Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning
Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store trekkene ved denne utviklingen Ø Kan trenden brytes
Datagrunnlaget i rapporten Utvikling i befolkning og sysselsetting i alle norske kommuner 2002-2015 Fokus på uttynningskommuner (112 kommuner) Studier av fire kommuner; Aurland (Sogn og Fjordane), Hattfjelldal (Nordland), Måsøy (Finnmark), Rindal (Møre og Romsdal) Gjennomgang av dokumenter, særlig planer Intervjuer, på kommunalt og fylkesnivå. Litteratur
Litt raskt om nasjonale utviklingstrekk Norge - sysselsatte Norge - befolkning 2700000 5400000 5258317 2600000 2500000 2591902 5200000 5000000 2400000 4800000 2300000 2262001 2200000 2100000 4600000 4400000 4200000 4478497 2000000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 4000000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Siden årtusenskiftet har det blitt nesten 800 000 flere innbyggere og ca. 300 000 flere sysselsatte
.. og trenden med økt sentralisering vedvarer 130 120 110 100 90 80 Befolkningsutvikling i tettbygd og spredtbygd strøk. Indeks 2000 = 100 830 tusen flere bosatt tettbygd i dag enn ved årtusenskiftet. Nedgang på 30 tusen i spredtbygde strøk. Ser ut til at antallet i spredtbygd strøk er i ferd med å stabilisere seg i underkant av 100 tusen, mens veksttakten i tettbygd strøk har holdt seg forholdsvis stabil de senere årene. 70 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2011 2013 2015 Tettbygd strøk Spredtbygd strøk
Lynraskt om kommunale utviklingstrekk Utvikling de siste 15 årene (1.1. 2002-1.1. 2017) 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% 120% 100% 80% 60% 40% 20% 0% -20% -40% -60% 179 Befolkningsvekst 20 000-49 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 50 000 eller flere innbyggere 50 000 eller flere innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 172 Sysselsettingsvekst 50 000 eller flere innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 20 000-49 999 innbyggere 50 000 eller flere innbyggere 50 000 eller flere innbyggere 254 247 154 av 179 kommuner med befolkningsnedgang har færre enn 5 000 innbyggere per i dag. 133 av 172 kommuner med sysselsettingsnedgang har færre enn 5 000 innbyggere per i dag.
Store tettsteder og store kommuner vokser i folketall. Spredtbygde strøk avtar Sammenheng mellom befolkningsvekst og kommunestørrelse etter befolkning. 2002-2017 Befolkningsvekst 2002-2017 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% y = 0,0008x - 0,1157 R² = 0,46921 Generelle trekk for regioner: befolkningsveksten øker med regionsenterets størrelse, dvs. at den er høyest for storbyregioner (største tettsted har over 50 000 innbyggere) etterfulgt av småbyregioner (5 000<største tettsted< 50 000) og svakest i tettstedsregionene (største tettsted< 5 000). Ikke overraskende er befolkningsveksten også sterkere i senterkommunen enn i omlandskommunene for alle tre regiontypene. -40% 1 71 141 211 281 351 421 Kommuner rangert fra 1 = minst til 426 = størst
Fire typer kommuner Utviklingskommuner; vekst i både befolkning og sysselsetting Arbeidskommuner; vekst i sysselsetting, men ikke i befolkning Befolkningskommuner; vekst i befolkning, men ikke i sysselsetting Uttynningskommuner, nedgang i både befolkning og sysselsetting
Sysselsettings- og befolkningsvekst alle kommuner 100% 80% Arbeidskommuner Utviklingskommuner Sysselsettingsvekst 1.1.2002-1.1.-2015 60% 40% 20% 0% -20% y = 1,0145x + 0,042 R² = 0,53734-40% Uttynningskommuner Befolkningskommuner -60% -60% -40% -20% 0% 20% 40% 60% Befolkningsvekst 1.1. 2002-1.1. 2015
Hovedtrekk 2002-2015 Ø Det er kun i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold og Rogaland vi ikke finner uttynningskommuner. Noen trekk ved uttynningskommunene: Ø En stor del er distriktskommuner med i utgangspunktet lavt innbygger- og sysselsettingstall. Nær halvparten har under 2000 innbyggere, og alle har under 10 000 innbyggere Ø Ø høyt alderstyngdepunkt; 21% over 67 år. For landet totalt 14% over 67 år. Ugunstig næringsstruktur med tanke på vekst
Ofte avhengig av hjørnesteinsbedrifter - som Arbor i Hattfjelldal Foto: Per Kristian Alnes
Hvor du setter nåla er av betydning! 10,0 % 8,0 % Aurland - utvikling 2002-2015 104 Befolknings- og sysselsettingsutvikling i Aurland kommune. Indeksert, 2002 = 100 6,0 % 102 Sysselsettingsvekst. 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -6,0 % 2014-2015 100 98 96 94 92 90 88 86-8,0 % 2002-2003 -10,0 % -3,5 % -2,5 % -1,5 % -0,5 % 0,5 % 1,5 % Befolkningsvekst. 2,5 % 3,5 % Røde punkter: 2002-2009. Grønne punkter: 2009-2015 84 82 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Befolkning 2008 2009 2010 2011 Sysselsetting 2012 2013 2014 2015 Per 1.1. 2002 2009 2015 Endring 2002-2009 Endring 2009-2015 Endring 2002-2015 Befolkning 1807 1687 1738-120 51-69 Sysselsatte 893 839 892-54 53-1
Hvor du setter nåla er av betydning, likevel ser vi at en del kommuner forblir uttynningskommuner når vi deler opp perioder 30% 20% Uttynningskommuner 1.1 2002-1.1 2009 Vekstpunkt 1.1.2009-1.1. 2015 Sysselsettingsvekst 10% 0% -10% -20% -30% -30% -25% -20% -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Befolkningsvekst
Hvorfor (for)blir noen uttynningskommuner? Ugunstig næringsstruktur med tanke på vekst. For dårlig kommunikasjon og integrasjon med vekstområder Nedadgående spiral: færre innbyggere, reduserte kommunale inntekter, mindre markeder, redusert privat og offentlig tjenestetilbud, færre arbeidsplasser, redusert boattraktivitet, færre innbyggere osv. Lite kapasitet i kommunen til å tenke og handle offensivt og arbeide seg ut av spiralen - Lite rom for langsiktig og strategisk tenkning - Kommunen har «nok med å overleve» små administrasjoner
- Aurland er ett eksempel på en kommune som har snudd utviklingen Foto: Hans Olav Bråtå
Hva skjer over tid?
