Rapport IS-2228 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem
Publikasjonens tittel: 3-årig handlingsplan 2014 2017 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Utgitt: 10/2014 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2228 [fås av Trykksaksteamet, tlf. 24 16 33 68] Helsedirektoratet Avdeling statistikk og kodeverk Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Illustrasjon: Hans Bjurling
1. INNLEDNING 3 2. NASJONALT KVALITETSINDIKATORSYSTEM 4 3. MÅL OG TILTAKSLISTE 7 3.1 Utvikle nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 8 3.1.1 Visjon og overordnet mål 8 3.1.2 Fokusområder og generiske og fagspesifikke kvalitetsindikatorer 8 3.1.3 Strategier for utvikling av KI 8 3.1.4 Metode for måling og sammenligning 8 3.1.5 Organisasjonsmodell 9 3.1.6 Kommunikasjonsstrategi 9 3.2 Utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer 10 3.2.1 Prinsipper for å etablere KI-grupper 10 3.2.2 Foreløpige prioriterte fagområder 10 3.2.3 Foreløpige prioriterte piloter 10 3.2.4 Mål for kvalitetsindikatorer 11 3.2.5 Utviklingsprosess 11 3.3 Publisere nasjonale kvalitetsindikatorer 12 3.3.1 Prinsipper for å publisere 12 3.3.2 Publiseringsprosess 12 3.3.3 Publiseringsløsning forbedring/tilpasning 12 3.3.4 Publiseringsløsning - visning av resultater 12 3.4 Revidere nasjonale kvalitetsindikatorer og nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 13 3.4.1 Prinsipper for å revidere 13 3.4.2 Mal for definisjon av kvalitetsindikator 13 3.4.3 Revisjonsprosess 13 3.4.4 Standardisert oppsett på artikkel ved publisering 13 3.4.5 Revisjon av kvalitetsindikatorer og artikler 13 4. VEDLEGG 14 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 2
1. INNLEDNING Visjonen for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem (NKI-system) er å: Vise kvaliteten i en helse og omsorgstjeneste i utvikling. De overordnede målene for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er å: Omfatte alle sektorer og fagområder. Vise en balanse av indikatorer innenfor alle dimensjoner av tjenester med god kvalitet. Måle tjenestekvalitet, rettigheter og praksis i tråd med eksisterende retningslinjer, veiledere og lovverk. Måle effekter ved implementeringer og endringer i helse- og omsorgstjenesten. Analysere utvikling, vise resultater tilpasset målgruppen, varsle om negative trender og understøtte kontinuerlig forbedring på tjenestenivå. Det er et økende fokus på og krav om kvalitet i den norske Helse og omsorgstjenesten. Meld.St. 10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester 1 er den første stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som dekker hele helse og omsorgstjenesten, tannhelse inkludert. Åpenhet om kvaliteten på tjenestene er viktig for pasienter og brukere ved valg av tjenester og for å gi befolkning informasjon om kvalitet i tjenesten. I tillegg er det viktig for lokalt forbedringsarbeid, for ledere i styring av virksomheten, samt for lokale og sentrale myndigheter i politikk utformingen. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 1. januar 2012, fikk Helsedirektoratet ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer. Som et ledd i oppfølging av St. Meld.10 God kvalitet trygge tjenester (2012 2013), er det utarbeidet en 3-årig handlingsplan for arbeidet med nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Handlingsplanen er basert på eksisterende rammeverk 23 og erfaringene fra utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer i 2012-2013. Den beskriver satsningsområder og tiltak for videreutvikling av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Handlingsplanen gjelder for perioden 2014 2017, og skal konkretiseres i årlige programplaner. 1 Meld.St.10 (2012-2013) God kvalitet trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse og omsorgstjenesten. http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-10-20122013.html?id=709025 2 Rammeverk for et kvalitetsindikatorsystem i helsetjenesten, Rapport Helsedirektoratet 2010, IS 1878. 3 080212_Mandat for kvalitetsindikatorgrupper ved første oppstart av bruk av rammeverk Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 3
