2011 EB.NO - TLF

Årsrapport 2011 Følg byggingen av Embretsfoss 4, et av de største fornybare energiprosjektene som gjennomføres i Norge i dag. Scan QR-coden og du kan se siste film. EB.NO - TLF. 03101

Bildet er tatt av Steinar Lerberg og viser åkeren på Fiskum ved Darbu EB har en egen fotokonkurranse for sine ansatte. Bildene som er benyttet i årets årsrapport er alle bilder som har kommet inn til konkurransen.

Innhold Viktige hendelser.................................4 Hovedtall.........................................5 Årsberetning......................................8 Regnskap konsern Resultat..........................................16 Balanse...........................................17 Kontantstrømoppstilling...........................18 Endringer i konsernets egenkapital.................19 Noter.............................................20 Regnskap Energiselskapet Buskerud AS Resultat..........................................55 Balanse...........................................56 Kontantstrømoppstilling...........................57 Noter.............................................58 Revisjonsberetning................................70 Erklæring.........................................71 Eierstyring og selskapsledelse.....................73 Samfunnsregnskap................................78 Virksomhetsbeskrivelser Produksjon........................................82 Infrastruktur......................................84 Entreprenør.......................................86 Tjenester.........................................88 Annual report.....................................90 EB ÅRSRAPPORT 2011 3

Bildet er tatt av Carina Lindal og viser en av våre stolper. Carina har valgt å relatere bildet til vår virksomhetsbeskrivelse: Vi leverer ren energi, kunnskap og opplevelser til de tusen hjem og virksomheter, med fokus på å skape verdier, ta miljøansvar og bidra til en bedre fremtid. Viktige hendelser EB har sammen med Akershus Energi AS, E-CO Energi AS og Østfold Energi AS overtatt Elkem Energi AS sin aksjepost på 15,8 prosent i Norsk Grønnkraft AS og EB eier nå 25 prosent i selskapet. EB har kjøpt 16,7 prosent av aksjene i Midtfjellet Vindkraft AS. EB har kjøpt ytterligere 22 prosent av aksjene i EB Elektro AS og eier nå 88 prosent av aksjene i selskapet. EB har kjøpt 34 prosent av aksjene i Kontaktledning Sørvis Anlegg AS EB har inngått avtale om kjøp av nettanlegg fra Statnett og har kjøpt nettanlegg i Vestfold og koblingsanlegget i Vittingfoss kraftverk fra Ringeriks-Kraft AS. EB har i 2011 igangsatt oppgradering av kraftverkene Mykstufoss i Numedalsvassdraget og Kaggefoss i Drammensvassdraget. EB har gjennomført et pilotprosjekt med installasjon av AMS - målere med 1500 kunder på Strømsø i Drammen Byggingen av en ny varmepumpesentral på Brakerøya i Drammen er blitt forsinket og vil ikke være klar for overtakelse før våren 2012.

Hovedtall 2011 2010 2009 2008 2007 Resultat (mill kr) Driftsinntekter 1 887 1 962 1 630 1 394 1 127 EBITDA 848 826 893 710 515 Driftsresultat 671 647 722 561 378 Resultat før skatt 534 501 613 455 314 Årsresultat 255 276 358 403 139 Balanse (mill kr) Totalkapital 8 782 8 856 8 864 8 821 8 547 Egenkapital 2 401 2 085 2 243 3 695 3 092 Netto rentebærende gjeld 3 183 3 490 3 563 1 886 2 207 Egenkapitalandel 27.3 % 23.5 % 25.3 % 41.9 % 36.2 % Totalrentabilitet 6.3 % 6.2 % 7.4 % 6.9 % 3.7 % Egenkapitalavkasting etter skatt 11.4 % 12.7 % 12.1 % 11.9 % 4.5 % Kontantstrøm (mill kr) Netto likviditet fra driften 431 450 611 535 129 Netto kontantstrøm til investeringer 409 39 1 912 238 157 Andre nøkkeltall Produksjon (GWh) 2 417 2 439 2 407 2 618 2 584 Antall nettkunder 56 740 56 260 55 600 55 000 55 000 Antall bredbåndskunder 21 890 19 230 16 450 12 000 6 400 Antall ansatte 427 412 391 373 330 Resultatutvikling 700 600 500 400 300 200 100 0 2011 2010 2009 2008 2007 Resultat før skatt Årsresultat Nøkkeltall 14.0% 12.0% 10.0% 8.0% 6.0% 4.0% 2.0% 0.0% 2011 2010 2009 2008 2007 Totalrentabilitet Egenkapitalavkasting etter skatt Egenkapitalandel 45.0% 40.0% 35.0% 30.0% 25.0% 20.0% 15.0% 10.0% 5.0% 0.0% EB ÅRSRAPPORT 2011 5

Bildet er tatt av Øivind Bjørtuft. Bildet viser trafoarrangement med bryter på Finse.

DETTE ER EB Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Forretningsutvikling Vannkraft Vindkraft Kraftnett Fjernvarme Entreprenørtjenester Fiberbredbånd Strømsalg Prosjektutvikling -Fjernvarme Infrastruktur - elbiler Tilsynstjenester Strømprodukter -Smart Strøm -Nødstrøm Konsernledelse Pål Skjæggestad: Margrethe Smith: Kjell Nilsen: Erik Andersen: Pål Skjæggestad: Per Åge Nymann: konsernsjef konsernansvarlig finans og IKT konsernansvarlig HR og samfunnskontakt konsernansvarlig produksjon konsernansvarlig infrastruktur og tjenester konsernansvarlig entreprenør EB ÅRSRAPPORT 2011 7

