsrik (kasse 2) og partikkepåvirket (kasse 2). Innsjøen er bitt mer eutrof og tydeig mer partikkepåvirket i perioden 1982-1990. Hadenvassdraget er med andre ord f ortsatt i en negativ f o rurensningsutviking og må i dag karakteriseres som et av andets mest f orurensningspåvirkede, spesiet når vassdragets størrese tas i b etraktning. Se v om det fortsatt gjenstår en de koakksaneringsarbeider i nedbørfetet, er det i dag utvisomt jordbruket som i størst grad b idrar ti den uhedige utvi kingen (jordtap, næringsekkasje). Det be i 1989 igangsatt et t reårig prosjekt i regi av Landbruksdepartementet som har som formå å redusere bidraget fra andbruket ti vassdraget. Det er videre i regi av Hadenvassdragets Vassdragsforbund utarbeidet sanerings/rehabiiteringspaner for samtige tet tsteder. Det er behov for en større fremdrift i gjennomføringen av gjenstående. oppr yddningstitak på den kommunae sektor. Titak for å r edusere utsipp fra spredt bebyggese bør vurderes nærmere.
90 KYSTOMRÅDER
91. INNLEDNING Prob embeskrivese Undersøkeser av 8 stasjoner angs Østfodkysten i perioden 1985-1986 viste at enkete kystområder var påvirket av tiførser av pantenæringsstoffer og suspendert stoff fra and (Mijøvernavdeingen i Østfod, rapport 1/88). Store ageoppbomstringer av kiseager og dinofageaten Prorocentrum minimum be registrert. Larkoen var forurenset med pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen. Stasjonene Lera, Øra og Hvaer/Ramsøy i Gommaestuaret var markert påvirket både av suspendert stoff (hovedsakeig eirpartiker) og pantenæringsstoffer. Stasjonene Skjebergkien, Ringdasfjorden og Mossesundet var markert ti sterkt forurenset med næringsstoffene fosfor og nitr ogen. Biotestforsøk viste at fosfor var det mest vekstbegrensende næringsstoff på de mest ferskvannspåvirkede okaitetene, mens både f osfor og nitrogen kan være vekstbegrensende i de mer marine områder. Formået med undersøkesen Det er nødvendig å overvåke de kystnære områdene i Østfod for å :. Fastsette forurensningstistand og påvise utvikingstendenser. 2. Gi grunnag for vurdering av behov for forurensningsbegrensende t itak fra tettsteder/byer, i ndustri og andbruk. I denne rapporten vi det bi foretatt en sammenstii ng av resutatene fremkommet i perioden 1985-1990. 2. PRØVETAKINGSSTASJONER Føgende 8 stasjoner be tre eer fere ganger undersøkt i perioden 1985-1990 (se figur i Materiae og metoder}. Fra og med 1990 inngår disse stasjonene (MOS, LARK, LERA, ØRA, RAMS, SKJE, SING og RING} i et fast årig overvåkingsprogram. Tabe 2.1 Prøvetakingsstasjoner angs Østfodkysten (+ angitte år) Ar KODE STASJON 1985 1986 1987 1988 1989 1990 MOS1 - Mossesundet + + + + LARK - Larkoen + + + + + + LERA - Ler a + + + + + ØRA - Øra + + + + R~S - Ramsøy/Hvaer + + + + SKJE - Skjebergkien + + + + + + SING - Singefjorden + + + + RING - Ringdasfjorden + + + undersøkt det Det be tatt prøver tre ti sju ganger på enkete stasjoner i perioden 1985-1990.
92 3. RESULTATER VANNKVALITET. Siktedyp, suspendert stoff, vannets farge og sainitet. Utvikingen i midere siktedyp fra 198S for de 8 hovedstasjonene er vist i tabe 3.1. Spesiet ave middeverdier for siktedyp i Gommaestuaret (LERA, ØRA1, RAMS) s kydes hovedsakeig høye konsentrasjoner av eirpartiker, trefiber og jernhydroksyder. I Singefjordområdet skydes ave siktedyp i større grad høye konsentrasjoner av panktonager. Mossesundet (MOS) har også ave siktedypverdier. Bare de mest marine stasjonene (LARK) viste tifredsstiende siktedypverdier. Tabe 3.1. Middeverdier for siktedyp på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år. STASJON MOS1 LARK LERA ØRA1 RAMS SKJE SING RING Siktedyp (m) 198S 1986 1987 1988 1989 1990 3.3 2.4 8. 0 S.3 6.6 7. 6 7. 3 2.4 2.9 4.3 1.1 1.1.S 1.7 1.8 2.6 3.4 2.S 3.6 2.8 3.8 4.2.S Middeverdier for sainitet og vannets farge er vist i henhodsvis tabe 3.2 og 3.3. Lav sathodighet og høye verdier for vannets farge indikerer stor ferskvannspåvirkni ng. Spesiet gjeder dette Gommaestuaret (stasjon LERA, ØRA, RAMS) og stasjoner i Singefjordområdet (stasjon SKJE og RING). Tabe 3.2. Middeverdier for vannets sainitet (i %. ) på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år (0-2 meter). STASJON 1 98S 1986 1987 1988 1989 1990 MOS O 21 LARK 19 24 23 24 LERA 14 18 20 ØRA1 7 6 RAMS 13 11 9 SKJE 12 18 17 SING 16 17 RING 4
93 Tabe 3. 3. Middeverdier for vannets farge (i mg Pt/1) på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år (0-2 meter). STASJON 1985 1986 1987 1988 1989 1990 MOS1 LARK LERA ØRA1 RAMS SKJE SING RING 16 11 8 22 15 27 25 20 41 17 46 10 9 8 23 22 19 19 12 5 8 12 Fosfor og nitrogen. Tabe 3.4 viser at konsentrasjonene av tota fosfor (TP) og tota nitrogen (TN) gjennomgående er angt større på stasjonene i Singefjordområdet enn på referansestasjonen (Larkoen). I Gommaestuaret er også konsentrasjonen av TP og TN høyere enn på Larkoen. Dette skydes i hovedsak Gommas påvirkning og høye partikkekonsentrasjoner i dette området. I 1990 var vannkvaiteten reativt bra på ae stasjonene. Tabe 3.4. Middeverdier for totafosfor -TP (i ug P/) på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år (0-2 meter). STASJON 1985 1986 1987 1988 1989 1990 MOS1 LARK LERA ØRA1 RAMS SKJE SING RING 19 17 14 14 12 15 18 17 21 13 16 18 13 22 25 21 21 28 13 11 12 11
Tabe 3.5. Middeverdier for totanitrogen - TN (i ug N/1) på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år (0-2 meter). STASJON 1985 1986 1987 1988 1989 1990 MOS 385 285 223 LARK 260 370 360 230 LERA 370 390 385 ØRA 490 455 RAMS 470 4 60 430 SKJE 370 450 480 318 238 SING 450 RING 740 94 Panktonager. Korofy a og agesammensetning Resutatene i tabe 3. 5 viser at konsentrasjonene av korofy~ kan være angt høyere på stasjonene i Singefjordområdet. (SKJE, RING) enn på referansestasjonen (LARK). I Gommaestuaret er k.~-konsentrasjonene gjennomgående avere. Dette skydes i hovedsak den høye partikkepåvirkningen i dette området, noe som b.a. fører ti dårigere ysforhod for a.gene. Mossesundet kan også ha noe høyere konsentrasjoner av k.~ enn referansestasjonen. Tabe 3.5. Middeverdier for korofy ~ Østfodkysten forskje ige år (0-2 meter). (i ug/1) på 8 stasjoner angs STASJON 1985 1986 1987 1988 1989 1990 MOS 4.2 4.3 6.8 LARK 4.0 5.4 5. 3 5.2 LERA 3. 4 4. 7 4.8 ØRA 3. 2 1.4 RAMS 2. 8 3. 6 4. 0 SKJE 20 9.5 4.8 3. 5 4.2 SING 3. 1 RING 7. 5 Hovedtrekk i sammensetningen og mengde ti de viktigste agegruppene og noen av de viktigste artene er vist i primærtabeer. Nedenfor er det bitt gjort et forsøk på en kort sammenfatning: MOS - Mossesundet. I 1990 var det en reativt stor oppbomstring av kiseagen Skeetonema costatum i sutten av mai. Denne arten danner ofte masseoppbomstring i næringsrikt brakkvann. I september var det en reativt stor oppbomstring av dinofageaten Gyrodinium aureoum.
LARK - Larkoen. På denne stasjonen er det typisk med kiseageoppbomstringer som når sitt maksimum i sutten av mai eer begynnesen av juni. Dette var også tifee i 1990. Spesiet for 1990 var oppbomstringen av dinofageaten Gyrodinium aureoum. I mai/juni 1988 var det en spesiet stor oppbomstring av Skeetonema costaturn, samtidig med den store oppbomstringen av Chrysochromuina poyepis. LERA - Lera. På grunn av sterk partikkepåvirkning fra Gomma er panktonagenes mengde ofte mindre enn på Larkoen (LARK). Pantepanktonsamfunnet er periodevis preget av kiseager, feks. Chaetoceros-arter, Skeetonema costaturn og brakkvannskiseagen Cycotea caspia,. Det bir enkete år f.eks. 1985 og 1986 observert oppbomstringer av dinofageater, f.eks Prorocentrurn minimum. ØRA1 - Øra. På grunn av sterk partikkepåvirkning fra Gomma er panktonagenes mengde ofte mindre enn på Larkoen (LARK). Pantepanktonsamfunnet er periodevis preget av kiseager, f.eks. Chaetoceros-arter, Skeetonema costatum og brakkvannskiseagen Cycotea caspia. Det be ikke i perioden 1985-1990 observert større oppbomstringer av dinofageater. 95 RAMS - Ramsøy/Hvaer. På grunn av sterk partikkepåvirkning fra Gomma er panktonagenes mengde ofte mindre enn på Larkoen (LARK). Pantepanktonsamfunnet er ofte preget av kiseager, f.eks. Chaetoceros-arter, Skeetonema costatum og brakkvannskiseagen Cycotea caspia. I september 1990 be det registrert en mindre oppbomstring av kakfageaten Emiiania huxeyi. Det bir enkete år f. eks. 1985 og 1986 observert oppbomstringer av dinofageater, f.eks Prorocentrum minimum. SKJE - Skjebergkien. Lokaiteten er enkete år svært forurenset, f.eks i 1 98 5, 1989 og spesiet i 1988. I disse årene be det i august eer september observert masseoppbomstring av dinofageaten Prorocentrum minimum. Det kan observeres store oppbomstringer av kiseager, spesiet i sutten av mai ti begynnesen av jui. De viktigste kiseageartene er Chaetoceros spp., Cycotea caspia, Leptocyindrus danicus og Skeetonema costatum SING - Singefjorden. Denne stasjonen er mindre påvirket enn Skjebergkien, men har ofte kraftige kiseageoppbomstringer i perioden fra midten av mai ti begynnesen av jui. Spesiet danner Skeetonema costa t um store biomassemaksima. Dinofageaten Prorocentrum minimum danner ofte mer eer mindre kraftige oppbomstringer. I begynnesen av august 1990 var dinofageaten Gyrodinium aureoum dominant. RING - Ringdasfjorden. Også Ringdasfjorden har ofte reativt store oppbomstringer av dinofageater i august, spesiet Prorocentrum minimum. Også kiseagene (spesiet Chaetoceros spp. og brakkvannsarten Cycotea caspia) kan være dominante. Skeetonema costatum ser ikke ut ti å trives på denne okaiteten. Fere data om panktonagesituasjonen i 1990 finnes i rapporten "Overvåking av panktonager i ytre Osofjord og indre Skagerrak 1990" (Mijøvernavdeingen i Østfod, rapport 1/1991).
