Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon
|
|
- Kamilla Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Molekylstruktur VSEPR modellen Elektronparene (bindende eller ikke-bindende) vil prøve å være så lang bort fra hverandre som mulig (for å minke frastøtingen) Framgangsmetode for å finne 3-D struktur rundt et sentralatom 1. Tegn en Lewis struktur for molekylet 2. Finn antall elektronpar som sentral atomet har. Vi teller både delte og udelte elektronpar. o Dobbeltbindinger teller som ETT elektronpar o Trippelbindinger teller som ETT elektronpar 3. Vi finn den geometriske anordningen til elektronparene som gjør at elektronparene er lengst mulig fra hverandre. Vi tar hensyn til alle elektronparene (delte og udelte) En har 5 mulige plasseringer. vilke struktur en har er avhenging av antall elektronpar (bindende og ikke-bindende) 2 elektronpar lineær (vinkelen er 180 o ) 3 elektronpar plantrigonal (vinklene er 120 o ) 4 elektronpar tetraedrisk(vinklene er 109,5 o )
2 5 elektronpar trigonalbipyramide (to ulike vinkler 120 o og 90 o ) 6 elektronpar oktaedrisk (vinklene er 90 o ) 4. Vi finn molekylærstruktur (den vi ser vi ser ikke udelte elektronpar). Vi finner plassering (anordning) av elektronparene og ser hva vi står igjen med dersom vi ikke ser de udelte elektronparene. O F. eks vann: En har 4 elektronpar (2 bindende og 2 udelte) tetraedrisk plassering av elektronparene, men bøyd molekylær struktur 104,5 Fin strukturen : Vi tar hensyn til ulik frastøtning Udelt Udelt udelt bindende bindende bindende sterkest svakere svakest
3 Eksempel: C 4, N 3 og 2 O har fire elektronpar rundt sentralatomet. Anordningen blir derfor tetraedrisk. Vinkelen i vann er mindre enn tetraedervinkelen (109,5) pga. sterkere frastøting mellom de udelte elektronparene enn mellom de delte. Plassering av udelt elektronpar for molekyl med 5 og 6 elektronpar. For molekyl med 2,3 og 4 elektronpar rundt et sentralatom er alle plassene ekvivalent. For 5 og 6 elektronpar er ikke plassene ekvivalente og en på passe på å plassere de udelte elektronparene slik at en har minst mulig fra støtning. Dvs. en vil ha størst mulig vinkle til de andre udelte elektronparene og til de bindende elektronparene.
4
5 Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon Molekylstruktur VSEPR modellen Molekyl med flere sentralatom : En finner 3-dim struktur rundt hvert sentralatom Eksempel C 3 O (i) (ii) (iii) (iv) Tegn Lewis struktur Finn 3-dimmensjonal form Vurder størrelsen på vinklene (fin- struktur) Er molekylet polart eller upolart Dette molekylet har to sentral atom vi må finne strukturen rundt begge. (i) Lewis struktur: Regler for Lewis strukturer 1. Bestem hvilke atom som er budne sammen. C O 2. Tell alle valens (ytre) elektron. En har totalt 14 ytre elekton 3. Plasser to elektron i hver binding. C O 4. Fullfør oktetten til atomene som er budne til sentral atomet. 5. Plasser resten av elektronene på sentralatomet. 6. Dersom sentralatomet ikke har oktett lag dobbel eller trippel bindinger (ii) Rundt C: Rundt O: (iii) Finn 3-dimmensjonal form (bruk VSEPR) Vi har 4 elektron par tetraedrisk plassering av elektronparene En har ikke udelte elektronpar og molekylær struktur (den vi ser vi ser ikke udelte elektronpar) er også tetraedrisk Vi har 4 elektron par tetraedrisk plassering av elektronparene En har to udelte (ikke-bindende) elektronpar og molekylær struktur blir derfor bøyd. Vurder størrelsen på vinklene (fin- struktur) Tetraedervinkelen er 109,5 o. Vi skal vurdere om bindingsvinklene er større eller mindre enn denne.