Arbeidsinnvandring i uttynningskommuner - de fleste fra Europa Arbeidsinnvandringen fra Europa øker for landet som helhet fra 2006 Måsøy; stor andel arbeidsinnvandrere i fiskeindustrien - økning fra 2007 Aurland 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Øvrig innvandring Innvandring fra Europa unntatt Tyrkia Befolkning ekskl. innvandring
Arbeidsinnvandrere Bidrar til å opprettholde folketall eller redusere takt i nedgang Varierende andel mellom kommunene Varierende interesse for å bli værende eller ikke I kommunene Lite fokus på arbeidsinnvandrenes betydning for befolkningsog sysselsettingsutvikling Få eller ingen tiltak mot denne gruppen
Levekår og livskvalitet i uttynningskommuner Mange i små kommuner synes de har det bra Levekår, ungdom og livskvalitet vektlegges over alt Mindre befolkning gir tendens til færre tilbud Kan kompensere ved pendling
Kan en bryte uttynningstendensen? Uttynningskommuner ligger ofte i uttynningsregioner Liten «drahjelp» fra resten av regionen
Tiltak kan være å bli sterkere integrert med vekstkommuner/- regioner Bedre kommunikasjoner, særlig veger Øker mobilitet eksternt Øker mobilitet internt i regioner Gir bedre mulighet for eksport av produkt og import av kunder Tiltak kan være å satse på verdiskaping basert på egne ressurser «Hvor vil vi», «hva har vi», «hvordan kommer vi dit» Koble seg til voksende trender Koble voksende trender og eksisterende næringer
Foto: Hans Olav Bråtå
Måsøy; satsing på nasjonal turistveg og turistfiske Foto: Hans Olav Bråtå Foto: Hans Olav Bråtå
Planleggingens muligheter Planloven vektlegger strategiske sider av planleggingen hvor langsiktig, politisk tenkning er viktig Utnyttes dette til langsiktig strategisk satsing i kommunene? Dilemma: Holde fast på det langsiktige samtidig som en må gripe muligheter. Utviklingsorienterte oppgaver kan lett bli nedprioritert for liten kapasitet. De lovpålagte oppgaver prioriteres.
Mulige tiltak /grep til diskusjon Bedre kommunikasjoner, særlig veger: Øker mobilitet, knytter uttynningskommuner til vekstregioner og øker intern mobilitet i regioner Satse på verdiskaping basert på egne ressurser «Hvor vil vi», «hva har vi», «hvordan kommer vi dit» Koble seg til voksende trender Koble voksende trender og eksisterende næringer Kombinere næringsutvikling og samfunnsplanlegging For eksempel utvikle klarere og mer kompakte sentra Styrke lokale og regionale miljø innen planlegging Mange kommuner har for liten kapasitet til følge opp planer og komme ut av spiralen ofte sårbare
Rindal utvikler et mer kompakt sentrum Ny bru over Sunna gir gangavstand til skoler og sentrum Foto: Tormod Ellingsen
Andre tiltak og satsinger Utvikle helårsarbeidsplasser Utvikle bolyst og varierte boligtyper, mht størrelse og eie/leie Utvikle nettverk der kommunen er en aktiv medspiller i næringsliv og samfunnsutvikling Tiltak som gir økt arbeidsinnvandring og at de blir værende og utvikler næringslivet Beholde, utvikle og bruke lokale og regionale næringsmiljø Styrke lokale FoU- og kompetansemiljø
Bør en planlegge medstrøms eller motstrøms? Vi har en sterk sentralisering Distriktskommunene taper terreng Bør det planlegges ut fra fortsatt stagnasjon/nedgang? Eller skal det planlegges for å motvirke trenden?
Takk for meg