ÅRSBERETNING Styrets beretning for 2011 EB er et energi og nettkonsern med virksomheter primært knyttet til den tradisjonelle kraftforsyningen i Buskerud fylke. EB har som strategi å fornye og videreutvikle energiforsyningen i Buskerud-regionen gjennom investeringer i nye fremtidsrettede energianlegg og effektivisering og strukturelt samarbeid i bransjen. EBs gjeldende langsiktige investeringsplaner er knyttet til utvidelser og oppgradering av egne kraftverk og kraftnett og til vekstambisjoner innen utbygging av fornybare kraftressurser med godt lønnsomhetspotensiale. Det vesentlige av EB-konsernets historiske vekst og verdiutvikling er knyttet til oppkjøp, fusjons- og effektivitetsgevinster samt realisering av virksomhet som EB har deltatt i utviklingen av. Styret mener det fortsatt er et betydelig verdiutviklingspotensiale ved å realisere et bredere strukturelt og eiermessig samarbeid både i og utenfor Buskerud-regionen og at EB har en naturlig pådriverrolle i denne sammenheng. EB har i 2011 arbeidet aktivt i forhold til å styrke foretaksstyringen og innført et system for dette, som skal bidra til langsiktig verdiskapning, samt sikre eiernes og andre interessenters tillit til styret, ledelsen og selskapet. God foretaksstyring skal sikre fokus på visjoner, forretningsidé og strategi, samt bidra til oppnåelse av mål og budsjetter. Konsernet har det siste året arbeidet målrettet med å styrke selskapets omdømme. Styret er tilfreds med EBs utvikling i 2011. Energiselskapet Buskerud AS rapporterer konsernregnskapet i henhold til International Financial Reporting Standards (IFRS), mens selskapsregnskapet er utarbeidet etter god regnskapsskikk i Norge (NGAAP). Forretningsområdene i EB Forretningsområdene til EB er Produksjon (vannkraft og vindkraft), Infrastruktur (kraftnett og fjernvarme), Entreprenør (el-entreprenør) og Tjenester (strøm og fiberbredbånd). Energiselskapet Buskerud AS er morselskap i konsernet. Ved utgangen av regnskapsåret 2011 har EB 100 prosent eierskap i 13 kraftstasjoner og i tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk. EBs andel av samlet produksjon for de kraftverkene EB har eierskap i var i 2011 på 2 417 GWh. EB forestår driften av totalt 21 kraftverk i Drammens- og Numedalsvassdraget. Det er fem reguleringsforeninger i de vassdrag hvor EB har kraftverksinteresser. Fokus for EBs produksjonsvirksomhet er å arbeide systematisk med driftsoptimalisering, rehabilitering og oppgradering av kraftverkene som EB eier og det er etablert en metodikk for optimal planlegging, timing og gjennomføring av oppgraderingsprosjekter. Byggingen av den nye kraftstasjonen Embretsfoss 4 har pågått gjennom hele året og store deler av den nye dammen inklusive lukemontasje er ferdigstilt. Prosjektet har en kostnadsramme på cirka 700 mill kr og kraftverket vil være klart for idriftsettelse våren 2013, i tråd med foreliggende planer. I løpet av 2011 ble rehabilitering av ytterligere to kraftverk, Kaggefoss og Mykstufoss igangsatt. Driftsituasjonen i 2011 har vært tilfredsstillende, selv om året var preget av svært skiftende hydrologiske forhold. Første halvår var nedbørsfattig, men fra juni kom det store nedbørsmengder som varte langt ut på høsten. Samlet sett ble produksjonen over året høyere enn forventet. I april 2011 solgte Elkem Energi AS sine aksjer i Norsk Grønnkraft AS. Hver av de fire øvrige eierne, EB Kraftproduksjon AS, Østfold Energi Produksjon AS, E-CO Energi AS og Akershus Kraft AS, kjøpte hver en fjerdedel av Elkem Energi AS sine aksjer, slik at disse selskapene fikk en eierandel på 25 prosent etter transaksjonen. I november 2011 kjøpte EB 16,67 prosent av aksjene i Midtfjellet Vindkraft AS. Forretningsområde Produksjon Forretningsområdet Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS, samt de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Godfarfoss Kraft AS og Norsk Grønnkraft AS. I tillegg inngår EBs eierandel på 16,67 prosent i Midtfjellet Vindkraft AS i Forretningsområdet Produksjon. 8 EB ÅRSRAPPORT 2011

Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat på 546,3 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 416,5 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 244,1 mill kr. Ved utgangen av året (eksklusiv tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Produksjon 59 ansatte, herav 7 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 595 dager eller 4,5 prosent. Forretningsområde Infrastruktur Forretningsområdet Infrastruktur består av datterselskapet EB Nett AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS, Hadeland Energi Nett AS og Drammen Fjernvarme AS. EBs mål innenfor infrastrukturvirksomheten er effektive drifts- og kundeprosesser, utvikling av et kraftnett med høy leveringskvalitet og å bidra til realisering av miljøriktige fjernvarmeløsninger. EB arbeider videre for etablering av operative og eiermessige samarbeidsløsninger med andre aktører, både i Buskerud-regionen og i andre deler av landet. EB Nett AS eier regionalnett i Buskerud fylke og tilstøtende områder i Oppland, Vestfold og Hordaland. Videre eier selskapet distribusjonsnettene i kommunene Drammen, Kongsberg og Nedre Eiker. Hadeland Energi Nett AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Nettvirksomheten utgjør en samfunnskritisk funksjon og er underlagt et omfattende regelverk knyttet til samfunnssikkerhet, leveringskvalitet og kundefunksjoner. I tillegg er EB Nett AS pålagt å ivareta funksjonen som Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) i Buskerud, Det lokale eltilsyn (DLE), samt å forestå regionale og lokale kraftsystem- og energiutredninger. Myndighetenes målsetting om utbygging av mer fornybar energiproduksjon krever betydelige investeringer i et velfungerende infrastruktursystem. EB ønsker å utvikle langsiktige og robuste løsninger for energiforsyningen som takler fremtidens utfordringer med hensyn til leveringssikkerhet og miljø. Styret mener det er av avgjørende betydning at rammebetingelser for infrastrukturvirksomheten gir økonomiske incentiver til å videreføre dette arbeidet. For å øke forsyningssikkerhet og overføringskapasitet i konsernets regionalnett er det søkt anleggskonsesjon for flere nødvendige nettforsterkninger i Drammen og Modum. NVE har gitt anleggskonsesjon for de aktuelle anleggene, men med unntak av ledningen Bråtan Bragernes er samtlige vedtak anket for behandling i Olje- og energidepartementet. Det ble i 2011 idriftsatt en ny kraftledning mellom Flesaker og Bævergrenda som vil forsteke kraftforsyningen til Kongsberg. Investeringer, drift og vedlikeholdsplaner er i hovedsak gjennomført som forutsatt. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og prosjektutviklingsselskapet Miljøvarme VSEB AS. I 2011 har fokus i Drammen Fjernvarme AS vært å sluttføre byggingen av varmepumpesentralen på Brakerøya i Drammen. To av tre varmepumper ble satt i drift i 2011 og den siste er planlagt satt i drift medio 2012. Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat 126,3 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 131,4 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 87,9 mill kr. Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Infrastruktur 68 ansatte, herav 8 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 591 dager eller 4,1 prosent. Forretningsområde Entreprenør Forretningsområdet Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS, EB Elektro AS og Btek- Buskerud Teknologi AS samt de tilknyttede selskapene NordiConsult AS og Kontaktledning Sørvis Anlegg AS. Btek-Buskerud Teknologi AS ble i februar 2012 solgt til Caretech AS. Datterselskapene innenfor Entreprenør er tett organisasjonsmessig samordnet, men på grunn av godt innarbeidede merkevarenavn og andre forretningsmessige vurderinger, er selskapene videreført som egne juridiske enheter. EB har som ambisjon å utvikle en entreprenørvirksomhet som er blant de ledende på Østlandet og videre vekst skal sikres gjennom alliansebygging, oppkjøp og innfusjonering av mindre frittstående aktører i markedet. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap, større industrivirksomheter og for jernbanen. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspentanlegg til og med 440 kv. Markedet har i 2011 vært preget av pressede priser og en krevende konkurransesituasjon. Spesielt innenfor den tradisjonelle elmontasjevirksomheten på Hokksund som i hovedsak betjener markedet i Buskerud og Asker/Bærum, har lønnsomheten vært lite tilfredsstillende. EB ÅRSRAPPORT 2011 9