6 Rundt C: Rundt O: (iv) Rundt C: Rundt O: Vi har ingen udelte elektronpar og bindingsvinkelen vil derfor være 109,5 o (dersom en skal være helt nøyaktig så er de ikke vinklene helt nøyaktig 109,5 o pga at atomene som er bundne til karbonatomet ikke er like) Vi har to udelte elektronpar og etter reglene vil en har større fråstøtning mellom udeltudelt elektronpar enn mellom udelte bindende og bindende-bindende. En vil derfor få en sammenpressing av C-O- vinkelen (den vil være mindre enn 109,5 o ) Er molekylet polart eller upolart Vi har ingen udelte elektronpar, men atomene som er bundet til C er ulike polart Vi har udelte elektronpar og atomene som er bundet til O er ulike polart o Molekylform og polaritet Om et molekyl som har polarkovalente bindinger er polart eller ikke er avhengig av strukturen Upolare molekyl: Molekyl som ikke har udelte elektronpar og der alle atomene bundne til sentralatomet er like. Polare molekyl: Molekyl kan være polare dersom: En har udelte elektronpar f. Eks. N 3 Atomene bundne til sentralatomet er ulike f. Eks. CCl 3 Cl C PS! Mange molekyl er upolare selv om atomene som er bundne til sentralatomet er ulike. 1. Valensbindingsteorien Overlapp av orbitaler danner bindinger 2p Nytt område ny orbital der det er sannsynlig at de to elektrona befinner seg Vi må ha overlapp mellom orbitaler som har 1 elektron i seg. Vi vil då få to elektron i den nye orbitalen.
7 Binding: Når to elektron er delt mellom to overlappende obitaler (en fra hvert atom) Det er ikke alltid en kan bruke atomorbitalene direkte (en greier ikke å bruke de dersom en skal få den geometrien som VSEPR modellen sier at en skal ha) En må hybridisere atomorbitalene 2. ybridisering og lokalisert elektron modell (valensbindingsmodellen - VB) - ybridisering Kombinerer (blander) orbitaler (s, p og d) på samme atom for å danne nye orbitaler med ny energi, orientering i rommet og form
8 Kapittel 10 Kjemisk binding II Molekyl struktur og hybridisering av orbitaler Repetisjon ybridisering (sp, sp 2, sp 3 ) vilke hybridisering et atom har er avhengig av hvilke forbindelse som skal bli dannet, o Mulige hybridiseringer med s og p orbitaler antall og form sp 3 sp 3 blander en s-orbital og tre p-orbitaler Ser på karbon som eksempel: Energi 2s 2p ybridisering sp 3 En blander fire atomorbitaler, en får fire nye orbitaler (sp 3 ) og de har like energi. Energien til sp 3 orbitalene er litt lavere enn p-orbitalene og litt høyere enn s-orbitalen Orientering: Orbitalene er rettet mot hvert sitt hjørne i et tetraeder dvs. vinkelen mellom de er 109,5 o. Når en 4 elektronpar (tetraedrisk) rundt et sentralatom så har en sp 3 hybridisering. Eksempel Bindinger i C 4. Karbon er sp 3 hybridisert og hver sp 3 orbital blir brukt til å overlappe med s orbital fra hydorgen.
9 Eksempel: Bindinger i ammoniakk. Nitrogen atomet er sp 3 hybridisert. Tre av sp 3 orbitalene danner binding ved sp 3 overlappe med s orbitalen til hydogen. Den siste sp 3 orbitalen er det udelte elektronparet sp 2 sp 2 - blander 1 s-orbital og 2 p-orbitaler og får 3 nye sp 2 -orbitaler Energi 2s 2p sp 2 p En blander tre atomorbitaler, en får tre nye orbitaler (sp 2 ) og de har like energi. Energien til sp 2 orbitalene er litt lavere enn p-orbitalene og litt høyere enn s-orbitalen Orientering: Alle orbitalene ligger i et plan og er rettet mot hvert sitt hjørne i en trekant dvs. vinkelen mellom de er 120 o. Den gjenværende p orbitalen står perpendikulært på dette planet
10 Når en har tre elektronpar rundt et sentralatom (trigonalplanar) så har en sp 2 hybridisering. Eksempel Bindinger i BF 3. Bor atomet er sp 2 hybridisert. Tre sp 2 orbitalene danner binding ved sp 2 overlappe med p orbitalen til fluor. sp sp - blander 1 s-orbital og 1 p-orbitaler og får 2 nye sp-orbitaler Energi 2s 2p sp 2p En blander 2 atomorbitaler, en får to nye orbitaler (sp) og de har like energi. Energien til sp orbitalene er litt lavere enn p-orbitalene og litt høyere enn s-orbitalen
11 Orientering: Begge orbitalene ligger i linje og de har motsatt retning dvs. vinkelen mellom de er 180 o. De to gjenværende p orbitalene står perpendikulær på denne linjen Når en har to elektronpar rundt et sentralatom så har en sp hybridisering. Eksempel Bindinger i BeCl 2. Be atomet er sp hybridisert. To sp orbitalene danner binding ved sp 2 overlappe med p orbitalen til klor. ybridisering til et atom fra Lewis struktur og VSEPR teorien. Molekyl med fire bindinger/udelte elektronpar har tetraedrisk hovedstruktur sp 3 Molekyl med tre bindinger/udelte elektronpar har plan trigonal hovedstruktur sp 2 Molekyl med to bindinger/udelte elektronpar har lineært hovedstruktur sp o Andre hybridiseringer dsp 3 blander en d-orbital, en s-orbital og tre p-orbitaler Orbitalene er orientert slik at en får trigonalbipyramide d 2 sp 3 blander to d-orbital, en s-orbital og tre p-orbitaler Orbitalene er orientert slik at en får et oktraeder - Bindinger o Enkeltbindinger Enkelt bindingene ligger langs en tenkt akse mellom atomene. De kan bli dannet ved overlappinger mellom alle orbitaler unntatt side-side overlapp av p-orbitaler. Enkelt bindingene blir kallet σ-bindinger o Dobbeltbindinger og trippel bindinger Dobbelt og trippel bindinger består av to ulike type bindinger. Den ene er en σ-binding. Den andre typen er den som blir dannet ved side-side overlapp av p-orbitaler. Denne bindingen blir kallet Π binding.
