VA-plan for 41 hytter - Detaljregulering område 24/78 Hingsa - Kvisla, Hol

VA-plan for 41 hytter - Detaljregulering område 24/78 Hingsa - Kvisla, Hol Utgave: 2 Dato: 03.10.2017

1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 1/ 20.12.2016 Filnavn: VA-plan.docx Arkiv ID Oppdrag: 604299-01 Kvisla - Detaljregulering H810 i kommuneplanen for Hol Oppdragsleder: Eirik Øen Avdeling: Vann og miljø Fag Vann, avløp, vannmiljø, geologi Skrevet av: Magnus Skrindo Kvalitetskontroll: Rannveig Brattegard www.asplanviak.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Orientering... 3 2 Eksisterende VA-forhold... 3 3 Dimensjoneringsgrunnlag... 3 4 Naturgrunnlag og geologi... 4 4.1 Løsmasser... 4 4.2 Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner... 5 5 Nedbørsfelt... 7 6 Vurdering av løsninger for vannforsyning og renseløsning... 8 6.1 Generelt... 8 6.2 Befaring av planområdet... 8 6.3 Generelt for vannforsyningen... 8 6.4 Generelt for avløpsrenseanleggene... 8 6.5 Vurdering av aktuelle løsninger for hvert felt...12 7 Forurensingsbelastning og resipienter...19 8 Utslippssøknad...22 9 Videre arbeid...22 10 Referanser...23 Vedlegg: Kornfordelingsanalyser P1-P5

3 1 ORIENTERING I forbindelse med utarbeidelse av privat Detaljregulering fritidsbebyggelse område 24/78 Hingsa Kvisla, Hol, er det vurdert vann- og avløpsløsninger for 41 planlagte tomter for fritidsbebyggelse. 2 EKSISTERENDE VA-FORHOLD Det foreligger ingen planer om felles avløpsanlegg for området, eller krav om tilknytting til kommunalt VA-anlegg for området Kvisla - Årset. For spredt bebyggelse mellom Geilo og Hol (fra Lien til Holselva) er det i Hovedplan avløp for Hol kommune [1] planlagt følgende tiltak: Kartlegging av tilstand av separate avløpsanlegg, tilstandsvurdering, og eventuelt pålegg om utbedring av separate anlegg. I hovedplanen legges også opp til en utvidet vassdragsovervåkning for å avklare økologisk og kjemisk tilstand i elva Usteåne. Usteåne er hovedresipient nedstrøms planlagt utbyggingsområde. 3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG Det foreslås at følgende dimensjoneringsgrunnlag legges til grunn ved vurdering av kapasitet vannforsyning, forurensingsbelasting og avløpsvannmengder. Antall pe pr hytte: Spesifikt vannforbruk: 6 pe 150 l/pe x døgn Hvert område har begrenset med ledningsnett, slik at en ser bort ifra innlekkasje. Pga. at reguleringsplanen forutsetter forholdsvis store hytter, er antall personekvivalenter pr hytte endret til 6 pe med bakgrunn fra kommentar fra Hol kommune. Vannforbruk er satt til 150 liter/person og døgn, slik at Q dim blir 900 liter/hytte og døgn. Til sammenligning er det i Hovedplan Vann for Hol kommune benyttet 4,5 personer i gjennomsnitt for en fritidsbolig ved beregning av vannbudsjett.

4 4 NATURGRUNNLAG OG GEOLOGI 4.1 Løsmasser Ut fra løsmassekartet fra NGU er det for det meste tykt lag av morene over fjell innen planområdet, se Figur 1. Morenedekket varierer mellom 0,5 4 meter. Dette er også registrert ved boring av grunnvannsbrønner i nærområdet. Torv / myr Morene, tykt dekke Figur 1 Kvartærgeologisk kart (løsmassekart) over planområdet. Torv / myr er vist med brun farge, tynt morenedekke med lys grønn farge og tykt morenedekke er vist med mørkere grønn farge. Kilde: NGU. Reguleringsområdet ligger innenfor polygon med rød, stiplet linje (grovt inntegnet).

