Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet 97/ Kommunestyret

Arkivsak. Nr.: 2016/1175-1 Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 97/16 07.09.2016 Kommunestyret Eiendomsskatt - videre prosess Rådmannens forslag til vedtak Rådmannen får i oppdrag om å iverksette prosessen knyttet til utvidelse av eiendomsskatteområde i Inderøy kommune. Tempoplanen knyttet til denne prosessen, tilpasses de lovlig angitte fristene for utvidelse av eiendomsskatteområdene. Det tas sikte på at utskrivningsområdet for eiendomsskatt utvides på følgende måte: Utskrivningsområdet for 2017 utvides til Verk og bruk og andre næringseiendommer jfr. Eiendomsskatteloven 3 d) Utskrivningsområdet for 2018 utvides til alle eiendommer i kommunen jfr. Eiendomsskatteloven 3 a) Bakgrunn og vurdering Denne saksutredningen er rådmannens oppfølging av vedtak fattet i kommunestyresak 35/2016 (Strateginotat), samt vedtak i sak 33/2016 (Kommunereformen endelig vedtak). I sak 35/2016 ber kommunestyret rådmannen om følgende: - Sette i verk forberedende tiltak for innføring av generell eiendomsskatt - Å utrede muligheten for å sette ned promillesatsen for verker og bruk - Å utrede muligheten for differensiering av eiendomsskatt for verker og bruk, i forhold til kraftprodusenter, linjer/telenett, opp mot det tradisjonelle næringslivet Dessuten heter det i sak 33/2016 at: Et bærekraftig selvstendighetsalternativ forutsetter betydelige kostnadsreduksjonstiltak, herunder strukturtiltak på oppvekst og på helse-, bistands-

og omsorgsområdet, samt inntektsforbedringstiltak. Selvstendighetsalternativet forutsetter også vesentlige reduksjoner i løpende investeringsnivåer. I praksis vil dette si at rådmannen er bedt om å legge frem en vurdering om hvilket inntektspotensiale som ligger i innføring av generell eiendomsskatt. Med utgangspunkt i disse vedtakene legger rådmannen fram en vurdering som består av følgende momenter: - En framgangsmåte som gjør det mulig å få en lavere promillesats for verker og bruk, samtidig som at man sikrer et tilfredsstillende inntektsnivå, både på kort sikt (2017) og på lengre sikt (2018 og framover). I denne sammenheng vil rådmannen også forsøke å svare på spørsmålet om muligheten for å få en differensiert promillesats. Dessuten har rådmannen vurdert det som hensiktsmessig å tydeliggjøre det politiske handlingsrommet man har når det gjelder eiendomsskatt. - Saken vil også gi et bilde av den praktiske gjennomføring av en utvidelse av utskrivningsområdet i nevnte periode. Her vil man blant annet beskrive: o Tidsperspektivet o Kostnader knyttet til utvidelse av eiendomsskatteområdet o Annen ressursbruk knyttet til utvidelse av eiendomsskatteområdet o Informasjonsstrategi Hensikten med saken er at det fattes et prinsippvedtak som rådmannen kan legge til grunn i det videre arbeidet knyttet til eiendomsskatt. Differensiering av promillesats og det politiske handlingsrommet I saker om eiendomsskatt skal det være stort fokus på likhetsprinsippet, og man må derfor ha klare retningslinjer for når det foreligger grunner som tilsier reduksjon eller frafall av skattekravet. Eiendomsskatteloven 11-13 regulerer hvilke skattesatser kommunene kan benytte ved utskriving av eiendomsskatt. Utgangspunktet er at kommunestyret fastsetter en generell skattesats som gjelder for alle typer eiendommer. Differensiering av promillesats er regulert i Eiendomsskatteloven 12: Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for: a) Bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar b) Grunneigedomar som det står hus på, og huslause grunneigedomar c) Bygningar og grunn d) Avgrensa område som nemnde i 3 e) Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jf. 