12 Side-til-side overlapp av p-orbitaler: Dobbelt binding: 1 σ og en Π binding Trippel binding: 1 σ og en 2 Π binding Eksempel: Bindinger i eten (C 2 4 ) Lewis struktur: C C Begge karbonatomene er sp 2 hybridiser. Et karbon bruker 2 sp 2 -orbitaler til å overlappe med s-orbital til to hydrogenatom (danner σ-binding) og en sp 2 orbital til å overlappe med sp 2 -orbitalen til det andre karbonatomet. For å danne Π bindingen mellom karbonatomene bruker begge karbonatomene den p orbitalen som ikke var med i hybridiseringen Eksempel: Bindinger i eten (C 2 2 ) Lewis struktur: C C Begge karbonatomene er sp hybridiser.
13 Et karbon bruker 1 sp-orbitaler til å overlappe med s-orbital til hydrogenatomet (danner σ-binding) og en sp orbital til å overlappe med sp-orbitalen til det andre karbonatomet. For å danne de to Π bindingen mellom karbonatomene bruker begge karbonatomene de to p orbitalen som ikke var med i hybridiseringen.
Det enkleste svaret: Den potensielle energien er lavere dersom det blir dannet binding.
Kapittel 9 Kovalent binding Repetisjon 1 (11.11.03) 1. Kovalentbinding Deling av elektron mellom atom for å danne binding o vorfor blir denne type binding dannet? Det enkleste svaret: Den potensielle energien
DetaljerAngir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet
Atom Orbitaler Angir sannsynligheten for å finne fordelingen av elektroner i rommet Matematisk beregning gir formen og orientering av s, p, d og f orbitaler Kun s og p orbitalene viktige i organisk kjemi
DetaljerKAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER.
KAPITEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. KAPITTEL 1. STRUKTUR OG BINDINGER. Året 1828 var, i følge lærebøker i organisk kjemi, en milepæl i utvikling av organisk kjemi. I det året fant Friedrich Wöhler (1800-1882)
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4110 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 11, VÅR 2014 OPPGAVE 1 a) Kovalent binding:
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009
NTNU Norges teknisk-naturvitenskaelige universitet Fakultet for naturvitenska og teknologi Institutt for materialteknologi TMT4112 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL ØVING NR. 13, HØST 2009 OPPGAVE 1 Ved bruk av
DetaljerKjemiske bindinger. Som holder stoffene sammen
Kjemiske bindinger Som holder stoffene sammen Bindingstyper Atomer Bindingene tegnes med Lewis strukturer som symboliserer valenselektronene Ionebinding Kovalent binding Polar kovalent binding Elektronegativitet,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2006
NTNU Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi Seksjon uorganisk kjemi TMT KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 006 OPPGAVE
DetaljerKJM2600-Laboratorieoppgave 2
KJM2600-Laboratorieoppgave 2 Sindre Rannem Bilden Gruppe 1 12. mars 2015 1 Hensikt Utdypning av kvantekjemiske begreper ved hjelp av Hückelberegninger. 2 Teori Hückel-teorien bruker den tidsuavhengige
DetaljerUniversitetet i Oslo
Universitetet i Oslo Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1001 Innføring i kjemi Eksamensdag: tirsdag 15. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 til 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 4 Bindingsteori - hybridisering - molekylorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 05.09.2017 1 Biologiske makromolekyler 4 hovedtyper Kovalent Ionisk
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Onsdag 28. februar 2018 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Tillatte hjelpemidler:
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: 22.02.2017 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Åsgårdveien 9 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Onsdag 26. februar 2014 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Administrasjonsbygget B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark med skrift på begge sider. Enkel
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Onsdag 4. juni 2014 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen tlf. 73 59 62
DetaljerFY1006/TFY Øving 9 1 ØVING 9
FY1006/TFY4215 - Øving 9 1 Frist for innlevering: 2. mars, kl 16 ØVING 9 Opgave 22 Om radialfunksjoner Figuren viser de effektive potensialene Veff(r) l for l = 0, 1, 2, for et hydrogenlignende atom, samt
DetaljerKAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET.