5 4.2 Berggrunn og potensialet for vannuttak i fjellbrønner Berggrunnen i området består av Granitt og Gabbro, se Figur 2 nedenfor. Granitt 27205 68618 29111 Gabbro 31818 42947 79771 47368 44132 79667 Figur 2 Kart fra NGU sin database som viser berggrunnen i området. Røde ringer viser utbyggingsområdene. Blå symbol er registrerte grunnvannsbrønner i NGU sin database. Tabell 1. Registrerte brønner i NGU sin database. Brønn Id Målt kapasitet [ltr/time] Avstand til fjell [m] Dyp [m] 47368 1800 1,5 69 31818 3000 4 42 42497-4 90 79771 4100 3 75 79667 1440 3,5 114 44132 400 11 90 27205 2500 0,4 69 68618 200 0,5 120 29111 500-60 Som det fremgår av Tabell 1 er det generelt forholdsvis god kapasitet i grunnvannsbrønner i området. Ut fra en samlet vurdering er det en forventing om at borebrønner i område vil ha en vanngiverevne på 500-3000 liter/time. Det antas derfor at det er god mulighet å forsyne hvert av de fire planlagte delområdene med 1-2 grunnvannsbrønner i fjell. Vannkvaliteten i de eksisterende borebrønne er imidlertid ikke kartlagt.

6 Med bruk av borebrønner som vannkilde, forventes en stabil og god råvannskvalitet, og at vannkilden vil fungere som en hygienisk barriere. I mange tilfeller vil vannkvaliteten fra borebrønner være så god at det vil være nok med UV-behandling som eneste rensetrinn. I borevann kan det imidlertid være for høye verdier av jern, mangan og fluor som gjør at vannet må behandles ekstra.

7 5 NEDBØRSFELT Det går to mindre bekker gjennom reguleringsplanområdet; Bjørnagrove lengst mot nordøst og Høljesetgrove lenger mot sørvest. Begge bekkene har begrenset nedslagsfelt. Høljesetgrove har det største nedslagsfeltet på 0,8 km 2. Muligheten for å utnytte bekkene til resipient er begrenset på grunn av svært liten vannføring i perioder gjennom året. Gjennom reguleringsplanprosessen har det også kommet inn kommentarer om at Høljesetgrove ikke må forurenses pga. vannuttak inntil bekken. Figur 3. Nedbørfeltet til Høljesetgrove.

8 6 VURDERING AV LØSNINGER FOR VANNFORSYNING OG RENSELØSNING 6.1 Generelt Det er vurdert separate VA-løsninger i hvert av de fem utbyggingsområdene innenfor planen. For hvert av feltene felt 1 4 vil det være ett vannforsyningsanlegg og ett avløpsrenseanlegg for 10 hytter. I felt 5 er en eksisterende hytte tilknyttet eksiterende renseanlegg og egen grunnvannsbrønn. Det forutsettes at eksisterende renseanlegg utvides og ny hytte tilknyttes eksisterende grunnvannsbrønn i felt 5. 6.2 Befaring av planområdet Det ble gjennomført befaring av området i september 2016. Det har også blitt utført prøvegravinger med gravemaskin på flere aktuelle lokaliteter for plassering av renseanlegg. Det er foreløpig ikke blitt utført infiltrasjonstester med infiltrometer for måling av vannets synkehastighet i de stedlige jordmassene. 6.3 Generelt for vannforsyningen Det er i reguleringsplanen avsatt formål til å etablere overbygg for et felles vannforsyningsanlegg i hvert av feltene felt 1-4. Det plassers en grunnvannsbrønn i tilknytting dette overbygget, evt. inne i bygget. I tillegg tas det høyde for at en må ha minst en supplerende brønn. Dersom kapasiteten til brønn er mer enn 1000 liter/time, vil det være tilstrekkelig med 1 brønn pr felt. Men det bør legges frem «råvannsledning» til supplerende brønn. I overbygg som etableres, antatt størrelse 2 x 2,5 meter, settes trykktank og det avsettes plass for evt. vannbehandling (eksempel jern-/manganfilter). 6.4 Generelt for avløpsrenseanleggene Som oppgitt i kapittel 5 er det lite aktuelt å benytte de lokale bekkene i området for utslipp fra renseanlegg. Det legges derfor opp til at avløpsvannet renses og føres til diffust utslipp i grunnen (til grunnvann). Som vist i Figur 1 er det tykt lag av morenemasser over fjell i området. Nærmere grunnundersøkelser av de stedlige morenemassene vil gi svar på hvilke typer avløpsrenseløsninger (med infiltrasjon av utslippet) som kan etableres. I forbindelse med planleggingen av renseløsningene må det også sikres at eksisterende og nye drikkevannskilder (borebrønner) ikke vil bli forurenset av utslippene.