Forretningsområdet samlet oppnådde i 2011 et negativt driftsresultat på 0,7 mill kr og et overskudd før finans og inntektsskatt på 0,7 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 10,2 mill kr. Høsten 2011 ble det igangsatt en prosess for å identifisere og iverksette tiltak for å sikre større effektivitet og en mer optimal organisering av montasjevirksomheten på Hokksund. Styret forventer å se positive resultater av disse tiltakene i løpet av 2012. Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområdet Entreprenør 160 ansatte, herav 8 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 2 484 dager eller 7 prosent. Forretningsområde Tjenester Forretningsområdet Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Fibernett AS og EB Kundeservice AS samt de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. EBs ambisjon er å bli en ledende tjenesteleverandør innenfor infrastrukturrelaterte innholdstjenester i Buskerud-regionen. Videre vekst skal sikres gjennom partnerskap med aktører som kan understøtte denne utviklingen finansielt og industrielt. EBs tjenestevirksomhet leverer strøm og bredbåndstjenester over fiberoptisk kabel (internett, TV og telefoni) til husholdnings- og næringskunder, primært i nedre Buskerud. EB har i 2011 videreført utbyggingen av fiberoptisk bredbånd i kommunene Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Svelvik og Sande. Ved utgangen av 2011 hadde EB cirka 20 000 fiberkunder. Fokus innenfor tjenester er effektive prosesser knyttet til salg, marked, drift og utbygging av fiberbredbånd. Kundefokus, leveringskvalitet, skalafordeler og miljøhensyn vektlegges i disse prosessene. EB gjennomfører årlige kundetilfredshetsundersøkelser som grunnlag for en kontinuerlig forbedringsprosess i virksomheten. Kundetilfredshetsundersøkelsene i 2011 bekrefter en positiv trend. Resultatutviklingen er i tråd med gjeldende planer for forretningsområdet. Forretningsområdet oppnådde i 2011 et driftsresultat på 9,4 mill kr og et resultat før finans og inntektsskatt på 8,8 mill kr. Netto kontantstrøm til investeringer var i 2011 på 66,1 mill kr. Ved utgangen av året (eksklusive tilknyttede selskaper) hadde forretningsområde Tjenester 88 ansatte, herav 33 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 1 445 dager eller 7,6 prosent. Konsernfunksjoner Konsernfunksjonene ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, IKT, risikostyring, personal-/ organisasjonsutvikling og informasjon/ samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. Gjennom konsernfunksjonene sikres EB en helhetlig og samordnet virksomhetsstyring i konsernet samtidig som samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene kan utnyttes. Ved utgangen av året var det 37 ansatte i konsernfunksjonene, hvorav 24 kvinner. Sykefraværet har i 2011 vært på 550 dager eller 6,6 prosent. Forretningsutvikling og finansielt eierskap Forretningsutvikling og finansielt eierskap består av datterselskapene El-Tilsynet AS og EB Energi og Miljø AS og det tilknyttede selskapet Miljøvarme VSEB AS. I tillegg er EBs eierandel på 16,67 prosent i prosjektutviklingsselskapet Zephyr AS (vindkraft i Norge) og EBs aktiviteter og investeringer knyttet til smartstrøm lagt til dette forretningsområdet. EL-Tilsynets hovedprodukt er tilsynstjenester av privatboliger og næringsbygg/industri. Kundene er nettselskap i hele Norge. EB Energi og Miljø AS arbeider med relevante energi- og miljøaktiviteter i Buskerud-regionen som bygger opp under EBs visjon og verdigrunnlag. Ved utgangen av året var det 15 ansatte i El-Tilsynet AS, hvorav 5 kvinner. EB Energi og Miljø AS har ingen fast ansatte. Økonomiske resultater Sum driftsinntekter for konsernet ble 1 883,4 mill kr og for Energiselskapet Buskerud AS 70,2 mill kr. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 1 940,9 mill kr for konsernet og 63,9 mill kr for Energiselskapet Buskerud AS. For ytterligere informasjon henvises det til note 22 til konsernregnskapet. Driftsresultatet for konsernet ble 670,6 mill kr mot 647,0 mill kr i 2010. For Energiselskapet Buskerud AS ble driftsresultatet -9,8 mill kr mot -8,7 mill kr i 2010. Konsernet oppnådde et overskudd etter skatt på 254,8 mill kr, hvorav majoritetens andel utgjorde 235,6 mill kr. Tilsvarende tall for 2010 var 275,6 mill kr og 261,8 mill kr. I 2011 ble resultat etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS 190,5 mill kr mot 225,8 mill kr i 2010. Styret er tilfreds med resultatene for 2011. Etter utgangen av regnskapsåret har det ikke inntruffet vesentlige forhold som det ikke er tatt hensyn til i årsoppgjøret og som er viktig for 10 EB ÅRSRAPPORT 2011

