1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2017 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2017 Verdiendring fra sept. 2016 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 63 935 11,2 - Råolje 15 768 11,5 - Naturgass 12 524 59,1 - Kondensater 249-19,5 - Skip og plattformer 806 259,8 - Fastlandseksport (trad. varer) 34 587-1,0 Januar-sept. 2016 Verdiendring fra jan.-sept. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 611 005 13,2 - Råolje 160 422 23,5 - Naturgass 129 756 16,3 - Kondensater 3 582 23,8 - Skip og plattformer 9 379 101,6 - Fastlandseksport (trad. varer) 307 865 5,9 Ingen vekst i fastlandseksporten i september Sammenlignet med september 2016, økte samlet vareeksport i september med 11,2 prosent. Holder vi skip, råolje og naturgass utenom, og bare ser på fastlandseksporten var det en nedgang på 1,0 prosent fra september i fjor. Økning i eksporten fra raffineriene bidro med 22 prosent økt eksportverdi for bensin og diesel sammenlignet med september i fjor. September hadde en virkedag mindre enn i fjor (22 og 21 dager), mens juli og august hadde like mange virkedager begge år. NOK Fastlandseksport - varer 40 38 36 34 32 30 28 26 24 2015 2016 2017
2 Så langt i år er det en økning i fastlandseksporten på 5,9 prosent. Fastlandseksporten uten energiprodukter har økt med 1,7 prosent, etter 4,0 prosent nedgang i september. Alt sammenlignet med samme periode og måned året før. Figuren over viser utviklingen i fastlandseksporten fra måned til måned. Den andre figuren viser utviklingen i eksporten av raffinerte mineraloljeprodukter fra januar 2016 til september i år. Disse inngår sammen med andre raffinerte petroleumsprodukter (propan og butan mv) i fastlandseksporten. Pris- og volumidekser for 3. kvartal viser at volumet av fastlandseksporten var 0,1 prosent lavere enn i 3. kvartal i fjor. Det er prisøkning som drar verdien opp med en økning på 5,1 prosent fra 3. kvartal i fjor. Råoljeeksporten var 11,5 prosent høyere enn i september i fjor mens naturgasseksporten var 59,1 prosent høyere. Både pris og volum var høyere enn i september i fjor. Oljeprisen økte med 8,9 prosent fra 383 til 417 kroner fatet, mens det ble utført 37,8 millioner fat. Nesten 1 million mer enn i september i jor. For naturgass var det 53 prosent økt volum som ga sterk økning i eksportverdien. (opp, fra 5,8 til 8,9 standard kubikkmeter). Vedlikeholdsarbeider bidro til spesielt lav produksjon i september 2016. Leverandørindustrien er inne i en utfordrende periode. Samtidig som økt oljepris bidrar til å «normalisere» forholdene i eksisterende markeder, ligger både usikkerhet og grønt skifte der og tilsier enda mer satsing på omstilling og andre markeder. 50 RÅOLJE- OG NATURGASSEKSPORTEN NOK Milliarder 40 30 20 2015 2016 2017 Tilbakeslag for leverandørindustrien Figuren under viser utviklingen i norsk industriproduksjon, splittet på petruleumsrettet leverandørindustri og øvrig industri. I 2016 stod petroleumsrettet leverandørindustri for 38 prosent av samlet industriproduksjon. I den tredje (grønne) linjen er tjenester knyttet til utvinning også tatt med i indeksen sammen med leverandørindustri (tjenester utgjør da vel en tredjedel og andre leveranser vel to tredjedeler). Tilbakeslaget for leverandørindustrien etter 2014 kommer tydlig fram av figuren. Fra toppen i 4. kvartal 2014 til utgangen av 2016 falt produksjonsvolumet i leverandørindustrien med 25 prosent. Den viser imidlertid også at det er denne delen av industrien som har stått for veksten fram til 2014, og bidro til at samlet industriproduksjon økte med 23 prosent fra 2005 til 2014. Øvrig industri har i sum fravær av vekst etter 2005, og figuren viser også tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008/09.