KAPITEL 6. ALKENER: STRUKTUR OG REAKTIVITET. 1. INDUSTRIELL FREMSTILLING OG BRUK AV ALKENER. Eten og propen er de to viktigste organiske kjemikalier som produseres industrielt. Eten, propen og buten syntetiseres
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Fag: Generell og uorganisk kjemi. Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 LO 400 K.
EKSAMENSOPPGAVE Fag: Generell og uorganisk kjemi Gruppe(r): 1KA Fagnr LO 400 K Dato: 14. desember 001 Faglig veileder: Kirsten Aarset Eksamenstid, fra - til: 9.00-14.00 Eksamensoppgaven består av Tillatte
DetaljerTFY løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9
TFY4215 - løsning øving 9 1 LØSNING ØVING 9 Løsning oppgave 25 Om radialfunksjoner for hydrogenlignende system a. (a1): De effektive potensialene Veff(r) l for l = 0, 1, 2, 3 er gitt av kurvene 1,2,3,4,
DetaljerKAPITEL 2. POLARE BINDINGER OG KONSEKVENSEN AV DEM.
KAPITEL 2. PLARE BIDIGER G KSEKVESE AV DEM. 1. PLARE KVALETE BIDIGER G ELEKTREGATIVITET T12 Elektronegativitet oen kjemiske bindinger er fullstendig ioniske og noen kovalente, men de fleste er polar kovalente.
DetaljerF F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSMEN I KJ 2031 UORGNISK KJEMI VK Torsdag 16. mai 2013 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karsten Kirste tlf. 93825195 Institutt
DetaljerKapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 ( )
Kapittel 7 Atomstruktur og periodisitet Repetisjon 1 (04.11.01) 1. Generell bølgeteori - Bølgenatur (i) Bølgelengde korteste avstand mellom to topper, λ (ii) Frekvens antall bølger pr tidsenhet, ν (iii)
DetaljerAtomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
DetaljerO R G A N I S K K J E M I. Laget av Maryam
O R G A N I S K K J E M I Laget av Maryam HVA ER ATOM HVA ER MOLEKYL atomer er de små byggesteinene som alle ting er lagd av. Atomer er veldig små. Et proton har et positivt ladning. Elektroner har en
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING
FLERVALGSOPPGAVER KJEMISK BINDING Hjelpemidler: periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Kjemisk binding 1 I hvilke(t) av disse stoffene er det hydrogenbindninger? I: HF II: H 2 S III:
DetaljerKjemiske bindinger. La oss demonstrere ved hjelp av eksempler
Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med
DetaljerØvingsark til eksamen i TMT4130 Uorganisk kjemi
Øvingsark til eksamen i TMT4130 Uorganisk kjemi Kap. 1 Atomets oppbygning Periodesystemet Periodesystemet består av 4 ulike blokker; s, d, p og f. I periodesystemet har vi 8 hovedgrupper, gruppe 1-2 og
DetaljerFY1006/TFY4215 -øving 10 1 ØVING 10. Om radialfunksjoner for hydrogenlignende system. 2 ma. 1 r + h2 l(l + 1)
FY1006/TFY4215 -øving 10 1 ØVING 10 Oppgave 25 Om radialfunksjoner for hydrogenlignende system De generelle formlene for energiene og de effektive potensialene for et hydrogenlignende system kan skrives
DetaljerDet er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig svar gir 1 poeng, feil eller ingen svar gir 0 poeng.