å bedømme selskapets resultat og stilling. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Resultatdisponering Styret foreslår at årets overskudd etter skatt for Energiselskapet Buskerud AS NOK 190.507.397 disponeres på følgende måte: NOK NOK 120.000.000,- avsatt til utbytte 70.507.397,- overføres til annen egenkapital Finansiell risiko Den dominerende risikoen for EBs økonomiske utvikling er knyttet til fremtidig kraftprisnivå. Det er etablert en prissikringsstrategi med tilhørende risikorammer og rapporteringsrutiner for å avdempe de resultatmessige konsekvensene av prisvariasjoner i kraftmarkedet. For ytterligere redegjørelse om konsernets finansielle risiko vises det til note 5 til konsernets årsregnskap. Kapitalstruktur Samlet balanse utgjorde ved årsskiftet 4 978,5 mill kr for Energiselskapet Buskerud AS. For konsernet utgjorde samlet balanse ved årsskiftet 8 782,3 mill kr. Rentebærende gjeld for konsernet utgjorde ved utgangen av året 3 182,7 mill kr. På tilsvarende tidspunkt i 2010 var gjelden 3 490,2 mill kr. Totalt tilførte midler fra driften av virksomhetene i konsernet utgjorde i 2011 430,8 mill kr mot 450,2 mill kr i 2010. Netto kontantstrøm til investeringer i 2011 var 408,9 mill kr. Likviditeten i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. Likvidbeholdningen i konsernet pr. 31.12.2011 var på 179,0 mill kr. I forhold til samme tidspunkt i 2010 er dette en reduksjon på 416,3 mill kr. Endringen er i hovedsak knyttet til kontantstrøm til og fra finansieringsaktiviteter. Bokført egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS var per 31.12.2011 på 1 105,7 mill kr. Egenkapitalen i konsernet var per 31.12.2011 på 2 400,7 mill kr. Dette utgjør en bokført egenkapitalandel på 22,2 prosent i Energiselskapet Buskerud AS og 27,3 prosent i konsernet. Fri egenkapital i Energiselskapet Buskerud AS utgjorde ved utgangen av året 607,8 mill kr. Styret mener at egenkapitalen i Energiselskapet Buskerud AS og konsernet er tilfredsstillende. EB har en offentlig tjenestepensjonsordning for medarbeidere som er ansatt før 1. januar 2010. Per 31.12.2011 har EB et ikke resultatført PERSONALFORHOLD, HELSE, MILJØ OG SIKKERHET estimatavvik på 264 mill kr (korridor). Fra 1. januar 2013 er det ikke Året 2011 har vært et år hvor flere nøkkelmedarbeidere i konsernet brått har blitt revet bort. Thorstein Thiseth som var konser- lenger anledning for korridorløsning i regnskapet etter IFRS og pensjonsforpliktelsen må fra dette tidspunkt oppføres i balansen til virkelig verdi. nansvarlig for forretningsområdene Infrastruktur og Tjenester og Det vises for øvrig til note 4 til konsernregnskapet. administrerende direktør i EB Nett AS og døde 17. desember i fjor. Styrets tanker går til alle etterlatte etter medarbeidere som har falt Eierforhold fra i året som har gått. Energiselskapet Buskerud AS eies av Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune gjennom Vardar AS, hver med en eierandel på 50 prosent. Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Energiselskapet Buskerud AS har forretningskontor i Drammen. Det totale sykefraværet for 2011 har vært 5 666 dager. Dette utgjør 6,3 prosent av total arbeidstid i året. Personalforhold, helse, miljø og sikkerhet Året 2011 har vært et år hvor flere nøkkelmedarbeidere i konsernet brått Pr. 31.12.2011 var det 427 ansatte i konsernet hvorav 85 var kvinner (20,0 prosent). har blitt revet bort. En av disse, Thorstein Thiseth, var konsernansvarlig for forretningsområdene Infrastruktur og Tjenester og administrerende direktør i EB Nett AS døde 17. desember i fjor. Styrets tanker går til alle EB har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling etterlatte etter medarbeidere som har falt fra i året som har gått. mellom kvinner og menn. Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer hvorav tre av seks aksjonærvalgte styremedlemmer er kvinner. Det totale sykefraværet for 2011 har vært 5 666 dager. Dette utgjør 6,3 prosent av total arbeidstid i året. YTRE MILJØ EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Selskapene i EB har ikke prosjekter under Pr. 31.12.2011 var det 427 ansatte i konsernet hvorav 85 var kvinner (20,0 prosent). planlegging eller utførelse som påvirker miljøet eller medfører naturinngrep utover det som er vanlig for denne type virksomheter. EB har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen, bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer hvorav fire er kvinner. Ytre miljø EBs ulike virksomheter medfører i sin alminnelighet lite forurensing av det ytre miljø. Selskapene i EB har ikke prosjekter under planlegging eller utførelse som påvirker miljøet eller medfører naturinngrep utover det som er vanlig for denne type virksomheter. EB er som langsiktig aktør i kraftnæringen, bevisst på å velge løsninger som fremmer et godt miljø for fremtiden. EB ÅRSRAPPORT 2011 11

ÅRSBERETNING STYRET Utsikter fremover EB har en strategi som innebærer langsiktig vekst innenfor forretningsområdene Produksjon og Infrastruktur. Veksttakt og øvrig videreutvikling skal løpende vurderes utfra de industrielle muligheter som til enhver tid foreligger, finansiell og strategisk attraktivitet samt hvilke finansieringsmuligheter EB har til rådighet. Norges nasjonale mål om reduserte klimautslipp og en betydelig økning i produksjonen av ny fornybar kraftproduksjon, gir kraftbransjen mange nye investeringsmuligheter og store utfordringer i gjennomføringen av disse. Etablering av et felles norsk-svensk elsertifikatmarkedet fra 1. januar 2012 medfører at investeringer i prosjekter som gir ny fornybar kraft vil motta elsertifikater i forhold til fornybarandel av den nye kraftproduksjonen. Alle kraftleverandører som selger kraft til sluttkunder må fra samme tidspunkt kjøpe elsertifikater for en andel av sin samlede leveranse. På denne måten skapes et marked og en løpende verdifastsettelse på elsertifikatene. Innen 2020 skal det være etablert ny kraftproduksjon som er elsertifikat-berettiget i Norge og Sverige på 26,2 TWh. Elsertifikatplikten for kraftleverandørene vil sikre myndighetene at dette målet oppnås. Prisdannelsen på elsertifikater vil være knyttet til størrelser og lønnsomheter til de aktuelle fornybare kraftprosjektene som utvikles. EB er godt posisjonert i dette markedet gjennom investeringene i Norsk Grønnkraft AS, Midtfjellet Vindkraft AS, Zephyr AS og andre enkeltprosjekter som er under utvikling. Styret er av den oppfatning at elsertifikat-ordningen er en god løsning for å sikre investeringer i ny fornybar kraft. Norges forpliktelser i forhold til fornybarhetsdirektivet vil medføre at kraftpriser i Norge vil bli satt under press nedover og redusere avkastningen på tidligere kraftverksinvesteringer. Styret anser at investeringer i attraktive prosjekter som er sertifikatberettiget vil bidra til å sikre en akseptabel avkastning på EBs samlede virksomhet de neste 10 årene. EBs nettanlegg står foran en periode med betydelige investeringer i forsterkninger, samt nye linjer og transformatoranlegg. Dette er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet og redusere risikoen ytterligere for store strømutfall. Petter Mæhlum Ansattes representant Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør Marit Ektvedt Kjær Rune Bæver 12 EB ÅRSRAPPORT 2011