3 Norsk industriproduksjon - produksjonsindekser 2005=100 Norsk og europeisk industriproduksjon Indeks 2010=100 Neste figur viser Norges og eurolandenes industriproduksjon (kalenderjusterte månedstall fram til juli 2017) etter 2012. Fram til 2014 hadde Norge den sterkeste veksten. Etter 2014 har den moderate veksten fortsatt i eurolandene mens Norge har markert nedgang. Enda lysere markedsutsikter i utlandet Det internasjonale pengefondet (IMF) la fram sin halvårlige prognoserapport «World Econoic Outlook» nå i oktober. Denne viser at veksten siste halvår har vært bedre enn ventet, soesielt i euro-landene. IMF har derfor gjort en oppjustering av vekstabslagene for 2017 og 2018. Spesielt oppjusteres veksten for EU, men også Japan, Kina, Russland og vekstøkonomier i Europa (emerging Europe). Dette mer enn oppveier en nedjustering for USA, Storbritannia og India. Selv om det nå er en bred oppgang, henger fortsatt en del mindre land og utviklingsøkonomier etter. Dette gjelder ikke minst oljeeksporterende råvareøkonomier. Global vekst er nå den sterkeste siden 2010, da den tok seg midlertidig opp i etterkant av finanskrisen i 2008/2009. Nå er det imidlertid ikke en gjeninnhenting, men en svak vekst som forsterker seg. Det er også tegn til at investeringene skyter fart, og øker optimismen for mer varig produksjonsvekst. IMFs justerte anslag for global vekst er nå 3,6 prosent for i år og 3,7 prosent i 2018.
4 OECD kom med sin halvårlige Economic Outlook i juni. Denne bar undertittelen: «Better, but not good enough (to sustainably improve citizens well-being)». Det går fram at tilstanden til den globale økonomien har bedret seg det siste året. I Interim Outlook i september har OECD oppjustert anslaget for global vekst til 3,7 prosent for 2018, siden det går litt enda litt bedre enn de så for seg i sommer. OECD sier nå at stek og varig global vekst på mellomlang sikt likevel ikke er sikret. Oppsvinet i investeringer og handel er fortsatt ikke sterk nok til å sikre en mer varig og sunn produktivitetsvekst. Lønnsveksten har vært skuffende svak, og bidratt til å holde inflasjonen nede på et svært lavt nivå. Samtidig kreves det at det gjennomføres dypere reformer, for å få i gang sterk og varig vekst i utviklingsøkonomiene. Varegruppene i eksporten Ser vi på varegruppene, var det i september nesten bare raffinerte petroleumsprodukter, som do eksporten opp sammenlignet med september i fjor. Fra 2015 til 2016 økte verdien av fiskeeksporten med 22,9 prosent, og i så langt i 2017 er det en økning på 6,0 prosent, etter 7,5 prosent nedgang i september. Høye priser for laks og økt volum for annen fisk har dratt eksportverdien opp. I januar-september i år økte lakseeksporten med 9,5 prosent, til tross for 0,6 prosent lavere volum. De siste ukene har både pris og volum vært omtrent som for ett år siden. For samlet fiskeeksport har eksportvolumet økt med 3,3 prosent fra samme periode i fjor, og noe høyere gjennomsnittlig kilopris ga 5,7 prosent høyere eksportverdi i kroner.
5 Polen er nå vårt viktigste eksportland når det gjelder fisk, med eksportverdi på 6,6 milliarder kroner, så langt i år. Rundt 86 prosent av detter er laks, som i hovedsak videreforedles i Polen. Eksport av raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel propan mv., som inngår i fastlandseksporten) har økt med 12,5 milliarder kroner eller 41 prosent så langt i år, etter fall på 15,3 milliarder kroner eller 29,1 prosent i hele 2016, og nesten like stort fall året før. Regnet uten varegruppen energiprodukter, som omfatter raffinerte petroleumsprodukter og elektrisk strøm, er det så langt i år en økning i den øvrige fastlandseksporten på 4,2 milliarder kroner eller 1,7 prosent, sammenlignet med samme periode i 2016. I september var det en nedgang på 4,0 prosent. For kjemiske produkter falt eksportverdien med 1,1 prosent i september, og så langt i år er det en økning på 6,5 prosent eller 2,5 milliarder kroner. Den store gruppen metallvarer, metaller, papir og andre commodities registrerer en eksportøkning på 5,1 milliarder eller 9,3 prosent så langt i år, etter 4,7 prosent økning i september. Den store undergruppen, metaller unntatt jern og stål (aluminium og nikkel) har økt eksportverdien med 13,4 prosent eller 4,1 milliarder kroner. Det har enkelte måneder vært store svingninger for undergruppen, varer av metaller. Dette skyldes