4, andre leden, andre og tredje punktum Ut fra dette kan man konkludere at det ikke er mulig å differensiere promillesatsen mellom verker og bruk, i forhold til kraftprodusenter, linjer/telenett, opp mot det tradisjonelle næringslivet. Det åpnes imidlertid opp for muligheten til å vedta en differensiert promillesats for verk og bruk i områder som er utbygd på byvis jfr. Eindomsskatteloven 12 e). Eiendomsskatteloven 12 bokstav e) åpner bare for en reduksjon av den generelle skattesatsen for verk og bruk utenfor områder utbygd på byvis. Dette følger av Ot.prp. nr 44 (1974-75), hvor det uttales:

Under bokstav e har departementet gjort framlegg om at kommunestyret skal kunna gjera vedtak om at eigedomsskatten skal skrivast ut etter ein lægre sats for verk og bruk som ligg i område som ikkje er utbygde på byvis enn for tilsvarande eigedomar på tettstader. Ved anvendelse av denne bestemmelsen, vil man imidlertid ikke kunne differensiere mellom kraftprodusenter, linjer/telenett og det tradisjonelle næringslivet. I denne sammenheng må det nevnes at KS har utrykt visse betenkeligheter til differensiering etter eiendomsskatteloven 12. Bestemmelsen forutsetter en avgrensing av de geografiske områder som skal ha en egen skattesats. En slik avgrensing kan være like krevende som arbeidet med å avgrense områder utbygd på byvis etter eiendomsskatteloven 3. KS gjør ellers oppmerksom på at bruk av ulike satssoner etter eiendomsskatteloven 12 kan føre til praktiske problemer i forhold til anlegg som ligger i flere soner. Ved taksering av for eksempel teleanlegg, vil det være nødvendig å taksere anleggsmidler i de forskjellige sonene hver for seg. KS påpeker dessuten at skattefordeler som innvilges en eller flere bestemte foretak som driver næringsvirksomhet (økonomisk virksomhet), vil i visse tilfeller kunne reise spørsmål i forhold til EØS-reglene om offentlig støtte. Etter EØS artikkel 61 (1) vil offentlig støtte som gis til et eller flere bestemte foretak, som vrir eller truer med å vri konkurransen, rammes av regelverket i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom landene i EØS-området. En forutsetning for å rammes av EØS-regelverket, er blant annet at skattefordelen i realiteten tilgodeser en eller flere foretak. Med dette menes at skattefordelen må være selektiv i forhold til dens virkning. I den grad skattefordelen er mer generell og lik for alle, vil det normalt ikke oppstå noe EØS-problem. Med dette kan man konkludere at Eiendomsskatteloven ikke åpner opp for en differensiering mellom ulike typer verk og bruk som kommunestyret etterspurte i sak 35/2016, samt at en differensiering på bakgrunn av soneinndeling, kan by på ufordelaktige ringvirkninger, både i forhold til den praktiske oppfølgingen av en slik differensiering, men også i forhold til at likhetsprinsippet kan bli utfordret. Rådmannen tolker imidlertid vedtaket slik at kommunestyret etterlyser informasjon om hvilket handlingsrom Eiendomsskatteloven åpner opp for både når det gjelder differensiering, men også når det gjelder utsettelse, nedsettelse og ettergivelse av, samt fritak for, eiendomsskatt. I denne sammenheng vurderes det som hensiktsmessig å beskrive det handlingsrommet som finnes i Eiendomsskatteloven, også når det gjelder utsettelse, nedsettelse og ettergivelse samt fritak. Utsettelse, nedsettelse og/eller ettergivelse av eiendomsskatt Utlignet eiendomsskatt skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinndrivelse. Etter eiendomsskatteloven 28, kan imidlertid den utlignede eiendomsskatten settes ned eller ettergis dersom nærmere bestemte vilkår er til stede. 28. Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet.