9 Aktuelle renseløsninger (med infiltrasjon av utslippet til grunnen): 1. Infiltrasjonsanlegg: Typer infiltrasjonsløsninger som jordhauginfiltrasjonsanlegg eller ordinære lukkede infiltrasjonsanlegg som eneste rensetrinn. Infiltrasjonsanlegg har meget god renseevene. Slike anlegg er beskrevet nærmere på neste side. 2. Bruk av biologisk/kjemisk renseanlegg før infiltrasjon. Der det ikke er gode nok betingelser for å benytte infiltrasjonsanlegg som eneste rensetrinn, må det etableres et renseanlegg med biologisk/kjemisk rensing som forbehandlingstrinn før avløpet føres til et tilpasset infiltrasjonsanlegg. Etter kjemisk/biologisk rensing ledes normalt renset avløpsvann til en ekstra slamavskilling før vannet pumpes inn i et infiltrasjonsanlegg/jordhauganlegg. Avløpet vil bli ytterligere renset i infiltrasjonstrinnet, slik at det oppnås en svært god renseevne før vannet når grunnvannet. Det er altså ikke avklart om det vil bli nødvendig med etablering av biologisk/kjemisk renseanlegg før infiltrasjon for de ulike feltene. Det må gjøres mer omfattende grunnundersøkelse for hvert delområde før en fastsetter endelige renseløsninger. Om kjemiske/biologiske renseanlegg Eksempel på utforming av kjemiske/biologiske renseanlegg er vist i Figur 4. Det er i reguleringsplanen avsatt formål til å etablere biologisk/kjemisk renseanlegg med overbygg. Nødvendig overbygg antas til 5 x 10 meter. Figur 4. Eksempel på planløsning for biologisk/kjemisk renseanlegg for 10-12 hytter.

10 Figur 5. Et nedgravd kjemisk/biologisk renseanlegg (type Klargester) for 24 hytter med overbygg. Om infiltrasjonsanlegg I et infiltrasjonsanlegg forbehandles avløpet i en slamavskiller før vannet fordeles ut i et infiltrasjonsareal. Vannet renses når det trenger ned i grunnen og ned til grunnvannet. Etablering av infiltrasjonsfilter forutsetter selvdrenerende jordmasser (sandige jordmasser) med høy nok evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer. Det forventes at løsninger med infiltrasjon innen planområdet vil være av typen jordhauginfiltrasjonsanlegg, se venstre side av Figur 6, samt eksempler på utforming i av anlegg i Figur 7 og Figur 8. Figur 6. Figur til venstre viser hovedtyper av infiltrasjon, mens figur til høyre viser eksempel på et anlegg med dyp infiltrasjon for et hus.

11 Figur 7. Eksempel på tverrsnitt av et jordhauginfiltrasjonsfilter Figur 8 Eksempel på et jordinfiltrasjonsfilter i skrånet terreng. Bildet er tatt etter at fordelingslaget(pukk) er lagt på over laget med sand (laget med sand er lagt over stedlige morenemasser).

