Fylkesmannen i Nordland Planprogram Forvaltningsplan for bedre vannkvalitet i Nordland fase 1 (vedtatt av fylkesrådet 06.11.07) Første vannområde Ranfjorden: 2007-2009
Vil du delta i utformingen av ny vannforvaltning i ditt nærmiljø? Har du spørsmål eller innspill knyttet til implementeringen av EU s vannrammedirektiv og arbeidet med en forvaltningsplan for bedre vannkvalitet i Nordland, kan du henvende deg til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 Bodø eller via e-post til: mat@fmno.no For mer informasjon, kontakt: Vannregionmyndigheten ved prosjektleder Marit Torsvik, Telefon +47 75 53 15 56 Planprogrammet og annen informasjon om den nye vannforvaltningen finnes på www.vannportalen.no Planprogram På forsiden: Planmyndigheten for Vannregion Nordland Ø. v. Torskeyngel Ø. h. Glomådeltaet N. v. Grilling på Auvikstranda N. h. Studenter på Svartisen
1. Planarbeidets mål...1 1.1 Målet med den nye vannforvaltningen...1 1.2 Målet med planprogrammet...1 1.3 Målet med høringsprosessen...1 2. Den nye vannforvaltningen...2 2.1 God vannstatus et nytt langsiktig mål for vann i Europa...2 2.2 Hvilke typer vann omfattes?...2 2.3 Vannforvaltningen følger vannets vei...3 2.4 Organisering av vannforvaltningen...3 2.5 Miljømål skal gi god vannstatus...6 2.6 Forvaltningsplaner og tiltaksprogram...6 2.7 Finansiering...7 2.8 Forhold til andre planer...8 2.8.1 Fylkesdelplan for småkraftverk...8 2.8.2 Tiltaksplan for forurensede sedimenter...8 2.8.3 Kartlegging av marint biologisk mangfold...8 3. Planprogram for første vannområde i Nordland...8 3.1 Hva er formålet med planprogrammet?...8 3.2 Hva finner vi i planprogrammet for vannforvaltningen?...9 3.3 Første vannområde...9 3.3.1 Utvelgelse av første vannområde... 10 3.3.2 Forholdene i vannområde Ranfjorden... 10 3.3.2.1 Vassdrag... 11 3.3.2.2 Fjord- og kystvann... 13 3.3.2.3 Grunnvann... 13 3.4 Planprosessen... 14 3.4.1 Arbeidet med første vannområde... 14 3.4.2 Hvem gjør hva?... 14 3.4.3 Framdriftsplan 2007-2009... 15 4. Høringsprosessen... 18 4.1 Hvordan kan jeg bli hørt?... 18 4.4.1 Hvordan kan jeg påvirke?... 18 4.4.2 Hvordan blir det lagt til rette for medvirkning?... 18 4.2 Kontaktpersoner og nettverk... 19
1. Planarbeidets mål 1.1 Målet med den nye vannforvaltningen Det er ikke lenger en selvfølge at vannet i nærområdene våre er rent nok for oss selv og det livet som lever i vassdrag og fjorder. Rammedirektivet for vann har sitt opphav i forståelsen for at vi som innbyggere må sikre god vannkvalitet og tilgang på vann for fremtiden. Veien dit går via en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning. Implementeringen av forskriften skal bidra til en mer målrettet og samordnet innsats på tvers av sektorene på vannregionnivå innenfor eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrom. Samarbeidet skal identifisere kostnadseffektive, samfunnsøkonomisk lønnsomme og treffsikre tiltak som skal resultere i bedret miljøtilstand i vannforekomstene. Arbeidet skal synliggjøres gjennom forvaltningsplaner og tiltaksprogram for de ulike vannregionene. Landbruket som bruker og påvirker av vann kan bli berørt på ulike måter av vedtak i vannforvaltningen. Dette kan gjelde uttak og tilgang på vann, vann - reguleringer, utslipp, overgjødsling og bruk av plantevernmiddel. Friluftsinteresserte, som for eksempel holder på med sportsfiske, seiling og padling kan bli berørt. Innbyggeres og boligeieres nærmiljø kan påvirkes av vedtak fattet i vann - forvaltningen. Dette kan innebære restriksjoner i bruk av areal - og vann - områder og kan stille krav til endringer i vannuttak og utslipp. Bedrifter og næringsutøvere kan påvirke vannmiljøet gjennom fysiske inngrep, vannuttak eller utslipp av forurensende stoffer. Aktørene er viktige samtalepartnere i prosessen angående eventuelle unntak fra miljømål/kvalitetskrav etter direktivet. Mange bedrifter og næringsutøvere er avhengig av sikker og god vannkvalitet. Samferdsel utgjører en stor del av norsk infrastruktur. Transport og infrastruktur påvirker vannforekomster både fysisk og kjemisk, og kan påvirke økologien i vassdrag og fjorder. Drikkevann og grunnvann av en viss betydning, skal avgrenses og beskyttes. Eiere av vannverk generelt, både offentlige og private, kan bli berørt sammen med brukere og interessenter ved større grunnvannsforekomster. Kommunen har mange roller, blant annet skal kommunen sørge for god drikkevannskvalitet og gode rekreasjonsmiljøer. Samtidig er kommunen ansvarlig for vann - tjenester med vannuttak og utslipp av forurensende stoffer fra kommunale renseanlegg, overvannsutslipp mm. Kommunen har et planleggings - og tilsynsansvar for vannressursene og er derfor en viktig part i vann - forvaltningen. Figur 1. Skisse over noen av de områder og parter som berøres av vannforvaltningen. 1.2 Målet med planprogrammet Planprogrammet beskriver planprosessen for første vannområde Ranfjorden med arbeidsform, økonomisk analyse, tidsfrister og medvirkning. Det er mange involverte parter det skal tas hensyn til. Gjennom planprogrammet vil berørte parter kunne danne seg et bilde av prosessen som skal ligge til grunn for vedtatt tiltaks- og forvaltningsplan. 1.3 Målet med høringsprosessen For at viktige hensyn og prosesser ikke skal bli glemt er det viktig at planprogrammet sendes ut på høring. På den måten vil alle berørte parter få oversikt over og kunne gi innspill til egne muligheter for å bidra i forvaltningsarbeidet. 1