Det er to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til eiendomsskatteloven 28; det må foreligge særlege grunnar og disse særlige grunnene må gjøre det særs urimeleg om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Eiendomsskatteloven 28 bestemmer at det er formannskapet som fatter avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Avgjørelsen kan ikke delegeres til andre organer, men formannskapet kan treffe sin avgjørelse på grunnlag av innstilling utarbeidet av andre. Vedtaket om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt, fattes for ett år om gangen. Det vil si det må fattes et nytt vedtak, normalt etter søknad, hvert år. Vilkårene vil da måtte vurderes på nytt på det aktuelle tidspunktet. Dette er strenge vilkår og det skal således svært mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. I forarbeidene til ny skattebetalingslov, Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) punkt 19.2.1, uttales det om lempningsregelen i forhold til formues- og inntektsskatt i skattebetalingsloven 41 nr. 1 at bestemmelser som åpner for lempning av rimelighetshensyn, er ment å fungere som sikkerhetsventiler for tilfeller hvor det vil fremstå som særdeles urimelig å opprettholde et krav. Praksis på området er derfor streng. Når Stortinget har fastsatt en skatte- eller avgiftplikt, er utgangspunktet at det aktuelle kravet skal betales. En liberal lempningspraksis vil svekke betalingsmoralen, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som - til tross for en vanskelig økonomisk situasjon - oppfyller sine forpliktelser. At private kreditorer gis fordeler på bekostning av det offentlige må også unngås. I 1999 fikk nærmere 80 prosent av de som søkte om lempning av rimelighetshensyn avslag. Ordet kan angir at avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. Det er som utgangspunkt ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse. Loven gir heller ikke noe konkrete eksempler på hva som kan utløse nedsettelse eller ettergivelse. KS beskriver imidlertid at følgende situasjoner kan ligge til grunn for nedsettelse eller ettergivelse: I spesielle tilfeller kan det virke urimelig å kreve inn skatten uten hensyn til skattyterens økonomi. Skattyteren kan for eksempel ha kommet i økonomiske vanskeligheter, fordi han har lavere inntekt på grunn av sykdom, og han ikke har formue som han kan møte motgangen med. Et tilsvarende eksempel kan være at betalingsvanskene har sin årsak i ulykke, varig invaliditet eller lignende. Finansdepartementet har gitt uttrykk for at nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt kan være aktuelt dersom en eiendom blir ødelagt ved brann eller på annen måte, inntil omtaksering av eiendommen er gjennomført. Finansdepartementet har i brev av 6. januar 1997 besvart en henvendelse fra en kommune, hvor bystyret hadde fattet vedtak om å subsidiere eiendomsskatten for minstepensjonister med et angitt årlig beløp. Departementet viser til brev av 12. november 1996, hvor det er uttalt blant annet følgende om eiendomsskatt for pensjonister i forhold til eiendomsskatteloven 28:

"Bestemmelsen oppstiller svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller helt ettergis. (.) Etter departementets oppfatning åpner ikke eiendomsskatteloven 28 for at kommunen skal kunne foreta en generell nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatten for pensjonister, eventuelt minstepensjonister. Spørsmålet om nedsetting eller frafallelse av eiendomsskatt må derfor avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Pensjon kan i seg selv ikke ansees som en særlig grunn som gjør det særlig urimelig å kreve inn eiendomsskatt. Departementet kan ikke se at det foreligger andre grunnlag for kommunen til å frita pensjonister fra eiendomsskatt." Kommunestyrets mulighet for å frita eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt Med hjemmel i eiendomsskatteloven 7 kan kommunestyret velge å frita følgende eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt: Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Bygning som har historisk verde. Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Kommuner som skriver ut eiendomsskatt i bymessige områder eller i hele kommunen, bør hvert år ta stilling til om, og i så fall i hvilken grad, det skal gis fritak etter eiendomsskatteloven 7. Kommunestyret er det organet som har kompetanse til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak, og denne kompetansen kan ikke delegeres til andre instanser, for eksempel et særskilt utvalg. Fritaksvedtaket gjelder for ett år av gangen, jf. eiendomsskatteloven 10. Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Denne saken vil ikke gi en nærmere redegjørelse for hva som ligger bak denne bestemmelse, men finansdepartementet har i ulike brev uttalt at følgende eiendommer kan fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav a) etter en konkret helhetsvurdering: Soldathjem og ungdomssenter Bolighus for skoleungdom og studenter - studentbyer Fylkeskommunale skoler og sykehus Sykehus tilhørende Metodistkirken Lokaler for religiøse samfunn Kristelig Gymnasium (skole) Frelsesarmeens lokaler Eldresenter Lokaler for avholdslosje Lokaler for arbeid blant narkomane Ikke-kommersiell privat barnehage Idrettsanlegg og idrettshall Hus for enslige og innflytterungdom Lokaler for velforening

Museumsbygninger Bygning tilhørende bedrift for yrkesvalghemmede (organisert som aksjeselskap) Eiendommer som eies av politiske partier (forutsatt brukt til partikontor, forsamlingslokaler m.m.) Fellesvaskeri eid av interkommunalt selskap som vasket for helseinstitusjon, uten sikte på å drive med fortjeneste Det må understrekes at disse eksemplene er tilfeldige ut fra hvilke henvendelser som er gjort til departementet. Det er således ikke en uttømmende liste. Bygning som har historisk verde Einar Harboe skriver i boken Eiendomsskatt, Kommentarutgave, 2. utgave 2004: Hvilke eiendommer som har historisk verdi, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering der kommunestyret i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering. Faginstansers vurdering vil likevel kunne ha stor betydning som grunnlag for vurderingen, som for eksempel når en bygning er fredet etter lov om kulturminner. Det synes forsvarlig om kommunen på generell basis beslutter at fredede eiendommer unntas for skatteplikt. Begrunnelsen for å frita vil kunne være at eiendommen har verdi for allmennheten, og at det gjerne påløper en del kostnader til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg. Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære Eiendomsskatteloven 7 bokstav c) vil omfatte nybygde boligeiendommer (ikke fritidseiendommer) som kommer til etter at kommunen har fattet vedtak om at nye boliger skal gis fritak i x antall år. Fritaket kan gjelde i opptil 20 år fra den tiden bygningen stod ferdig. I brev av 27. august 2007, uttaler Finansdepartementet at det er boliger som blir startet bygd etter kommunestyrets vedtak om fritak, som skal omfattes av ordningen, fordi hensikten med vedtaket er å stimulere til nybygging, jf. Ot.prp. nr. 38 (1920). Dersom det skjer en ombygning etter vedtaket om fritak av en eldre bygning som reelt sett innebærer en nybygging, kan det gjøres et unntak fra dette utgangspunktet. Et eksempel kan være et næringsbygg som bygges om til boliger. Bygning og grunn i visse luter av kommunen Fritaksadgangen etter eiendomsskatteloven 7 bokstav d), er ment å gjelde all skattepliktig eiendom innenfor en eller flere klart avgrensede luter i kommunen. Fritaket vil eksempelvis også da måtte gjelde for overføringslinjer for strøm som går gjennom luten(e). Einar Harboe uttaler i Eiendomsskatt, Kommentarutgave, 2. utgave 2004 følgende: Selv om det i loven ikke er gitt anvisning på noen særskilt begrensning av kommunestyrets kompetanse, må forutsetningen for fritak etter bokstav d være at det foreligger saklige grunner for et fritak. Som saklig grunn må først og fremst regnes at de aktuelle delene av kommunen ikke har nytt godt av kommunal aktivitet gjennom investeringer eller løpende forbruk. Den typiske situasjon vil være at de aktuelle delene av kommunen har forskjellig utbyggingsgrad.