blant annet eksport av større konstruksjoner til oljeplattformer fra Værdal i Nord-Trøndelag. Dette har også bidratt til store svingninger i månedlig eksport fra Nord- Trøndelag i den fylkesfordelte statistikken. For den undergruppen (varer av metaller) er det så langt i år en nedgang på 14,0 prosent, etter 19,1, 12,5 og 19,0 prosent nedgang i juli, august og september. Gruppen forskjellige ferdige varer, bl. a. tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år nedgang i eksportverdien med 1,1 milliarder kroner eller 5,6 prosent, etter 12 og 11 prosent økning i august og september. Den største undergruppen, tekniske og vitenskapelige instrumenter (maritim elektronikk mv.), har hittil i år en nedgang på 23 prosent, mens det for klær var 19 prosent økning og for møbler 6 prosent nedgang. Den store og viktige gruppen maskiner og transportmidler (verksted- /teknologiindustri) har en nedgang i eksportverdien på 2,2 prosent så langt i år. Skip er med i disse tallene. Regnet utenom skip og plattformer er det en nedgang på 6,1 milliarder kroner eller 10,4 prosent, etter 18,9 og 15,9 prosent nedgang i august og september. Det er eksportert nye skip for 4,1 milliarder kroner og brukte skip for 5,3 milliarder hittil i år. I samme periode i fjor ble det eksport nye skip for 1,8 milliarder og brukte skip for 2,8 milliard. Det er ikke eksportert plattformer hverken i 2016 eller 2017. Samtidig som leveranser av skip til norsk oljenæring har falt bort er dette delvis erstattet av skipseksport til andre markeder. Den svake markedsutviklingen for leverandørindustrien gir fortsatt nedgang i eksporten for store deler av verkstedindustrien. Det er undergruppene andre industrimaskiner og spesielle industrimaskiner som har falt mest. Gruppen kraftmaskiner og utstyr har økning. For denne gruppen har også større enkeltleveranser gitt svingninger i eksporten fra måned til måned.
6 Figuren viser utviklingen innen undergruppene fra 2016 til 2017. Mrd. Kr. 20.0 15.0 10.0 5.0 0.0 EKSPORTEN AV VERKSTEDPRODUKTER - Januar- september 2016-2017 2016 2017 Norsk fastlandseksport fordelt på markeder Sammenlignet med samme periode i 2016, var det i januar-september i år økning i norsk fastlandseksport til Europa og Nord-Amerika, med henholdsvis 9 og 12 prosent. Til Asia var det 0,1 prosent ned, til Afrika 22 prosent ned, til Sør-Amerika 3 prosent ned og til Oceania registreres også 3 prosent nedgang. Kina er så langt i år det viktigste norske markedet i Asia foran Japan og fulgt av Singapore og Sør-Korea. Endringen for disse fire landene fra samme periode i fjor er henholdsvis ned 11 prosent for Kina, ned 4 prosent for Japan, opp 15 prosent for Singapore, og ned 24 prosent for Korea. Eksporten til USA har økt med 13 prosent, og til Canada med 19 prosent. For Brasil er det så langt i 2017 en nedgang på 1 prosent. Import og handelsbalanse I september var vareimporten 0,9 prosent høyere enn i september 2016, og så langt i år er det en økning på 7,5 prosent (8,1 prosent utenom skip og plattformer). Hittil i år har importen fra europeiske land økte med 6,3 prosent. Fra Asia har den økt med 11,9 prosent (18,4 prosent utenom skip/plattformer), mens det for Afrika var 1,2 prosent nedgang. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika har økt med 9,8 prosent og importen fra Sør-Amerika har økt med 0,6 prosent og importen fra Oceania med 24 prosent. Importen fra Kina falt med 0,8 prosent (5,6 prosent økning utenom skip). Importen av kjøretøy har økt med 6,0 milliarder kroner eller 11,8 prosent til 56,3 milliarder kroner så langt i år. I september var det 17,5 prosent økning fra september i fjor. El- og hybridbiler hadde en andel på nær 30 prosent i september, og utgjorde nær 2 milliarder kroner, av en rekordhøy bilimport på 5,2 milliarder i september. Samlet har Norge så langt i år et overskudd i varehandelen med utlandet på 126,5 milliarder kroner, opp 41,8 prosent fra samme periode i 2016. Figuren under viser at importen de siste årene har utviklet seg sterkere enn eksporten. Differansen mellom disse, handelsbalansen, har vært den store styrken i norsk økonomi, og har gitt Norge stor utenriksøkonomisk handlefrihet gjennom mange år med høye oljepriser. Gjennom de to siste årene er handelsoverskuddet sterkt redusert. Økt oljepris og høy produksjon har, som figuren viser, bremset nedgangen det siste halvåret.