Det legges opp til tre offentlige høringsrunder à 6 måneder, med unntak av planprogrammet som har 5 måneders høring: 1. Høring av Planprogrammet. Høringsperiode 01.05.2007-01.10.2007 2. Høring av Liste over vesentlige spørsmål for pilotområdet. Høringsperiode 01.01.2008-01.07.2008 3. Høring av Utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram. Høringsfrist 01.01.2009-01.07.2009 2. Den nye vannforvaltningen 2.1 God vannstatus et nytt langsiktig mål for vann i Europa EUs rammedirektiv for vann ble vedtatt av alle medlemsstater i 2000. Norge plikter via EØS avtalen å følge opp den nye vannforvaltningen. I påvente av at Island anerkjenner direktivet, har Norge implementert direktivet i norsk lovgiving ved en forskrift (vannforvaltningsforskriften). Målet er å sikre, og, om nødvendig, forbedre vannkvaliteten i alle vannforekomster i landet innen 2015/2021. Sammenlignet med det øvrige Europa har Norge store vannressurser og god adgang til vann av god kvalitet. Vi har imidlertid også vann av dårlig kvalitet, og dermed følger en del utfordringer også for oss for å møte direktivets mål om god kjemisk og økologisk vannstatus innen 2015/2021. Det vil kreve stor innsats både arbeids- og ressursmessig for å komme i mål med den omfattende prosessen som nå settes i gang. Helhetsvurderinger skal gjøres ikke bare ut fra vannets kvalitet, men også i lys av andre samfunnsinteresser, som energiforsyning, landbruk og andre næringer, infrastruktur, vannforsyning etc. 2.2 Hvilke typer vann omfattes? Den nye vannforvaltningen omfatter alt vann, fra brevann til kystvann. Dette inkluderer innsjøer og elver, grunnvann og kystvann ut til en nautisk mil utenfor grunnlinja. Av praktiske årsaker settes en nedre størrelsesgrense for beskrivelse og inndeling av de ulike vannforekomstene. Havet utenfor dette område omfattes per i dag ikke av vanndirektivet, men EU jobber for et felles regelverk for havområdene. Alt innlands-, kyst- og grunnvann skal være karakterisert innen utgangen av 2009. Nåværende tilstand og påvirkningsfaktorer skal beskrives og det skal gis en vurdering av forventet vannstatus i 2015. Karakteriseringen skal til slutt rapporteres inn til ESA, EUs kontrollorgan. 2
2.3 Vannforvaltningen følger vannets vei Den nye vannforvaltningen tar utgangspunkt i vannets syklus, og følger derfor vannets vei fra bre og fjell til fjord og kyst. Vannforvaltningen har fokus på avrenningsområder, dvs nedbørsfelt med tilhørende fjorder og kystlinje, uavhengig av nasjonalitet og eller fylke- og kommunegrenser. Vannressursene skal vurderes ut fra naturverdi og som en sosial og økonomisk ressurs. Vannforvaltningen skal være helhetlig og økosystembasert. Dette innebærer en samlet vannforvaltning på tvers av myndighetsansvar, hvor de ulike aktørene jobber mot et felles mål god kjemisk og økologisk vannstatus i alt vann i vannregionen innen 2015/2021. 2.4 Organisering av vannforvaltningen Den norske vannforvaltningen er bygd opp omkring ni vannregionmyndigheter (VRM) (Figur 2). Disse har koordineringsansvar for oppfølging av direktivet innen sin vannregion. Utvalgte fylkesmenn er vannregionmyndighet i sin region. Fylkesmannen i Nordland er vannregionmyndighet for vannregion Nordland (vannregion 7). Figur 2. Kartet viser inndelingen i de ni vannregionene. (Kartkilde: www.vannportalen.no) 3
Organisasjonskart Figur 3. Organisasjonsskisse for arbeidet med den nye vannforvaltningen. ESA (EFTA Surveillance Authority) er EFTA-landenes organ for overvåking av gjennomføring av regelverk under EØS-avtalen. I Nordland er det VRM som sammen med FK leder VRU og som fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG. 4
Miljøverndepartementet har det nasjonale samordningsansvaret for den nye vannforvaltningen. Arbeidet foregår i et nært samarbeid mellom Miljøverndepartementet og berørte sektordepartementer. Departementene har ansvaret for å fastsette de forvaltningsmessige, juridiske og økonomiske rammer for arbeidet, og å sørge for at de nødvendige virkemidler for gjennomføringen av tiltaksprogrammene blir stilt til rådighet og avstemt slik at miljømålene blir nådd. Direktoratene under berørte departementer har sentrale oppgaver både i forberedelsen og gjennomføringen av direktivet. Direktoratsgruppen skal blant annet legge til rette for gjennomføring av direktivets krav om karakterisering og kartlegging, fastsetting av miljømål og arbeidet med å revidere og etablere overvåkingsprogram. Direktoratsgruppen vil også være en viktig rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i europeisk samarbeid om direktivet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) overtar i løpet av 2007 koordineringsansvaret på direktoratsnivå fra Statens forurensningstilsyn (SFT). Ansvarsfordelingen for utarbeidelse av forvaltningsplan med tiltaksprogram er noe annerledes enn hva som normalt følger av Plan- og bygningslovens 19-1 (jf vannforvaltningsforskriften 21, 22 og 29). Når det kommer til gjennomføring av vedtatte forvaltningsplaner, så innebærer vannforvaltningsforskriften ingen endringer i forhold til dagens situasjon. Her vil berørte myndigheter treffe vedtak om tiltak etter relevante regelverk. Forvaltningsplanen vil være retningsgivende for denne myndighetsutøvelsen på lik linje med andre fylkesdelsplaner. Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i Vannforvaltningsforskriften. Planprosessen her følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med ett unntak. Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten (VRM), som i samråd med et utvalg, Vannregionutvalget (VRU), skal utarbeide et utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram. Dette programmet skal sendes ut på seks måneders offentlig høring. Det er vannregionmyndigheten som er ansvarlig for utsendelsen. VRM skal koordinere og lede arbeidet med gjennomføring av ny vannforvaltning. VRM er i samarbeid med VRU ansvarlig for planprosessen frem til utkast til forvaltningsplan er oversendt Nordland fylkeskommune for politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Ansvaret omfatter også utarbeidelse av alle bakgrunnsdokumenter og utredninger som ligger til grunn for forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. VRU i Nordland består av alle berørte regionale myndigheter, Nordland fylkeskommune og kommunenes sentralforbund (KS). Hvert vannområde vil ha en egen vannområdegruppe (VOG). Sammensettingen av representasjonen i gruppen vil være den samme som i vannregionutvalget, men med større bruk av lokale representanter. Vannområdegruppen vil ha ulike arbeidsgrupper knyttet til seg. Disse gruppene vil ha ansvar for å framskaffe faglige utredninger som skal ligge til grunn for beslutninger i vannområdegruppen og vannregionutvalget. Utredningene danner bakgrunn for de miljø- og samfunnsmessige hensyn som vannregionutvalget legger til grunn for sine vurderinger av behov for tiltak i forvaltningsplanen. Representanter for berørte rettighetshavere, samt private og allmenne brukerinteresser, er nært knyttet til VRU gjennom en referansegruppe. Referansegruppens medlemmer representerer ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse gruppene skal sørge for at vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til beslutningstakerne. 5