96 4. KONKLUS JONER 8 stasjoner i ytre Osofjord bir overvåket utenfor Østfod. I 1990 var vannkvaiteten gjennomgående god sammeniknet med tidigere år. Forurensningsgraden med hensyn ti virkningstypene eutrofiering (virkning av pantenæringsstoffer) og partikkepåvirkning kan ansås som v i st i tabe 4.1. Tabe 4.1 Forurensningsgraden på de undersøkte okaiteter med hensyn ti virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. KODE STASJON EUTROFIERING PARTIKKELPÅVIRKNING MOS - Mossesundet 3 2 LARK - Larkoen 2 (3) LERA - Ler a 3 4 ØRA - Øra 3 4 RAMS - Ramsøy/Hvaer 3 4 SKJE - Skjebergkien 2-4 SING - Singefjorden 3-4 RING - Ringdasfjorden 4 2
97 PRIMÆR TABELLER
=============== ======~===========~~=~==== =======~~~===============================~====== ===~= Mijøve rnavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: ===== ====~=== =============== ============ =========~============= ==~======= ==== ==== ============ = Dato Stas j Lokaitets na vn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900507 BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 63 8,8 4,2 3,2 19,5 15,6 3, 9 0,40 GUL 900507 BJ Ø1 BJØRKELANGEN 8,0 80 10,0 1,5 0, 0 17,6 14, 6 3, 0 0,00 900507 BJ Ø1 BJØRKELANGEN 11,0 87 8,1 1, 3 0,0 25, 6 22, 6 3,0 0,00 90052 9 BJØ BJØRKELANGEN 0,4 62 8,3 9, 6 4, 6 11, 6 8, 2 3,4 0,50 GUL 900529 BJØ BJØRKELANGEN 8,0 68 8, 5 4,7 0,0 1 2,8 10,4 2,4 0,00 900529 BJØ BJØRKELANGEN 11, o 60 7, 9 4,0 0,0 15,0 12,6 2,4 0,00 900618 BJØ BJØRKELANGEN 0, 4 42 8, 2 15,2 6, 3 10, 4 5,6 4,8 0,60 GUL 900618 BJØ BJ ØRKELANGEN 8,0 59 8,9 4,7 O, O 22,6 18,7 3,9 0,00 900618 BJØ BJØRKELANGEN 11,0 64 9,3 10,1 0, 0 48,0 42,5 5,5 0, 00 900717 BJØ BJØRKELANGEN 0,4 51 7,1 10, 2 4,9 8,4 5,3 3,1 1,00 GUL 900717 BJØ BJØRKELANGEN 8,0 53 7,6 9,4 O, O 9,4 7, 2 2,2 0,00 900717 BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 58 10, 1 12,4 O, O 37,5 33,3 4,2 0,00 900730 BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 41 7,1 13,9 4,6 7, 1 4, 3 2,8 1,20 GUL 900730 BJØ BJØRKELANGEN 8, 0 51 8, 3 5,8 0,0 13,6 10,4 3, 2 0,00 900730 BJØ BJØRKELANGEN 11,0 55 8,4 3,1 0,0 18,0 15,0 3,0 0,00 900820 BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 40 7,0 5, 6 1,2 8,9 6,6 2,3 1,00 BRUN/GUL 900820 BJØ BJØRKELANGEN 8,0 43 7,6 2,4 0,0 10,3 8,9 1,4 0,00 900820 BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 51 7, 8 3,3 0,0 23,6 19,4 4,2 0,00 900918 BJØ1 BJØRKELANGEN 0, 4 43 7, 6 6,6 1,0 9,6 7,0 2,6 1,30 BRUN/GUL 900918 BJØ1 BJØRKELANGEN 8,0 43 7,6 5,1 0,0 11,0 9,8 1,2 0,00 900918 BJØ BJØRKELANGEN 11, 0 40 8,2 10,6 O, O 38,4 32,0 6,4 0,00 ================================================= ========= =~==~=~======================== ====
==~~============================= ========= = ====~= ~=~~==~~~============ ========~ Mijøvernavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side : = ==========================~========== = ========================== ============== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 Tot N Si ------------------------------------------------------------------------------- 900507 BJØ BJØRKELANGEN 0,4 6,0 0, 0 48,0 O 770 1270 2190 900507 BJØ BJØRKELANGEN 8,0 7, 4 0, 0 47,9 17 970 1360 2370 900507 BJØ BJØRKELANGEN 11,0 13,1 0, 0 56,4 10 1010 1410 2370 900529 BJØ BJØRKELANGEN 0,4 3,1 0,0 33,2 26 7 40 1350 1890 900529 BJØ BJØRKELANGEN 8,0 7,4 0,0 42,5 34 850 1220 2030 900529 BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 6, 2 0, 0 50,5 50 840 1270 2060 900618 BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 3,5 0,0 38,4 13 750 1110 1470 900618 BJØ BJØRKELANGEN 8,0 5,0 0,0 52,0 85 850 1500 2000 900618 BJØ BJØRKELANGEN 11,0 9,4 0,0 71,3 95 850 1460 2060 900717 BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 4, 0 0,0 34, 4 10 640 1190 1450 900717 BJØ1 BJØRKELANGEN 8, 0 5,0 0,0 50,8 10 680 1150 1480 900717 BJØ1 BJØRKELANGEN 11, 0 11,0 0,0 164,0 41 690 1360 1590 900730 BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 3,7 0,0 27,1 10 590 1130 1230 900730 BJØ1 BJØRKELANGEN 8,0 5,0 O, O 43,0 72 640 1290 1370 900730 BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 8,4 0,0 54,7 110 640 1250 1420 900820 BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 5,3 0,0 28,2 84 490 970 1040 900820 BJØ1 BJØRKELANGEN 8,0 9,2 0,0 40,0 102 490 1070 1130 900820 BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 12,9 0,0 58,4 140 450 1020 1170 900918 BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 5,2 0,0 27,5 56 510 850 590 900918 BJØ1 BJØRKELANGEN 8,0 5,9 0,0 34,2 57 430 860 600 900918 BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 5,2 0,0 47,0 72 410 930 600
g BJØRKELANGEN 1990. KLASSER/ARTER 7.5 29. 5 18. 6 18. 7 30. 7 20.8 18.9 BLÅGRØNNALGER Aphanothece cathrata 0. 40 0. 20 Limnothrix sp. + 0. 94 2. 32 Microcystis sp. 0. 48 Anabaena fos- aquae + 0.10 0. 05 Anabaena soitaria 0. 20 Aphanizomenon fos-aquae 2. 50. 88. 49 + 0. 20 BLÅGRØNNALGER TOTALT 2. 90 3. 12 4.06 0. 48 0. 20 KISELALGER Asterionea formosa 0.05 Synedra cf. a c us 0. 07 + 0. 06 Meosira sp. 2.15 2.84 0.64 + 0. 23 0. 56 KISELALGER TOTALT 2. 15 2. 91 0. 64 0.06 0. 05 0. 23 0.56 ANDRE. 07. 70 2. 78. 68 0.49 0. 48 0. 19 TOTAL ALGEBIOMASSE 3.22 4. 61 6.32 4.86 4.60 1.19 0.95
=======~==================== == ===== == ==========~ ====== ==== = ==~==~~==========~=~== ==== ==== ===~= Mijøvernavde ingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 2 = = = ======================= = ====== ==~==== ======= ======= ===========~=~=========== ====== ====== == = Dato Stasj Lokaitets navn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900329 FEM1 FEMSJØEN 0,9 6,9 0,6 0, 0 2, 9 2,1 0,8 1,75 BRUN/GUL 900508 FEM1 FEMSJØEN 0, 9 37 6,4 1, 3 0, 5 2, 8 1,8 1,0 1, 70 GUL 900530 FEM1 FEMSJØEN 0,9 35 6, 5 1,3 0,3 2,3 1,1 1, 2 2,20 BRUN/GUL 900619 FEM1 FEMSJØEN 0, 9 30 6, 1 3,0 1, 1 2,2 0,6 1,6 2,90 BRUN/GUL 900718 FEM1 FEMSJØEN 0, 9 21 5, 1 3,9 0, 3 2, 1 0,6 1,5.3, 30 BRUN/GUL 900731 FEM1 FEMSJØEN 0, 9 28 5, 7 2,7 0,5 1,8 0,7 1, 1 3,20 BRUN/GUL 900821 FEM1 FEMSJØEN 0, 9 20 5,9 2,0 0,4 1,6 0,9 0,7 4,40 GUL/BRUN 900907 FEM1 FEMSJØEN 0, 9 20 6,3 3,0 0,2 1,3 0,2 1,1 4,00 BRUN/GUL ======================~=====================================================================~
--------~~- =~ =~=~~~-~~~- ~ --~ - - ------- ----- ~~---- ~--- -~~------------ --------- ---- Mijøvernavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 2 = == = === ======================~====~========================== = ===~=========== =~ Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp Tp TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900329 FEM1 FEMSJØEN 0,9 0,0 0,0 13,4 850 900508 FEM1 FEMSJØEN 0,9 1,5 3,2 11,4 10 560 820 1390 900530 FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,5 5,8 10,2 10 600 810 1360 900619 FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,2 4,4 14,6 14 580 790 1330 900718 FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,3 6,1 11,8 10 530 760 1270 900731 FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,1 5,9 10,7 10 540 840 990 900821 FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,2 4,9 10,1 22 770 770 1020 900907 FEM1 FEMSJØEN 0,9 2, 3 5,3 6,7 10 760 760 1200 ====================== ==========~=====~================ ==== ==================== '> ~
FEMSJØEN 1990 KLASSER/ARTER 8. 5 30.5 19.6 16. 7 31. 7 21. 8 6.9 BLÅGRØNNALGER Synechococcus sp. 0.40 Aphanothece c athrata 0. 08 0. 16 0. 03 Gornphoshaeria naegeiana 0.07 0. 06 0.01 Aphanizornenon fos-aquae + BLÅGRØNNALGER TOTALT 0. 40 0.08 0. 23 0.09 0.01 KISELALGER Cycotea (d> 10urn) 0.01 0.02 Rhizosoenia spp. 0. 01 0.01 Asterionea forrnosa 0.05 0.02 Tabearia fenestrata 0. 01 0.03 Synedra cf. a c us 0.02 Meosira sp. 0.32 + 0.03 KISELALGER TOTALT 0. 38 0. 04 0. 01 0.01 0. 07 0. 02 GONYOSTOMUM SE MEN 0. 08 ANDRE 0.15 0.22 0. 72 0.19 0.26 0. 27 0.12 TOTAL ALGEBIOMASSE 0.53 0. 26 1.12 0. 28 0. 50 0. 43 0. 23
:FE:::-=::::::=:-::-:::::c:=-::E"=::===:=::::z:'!i'"=:c~~ ::=-a = ~====~ ~=~----~========== = ~=~===---- ------~-- Mijø vernavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 3 ================================= ==~=================== == ========~= ============== =~ =========== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss G ødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 90 0208 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 44 7,0 0,0 0,0 3,1 2,4 0,7 0,00 900315 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 46 7, 0 0, 0 0,0 6,0 4,8 1,2 0,00 900 329 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 44 6,8 0,0 0,0 3,0 2,2 0,8 0,00 900503 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 39 6,8 0,0 0,0 2,8 1,7 1,1 0,00 900 508 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 39 6,9 0,0 0,0 2,8 1,7 1,1 0,00 900516 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 36 6,9 0,0 0,0 2,1 1,4 0,7 0,00 900530 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 31 6,6 O, O 0,0 2,4 1,4 1,0 0,00 900 611 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 27 6,4 O, O O, O 2,4 1,2 1,2 0,00 900619 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 35 6,7 O, O 0,0 2,8 1,4 1,4 0,00 900629 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 39 6,0 0,0 0,0 2,6 1,4 1,2 0,00 900713 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 33 6,0 0,0 0,0 1,8 0,8 1,0 0,00 900718 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 27 5,9 0,0 0,0 3,0 1,3 1,7 0,00 900731 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 29 7,2 0,0 0,0 2,2 1,1 1,1 0,00 900815 FEMU UTLØP FEMSJØEN O, O 30 5,8 O, O 0,0 2,9 0,6 2,3 0,00 900821 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 27 6,3 0,0 0,0 3,3 1,9 1,4 0,00 900907 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 20 6,1 o, o O, O 2,3 1,0 1,3 0,00 900924 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 25 6,2 0,0 0,0 1,8 0,8 1,0 0,00 901003 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 35 6,2 0,0 0,0 1,1 0,3 0,8 0,00 901010 FEMU UTLØP FEMSJØEN O, O 30 5,9 0,0 0,0 1,7 0,5 1,2 0,00 901016 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 28 6,7 0,0 0,0 1,2 0,3 0,9 0,00 901023 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 29 5,8 0,0 0,0 1,5 0,8 0,7 0,00 901101 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 31 6,2 0,0 o, o. 1,4 0,7 0,7 0,00 901114 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 29 6,3 0,0 0,0 1,8 0,4 1,4 0,00 901122 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 31 5,4 0,0 0,0 1,0 0,1 0,9 0,00 901212 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 28 5,3 0,0 0,0 1,2 0,2 1,0 0,00 901227 FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 31 5,8 0,0 0,0 1,6 0,5 1,1 0,00 =============================================================================================.. ~
~----~ ~ ~----- -- ---~= ~-= - =~~ - ---- - ----- - ------------ ---------------- -------- -- ----- - - ----- --- ----------c.