Forelesninger H-14 Dag 1: Innledning. Det juridiske fakultet, Institutt for privatrett

Transkript

1 Forelesninger H-14 Dag 1: Innledning Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis phd Harald Irgens-Jensen

2 Læringsmål, JUS 5810 Kunnskap: Studenten skal ha: God kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse under reglene om opphavsrettigheter og nærstående rettigheter God kunnskap om hvilke rettigheter som tilligger rettighetshaverne, herunder hvor grensene for rettighetene går og hvor lenge de varer. God kunnskap om hvordan krenkelsesvurderingene skal foretas, både for åndsverk og for nærstående prestasjoner. Kunnskap om hovedprinsippene for rettighetsoverdragelse, rettighetsforvaltning og rettighetshåndheving. Kunnskap om hovedreglene for anvendelse av åndsverkloven på utenlandske verk og prestasjoner samt utgangspunkter for vurderingen av hvilke lands domstoler som er kompetente og hvilke lands regler som får anvendelse i opphavsrettslige tvister. Forståelse for hvordan det norske regelverket for beskyttelse av åndsverk og nærstående prestasjoner påvirkes av internasjonal og europeisk rett. Forståelse for hvordan den teknologiske utviklingen påvirker anvendelsen av opphavsrettsreglene.

3 Læringsmål, JUS 5810, forts. Ferdigheter: Studenten skal kunne: Analysere grunnleggende opphavsrettslige begrep og problemstillinger. Redegjøre for hovedtrekkene i rettstilstanden etter norsk opphavsrett. Tolke reglene i åndsverkloven og anvende dem på relevant faktum. Analysere opphavsrettslige avtaler. Løse praktiske problemstillinger med basis i norsk opphavsrett og herunder også gi råd om valg av alternative løsninger Generell kompetanse: Studenten skal kunne anvende sine opphavsrettslige kunnskaper i et advokatfirma, en bedrift, organisasjon eller andre institusjoner som arbeider med opphavsrett

4 Hovedlitteratur Litteratur Rognstad,Ole-Andreas, i samarbeid med Birger Stuevold Lassen: Opphavsrett, Oslo 2009 Støttelitteratur Lassen, Birger Stuevold: Knophs oversikt over Norges rett, 13. utg. Oslo 2009 (14. utg. 2014) Schønning, Peter: Ophavsretsloven med kommentarer, 5. udg. København 2012 Schovsbo, Jens, Rosenmeier, Morten: Immaterialret, 3. udg. København 2013, kap.ii) [Internasjonal litteratur] Ricketson/Ginsburg, International Copyright and Neighbouring Rights. The Berne Convention and Beyond. Sterling, World Copyright Law

5 Hva er opphavsrett? Rettigheter knyttet til kreativ virksomhet Utgangspunktet: Rettigheter til åndsverk, dvs. «litterære, kunstneriske og vitenskapelige verk, jf. åndsverkloven (l. 12. mai 1961 nr. 2) 1 Vidt uttrykk, jf. den ikke uttømmende oppregningen i 1 nr. 2

6 Historikk kort riss «Ungt» rettsområde Forestillingen om «åndelig eiendomsrett» går nok langt tilbake, men første «ordentlige» opphavsrettslov kom i 1709 (Statute of Queen Anne, UK) Før det: Såkalte trykkeprivilegier fra slutten av tallet Norge/Norden: Spor etter opphavsrett i forordningen fra 1741; ellers først på 1800-tallet Rivende utvikling fra Bernkonvensjonen (1886) og frem til i dag. Drevet av teknologiske fremskritt

7 Opphavsrettens begrunnelse To hovedtyper: Naturrettslig begrunnelse og utilitarisme John Locke ( ): «Labor-teorien» Retten til fruktene av eget arbeid. Tolket slik at den også gjelder intellektuelt arbeid Immanuel Kant ( ) og Georg Friedrich Wilhelm Hegel ( ) Personlighetsteorier. Eiendomsrett som forlengelse av eierens personlighet og individets behov for å kontrollere det som er resultat av ens egen frie vilje I hvert fall Hegel: Uttrykkelig omfattet åndelig virksomhet Utilitarisme= nytteteori, jf. Jeremy Bentham ( ) Økonomiske teorier som støtte. Særlig incentivsynspunktet står sentralt

8 Beskyttelse for mer enn åndsverk Åndsverkloven kap. 5: Nærstående rettigheter Utøververn og fotografivern: Kan forklares også ut fra rettferdighets- og personlighetsbetraktninger Produsent- og databasevern: Mer rene økonomiske betraktninger. Investeringsvern

