KJM Molekylmodellering. Basissett - repetisjon. Basissett oppsummert. Hartree Fock-grensen

Like dokumenter
KJM Molekylmodellering. Semi-empiriske metoder - repetisjon. Generell ytelse

KJM Molekylmodellering

KJM Molekylmodellering. Hartree Fock - repetisjon. Hartree Fock. Hartree Fock

KJM Molekylmodellering

KJM-MEF Modul 3 Kvantekjemiske metoder. Repetisjon. Geometrioptimering. Hartree Fock

KJM Molekylmodellering. Molekylorbitalteori - repetisjon. Variasjonsprinsippet. Kvantemekanikk. systemet

KJM-MEF Modul 3 Kvantekjemiske metoder

KJM Molekylmodellering

KJM Molekylmodellering. Korrelerte metoder - repetisjon. Korrelerte metoder

KJM Molekylmodellering. Monte Carlo simuleringer og molekyldynamikk - repetisjon. Statistisk mekanikk

KJM-MEF Modul 3 Kvantekjemiske metoder. Repetisjon. Kvantekjemiske metoder. Basissett oppsummert

KJM Molekylmodellering. Molekyler i løsning. Introduksjon. Introduksjon

KJM Molekylmodellering

TKJ4170 Midtsemesterrapport

Eten. Innledning. TFY4215 Innføring i kvantefysikk Øving 11 Molekylfysikk

KJM-MEF Modul 3 Kvantekjemiske metoder

Eten % 1.2%

BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI KJ1041 KJEMISK BINDING, SPEKTROSKOPI OG KINETIKK HØSTEN 2010

KJM-MEF Modul 3 Kvantekjemiske metoder

KJM Molekylmodellering

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler

FY1006 Innføring i kvantefysikk og TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2009 Kjemisk fysikk Øving 1 Innleveringsfrist: Mandag

KJM Molekylmodellering

KJM Molekylmodellering

KJM-MEF Modul 3 Kvantekjemiske metoder. Introduksjon. Kvantekjemiske metoder. Kvantekjemiske metoder

KJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering

KJM2600-Laboratorieoppgave 1

KJM Molekylmodellering. Molekylmekanikk. Oversikt. Introduksjon

Teoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.

Eten. Innledning. TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2006 Kjemisk fysikk Øving 1 Innleveringsfrist, gruppe 1: gruppe 2:

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

KJM Molekylmodellering. Introduksjon. Molekylmodellering. Molekylmodellering

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler

KJM Molekylmodellering

KJM2600-Laboratorieoppgave 2

KJM-MEF Modul 3 Kvantekjemiske metoder

Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet

Computerøvelse. Eksperiment 2. Ina Molaug og Anders Leirpoll

Oppgave 1 Introduksjon til Linux og kvantekjemiske beregninger

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

Eksamensoppgåve i KJ1041 Kjemisk binding, spektroskopi og kinetikk

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK 26. mai 2006 kl

Det virtuelle kjemilaboratoriet. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

Institutt for fysikk. Eksamensoppgave i TFY4215 Innføring i kvantefysikk

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Kvantekjemi kjemiens nye verktøy

TFY4215_S2018_Forside

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 29. mai 2010 FY1006 Innføring i kvantefysikk/tfy4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK Lørdag 29. mai 2010 kl

KJM Molekylmodellering

TFY løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9

FY1006/TFY Øving 9 1 ØVING 9

Oppgave 1 (Deloppgavene a, b, c og d teller henholdsvis 6%, 6%, 9% og 9%) NORSK TEKST Side 1 av 7

- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2

Overflateladningstetthet på metalloverflate

Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe.

VÅREN Oppgave II. b) Hamilton-operatoren for en partikkel med masse m på en ring med radius r er gitt ved

Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

Eksiterte tilstander. KJM Molekylmodellering. Emisjonsmekanisme, tilstander. Fluorescens: Stopper raskt når eksiterende.