Like luter i kommunen må behandles likt. Områder hvor det skal være fullt fritak fra eiendomsskatt etter denne bestemmelse må identifiseres med koordinater og tegnes inn på kart. KS kjenner ikke til noen kommuner som har gitt fritak etter denne bestemmelsen. Andre virkemidler Promillesatsen for eiendomsskatt vedtas hvert år under budsjettbehandlingen. Ved første gangs innføring av eiendomsskatt skal ikke promillen settes høyere enn 2. Endrer man utskrivingsalternativ kan allikevel satsen settes høyere, lik den satsen som er benyttet tidligere. Ved en lovendring med ikrafttredelse 17.06.2016, altså gjeldende for skatteåret 2017, kom et tillegg om at for bolig- og fritidseiendommer skal skattesatsen ikke settes høyere enn 2 promille første år, heller ikke ved utvidelse av skatteområdet. Jf. Eiendomsskatteloven 11, 2.ledd kan kommunestyret også fastsette et bunnfradrag for alle selvstendige boligdeler som ikke benyttes som næring. Det vedtas da samtidig med skattesatsen et fast kronebeløp som skal komme til fradrag på skattegrunnlaget for boligeiendommer. Et annet virkemiddel er bruk av reduksjonsfaktor. Dette vil være en reduksjonsfaktor vedtatt av kommunestyret. I praksis betyr det at det kan gjøres vedtak om at skattegrunnlaget for eksempel skal settes til 80 % av taksten. Dette vil da utgjøre en del av taksten og vil måtte stå uendret i 10 år. En slik reduksjonsfaktor må også gjelde alle skatteobjekt for å ivareta likhetsprinsippet (inkl. el-. og telenett). Jf. Eiendomsskatteloven 5 h) er det generelt fritak for eiendomsskatt på eiendommer som driver jord - eller skogbruk. For fritak gjelder det driftskrav. Fritaket gjelder ikke våningshus, kårboliger, eventuell garasje, bod og naturlig arrondert tomt. Dersom det på gården skjer jordbruksrelatert produksjon som er så intensiv at det får karakter av industriell virksomhet, kan produksjonen bli regnet som verk og bruk, og unntaket fra eiendomsskatt gjelder ikke. Likeså skal de deler av driftsbygningene som benyttes til andre formål enn jord- og skogbruk, for eksempel butikk, servering og bilverksted, ikke fritas. Det vil være naturlig å vurdere hvordan tilsvarende virksomhet på annen eiendom enn jord- eller skogbrukseiendom vil bli behandlet (Referert fra KS-eiendomsskatteforum). Loven inneholder ikke spesielle bestemmelser for hvordan landbrukseiendommer som har begrensninger i muligheten for omsetning gjennom delingsforbud og konsesjonsbestemmelser skal verdsettes. Det er ulik praksis på hvordan kommunene utfører verdsettelsen, men Finansdepartementet har i brev til Norges Bondelag, datert 10.mars 2006 blant annet uttalt: "Departementet antar at det ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for våningshus med en naturlig arrondert tomt på gårdsbruk skal tas hensyn til delingsforbud og konsesjonsplikt. Delingsforbud og konsesjonsplikt utgjør tyngende offentligrettslige plikter som markert påvirker markedsverdien i forhold til alminnelige boligeiendommer." Det finnes pr. i dag ingen konkret rettspraksis når det gjelder differensiering av landbrukseiendommer som er knyttet til delingsforbud og konsesjonsbestemmelser. Derfor vil rådmannen måtte foreta mer utdypende vurderinger når det gjelder verdsetting av landbrukseiendommer i forkant av en eventuell takseringsprosess.