Referansegruppen er knyttet til vannregionutvalget og vil kunne gi innspill til planen under veis. Vannregionmyndigheten sammen med Fylkeskommunen fungerer som sekretariat for VRU, VOG og referansegruppen. VRM i Nordland legger opp til en prosess med stor grad av medvirkning. Spesielt for Nordland er at man valgt en form der planmyndigheten består av Vannregionmyndigheten og Fylkeskommunen. Fylkeskommunen har utkastet til forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Planen blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning av Kongen i statsråd. Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen til EUs kontrollorgan, ESA. Mer informasjon om arbeidet på nasjonal og regional nivå finner du på www.vannportalen.no. 2.5 Miljømål skal gi god vannstatus Forvaltningsplanen skal omhandle miljømål for de vannforekomster som ikke ser ut til å nå god kjemisk og økologisk status innen 2015/2021. Miljømålene skal spesifisere de kvalitetskrav som må til for at vannforekomsten skal kunne nå direktivets mål. Målene skal være realistiske og vurdert opp mot andre samfunnsinteresser. Av den grunn vil utforming av miljømålene avhenge av bruk og forekomst av spesielt verdifulle arter eller vannmiljøer. For såkalt sterkt modifiserte vannforekomster som for eksempel er sterkt påvirket av vannkraftutbygging, kan det bli satt mindre strenge miljømål. Det kan i noen tilfeller også være aktuelt med utsettelse av tidsfrister for å nå de fastsatte miljømålene. Klasse Meget god God Moderat Dårlig Meget dårlig Status miljømål Miljømål tilfredsstilt Tiltak nødvendig for å nå miljømål 2.6 Forvaltningsplaner og tiltaksprogram Forvaltningsplanen skal inneholde et tiltaksprogram for vannforekomster i de ulike vannområdene, som ikke ser ut til å nå direktivets mål innen gitte frister. Tiltaksprogrammet skal på en oversiktlig måte beskrive hva det er behov for å gjøre for å nå målet om god vannstatus. Tiltaksprogrammet og forvaltningsplanen er ikke juridisk bindende i seg selv, men vil være retningsgivende for de enkelte kommunale og statlige myndigheter, når disse sørger for å gjennomføre aktuelle tiltak. Forvaltningsplanen er en sammenstilling og analyse av kunnskapen om vannforekomstene i vannregionen og det enkelte vannområdet. Den sier også noe om hva som må gjøres for å nå 6
direktivets mål om god vannstatus. Prosessen med å utarbeide forvaltningsplanen, og likeså planen i seg selv, er det viktigste informasjons- og kommunikasjonsverktøyet mellom myndighetene og alle som berøres av de ulike vannspørsmålene i vannområdet. Forvaltningsplanen som skal rulleres hvert sjette år, skal fungere som en virksomhetsredegjørelse og et vedtaksgrunnlag for myndighetene. Planen skal også fungere som informasjons- og planleggingskilde i tillegg til rapporteringsverktøy for vannstatusen i vannområdet og vannregionen. I planen skal man kunne danne seg et bilde av hvordan vanntilstanden er i vannregionen. Forvaltningsplanen skal gjenspeile helheten i tilstand, bruk, belastninger, miljømål og kvalitetskrav, samt tiltak og overvåking av vårt vann. 2.7 Finansiering Implementeringen av forskriften skal skje innenfor det eksisterende juridiske og økonomiske handlingsrom. I henhold til forskriftens 22 har sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner innenfor sine ansvarsområder ansvar for å utrede forslag til tiltak og premissene for fastsettelse av miljømål. Det forestående arbeidet er en omfattende prosess som vil kreve en betydelig finansieringsandel fra de involverte deltakerne. Det er imidlertid uklart i hvilken grad de ulike etatene per i dag besitter de nødvendige ressurser nødvendig for gjennomføringen. Vannregionmyndigheten er tildelt midler fra SFT som skal gå til gjennomføringen av prosessen, men midlene er svært begrenset sett i forhold til oppgavenes omfang og dekker kun en liten andel av det totale behovet. I tillegg til selve prosessen vil det også være behov for ressurser til framskaffing og sammenstilling av datamateriale som grunnlag for fullkarakteriseringen og den økonomiske analysen, til gjennomføring av tiltaksprogrammet, samt til utarbeiding og gjennomføring av overvåkningsprogrammet. Det vil i første planperiode være anledning for kommunene å søke fylkesmannen om skjønnsmidler til grenseoverskridende samarbeid. Det kan eksempelvis være aktuelt å søke midler til finansiering av en stillingsressurs som skal bistå kommunene i prosessen. Muligheten for tildeling av skjønnsmidler begrenses til fase 1 og første vannområde, da fase 2 vil omfatte svært mang vannområder. Det vil også være aktuelt å koble arbeidet opp mot programmet Livskraftige kommuner i regi av KS og MD. Programmet har til hensikt å heve kommunenes miljøkompetanse, og bidra til å utvikle en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling på kommunalt nivå. Oppgavene som forskriften pålegger vil gå betydelig ut over dagens økonomiske handlingsrom, og prosjektet anses per i dag som underfinansiert. Dette vil kunne få konsekvenser både for kvaliteten på arbeidet og for framdriften. Vannregionmyndigheten i Nordland jobber i øyeblikket for å få økt bevilgningen fra SFT til arbeidet med gjennomføringen av selve planprosessen. Det må imidlertid jobbes videre med å finne løsninger for finansiering av oppgavene som prosessen omfatter. Det er svært viktig at partene som omfattes av prosjektet arbeider for å få satt av midler innenfor sine ansvarsområder på kommende års budsjett. 7