Inntektene til nettselskapene fastsettes av myndighetene gjennom et innteksreguleringsregime. Over tid skal inntektene være tilstrekkelig til å gi en økonomisk avkastning på investert kapital som står i forhold til risikoen til slik monopolbasert virksomhet. I perioder er imidlertid investeringsbehovet så stort at kontantstrømmen fra driften alene ikke er tilstrekkelig finansieringskilde. EB er fortiden inne i en slik periode. EB vil videreføre planene for utbygging av fiberbasert bredbånd i Buskerud og tilstøtende områder og søke samordning med tilsvarende bredbåndsaktiviteter der det kan gi grunnlag for skalaeffekter og verdiutvikling. Ulike partnerskapsmodeller kan være aktuelle. EBs ambisjon er fortsatt vekst og utvikling av entreprenørvirksomheten og ulike partnerskapsmodeller kan også her være aktuelle. Styret har merket seg myndighetenes nye signaler knyttet til bransjestrukturen og ønsker velkommen en periode hvor det igjen kan bli aktuelt for EB å arbeide aktivt med strukturelle prosesser innenfor den tradisjonelle elforsyningen. EBs planer innen oppgradering og utvidelser av egne kraftproduksjonsog nettanlegg og planene for bygging av ny fornybar kraftproduksjon er ambisiøse. Likeså er EBs planer om å bidra til utvikling av nye strukturelle og verdiskapende løsninger i bransjen, regionalt og nasjonalt. Styret vil arbeide for å realisere ovennevnte industrielle muligheter for EB. Parallelt vil styret sammen med eierne arbeide med ulike modeller som kan sikre EBs finansielle handlingsrom samtidig som ønsket utbyttegrad blir tilfredsstilt. Styret forventer en tilfredsstillende utvikling for alle forretningsområdene i konsernet. Styret vil takke alle medarbeidere i EB for godt utført arbeid i 2011. Drammen, 16. april 2012 Ragnar Søegaard Styrets leder Morten André Yttreeide Wenche Ravlo Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Bjørgun Hysing 13 EB ÅRSRAPPORT 2011

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Årsregnskap EB 2011 KONSERN Resultat konsern................................................ 16 Balanse konsern................................................. 17 Kontantstrømoppstilling konsern.................................. 18 Endringer i konsernets egenkapital................................ 19 NOTER NOTE 1. Grunnlag for regnskapet................................ 20 NOTE 2. Regnskapsprinsipper................................... 21 2.1 Basisprinsipper..................................... 21 2.2 Konsolideringsprinsipper............................ 21 2.3 Segmentinformasjon............................... 22 2.4 Omregning av fremmed valuta...................... 22 2.5 Varige driftsmidler.................................. 22 2.6 Immaterielle eiendeler.............................. 23 2.7 Finansielle eiendeler............................... 23 2.8 Derivater og sikring................................. 24 2.9 Varer.............................................. 24 2.10 Kundefordringer.................................. 24 2.11 Kontanter og kontantekvivalenter.................. 24 2.12 Innlån............................................ 24 2.13 Skatt............................................. 24 2.14 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte.......... 25 2.15 Avsetninger...................................... 25 2.16 Inntektsføring.................................... 25 2.17 Leieavtaler....................................... 26 2.18 Utbytte.......................................... 26 NOTE 3. Estimater, usikkerhet m.m............................... 26 NOTE 4. Fremtidige endringeri regnskapsprinsipper............... 26 NOTE 5. Risiko................................................. 27 NOTE 6. Segmentinformasjon................................... 33 NOTE 7. Varige driftsmidler..................................... 34 NOTE 8. Immaterielle eiendeler.................................. 35 NOTE 9. Leieavtaler............................................ 36 NOTE 10. Tilknyttede selskaper................................... 36 NOTE 11. Finansielle instrumenter................................ 38 NOTE 12. Andre langsiktige fordringer............................ 42 NOTE 13. Varer.................................................. 42 NOTE 14. Kundefordringer tap på krav........................... 42 NOTE 15. Tilvirkningskontrakter.................................. 43 NOTE 16. Aksjer i andre selskaper................................. 43 NOTE 17. Bankinnskudd.......................................... 43 NOTE 18. Aksjekapital og aksjonærinformasjon.................... 44 NOTE 19. Ansvarlig lån........................................... 44 NOTE 20. Langsiktig rentebærende gjeld.......................... 44 NOTE 21. Pensjoner.............................................. 45 NOTE 22. Driftsinntekter og andre driftskostnader................. 47 NOTE 23. Lønn og personalkostnader............................. 47 NOTE 24. Andre finansinntekter og andre finanskostnader......... 49 NOTE 25. Skatt.................................................. 49 NOTE 26. Nærstående parter..................................... 51 NOTE 27. Pantstillelser........................................... 52 NOTE 28. Utbytte................................................ 52 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Resultat Energiselskapet Buskerud AS............................ 55 Balanse Energiselskapet Buskerud AS............................ 56 Kontantstrømoppstilling Energiselskapet Buskerud AS.............. 57 Noter NOTE 1. Regnskapsprinsipper................................... 58 NOTE 2. Salgsinntekter......................................... 59 NOTE 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser m.m........ 59 NOTE 4. Finansposter........................................... 60 NOTE 5. Skatt.................................................. 61 NOTE 6. Varige driftsmidler..................................... 62 NOTE 7. Leieavtaler............................................ 62 NOTE 8. Risiko................................................. 62 NOTE 9. Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap.................................. 62 NOTE 10. Langsiktige fordringer og gjeld.......................... 64 NOTE 11. Varer.................................................. 64 NOTE 12. Datterselskap, tilknyttet selskap m.m.................... 65 NOTE 13. Bankinnskudd.......................................... 66 NOTE 14. Aksjekapital og aksjonærinformasjon.................... 66 NOTE 15. Egenkapital............................................ 66 NOTE 16. Pensjoner.............................................. 67 NOTE 17. Pant og garantier....................................... 68 EB ÅRSRAPPORT 2011 15

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Resultat konsern Beløp i NOK 1000 Note 31.12.2011 31.12.2010 Driftsinntekter 22 1 883 376 1 940 923 Verdiendring kraft- og valutaderivater 5,11 3 859 21 484 Sum driftsinntekter og verdiendring kraft- og valutaderivater 1 887 235 1 962 407 Kjøp av varer og energi -554 921-618 292 Lønn og andre personalkostnader 21,23-270 425-253 560 Ordinære avskrivninger 7,8-177 036-179 007 Andre driftskostnader 9,22-214 271-264 572 Sum driftskostnader -1 216 652-1 315 430 Driftsresultat 670 583 646 977 Resultat tilknyttede selskaper 10 8 073 19 770 Renteinntekt ansvarlig lån 12 2 289 2 288 Andre finansinntekter 17,24 17 178 30 032 Verdiendring finansielle derivater 11-3 444 2 860 Rentekostnad ansvarlig lån 19-40 351-45 471 Andre finanskostnader 11,20,24-120 578-155 193 Netto finansposter -136 833-145 714 Ordinært resultat før skattekostnad 533 749 501 262 Skattekostnad på ordinært resultat 25-278 931-225 639 Årsresultat 254 818 275 624 Årsresultat fordeles som følger: Minoritetens andel 19 258 13 781 Majoritetens andel 235 560 261 843 Årsresultat 254 818 275 624 Andre inntekter og kostnader - utvidet resultatregnskap konsern Beløp i NOK 1000 Note 31.12.2011 31.12.2010 Årsresultat 254 818 275 624 Endring av virkelig verdi sikringsinstrumenter ved kontantstrømsikring 11 285 223-246 846 Skatt relatert til andre inntekter og kostnader 11,25-79 862 69 117 Sum andre inntekter og kostnader 205 361-177 729 Totalresultat 460 179 97 895 Totalresultat fordeles som følger: Minoritetens andel 19 258 13 781 Majoritetens andel 440 921 84 114 Totalresultat 460 179 97 895 16 EB ÅRSRAPPORT 2011

