Skatteinngangen pr. februar 2016

Like dokumenter
Skatteinngangen pr. januar 2016

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. august 2016

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,

Forslag til Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Fylkesmannens faglige tilrådning

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Fylkesmannens faglige tilrådning

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Foramannskapsalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Sak 36/15 41/15

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.


Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016

God skatteinngang i 2016 KLP

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle

Fordelingsmodell for basisrammen

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Om tabellene. Juli 2019

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

1 Kommuneøkonomien i 2015

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den kl. 10:00. i Formannskapssalen

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet

Kommuneøkonomi Østfold i Unni Skaar Rådmann i Sarpsborg

Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS

Kommuneøkonomi Hovedlinjer, prioritering og. Martin

Analyse av skatteinngang

1 Kommuneøkonomien i 2017

Økonomiinfo 2/ Statsbudsjettet 2014

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: MELDING OM SKATTEINNGANG FOR SEPTEMBER 2014

Statsbudsjettet 2016 Kommentarer fra KS pr 19. oktober 2015

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Implementering av utbyggingsprogram Troms

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

1 Kommuneøkonomien i 2016

SAKEN GJELDER: HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Kommunenes skatteinntekter hva består de av?

Erfaringer og betraktninger som Trygt lokalsamfunn i en fylkeskommune Kristina Forsberg Folkehelserådgiver Harstad

Anslag for frie inntekter Ulstein kommune

Inntektssystemet. Karen N. Byrhagen

Kommunereform Troms - organisering

Økonomiinfo 2/2015: Kommuneproposisjonen 2016 og RNB 2015

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei.

Transkript:

April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen for kommunene i Troms pr. februar er 534 868 mill. kr. Dette er en økning på 6,99 pst. i forhold til februar 2015. Utviklingen i skatteinngangen for kommunene i Troms er bedre enn gjennomsnittet for landet. Faktisk skatteinngang for 2015 var 136,598 mrd. kr. Iht. vedtatt statsbudsjett for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr. Skatteveksten er anslått til 8,202 mrd. kr. som utgjør 6,0 pst. Med andre ord har det vært en svak start på skatteinngangen i 2016 sett opp mot anslaget i statsbudsjettet. Skattøret er fra 1.1.2016 satt opp fra 11,35 pst. til 11,80 pst. for kommunene. ene i skattøret vil først få effekt på skatteinntektene i mars. Om inntektssystemet De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. I 2016 er de frie inntektene til kommunene anslått til 342,6 mrd. kr. Skatteinntektene utgjør 54 pst. og rammetilskudd utgjør 46 pst av frie inntekter, og sammen med momskompensasjon utgjør dette nær 80 pst. av kommunens samlede inntekter. Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). 1

Skatteutjevning Skatteutjevning jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevning for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 pst. av landsgjennomsnittet blir i tillegg kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. Skatteutjevningen for hver kommune blir beregnet fortløpende ti ganger i året, etter hvert som skatteinngangen foreligger. Trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot utbetaling av rammetilskudd til kommunen. I skatteutjevningen benyttes det innbyggertall pr. 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr. 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret, ved beregning av skatteutjevningen høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og på landsbasis påvirker størrelsen på skatteinntektene. Systemet med skatteutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 pst. av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 pst. av landsgjennomsnittet kun få beholde seg 5 pst. av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 pst. og 100 pst. av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 pst. av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 2

Skatteinngangen pr. februar 2016 Tabellen under viser akkumulert skatteinngang pr. februar 2016 for kommunene i Troms og for landet som helhet. Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr. februar 2016 - kommunene i Troms Prosentvis endring skatteinngang pr. feb 2015-2016 Skatteinngang pr. innbygger pr. feb. 2016 i % av landsgj.snittet Skatteinngang Skatteinngang Skatteinngang Innbyggertall pr. feb 2016 pr. feb 2015 feb 2016 pr. Kommune 1.1.2016 (1000 kr.) (1000 kr.) innbygger Tromsø 72 681 256 509 240 402 6,70 % 3 529 102,78 % Harstad 24 676 75 527 71 740 5,28 % 3 061 89,14 % Kvæfjord 3 076 7 813 7 258 7,65 % 2 540 73,97 % Skånland 2 988 8 253 7 687 7,36 % 2 762 80,44 % Ibestad 1 410 4 036 3 852 4,78 % 2 862 83,36 % Gratangen 1 137 3 066 2 630 16,58 % 2 697 78,53 % Lavangen 1 008 2 173 2 028 7,15 % 2 156 62,78 % Bardu 4 078 19 104 16 948 12,72 % 4 685 136,43 % Salangen 2 219 5 681 5 264 7,92 % 2 560 74,56 % Målselv 6 693 23 515 22 340 5,26 % 3 513 102,32 % Sørreisa 3 451 11 676 9 598 21,65 % 3 383 98,53 % Dyrøy 1 154 2 859 2 741 4,30 % 2 477 72,15 % Tranøy 1 544 4 177 3 912 6,77 % 2 705 78,79 % Torsken 884 2 589 2 275 13,80 % 2 929 85,29 % Berg 905 3 154 2 623 20,24 % 3 485 101,49 % Lenvik 11 535 35 226 33 526 5,07 % 3 054 88,94 % Balsfjord 5 720 14 407 13 590 6,01 % 2 519 73,35 % Karlsøy 2 289 6 173 5 749 7,38 % 2 697 78,54 % Lyngen 2 922 7 966 7 760 2,65 % 2 726 79,39 % Storfjord 1 898 7 457 7 301 2,14 % 3 929 114,42 % Kåfjord 2 182 7 145 6 655 7,36 % 3 275 95,36 % Skjervøy 2 895 8 072 7 360 9,67 % 2 788 81,20 % Nordreisa 4 882 13 796 12 342 11,78 % 2 826 82,30 % Kvænangen 1 226 4 494 4 362 3,03 % 3 666 106,75 % Troms 163 453 534 868 499 943 6,99 % 3 272 95,30 % Troms u/ Tromsø 90 772 278 359 259 541 7,25 % 3 067 89,31 % Landet 5 165 802 17 738 139 17 185 685 3,21 % 3 434 100,00 % Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er 3,21 pst. mer enn i februar 2015. 3