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM1002 - Innføring i kjemi Eksamensdag: 8. desember kl. 14:30 Tid for eksamen: 4 timer Det er 20 avkryssingsoppgaver. Riktig
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Dato: Fredag 27. februar 2015 Tid: Kl 09:00 15:00 Sted: Aud.max Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» - A4 ark med skrift på begge sider Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 11. desember 2009 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget
Detaljer5.11 Det periodiske systemet
SIF4048 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk 2003 - Tillegg 5 1 Tillegg 5, til kapittel 5: 5.11 Det periodiske systemet La oss se litt mer i detalj på 1. Oppbygningen av de enkelte grunnstoffene Helium (Z
DetaljerNano, mikro og makro. Frey Publishing
Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Fredag 21. mai 2012 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget,
DetaljerBindinger. Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall?
Bindinger Hvorfor vil atomer ha åtte elektroner i ytterste skall? Finnes det elever som lurer på dette? To klipp fra nettet: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=457448 http://www.fysikk.no/fysikkforum/viewtopic.php?f=2&t=183
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. - Ett A4 ark med selvskrevne notater (begge sider) - Kalkulator. - Molekylbyggesett. Rute
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6004 Fysikalsk og uorganisk kjemi for lærere Dato: Fredag 08.06.2018 Klokkeslett: 09:00 til 13:00 Sted: TEO-1. Plan 3 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerDen 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli uttaksprøve. Fasit.
Oppgave 1 A) d B) c C) b D) d E) a F) a G) c H) d I) c J) b Den 35. internasjonale Kjemiolympiade i Aten, juli 2003. 1. uttaksprøve. Fasit. Oppgave 2 A) a B) b C) a D) b Oppgave 3 Masseprosenten av hydrogen
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NTURVITENSKPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSMEN I KJ 2031 UORGNISK KJEMI VK Onsdag 3. desember 2008 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen, Realfagbygget
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001
Side 1 av 6 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 25.februar 2013 Tid : 09:00-15:00 Sted : Aud. Max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp" = ett A4-ark med
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKJ 4210/KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK. Hjelpemidler: D Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler. Bestemt enkel kalkulator tillatt.
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi, NTNU, Gløshaugen Tore. Johansen, Realfagbygget D2-190, tlf. 73 59 62 23 EKSAMEN I
DetaljerRettelse til eksamen i KJE Mandag, 17. desember, Deles ut sammen med eksamensoppgavene
Rettelse til eksamen i KJE-1 001 Mandag, 17. desember, 2007 Deles ut sammen med eksamensoppgavene Oppgave I I eksamensoppgaven er det skrevet j 3, dette er feil. Den riktige molekylformelen er: I. Oppgåve
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET
FLERVALGSOPPGAVER ATOMER og PERIODESYSTEMET Hjelpemidler: Periodesystem Atomer 1 Hvilket metall er mest reaktivt? A) sølv B) bly C) jern D) cesium Atomer 2 Hvilket grunnstoff høyest 1. ioniseringsenergi?
DetaljerKapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet
Kapittel 14, Polymerers Struktur Definisjon av polymer Kjemisk sammensetning Polymerisering Struktur Molekylvekt Molekylform Krystallinitet hapter 14-1 Polymerer Naturlige polymerer Tre Gummi Bomull Ull
Detaljer1. UTTAKSRUNDE - KJEMIOLYMPIADEN 2001
1. UTTAKSRUNDE - KJEMIOLYMPIADEN 2001 Dato : En dag i løpet av ukene 37 40, 2000 Varighet : 100 minutter jelpemidler : Kalkulator og Tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 Til hvert av spørsmålene
DetaljerComputerøvelse. Eksperiment 2. Ina Molaug og Anders Leirpoll
Eksperiment 2 Ina Molaug og Anders Leirpoll 1 1 Innhold 2 Formål... 1 3 Beregningsoppgave... 1 3.1 Oppgave 1: Beregninger på etenmolekylet... 1 3.1.1... 1 3.1.2... 2 3.1.3... 2 3.1.4... 3 3.2 Isomerisme
DetaljerINTRODUKSJON OG GENERELL STRUKTURKJEMI
Biologiske makromolekylers struktur KJM5310 F1, F2, F3 INTRODUKSJON OG GENERELL STRUKTURKJEMI Innledning, atomer, kjemiske bindinger, VSEPR-modellen, intermolekylære krefter, isomeri og konformasjoner.
DetaljerBOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001. Eksamen i : KJE-1001. Eksamensdato : Mandag 22.februar. Tid : 09:00-15:00. Sted : Administrasjonsbygget, B.154.