Balanse konsern Beløp i NOK 1000 Note 31.12.2011 31.12.2010 Immaterielle eiendeler 18 897 20 095 Goodwill 15 071 15 071 Sum immaterielle eiendeler 8 33 967 35 166 Fallrettigheter 2 994 273 2 994 273 Varige driftsmidler 4 390 309 4 292 488 Sum varige driftsmidler 7 7 384 582 7 286 761 Investeringer i tilknyttet selskap 10 273 264 250 975 Investeringer i aksjer 16 24 187 2 834 Andre langsiktige finansielle eiendeler 11 96 479 95 350 Andre langsiktige fordringer 11,12 100 149 90 141 Sum finansielle anleggsmidler 494 079 439 300 Sum anleggsmidler 7 912 628 7 761 227 Varer 13 23 554 25 901 Kundefordringer 11,14,15 182 538 236 264 Andre kortsiktige fordringer 11 376 845 202 687 Andre kortsiktige finansielle eiendeler 11 107 689 34 683 Bankinnskudd og kontanter 17 179 027 595 282 Sum omløpsmidler 869 654 1 094 817 SUM EIENDELER 8 782 282 8 856 044 Innskutt egenkapital 458 992 458 992 Opptjent egenkapital 1 576 111 1 471 338 Annen egenkapital 127 587-77 774 Minoritetsinteresser 238 061 232 670 Sum Egenkapital 18 2 400 750 2 085 226 Utsatt skatt 25 2 340 271 2 238 081 Pensjonsforpliktelser 21 31 622 30 472 Rentebærende langsiktig gjeld 11,20,27 1 891 768 1 948 147 Ansvarlig lån 19 987 100 988 181 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 11 31 332 104 436 Sum langsiktig gjeld 5 282 092 5 309 318 Leverandørgjeld 11 141 373 105 549 Rentebærende lån 11 303 874 553 892 Betalbar skatt 25 263 436 316 323 Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 11 13 516 151 732 Annen kortsiktig gjeld 11 377 241 334 004 Sum kortsiktig gjeld 1 099 440 1 461 501 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 8 782 282 8 856 044 Drammen, 16. april 2012 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Petter Mæhlum Morten Andre Yttreeide Marit Kjær Bjørgun Hysing Rune Bæver Wenche Ravlo Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB ÅRSRAPPORT 2011 17

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Kontantstrømoppstilling konsern Beløp i NOK 1000 Note 31.12.2011 31.12.2010 Kontantstrøm fra driften Årets resultat før skatt 533 749 501 262 Andel resultat i tilknyttet virksomhet 10-8 073-19 770 Periodens betalte skatter -310 056-173 349 Gevinst og tap ved salg av driftsmidler -7 815 55 040 Ordinære avskrivninger 7,8 177 036 179 007 Verdiendringer finansielle derivater 11-232 -26 676 Endringer i fordringer, kreditorer og tidsavgrensninger 45 811-65 364 1) Netto likviditetsendring fra virksomheten 430 792 450 150 Kontantstrøm til investeringer Kjøp varige driftsmidler 7-275 177-274 893 Forskudd til leverandører -83 298 Salg varige driftsmidler 10 565 239 865 Investering i tilknyttet virksomhet 10-27 247-170 Utbetalinger ved kjøp av aksjer i andre foretak -21 096-373 Endringer i andre investeringer -12 608-3 689 Netto kontantstrøm til investeringer -408 860-39 260 Kontantstrøm til finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig gjeld 250 000 707 415 Nedbetaling av langsiktig gjeld -556 562-780 244 Utbetalt utbytte -135 755-254 077 Mottatt utbytte fra tilknyttet selskap 10 13 031 3 430 Kjøp av minoritet (se endringer i konsernets egenkapital) -8 900 Netto kontantstrøm til/fra finansieringsaktiviteter -438 186-323 477 Netto endring i likviditetsbeholdning -416 254 87 414 Likviditetsbeholdning inn i perioden 595 282 507 868 2) Likviditetsbeholdning ut av perioden 179 027 595 282 1) Herav: Mottatte renter 20 218 21 544 Betalte renter 159 564 182 658 2) Herav bundne midler 10 431 11 229 I tillegg har konsernet 615 mill kr i ubenyttede trekkfasiliteter 31.12.2011 18 EB ÅRSRAPPORT 2011

Endringer i konsernets egenkapital Beløp i NOK 1000 Aksjekapital Overkursfond Kontantstrømsikring Opptjent egenkapital Minoritet Sum egenkapital Egenkapital pr. 31.12.2009 297 754 161 238 99 955 1 460 350 224 030 2 243 327 Årsresultat 261 843 13 781 275 624 Andre inntekter og kostnader -177 729-177 729 Totalresultat -177 729 261 843 13 781 97 895 Likvidering av aksjer i datter -1 274-646 -1 920 Korreksjon av minoritet 417-417 Utbytte -250 000-4 077-254 077 Egenkapital pr. 31.12.2010 297 754 161 238-77 774 1 471 337 232 671 2 085 226 Årsresultat 235 560 19 258 254 818 Andre inntekter og kostnader 205 361 205 361 Totalresultat 205 361 235 560 19 258 460 179 Utbytte -130 000-5 755-135 755 Kjøp av minoritet -1 192-7 708-8 900 Korreksjon av minoritet 405-405 Egenkapital pr. 31.12.2011 297 754 161 238 127 587 1 576 110 238 061 2 400 750 EB ÅRSRAPPORT 2011 19

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Noter NOTE 1 GRUNNLAG FOR REGNSKAPET Energiselskapet Buskerud AS avlegger konsernregnskap for 2011 i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Selskapet og dets datterselskaper er hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret har adresse Ingeniør Rybergsgate 99, 3027 Drammen. Konsernregnskapet er tilgjengelig på www.eb.no, men kan eventuelt utleveres ved forespørsel. Energiselskapet Buskerud AS forretningsvirksomhet omfatter forretningsområdene Produksjon, Infrastruktur, Entreprenør, Tjenester, Forretningsutvikling og finansielt eierskap og Konsernfunksjoner. KONSERNFUNKSJONER Finans og økonomi Risikostyring IKT Forretningsutvikling HR Informasjon og samfunnskontakt FORRETNINGSOMRÅDE PRODUKSJON INFRA- STRUKTUR ENTREPRENØR TJENESTER FORRETNINGS- UTVIKLING OG FINANSIELT EIERSKAP DATTERSELSKAP EB Kraftproduksjon AS EB Handel AS (Engros) EB Nett AS EB Energimontasje AS Hadeland NettPartner AS EB Elektro AS EB Kontakt AS EB Kundeservice AS EB Fibernett AS EB Handel AS (strømsalg sluttbruker) Eltilsynet AS EB Energi og Miljø AS Btek Buskerud Teknologi AS TILKNYTTEDE SELSKAP Hadeland Kraft AS Hellefoss Kraft AS Norsk Grønnkraft AS Godfarfoss Kraft AS Drammen Fjernvarme AS Hadeland Energi AS Hadeland EnergiNett AS Nordi-consult AS Kontaktledning Sørvis Anlegg AS Hadeland og Ringerike Bredbånd AS Hadeland Energi Strøm AS 2VK Invest AS Miljøvarme AS 20 EB ÅRSRAPPORT 2011