12 6.5 Vurdering av aktuelle løsninger for hvert felt 6.5.1 Felt 1 og 5 Vannforsyning Som Figur 9 viser er det avsatt plass for vannforsyningsanlegg for felt 1. Det må gjøres nærmere vurdering om brønn kan etableres ved overbygg eller trekkes lenger oppover i terrenget (vestover) pga utslipp fra hytte i felt 5, samt fra gnr/bnr 50/133. Planlagt hytte i felt 5 tilknyttes eksisterende brønn. Eksisterende brønn har meget god kapasitet, 2500 ltr/time. Det kan vurderes om felt 1 tilknyttes brønnen til felt 5. Pga. av stort uttak fra denne brønnen i dette tilfellet, bør da eksisterende avløpsrenseanlegg for felt 5 ikke benyttes, og felt 5 tilknyttes felles renseanlegg for felt 1. Avløpsrenseløsninger Det er avsatt ett område øst for felt 1 til felles renseanlegg. For felt 5 forutsettes utvidelse av eksisterende infiltrasjonsanlegg. Det er utført graving i avsatt område for avløpsrenseanlegg i felt 1. Det ble sjaktet til 2 meters dybde i morenemasser. Grunnvann og fjell ble ikke påvist. Jordmassene består av «grusig/sandig morene» med forholdsvis lite innhold av finstoff. Kornfordelingsanalyse (P5) er vist i vedlegg. Felt 1 GV G V P5 GV Felt 5 Figur 9. Planlagt vann- og avløpsløsning for felt 1 og 5. Område for infiltrasjon er skravert areal. For felt 1 er det også avsatt formål for mulig overbygg til renseanlegg. P5 viser prøvegravingsgrop og GV angir eksisterende grunnvannsbrønn.

13 Det er regulert egen adkomst fra Sandsvegen med tanke på tilkomst til renseanlegget. Det er registret en vannkilde nordøst for planlagt renseanlegg. Det vurderes til at denne ligger utenfor resipientområdet og ikke vil bli påvirket. Med normalt uttak fra brønn på 50/91, skal ikke denne bli påvirket. For å være sikker på at dette ikke forekommer, kan en forutsette vannprøveuttak før anlegg etableres og en tid etter anlegget er tatt i bruk for å dokumentere dette (min. 2 vannprøver før og etter etablering). Dersom det skulle vise seg at brønn blir påvirket, må det forutsettes at eiendommen får ny vannforsyning fra nye brønner til hyttefeltet. Videre nedover mot riksveg 7 er det ikke bebyggelse, avstand ca. 500 meter. Figur 10. Prøvegrop P5, morene (grusig/sandig morene). Ledningsanlegg Figur 9 viser forslag til ledningstraseer i Felt 1. Det vil være behov for minimum 2 vannkummer i tillegg til stikkledningene som legges direkte fra vannforsyningsanlegget; en kum til forsyning tomt 5 og 6, en for tomt 3-4 og en kum for 7-9. Det settes ned plast inspeksjonskummer for alle stikkledninger spillvann. Det benyttes dimensjon Ø110 for alle spillvannsledninger. Overvann ledes bort via åpne veg-grøfter og stikkrenner.

14 6.5.2 Felt 2 og 3 Vannforsyning Som Figur 12 viser, er det avsatt plass for vannforsyningsanlegg for både felt 2 og 3 (markert med V). Det bør fortrinnsvis etableres ett felles vannforsyningsanlegg plassert øverst i Felt 3 som forsyner begge feltene. I felt 2 vil en kunne etablere en brønn ved avsatt område til vannforsyningsanlegg, men også mellom tomt 7 og 8 eller nord for 8, avhengig av hvor det er god moreneavsetning og ikke vannsig. Men løsningen anbefales ikke. Avløpsrenseløsninger Det er utført prøvegraving på 3 lokaliteter. Ved P3 er det noe fuktig grunn, noe som i utgangspunktet indikerer begrenset infiltrasjonsevne, se Figur 11. Kornfordelingsanalyse viser også at det er ca 30 % silt og leire. Ved P4 er det en tørr morenerygg, men det er høy lagringsfasthet i jordmassene. Også her er det høyt innhold av finstoff, se vedlegg. Kornfordelingsanalysene av P3 og P4 og kartlegging i områdene indikerer at jordmassene i avsatte områder både for felt 2 og 3 har begrenset kapasitet for mottak av avløpsvann. Områdene er altså mindre egnet for løsninger med infiltrasjon. Bruk av disse områdene betinger bruk av biologisk/kjemisk renseanlegg som hovedrensetrinn før det er mulig med infiltrasjon av vannet. Infiltrasjonen må optimaliseres med bruk av både stedlige morenemasser og tilkjørt sandjord (jordhauginfiltrasjon). Figur 11. Prøvegrop P3. Noe fuktige masser, men god mektighet av avsetningen.