-- - -- - Mijø ve rnavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side : 4 ========== = ============================== ==================== ====~============== = ========~==== Da to Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 9 00110 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 18 4, 2 o o 0,0 3,3 2,5 0,8 0,00 900115 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 26 4,0 0,0 0,0 14,8 13,3 1,5 0,00 900116 GLOU UTLØP SARPSFOSS EN 0,0 63 6,9 0,0 0,0 440,0 398,0 42,0 0,00 900117 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 60 5,2 0,0 0,0 101,0 91,2 9,8 0,00 900118 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 44 5,6 0,0 0,0 72,9 66,7 6,2 0,00 900119 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 42 5,0 0,0 0,0 36,6 33,5 3,1 0,00 900122 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 4,1 O, O 0,0 14,7 13,3 1,4 0,00 900123 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 47 4,7 O, O 0,0 26,4 24,0 2,4 0,00 900124 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 59 6,6 O, O 0,0 316,0 300,0 16,0 0,00 900125 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 86 8,4 0,0 0,0 426,0 396,0 30,0 0,00 900126 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 51 5,5 0,0 0,0 113,0 103,0 10,0 0,00 900129 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN o, o 39 5,0 O, O 0,0 13,4 12,5 0,9 0,00 900131 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 41 5,6 0,0 O, O 18,6 16,3 2,3 0,00 900201 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 70 7,8 O, O 0,0 435, 0 397,0 38,0 0,00 900202 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 75 9,6 o, o 0,0 428,0 393,0 35,0 0,00 900203 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 52 5,6 O, O 0,0 120, 0 111,0 9,0 0, 00 900204 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 55 6,0 0,0 0,0 69, 6 63,0 6,6 0,00 900205 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 51 5,4 o, o 0,0 78,3 71, 9 6,4 0,00 900208 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 80 6,1 O, O 0,0 181,0 169,0 12,0 0,00 900209 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 83 9,9 0,0 0,0 155, 0 144,0 11, 0 0,00 900210 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 5,4 0,0 0,0 87,8 82,2 5,6 0,00 900211 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 5,5 0,0 0,0 73, 6 67,1 6,5 0,00 900212 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 39 5,3 O, O 0,0 98,1 91,9 6,2 0,00 900213 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 36 5, 5 0,0 O, O 84, 2 75,8 8,4 0,00 900214 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 38 5,4 O, O 0,0 73,0 67, 0 6,0 0,00 900215 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 42 5,7 0,0 0,0 70,4 65,4 5,0 0,00 900217 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 42 6, 4 0,0 0,0 39,1 36, 4 2,7 0,00 900219 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 43 6,0 0,0 0,0 27,4 24,7 2,7 0,00 900221 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 49 5,2 0,0 0, 0 119,0 111,0 8, 0 0, 00 900222 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 51 5,9 0,0 0,0 69, 6 63, 2 6,4 0,00 900224 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 44 5,8 O, O O, O 44,8 41,6 3, 2 0,00 900226 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 44 6,2 0, 0 0,0 103,0 93,7 9, 3 0,00 900228 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 43 5, 6 0,0 0,0 64, 6 59, 2 5,4 0,00 900302 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 43 5, 6 0, 0 O, O 37,9 34,3 3,6 0,00 900305 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 41 5,1 0,0.o,o 36, 3 33,8 2,5 0,00 900308 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 38 4,8 0,0 0,0 42, 0 38,0 4, 0 0,00 900311 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 42 5, 5 0,0 0, 0 36,4 32,0 4, 4 0,00 900314 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 5,1 0,0 0,0 23,5 19, 3 4, 2 0,00 900321 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 5,1 0, 0 0, 0 23,5 1 9,3 4, 2 0,00 900324 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 34 3,1 0,0 0,0 21,0 18,8 2,2 0,00 900404 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 39 5,0 0,0 0,0 13,8 12,2 1,6 0,00 900416 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 34 5,2 0,0 0,0 9,0 7,3 1,7 0,00 900 426 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 2 6 3,6 0,0 0,0 6,4 5,5 0,9 0, 00 900503 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 35 5,5 0,0 0,0 6,0 4,0 2,0 0,00 ICI... 1:11 't' ===== = =================================================================== ============:===~=== ~." ~~ ~ --
===========:================== = ==~=== == = ========~ ~================ ============== Mi j øve rnavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 4 =========== ============= = ======== ========== === ========= ====== ====~===== ======== Da to Stasj Lokaite tsnavn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900110 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O O, O 0,0 26,5 570 900115 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 41, 9 650 900116 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 286,0 1240 900117 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 131,0 1030 900118 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 107,0 870 900119 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 70,8 990 900122 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 45,7 730 900123 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 56,8 790 900124 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 385,0 1290 900125 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 394,0 1340 900126 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 204,0 950 900129 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 45,7 630 900131 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 58,2 1240 900201 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 294,0 1380 900202 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN o, o 0,0 0,0 272,0 1380 900203 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 180,0 1000 900204 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 114,0 980 900205 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 102,0 740 900208 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 167,0 1100 900209 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O O, O 0,0 164,0 1020 900210 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 103,0 780 900211 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 87,2 740 900212 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 109,0 790 900213 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 102,0 740 900214 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 94,1 800 900215 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 85,9 790 900217 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 54,1 680 900219 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 42,5 620 900221 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 125,0 1020 900222 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 85,2 1000 900224 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 58,6 740 900226 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 120,0 960 900228 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 O, O 84,1 940 900302 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 52,0 720 9003 05 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 49,2 680 900308 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 51,5 680 900311 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 44,3 690 900314 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 33,8 690 900321 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 33,8 690 900324 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 38,2 690 900404 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 35,6 680 900416 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 15,0 600 900426 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 12,8 590 90050 3 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 12, 0 600 =============================================================================== ~...
- ---...,,._..,, Mijøvernavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 5 =================================================================~============================ Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900508 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 35 5,6 0,0 0,0 8,8 7,4 1,4 0,00 900516 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 24 4,7 0,0 O, O 5,9 5,1 0,8 0,00 900525 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 27 4,5 0,0 0,0 4,1 3,1 1,0 0,00 900601 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 23 3,8 0,0 0,0 2,6 0,8 1,8 0,00 900606 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 16 3,3 0,0 O, O 3,0 1,6 1,4 0,00 900615 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 15 3,8 0,0 0,0 2,8 1,4 1,4 0,00 900619 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 12 3,8 0,0 0,0 3,8 2,4 1,4 0,00 900627 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 17 3,9 0,0 0,0 4,5 3,5 1,0 0,00 900704 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 17 4,0 0,0 O, O 4,3 3,4 0,9 0,00 900713 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 17 3,8 0,0 0,0 5,5 4,3 1,2 0,00 900718 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 22 4,8 0,0 O, O 5,7 3,1 2,6 0,00 900802 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 12 3,0 0,0 O, O 3,7 2,4 1,3 0,00 900812 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 12 2,5 o, o O, O 3,1 1,7 1,4 0,00 900824 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 11 1,3 0,0 O, O 3,4 2,4 1,0 0,00 900904 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 14 3,6 O, O 0,0 2,9 2,1 0,8 0,00 900907 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 12 1,5 0,0 0,0 4,0 2,6 1,4 0,00 900912 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 11 1,7 O, O O, O 4,0 2,2 1,8 0,00 900924 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 15 1,6 0,0 O, O 1,9 1,1 0,8 0,00 900926 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 17 2,1 o, o O, O 2,6 1,7 0,9 0,00 901003 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 23 3,2 0,0 O, O 1,7 0,7 1,0 0,00 901005 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 25 3,6 O, O 0,0 2,1 1,1 1,0 0,00 901010 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 18 3,7 0,0 0,0 6,0 4,7 1,3 0,00 901016 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 16 4,4 0,0 0,0 2,1 1,2 0,9 0,00 901023 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 17 2,0 O, O 0,0 1,6 0,8 0,8 0,00 901101 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 27 4,4 0,0 0,0 7,2 5,8 1,4 0,00 901109 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 18 2,4 O, O 0,0 2,0 1,2 0,8 0,00 901113 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 20 2,9 0,0 O, O 3,0 2,3 0,7 0,00 901115 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 22 3,5 O, O 0,0 4,1 2,8 1,3 0,00 901122 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 17 3,5 0,0 o, o 3,1 2,2 0,9 0,00 901129 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 28 3,7 0,0 o, o 2,9 2,1 0,8 0,00 901206 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 23 2,8 0,0 0,0 1,7 0,9 0,8 0,00 901212 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 20 3,5 0,0 0,0 1,6 0,8 0,8 0,00 901220 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 20 2,4 0,0 0,0 1,7 0,5 1,2 0,00 901227 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 26 4,9 0,0 0,0 17,1 14,1 3,0 0,00 =============================================================================================
~=~~===~=~===~=====================~~~==================~=~~~~=~===~=~===~~-~ - - Mijøvernavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 5 ======= === ============= ==== ====== ================================~============= Dato Stas j Lokaitets navn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900508 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 13,9 440 900516 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0,0 0,0 10,6 540 900525 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 8,2 470 900601 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 8,0 380 900606 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 9,5 360 900615 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0,0 0,0 9,4 400 90061 9 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 11,4 420 900627 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 13,2 410 900704 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 12,0 390 900713 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 13,0 380 900718 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 9,5 320 900802 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 11,3 300 900812 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0, 0 0,0 7,6 340 900824 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0, 0 O, O 7,6 370 900904 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 8, 5 320 900907 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O O, O 0, 0 5,5 310 900912 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0, 0 0,0 6, 6 310 900924 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 8,2 330 900926 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0,0 0,0 12,2 370 901003 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0, 0 9,4 350 901005 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 13, 0 350 901010 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 o, o 13,1 420 901016 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 8,0 400 901023 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O O, O 0,0 9,6 350 901101 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 15,2 750 901109 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 5,2 420 901113 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 6,0 510 901115 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 5,8 470 901122 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0, 0 10,9 490 901129 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0, 0 O, O 10,1 520 901206 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0, 0 0,0 8,5 460 901212 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 7,6 520 901220 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 5,8 620 901227 GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0,0 0,0 27,0 1180 ====~=================~==============================~=========================..