7 Store prisendringer Figuren under viser prisindekser for store industribransjer. Spesielt Konjunkturfølsomme industrier som metallindustrien (aluminium mv), kjemiske råvarer og raffineriene har hatt stek prisvariasjoner. Ferdigvarer og verksted-/teknologiprodukter som har sterkest produktivitetsvekst og stor internasjonal konkurranse, har mer begrenset prisvekst siden år 2000. Aller svakest prisvekst har data og elektronikkprodukter, med bare rundt 8 prosent økning siden 2000. Figuren under viser også at leverandørtjenester har hatt over 30 prosent prisnedgang siden begynnelsen av 2015, og at prisøkningen fra 2000 nå er redusert til ca. 50 prosent. Prisindekser for utvinningstjenester og industrigrupper 2000=100 240 220 200 180 160 140 120 100 Prisindeks for utvinningstjenester og viktige industrigrupper 2000=100 Tjenester til bergverksdrift og utvinning Metallindustri (i alt) Maskinindustri Kjemiske råvarer Data-, elektrisk utstyrsindustri
8 Fylkesfordelt vareeksport Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at 8 fylker hadde eksportøkning i september 2017, sammenlignet med september 2016. Det var størst økning for Buskerud (48%) og Troms (31%). Deretter fulgte Vestfold (22%), Sør-Trøndelag (18%), Oppland (18%), Hedmark (11%), Sogn og Fjordane (7%) og Nordland (2,5%). Det var 11 fylker som hadde lavere eksportverdi i september i år. Disse er Rogaland (- 0,3%), Finnmark (-4%), Oslo (-5%), Hordaland (-5%), Vest-Agder (-7%), Aust-Agder (- 10%), Telemark (-10%), Møre og Romsdal (-11%), Akershus (-15%), Østfold (-18%) og Nord-Trøndelag (-40%). Så langt i 2017 er det 14 fylker som har eksportøkning, sammenlignet med samme periode i 2016. Størst prosentvis økning hadde Vestfold (33%). Deretter følger Troms (17%), Hordaland (15%), Rogaland (14%), Sør-Trøndelag (13%), Sogn og Fjordane (12%), Oppland (12%), Buskerud (9%), Nordland (7%), Østfold (6%), Finnmark (5%), Telemark (4%), Vest-Agder (3%) og Hedmark (1%). De 5 øvrige som har nedgang i eksportverdien så langt i år er Oslo (-0,4%), Møre og Romsdal (-3%), Aust-Agder (-8%), Nord-Trøndelag (-19%) og Akershus (-22%). Nord-Trøndelag har skilt seg ut med spesielt store variasjoner, noe som skyldes eksport av store konstruksjoner til petroleumsindustrien i enkelte måneder. Mens det var stor nedgang i fjor, har Rogaland markert økning i år. Dette skyldes store svingninger i eksportverdien for raffinerte petroleumsprodukter, som hittil i år har økt med 31 prosent. For bearbeidede varer var det 5,6 prosent økning. For Hordaland, der petroleumsproduktene også spiller en stor rolle (Mongstad), er det så langt i år oppgang på 30 prosent for disse produktene. I Hordaland har gruppen bearbeidede produkter etter markert nedgang i september en nedgang på 2,1 prosent, sammenlignet med januarseptember 2016. Vestfold Troms Hordaland Rogaland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Oppland Buskerud Nordland Østfold Finnmark Telemark Vest-Agder Hedmark Oslo Møre og Romsdal Aust-Agder Nord-Trøndelag Akershus Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer - januar-september 2017-18.6-22.3 Prosent endring fra året før -0.4-2.8-8.4 16.8 14.6 13.6 13.0 12.0 11.6 8.9 6.9 5.8 4.7 4.1 3.1 1.1 32.9-50 0 50
9 Fylkesfordelt eksport - Tradisjonelle varer januar-september 2016 og -2017 NOK Millioner Hordaland 49525 Møre og Romsdal Rogaland Vest-Agder Nordland Vestfold Telemark Sør-Trøndelag Østfold Buskerud Sogn og Fjordane Troms Oslo Oppland Nord-Trøndelag Finnmark Akershus Hedmark Aust-Agder 28378 27166 21128 20268 15813 15447 14392 12451 10904 9997 6505 6498 5093 4358 4327 3944 2950 2367 2016 2017 0 20000 40000 60000