Tabellen under viser nasjonal utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned tidligere år. Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende periode året før 2013 2014 2015 2016 Januar 6,82 % 3,50 % 1,72 % 3,41 % Februar 3,08 % 2,81 % 1,48 % 3,21 % Mars 6,92 % 2,91 % 3,26 % April -1,30 % 2,37 % 3,38 % Mai 3,52 % 1,54 % 3,44 % Juni 3,58 % 2,27 % 4,10 % Juli 3,88 % 2,07 % 4,23 % August 3,71 % 2,00 % 4,76 % September 4,05 % 1,99 % 5,22 % Oktober 4,77 % 1,77 % 5,29 % November 6,94 % 1,87 % 5,57 % Desember 6,66 % 1,95 % 5,99 % Årsanslag iht. statsbudsjettet 5,13 % 3,73 % 5,64 % Årsanslag iht. RNB 4,96 % 2,96 % 4,61 % Årsanslag iht. statsbudsjett for påfølgende år 6,18 % 2,4 % 4,61 % Tabellen under viser nasjonal utvikling av skatteinngangen i den enkelte måned. Tall i 1000 kr. Tall i % Utvikling den enkelte måned 2013 2014 2015 2016 2013-2014 2014-2015 2015-2016 Januar 15 431 166 15 970 498 16 245 300 16 799 193 3,50 % 1,72 % 3,41 % Februar 1 041 195 965 074 940 385 938 946-7,31 % -2,56 % -0,15 % Mars 20 979 566 21 606 501 22 613 221 2,99 % 4,66 % April 1 403 703 1 233 449 1 320 977-12,13 % 7,10 % Mai 24 620 796 24 680 883 25 555 363 0,24 % 3,54 % Juni 684 196 1 161 936 1 632 796 69,83 % 40,52 % Juli 14 750 333 14 926 899 15 642 047 1,20 % 4,79 % August 1 423 679 1 394 575 1 886 818-2,04 % 35,30 % September 21 860 479 22 287 456 23 835 347 1,95 % 6,95 % Oktober 947 895 744 289 847 855-21,48 % 13,91 % November 22 446 541 22 968 749 24 547 750 2,33 % 6,87 % Desember 831 232 942 757 1 529 816 13,42 % 62,27 % Hele året 126 420 781 128 883 066 136 597 674 1,95 % 5,99 % Skatteinngangen i februar 2016 er omentrent på linje med skatteinngangen på samme tid året før (- 0,15 pst. svakere). Februar er en måned med lave skatteinntekter for kommunene. Dette henger sammen med terminene for innbetaling av forskuddstrekk (skattetrekk) fra arbeidsgiverne til kommunens skatteoppkrever. Forskuddstrekk for de to foregående kalendermånedene forfaller til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november. Iht. vedtatt statsbudsjett for 2016 er det lagt til grunn et nasjonalt skatteanslag på 144,800 mrd. kr., hvilket innebærer en vekst i skatteinntektene på 6 pst. fra faktisk nivå i 2015. Med andre ord har det vært en svak start på skatteinngangen i 2015 sett opp mot anslaget i statsbudsjettet. Siden skattøret har økt fra 11,35 pst. til 11,80 pst. for kommunene, ventes det økning først i mars 2016. Dette innebærer at kommunene må følge med om skatteinntektene blir som budsjettert. På grunn av inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 4

Det nasjonale skatteanslaget Regjeringen legger opp til en reel vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kr. tilsvarende 1,7 pst. Av veksten er 4,2 mrd. kr. frie inntekter til kommunene. Veksten sees i sammenheng med anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett bli redusert. Skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. Skattøret til kommunene er derfor satt opp med 0,45 pst til 11,80 pst. Økningen i skattøren betyr at skatteanslaget har økt med netto 8 648 mill. kr. i statsbudsjettet for 2016 målt mot vedtatt statsbudsjett for 2015. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene 2011-2015. Anledning Forslag til statsbudsjett Vedtatt statsbudsjett Revidert statsbudsjett Statsbudsjettet for året etter Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Tidspunkt 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Oktober året før 108,470 115,180 125,700 131,134 135,530 144,800 Desember året før 108,470 115,180 125,700 131,134 136,152 144,800 Mai i budsjettåret 109,430 117,050 125,500 130,160 134,830 Oktober i budsjettåret 110,230 119,220 126,950 129,410 134,830 Februar året etter budsjettåret 111,957 119,565 126,421 128,883 136,598 5