Forretningsområde Produksjon består av datterselskapene EB Kraftproduksjon AS og engrosvirksomheten i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Norsk Grønnkraft AS og Godfarfoss Kraft AS. EB Kraftproduksjon AS har 100 prosent eierskap i 13 kraftstasjoner, i tillegg har selskapet direkte og indirekte deleierskap i flere mindre kraftverk. EBs andel av samlet produksjon for de kraftverkene EB har eierskap i var i 2011 på 2 417 GWh. Gjennomsnittlig årsproduksjon de siste ti årene (2002-2011) har vært på 2330 GWh. Forretningsområde Infrastruktur omfatter EBs aktiviteter innen kraftnett og varmevirksomhet. Forretningsområdet består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland Energi AS/ Hadeland EnergiNett AS og Drammen Fjernvarme AS. EB Nett AS eier regionalnettet i Buskerud fylke og distribusjonsnettet i Drammen kommune, Kongsberg kommune og Nedre Eiker kommune. Hadeland Energi Nett AS eier distribusjonsnettet i kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. EBs engasjement innen utbygging og drift av fjernvarmeanlegg gjøres gjennom eierskapet i selskapene Drammen Fjernvarme AS og Miljøvarme VSEB AS (rapporteres under forretningsområdet Forretningsutvikling og finansielt eierskap). EB har som strategi å være en pådriver i utviklingen av lønnsomme og miljøvennlige energiløsninger primært i Buskerudregionen, men også i andre områder. Forretningsområde Entreprenør består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS, EB Elektro AS og Btek - Buskerud Teknologi AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene NordiConsult AS og Kontaktledning Sørvis Anlegg AS i forretningsområdet. Forretningsområdets hovedprodukter er el-montasje og vedlikehold for energiselskap og større industrivirksomheter. Virksomheten utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til høyspent anlegg til og med 440 kv. Forretningsområde Tjenester består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Fibernett AS, EB Kundeservice AS og sluttbruker omsetningen i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. EB tilbyr bredbåndstjenester (internett, TV og telefoni) over egen fiberinfrastruktur til kunder i Drammen, Nedre Eiker, Kongsberg, Øvre Eiker og Svelvik. I 2010 startet selskapet salg og utbygging i Sande kommune. Gjennom Hadeland og Ringerike Bredbånd AS deltar EB i utbyggingen av bredbåndsnettet i Hadelandskommunene. Forretningsområdet Tjenester omfatter også salg av strøm til sluttbrukere. Forretningsområde Forretningsutvikling og finansielt eierskap består av datterselskapene El-Tilsynet AS, EB El-Bil AS og virksomhetsområdet Nødstrøm i EB Handel AS. I tillegg inngår de tilknyttede selskapene 2VK Invest AS og Miljøvarme VSEB AS. Miljøvarme VSEB utvikler anlegg for levering av ferdig varme basert på fornybar energi. Selskapet utvikler, bygger, eier og driver anleggene selv, og selger varmen ved å varme opp kundenes egne vannbårne nett. Energikilden er i hovedsak biobrensel. Forretningsområde Konsernfunksjoner ivaretar fellesoppgaver innen finans og regnskap, risikostyring, IKT, personal- og organisasjonsutvikling og informasjon/samfunnskontakt, samt eiendomsdriften i konsernet. Konsernfunksjonene er konsernledelsens redskap for styring, kontroll og utnyttelse av samordningsgevinster på tvers av forretningsområdene. Regnskapet er godkjent av styret 16.04.2012. NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER Denne noten omhandler de viktigste regnskapsprinsipper som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. 2.1 Basisprinsipper Regnskapet er avlagt basert på et historisk kost prinsipp med unntak av derivater og tilgjengelig for salg investeringer som har blitt verdsatt til virkelig verdi. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 3. Endring i regnskapsprinsipper IAS 24 og IFRS 7 er innarbeidet i 2011. For øvrig anvendes de samme regnskapsprinsippene i 2011 som de som ble anvendt i 2010 regnskapet. Konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRSfortolkninger. 2.2 Konsolideringsprinsipper a) Datterselskaper Datterselskap er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom aksjeeie med mer enn halvparten av stemmerettene. I kontrollvurderingen inkluderes også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Konsernet vurderer også om det foreligger kontroll der man ikke har mer enn 50 prosent av stemmerettene, men likevel i praksis er i stand til å styre finansielle og operasjonelle retningslinjer (såkalt faktisk kontroll). Faktisk kontroll kan oppstå i situasjoner hvor øvrige stemmeretter er spredt på et stort antall eiere som ikke realistisk er i stand til å organisere sin stemmegivning. I vurderingen av faktisk kontroll tillegges det faktum at konsernet kan velge det styret de ønsker, avgjørende vekt. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører. Datterselskapet har samme rapporteringsperiode som morselskapet og anvender likeartede regnskapsprinsipper. Ved kjøp av virksomhet anvendes oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av overførte eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Identifiserbare eiendeler, gjeld og betingede forpliktelser regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Minoritetsinteressen i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Utgifter knyttet til virksomhetssammensluttningen kostnadsføres når de påløper. Når virksomhet erverves i flere trinn skal eierandel fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen. Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal EB ÅRSRAPPORT 2011 21