10 Fylkesfordelt eksport september 2017 Prosent endring fra september året før Buskerud Troms Vestfold Sør-Trøndelag Oppland Hedmark Sogn og Fjordane Nordland 47.9 31.3 22.3 18.2 17.7 10.6 6.8 2.5 Rogaland Finnmark Oslo Hordaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Møre og Romsdal Akershus Østfold Nord-Trøndelag -0.3-3.9-4.8-5.4-7.1-10.1-10.2-10.7-14.9-17.5-39.8-60 40
11 Fylkesfordelt eksport for varegrupper i september 2017 Den fylkesfordelte statistikken for vareeksport som Statistisk sentralbyrå publiserer månedlig, begrenser inndelingen til fire varegrupper; matvarer, råvarer, brenselstoffer (raffinerte produkter mv) og bearbeidede varer. Årstallene, som ble gitt i desemberutgaven, har utvidet inndelingen til sju grupper. Dette er gjort ved å splitte opp den store gruppen bearbeidede varer i fire undergrupper, noe som ikke blir gjort på månedsbasis. Matvarer er den eneste som har undergruppe, og undergruppen fisk utgjør i praksis det meste av norsk matvareeksport, som vi ser av tabellen. Utviklingen i fylkesfordelt eksportverdi fra september 2016 til september 2017, er vist i tabellen under. På landsbasis var det som tabellen viser en økning på 0,2 prosent i gruppen bearbeidede varer (kjemiske produkter, metaller, maskiner, skip og andre beararbeidede varer) hittil i år. 2016M09 2017M09 Endring Hele landet Varer i alt 290742 307865 5.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 68558 72106 5.2 % Fisk 63130 66909 6.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 12731 13579 6.7 % Brenselsstoffer 37182 49542 33.2 % tobakk 172271 172638 0.2 % 01 Østfold Varer i alt 11767 12451 5.8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 844 765-9.4 % Fisk 47 48 2.1 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1730 1804 Brenselsstoffer 7 14 100.0 % tobakk 9187 9869 7.4 % 02 Akershus Varer i alt 5079 3944-22.3 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 427 380-11.0 % Fisk 26 25-3.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 111 162 45.9 % Brenselsstoffer 4 4 0.0 % tobakk 4537 3399-25.1 % 03 Oslo Varer i alt 6524 6498-0.4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 507 280-44.8 % Fisk 22 22 0.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 409 300 Brenselsstoffer 9 7-22.2 % tobakk 5600 5912 5.6 %
12 04 Hedmark Varer i alt 2917 2950 1.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 104 82 Fisk 2 0-100.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1258 1258 Brenselsstoffer 1 2 100.0 % tobakk 1554 1609 3.5 % 05 Oppland Varer i alt 4564 5093 11.6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 40 23 Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 103 116 12.6 % Brenselsstoffer 9 5-44.4 % tobakk 4412 4949 12.2 % 06 Buskerud Varer i alt 10010 10904 8.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 43 26 Fisk 2 1-50.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 340 401-100.0 % Brenselsstoffer 1 0 tobakk 9626 10476 8.8 % 07 Vestfold Varer i alt 11897 15813 32.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 289 406 Fisk 0 0 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 572 601 5.1 % Brenselsstoffer 4251 8161 92.0 % tobakk 6785 6646-2.0 % 08 Telemark Varer i alt 14843 15447 4.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 104 155 Fisk 20 40 100.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 484 328-32.2 % Brenselsstoffer 185 258 39.5 % tobakk 14071 14705 4.5 % 09 Aust- Agder Varer i alt 2585 2367-8.4 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 309 250 Fisk 0 0