= ========== =c =:;-; ==== ======== =;=== ==-..--... ~ -----~------------------- ---- ----,_;~,: Mijøvernavde i nge n i Østfod - VANSJØ-HOBØLVAS SDRAGET - Side : 6 === = = = = ====================== =========== = ====~= ==================~=================== = ======== Dato Stas j Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900115 HOBK HOBØLELVA V/ KURE 0,0 92 1 8,0 0,0 0,0 944,0 860,0 84,0 0, 00 900116 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 155 24,0 0,0 0, 0 505,0 355,0 150,0 0,00 900 117 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 68 7,8 0,0 0,0 7 22,0 63,9 658,1 0,00 900118 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 83 10,0 0,0 0,0 276,0 255,0 21,0 0,00 900119 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 74 9,8 0,0 0,0 76, 8 67,4 9,4 0,00 900122 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 49 6,6 0,0 O, O 28,8 25,6 3,2 0,00 900123 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 167 22,0 O, O 0,0 210,0 130,0 80,0 0,00 900124 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 167 22,0 0,0 0,0 240,0 170,0 70,0 0,00 900125 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 67 9,0 0,0 0,0 109,0 99,6 9,4 0,00 900126 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 40 6,9 o, o 0,0 47,8 44,2 3,6 0,00 900129 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 41 6,8 0,0 0,0 52,6 49,3 3,3 0,00 900130 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 43 7,2 O, O O, O 37,4 34,0 3,4 0,00 900131 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 57.O' o 0,0 0,0 427,0 396,0 31,0 0,00 900201 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 91 23,0 O, O 0,0 380,0 270,0 110,0 0,00 900202 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 72 10,0 O, O 0,0 82,4 74,4 8,0 0,00 900203 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 8,4 0,0 0,0 90,0 83,8 6,2 0,00 900204 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 70 8,3 o, o 0,0 107,0 97,6 9,4 0,00 900205 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 61 9,1 0,0 O, O 83,6 76,4 7,2 0,00 900207 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 50 16,0 0,0 0,0 30,9 27,6 3,3 0,00 900208 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 109 13,0 O, O 0,0 260,0 240,0 20,0 0,00 900209 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 61 8,4 0,0 o, o 45,8 41,6 4,2 0,00 900212 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 49 12,0 0,0 O, O 28,8 25,4 3,4 0,00 900213 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 47 7,5 0,0 0,0 37,9 31,7 6,2 0,00 900214 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 55 7,9 0,0 0,0 44,5 39,7 4,8 0,00 900216 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 54 7,0 0,0 0,0 19,0 16,1 2,9 0,00 900219 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 54 7,6 O, O 0,0 66,0 60,4 5,6 0,00 900220 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 61 8,7 O, O 0,0 169,0 153,0 16,0 0,00 900221 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 58 7, 8 0,0 0,0 40,0 33,5 6,5 0,00 900223 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 50 7,2 0,0 0,0 25,5 22,5 3,0 0,00 900226 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 60 8,2 0,0 0,0 123,0 111,0 12,0 0,00 900227 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 63 9,7 0,0 0,0 257,0 237,0 20,0 0,00 90022 8 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 48 7,8 0,0 0,0 30,0 27,0 3,0 0,00 900302 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 44 7,8 O, O 0,0 18, 6 16,2 2,4 0,00 900305 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 44 7,4 0,0 0,0 16,7 14,6 2,1 0,00 900308 HOBK HOBØLE LVA V/KURE 0,0 45 7,4 0,0.o o 13,8 11,8 2,0 0, 00 90031 5 HOBK HOBØLELVA V/KURE o, o 51 7,1 0,0 0,0 24,8 22,0 2, 8 0, 00 900 321 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 43 7,2 O, O 0,0 1 3, 2 11,4 1, 8 0,00 900327 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 44 6, 3 O, O 0,0 11,0 8, 9 2,1 0,00 900 40 3 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 43 6,9 O, O 0, 0 28, 5 24,7 3, 8 0,00 900404 HOBK HOBØLE LVA V/KURE 0,0 68 8,5 0,0 0, 0 60, 5 54,0 6, 5 0,00 900418 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 35 7,5 O, O O, O 65,0 57, 1 7, 9 0,00 9004 25 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 3 9 6, 3 0,0 0, 0 6,7 5,4 1, 3 0,00 900 427 HOBK HOBØLELVA V/ KURE 0,0 36 6,0 0,0 0, 0 7,4 6,1 1, 3 0,00 900504 HOBK HOBØLELVA V/ KURE 0,0 42 6,0 0, 0 0, 0 8,4 5, 8 2, 6 0,00 ============================================================================================= i
=~--------- ~---- --~---------------- ------------------ -- ---------- - - - ------- ---- Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 6 =============================================================================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Lr p Tp TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900115 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 660,0 4100 900116 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O 0,0 815,0 4650 900117 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 160,0 2290 900118 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 340,0 2650 900119 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 210,0 2500 900122 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 91,2 1660 900123 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 985,0 4050 900124 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 1100,0 3250 900125 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 O, O 180,0 1660 900126 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 94,2 1290 900129 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 92,6 1190 900130 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 81,8 1240 900131 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 460,0 2750 900201 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 1070,0 3350 900202 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 280,0 1840 900203 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O o, o 210,0 1540 900204 HOBK HOBØLELVA V/KURE o, o 0,0 0,0 155,0 3180 900205 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 O, O 121,0 1500 900207 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 105,0 1850 900208 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 305,0 1990 900209 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 76,8 2500 900212 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 61,2 1660 900213 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 70,8 3050 900214 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 86,0 3000 900216 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O O, O 46,4 2050 900219 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 O, O 145,0 1620 900220 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 200,0 3000 900221 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 75,8 2050 900223 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 O, O 50,6 1620 900226 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 143,0 2250 900227 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 270,0 2840 900228 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 56,6 1620 900302 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 38,6 1190 900305 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 35,0 1050 900308 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 O, O 31, 4 1120 900315 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 35,0 1260 900321 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 35,0 1440 900327 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O 0,0 27, 6 1070 900403 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 65,9 1490 900404 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 112,0 2840 900418 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 94,0 4620 900425 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O 0,0 38,3 1360 900427 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O,Q 0,0 39, 4 1180 900504 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 38,4 1020 =============================================================================== c ~
============= ===== ======== ===== ===~=~ =====~======== ~= ------ - - - - - ------------ --- --- ------ Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side : 7 =========== ============ ======= ========= = ======= ============== ====~=== ========================= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfar g --------------------------------------------------------------------------------------------- 900514 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 35 6,0 0,0 0,0 9,0 7,0 2,0 0,00 900521 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 30 6,4 0,0 0,0 8,4 5,9 2,5 0,00 900529 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 22 6,5 0,0 0,0 5,6 3,3 2,3 0,00 900607 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 25 5,7 0,0 0,0 4,1 2,2 1,9 0,00 900612 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 21 6,5 O, O 0,0 4,7 2,1 2,6 0,00 900619 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 21 6,5 0,0 0,0 4,7 2,0 2,7 0,00 900622 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 20 6,1 0,0 0,0 6,0 3,2 2,8 0,00 900626 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 38 6,2 0,0 0,0 22,9 18,4 4,5 0,00 900703 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 45 7,9 O, O 0,0 22,6 19,1 3,5 0,00 900710 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 69 11,0 0,0 0,0 81,2 74,4 6,8 0,00 900716 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 48 7,1 0,0 0,0 14,9 9,2 5,7 0,00 900724 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 29 6,3 O, O 0,0 6,9 4,3 2,6 0,00 900731 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 25 6,6 0,0 0,0 5,0 2,4 2,6 0,00 900806 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 20 6,1 0,0 O, O 4,6 2,0 2,6 0,00 900812 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 25 6,0 0,0 0,0 4,6 1,6 3,0 0,00 900816 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 22 6,0 0,0 0,0 5,2 2,6 2,6 0,00 900827 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 56 6,7 O, O O, O 18,4 16,0 2,4 0,00 900903 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 40 7,2 0,0 0,0 10,6 7,6 3,0 0,00 900912 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 54 9,0 O, O O, O 10,8 8,8 2,0 0,00 900918 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 56 9,4 0,0 O, O 11,0 8,2 2,8 0,00 900927 HOBK HOBØLELVA V/KURE o, o 37 8,1 0,0 0,0 7,1 5,4 1,7 0,00 901003 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 35 8,4 O, O 0,0 4,5 3,2 1,3 0,00 901016 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 33 7,1 0,0 O, O 5,6 4,3 1,3 0,00 901023 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 25 8,0 0,0 O, O 4,0 2,8 1,2 0,00 901031 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 71 10,0 0,0 0,0 122,0 108,0 14,0 0,00 901102 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 39 8,1 O, O O, O 12,1 10,1 2,0 0,00 901109 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 25 6,4 0,0 0,0 7,2 6,2 1,0 0,00 901115 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 74 9,8 0,0 0,0 105,0 86,0 19,0 0,00 901116 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 66 9,3 0,0 0,0 67,0 51,0 16,0 0,00 901122 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 33 8,6 0,0 0,0 5,5 4,3 1,2 0,00 901206 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 30 5,1 0,0 0,0 4,5 3,2 1,3 0,00 901212 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 28 5,5 0,0 0,0 4,2 2,8 1,4 0,00 901221 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 36 6,7 0,0 0,0 4,2 2,7 1,5 0,00 901227 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 60 11,0 0,0 0,0 26,7 24,0 2,7 0,00 =============================================================================================,
- -------- ---~-- ---- ---------------- ----- ------- ------------ ------ --- --------- -- Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 7 = ==== = =========== ============== ============== ==== ================~======= ====== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Lr p T p TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900514 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 31,5 860 900521 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 32,8 860 900529 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 27,6 840 900607 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 28,1 890 900612 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 30,1 1100 900619 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 30,4 1090 900622 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 34,4 830 900626 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 70,2 1640 900703 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 79,9 2380 900710 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 140,0 2930 900716 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 57,5 1430 900724 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 46,0 820 900731 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 22,9 700 900806 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 28,7 580 900812 HOBK HOBØLELVA V/KURE o, o 0,0 0,0 35,6 560 900816 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 21,5 570 900827 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 77,0 2660 900903 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 40,7 1390 900912 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O 0,0 71,7 1580 900918 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 83,0 3130 900927 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 382,0 1710 901003 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 34,3 1050 901016 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 o, o 18,4 1210 901023 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 23,9 1000 901031 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 237,0 5300 901102 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 30,8 2170 901109 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 22,9 1210 901115 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 O, O 101,0 4700 901116 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 O, O 74,8 4560 901122 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 23,3 1240 901206 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 23,0 1150 901212 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 35,6 1070 901221 HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 23,8 1140 901 227 HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 165,0 3370 ===================== ===============~==========~===============================
======================= == =====================~ ~=~= ==== ====~~=~============ =~-~~~=~=====-=~~~ Mijøvernavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 8 ======= ==================~=~==~==== == ============== =~=~== ========~================= = ~=a======= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far To e K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg ---------------------------------------------------------------------------------------------- 900329 RØD RØDENESSJØEN 0,9 7,4 0,. 8 0, 0 18,6 16,6 2,0 0,25 GRA 900507 RØD RØDENESSJØEN 0,9 60 7,0 0, 8 0,1 8,7 7,4 1,3 0,45 BRUN/GUL 900529 RØD RØDENESSJØEN 0,9 51 6,8 2, 3 0, 6 5,8 4,7 1,1 0, 70 GUL/BRUN 900619 RØD RØDENESSJØEN 0,9 53 6,7 4,. 4 0, 6 6, 9 5, 0 1,9 1,20 BRUN 900717 RØD RØDENESSJØEN 0,9 44 6,2 3 1 6 0,3 4, 3 3,2 1,1 1,40 GUL/BRUN 900730 RØD RØDENESSJØEN 0,9 42 7, 4 5, 3 0, 6 3,9 2,4 1,5 1,70 GUL/BRUN 900820 RØD1 RØDENESSJØEN 0, 9 38 6,7 3, 9 0,7 4,0 2,9 1,1 1,70 BRUN/GUL 900918 RØD RØDENESSJØEN 0,9 33 6,1 3, 4 1,0 4,4 3,0 1,4 2,60 BRUN/GUL ~~~~====================================== ============~======================~===~========~==
---- --- ----~ -- - -- ---- ---- ---- ----------- -- - -- ------ -- ----------- --- - Mijøve rnavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 8 ============================~======================~=============~============= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp Tp Tot P Nh4 No3 To tn Si ------------------------------------------------------------------------------- 900329 RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 0,0 0,0 42, 8 1010 900507 RØD1 RØDENESSJØEN 0, 9 8,4 10,6 3 2, 0 10 670 940 1 820 900529 RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 5,1 9, 6 30, 2 10 690 1040 1170 900619 RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 4, 6 10, 8 28,6 10 640 1060 1580 900717 RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 6,1 11,0 17,9 10 550 900 1470 900730 RØD 1 RØDENESSJØEN 0,9 4, 6 12,2 16, 8 18 570 890 1070 900820 RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 4,8 10,2 15, 8 16 560 850 1060 900918 RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 4, 8 9, 3 1 4,2 21 540 840 1290 ===============================================================================..