2. NASJONALT KVALITETSINDIKATORSYSTEM Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helse og omsorgstjenester av god kvalitet. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem består i august 2014 av 60 nasjonale kvalitetsindikatorer som publiseres på Helsenorge.no. Å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer er nødvendig for å fremskaffe gyldig og pålitelig informasjon om det norske helsesystemets kvalitet og prestasjoner, både når det gjelder status og trender. Dette utføres i tett samarbeid med helse- og omsorgssektoren, registermiljø og brukere. Politiske styringssignaler gir indikasjon på om det er områder hvor det er ønske om å måle kvalitet, stortingsmeldingene gir også styringssignaler om områder for å måle utvikling og implementere nasjonale satsninger. Nasjonale retningslinjer og veiledere legger føringer for å måle kvalitet i utført helsehjelp, hva som skal måles, hvorfor det måles og ønsket effekt. Å publisere nasjonale kvalitetsindikatorer er nødvendig for å tilgjengelig gjøre og vise resultatene på kvalitetsindikatorene. Et overordnet mål for kvalitetsmåling av helse og omsorgstjenester er at resultatene kan brukes til kvalitetsstyring og lokal kvalitetsforbedring. Ved å publisere kvalitetsindikatorer kan resultatene bli evaluert og sammenlignet over tid i den enkelte virksomhet, og mellom sykehus, regioner, kommuner og på sikt mellom land. Resultatene kan videre være grunnlag for benchmarking. Benchmarking innebærer at man måler egne prestasjoner mot andre, kommer frem til hva som særpreger de som presterer best og deretter forsøker å lære av de beste. Å revidere nasjonale kvalitetsindikatorer er nødvendig for å sikre et relevant og aktuelt indikatorsett i tråd med endringer i lovgivning, nasjonale retningslinjer, forbedring i registreringer, og endring i kodeverk og lignende. Rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er en viktig forutsetning for å kunne bruke nasjonale kvalitetsindikatorer til måling, sammenligning og benchmarking. «Rammeverk for et kvalitetsindikatorsystem i helsetjenesten»( Rapport Helsedirektoratet 2010, IS 1878) sikrer at nasjonale kvalitetsindikatorer blir utviklet, publisert og revidert etter standardiserte prinsipper og metoder. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 4
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er avhengig av flere andre områder Helsefaglige kodeverk og prosedyrekoder med lik registreringspraksis er nødvendig for å kunne få pålitelige målinger av tjenesten. I dag foreligger det ikke et entydig kodeverk på alle fagområder. Det medfører at tjenesten ikke har komplett, strukturert informasjon som beskriver og måler fagområdet. Administrative kodeverk er en forutsetning for blant annet å identifisere tjenesteytere, og for å vise kvalitetsmåling på laveste nivå. I dag er ikke kvaliteten på de administrative kodeverkene god nok for å bryte ned på tjenesteyter på ønskelig nivå. Det medfører at enkelte indikatorer eksempelvis publiseres på kommunenivå, og ikke der tjenesten faktisk utøves, f.eks sykehjem. Nasjonalt helseregister prosjekt ble etablert i høsten 2011. Regjeringen vedtok våren 2011 en 10-årig strategi for modernisering og samordning av nasjonale helseregistre. Formålet med strategien er bedre utnyttelse, bedre kvalitet og enda sikrere håndtering av de nasjonale helseregistrene. Det overordnede målet er at helseregistrene skal gi kunnskap som bidrar til at kvaliteten på helsetjenestene blir bedre, samt til utvikling av bedre behandling, forebygging, helseovervåking og forskning. Ved søknad og godkjenning av nye medisinske kvalitetsregistre skal det legges vekt på å tilstrebe kvalitetsmål som kan fungere som