Utvidelse av eiendomsskatteområde praktiske forutsetninger For skatteåret 2016 ble det vedtatt ny taksering av alle verk og bruk, og i den forbindelse ble det valgt sakkyndig nemnd og sakkyndig klagenemnd. Det forelå på daværende tidspunkt ikke vedtatte rammer og retningslinjer for eiendomsskatt for Inderøy kommune. Da det ikke forelå vedtak om innføring av generell eiendomsskatt, ble rammer og retningslinjer for eiendomsskatt skreddersydd for å ivareta utskriving av skatt på verk og bruk. Rammer og retningslinjer gjelder for skatteåret 2016, og det er derfor påkrevet å utarbeide nye retningslinjer allerede for neste skatteår (2017). Forberedende arbeid før utvidelse av eiendomsskatteområdet, er oppdatering av matrikkelen (oversikt over alle eiendommer i kommunen) nødvendig. For "gamle" Inderøy kommune er opplysningene i matrikkelen bedre enn hva tilfellet er for "gamle" Mosvik kommune. Det utgjør derfor en relativt stor oppgave å foreta befaringer/oppmålinger som kreves for å få registeret korrekt. Det vil dermed være urealistisk å få på plass generell eiendomsskatt fra og med 2017. Der er imidlertid mer realistisk å ta utgangspunkt i innføring av generell eiendomsskatt fra og med 2018. I forbindelse med innføring av generell eiendomsskatt, vil det også være nødvendig med en verdifastsetting av alle eiendommer i kommunen. Dette kan enten skje gjennom å gjennomføre takst på eiendommene eller at man bruker formuesgrunnlag jfr. Eiendomsskatteloven 8 C-1 (Verdsetjing av bustader ved bruk av formuesgrunnlag). Velger man å bruke formuesgrunnlag på boligeiendommer, vil det fortsatt være behov for befaring og taksering av øvrige eiendommer - så som fritidseiendommer, naust, jord- og skogbrukseiendommer etc. Takseringskostnadene kan reduseres noe, men man skal være oppmerksom på at opplysningene som ligger hos skattemyndighetene i stor grad er opplysninger gitt av eierne, og kan derfor være uriktig i de tilfellene oppmålingsmetode ikke er fulgt. Dette vil kunne medføre at likhetsprinsipp kan bli utfordret. Kommunen vil ikke være klageinstans for denne typen eiendommer da det er skattemyndighetene som fastsetter taksten. Gjennomfører man takst på alle eiendommene, vil man ha et langt bedre grunnlag for å kunne oppdatere egne register og også ivareta informasjonsbehovet for å kunne vurdere beliggenhet og standard ved bruk av indre og ytre faktor. Et annet moment ved bruk av formuesgrunnlag, er at det endres fra år til år, og vil derfor kreve mer administrativt arbeid enn hva en skattetakst vil medføre. Dette fordi at skattetaksten gjelder for 10 år av gangen. I denne sammenheng vil man, med andre ord, måtte ta en vurdering av om det kan være mer gunstig å gjøre en ekstra innsats nå, for så å kunne ha en lavere aktivitet knyttet til verdisetting av eiendommene senere. Et viktig tilleggsargument som taler for bruk av takst istedenfor formuesgrunnlag, er at registeret over bygningsstørrelser også brukes ved fastsettelse av vann- og avløpsgebyr, og det er også i denne sammenheng viktig at det er korrekt. Etter rådmannens vurdering vil det dermed være mest hensiktsmessig at det foretas takst av alle boligeiendommer i forbindelse med innføring av generell eiendomsskatt. Kommunens økonomiske situasjon tilsier imidlertid at det også er behov for å ha et tilfredsstillende inntektsnivå på eiendomsskatt i 2017. Dette behovet må ses opp mot kommunestyrets ønske om å få nedsatt promillesatsen for verker i bruk (jfr.

kommunestyrevedtak fattet i sak 35/2016), dvs. en lavere promillesats enn 7 på verker og bruk. Rådmannen vil understreke viktigheten av at inntektsnivået på eiendomsskatt i 2017 ikke blir lavere enn den regnskapsmessige inntekten på eiendomsskatt i 2016. Dette vil si at man ved en eventuell nedsettelse av promillesatsen for verk og bruk for 2017, må finne en alternativ inntektskilde. I praksis vil dette si at man vil måtte utvide utskrivningsområdet for eiendomsskatt - også for 2017. En mulig løsning til denne problemstilling vil, etter rådmannens vurdering, være å endre utskrivningsalternativet fra 3 c) (berre verk og bruk i heile kommunen) til 3 d)(berre på verk og bruk og annan næringseigedom i hele kommunen). Finansdepartementet kom i Prop.1 LS (2010-2011) med forslag