Side 1 av 8 sider BOKMÅL EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Mandag 22.februar Tid : 09:00-15:00 Sted : Administrasjonsbygget, B.154. Tillatte hjelpemiddel : Kalkulator Chemistry
DetaljerEten % 1.2%
TFY4215 Innføring i kvantefysikk Molekylfysikk Løsningsforslag til Øving 11 Eten. 6. Med Hartree-Fock-metoden og basissettet 3-21G finner man en likevektsgeometri for eten med bindingslengdene C-H = 1.074
DetaljerNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi. Bokmål Student nr.:
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim Institutt for kjemi KJ1000 Generell kjemi Bokmål Student nr.: Studieprogram: Eksamen lørdag 2. juni 2007, 0900-1300 Tillatte hjelpemidler: kalkulator
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning. Øvinger. Generell kjemi
Avdeling for ingeniørutdanning Øvinger Generell kjemi Høsten 2002 3 Innhold Forord... 3 Oppgaver til kapittel 1... 4 Oppgaver til kapittel 2... 4 Oppgaver til kapittel 3... 4 Oppgaver til kapittel 4...
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 2007
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for materialteknologi TMT1 KJEMI LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN AUGUST 007 OPPGAVE 1 a) - ph defineres
DetaljerEksamensoppgåve i KJ1041 Kjemisk binding, spektroskopi og kinetikk
Institutt for kjemi Eksamensoppgåve i KJ1041 Kjemisk binding, spektroskopi og kinetikk Fagleg kontakt under eksamen: Ida-Marie øyvik Tlf: 99 77 23 63 Eksamensdato: 11. desember 2014 Eksamenstid (frå til):
Detaljerelementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
DetaljerOverflateladningstetthet på metalloverflate
0.0.08: Rettet opp feil i oppgave 4 og løsningsforslag til oppgave 8b. Overflateladningstetthet på metalloverflate. Ei metallkule med diameter 0.0 m har ei netto ladning på 0.50 nc. Hvor stort er det elektriske
DetaljerBindinger, forbindelser, løsninger
MENA1001; Materialer, energi og nanoteknologi - Kap. 5 Bindinger, forbindelser, løsninger Molekylorbitaler Forenklede modeller: Truls Norby Kjemisk institutt/ Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Detaljer8. Ulike typer korrosjonsvern. Kapittel 10 Elektrokjemi. 1. Repetisjon av noen viktige begreper. 2. Elektrolytiske celler
1 Kapittel 10 Elektrokjemi 1. Repetisjon av noen viktige begreper 2. Elektrolytiske celler 3. Galvaniske celler (i) Cellepotensial (ii) Reduksjonspotensialet (halvreaksjonspotensial) (iii) Standardhydrogen
DetaljerKJM3000 vår 2013 Løsningsforslag
KJM3000 vår 2013 Løsningsforslag 1a 1b De tre sp 3 -hybridiserte C-H bindingene i metylester-gruppen har strekk frekvenser i det ordinære området (under 3000 cm -1 ) for alifatisk C-H strekk. De to siste
DetaljerLøsningsforslag Eksamen 11. august 2010 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk
Eksamen FY1006/TFY4215 11 august 2010 - løsningsforslag 1 Oppgave 1 Løsningsforslag Eksamen 11 august 2010 FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk a Siden potensialet V (x) er symmetrisk med hensyn på
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kortfattet løsningsforslag Eksamen i: KJM 1111 Organisk kjemi I Eksamensdag: 14. juni 2018 Tid for eksamen: 14:30-18:30 Oppgavesettet
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på begge sider. Enkel norsk-engelsk/engelsk-norsk ordbok
Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMESOPPGAVE Eksamen i: KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi Dato: Fredag 16.desember 2016 Klokkeslett: 09:00-15:00 Sted: Teorifagbygget hus 1,
DetaljerFra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget
Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori
DetaljerBOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI KJ1041 KJEMISK BINDING, SPEKTROSKOPI OG KINETIKK HØSTEN 2010
BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI KJ1041 KJEMISK BINDING, SPEKTROSKOPI OG KINETIKK HØSTEN 2010 Onsdag 8. Desember 2010 Tid: 15.00 19.00 Faglig kontakt under eksamen:
DetaljerRepetisjon. Atomer er naturens minste byggesteiner. Periodesystemet ordner grunnstoffene i 18 grupper. Edelgasstruktur og åtteregelen
423 Atomer er naturens minste byggesteiner Atom: Atomet er den minste delen av et grunnstoff som fortsatt har de kjemiske egenskapene til grunnstoffet. Atomet består av en positivt ladd atomkjerne. Rundt
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001
Side 1 av 7 sider EKSAMENSOPPGAVE I KJE-1001 Eksamen i : KJE-1001 Eksamensdato : Tirsdag 13.desember 2011 Tid : 09:00-15:00 Sted : Adm.bygget B154 og aud.max. Tillatte hjelpemidler : Kalkulator "Huskelapp"
Detaljer1. Oppgaver til atomteori.