====~ ==~~==~===================~~~=============~~~=~=====~====~ ~~-- ~~ =====~~~=---------------- Mijøvernavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side : 9 = ======= ===========~=====~=~=== ~======================= === = == ====~=========~================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900606 SKI1 SKINNERFLO 0,4 26 4,5 6,7 1,3 8,9 6,5 2,4 0,95 GUL 900629 SKI1 SKINNERFLO 0,4 20 4,0 7,1 3,1 7,9 6,1 1,8 0,90 GRØNN(GRÅ) 900731 SKI1 SKINNERFLO 0,4 20 4,3 9,5 2,2 13,3 10,8 2,5 1,00 GRÅ/GUL 900807 SKI1 SKINNERFLO 0,4 32 3,7 7,7 1,3 10,7 8,5 2,2 0,70 GRÅ/GUL 900827 SKI1 SKINNERFLO 0,4 1 7 5,0 19,8 3,9 7,9 5,4 2,5 1,05 GUL 900925 SKI1 SKINNERFLO 0,4 29 5,1 16,1 3,3 15,4 11,6 3,8 0,70 GUL ~
Mijøvernavdeingen i Østfo d - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 9 = ====== = =================== == == ============================== ~=~=~= ==== ======= = Dato Stas j Lokaite t s na vn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900606 SKI1 SKINNERFLO 0, 4 1, 2 6,8 26,0 10 55 330 820 90062 9 SKI1 SKINNERFLO 0, 4 1, 4 7,1 31, 7 10 80 380 720 900731 SKI1 SK I NNERFLO 0, 4 1, 7 6,4 30, 6 1 0 6 500 450 900807 SKI1 SK I NNERFLO 0, 4 1, 7 4, 0 35, 4 47 45 340 510 900827 SKI1 SKINNERFLO 0, 4 1, 5 5, 6 28, 3 10 5 290 320 900925 SKI1 SKINNERFLO 0, 4 6, 0 9, 5 41, 2 1 0 490 860 740 = ====~================================~======================~==~~========~===~
SKINNERFLO 1990 KLASSER/ARTER 6.6 29.6 30.7 7.8 27.8 25. 9 BLÅGRØNNALGER Aphanothece cathrata 0.64 0. 40 Osciatoria agardhii 0.20 Aphanizomenon fos-aquae 0.26 BLÅGRØNNALGER TOTALT 0.90 0. 40 0.20 KISELALGER Cycotea (d> 10um) 0.71 0.80 Asterionea formosa 0.03 0.11 Tabearia fenestrata 0.01 Meosira sp. 0.08 0.10. 02. 42 Stephanodiscus hantzschii 2.21 0. 30 KISELALGER TOTALT 0. 79 0.10. 86 2.32. 72 ANDRE 0.46 3.01 0.30 0.38 1.19. 36 TOTAL ALGEBIOMASSE 1.25 3. 11 2.16. 28 3. 91.3. 2 8....
=======~==================-===============~==~~=~===~== ==~~=============~=======~~===== ===~~~= Mijøvernavdeingen i Østfo d - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: O ===~======= ========~= == ==========~=~~== =~==========-======== = =~==~======= ====== =~== =~======~== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr G ødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900606 SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 36 6,3 12,4 2,0 9,6 6, 2 3, 4 0,90 GUL 900625 SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 19 6,2 8,5 1,1 7,7 5,4 2,3 0, 90 GUL 900716 SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 38 6, 4 10,9 3,0 8, 0 5, 2 2, 8 1,05 GUL 900807 SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 29 6,2 12,4 3,6 7,1 3,7 3,4 1, 30 BRUN/GUL 900827 SÆB1 SÆBYVANNET 0, 4 3 1 7, 0 9,2 3,2 4,8 2,8 2,0 1,55 BRUN/GUL 900919 SÆB1 SÆBYVANNET 0, 4 34 6, 6 8,4 O, O 6,0 3,6 2, 4 1,60 GUL ~ =~==~===~= ~====-=~==~=== =~-~~~=~=~=~-=~~~===-~===~====== -~=~ ===~~====~aa~==~~=== ~~-~~==~m~
=~=== ===~====================~~==== =~========== ==== ======== ==============~====~ Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side : 10 =============================================================================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900606 SÆB 1 SÆBYVANNET 0,4 2, 1 8,4 27,6 10 680 1190 1730 900625 SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 2,7 4,0 24,0 10 580 900 1520 900716 SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 3,0 6,4 22, 2 10 550 920 1110 900807 SÆB SÆBYVANNET 0,4 2,1 4,0 20,9 25 410 900 150 900827 SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 3, 5 5,6 18,8 15 340 690 450 900919 SÆB SÆBYVANNET 0,4 35,0 9,5 21, 0 27 340 650 720 ===== ====~======~~~=~~~===~===~====~-~~~=~~~~==~~~====~~~=-~=~~~~-~======~~~E~~
SÆBYVANNET 1990. KLASSER/ARTER 6. 6 25.6 16.7 7.8 27. 8 BLÅGRØNNALGER Synechococcus sp. 0. 40 0.19 0. 27 Aphanothece cathrata 0.24 Osciatoria agardhii 0.20 Gomphoshaeria naegeiana 0. 78 BLÅGRØNNALGER TOTALT 0. 40 0.19 0.27 0.44 0.78 KISELALGER Asterionea formosa Tabearia fenestrata 0.28 0. 02 0.48 0.26 1.30 2.40 Synedra cf. a c us 0. 27 0. 01 Meosira sp. + 0. 01 0.09 KISELALGER TOTALT 0.75 0.28 1.39 2.68 0. 02 GRØNNALGER TOTALT 0.21 GONYOSTOMUM SE MEN 1.54 ANDRE 0.89 0.58. 39 0. 30 0.88 TOTAL ALGEBIOMASSE 2.04 1. 05 3.05 3.63 3. 22
--- ---------- -!..--- ------------------------------------ -=--=-- :---- -- -.<p--.~ Mijøvernavdeingen i Østfod GLOMMAVASSDRAGET Side: 11 ============================================================================================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe Ka Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg 900530 TUN1 TUNEVANNET 0,4 9 5,6 7,6 1,8 3,4 1,5 1,9 2,30 GUL 900629 TUN1 TUNEVANNET 0,4 9 5,7 6, 7 4,7 4,0 1,2 2,8 2,20 GUL 900716 TUN1 TUNEVANNET 0,4 7 5,9 9,2 5,6 5,0 3,3 1,7 2,20 GRØNN 900731 TUN1 TUNEVANNET 0,4 6 5,3 37,2 6,9 7,7 1,9 5,8 1,00 GRØNN 900821 TUN1 TUNEVANNET 0,4 7 6,0 42,7 7,5 11,1 3,3 7,8 1,00 GRØNN 900907 TUN1 TUNEVANNET 0,4 8 7,6 19,7 3,7 6,0 1,5 4,5 1,60 GUL/GRØNN =============================================================================================
------ ----- -- ~------- ---------------- - ---------------------------- --------- -- -- Mijøvernavde i ngen i Østfo d - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 11 =================================~========== ================= = ===~============= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Lr p Tp TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900530 TUN1 TUNEVANNET 0, 4 1, 0 5,5 30, 6 10 270 590 740 900629 TUN1 TUNEVANNET 0, 4 1, 4 5,8 30,0 14 5 450 260 900716 TUN1 TUNEVANNET 0,4 1,4 8, 4 26,4 10 5 360 290 900731 TUN1 TUNEVANNET 0, 4 1,0 5,8 34,2 10 5 690 400 900821 TUN1 TUNEVANNET 0,4 3, 2 9,7 37,7 19 5 690 720 900907 TUN1 TUNEVANNET 0,4 1, 9 6,8 33,7 90 5 650 1030 ============================= =================~================================,.