nasjonale kvalitetsindikatorer. Fritt sykehusvalg er en rettighet pasienter som blir henvist til vurdering, undersøkelse og behandling i spesialisthelsetjenesten har til å velge sykehus eller behandlingssted. Retten til fritt sykehusvalg gjelder planlagt undersøkelse, utredning og behandling innenfor somatisk helsetjeneste, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Sykehusene skal rapportere inn forventede ventetider til Frittsykehusvalg.no og andel oppdaterte ventetider på fritt sykehusvalg er etablert som en nasjonal kvalitetsindikator. Fritt sykehusvalg Norge skal sammen med kvalitetsindikatorene gi pasientene et bedre grunnlag for å ta informerte valg ved å gi informasjon om tilgjengelighet og kvalitet i helsetjenesten. Pasientsikkerhetsprogrammet skal redusere antall pasientskader og sikre trygge tjenester. Programmet skal gjennomføres både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Tiltak for å øke kompetansen i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet skal vektlegges, brukermedvirkning skal styrkes og kvalitet i helsetjenestene i kommunene skal videreutvikles. Nasjonale satsningsområder i programmet kan overlappe med fagområder for utvikling av kvalitetsindikatorer, eks. infeksjoner, legemidler eller lignende. Kvalitetsbasert finansiering (KBF) er en tilskuddsordning som bevilges over statsbudsjettet til de regionale helseforetakene (RHF) hvert år. En andel av de regionale helseforetakenes totale inntekter gjøres avhengig av måloppnåelse ved bruk av nasjonale kvalitetsindikatorer. KBF er forsøksordning for spesialisthelsetjenesten i 2014, som skal bidra til høyere måloppnåelse i og prioritering av kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Ordningen skal evalueres innen 2017. Helsedirektoratet sin strategiske plan med utvalgte satsningsområder har tilgrensninger og sammenfallende områder med 3-årig handlingsplan. Disse satsningsområdene er «Tilgjengelig statistikk og data», «God styringsinformasjon» og «Styrkende normerende rolle». Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 5
Erfaringer fra nasjonalt kvalitetsindikatorsystem i perioden 2012-2013 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem har vært i bruk fra mars 2012. Erfaringene i arbeidet frem til nå, skal bidra til å forbedre og videreutvikle det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet. Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer utføres av tverrfaglig sammensatt gruppe (kvalitetsindikatorgruppe (KI-gruppe)) med representanter fra helse- og omsorgssektoren, registermiljø og Helsedirektoratet. Det har vist seg at utvikling av kvalitetsindikatorer har vært mer komplekst enn forventet ved oppstart av KI-gruppene. Det har vært ulik forståelse av kvalitetsbegrepet og for dimensjonene av kvalitet i tjenestene i henhold til kvalitetsstrategien 4. KI-gruppene har vært etablert på ulike nivå, og samtidig fått samme oppdrag, og noe overlappende ansvar. Det forekommer ulik kjennskap til, forståelse av og forventninger til det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet internt og eksternt. Det er mottatt signaler om at NKI-systemet skal bestå av få og gode indikatorer med fokus på å måle effekten av mottatt helse- og omsorgstjeneste basert på dagens rapportering og tilgang på data. Samtidig er det mottatt signaler om behovet for kvalitetsindikatorer på mange områder. Årlige budsjettplaner er utfordrende, da det tar mellom 1-3 år å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. Kvalitetsbasert finansiering, som kom som en forsøksordning fra 2014 og som knytter finansiering til kvalitetsutvikling på et noe begrenset omfang av nasjonale kvalitetsindikatorer, kan medføre et skjevt fokus på kvalitet og forbedring. Positive erfaringer etter 2012 viser at det er lett å rekruttere eksterne fagledere og KI-medlemmer til kvalitetsindikatorgruppene. Representantene i kvalitetsindikatorgruppene er engasjerte i arbeidet med å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. NKI-systemet har stor politisk og samfunnsmessig aktualitet. Kvalitetsindikatorene blir benyttet av media og tjenesteytere, som både viser til dem og benytter seg av dem. Det er stor etterspørsel etter eksisterende kvalitetsindikatorer, samt flere kvalitetsindikatorer på andre områder, noe som innebærer opprettelse av flere KI-grupper. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem har et rammeverk med prinsipper og standardiserte metoder, som er basert på internasjonal erfaring. 4 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) http://www.ogbedreskaldetbli.no/om_kvalitetsstrategien Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 6
3. MÅL OG TILTAKSLISTE Det er et overordnet mål å utvikle systemet til å bli et bærekraftig og helsepolitisk relevant kvalitetsindikatorsystem for realistiske sammenlikninger på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. MÅL i 3-årig handlingsplan: Nasjonale kvalitetsindikatorer dekker alle fagområder Det betyr at kvalitetsindikatorene i størst mulig grad dekker bredden av tjenestene og måler alle 6 dimensjoner 5 av kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Kvalitetsindikatorene er videre gruppert i generiske og fagspesifikke indikatorer. Generiske indikatorer har sammenfallende definisjon og kan benyttes på tvers av fagområder f.eks. ventetider. Fagspesifikke indikatorer er spesifikke for den enkelte tjeneste og viser både kvaliteten lokalt og overordnet for den enkelte tjeneste. Nasjonale kvalitetsindikatorer er tydelig for hver målgruppe Det betyr at i beskrivelsen av kvalitetsindikatoren blir det presisert hva den måler, hvordan den kan brukes og hvilken sammenheng den har med andre kvalitetsindikatorer. Tjenestetilbudet blir målt både i form av strukturen på tjenesten, prosessen rundt og resultatet av tjenesten. Nasjonale kvalitetsindikatorer blir utviklet effektivt Det betyr at nye utviklingsstrategier benyttes i tillegg til den etablerte metoden. Kvalitetsindikatorer blir utviklet ved samarbeid med sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre, samarbeid med sekretariatet som utvikler faglige nasjonale retningslinjer, og ved å innlemme eksisterende nasjonale og/ eller internasjonale indikatorer i NKI-systemet. Nasjonale kvalitetsindikatorer viser resultater tilpasset målgruppen Det betyr at det foreligger en metode for måling og sammenligning av kvalitetsindikatorer på tvers av dimensjoner og fagområder som gjør det enklere for alle målgrupper å ta i bruk kvalitetsindikatorer. Målemetoden gjør det mulig å aggregere resultatene fra kvalitetsindikatorene for å vise kvalitet som en samlet score på flere nivåer. Det vil for eksempel si at et sykehus, i tillegg til å ha resultater på hver kvalitetsindikator, får en samlet score for kvalitet på sykehuset. På denne måten kan kvalitetsindikatorene tilpasses nivået og behovet for den enkelte målgruppe. Dette gjør det mulig for de forskjellige målgruppene å benytte kvalitetsindikatorene til intern kvalitetsforbedring, helsepolitisk styring, virksomhetsstyring og benchmarking, samt å sammenlikne tjenestenes standard ved valg av tjenesteyter eller tjenestested. Målene i 3-årig handlingsplan gjør det nødvendig å justere organisasjonsmodellen for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem for å understøtte effektiviserte prosesser, samt å etablere kvalitetsindikatorgrupper på samme nivå som dekker hele helse- og omsorgssektoren. 5 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015) http://www.ogbedreskaldetbli.no/om_kvalitetsstrategien Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 7