1. Oppgaver til atomteori. 1. Hva er elektronkonfigurasjonen til hydrogen (H)?. Fyll elektroner inn i energidiagrammet slik at du får elektronkonfigurasjonen til hydrogen. p 3. Hva er elektronkonfigurasjonen
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI
FLERVALGSOPPGAVER ORGANISK KJEMI Hjelpemidler: Periodesystem Hvert spørsmål har et riktig svaralternativ. Når ikke noe annet er oppgitt kan du anta STP (standard trykk og temperatur). Organisk kjemi 1
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i KJM600 Fysikalisk kjemi II kvantekjemi og spektroskopi Eksamensdag: Onsdag 7. juni, 017 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet
Detaljer1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden
1. Uttakingsprøve til den 35. Internasjonale Kjemiolympiaden Dato: En dag i ukene 39-41, 2002 Varighet: 100 minutter jelpemidler: Kalkulator og tabeller i kjemi (RVO/Gyldendal) Oppgave 1 og 2 er flervalgsoppgaver
DetaljerKJM3000 H-2018 løsningsforslag
KJM3000-2018 løsningsforslag 1a) 1 I første omgang ser vi kun på de kjemiske skiftene. Vi ser da at vi har et alken med to protoner. Disse kommer ved hhv. 6.84 og 6.87 ppm. Vi ser også at disse kobler
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerUniversitetet i Oslo Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo Det matematisk -naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag Eksamen i KJM1100 Generell kjemi Fredag 8. desember 2017 kl. 14.30-18.30 (4 timer) Alle 17 oppgaver skal besvares. Hver
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE-6001 Generell kjemi for lærere Dato: Mandag 14. desember 2015 Tid: Kl 09:00 13:00 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator «Huskelapp» -A4 ark med skrift på
Detaljer3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden)
Kapittel 4 Oksidasjon og reduksjons reaksjoner (redoks reaksjoner) 1. Definisjon av oksidasjon og reduksjon 2. Oksidasjonstall og regler 3. Balansering av redoksreaksjoner (halvreaksjons metoden) Kapittel
Detaljer+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER
1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: KJE- 1001 Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154.
EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: KJE- 1001 Dato: Tid: Sted: Tirsdag 10. desember 2013 Kl 09:00 15:00 Teorifagb., hus 1, plan 2. Adm.bygget, Aud.max. og B154. Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Huskelapp A4 ark
DetaljerEmnenavn: Naturfag Emne 2 kjemi Semester: Vår. År: Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med i besvarelsen:
Sensurveiledning Emnekode: LGU52005 Emnenavn: Naturfag 1 5-10 Emne 2 kjemi Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: Individuelle skriftlig, 4 timer Oppgavetekst og mal for eksamenskrav - hva som bør være med
DetaljerKjemien stemmer KJEMI 2
Figur s. 90 Strukturformel Systematisk navn Begrunnelse for navn 3 2 3 3-metylbutansyre stoffet er en karboksylsyre og endelsen blir: -syre -atomet i den funksjonelle gruppen blir -atom nr. 1 og telles
DetaljerS N 2-reaksjon. Br- + ClCH3 BrCH3 + Cl-
TFY4215 Innføring i kvantefysikk Øving 12 Molekylfysikk S N 2-reaksjon. Innledning En lang rekke kjemiske reaksjoner kan klassifiseres som såkalte nukleofile substitusjonsreaksjoner. Det som er nukleofilt
DetaljerKJM Molekylmodellering. Semi-empiriske metoder - repetisjon. Generell ytelse
KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO Semi-empiriske metoder - repetisjon 8. mars 2004 KJM3600 - Molekylmodellering p.1/47 Semi-empiriske metoder - repetisjon p.2/47 Generell
DetaljerORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM
ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2016 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 26.08.2016 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 26.08.2016 2 Biologiske makromolekyler