15 Infiltrasjonsområder er vurdert, men skal ikke benyttes Figur 12. Planlagt vann- og avløpsløsning for felt 2 og 3. Område for infiltrasjon er vist med skravert areal. Det er også vist 2 andre aktuelle lokaliteter for infiltrasjon sør for feltene, men disse er aktuelle siden de ligger utenfor planområdet og nær bekk. P2, P3 og P4 viser prøvegravingsgroper. Vannforsyningsanlegg er markert med V. Figur 13. Resipientområde for renseanlegg

16 Ledningsanlegg Figur 12 viser forslag til ledningstraseer i felt 2 og 3. For Felt 2 vil det være behov for 4-5 vannkummer i tillegg til stikkledningene som legges direkte fra vannforsyningsanlegget, og tilsvarende for felt 3. For felt 3 er det forutsatt at det legges en ringledning. Det kan da monteres en sirkulasjonspumpe som gir god frostsikring i tillegg at en unngår stillestående vann. Det settes ned plast inspeksjonskummer for alle stikkledninger spillvann. Det benyttes dimensjon Ø110 for alle spillvannsledninger. Overvann ledes bort via åpne veg-grøfter og stikkrenner.

17 Felt 4 Vannforsyning Som Figur 14 viser er det avsatt plass for vannforsyningsanlegg for felt 4, merket med V. Det etableres brønn i forbindelse med bygget. Avløpsrenseløsning Det er utført prøvegraving på en lokalitet (P1). felt 4 har trolig noe begrenset morenedekke, men har noen rygger med tykkere avsetninger. Flere prøvegravinger vil være nødvendig for å kunne plassere et infiltrasjonsanlegg, da enten som etterrensing for biologisk/kjemisk renseanlegg eller med direkte infiltrasjon. Kornfordelingsanalyse av prøve fra prøvegrop P1 er vist i vedlegg. Det ble gravd ned til 1,2-1,5 meter til fjell ved P1. Figur 15 angir område hvor infiltrasjonen bør etableres, for å unngå fare for forurensing av borebrønner nedstrøms felt 4. Figur 14. Planlagt vann- og avløpsløsning for felt 4. Det er avsatt eget formål for evt. renseanlegg med overbygg. Det er videre vist 2 aktuelle infiltrasjonsområder. Vannforsyningsanlegg er markert med V.

18 Figur 15. Det er en fordel å legge utslippsområdet lengst mulig mot sørvest for å unngå påvirkning av nedstrøms vannkilder. Avstand til registrert vannkilde på eiendom 51/20 er ca 280 meter. Denne forutsettes å ligge utenfor resipientområdet. Ledningsanlegg Figur 14 viser forslag til ledningstraseer i felt 4. For felt 4 vil det være behov for 4-5 vannkummer i tillegg til stikkledningene som legges direkte fra vannforsyningsanlegget. Det forutsatt at det legges en ringledning, slik at det kan monteres sirkulasjonspumpe på ledningsanlegget. Det settes ned plast inspeksjonskummer for alle stikkledninger spillvann. Det benyttes dimensjon Ø110 for alle spillvannsledninger. Overvann ledes bort via åpne veg-grøfter og stikkrenner.