TILTAKSLISTE 3.1 Utvikle nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Ved utvikling og implementering av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem er det et mål å fremme forståelsen av hva som er god kvalitet på helse- og omsorgstjenesten. Det er også sentralt å belyse hvordan nasjonalt kvalitetsindikatorsystem kan måle kvalitet med en åpen og metodisk god tilnærming. Alle tiltakene innlemmes i rammeverk for nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. 3.1.1 Visjon og overordnet mål Visjon gir retning om hva nasjonalt kvalitetsindikatorsystem skal utvikles til å bli, og overordnet mål konkretiserer bredden og hva som bør måles og sammenlignes i helse- og omsorgstjenesten. Det bidrar videre til å forenkle kommunikasjonen om NKI-systemet internt og eksternt. 3.1.2 Fokusområder og generiske og fagspesifikke kvalitetsindikatorer Det blir utviklet fokusområder innenfor de 6 dimensjonene på kvalitet i helse og omsorgstjenesten. Det vil bidra til å effektivisere utvikling av kvalitetsindikatorer, og til å kategorisere kvalitetsindikatorene i generiske og fagspesifikke kvalitetsindikatorer. Generiske kvalitetsindikatorer har sammenlignbar definisjon og kan benyttes på tvers av alle fagområder. Fagspesifikke indikatorer er spesifikke for det enkelte tjenesteområdet. Etablering av fokusområder og generiske kvalitetsindikatorer er en forutsetning for å utvikle en metode for måling og sammenligning av kvalitet på tvers av fagområder. 3.1.3 Strategier for utvikling av KI Dagens prosess for å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer har hatt fokus på «hva bør vi måle». NKI-systemet skal nå også ta hensyn til «hva kan vi måle». Prosessen for å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer blir utviklet med følgende 3 nye strategier: Å innlemme eksisterende indikatorer og internasjonale kvalitetsindikatorer i NKIsystemet. (Kan benyttes for å innlemme generiske kvalitetsindikatorer). Samarbeide med sekretariatet som utvikler nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. (Benyttes for å tilrettelegge for måling av implementering av retningslinjer og effekt av ny retningslinje). Samarbeide med de ansvarlige for registrene og dataleverandørene. (Benyttes der vi tar utgangspunkt i tilgjengelige data fra registre, men der det også skal anbefales både mangler ved eksisterende registre og hva vi bør måle innenfor fagområde). Strategiene skissert over støtter modellen for å etablere generiske kvalitetsindikatorer og fagspesifikke kvalitetsindikatorer. De skal videre bidra til å tilpasse ressursbruk ved utvikling av kvalitetsindikatorer basert på tilgang eller manglende tilgang på strukturert informasjon. De nye strategiene kommer i tillegg til dagens modell. Dagens utviklingsmetode blir benyttet der det ikke foreligger tilgjengelig informasjon. Ved bruk av dagens utviklingsmetode anbefaler KIgruppene utvikling av strukturerte data og hva vi «bør måle og bør registrere». Det er spesielt gjeldene for psykisk hele og rus spesialist og primær, og pleie og omsorg. 3.1.4 Metode for måling og sammenligning Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem har ikke en metode for måling og sammenligning av Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 8
kvalitetsindikatorer. På bakgrunn av dette, skal det utvikles en metode for måling og sammenligning av resultater på tvers av dimensjoner og fagområder. Dette vil blant annet innebære å utvikle en samlet score for kvaliteten ved en virksomhet. Det vil for eksempel si at et sykehus, i tillegg til å ha resultater på hver kvalitetsindikator, får en samlet score for kvalitet på sykehuset. Score skal bli utredet for alle nivåer - nasjonalt, regionalt, kommunalt, på tjenesteyternivå og på det spesifikke fagområde. Dette vil understøtte flere visninger av kvalitet i tråd med formålet til målgruppene. Score skal ikke erstatte visning av resultater på enkeltindikatorer for lokalt forbedringsarbeid, men være et supplement til dagens visning. 