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Kjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen

Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon

Løsningsforslag Eksamen 26. mai 2008 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Løsningsforslag Eksamen 1.juni 2004 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

Eten. 1 é ë ú

LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK onsdag 5. august 2009 kl

Forelesningsnotat om molekyler, FYS2140. Susanne Viefers

Kvantekjemi fremtidens virtuelle laboratorium

Løsningsforslag Eksamen 7. august 2006 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

A) λ < 434 nm B) λ < 534 nm C) λ < 634 nm D) λ < 734 nm E) λ < 834 nm

S N 2-reaksjon. Dette gir ingen informasjon om hvor en nukleofil vil angripe.

EKSAMEN I TFY4215 KJEMISK FYSIKK OG KVANTEMEKANIKK mandag 26. mai 2008 kl

KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.

Ikke lineære likninger

Oppgave 1 (Teller 34 %) BOKMÅL Side 1 av 5. NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Institutt for fysikk

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-2001

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

EKSAMEN I FY1006 INNFØRING I KVANTEFYSIKK/ TFY4215 INNFØRING I KVANTEFYSIKK Lørdag 13. august 2011 kl

LØSNING EKSTRAØVING 2

Løsningsforslag Eksamen 11. august 2010 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

FY6019 Moderne fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Våren Løsningsforslag til øving 4. 2 h

Løsningsforslag Eksamen 5. august 2009 TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk

NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI

KJM3000 H-2017 løsningsforslag

Løsningsforslag Eksamen 13. august 2011 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk

Kap. 7 Symmetriske matriser og kvadratiske former

Oppgave 2 Molekylmekanikk

Universitetet i Oslo

KJM Molekylmodellering. Molekylmekanikk - repetisjon. Kraftfeltenergien. Klassisk modell

EKSAMEN I EMNE TKJ 4210/KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK. Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Bestemt enkel kalkulator tillatt.

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

FYS1120 Elektromagnetisme, Ukesoppgavesett 1

Transkript:

KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Basissett - repetisjon 15. mars 2004 KJM3600 - Molekylmodellering p.1/44 Basissett - repetisjon p.2/44 Basissett oppsummert Hartree Fock-grensen Standard basissett kan bygges ut med tette funksjoner (core-region) polarisasjonsfunksjoner (indre valensregion) diffuse funksjoner (ytre valensregion) Polarisasjonsfunksjoner påkrevd for gode strukturer Områder som bidrar lite til energien kan være helt avgjørende for egenskaper Hartree Fock-grensen nås med uendelig stort basissett Avviker fra eksakt resultat! cc-pv Z og cc-pcv Z er kontruert for å kunne ekstrapolere ( - kardinaltall) Plottes som og ekstrapoleres til Alternativ: Approksimere med stort basissett Basissett - repetisjon p.3/44 Basissett - repetisjon p.4/44

Hartree Fock-grensen Tekniske og praktiske detaljer i Hartree Fock teori - repetisjon Basissett - repetisjon p.5/44 Tekniske og praktiske detaljer i Hartree Fock teori - repetisjon p.6/44 SCF konvergens Ikke garantert SCF konvergens Problemer skyldes ofte dårlig startgjett Skift optimeringsalgoritme Diagonal Fock-matrise Konverger først med mindre basissett Dårlig startgjett kan skyldes dårlig geometri Store basissett med diffuse funksjoner kan gi lineær avhengighet Enkeltmolekyler beskrives med punktgruppesymmetri, spesielt små molekyler kan ha høy symmetri Beskrives med symmetrielementer Rotasjonsakser Speilplan Uekte rotasjonsakser Inversjonssenter Identiteten Tekniske og praktiske detaljer i Hartree Fock teori - repetisjon p.7/44 Tekniske og praktiske detaljer i Hartree Fock teori - repetisjon p.8/44

Noen punktgrupper : Ikosaeder, f.eks. C : Oktaeder, f.eks. SF : Tetraeder, f.eks. CH : Hovedrotasjonsakse + -akser normalt på denne + horisontalt speilplan, f.eks. tilhører benzen : Rotasjonsakse og vertikale speilplan, f.eks. tilhører vann Noen punktgrupper (forts.) : Én rotasjonsakse av orden : Kun inversjonssenter : Ett speilplan : Ingen symmetri Fleste kvantekjemiske programmer klarer kun å utnytte de abelske punktgruppene er da maksimal symmetri Tekniske og praktiske detaljer i Hartree Fock teori - repetisjon p.9/44 Tekniske og praktiske detaljer i Hartree Fock teori - repetisjon p.10/44 p.11/44 p.12/44