9 HVA VERNES? HVEM HAR VERN? RETTIGHETER VERKET ENERETT Opphavsmann Eksemplarfremstillingsrett Tilgjengelig- Spredning gjøringsrett Visning Fremføring ARBEIDET / PRESTASJONEN Utøvende kunstnere ( 42) Fotografer ( 43 a) Fonogramprod. ( 45) Filmprod. ( 45) Databaseprod. ( 43) Kringkastingsforetak ( 45a) IDEELL RETT Respektrett Navneangivelse Annet

10 Opphavsrett og nærstående rettigheter. Illustrasjoner p=1 action/search.do?vid=ubo&openfdb=true#

11 Opphavsretten rettslig plassering Immaterialrett Annen rettsbeskyttelse Opphavsrett og nærstående rettigheter Industrielt rettsvern: Patent, varemerke, design etc. Vern mot illojal konkurranse (markedsføringsloven) Vern av tekniske beskyttelses- Systemer Vern av forretningshemmeligheter/know-how Etc.

12 TRIPP TRAPP: Illustrasjon på at samme objekt kan være vernet av forskjellige immaterialrettigheter

13 Tripp Trapp opphavsrett Rt 2012 s Formelementene i Tripp Trapp-stolen gir et helhetspreg av orginalitet, som er resultat av en selvstendig skapende innsats (jf. lagmannsretten) Ikke tvilsomt at kravene til åndsverk er oppfylt

14 Eksempel: Tripp Trapp patent NO : «Anordning ved stol karakterisert ved at vangene på innsiden over en del av deres høyde er forsynt med føringer, i hvilke kan innføres sidekantene av en seteplate og en fotplate»

15 Tripp Trapp varemerke NO reg. nr Kl. 20: Barnestoler Ljungby tingsrätt 16. desember 1997 (sak nr. T 13/96)

16 I tillegg: Designloven Markedsføringsloven

17 Norske rettskilder Vanlig rettskildebruk (lov, forarbeider, rettspraksis mv) Forarbeiders betydning i lys av den internasjonale utvikling Særlig om rettspraksis skillet rettskildeverdi/illustrasjonsmateriale

18 Andre lands rett - særlig Norden Hensynet til nordisk rettsenhet - tilsier sterk vektlegging av rettskilder fra andre nordiske land jf Rt 1985 s. 883, Electric Circus Men: eksisterer forskjeller Forholdet mellom nordisk og europeisk/global rettsenhet Andre land - forholdet til europeisk/global rettsenhet

19 EU/EØS Dels: Regler om de fire friheter og konkurransereglene Dels: 9 direktiver Edb-direktivet (dir. 91/250, nå dir. 2009/24) «Utleiedirektivet» (dir. 92/100, nå dir. 2006/115) Satellitt- og kabeldirektivet (dir. 93/83) Vernetidsdirektivet (dir. 93/98, nå dir. 2006/116, jf. også dir. 2011/77) Databasedirektivet (dir. 96/9) «Infosoc-direktivet» (dir. 2001/29) «Følgeretts-direktivet» (dir. 2001/84) «Hitteverksdirektivet» (dir. 2012/28) Direktivet om kollektiv rettighetsforvaltning (dir. 2014/26) Betydningen av EU-domstolens praksis EØS art. 1 og 6

20 Internasjonale konvensjoner Bernkonvensjonen om litterære og kunstneriske verk (1886) WCT (WIPO Copyright Treaty) (1996) (Norge ikke tiltrådt) Marrakesh-traktaten om tilgang til verk for funksjonshemmede (2013) Romakonvensjonen om utøvere, fonogramprodusenter og kringkastingsorganisasjoner (1961) WPPT (WIPO Copyright Treaty) 1996 (Norge ikke tiltrådt) Beijing-traktaten om audiovisuelle fremføringer (2012) (Norge ikke tiltrådt) TRIPS (WTO-avtale om Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights(1994)

21 Betydningen av menneskerettigheter Opphavsrett som menneskerett Verdenserklæringen om menneskerettigheter art. 27(2) FNs internasjonale konvent om menneskerettigheter art. 15(1)c) jf. General Comment (nr. 17) EMK protokoll 1 art. 1 (generell eiendomsbeskyttelse) Betydningen av ytringsfriheten EMK art. 10. Unntak for hva som er nødvendig for å beskytte andres rettigheter, jf. art. 10(2) Avveiing. Se EMD i Ashby Donald v. France, no (2013) og Pirate Bay, no /12 (2013)

22 Virkninger i norsk rett Transformasjon vs. inkorporasjon Skille EØS-avtalens hoveddel/menneskerettigheter og andre forpliktelser Særskilte forrangsregler EØS-gjennomføringsloven 2 og menneskrettsloven 3 Særskilte gjennomslagsregler Alminnelig presumpsjonsprinsipp Prinsipp om direktivkonform tolkning Se særlig Rt s (Finanger I)