3.1.5 Organisasjonsmodell Organisasjonsmodellen blir justert slik at den tilpasses behovet for å effektivisere prosessene rundt publisering-, utvikling- og revidering av nasjonale kvalitetsindikatorer. Prinsippene for ny styringsmodell skal følge intern styringslinje i helsedirektoratet. Videre justeres ekstern samarbeidslinje, samt behovet for overordnede kvalitetsindikatorgrupper, som vil dekke hele helse- og omsorgssektoren. Ny styringsmodell skal bidra til å effektivisere styringslinjen med raskere prinsipp avklaringer, forbedrer intern og ekstern forankring, samt dekke alle helse- og omsorgstjenestene i sektoren. De overordnede KI-gruppene skal anbefale fokusområder og generiske kvalitetsindikatorer. Dette vil bidra til å unngå skjev utvikling av kvalitetsindikatorer for helse- og omsorgstjenesten. Videre skal det etableres fagspesifikke arbeidsgrupper for å anbefale kvalitetsindikatorer innen de aktuelle fagområdene. 3.1.6 Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategien for NKI-systemet er i tråd med den øvrige kommunikasjonsstrategien i Helsedirektoratet. Den skal bidra til god informasjonsflyt og samhandling i alle prosesser i NKI-systemet internt og eksternt. Den skal videre bidra til å gi målrettet kommunikasjon om NKIsystemet internt og eksternt. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 9
3.2 Utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer En forutsetning for måling og sammenligning av kvalitetsindikatorer er tilgang til strukturerte data. Dataene påvirkes av utviklingen av helsefaglige og prosedyrekodeverk, funksjonaliteten i journalsystemene, registreringspraksis og rapportering til registrene. I dag er disse områdene fortsatt under utvikling for etablering av strukturerte data i helsetjenesten, slik at datatilgang er i ulik grad mangelfull på tvers av helse og omsorgstjenesten. Dette medfører utfordringer for å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet kan bistå til å rette oppmerksomheten på behovet for å bedre registreringspraksis, tilgjengelighet på data, datakvalitet og datakompletthet 3.2.1 Prinsipper for å etablere KI-grupper Det skal etableres prinsipper for å opprette fagspesifikke kvalitetsindikatorgrupper. Prinsippene skal basere seg på politiske føringer, strategiske føringer fra Helsedirektoratet og de nye strategiene for utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer. Det er viktig å se sammenhengene mellom data fra sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre, oppdaterte eksisterende og planlagte nasjonale faglige retningslinjer, og eksisterende nasjonale og internasjonale indikatorer. Plan for oppretting av nye fagspesifikke KI-grupper utarbeides av sekretariatet i samarbeid med overordnede KIgrupper. 3.2.2 Foreløpige prioriterte fagområder Det er etablert en foreløpig prioritert oversikt over fagområder der det kan opprettes fagspesifikke KIgrupper i påvente av etablerte prinsipper og en langtidsplan for utvikling. Følgende områder kan det igangsettes utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer på: diabetes, astma/kols, graviditet og fødsel, akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK), tannhelse, ehelse, ortopedi og nevrologi. Dette er områder der det er registre med tilgang til data av god kvalitet og kompletthet. Rehabilitering er et område der det utvikles en nasjonal veileder (til forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator). Det vil også komme reviderte retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Alle disse prosessene vil gi viktige innspill til kvalitetsindikatorene. Demens er også et område der det utvikles nasjonal retningslinjer. Både for rehabilitering, habilitering og demens kan det på hvert etableres fagspesifikke KI-grupper, og benyttes nye strategier for utvikling av kvalitetsindikatorer. 