Beregning med symmetri Irredusible representasjoner (irrep er) transformerer ulikt når symmetrioperasjoner virker på molekylet Hver molekylorbital tilhører en av irrep ene til molekylets punktgruppe Integraler blir null på grunn av symmetri Resultatet er mer effektive beregninger En rekke molekylære egenskaper kan klassifiseres mhp. symmetri p.13/44 p.14/44 Eksempel: Energien til benzen, ulike punktgruppesymmetrier Punktgruppe CPU tid (s) 78 146 344 448 forenkler potensialflaten (redusert dimensjonalitet) Krever varsomhet: Geometrioptimerer man et lineært vannmolekyl (i ), finner man optimal lineær struktur For å avsløre TS, må andrederiverte av energien (Hess-matrisen) beregnes Nybegynnertabbe: Plane molekyler p.15/44 p.16/44

Bølgefunksjonen kan ende opp i gal tilstand (eksitert) Svært sjelden med lukket skall Knyttet til startgjett, hjelper ikke nødvendigvis å fjerne symmetri Kan undersøkes ved å flytte elektroner mellom symmetrier p.17/44 p.18/44 Systemer med åpent skall Har så langt diskutert lukkede skall, dvs. dobbeltokkuperte molekylorbitaler viktig for beskrivelse av mange kjemiske reaksjoner (radikaler) Ulike måter å behandle dette på i Hartree Fock-teori Restricted open-shell HF (ROHF) Unrestricted HF (UHF) Systemer med pent skall p.19/44 Systemer med pent skall p.20/44

Eksempel: Metyl-radikalet, CH Intuitiv bølgefunksjon (dublett): Ett uparret -elektron (plant) (1) Restricted open-shell HF (ROHF) Maskineriet identisk med RHF, faktor 2 erstattes med 1 for enkeltokkupert MO Egenfunksjon til (som eksakt bølgefunksjon) MO ene for - og -elektroner er identiske Ingen spinnpolarisering Systemer med pent skall p.21/44 Systemer med pent skall p.22/44 Spinnpolarisering Effekt av exchange Elektroner med parallelle spinn kan i større grad lokaliseres i samme region Dersom et -elektron okkuperer i CH, blir det overskudd av -elektroner i molekylplanet Spinnpolarisering krever ulike orbitaler for -elektroner - og I unrestricted HF (UHF) optimeres spinnorbitalene individuelt Bølgefunksjonen kan skrives Dobbelt så mange MO er, øker regnetiden Beskriver spinnpolarisering Generelt ikke egenfunksjon av (2) Systemer med pent skall p.23/44 Systemer med pent skall p.24/44

UHF er utsatt for spinnforurensning (spin contamination) fra høyere tilstander Måles med som skal være 0 for singlett 3/4 for dublett 2 for triplett etc. Metoder for eliminasjon/reduksjon av spinnforurensning Avvik på mer enn noen få % er varsellampe ROHF og UHF har begge iboende (men ulike) feil generelt vanskeligere enn lukket skall (f.eks. SCF konvergens) Enkelte åpne skall kan ikke beskrives med enkelt determinant F.eks. singlett med uparrede og ROHF kan defineres for multideterminant bølgefunksjon Eksempel Dissosiasjon av hydrogenmolekylet RHF makter ikke å beskrive store bindingsavstander Systemer med pent skall p.25/44 Oppsummering konvergens Bølgefunksjon Optimer først på lavere nivå Skift algoritme Sjekk stabilitet for åpne skall Geometri Optimer først på lavere nivå Overfør Hess-matrise (kraftkonstanter) Sjekk spesielt symmetriske minima Systemer med pent skall p.26/44 Systemer med pent skall p.27/44 Systemer med pent skall p.28/44