13 Råvarer, unntatt brenselsstoffer 162 152 Brenselsstoffer 0 0 tobakk 2114 1966-7.0 % 10 Vest- Agder Varer i alt 20483 21128 3.1 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 132 121-8.3 % Fisk 128 104-18.8 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 237 296 Brenselsstoffer 0 1 tobakk 20114 20710 3.0 % 11 Rogaland Varer i alt 23912 27166 13.6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3152 2981-5.4 % Fisk 2466 2301-6.7 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1269 1378 8.6 % Brenselsstoffer 8877 11597 30.6 % tobakk 10614 11209 5.6 % 12 Hordaland Varer i alt 43220 49525 14.6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 10748 11597 7.9 % Fisk 10563 11359 7.5 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 930 1018 9.5 % Brenselsstoffer 18893 24526 29.8 % tobakk 12649 12384-2.1 % 14 Sogn og Fjordane Varer i alt 8928 9997 12.0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3683 3858 4.8 % Fisk 3659 3840 4.9 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 271 320 18.1 % -100.0 % Brenselsstoffer 10 0 tobakk 4965 5820 17.2 % 15 Møre og Romsdal Varer i alt 29208 28378-2.8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 13155 13618 3.5 % Fisk 12632 13140 4.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 1160 1073-7.5 % Brenselsstoffer 18 11-38.9 % tobakk 14875 13677-8.1 %
14 16 Sør- Trøndelag Varer i alt 12737 14392 13.0 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 8615 10121 17.5 % Fisk 8466 9927 17.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 205 254 Brenselsstoffer 0 0 tobakk 3917 4016 2.5 % 17 Nord- Trøndelag Varer i alt 5352 4358-18.6 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 2400 2032-15.3 % Fisk 2384 2002-16.0 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 428 474 Brenselsstoffer 0 0 tobakk 2524 1853-26.6 % 18 Nordland Varer i alt 18951 20268 6.9 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 9702 10000 3.1 % Fisk 9576 9916 3.6 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 518 670 Brenselsstoffer 0 0 tobakk 8732 9598 9.9 % 19 Troms Romsa Varer i alt 5567 6505 16.8 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 4975 5872 18.0 % Fisk 4891 5693 16.4 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 74 61 Brenselsstoffer 0 0 tobakk 519 571 10.0 % 20 Finnmark Finnmárku Varer i alt 4131 4327 4.7 % Matvarer, drikkevarer, tobakk 3485 3490 0.1 % Fisk 3475 3466-0.3 % Råvarer, unntatt brenselsstoffer 298 286-4.0 % Brenselsstoffer 287 446 55.4 % tobakk 61 105 72.1 %
15 Statistisk sentralbyrås månedlige statistikk for overnattinger på hotell og andre overnattingssteder viser at det fram til og med august i år, er liten endring fra samme periode i 2016. (nedgang på 0,3 prosent). Det er imidlertid en markert nedgang for norske, og flere store europeiske lands overnattinger. Denne nedgangen ble delvis oppveiet av at det samtidig var en sterk økning for USA, Kina og resten av Asia. Det er også noe dreining i fylkesfordelingen, med nedgang i utenlandske overnattinger for det sentrale Østlandet og til dels markert økning for fylkene langs kysten fra Buskerud til Finnmark. Et lite unntak er Hordaland med 0,8 prosent nedgang i utenlandske overnattinger så langt i år. Overnattinger så langt i år 2016M08 2017M08 Endring Endring Overnattingar hittil i år Antall % I alt 25194656 25114021-80635 -0.3% Norge 17235505 17033111-202394 -1.2% Utlandet i alt 7959151 8080910 121759 1.5% Tyskland 1480549 1502928 22379 1.5% Sverige 937126 920783-16343 -1.7% Danmark 691208 648317-42891 -6.2% Nederland 592131 640259 48128 8.1% Storbritannia 556746 533941-22805 -4.1% USA 393266 503279 110013 28.0% Kina 304595 373553 68958 22.6% Resten av Asia 287874 362955 75081 