3.2.3 Foreløpige prioriterte piloter Kvalitetsindikatorgruppen for pleie og omsorg har anbefalt kvalitetsindikatorer innenfor områdene ernæring og legemidler. Kvalitetsindikatorgruppen for psykisk helse og rus spesialist har anbefalt kvalitetsindikatorer innenfor områdene angst, depresjon og psykose, samt ufrivillig brudd i behandling innen rus. For disse områdene er det ikke tilgang til data, dette medfører en konkretisering av hva som bør dokumenteres i journalsystemene i løpet av pasientforløpet og en ny arbeidspraksis. For enkelte piloter kan det medføre at det må innføres kartleggingsverktøy i sektoren for eksempel innen psykisk helse og rus. Videre vil det ha konsekvenser for kodeverk, kreve tilpasninger i eksisterende journalsystemer, meldinger og registre. De nevnte områdene må tilpasses og utvikles før dette kan prøves i praksis. Denne prosessen tar 1-3 år. Det igangsettes forprosjekt og piloter for ovennevnte områder. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 10
3.2.4 Mål for kvalitetsindikatorer Det er etablert mål for kvalitetsindikatorene for å tydeliggjøre kravene til en kvalitetsindikator. Dette vil bidra til et omforent og enhetlig definisjon av, og forståelse av hva en kvalitetsindikator er ved utvikling av indikatorer, og for den enkelte målgruppe. 3.2.5 Utviklingsprosess Det er etablert en overordnet prosessbeskrivelse for å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer. Den innlemmes i rammeverket og skal bidra til å forenkle kommunikasjonen om NKI-systemet internt og eksternt. Sekretariatet skal følge opp overordnet prosessbeskrivelse ved å implementere prosjektmetodikk og tydeliggjøre rollene i utviklingsprosessen for alle medlemmene i KI-gruppen. Dette bidrar til å effektivisere utviklingsprosessen. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 11
3.3 Publisere nasjonale kvalitetsindikatorer En forutsetning for at målgruppene skal kunne bruke kvalitetsindikatorene til intern kvalitetsforbedring, helsepolitisk styring, virksomhetsstyring og for å sammenlikne tjenestenes standard ved valg av tjenesteyter eller tjenestested, er at resultatene publiseres med visning tilpasset målgruppen sitt behov. Det er videre viktig at de har størst mulig aktualitet for at det skal ha nytteverdi for målgruppen. Det forutsetter at den tekniske løsningen er tilrettelagt og at prosessen for å publisere kvalitetsindikatorer er optimalisert. 3.3.1 Prinsipper for å publisere Det skal etableres prinsipper for å publisere nasjonale kvalitetsindikatorer med størst mulig grad av aktualitet. Sekretariatet utarbeider prinsippene med samarbeidspartnere fra sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Prinsippene skal innlemmes i rammeverket. 3.3.2 Publiseringsprosess Det er etablert en overordnet prosessbeskrivelse for å publisere nasjonale kvalitetsindikatorer. Den blir forbedret med prosjektmetodikk for å tydeliggjøre rollene i publiseringsprosessen for alle samarbeidspartnere. Den skal innlemmes i rammeverket og det skal bidra til å forenkle kommunikasjon om NKI-systemet internt og eksternt, samt til å effektivisere publiseringsprosessen. Det skal bli utviklet en metode for måling og sammenligning av kvalitetsindikatorer på tvers av fagområder og dimensjoner. Parallelt forbedres analysen av resultatene på kvalitetsindikatorene ved hver publisering, og gjøres tilgjengelig. 3.3.3 Publiseringsløsning forbedring/tilpasning For å minimalisere manuelle prosesser rundt kvalitetssikring av data, må dataflyten forbedres fra hvert register til nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Dette utføres nå ved å endre filformat. Eksisterende behandlingsstedsstruktur i helse og omsorgstjenesten for beregning og visning av resultater revideres, slik at det er mest mulig omforent struktur mellom Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem og interne og eksterne samarbeidspartnere. Det utvikles og ferdigstilles et tilpasset administrasjonsgrensesnitt i publiseringsløsningen for NKI, slik at sekretariatet kan ivareta all forvaltning ved etablering, revidering og publisering av nye kvalitetsindikatorer, samt vedlikeholde behandlingsstedsstruktur. 