Effektivitet HF-teori Hartree Fock skalerer formelt som sjelden så kostbart, men i praksis Lagring og henting av alle to-elektronintegraler krever mye plass og bokholderi (disk/minne) Minne er hurtig, disk er tregt Kan beregnes når de behøves, direkte SCF Unngå å regne ut neglisjerbare integraler, screening HF-teori p.29/44 HF-teori p.30/44 Effektivitet Tre flaskehalser: Beregning av Coulomb-integraler ( Beregning av exchange-integraler ( Diagonalisering av Fock-matrisen ( Linear scaling er på frammarsj Blir først lønnsomt for svært store systemer ) ) ) Mangelen på korrelasjon største svakhet ved Hartree Fock Fungerer best når korrelasjonseffektene er konstante (kansellering) Generelt problemer når antall parrede elektroner endres Store endringer i bindingsforhold også problematisk HF-teori p.31/44 HF-teori p.32/44

HF mindre egnet til Atomiseringsenergier Dannelsesentalpier HF fungerer normalt bra for Protonering og deprotonering Konformasjoner Isomeriseringsreaksjoner Eksempel: 35 isomeriseringsreaksjoner Teorinivå Snitt (kj/mol) Maks. (kj/mol) MNDO 38 176 AM1 31 100 PM3 24 96 HF/STO-3G 51 214 HF/3-21G 20 95 HF/6-31G*//HF/3-21G 13 47 HF-teori p.33/44 HF-teori p.34/44 Eksempel: Konformasjonsenergier glukose Teorinivå Snitt (kj/mol) AM1 5.9 PM3 3.3 HF/3-21G 8.4 HF/6-31G* 0.8 HF/cc-pVDZ 0.4 HF/cc-pVTZ 2.5 HF/cc-pVQZ 3.3 Glukoseeksempelet viser tydelig hvordan kansellering av feil kan gi gode resultater Omtrent like store feil med motsatt fortegn Mangel på fleksibilitet i basissettet Mangel på elektronkorrelasjon Ikke uvanlig for polariserte dobbel- basissett på HF-nivå Potensielt farlig å stole på slik flaks! HF-teori p.35/44 HF-teori p.36/44

Ionisasjonspotensialer (IP) Gode resultater ved bruk av Koopmans teorem (IP = orbitalenergien), fungerer best for HOMO underestimerer IP Elektronaffiniteter (EA) Koopmans teorem fungerer dårlig for EA (feil peker i samme retning) Bør beregnes som Hartree Fock teori beskriver ikke dispersjon (momentane ikke-permanente dipoler) Likevel OK beskrivelse av svake vekselvirkninger Mangel på dispersjon underestimerer vekselvirkningen, men motvirkes av Overpolarisering av ladningsfordeling Basis set superposition error (BSSE) HF-teori p.37/44 BSSE Teknisk effekt, viktigst for små basissett Antall basisfunksjoner større for AB, enn for delsystemene A og B Basisfunksjoner fra A forbedrer beskrivelsen av B i AB og vice versa Counterpoise-korreksjonen (CP) benytter ghost-funksjoner CP overestimerer effekten av BSSE HF gir generelt gode likevektsgeometrier Gjennomsnittlige feil med polarisert dobbel- : H-X bindingslengder 0.015 Å X-Y bindingslengder 0.03 Å Bindingsvinkler 1.5 Diedervinkler OK HF-teori p.38/44 Selv mindre basissett gir ofte relativt gode resultater HF-teori p.39/44 HF-teori p.40/44

HF har tendens til å overokkupere bindende MO er Overestimerer bindingsenergier For korte bindingslengder For stive vibrasjoner Effekten øker med størrelsen på basissettet Dative bindinger underestimeres imidlertid For lange bindingsavstander Overgangstilstander (TS) er generelt gode Problem med partielle bindinger Korrelasjon ofte viktigere for TS enn minimum Overestimerer typisk barrierer Svake vekselvirkninger underestimeres Beskriver ikke dispersjon Hydrogenbindinger som beskrives generelt godt, tendens til overestimering HF-teori p.41/44 Oppsummert HF-teori p.42/44 Hartree Fock gir brukbare ladningsfordelinger Krever gjerne dobbel- eller større basis Vanligvis overpolariserer molekylet Dipolmoment overestimeres gjerne med 10-25 % Hartree Fock teori fungerer godt til geometrier og en rekke egenskaper Metoder for åpne skall Problemer når elektronkorrelasjon eller bindingsforhold endres signifikant Generelt fornuftig å benytte polarisert dobbel- basis Suksessen bygger til en viss grad på ulike kanselleringer av feil HF-teori p.43/44 HF-teori p.44/44