om å gi kommunene mulighet til å skrive ut jf. 3 d) "berre på verk og bruk og annan næringseiendm i heile kommunen" slik at kommunene kunne likebehandle ulike typer næring i kommunen uten å måtte skrive ut skatt på boliger og fritidseiendommer. Et slikt vedtak vil medføre: At man kan senke promillen for verker og bruk, samtidig som at man beholder et tilfredsstillende inntektsgrunnlag. Flere objekter beskattes, og dermed deles "skattebyrden" over flere. Vedtak om endring må tas i perioden august/september for at det skal være praktisk mulig å gjennomføre innen tidsfristen 28.februar 2017. Skattelisten skal legges ut innen 1. mars i skatteåret. Dette anser rådmannen som en realistisk tidsplan. Innenfor reglene i eiendomsskatteloven, er det da reduksjon av promillesats som kan lette skattetrykket på produksjonsbedriftene. Ved en slik framgangsmåte vil man i tillegg skattlegge andre type næringsbygg som for eksempel: varehandel, kontorlokaler, serveringsbedrifter, overnattingsbedrifter og tjenesteproduserende virksomhet som for eksempel entreprenører innen bygg og anlegg som ikke foretar vareproduksjon på egen fast eiendom. Informasjon ut mot innbyggere Det vil være viktig å informere eiere av de aktuelle objektene i god tid. Erfaringsmessig har flere liten kunnskap om eiendomsskatt, da dette ikke har vært et aktuelt tema for innbyggerne på flere år. Det vil være behov for å dele informasjon om hele prosessen fra start når eiendommene velges ut og redegjøre for hvilke kriterier som skal benyttes. Det er viktig at detaljnivået på denne type informasjon er så stor at, for de som er interessert, skal det være mulig å beregne ganske nøyaktig hvilket beløp eiendomsskatten skal utgjøre for den aktuelle eiendommen. Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale følgende prosess: Det fattes et prinsippvedtak i denne saken hvor rådmannen får i oppdrag om å taksere alle eiendommer i Inderøy kommune. Utskrivningsområdet for eiendomsskatt utvides i 2017 til å gjelde for "annen næringseiendom", i tillegg til verker og bruk. På denne måten vil man kunne redusere promillesatsen for verker og bruk, samtidig som at man klarer å opprettholde et

tilfredsstillende inntektsnivå. Takseringsarbeidet knyttet til den utvidelsen vil man kunne få ferdig innen aktuelle tidsfrister. Fra 2018 vil det bli innført eiendomsskatt på alle objekter i kommunen. For boliger og fritidseiendommer vil promillesatsen i første året per definisjon ikke være større en 2 promille, jfr. Eiendomsskatteloven 13 andre ledd: Ved første gongs utskriving på bustader og fritidsbustader som følge av overgang til nytt utskrivingsalternativ skal skatten for slik eigedom vere kr 2 for kvar kr 1000 av takstverdet. Ut fra prinsippvedtak om utvidelse av utskrivningsområde for eiendomsskatt vil administrasjonen komme i gang med registreringsarbeid. Dette vil si: befaringer med oppmåling, oppdatering av matrikkel, etc. Takst kan senere settes på bakgrunn av disse befaringene. Informasjon må ut til innbyggerne. Utarbeide nye rammer og retningslinjer for eiendomsskatt i Inderøy kommune. Dette må gjøres uavhengig av vedtak om endret utskrivingsalternativ. Kontinuerlig matrikkeloppdatering er nødvendig. Kvalitetssikre registrerte opplysninger med eierne av de ulike eiendommene. Kostnader knyttet til utvidelse av eiendomsskatteområdet Kostnader ved utvidelse av eiendomsskatteområdet som foreslått for 2017, kan med relativt stor sikkerhet sies å bli mellom kr. 150 000,- og 200 000,-. Det planlegges da å benytte ekstern leverandør av takseringstjenester. Det som er problemet med en slik løsning er at mye informasjon som samles inn i forbindelse med prosessen forsvinner ut av egen organisasjon. For å unngå dette vil det være naturlig å vurdere bruk av egne ansatte med mindre innleie av eksterne. Kostnaden vil dermed bli noe lavere. En slik framgangsmåte forutsetter imidlertid at vi får rekruttert kvalifisert personell til dette formålet på forholdsvis kort varsel. Skal man for skatteåret 2018 utvide skatteområdet ytterligere, vil det med nåværende kjennskap til kvaliteten på matrikkelopplysninger være umulig å anslå kostnader. Dette vil man måtte komme tilbake til på et senere tidspunkt. Konklusjon Se rådmannens innstilling.