Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen med «fremmed rett») I dag: Internasjonal rett er en helt sentral del av norsk rettsanvendelse, stadig økende i betydning Særlig som følge av EMK og EØS
Grunnlaget for internasjonal rett Internasjonale avtaler/traktater/konvensjoner Absolutt størst betydning i dag Sedvaner mellom stater (folkerettslige sedvaner) Viktig: Må skille mellom internasjonal rett og utenlandsk («fremmed») rett
Forholdet mellom norsk rett og folkeretten (internasjonal rett) Dualismeprinsippet Norsk rett og folkeretten er to forskjellige rettssystemer Gjelder fortsatt i norsk rett, jf. f.eks. Rt. 2000 s. 1811 (Finanger I) og Rt. 2007 s. 234 (Omsorgssvikt) Internasjonale forpliktelser har ikke direkte virkning, men må gjennomføres (implementeres) i norsk rett Norsk rett Internasjonale forpliktelser
To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (i) Transformasjon Internasjonale regler «gjøres om» / transformeres til norske regler Tre former for transformasjonsteknikker a) Gi nye bestemmelser som tilsvarer den internasjonale bestemmelsen (eks.: avtl. 37) b) Gjøre tilpasninger i eksisterende bestemmelser (eks.: bal 7 etter Rt. 2000 s. 1811 (Finanger)) c) Legge til grunn at norske regler er i samsvar med forpliktelsene og ikke gjøre noe (eks.: bal 7 før Rt. 2000 s. 1811 (Finanger))
To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (ii) Inkorporasjon Forpliktelsene tas uendret inn i norsk lov Gjerne ved såkalt «blankettlov» Eks.: EØS-gjennomføringsloven (l. 109/1992); Menneskerettsloven (l. 30/1999)
Slutning fra internasjonal rett Internasjonale regler må tolkes i henhold til egen metode Eks.: Statuttene til FNs internasjonale domstol art. 38; Wienkonvensjonen om traktattolkning art. 31 Ikke samme metode som norsk rettskildelære F.eks. mindre vekt på forarbeider Menneskerettighetene og EØS-retten: Særtrekk som bl.a. skyldes opprettelsen av egne domstolsorganer EMK: EMDs praksis er retningsgivende, jf. også HRs praksis EØS: EU-domstolen og EFTA-domstolen
Betydning av internasjonale forpliktelser i norsk rett Særskilte regler om at de internasjonale reglene har forrang fremfor «norske» regler Menneskerettsloven 3, jf. 2 første ledd Gir forrang for nærmere bestemte menneskerettigheter EØS-gjennomføringsloven 2 Gir forrang for regler som gjennomfører EØSforpliktelser
Betydning av internasjonale forpliktelser i norsk rett I tillegg: Presumpsjonsprinsippet Prinsippet om at norsk rett presumeres å stemme overens med internasjonale forpliktelser Plikt til å utnytte alle de muligheter som anerkjente prinsipper for tolkning og anvendelse av rettsregler gir for å unngå et folkerettsstridig resultat Rekker ikke så langt som til å tolke i strid med en klar ordlyd, jf. Rt. 2000 s. 1811 (Finanger I) og Rt. 1997 s. 580 (OFS)
Illustrasjon av internasjonal retts påvirkning på norsk rett Rt. 2011 s. 1755 (Gate Gourmet) Tolkning av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstakeres vern ved virksomhetsoverdragelse på bakgrunn av EU-direktivet om virksomhetsoverdragelse Rt. 2014 s. 152 (Dagbladet) Oppreisning for ærekrenkelser etter skl. 3-6, tolket på bakgrunn av EMK art. 10
(Norsk) Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Statspraksis Regjeringens og Stortingets praksis i konstitusjonelle spørsmål Tolkning av Grunnloven eller etablering av konstitusjonell sedvanerett Statspraksis kan være relevant ved tolkningen av Grunnloven I visse tilfeller grunnlag for konstitusjonelle regler (sedvane) i seg selv, jf. f.eks. parlamentarismen (nå nedfelt i Grl. 15)
(Norsk) Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Forvaltningspraksis Praksis fra stats- eller kommunalforvaltningen Omdiskutert rettskildeverdi Ikke tvilsomt at forvaltningen selv anvender og legger stor vekt på egen praksis HR: Trekker forvaltningspraksis inn, men stort sett som støtteargumenter Praksisens fasthet og rimelighet sentrale argumenter Eksempler: Rt. 2001 s. 1444 (Skøyen næringspark); Rt. 2014 s. 196 (Deep Drilling); Rt. 2014 s. 336 (NAV Orkdal); Rt. 2006 s. 1681
Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler? Sterkeste uttrykk: Sedvaner og kutymer Privat praksis utgjør rettsregler i seg selv Glidende overganger mot tilfeller der slik praksis støtter eller støttes av andre rettskilder Private sedvaner Tidligere: Oppstilt faste kriterier for dannelse av sedvanerett Spørsmål om det lar seg gjøre. Men varighet, fasthet og rimelighet er sentrale momenter
Privat praksis som rettskilde Private sedvaner, eksempler Rt. 1973 s. 967 (Campingvogn), bekreftet av Rt. 2013 s. 129 (Normar) (tilbakeholdsrett i spedisjonsforhold) Rt. 2006 s. 1687 (Borttauing) (tilbakeholdsrett i borttauet bil) Eksempel på ikke sedvanerett: Rt. 1994 s. 25
Privat praksis som rettskilde Kutymer/handelspraksis Ikke skarp grense mot sedvanerett; terminologien er overlappende, jf. f.eks. Rt. 1994 s. 25 og Rt. 1995 s. 681 Stort sett diskutert i eldre HR-praksis, negativt svar, eks.: Rt. 1950 s. 683 Privat praksis kan også bli tillagt vekt som tilleggsargument Eks. Rt. 2008 s. 856 (Theatercafeen)