2.8 Forhold til andre planer 2.8.1 Fylkesdelplan for småkraftverk Arbeidet med en fylkesdelplan for småkraftverk i Nordland vil etter planen starte opp ved årsskiftet 2007 / 2008. Fylkesdelplanen skal bygge på kartlegging og verdivurdering av verdifulle områder for utvalgte tema, og en konfliktvurdering i forhold til eventuell småkraftutbygging. Det vil trolig utredes temaer i samsvar med Forslag til faglige retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftverk (olje- og energidepartementet). Utredingene vil hovedsakelig være basert på eksisterende kunnskap. Flere av temaene som skal utredes vil trolig sammenfalle med temaer som inngår i fullkarakteriseringen av vannforekomstene i henhold til vannforskriften f.eks. vannforekomstenes betydning for fisk og fiske, biologisk mangfold og friluftsliv. Arbeidene bør så langt det er mulig ses i sammenheng for å effektivisere ressursbruken. 2.8.2 Tiltaksplan for forurensede sedimenter Det er utarbeidet en tiltaksplan for opprydding i forurensede sedimenter i Indre Ranfjorden. Hovedfokus er satt på å redusere tilførsel av tjærestoffer til fjorden slik at dagens kostholdsråd kan oppheves. Tiltaksplanen er et ledd i regjeringens handlingsplan for forurensede sedimenter (St. meld nr. 12 Rent og rikt hav, 2001 2002). Dette skal danne grunnlag for gjennomføring av tiltak i regi av de ansvarlige for forurensningen og for myndighetenes virkemiddelbruk. I arbeidet med vannrammedirektivet, er det naturlig at tiltaksplanen tas med både i karakteriseringsarbeidet og tiltaksprogrammet. 2.8.3 Kartlegging av marint biologisk mangfold NIVA og Havforskningsinstituttet har klargjort en startpakke til kommunene for kartlegging av marint biologisk mangfold. I tillegg har Fiskeridirektoratet kartlagt gyte- og oppvekstområder for saltvannsfisk. På grunn av manglende bevilgninger har foreløpig ingen nordlandskommuner startet opp arbeidet med kartlegging av marint biologisk mangfold. På bakgrunn av at Nordland er Norges største kyst- og fjordfylke med store fiskeressurser og sannsynligvis også mye annen verdifull og sårbar marin natur, bør en slik kartlegging prioriteres. Arbeidet vil omfatte sammenfallende tema med vannforskriften og kartleggingsarbeidet som skal gjøres i denne forbindelse. Det vil derfor være naturlig å se prosessene i sammenheng for å effektivisere ressursbruken. 3. Planprogram for første vannområde i Nordland 3.1 Hva er formålet med planprogrammet? Vann er en livsviktig faktor som man med sikkerhet kan si berører samtlige innbyggere i Nordland. Det er derfor av stor betydning at det legges til rette for at alle de berørte parter får mulighet til å medvirke i arbeidet underveis. Planprogrammet skal være et verktøy som sikrer tidlig medvirkning og gode prosesser knyttet til gjennomføringen av den nye vannforvaltningen. Medvirkning fra og dialog med berørte og interesserte parter, i tillegg til de involverte fagmiljøer, vil være grunnleggende for å finne ut hvilke tiltak det til en hver tid er behov for i forvaltningsplanen. En god prosess i forkant av forvaltningsplanen fører til mer demokratiske vedtak fra vannregionmyndighetenes side. 8
3.2 Hva finner vi i planprogrammet for vannforvaltningen? Programmet skal på en kort og presis måte vise hva som skal skje på ulike tidspunkter i planprosessen. I planprogrammet finner vi derfor: 4. En oversiktlig beskrivelse av arbeidet og prosessen med å gjennomføre en ny norsk vannforvaltning frem til år 2010, samt de ulike myndighetenes ansvar 5. En synliggjøring av når og hvordan medvirkning i prosessen skjer 6. En tilrettelegging for berørte og involverte parters medvirkning i arbeidet og prosessen Planprogrammets målgruppe er alle som har interesse i vann og vannets tilstand i vannområdet. Målgruppen omfatter derfor både myndigheter - kommunale og statlige private og allmenne interesseorganisasjoner, rettighetshavere, og den enkelte innbygger. 3.3 Første vannområde I 2006 utarbeidet Fylkesmannen i Nordland, i samarbeid med regionale etater og fylkeskommunen, et forslag til inndeling av Nordland i mellom 11 og 13 vannområder (Figur 4). Inndelingen i vannområder tar utgangspunkt i vannets vei fra fjell og bre til fjord og kyst på en slik måte at nedbørsfeltene knyttes til tilhørende fjord og kystområde. Nordland er et stort fylke innen vannkraft, og det er tatt hensyn til vannoverføringer i forlaget til avgrensning av vannområdene. Figur 4. Forslag til inndeling av Nordland i vannområder. Endelig inndeling vil bli avklart i forbindelse med andre planperioden (2010-2015). 9
3.3.1 Utvelgelse av første vannområde Partene har jobbet frem en kandidatliste med tre mulige vannområder. Kravet til kandidatene var at de skulle være representative for de øvrige vannområdene for å kunne overføre mest mulig erfaring til den andre planperioden. Samtidig skulle problemstillingene være så avgrensede at det var mulig å komme i mål. I 2006 ble forslag til inndeling av fylket i vannområder sammen med kandidatlisten for første vannområde sendt på høring til kommunene i Nordland, samt til fylkesmennene og berørte kommuner i Troms, Nord-Trøndelag og i Sverige. Kandidatlisten ble også lagt ut på Fylkesmannens nettside slik at høringen samtidig ble gjort tilgjengelig for interesserte. Følgende kandidater ble foreslått, angitt som fjordområder med tilhørende nedbørsfelt/vassdrag (fra nord til sør): 7. Vannområde Skjerstadfjorden: Saltenfjorden, Skjerstadfjorden og Mistfjorden (område 7) 8. Vannområde Sør-Salten: Holandsfjorden, Glomfjorden og Beiarfjorden (område 8) 9. Vannområde Ransfjorden: Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonafjorden (område 10) Vannregionmyndigheten presenterte kandidatlisten for vannregionutvalget og referansegruppen i forbindelse med åpningskonferansen 24.-25. januar 2007. Gruppene var enig i at det lokale engasjementet var den viktigste faktoren for å komme i mål med arbeidet. Vannregionmyndigheten kontaktet de berørte kommunene og la frem en prioritert kandidatliste for vannregionutvalget og referansegruppen. Forslaget ble deretter sendt over til fylkesrådet for politisk behandling og endelig vedtak. Fylkesrådet vedtok den 27.03.07 Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonafjorden, med tilhørende vassdrag/nedbørsfelt, som første vannområde. 3.3.2 Forholdene i vannområde Ranfjorden Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord og fra området langs svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest (jf. fig. 5). Vannområdet utgjør ca. 8270 km 2 og omfatter ca 15 % av vannforekomstene i vannregion Nordland. Nedbørfeltene til Ranaelva og Røssåga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranaelvas nedbørfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er sammen med Saltendistriktet Nordlands og Norges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland. Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver i Mo i Rana og mange store vannkraftverk. Industrien på Mo er knyttet til større havneanlegg. Mo i Rana er et knutepunkt for landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk flere steder, blant annet på Nesna, i Bardal, Utskarpen/Straumbygda, Røssvoll, Bjerka, Korgen og Leirskarddalen. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranaelva og Røssåga. I de ytre strøkene drives en del havbruk, hovedsakelig i form lakseoppdrett. I Hattfjelldal og langs Røssvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen 10
oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen er store turistmagneter. I hele vannområdet finnes det gamle båtbyggertradisjoner. Det finnes også økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i vannområdet. I nordre ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Herfra strekker det seg store sammenhengende landskapsverneområder. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Ranaelva og Ranfjorden er vedtatt som nasjonalt laksevassdrag og laksefjord. Fiskebestandene i Ranaelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i 2003-2004 og påfølgende utsettinger av laks fra Statkrafts genbankanlegg på Bjerka. Prognosen er at vassdragene skal være friskmeldte innen 2010. Store laksebestander og storvokst sjøørret gjør Ranaelva og Røssåga og fjordområdene utenfor svært attraktive for fritidsfiske. Indre deler av Ranfjorden er per i dag belagt med kostholdsråd for skjell. Gjennom systematisk tiltaksarbeid over mange år er miljøtilstanden i fjorden stadig forbedret, og det er håp om å kunne friskmelde fjorden fra dagens kostholdsråd innen noen år. Ranfjorden og Sørfjorden var tidligere viktige områder for yrkesfiske etter saltvannsfisk. En friskmelding av Ranfjorden vil bidra til å gjøre område mer attraktivt for yrkesfiske, fritidsfiske og havbruk. Sjona Ranfjorden s Røsvatnet Mo i Rana Okstinden Junkerfjellet Figur 5. Forslag til avgrensning av første vannområde Ranfjorden 3.3.2.1 Vassdrag Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge og vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. Ranavassdraget er sterkt regulert og har 4 kraftverk: Rana, Reinforsen, Langvatn og Ildgruben. Røssågavassdraget er også sterkt regulert med 3 kraftverk: Øvre og Nedre Røssåga og Bjerka. Utenom Rana og Røssåga finnes det to større kraftverk beliggende i Holmelvvassdraget. Fagervollan Kraftverk drenerer til Holmvatnet som igjen er inntaksmagasin til Sjona Kraftverk. Sjona Kraftverk ligger ved Sjonafjorden. I tillegg er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i sideelver til Ranavassdraget og Røssågavassdraget. Flere nye småkraft ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og enda flere er under planlegging. På bakgrunn av vannkraftutbyggingens omfang og til dels omfattende effekter på vassdragsmiljøet vurderes vannkraftutbygging som den største påvirkningfaktoren på vassdragene i vannområde. Vannkraftutbygging påvirker miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, overføring av fiskearter mellom vassdrag, endringer i sedimenttransport, begroing m.m. I 11
tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. I flere av de regulerte vassdragene har regulanten blitt pålagt tiltak som for eksempel utsetting av fisk, bygging av fisketrapper og terskler for å kompensere for reguleringens negative effekter på blant annet fiskebestander og fiske. Endringer av manøvreringsreglementet i form økt minstevannføring, pålegg om lokkeflommer og lignende kan i utgangspunktet kun vedtas i forbindelse med revisjon av den aktuelle vassdragskonsesjonen. Det er ikke bare vannkraftutbygging som har effekt på de hydrologiske forholdene (eks. vannføringen) i vassdragene. Landbaserte oppdrettsanlegg og kommunale vannverk kan også fraføre en betydelig del av vannføringen i mindre elver og bekker. I vannområde Ranfjorden finnes det flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye. Det har etter hvert blitt et aktivt miljø for denne virksomheten i deler av Hemnes og Hattfjelldal kommuner, særlig i området ved Bleikvassli og Røssvatn. I tillegg til redusert vannføring nedstrøms vannuttaket kan landbasert oppdrett medføre fare for spredning av fiskesykdommer, rømming av fisk samt utslipp av forurensning. Ved landbasert oppdrett av røye er det stilt krav om bruk av lokale røyestammer. Dette reduserer de skadelige effektene på villfisken i vassdragene dersom fisk rømmer. Flere av vassdragene i vannområdet, særlig Røssågavassdraget og Ranavassdraget, har i tillegg til omfattende vannkraftutbygging blitt utsatt for betydelige tekniske inngrep i form av elveforbygninger/flomsikringer, kanalisering/elveutretting, vegfyllinger, kulverter, bruer m.m. Dette er inngrep som kan ha betydelige negative effekter på vassdragsmiljøet. I de seinere år har de vært økende fokus på miljøtilpasning av gamle vassdragsinngrep. Forurensning av vassdrag i form av tilførsler av næringssalter er i hovedsak knyttet til områder med aktiv jordbruk, f.eks. Nesna, Bardal i Leirfjord, Utskarpen/Straumbygda og Røssvoll i Rana og Korgen/Bjerka/Leirskarddalen i Hemnes. I de store hovedvassdragene som for eksempel Ranaelva og Røssåga er fortynningseffekten såpass stor at tilførselen av næringssalter fra landbruksaktivitet har liten effekt på vassdragsmiljøet. I mindre vassdrag og i sideelver/-bekker til de store vassdragene kan imidlertid påvirkningen være betydelig. Tidligere har det vært omfattende gruvevirksomhet både i nedslagsfeltet til Ranavassdraget (Rana gruver) og Røssågavassdraget (Bleikvassli gruver). I dag er det kun Rana gruver som fortsatt tar ut malm, mens gruvevirksomheten i Bleikvassli ble innstilt i 1997. Ranaelva og Røssåga (Bleikvasselva) tilføres fortsatt tungmetaller via avrenning fra massefyllinger, slagghauger og gruveganger. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris som tar livet av over 90 % av laksyngelen i de vassdrag der den opptrer, har trolig vært den største tapsfaktoren for villaksproduksjonen i Nordland. G. salaris er en parasitt som opprinnelig ikke fantes i Norge, men som ble innført fra Sverige via transport av infisert laksesmolt på 1970-tallet. Spredningen til de enkelte vassdrag har i hovedsak skjedd gjennom utsettinger av infisert laksyngel/-smolt på slutten av 1970 tallet og seinere gjennom vandring av infisert fisk i fjordene. I vannområde Ranfjorden har parasitten utryddet laksestammene i Bardalselva og Bjerkaelva, mens laksestammene i Ranaelva og Røssåga har vært bevart i den levende genbanken på Bjerka (Statkrafts anlegg) og gjennom nedfrysing av laksesæd. Som en del av den nasjonale handlingsplanen mot Gyrodactylus salaris ble det i årene 2003-2004 gjennomført en bekjempelsesaksjon med rotenon i alle infiserte vassdrag i Ranaregionen. Parasitten har ikke vært registrert i noen av vassdragene i ettertid. Dersom videre overvåking også er positiv vil regionen kunne friskmeldes ca 2010. Reetableringen av laksestammene i Ranaelva og Røssåga/Leirelva har startet opp gjennom storstilte utsettinger av laks fra Statkrafts genbankanlegg på Bjerka. Allerede i 2006 førte dette til god tilbakevandring og fangst av laks. På grunn av sitt store potensiale for produksjon 12
av laks har Regjeringen tilrådd ovenfor Stortinget at Ranaelva og Ranafjorden/Sørfjorden skal få status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Dette ble vedtatt av Stortinget våren 2007. 3.3.2.2 Fjord- og kystvann Ranfjorden og Sørfjorden har historisk vært preget av utslipp fra smelteverksindustri respektive gruvenæring. Omstillingsprosesser og systematiske tiltak for å redusere utslipp av forurensende stoffer har ført til en stadig bedre miljøtilstand i Ranfjorden. Fjorden ligger godt an til å bli friskmeldt dersom de landbaserte kildene reduseres noe ytterligere. Sørfjorden bør følges opp med tilsvarende utredninger for å vurdere behovet for en tiltakspakke i dette området. En friskmelding av Ranfjorden/Sørfjorden vil være av stor betydning for bruk av fjordområdet til yrkesfiske, fritidsfiske og havbruk. Indre deler av Ranfjorden er sterkt påvirket av bremateriale og uorganiske partikler fra gruveavgang. Ranelva, og utslipp av næringsstoffer fra kommunalt avløp og overløp ser ut til å ha en overgjødslende effekt på bunnfaunaen innerst i fjorden. Området er ellers kalkrikt og ikke preget av langtransportert, luftbåren forurensning. Ute ved kysten er det en del havbruksaktivitet, spesielt oppdrett av laks. Utslipp fra åpne merdanlegg kan være en kilde til overgjødsling. Rømming av oppdrettsfisk, oppkonsentrering av lakselus er andre negative effekter havbruk kan ha. 3.3.2.3 Grunnvann Alt grunnvann stammer fra og fornyes av nedbøren. Mengden grunnvann vil derfor variere med nedbør- og avsmeltningsforholdene. Når grunnvann skal utnyttes til vannforsyning må en finne en eller flere grunnvannsmagasiner (akviferer), det vil si geologiske formasjoner som inneholder utnyttbart grunnvann. Akviferer i løsmasser vil i Norge bestå av permeabel sand/grus og i områder med oppsprukket fjell. Vi skiller mellom lukkede (dypt liggende magasiner) og åpne akviferer (grunne magasiner). Drikkevannskildene i vannområdet er dårlig kartlagt i nasjonale databaser. Kommunene i vannområdet har mer detaljert informasjon om private og offentlige vannverk gjennom sine hovedplaner for vannforsyning. Vi kan forvente å finne grunnvannsforekomster i morenemateriale og andre avleiringer fra istiden. Disse områdene finner vi hovedsakelig i de indre deler av vannområdet. I tillegg inneholder vannområdet en rekke grus og pukk forekomster. Bergartene i vannområdene er omdannede bergarter, med rikelige kalkholdige bergarter langs de større elvene og mer nøytrale eller sure bergarter i ytre og indre strøk. Grunnvannets kjemiske sammensetning gjenspeiles av den aktuelle bergarten rundt akviferen. Granittholdige bergarter vil generelt være mer sure, og kalkholdige bergarter mer basiske. I kystnære områder kan kloridinnholdet være høyt pågrunn av inntrengende sjøvann. Drikkevannet kan ha forhøyede nivåer av næringsstoffer i områder med landbruk. Noen bergarter vil også naturlig kunne gi høyere innhold av radioaktive stoffer (radon etc). Problemet med radioaktive stoffer i drikkevannet er mest sannsynlig ikke så stor. Grunnvannet i vannområdet kan i noen tilfeller også være påvirker av utlekking fra gamle søppelfyllinger, fra gruvedrift og fra tungindustri. Det finnes per i dag ingen oversikt over tilstand og omfanget av eventuell forurensning av slike grunnvannsforekomster. 13
3.4 Planprosessen 3.4.1 Arbeidet med første vannområde Målet med arbeidet i det første vannområdet er å få utarbeidet et utkast til forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram i løpet av første planperiode (2007-2009). En rekke utredninger og vurderinger vil ligge til grunn for utkastet til forvaltningsplan. Tiltaksprogrammet skal omfatte realistiske tiltaksalternativer for de vannforekomster som står i fare for ikke å nå målet om god kjemiske og økologisk status innen 2015. Erfaringene fra planprosessen og de faglige utredningene vil gi et godt grunnlag for videre arbeid med øvrige vannforekomster i vannregionen i andre planperiode (2010-2015). Arbeidet med første vannområde vil i hovedsak omfatte de problemer i vannområdet som er beskrevet i kapitlene foran. Fullkarakteriseringen av vannområdet vil gi oss et bedre bilde av hva de største utfordringene er og om omfanget av ulike belastninger. I de tilfeller hvor vannforekomsten av ulike årsaker ser ut til ikke å ha eller forventes å nå god status innen 2015 men dokumentasjon mangler, er det viktig å få på plass et overvåkingsprogram. Vannkraftutbygging og revisjon av eksisterende konsesjoner vil være en viktig del av arbeidet. Vannuttak i større og mindre skala påvirker ikke bare vannføringen i berørte innsjøer, elver og bekker men også grunnlaget for næring, biologisk mangfold, rekreasjon etc. Landbaserte oppdrettsanlegg og kommunale vannuttak vil også påvirke vannstanden i innsjøer, bekker og elver. Friskmelding av Ranfjorden fra dagens kostholdsråd er et annet mål for å oppnå bedre tilstand i kystvannet. Overgjødsling fra landbruk, kommunal kloakk og havbruk er et annet tema som må håndteres, både i lokale bekker, elver, vann og i kystvannet. Utslipp av forurensende stoffer fra industri og annen næring må følges opp, spesielt i forhold til stoffer som står på regjeringens prioritetsliste. 