3.3.4 Publiseringsløsning - visning av resultater Dagens publiseringsløsning tilpasses og utvikles slik at usikkerheten i resultatene på kvalitetsindikatorene kommer frem i visningsbildet. Det skal bidra til å gi korrekt informasjon om bruk og tolkning av kvalitetsindikatorene til gjeldende formål. Dagens publiseringsløsning skal også tilpasses og utvikles i tråd med kravene til revisjon av definisjonen til kvalitetsindikatorene og medfølgende artikkel. Det skal bidra til å gi korrekt informasjon om hva kvalitetsindikatoren måler og hva den kan brukes til. Dagens publiseringsløsning tilpasses og utvikles i tråd med utvikling av metode for analyse og sammenlikning av resultatene i helse og omsorgstjenesten med bruk av score. Dette skal understøtte tilpasset visning av kvalitet i helse- og omsorgstjenesten tilrettelagt for hver enkelt målgruppe. Det skal vurderes på hvilken måte visning av kvalitetsindikatorer kan gjøres tilgjengelig for kvalitetsstyring og lokal kvalitetsforbedring. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 12
3.4 Revidere nasjonale kvalitetsindikatorer og nasjonalt kvalitetsindikatorsystem En forutsetning for at nasjonalt kvalitetsindikatorsystem skal være aktuelt, er at rammeverket og nasjonale kvalitetsindikatorer er oppdatert og i kontinuerlig forbedring. Rammeverket med etablerte prinsipper og standardiserte metoder må revideres på basis av både erfaringer ved bruk av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem og internasjonale erfaringer. Nasjonale kvalitetsindikatorer må revideres i tråd med endringer i lovgivning, nasjonale retningslinjer, forbedring i registreringer, endring i kodeverk og lignende. 3.4.1 Prinsipper for å revidere Det etableres prinsipper for å revidere rammeverket og eksisterende nasjonale kvalitetsindikatorer i tråd med endringer i lovverk, nasjonale faglige retningslinjer, helsefaglig kodeverk, standard melding og lignende. Sekretariatet utarbeider prinsipper i samarbeid med berørte avdelinger i Helsedirektoratet og eksterne samarbeidspartnere fra registrene. Prinsippene innlemmes i rammeverket. 3.4.2 Mal for definisjon av kvalitetsindikator Eksisterende mal for definisjon av nasjonale kvalitetsindikatorer revideres som følge av tilbakemeldinger fra sektor, samarbeidspartnere og egne erfaringer. Sekretariatet utarbeider ny mal i samarbeid med berørte avdelinger i helsedirektoratet og samarbeidspartnere fra registrene. Malen innlemmes i rammeverket. 3.4.3 Revisjonsprosess Det er etablert en overordnet prosessbeskrivelse for å revidere nasjonale kvalitetsindikatorer. Den blir forbedret med prosjektmetodikk for å tydeliggjøre rollene i revisjonsprosessen for alle berørte. Den skal innlemmes i rammeverket, noe som skal bidra til å forenkle kommunikasjon om NKI-systemet internt og eksternt, samt til å effektivisere prosessen. 3.4.4 Standardisert oppsett på artikkel ved publisering Artiklene for nasjonal kvalitetsindikator på Helsenorge.no skal revideres på bakgrunn av tilbakemeldinger fra sektor, samarbeidspartnere og egne erfaringer. Sekretariatet skal utarbeide nytt oppsett på artiklene i samarbeid med Helsenorge.no, berørte avdelinger i Helsedirektoratet og eksterne samarbeidspartnere. Malen skal innlemmes i rammeverket. 3.4.5 Revisjon av kvalitetsindikatorer og artikler Alle eksisterende nasjonale kvalitetsindikatorer og tilhørende artikler som er publisert på Helsenorge.no skal revideres etter ny definisjon og nytt oppsett på artikkel. Det skal etableres plan for gjennomføring av revisjonen som skal forankres og avstemmes med berørte samarbeidspartnere internt og eksternt. Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 13
4. VEDLEGG VEDLEGG 1 Overordnet prosessbeskrivelse som illustrerer tiltakene i 3-årig handlingsplan og planlagt drift av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: +47 810 20 050 Faks: +47 24 16 30 01 E-post: postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem 14