26.1% Frankrike 328940 334768 5828 1.8% Spania 256050 284769 28719 11.2% Italia 199007 207991 8984 4.5% Polen 181813 193209 11396 6.3% Sveits 176003 190682 14679 8.3% Finland 162798 157510-5288 -3.2% Belgia 111874 119915 8041 7.2% Sør-Korea 76291 104732 28441 37.3% Russland 88681 100937 12256 13.8% Japan 85570 87382 1812 2.1% Østerrike 85197 83155-2042 -2.4% Australia 65775 83136 17361 26.4% Tsjekkia 71342 76136 4794 6.7% Resten av Europa 398046 72440-325606 -81.8% Litauen 55366 67325 11959 21.6% Brasil 27287 54292 27005 99.0% Canada 33860 33129-731 -2.2%
16 Resten av Sør-Amerika 23818 31231 7413 31.1% Estland 30970 31184 214 0.7% Resten av Afrika 15021 30451 15430 102.7% Latvia 28492 29269 777 2.7% Island 22351 27270 4919 22.0% Portugal 20010 23642 3632 18.2% Tyrkia 20858 22154 1296 6.2% Ungarn 19931 20487 556 2.8% Irland 18577 19233 656 3.5% Slovakia 18283 17547-736 -4.0% Ukraina 16606 17110 504 3.0% Resten av Oseania 21274 16137-5137 -24.1% Sør-Afrika 9317 15426 6109 65.6% Hellas 14225 11106-3119 -21.9% Slovenia 12113 9287-2826 -23.3% Mexico 8300 8113-187 -2.3% Luxembourg 5603 6578 975 17.4% Kypros 1967 2829 862 43.8% Malta 2369 2565 196 8.3% Liechtenstein 1666 1768 102 6.1% Overnattinger januar-august fylkesvis Endring % 2016-8 2017-8 Endring 01 Østfold I alt 753417 681865-71552 -9.5% Utlandet i alt 87616 73625-13991 -16.0% Norge 665801 608240-57561 -8.6% 02 Akershus I alt 1415881 1500335 84454 6.0% Utlandet i alt 433711 419878-13833 -3.2% Norge 982170 1080457 98287 10.0% 03 Oslo I alt 3362856 3477492 114636 3.4% Utlandet i alt 1500686 1418495-82191 -5.5% Norge 1862170 2058997 196827 10.6% 04 Hedmark I alt 914785 894659-20126 -2.2% Utlandet i alt 260147 255174-4973 -1.9% Norge 654638 639485-15153 -2.3% 05 Oppland I alt 2220295 2056255-164040 -7.4% Utlandet i alt 592949 567662-25287 -4.3% Norge 1627346 1488593-138753 -8.5% 06 Buskerud I alt 1943829 1793951-149878 -7.7% Utlandet i alt 551809 573200 21391 3.9% Norge 1392020 1220751-171269 -12.3%
07 Vestfold I alt 1151256 1064838-86418 -7.5% Utlandet i alt 72742 75369 2627 3.6% Norge 1078514 989469-89045 -8.3% 08 Telemark I alt 933723 890132-43591 -4.7% Utlandet i alt 166081 177968 11887 7.2% Norge 767642 712164-55478 -7.2% 09 Aust-Agder I alt 728705 708218-20487 -2.8% Utlandet i alt 126413 155080 28667 22.7% Norge 602292 553138-49154 -8.2% 10 Vest-Agder I alt 855433 873951 18518 2.2% Utlandet i alt 139856 146620 6764 4.8% Norge 715577 727331 11754 1.6% 11 Rogaland I alt 1379605 1376486-3119 -0.2% Utlandet i alt 386777 388752 1975 0.5% Norge 992828 987734-5094 -0.5% 12 Hordaland I alt 2336453 2380243 43790 1.9% Utlandet i alt 1113567 1122008 8441 0.8% Norge 1222886 1258235 35349 2.9% 14 Sogn og Fjordane I alt 1126569 1210816 84247 7.5% Utlandet i alt 593960 649959 55999 9.4% Norge 532609 560857 28248 5.3% 15 Møre og Romsdal I alt 1146392 1174314 27922 2.4% Utlandet i alt 439734 459552 19818 4.5% Norge 706658 714762 8104 1.1% 16 Sør-Trøndelag I alt 1463139 1461496-1643 -0.1% Utlandet i alt 325008 328865 3857 1.2% Norge 1138131 1132631-5500 -0.5% 17 Nord-Trøndelag I alt 522530 498657-23873 -4.6% Utlandet i alt 87898 93180 5282 6.0% Norge 434632 405477-29155 -6.7% 18 Nordland I alt 1366262 1434293 68031 5.0% Utlandet i alt 473718 534300 60582 12.8% Norge 892544 899993 7449 0.8% 19 Troms - Romsa I alt 991248 1002908 11660 1.2% Utlandet i alt 355328 378371 23043 6.5% Norge 635920 624537-11383 -1.8% 20 Finnmark - Finnmárku I alt 471816 529287 57471 12.2% Utlandet i alt 206800 223311 16511 8.0% Norge 265016 305976 40960 15.5% 21 Svalbard I alt 110462 103825-6637 -6.0% Utlandet i alt 44351 39541-4810 -10.8% Norge 66111 64284-1827 -2.8% 17