TUNEVANNET 1990. KLASSER/ARTER 30.5 29.6 16. 7 31.7 21.8 6.9 BLÅGRØNNALGER Synechococcus sp. 0.16 0.40 Aphanothece cathrata 3.20 1. 20. 60 3.20 Anabaena soitaria 0. 10 Aphanizomenon fos-aquae 0. 10. 70 4. 90 4. 30 3. 32 BLÅGRØNNALGER TOTALT 0.16 3.70 2.90 6. 50 7.50 3.42 KISELALGER Cycotea (d> 10um) 0.05 Asterionea formosa 0.05 0.02 Tabearia fenestrata 0.04 0.13 Fragiaria crotonensis 0.12 Diatoma eongatum Meosira sp. 0.04 0.10 KISELALGER TOTALT 0.13 0.42 DINOFLAGELLATER Ceratium hirundinea 0.35 1.44 0. 30 DINOFLAGELLATER TOTALT 0. 35. 44 0.30 GRØNNALGER TOTALT 0.48 0.40 ANDRE. 03 0. 69 0.40 0. 12 0.24 TOTAL ALGEBIOMASSE. 80 4.74 5. 56 6.92 7. 50 3.66
========================= ================~=================== ====== ========~===========~~====~ Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVAS SDRAGET - Side: 12 === ========== ======= ==========================~=~============== =============================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900329 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 6,8 4,1 0,0 29,3 25,7 3,6 0,25 GRA 900514 VAN VANSJØ- STOREFJORDEN 0, 4 24 6,7 5,2 0,9 8,2 5,8 2,4 0,50 GUL (GRÅ) 900605 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0, 4 36 6,3 7,1 1,1 9,4 7,0 2, 4 0,60 GUL 900625 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 32 5,9 7,5 1,9 5,9 4,3 1,6 1,00 GUL 900716 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 30 5,6 7,1 1,6 5,0 2,7 2,3 1,75 GUL 900806 VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0,4 28 5,5 7,8 2,3 3,7 1,8 1,9 2,10 GRØNN/GUL 900828 VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0,4 19 6,1 6,2 1,6 3,1 1,9 1, 2 2,40 GUL 900924 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 19 5,4 4,0 0,9 3,5 2,1 1,4 1, 90 GRØNN/GUL ~==========a======~============-=====~==~~===~=~=====~=~=-=========~=~======--~===~~--c-~~=~~
== ==~ ================ ======== =~== ====== ======== ================~~====~=== =~~==~ Mijøver navdeinge n i Østfod - VANSJØ- HOBØLVASSDRAGET - Side : 12 === == == ===================================================~=~=========~ ====== == Dato St asj Lokait etsnavn Dyp L rp Tp TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 9 0032 9 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 0,0 0, 0 56, 3 1370 900514 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0, 4 1,6 3,6 41,5 10 850 1 2 40 1640 900605 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 2,9 9,4 30,4 14 980 1330 1520 900625 VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0,4 3,7 6,4 2 4,4 10 890 1170 1 290 900716 VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0, 4 3,0 8, 5 18,6 10 780 1120 1090 90080 6 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 1,7 5, 4 18,7 17 750 1040 800 900828 VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 1,8 4,9 13,3 11 700 1010 740 90092 4 VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0, 4 2, 1 5,3 15,7 10 700 990 740 =~~== == ==~= ===~===~== ==== =~=~ ~~~=~~=~== =~~~==--======~=~~=-==~~~~~=~~~~= ~~==~~=
VAN SJØ (St. I. Storefjorden) 1990 KLASSER/ARTER 14. 5 5. 6 25.6 1 6. 7 6. 8 28.8 24. 9 BLAGRØNNALGER Synechococcus sp. 0.16 0.48 Aphanothece cathrata 0. 16 0.80 0. 26 0.23 Limnothrix sp. + o. agardhii v. isothrix + 0.02 0.21 0. 02 0. 07 0.20 Microcystis sp. 0.50 Gomphoshaeria naegeiana 0. 10 Anabaena fos-aquae 0. 22 Aphanizomenon fos-aquae 0.07 0. 05 + BLAGRØNNALGER TOTALT 0. 16 0. 48 0.02 0.37 1.11 0. 48 0.93 KISELALGER Cycotea (d> 10um) 0.02 Asterionea formosa + 0.07 0. 01 Tabearia fenestrata 0.01 0.06 0. 04 Synedra cf. a c us 1. 00 0.20 Fragiaria crotonensis 0. 10 Diatoma eongatum 0.01 Meosira sp. 0.01 0.10 0. 05 + 0. 10 0. 32 KISELALGER TOTALT 0.01 0.10 1.15 0. 21 0. 11 0.48 0.04 ANDRE 0.69 0. 50 0. 88. 07. 05 0.62 0.19 TOTAL ALGEBIOMASSE 0.86. 08 2.05. 65 2. 27 1.58 1.16
=== ============ ==== ==~=== ======== ======~================~~== =========== ====== ========~= ===== == Mijøvernavde ingen i Østfo d - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 13 ===== ============ =========== = =========~=~============ = ================================~~====== Dato Stasj Lokait etsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900 514 VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0,4 23 6,2 7, 3 1,2 11, 4 10,0 1,4 0, 70 GUL 900605 VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 26 6,4 4,8 3, 7 8, 4 3, 4 5,0 1,20 GUL 900625 VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 1 7 6,3 10,8 4,2 6, 0 2, 7 3,3 1,45 GRØNN/GUL 900716 VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 21 5,6 1 5, 7 4,1 8,1 3,1 5,0 1,35 GUL 900806 VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0, 4 18 6,2 23,1 6, 6 7, 6 3,7 3,9 1, 20 GRØNN/GUL 900828 VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 16 6,5 12,5 4, 0 7,3 4,3 3,0 1,25 GRØNN/GUL 900924 VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0, 4 18 6, 4 11, 5 1, 7 5, 5 3,3 2,2 1,70 GUL/GRØNN =============== ======== ======== ====== ===========~=======~~===================~~==~===~=~-~=~=
----- -------------------------------------------------------------------- Mi jøvernavdeinge n i Østf od - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side : 13 = ====== ========== ===== =====~======= ======== == == =====~ == ==========~========~==== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp Tp TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900514 VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0,4 3,9 8, 4 32,5 10 850 1190 1190 900605 VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0,4 1,9 6,4 24,2 10 690 1100 620 900625 VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 1,1 6,0 27, 1 23 460 800 150 900716 VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0, 4 1,4 4,4 31,8 10 200 680 170 90080 6 VAN 2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 1, 1 5, 2 32,0 19 80 590 130 900828 VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 1,0 5,3 31,3 28 25 520 290 900924 VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0,4 1,0 5,2 23,4 10 45 510 450.. ~~= =~~~~~==== Q====~===~=~=~~z == = ~-~====~--~=~~--~~~~~=~~~~=~z=~=~~~=-~~ =~~=s~=~
VAN SJØ (St. I I. Vanemfjorden) 1990 KLASSER/ARTER 14. 5 5.6 25.6 16.7 6.8 28.8 24.9 BLÅGRØNNALGER Synechococcus sp. 0.27. 60 0. 80 Aphanothece cathrata. 60. 60 4.00 3. 00 0.65 Limnothrix sp. 0.05 0.03 0.05 0.07 Osciatoria agardhii V. isothrix 0.27 Microcystis sp. 0.10 0. 50 Gomphoshaeria sp. (små} 0.05 0. 05 0.10 BLÅGRØNNALGER TOTALT 0.32 1.60 2.43. 97 4.22 3.00 1.25 KISELALGER Cycotea (d> 10um) 0.01 0.10 Asterionea formosa 0.10 0.08 0.11 0.04 Tabearia fenestrata 0.25 0. 37 0.02 Synedra cf. a c us 0.48 0.27 0. 02 Fragiaria crotonensis 0.10 0. 10 Diatoma eongatum 0.18 0.05 Meosira sp. 0.15 0.16 0.10 0.10 KISELALGER TOTALT 0.15 0. 93 0.75 0.70 0.12 0. 14 DINOFLAGELLATER Ceratium hirundinea 0.10 0.23 DINOFLAGELLATER TOTALT 0.10 0.23 GRØNNALGER TOTALT 0.10 0.06 ANDRE 0. 74 1.18 0.97. 46 2. 03 0.76 0.26 TOTAL ALGEBIOMASSE 1.21 3. 71 4. 15 4.13 6. 57 3.99. 71
----~ ======== ========== =======~========= =-~~====== ========~======~============ ==================== = Mijøvernavde ingen i Øst fod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 14 === ===== = ====== ==========~=================== ==== = = =~~===========~======= ============== ======= Dato Stas j Lokaitets na vn Dyp Far Toe K a Age Ss G ødr Gødt Sikt Innsjøfarg --------------------------------------------------------------------------------------------- 90012 4 VANU MOSSE-ELVA 0,0 27 5,5 0,0 0,0 5,5 4,4 1,1 0,00 9001 2 5 VANU MOSSE-ELVA 0,0 24 6,3 0,0 O, O 4,3 3,0 1,3 0,00 900126 VANU MOSSE-ELVA 0,0 24 5,8 0,0 O, O 4,3 3,3 1,0 0,00 900129 VANU MOSSE-ELVA 0,0 32 5,8 0,0 0,0 3,8 2,9 0,9 0,00 900130 VANU MOSSE-ELVA O, O 33 6,0 O, O 0,0 5,3 4,2 1,1 0,00 900131 VANU MOSSE-ELVA 0,0 40 5,9 0,0 0,0 6,8 5,6 1,2 0,00 900201 VANU MOSSE-ELVA 0,0 40 6,4 O, O 0,0 15,1 12,5 2,6 0,00 900202 VANU MOSSE-ELVA 0,0 42 7,0 0,0 0,0 15,8 11,9 3,9 0,00 900203 VANU MOSSE-ELVA 0,0 41 6,1 O, O 0,0 15,4 12,8 2,6 0,00 900204 VANU MOSSE-ELVA O, O 38 6,6 O, O 0,0 18,4 15,6 2,8 0,00 900205 VANU MOSSE-ELVA 0,0 45 6,9 O, O 0,0 20,2 17,4 2,8 0,00 900206 VANU MOSSE-ELVA 0,0 42 6,7 0,0 0,0 25,6 22,0 3,6 0,00 900207 VANU MOSSE-ELVA 0,0 47 6,7 0,0 0,0 54,0 48,4 5,6 0,00 900208 VANU MOSSE-ELVA 0,0 6,6 0,0 O, O 42,7 37,3 5,4 0,00 900209 VANU MOSSE-ELVA 0,0 44 7,4 0,0 O, O 38,7 34,7 4,0 0,00 900212 VANU MOSSE-ELVA O, O 44 6,9 0,0 O, O 34,3 29,9 4,4 0,00 900213 VANU MOSSE-ELVA 0,0 39 6,1 0,0 O, O 30,3 26,9 3,4 0,00 900214 VANU MOSSE-ELVA 0,0 45 6,2 0,0 O, O 33,5 29,0 4,5 0,00 900215 VANU MOSSE-ELVA 0,0 50 6,6 0,0 0,0 32,0 27,6 4,4 0,00 900216 VANU MOSSE-ELVA 0,0 48 6,4 0,0 0,0 39,2 35,2 4,0 0,00 900219 VANU MOSSE-ELVA 0,0 46 7,5 O, O 0,0 40,0 36,2 3,8 0,00 900220 VANU MOSSE-ELVA 0,0 49 7,0 0,0 0,0 44,1 40,5 3,6 0,00 900221 VANU MOSSE-ELVA o, o 53 7,8 O, O 0,0 40,0 35,0 5,0 0,00 900223 VANU MOSSE-ELVA 0,0 51 7,5 0,0 0,0 40,8 35,6 5,2 0,00 900226 VANU MOSSE-ELVA O, O 47 7,4 O, O 0,0 39,7 34,7 5,0 0,00 900227 VANU MOSSE-ELVA 0,0 49 7,7 0,0 0,0 38,6 34,1 4,5 0,00 900228 VANU MOSSE-ELVA 0,0 46 7,3 0,0 0,0 38,3 34,1 4,2 0,00 900302 VANU MOSSE-ELVA O, O 53 7,4 0,0 0,0 34,5 30,7 3, 8 0,00 900305 VANU MOSSE-ELVA O, O 56 7,8 0,0 0,0 35,3 31,7 3,6 0,00 900307 VANU MOSSE-ELVA 0,0 52 7,5 0,0 0,0 35,0 31,3 3,7 0,00 900309 VANU MOSSE-ELVA 0,0 51 7,7 0,0 0,0 34,0 30,0 4,0 0,00 900315 VANU MOSSE-ELVA 0,0 53 7,8 O, O 0,0 18,2 15,4 2,8 0,00 900321 VANU MOSSE-ELVA 0,0 52 6,0 0,0 0,0 45,5 37,6 7,9 0,00 900327 VANU MOS SE-ELVA O, O 47 7,2 O, O 0,0 28,1 24,7 3,4 0,00 900403 VANU MOSSE-ELVA 0,0 42 7, 3 0,0. 0,0 20, 8 17,2 3,6 0,00 900425 VANU MOSSE-ELVA 0,0 49 6,5 0,0 0,0 1 5,2 12,6 2,6 0,00 900427 VANU MOSSE-ELVA 0,0 49 6,6 O, O 0,0 14, 2 1 2,1 2,1 0,00 900504 VANU MOSSE- ELVA 0,0 30 5,9 O, O 0, 0 9,6 6,6 3,0 0,00 900514 VANU MOSSE-ELVA 0,0 23 5,9 0,0 0,0 7,8 5,7 2,1 0,00 900521 VANU MOSSE- ELVA 0,0 22 6,9 0,0 0,0 6,2 3,5 2,7 0,00 900529 VANU MOSSE-ELVA 0,0 21 7,1 0,0 0,0 7,9 4, 5 3,4 0,00 900607 VANU MOSSE-ELVA 0,0 20 7,5 0,0 0,0 4,4 1,8 2,6 0,00 900612 VANU MOSSE-ELVA 0,0 20 7,3 0,0 O, O 3,9 0,6 3,3 0,00 900619 VANU MOSSE-ELVA O, O 21 6,7 0, 0 0,0 3,9 1,5 2,4 0,00 =========~============= ==== =====================~~=~=============~= ======================~~=~ a,,. 'D ' ~