3.4.2 Hvem gjør hva? Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i Vannforvaltningsforskriften. Planprosessen følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med ett unntak. Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten, som i samråd med et utvalg, Vannregionutvalget, skal utarbeide et utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram. Dette programmet skal sendes ut på seks måneders offentlig høring. Det er vannregionmyndigheten som er ansvarlig for utsendelsen. En referansegruppe er knyttet til vannregionutvalget og vil kunne gi innspill til planen under veis. Normalt ville denne del av prosessen blitt gjort av planmyndigheten. I Nordland har man valgt en form der planmyndigheten består av Vannregionmyndigheten og Fylkeskommunen. Fylkeskommunen har utkastet til forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Planen blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning av Kongen i statsråd. Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen til EUs kontrollorgan, ESA (Figur 3). Hvert vannområde vil ha en egen vannområdegruppe. Sammensettingen av representasjonen i gruppen vil være den samme som i vannområdeutvalget, men med lokale representanter i de ulike vannområdene. Vannområdegruppen gis delegert myndighet av VRU til å utarbeide utkast til forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden. VRU vil dermed delta ved prosessens oppstart, samt avslutningsvis bl.a. for å gjennomgå erfaringene fra fase I som grunnlag for hvordan arbeidet i fase II skal legges opp. Vannområdegruppen vil ha ulike 14
arbeidsgrupper knyttet til seg. Disse gruppene vil ha ansvar for å ta frem faglige utredninger som skal ligge til grunn for beslutninger i vannområdegruppen og vannregionutvalget. Utredningene danner bakgrunn for de miljø- og samfunnsmessige hensyn som vannregionutvalget legger til grunn for sine vurderinger av behov for tiltak i forvaltningsplanen. I vannregionen finnes ulike referansegrupper til vannregionmyndigheten. Referansegruppens medlemmer representerer ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse gruppene skal sørge for at vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til beslutningstakerne. Sekretariat skal sørge for at planprogram, liste over vesentlige spørsmål og utkast til forvaltningsplan blir sendt ut på offentlig høring innen gitte frister i vannforvaltningsforskriften. Nordland Fylkesting har vedtatt oppstart av fylkesdelplanen for den nye vannforvaltningen i vannregion Nordland Bedre vannkvalitet i Nordland fase 1 1. Nordland Fylkesråd vil behandle og fatte vedtak under veis i prosessen når politisk behandling er påkrevd. Arbeidet med å framskaffe bakgrunnsdokumenter til VRU for første vannområde i Nordland vil foregå via vannområdesgrupper, hvor de berørte kommunene deltar sammen med regionale etater, Fylkeskommunen og lokal fagkunnskap. 3.4.3 Framdriftsplan 2007-2009 I første omgang skal det utarbeides en forvaltningsplan med tiltaksprogram for et første vannområde i vannregionen. Den første planperioden strekker seg fra 2007 og ut 2009. I neste runde skal tilsvarende planer utarbeides for alt øvrig vann i vannregionen. Den andre planperioden strekker seg fra 2010 og ut 2015. I det følgende beskrives hvordan vannmyndigheten vil arbeide med vannforvaltningen i fase I. Følgende saker utredes av vannregionmyndigheten i samråd med vannregionutvalget, vannområdegruppen og referansegruppen, og skal ligge til grunn for forvaltningsplanen: Utvelgelse av et første vannområde ( pilotområde ) i vannregionen Pilotområdet skal tilsvare ca. 20 % av alt vann i vannregionen og gi viktig erfaring for arbeidet med de resterende vannområdene. Prosessen med fremstilling av en kandidatliste for pilotområde i Nordland ble startet i 2006. Vannregionmyndigheten arrangerte 24.-25. januar i år en åpningskonferanse for den nye vannforvaltningen. Organisering og første vannområde var tema for drøftingene. Fremstilling av en kandidatliste for første vannområde ble gjort i 2006, i samråd med regionale etater, fylkeskommunen og berørte kommuner, og var ut på åpen høring for alle interesserte. Vannregionutvalget og referansegruppen konkluderte med at lokalt engasjement var nøkkelen til å lykkes med forvaltningsplanarbeidet. Vannregionmyndigheten kontaktet på nytt kommunene og la frem et forslag til første vannområde for vannregionutvalget og referansegruppen. Fylkesrådet fattet vedtak om pilotområde for vannregion Nordland den 27. mars i 2007. Planprogram Vannregionmyndigheten har sammen med sekretariatet bestående av fylkesmannen og fylkeskommunen i første del av 2007 utarbeidet og lagt frem oppstartsmelding for den nye vannforvaltningen, forslag til første vannområde og utkast til planprogram. Planprogrammet beskriver planprosessen med arbeidsform, økonomisk analyse, tidsfrister og medvirkning. 15
Planprogrammet er sendt på offentlig høring etter vedtak i fylkesrådet, med høringsfrist 01.10.2007. Sekretariatet sørger videre for å legge ut informasjon og aktuelle dokumenter fortløpende på den regionale vannportalnettsiden. Fullkarakterisering og overvåkingsprogram: Så snart Vannregionutvalget og Vannområdegruppen for første vannområde Ranfjorden er formelt konstituert, starter det faglige arbeidet med fullkarakterisering for første vannområde og utarbeidelse av overvåkingsprogram for aktuelle vannforekomster. Det er tidligere foretatt en grovkarakterisering av vannforekomstene i vannregionen. Fullkarakteriseringen er en mer detaljert kartlegging av tilstand og belastninger i alt vann i første vannområdet. Arbeidet vil utføres av vannområdegruppen, med mandat fra vannregionutvalget, og i samarbeid med tilhørende faglige arbeidsgrupper. Alle interesserte vil ha adgang til innsyn i dette arbeid ved å følge med på den regionale vannportalsiden. Her finnes en GIS-basert kartløsning som viser tilstanden i alle vannforekomster i vannregionen. Dersom du har informasjon som kan bidra til å klargjøre tilstanden i vannforekomster er du velkommen til å gjøre