DetaljerKJM Molekylmodellering
KJM3600 - Molekylmodellering Vebjørn Bakken Kjemisk institutt, UiO 8. mars 2004 KJM3600 - Molekylmodellering p.1/47 Semi-empiriske metoder - repetisjon Semi-empiriske metoder - repetisjon p.2/47 Generell
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: KJM1120 Eksamensdag: 13. januar 2017 Tid for eksamen: kl. 09:00 (4 timer) Oppgavesettet er på 4 + 4 sider (totalt 8 sider inklusive
DetaljerLøsningsforslag for FYS2140 Kvantefysikk, Mandag 3. juni 2019
Løsningsforslag for FYS210 Kvantefysikk, Mandag 3. juni 201 Oppgave 1: Stern-Gerlach-eksperimentet og atomet Stern-Gerlach-eksperimentet fra 122 var ment å teste Bohrs atommodell om at angulærmomentet
Detaljer- Kinetisk og potensiell energi Kinetisk energi: Bevegelses energi. Kinetiske energi er avhengig av masse og fart. E kin = ½ mv 2
Kapittel 6 Termokjemi (repetisjon 1 23.10.03) 1. Energi - Definisjon Energi: Evnen til å utføre arbeid eller produsere varme Energi kan ikke bli dannet eller ødelagt, bare overført mellom ulike former
DetaljerTKJ4170 Midtsemesterrapport
TKJ4170 Midtsemesterrapport Forord Denne rapporten er skrevet i forbindelse med et midtsemesterprosjekt i faget TKJ4170 Kvantekjemi på NTNU. Prosjektet går ut på å studere et selvvalgt molekyl ved å gjøre
DetaljerLøsningsforslag eksamen kjemi2 V13
Side 1 for Vurdering Løsningsforslag eksamen kjemi2 V13 Eksamen kjemi2 våren 2013 Del 1 Oppgave 1 O har -2, K har +1, til sammen (-2)*3+1=-5, altså har Cl +5, alternativ C Fullstendig forbrenning: kun
DetaljerTeoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.
1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig
DetaljerPensum Lærebok: Peter Aktins og Julio de Paula: Elements of Physical Chemistry 4. utgave Pensum 12 Quantum theory 13 Atomic structure 14 The chemical
KJM2600: Kvantekjemi og spektroskopi Forelesning 1 (12.1 12.5) 14. januar 2008 KJM2600: Kvantekjemi og spektroskopiforelesning 1 (12.1 12 Pensum Lærebok: Peter Aktins og Julio de Paula: Elements of Physical
DetaljerFYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Bindingsteori - atomorbitaler
FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, 2017 3 Bindingsteori - atomorbitaler Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO 28.08.2017 1 Biologiske makromolekyler DNA PROTEIN t-rna 28.08.2017 2 Biologiske makromolekyler
DetaljerViktige begreper fra fysikk og kjemi
Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske
DetaljerFasit. Grunnbok. Kapittel 4. Bokmål
Fasit 9 Grunnbok Kapittel 4 Bokmål Kapittel 4 Areal og omkrets 4.1 Alle unntatt C kan være riktige. 4.2 250 cm (= 2,50 m) langt kantebånd 4.3 3 m 4.4 a b 4 c 4 : 1 d e 9. Forhold 9 : 1 f s 2 g s 2 : 1
DetaljerFY1006 Innføring i kvantefysikk og TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2009 Kjemisk fysikk Øving 2 Innleveringsfrist: Mandag
FY1006 Innføring i kvantefysikk og TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk Våren 2009 Kjemisk fysikk Øving 2 Innleveringsfrist: Mandag 04.05.09 S N 2-reaksjon. Innledning En lang rekke kjemiske reaksjoner
DetaljerKAPITEL 9. STEREOKJEMI.
KAPITEL 9. STEREOKJEMI. 1. ENANTIOMERE OG DET TETRAEDERISKE KARBONATOMET. T65, T66, T67 Når fire ulike grupper er bundet til et karbonatom er to forskjellige plasseringer mulig. Disse to måtene å plassere
Detaljer1) Redoksreaksjoner, reaksjoner hvor en forbindelse. 2) Syre basereaksjoner, reaksjoner hvor en. elektronrik forbindelse reagerer med en
Hvorfor studere kjemi? Kjemi er vitenskapen om elektronenes gjøren og laden. For å forstå kjemi: Følg elektronene. Samtlige kjemiske reaksjoner kan deles i to hovedkategorier: 1) Redoksreaksjoner, reaksjoner
Detaljer