19 7 FORURENSINGSBELASTNING OG RESIPIENTER Lokale avløpsanlegg for planlagte hytter vil ha god rensing i både kjemisk/biologisk renseanlegg [2] og i påfølgende infiltrasjonsanlegg [3]. Se Tabell 2 for forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter. Tabell 2. Forventede utslippskonsentrasjoner og renseeffekter i planlagt anlegg med både biologisk/kjemisk anlegg og jordhauginfiltrasjon. Parameter Forventet utslippskonsentrasjon Forventet renseeffekt Total fosfor (Tot P) <0,5 mg/l >95 % Organisk stoff (BOF 5) <13 mg/l >95 % Total Nitrogen (Tot N) <40 mg/l 60-70 % TKB/ E- coli* <10 per 100 ml >99,99% *Minimumskravet til god badevannskvalitet er 1000 TKB/100 ml Det kan også være aktuelt med direkte infiltrasjon for noen av feltene, dersom påfølgende grunnundersøkelser viser at dette er mulig. For 41 hytteenheter beregnes maksimal ukebelastning (påskeuka) til 221 pe (6 pe/hytte, samt at 90 % av hyttene er i bruk i påsken). På årsbasis tilsvarer det utslippet fra 40 pe, forutsatt gjennomsnittlig 60 bruksdøgn pr hytte. For beregning av forurensningsproduksjon er det benyttet følgende verdier [4]: Fosfor: 1,6 g/pe og døgn, Organisk stoff: 60 g BOF5/døgn, Nitrogen: 12 g/døgn Tabell 3: Beregning av forurensningsproduksjon og forventet årlig utslipp for 41 hytteenheter Utslipp fra 41 Antall Fosfor, Organisk stoff Nitrogen, hytteenheter pe kg BOF 5, kg kg Maks. 221 2,5 93 19 ukeproduksjon Årsproduksjon 21 795 159 Forventet 95 % 95 % 60 % renseeffekt Årlig utslipp 1 40 63 Beregningene viser at årlig utslipp av fosfor vil være i størrelsesorden 1 kg/år, og utslippet av organisk stoff på ca 40 kg/år. Nitrogen vil i hovedsak foreligge i nitratform, som ikke er skadelig for fisk. Utslippet av nitrogen er beregnet til i størrelsesorden 63 kg/år. For at bekkene i området fortsatt skal tilstandsklassifiseres som god, må midlere årskonsentrasjon for fosfor være <15 µg/l. Referanseverdi for vannforekomstene forutsettes tilhører er 5 µg/l. Ut fra at vi forventer at bekkene er nær referanseverdi, kan en forvente at nivået av fosfor kan økes med ca 5 µg/l, uten at det er risiko for at miljømålet for bekken ikke oppnås.

20 Felt 1: For felt 1 (10 hytter) er det evt. Bjørnagrove som er resipient, dersom infiltrert avløpsvann dreneres til denne. Figur 16. Nedslagsfelt Bjørnargrove, 2,4 km 2 og gjennomsnittlig vannføring på 20 l/s*km 2 (NEVINA). Det beregnes 0,3 kg/fosfor pr. år fra denne delen av hyttefeltet med 95% renseeffekt (basert på 6 pe/hytte). Lengden av gjennomstrømming i løsmasser før renset avløpsvann når resipient vil avgjøre faktisk utslipp. Trolig er rensegraden bedre enn 95%. Økt belastning av fosfor over året til bekken er maksimalt 0,5 µg/l, men i perioder med høy belastning kan det teoretisk være mulig å komme over 5 µg/l dersom vannføringen er lav. For å sikre seg at miljømålet til bekk overholdes skal det ved utarbeidelse av utslippssøknad kontrollere tilstanden i eksisterende bekk med vannprøvetaking. Det skal etableres renseanlegg for felt 1 med nødvendige rensetrinn, slik at en ikke forringer tilstanden til bekken.

21 Felt 2 og 3: Renset og infiltrert avløpsvann for felt 2 og 3 (20 hytter) har resipientområdet mot sørøst og har ikke avrenning mot Høljeslåttgrove. Vi mener at en ikke skal forutsette økt belastning på bekken. Figur 17. Resipientområde for renseanlegg for felt 2, 3 og 4. Det samme gjelder anlegget for felt 4 (10 hytter), hvor det ikke er noen typisk resipient/bekk nedstrøms renseanlegget. Økt belastning av hovedresipient Hallingdalsleva mener vi er av svært beskjeden karakter pga. lang oppholdstid i løsmasser før resipient nås.

22 8 UTSLIPPSSØKNAD Iht. forurensingsforskriften 13-4 skal det søkes om utslippstillatelse. Det er angitt i forurensingsforskriften hva søknaden skal inneholde. Utslippet skal nabovarsles både mht. forurensingsforskriften og Plan- og bygningsloven. I forbindelse med søknad om utslipp må en gjøre en nærmere vurdering av utformingen av renseanlegg. Det må gjøres nærmere undersøkelse av grunnen for å se på mulig utforming av jordhauginfiltrasjonsanlegg. 9 VIDERE ARBEID Videre arbeid etter at reguleringsplan og VA-plan er godkjent er: - Utføre nødvendig feltarbeid for grunnundersøkelser/kartlegging og utarbeide utslippssøknad for renseanleggene herunder nabovarsling av evt. berørte parter. - Detaljprosjektere vannforsynings- og avløpsrenseanlegg samt ledningsanlegg. Søke om tillatelse til tiltak iht. PBL for anleggene. Byggesøknad for veger kan med fordel omsøkes samtidig. - Bygging av anlegg, når byggetillatelse foreligger. - Søke om ferdigattest når anleggene er ferdig og klar til bruk.