~-- ------- ----~ -- ~--- - - -------- ---- - - ---- ---- -- -- - ----- ----------- --- - --- ---- - - Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 14 ==== =========== ========~= ==== ========== ========== ~====== =======~= == ======== ==== Dato St as j Lokaitetsna vn Dyp L rp Tp TotP Nh4 No3 TotN Si ------------------------------------------------------------------------------- 900124 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 42,2 1260 900125 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 42,2 1300 900126 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 O, O 39,8 1280 900129 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 47,0 1280 900130 VANU MOSSE-ELVA O, O O, O 0,0 56,6 1240 900131 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 58,8 1400 900201 VANU MOSSE-ELVA 0,0 o, o 0,0 60,2 1360 900202 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 63,8 1400 900203 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 63,5 1400 900204 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 62,6 1320 900205 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 O, O 74,6 1280 900206 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 75,8 1280 900207 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 67,4 1300 900208 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 70,4 1380 900209 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 61,4 1460 900212 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 61,4 1420 900213 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O O, O 62,6 1380 900214 VANU MOSSE-ELVA o, o O, O 0,0 71,0 1360 900215 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 76,1 1400 900216 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 o, o 78,2 1360 900219 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 O, O 71,4 1580 900220 VANU MOSSE-ELVA O, O O, O 0,0 80,6 1420 900221 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 66,0 1300 900223 VANU MOSSE-ELVA O, O O, O 0,0 66,2 1440 900226 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 O, O 73,4 1460 900227 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 72,8 1360 900228 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 68,3 1400 900302 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 62,4 1420 900305 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 68,6 1360 900307 VANU MOSSE-ELVA o, o 0,0 O, O 73,4 1340 900309 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 82,2 1380 900315 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 59,0 1680 900321 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 66,2 1390 900327 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 57,7 1220 900403 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 60,4 1490 900425 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 47,8 1460 900427 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 52,3 1600 900504 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 51,0 1700 900514 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 33,6 1200 900521 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 O, O 35,6 1210 900529 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 32,8 1280 900607 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 24,0 1130 900612 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 20,1 920 900619 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 26,3 950 ~=====~=~===========~=~=~~=====~==~~~~~~~~~===~===~~~==========~-~-=~=====~=~ ~~ a ' (' -, 1:1 -- - -.. - -=--- - -.. 1 "'
= ============ ======== ======================== ============ ===== ===================~============ Mi j øvernavde ingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side : 15 = ============== ====== ====== ======== ================ ==============~============================ Dato Stasj Lokaitets na vn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjø farg --------------------------------------------------------------------------------------------- 900626 VANU MOSSE-ELVA 0,0 22 6,9 O, O 0,0 4,9 1,3 3,6 0,00 900703 VANU MOSSE-ELVA O, O 23 7,9 0,0 0,0 6,8 3,1 3,7 0,00 900710 VANU MOSSE-ELVA 0,0 24 7,5 0,0 0,0 3,7 1,3 2,4 0,00 900716 VANU MOSSE-ELVA 0,0 23 7,1 0,0 0,0 3,7 1,0 2,7 0,00 900724 VANU MOSSE-ELVA 0,0 26 7,2 0,0 O, O 3,2 1,0 2,2 0,00 900731 VANU MOSSE-ELVA 0,0 25 5, 2 O, O O, O 4,1 1,7 2,4 0,00 900806 VANU MOSSE-ELVA 0,0 26 7,0 O, O 0,0 3,2 0,4 2,8 0,00 900812 VANU MOSSE-ELVA 0,0 25 6,5 0,0 O, O 4,9 2,2 2,7 0,00 900827 VANU MOSSE-ELVA 0,0 20 7,0 0,0 0,0 5,1 1,5 3,6 0,00 900903 VANU MOSSE-ELVA 0,0 22 7,5 O, O O, O 6,8 1,3 5,5 0,00 900912 VANU MOSSE-ELVA 0,0 18 6,6 0,0 0,0 5,4 1,2 4,2 0,00 900927 VANU MOSSE-ELVA 0,0 22 6,4 0,0 0,0 5,2 2,5 2,7 0,00 901003 VANU MOSSE-ELVA 0,0 23 7,0 0,0 O, O 3,9 2,3 1,6 0,00 901016 VANU MOSSE-ELVA 0,0 19 7,7 0,0 0,0 4,0 2,4 1,6 0,00 901023 VANU MOSSE-ELVA 0,0 18 6,2 O, O O, O 2,9 0,9 2,0 0,00 901031 VANU MOSSE-ELVA 0,0 21 7,0 O, O 0,0 3,5 1,4 2,1 0,00 901109 VANU MOSSE-ELVA O, O 16 6,1 0,0 O, O 3,1 1,5 1,6 0,00 901115 VANU MOSSE-ELVA O, O 17 6,1 O, O 0,0 1,2 0,2 1,0 0,00 901122 VANU MOSSE-ELVA. 0,0 26 7,4 o, o 0,0 2,6 1,0 1,6 0,00 901206 VANU MOSSE-ELVA 0,0 21 5,2 0,0 0,0 2,4 1,0 1,4 0,00 901212 VANU MOSSE-ELVA 0,0 23 5,5 0,0 0,0 1,9 0,7 1,2 0,00 901221 VANU MOSSE-ELVA 0,0 25 5,9 0,0 O, O 2,2 0,6 1,6 0,00 901227 VANU MOSSE-ELVA 0,0 32 9,0 0,0 0,0 18,0 10,0 8,0 O, 00 ============================================================================================= f
=============================================================================== Mijøvernavde ingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 15 ====== ========= ===== === =========== ======================= ========~============= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Lr p Tp TotP Nh4 No3 rotn Si ------------------------------------------------------------------------------- 900626 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 34,4 720 900703 VANU MOSSE-ELVA O, O o, o 0,0 37,2 710 900710 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 34,9 660 900716 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 34,3 590 900724 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 31,1 620 900731 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 32,3 750 900806 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 22,1 610 900812 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 36,1 560 900827 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 26,0 480 900903 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 38,4 530 900912 VANU MOSSE-ELVA O, O O, O O, O 29,0 590 900927 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 o, o 25,0 690 901003 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 29,9 670 901016 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 21,6 700 901023 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 18,6 710 901031 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 21,4 770 901109 VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 21,1 790 901115 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 14,8 850 901122 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 18,2 750 901206 VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 O, O 14,0 880 901212 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 14,3 970 901221 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 12,4 1040 901227 VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 17,8 1650 ========================~================== ==================================== c... f
Mossesundet (MOS ). Oversikt over panktonager i perioden 1985-1990. Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. + maksimum observert verdi Singefjorden (SING). Oversikt over panktonager i perioden 1985-1990. Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. +maksimum observert verdi Skjebergkien (SKJE). Oversikt over panktonager i perioden 1985-1990. Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. +maksimum observert verdi * ingen Prorocenrrum mimimum-oppbomstring Ringdasfjorden (RING). Oversikt over panktonager i perioden 1985-1990. Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. + maksimum observert verdi * <ficeer/iter Larkoen (LARK). Oversikt over panktonager i perioden 1985-1990. Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende p1anktonagearter. Teeresutater er oppgitt i () 1 ceer/iter. * Fugevik + maksimum observert mengde ++ masseoppbomstring Lera (LERA). Oversikt over panktonager i perioden 1985-1990. Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende p1anktona1gearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. + maksimum observert verdi Øra (ØRA ). Oversikt over panktonager i perioden 1985-1990. Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i <i~ ceer/iter. + maksimum observert verdi Rams (RAMS). Oversikt over panktonager i perioden 1985-1990. Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i () 1 ceer/iter. + maksimum observert verdi