dette ved å kontakte de ulike arbeidsgruppene eller ved å ta direkte kontakt med vannregionmyndigheten. Arbeidet med fullkarakterisering og overvåkingsprogram skal ferdigstilles innen 01.10.07. Oversikt over vesentlige spørsmål Det skal utarbeides en oversikt over vesentlige spørsmål i forhold til arbeidet med forvaltningsplan. Listen skal være ferdigstilt innen utgangen av 2007. Fylkesrådet vedtar å sende listen ut på fem måneders offentlig høring. Oversikten over de vesentlige spørsmålene skal beskrive konklusjonene fra fullkarakteriseringen. Vannregionmyndigheten vil her peke på de viktigste spørsmålene og utfordringene som finnes i vannområdet og som må løses i det framtidige arbeidet. Oversikten fremlegges for fylkesrådet som fatter vedtak om seks måneders offentlig høring. Alle interesserte har gjennom dette mulighet til å komme med innspill. Høringsperioden vil være fra 01.01.08 01.07.08 Forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram Forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram skal ferdigstilles innen utgangen av 2008. Fylkesrådet vedtar å sende planforslaget ut på seks måneders offentlig høring. Endelig plan skal være vedtatt av Fylkestinget og av Kongen i statsråd innen utgangen av 2009. Register over beskyttede områder skal være ferdig innen 2009. 16
Tabell 1. Fremdriftsplan for første planperiode (2007-2009). Mørkeblå felt markerer offentlige høringsperioder. Grønne felt angir utredningsperiode. Lyseblå felt markerer tidspunkter for vedtak. Etablering av vannregionutvalg og referansegruppe Utarbeidelse av planprogram Planprogram ut på offentlig høring Vedtak om planprogram Utvelgelse av første vannområde Fullkarakterisering av første vannområde Fullkarakterisering av øvrige vannområder Overvåkingsprogram for første vannområde Utarbeidelse av oversikt over vesentlige spørsmål Offentlig høring av vesentlige spørsmål Vedtak oversikt over vesentlige spørsmål Fremstilling av tiltaksalternativ og Kost-nytteanalyse Tiltaksvurdering Fremstilling av realistiske miljømål Begrunne unntak fra miljømål Utarbeidelse av tiltaksprogram Utarbeidelse av utkast til forvaltningsplan Offentlig høring av forvaltningsplanen Vedtak av forvaltningsplanen Register over beskyttede områder Møter i vannregionutvalget 1 Møter i vannområdegruppene Møter i referansegruppene Møter i VRM 2007 2008 2009 1 Ved behov kan det avtales flere møter i Vannregionutvalget (VRU). 17
4. Høringsprosessen 4.1 Hvordan kan jeg bli hørt? Arbeidet med den nye vannforvaltningen i Norge skal være åpen og inkluderende. Vannregionmyndigheten skal legge til rette for medvirkning fra alle berørte parter. Vedtak om eventuelle tiltak må bygge på best mulig informasjon om tilstand og bruk av vannområdene. Det er derfor viktig å arbeide bredt, med medvirkning fra og dialog med berørte og interesserte parter. 4.4.1 Hvordan kan jeg påvirke? Vannregionmyndigheten oppfordrer til stort lokalt engasjement. Det er viktig at du engasjerer deg i den demokratiske prosessen. Du kan påvirke ved å skriftlig gi innspill til ulike deler av planprosessen, under for eksempel utarbeidelse av planprogram og forvaltningsplan med tiltaksprogram (høringsrunder). Du kan delta på informasjonsmøter om vannforvaltningen i din vannregion, og du kan ta direkte kontakt med kontaktpersonene i vannregionmyndigheten eller medlemmer i utvalget, arbeidsgruppene og referansegruppen. 4.4.2 Hvordan blir det lagt til rette for medvirkning? Underveis i prosessen vil det bli lagt opp til et omfattende informasjonsarbeid. Dette er nødvendig for at involverte parter skal få de opplysningene som trenges for å utøve best mulig medvirkning. Det vil bli opprettettet passende arenaer og møtesteder slik at ulike interesser kan nå fram og bli diskutert. Under tiden finner du all informasjon og dokumenter som tas frem under utarbeidelsen av forvaltningsplanen på vannregionens nettside (www.vannportalen.no). Her kan du også abonnere på nyhetsbrev og finne all informasjon som berører din vannregion. Vannkartet gir deg en oversikt over vannets tilstand i vannregionen og hvilke belastninger som påvirker de ulike vannforekomstene. Data som er samlet inn i forbindelse med kartlegginger og analyser, overvåking, utarbeidelse av miljømål og tiltaksprogram er samlet i en nasjonal database. Det er en åpen database som viser alt bakgrunnsmaterialet som ligger til grunn for vurdering av vannets tilstand, samt hvem som er kontaktperson for de enkelte utredningene. 18
4.2 Kontaktpersoner og nettverk Adresseliste Vannregion Nordland VANNREGIONMYNDIGHET (VRM), SEKRETARIAT: Navn Adresse Poststed Kontaktperson Telefon e-postadresse Fylkesmannen i Nordland, leder for Moloveien 10 8002 Bodø Ola Bjerkaas 75 53 16 10 obj@fmno.no vannregionmyndigheten/assisterende fylkesmann Fylkesmannen i Nordland, vara som leder for Moloveien 10 8002 Bodø Roar Høgsæt 75 53 15 62 rho@fmno.no vannregionmyndigheten/fylkesmiljøvernsjef Nordland Fylkeskommune, sekretariat Fylkeshuset 8048 Bodø Hans-Christian Engum 75 65 05 91 hans-christian.engum@nfk.no Fylkesmannen i Nordland, sekretariat og samordner Moloveien 10 8002 Bodø Marit Torsvik 75 53 15 56 mat@fmno.no for grunnvann Fylkesmannen i Nordland, samordner for ferskvann Moloveien 10 8002 Bodø Lars Sæther 75 53 15 51 lsa@fmno.no Fylkesmannen i Nordland, samordner for kystvann Moloveien 10 8002 Bodø Torgeir Fahle 75 53 15 63 tfa@fmno.no VANNREGIONUTVALG (VRU): Sektormyndigheter/regionale myndigheter i Nordland Navn Adresse Poststed Kontaktperson (er) Telefon e-postadresse Fiskeridirektoratet Region Nordland Pb. 323 8001 Bodø Arnt Olsen 75 00 93 22 arnt.olsen@fiskeridir.no Gyda W. Lorås 75 50 60 05 gyda.loras@fiskeridir.no postmottak.bodo@fiskeridir.no steinar.randby@kystverket.no post@kystverket.no Kystverket Nordland Pb. 23/24 8309 Kabelvåg Steinar Randby Kjersti Johansen 76 06 96 17 Mattilsynet Region Nordland, Felles postmottak Pb. 383 2381 Brumunddal Karl Erik Birkeland 76 19 25 18 karl.erik.birkeland@mattilsynet.no postmottak@mattilsynet.no NVE Region Nord Pb. 394 8505 Narvik Aage Josefsen 76 92 33 60 aaj@nve.no Statens Vegvesen Region Nord Dreyfushammarn 31 8012 Bodø Egil Revhaug 75 55 29 31 egil.revhaug@vegvesen.no firmapost@vegvesen.no 19