23 10 REFERANSER [1] AsplanViak, Hovedplan Avløp 2016-2028, 2016. [2] A. Yri, «Undersøkelse av mindre avløpsanlegg i normal drift (tabell 1),» Bioforsk, Ås, 2007. [3] T. Mæhlum, «Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg (tabell 10.1),» Norsk Vann BA, 2010. [4] SFT, «Veileder 95:02 Miljømål for vannforekomstene. Tilførselsberegning,» Statens forurensningstilsyn, 1995. -

passert vektprosent 100 Kornfordelingsanalyse, Prøve 1 Gnr./bnr. 51/1 Even Rygg Silt Sand Grus 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,01 0,1 1 10 100 kornstørrelse (mm) Kornfordeling Sikt 0,075 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 16 19 32 Passert i% 24,8 31,8 41,1 49,4 58,3 68,1 77,5 86,4 100,0 100,0 100,0 Passert vekt 155 199 257 309 365 426 485 541 609 626 626 Sortering Dyp D10 D50 D60 S0 Merknader Dato: 6.10.2016 0,7 0,04 0,55 1,20 30,0 Massene er dårlig sortert, sandig morene Sign.:MS

passert vektprosent 100 Kornfordelingsanalyse, Prøve 2 Gnr./bnr. 48/1 Askjel Bere Silt Sand Grus 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,01 0,1 1 10 100 kornstørrelse (mm) Kornfordeling Sikt 0,075 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 16 19 32 Passert i% 13,0 16,4 22,1 30,9 42,2 56,1 72,5 86,3 100,0 100,0 100,0 Passert vekt 102 128 173 242 330 439 567 675 772 782 854 Sortering Dyp D10 D50 D60 S0 Merknader Dato: 6.10.2016 0,7 0,05 1,50 2,40 48,0 Massene er usortert, grusig morene Sign.:MS

passert vektprosent 100 Kornfordelingsanalyse, Prøve 3 Gnr./bnr. 49/3, Arne Veslehaug Silt Sand Grus 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,01 0,1 1 10 100 kornstørrelse (mm) Kornfordeling Sikt 0,075 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 16 19 32 Passert i% 28,5 35,5 48,6 58,1 65,9 74,2 82,1 88,8 100,0 100,0 100,0 Passert vekt 188 234 320 383 434 489 541 585 654 659 671 Sortering Dyp D10 D50 D60 S0 Merknader Dato: 6.10.2016 0,7 0,03 0,29 0,62 20,7 Massene er dårlig sortert, morene - siltig grusig sand Sign.:MS

passert vektprosent 100 Kornfordelingsanalyse, Prøve 4 Gnr./bnr. 48/1 Askjel Bere Silt Sand Grus 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,01 0,1 1 10 100 kornstørrelse (mm) Kornfordeling Sikt 0,075 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 16 19 32 Passert i% 32,2 38,7 48,5 57,3 65,1 73,6 81,8 89,1 100,0 100,0 100,0 Passert vekt 168 202 253 299 340 384 427 465 509 522 562 Sortering Dyp D10 D50 D60 S0 Merknader Dato: 6.10.2016 0,7 0,02 0,28 0,65 32,5 Massene er dårlig sortert, sandig morene Sign.:MS

passert vektprosent 100 Kornfordelingsanalyse, Prøve 5 Gnr./bnr. 54/3 Bjørn Tore Sand Silt Sand Grus 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 0,01 0,1 1 10 100 kornstørrelse (mm) Kornfordeling Sikt 0,075 0,125 0,25 0,5 1 2 4 8 16 19 32 Passert i% 14,2 19,9 29,8 41,3 52,8 65,4 78,0 89,7 100,0 100,0 100,0 Passert vekt 134 187 280 389 497 615 734 844 941 941 957 Sortering Dyp D10 D50 D60 S0 Merknader Dato: 6.10.2016 0,7 0,06 0,85 1,55 25,8 Massene er dårlig sortert, morene - grusig siltig sand Sign.:MS