MOS J AR 1985 1987 --! 988 1- -- - 1990 CCifeta --Dato 1 Arter c/1 dato c/1 dato- c/ j dato c/1 j dato DIATOMEER: ' ----J------ -.., - - -- ~-- - -. -- - Ferskv.diatomeei ( perwåte) - '. --- ---,-- - i - ~ - Chaetoceros spp.. 1244-2~-j un - -- 'j' -. - - --- Cycotea caspia - - - - - -- ------ -..._ ----- -- --- - --- - " ----- - Leptoc-yindrus danicus ~ 4520-1- 27-ju - 952.. - -- _] - _ ~6-j u - - - Nitzschia -spp. -. - --- -- -- i Rhizosoenia spp.. --.. - - -. - --. -- -. -- - --- -- - -~ - -- ---- --- - - --. - -- - --- --~ - - --.- --. ---- ~ - - - Skeetonema costatum + 7-mai i sooo 3r-n1ai - -..... -------- - - ~ -------- - Thaassioneina nitzschioides i 26 i -mai - Diatori1eer maks. verdier - 4~20 ~?_-jun -- - -~- - -- -! 15-ji.ti - - - --~-- - --..-t --- - --- 9517. 31-måi - - -- - -- - ----- -... -.. i -! DINOFLAGELLATER: - - - --- - - -- ---- --- --1 - - --- - Cerati uri1sp-p.. 1-------- + - 8-= au~ 14,5 : 21-ju - -. --- --- - e - --- -- - binophysis spp.' ------ -- --- --. ------ -- - ---- --, - Gyrodinitin1aureoum -- - - -- - - - ---- -- - -- -- - - - ---- - 295 ~3 - se p - - - - --- -.,.._-- - -- - -- Prorocentr.uin mini mum 34 --~ -2t~ju Di nofag. maks. verdier - 3'62 - - 8-auo + -- -o6-oki-.. ~-s:! -~_J _22~}~! -- 295 )~ -sep -.. _ :>. - ---.. -. ANDRE: Emiiania-11iixe)'i' - - - Nakne fage ater < 1.5 Jtm - -.._ ------ - - - ---- - -. - -- -- -- --- - -- -. ---- - - - - ~-- - --- ---- --- - - - -- - -- --- - - j 1000 13-sep Totat ceeanta :. - - ------ - - - - -.. ved inaks. k.a. verdi Maks.k.a verdi tg/iter 7,7 25-sep 5,4 06-okt 9,9 16-auo ' o i
SING jar Ceeta - Dato Arter 1987 - c/1! dato 1988 c/1 -- dato 1989 c/1. dato 1990 i c/1 ; dato DIATOMEER: Fersk v.diatomeer(pennate) Chaetoceros spp. - - - Cycotea caspia Leptocyindrus danicus Nitzschia spp. - - Rhizosoenia spp. - -- Skeetonemå-costattim- Thaassionema nitzschioides Diatonieer inah. verdier DINOFLAGELLATER: Ceratiuni spp. Dinophysis spp. - -- - - - - Gyrodinium aureoum Prorocentrum minimum -- -- --- - Dinofag: maks. verdier ANDRE: Emiiania huxeyi Na~ne fageater <~5 pm Tofafceeanta ved maks. k.a. verdi Maks.k.a verdi - -- -- + ( _I 5-j~m -- -- T - -- - - - --- j i + 1 6-okt T 4,2 1 6-okt - - - - J. 1640 1 19-ju! 1640 19-ju 732 I-ju 1760 27-jun 559 26-ju! - 15900 i 3-jun 33-19-mai 15935 : 3-jun 16,5 ' 9-aug 1363 -sep 1375 -sep 561 : 27-jun 878 3-ju~ -- 4493 6-ju 536 i 6-ju 1555 19-auo 08(~9 ~ 2-j~n 98! 2-jun I~ T ~-j~m _ 9 4 1495 391 2245 488 580 o. 17-JUn! tt-jun 2-aug T 2-aug ; 2-aug! i -sep 1 6-ju j t - - ~
S[ J E 1986 c/1-1- datofar Ceeta - Dato Arter - ---- 1985 C/I - 1--dato- 1987 -- c/1 dato 1988 ' ett! dato-- 1989,. c/ 1990 dato - eir -- -dåto- DJATOMEER: Fersk\.diatomeer(permateY -- - - - ' -- - - - ~ -- - - - Ch-aetoceros-sr)p. - - - - -- - - --.. --- -- ---. 2000-22-sep Cycotea caspia - - - - --- 4460 11-j un Leptocyindrus danicus - -- ---- - - - -- - -- ~ 2ooo -22-sep Ntzschia spp. - - - - -- - - -- - - Rhizosoenia spp. -- - - - --- -- -- ----- ---- - -- -~-- - ----- --. -- Ske~~tone!~~-<_>~t~!~~-~ --~~-- ---~ - --~-=- -~ = ~~ --~~---~~.1 ~4bq] t-j~~ - - Thaassionema nitzschioides Dhifomeer rriåks: verdier - ~-- ~+ -~-] ~~~-j~_n_i?:?qo: 11 J-j~n DINOFLAGELLA TER : Ceratium spp. -- --- - - ornophysis spp. -- - -. -- - Gyrodinium aureoum Prorocentr-um minimum D!~of~g. _m~ks: v~r~ie~ - ANDRE: Emiiania huxeyi - ---. - - - Nakne fageater <15 Jtm Totat ceeanta ved maks. k.a. verdi -. - -...t 100 1 7-auo - ---. -- - - - t - - e>. - ----- --- -. -- --- - - - 10500 i 7-åug,. -1600 ~ - ~sep - -~! ~-5~- ~ - -?~~~f ~2 i?9 ~ --sep +*.. J ~~ 6150 - - i- -- --=-- - -=-- -- - _-_--_- ---- - - -- -. -- t -. - -' -- - ---,_ - -- = r - + _1 15-jun ~~~~---- [ ' -~sep-.-- --: [-_, 12-aug Maks~k.a verdi 30 7-aug 25j -sep 5, 12-aug! :! ' -. 27 - -- -- - - 27-ju 266! 28 _ ---~ - : -L-- --- 1 - T - - - 54330 19-ju 54330 1 19-ju ' i! 13440 i 18-aug i 18-sep 18-sep 363 r-.-2-]u - 1308 2-ju 1494 ' 14-aug 252 14-auo - - i - - _o 100 3-sep - (;()()(j - L23-rriåi - ----- - -- ---- --= ~?_2 ~~ :=y=furi- 6000 23-mai - -, - - 13440!-18-aug 13440 j 8-aug 366 20-jun 732 18-aug 5,9 - / 18-aug 4%2 ;- 2~juC -! ---- - -2 - ; 12-j u ri 40 14-aug -- - --.. - - 63 : J_4: a~g 24 : 23-ju 512 --; 14~aug 3555 14-~ug - - 6,8 14-aug
P. ING IA"K ceueta-=-oat67arter r~~~=r - dato -- 1~ - 1 ~ 9 dato 1990 : - - --. c/1 ' dato DIATOMEER: ~t;~~~:~~~~~<p:~~=--==~~ ~ ~ -~- ~-~1~~~~~[~---~~ J ~. Cycotea caspia Leptocyindrus-Ciåiiicus-- ----- --- - -----~--- _._ --- - Nitzscfiiaspp.-------- - ------------- -- - - - - ----- -- 1- RhizosoieniasiJiJ-. -- - -----~- ---- -.. - - - --- ~f:!~!f,~~~i.:;~~~;aes- ~: --~~~ t- -:~=t:-j~~j ~--: ~:-: :- DINOFLAGELLATER : _ <=-~~~~i~~~}rp~-------- --=~~-=~ ~-~~- -~ 1 D~D?P?Y~!~ SPP:. ---- -------- _. Gyrodmium aureoum Pr<?~oc~!~r-~~~r!Ji!!~j~--~~==-- -=-~- - ~ -3570! 7-_a~g _L _204 * J:?ino~~~_:!~~s. v!rdie_r 3570 1 ~-a~g }~ * ANDRE: Enitiana.iuxteyi --- ------------ Nak1e.fågeater <rs]trn - - - ~ 1 - ---- -- - aug aug T -- - --.. - - 1049! 22-ju ~O~ - i -aug.. - -. i ' 84 ' 11-aug 3510 _ 1 i :a~-g +- ' 22_:ju!_ 1730 15-aug 1883 ; 15-aug ' 952 ; 21-jun Totat ceeanta ve"d-maks.-kj:a:-verdi - -. -------~---- - -- -- -- -- L. -- - Maks.k.a verdi 14 7-aug
. -. ; LAR[ jar 198f* -.. 1986 1987 1988 1989 1990 -- Ceeta - Dato Arter e dato c/ dato c/ dato c/ dato c/ dato c/ : dato i DIATOMEER: -.. ) -- - - -- - --- -r- --- - - j _ - --. Ferskv.diatoineer(pennate) -.. - i - Chaeiciceros spp. - - - -- -. ---- - 4000 ---- -- r -- - - -----. - -sep 1882 ;- 2.7 -- - -- -. ---.. - Cycotea ~aspia. '... - -.. Leptocyindrus danicus 1950 26-juit... 1986. 8-aug - ~ -. -.. - - Nitzschia spp.. -.. - Riizosoenia spp. ' ~ --- --- --- --- --- --. - _j_ - : - - -- - -.. - Skeetonema costatum 6700 7-mai 10900 i -jun -r 6878 19-mai 6810 ~ 15-mai Thaassionema nitzschioides - -- ----, -. - -- - - ---- -- - - 300 19-mai 888-15-mai - - ----- - Diatomeer maks. verdier 67000 -'- 7-mai 10900 1~-jim + 1 15-jun 7.580 19-mai 9510 -: 15-mai - -. --- -. - - - -- _, --- - -- ----- ' - -. - - ; DINOFLAUELLATER : ; - - - -- ---- ~ -.! -. Ceratium spp. >?: ~ -- ] 7-~ug. 35 22-sep ---- -.. -- ~ ---.. ~- - - - ; Dinophysis spp. 2 2~_-s~p 3 24-apr - - -- Gyrodinium aureoum.. 3 --- --- -. 2045. ' 14-aug --- --- - -. -- ~ -- ' Prorocentrum minimum -- - ---- -- - ++- 7-auo - - 117,5 : 21 -mai 220 ; 26-aug + 16-jui. - -- -- e - - Dinofageater maks. verdier -- -- 6~okt 117.5 -; 21-mai 232 ' 26-auo 2045 - -- --. + - - ~ 14-ag i -. o.. -! - 42-22-sep ANDRE: Emi1iania huxeyi! 17h0 2 1-jun 1513 : 4-jun -! Nak_~1e f.~g e1~te~ < 15 pm_ ~ 463 : 9-auu 659 12-jun -- - - 1 - -- --. i - o - -. ' Totat ceeanta ' - ved maks. k.a. \'erdi J 17200. : 3691 14-aug Maks.k.a verd 9,4 25-sep I _!_-J u!!._ 10,4 i 6-okt 18.2 14-auo ---- --- ---_L...::..._..= - --------- -- --- - - _o _ i
LERA [AR Ceeta - Dato Arter 1985 -- - -c/1-1980 dato --1 -- cft - dato DIATOMEER: : a~~~ ~~:~~~~~(p~r! n~!~ - --==--~= --- = =-~~~~~- _?-a~_g~~ -~~- -1 ~~= :~~ - -~ = Cycotetå-caspia -- - - -- --- ---- -- -- - - -- --- - Leptocyindrus danicus--- - -- - ---- -- - - Rh~zos?I~!~i ~_$~~~ ~ - ~---=~==== =~~~- =-_ Nitzschiaspp.- - - ---------- - --3-- ---- - - =-~~ --_ _ 1987 c/ dato ~ _- _ ~~::~~'i[j~in:o.i:f~~~iofdes ---- ---- --1 _?Z?O_ ~ _-j~n q!_~!~~e ~ r ~a~s:~_ei~~e!~ ---_ ~ - ~--~~== ~= - j ~6~jtm_ ---~~20: 1 _11 -j~~~ ~ ~= +- - ~ 15-jun DINOFLAGELLATER : gf~~~~-~iff;p~.~~ ---_- - ~ -- --~---_ --J- ~~~[ ~~~== ' -- ~~~ --- Gyrodinium aureoum ~;~~~~~~~k~~~~t~ ~-~ ~==~----~~~~j-=~-=:~ f-~~=g] :-.~~ ~- ANDRE: Emiiania huxeyi Nakne t1agea~e r _ <15./mi- - - - - - - ~ ~=... - - To ta f ceerutta ved maks. k.a. verdi - 10000 Mak.'>.k.averdJ 4,2 7-aug- - 6~9- j -I-sep 6~9\06-okt - t=sep J!:~~$ j - 28-apr -2~~a p r 1. + -- _"1 _- - - t--, 06-okt - 1988 c/ "! dato _ - -- 1 i '. - 1 - --~-- -- -- - - - j j-. i3 ~...! - - ', 25-ju~ 1990 c/1 : dato -- i - - 277 - r I-sep ' i! t- -- --- ' 7,5 4-jun.. 307 - ;_!:~~p --- - -~- - - --- T- ~ - -- 1 - -- 1,.. --- - - J.. + 22-j_u i. ' 171 ~ 22-ju '
CRA AR 1985 1987-1988 : - 1990 Ceeta -Dato Arter c/1 - dato c/1 ' dato c/1 dato c/1,- dato! DIATOMEER: - - - -- ---! Ferskv.diåtomeer(pennate) -z-a~g -... --. -. ~ - - - + ' - -- ~. - -- -- - - ~-- - --. -- - ---. - --- -- - - - Chaetoceros spp: - ; - - -- - -.. - - - - - - --- ---- --- - t Cycoteå caspia- -! - 171 - --- --. - - - -- -.. - _.. 131-ju ~ --...- - - --. Leptocyindrus danicus. - - - - -- --- -- --. -- ---- --- --. - - -- -- --- - - - Nitzscbia spp. - - - - Rhizosoenia spp. - - - ---- - -- - - - - j -- - - ~.. -!. ------ - - -------- - -- -- - - - - ---- ---. - - Skeetonema costatum 47 ; 4-jun - - -. - -- - --- - -- -- --- - Tbatåssionema nitzschioides t - - - Oiatomeer maks. verdier -.,. - - - j - -- - + 2_6_-jun + ~ ~~jun 254 31~j~. - --- --- -- - - -- - -- - --- -- - - DINOFLAGELLATER:!.. - - - - - - -. - - - Ceratium spp. - - ---- -. - -.. - --- - Dinophyss spp. -.. - r- - - --. --, -- - - - -- - -. - - - -. - - -- Gyrodinium imreoum -- -4 1 15-auo.... --. -- -- - --..? Prorocentrum minimum 64 26~ju - - - -. - - ~ - Oinofåg. naks. verdier + 7-auo e - - - -- - -- -- - :.. - ANDRE: Emiiania huxeyi 12 26-ju. -- 1 Nakne tageaier < 15 Jtn i 537 15-auo c Totat ceeanta..!! ~- - -. --- - - - - ; ved maks. k.a. verdi. Maks.k.a verd1 4,6 26-j Ui 1,6 1 12-aug!