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingende vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen. Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av minoritetsinteressen overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets netto eiendeler, resultatføres differansen. Konserninterne transaksjoner, mellomværender, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselementet i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapene til datterselskapene omarbeides om nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll Transaksjoner med minoritetsinteresser som ikke medfører tap av kontroll, behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført verdi av netto eiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til minoritetseierne føres tilsvarende mot egenkapitalen. c) Avhending av datterselskaper Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat omklassifiseres til resultatet. d) Tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 prosent av stemmerettene. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Investeringen regnskapsføres på kjøpstidspunktet til anskaffelseskost og konsernets andel av resultatet i etterfølgende perioder inntektsføres eller kostnadsføres. Balanseført beløp inkluderer eventuell implisitt goodwill identifisert på kjøpstidspunktet. Ved reduksjon av eierandel i tilknyttet selskap hvor konsernet opprettholder betydelig innflytelse, omklassifiseres kun en forholdsmessig andel av beløp som tidligere er ført i utvidet resultat til resultatet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringen. Konsernets andel av utvidet resultat i det tilknyttede selskapet føres i utvidet resultat i konsernet og tillegges også balanseført beløp for investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført beløp av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har pådratt seg forpliktelser eller foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet. Konsernet avgjør ved slutten av hver regnskapsperiode hvorvidt det foreligger nedskrivningsbehov på investeringen i det tilknyttede selskapet. I så fall beregnes nedskrivningsbeløpet som forskjellen mellom gjennvinnbart beløp av investeringen og dens bokførte verdi og resultatfører differansen på regnskapslinjen «Andel resultat i tilknyttede selskaper». Dersom det oppstår gevinst eller tap på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper regnskapsføres kun den forholdsmessige andelen som knytter seg til aksjonærer utenfor konsernet. Urealiserte tap elimineres med mindre det foreligger et nedskrivningsbehov på eiendelen som var gjenstand transaksjonen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskapene omarbeidet for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Gevinster og tap ved utvanning av eierandeler i tilknyttede selskaper er resultatført. e) Deleide kraftverk Deleide kraftverk er kraftverk som konsernet har felles kontroll over gjennom en kontraktsfestet avtale mellom partene. Et deleid kraftverk er en egen enhet hvor hver av partene har sin eierandel og hvor det er felles kontroll. Produsert kraft med unntak av konsesjonskraft, disponeres av medeierne direkte. Et av eierselskapene står for den løpende drift av anlegget og får refundert øvrige driftsutgifter fra de øvrige deltakerne. Deltakerne har hver skutt inn sin andel av anleggskapitalen i form av direkte investeringer. Langsiktig gjeld er tatt opp direkte av eierselskapene og inngår i konsernets samlede langsiktig gjeld. Kraftverkene tas inn som felleskontrollert eiendel med konsernets andel av inntekter, kostnader, eiendeler og kortsiktig gjeld. 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. For nærmere opplysninger om grunnlaget segmentinformasjonen er utarbeidet ut fra, og fra hvilke typer produkter og tjenester hvert segment har inntekter, se note 1 Grunnlag for regnskapet og note 6 Segmentinformasjon. 2.4 Omregning av fremmed valuta Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Valutaeffekter på ikke-pengeposter, slik som aksjer, klassifisert som tilgjengelig for salg og valutakontrakter som anses som kontantstrømsikring føres mot utvidet resultat. 2.5 Varige driftsmidler Konsernet er offentlig eid og konsernets konsesjoner er dermed evigvarende. Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital som skyldes sikring av kontantstrøm i fremmed valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende påkostninger eller utskiftninger legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften, vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Det utføres planlagt, periodisk vedlikehold med varierende varighet på produksjonsanleggene basert på forutgående tilstandskontroll. Større utskiftninger og/eller periodisk vedlikehold skilles ut som egen eiendel og avskrives separat frem til neste periodiske vedlikehold av komponenten. Når et slikt vedlikehold balanseføres, skal balanseført verdi av komponenten som eventuelt skiftes ut, fraregnes. 22 EB ÅRSRAPPORT 2011

Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Gevinst/tap ved salg av driftsmidler fremkommer som differansen mellom salgspris og balanseført verdi og innregnes i resultatregnskapet. Ved salg av en andel av driftsmiddel som resulterer i en felleskontrollert eiendel, er transaksjonen klassifisert som partielt salg av driftsmiddelet. Gevinst er regnskapsført for den andel av driftsmiddelet som er solgt. Kraftverkene er dekomponert i følgende sju delkomponenter; Tunnel, sjakt og bassenger sprengt i fjell Tunnel, sjakt, bassenger sprengt i fjell og deretter bearbeidet Lukedam Luker Turbin Trafo og samleskinne for elektroteknisk utstyr Kontrollanlegg Avskrivningsprinsipper: Tomter og anlegg sprengt i fjell har tidsubegrenset levetid og er ikke gjenstand for avskrivninger. Vannfallsrettigheter er balanseført til kostpris og er klassifisert som materiell eiendel. Levetiden er tidsubegrenset og fallrettigheter er derfor ikke gjenstand for avskrivninger. Andre driftsmidler avskrives lineært over driftsmiddelets gjenværende levetid. Driftsmidlenes gjenværende utnyttbare levetid og eventuell restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap på driftsmidler utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi, og resultatføres ved avhendelse. Verdifall Anleggsmidler vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader, og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved indikasjon på at verdifallet er reversert gjøres det en vurdering av gjenvinnbart beløp og en eventuell reversering foretas regnskapsmessig. 2.6 Immaterielle eiendeler a) Goodwill Goodwill er forskjellen mellom vederlag ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap er inkludert i investeringen i tilknyttet selskap og testes for nedskrivning som en del av balanseført verdi på investeringen. Goodwill testes årlig for verdifall, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Godwill balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. Verdiforringelse av goodwill og immaterielle eiendeler Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid avskrives ikke, men testes for årlig verdifall. Nedskrivningstesten gjennomføres ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjenvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og måle denne mot balanseført verdi. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn balanseført verdi nedskrives verdien til gjenvinnbart beløp. b) Teknologi, varemerker og lisenser Separat anskaffede teknologi, varemerker og lisenser regnskapsføres til historisk anskaffelseskost. Teknologi, varemerker og lisenser som er anskaffet i en virksomhetssammenslutning blir balanseført til virkelig verdi på overtakelsestidspunktet. Teknologi, varemerker og lisenser avskrives etter den lineære metode over forventet utnyttbar levetid. c) Kontraktsfestede kundeforhold Kontraktsfestede kundeforhold anskaffet i virksomhetssammenslutninger blir balanseført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Kundeporteføljer har begrenset utnyttbar levetid og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte avskrivninger. Avskrivning foretas lineært over kundeforholdets forventede levetid. 2.7 Finansielle eiendeler Generell beskrivelse Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: til virkelig verdi over resultatet utlån og fordringer finansielle eiendeler tilgjengelige for salg Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen, og foretas ved anskaffelse. Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Lån, fordringer og holdt til forfall investeringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger, eller dersom ledelsen velger å klassifisere den i denne kategorien. Kategorien har to underkategorier: finansielle eiendeler holdt for handelsformål finansielle eiendeler som ledelsen initielt har valgt å klassifisere til virkelig verdi over resultatet Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en regnskapsmessig sikring. Eiendeler klassifiseres som omløpsmidler hvis de holdes for handelsformål, eller hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som EB ÅRSRAPPORT 2011 23

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN har faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen (se også note 2.10). c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er finansielle eiendeler som ikke er derivater og som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. Eiendelen verdsettes til virkelig verdi og urealisert gevinst eller tap inngår i verdiendringen som føres i utvidet resultat inntil investeringen fraregnes eller vurderes som nedskrivningspliktig. Urealisert gevinst eller tap som en følge av at eiendelen vurderes som nedskrivningspliktig resultatføres. Vurderingen av hvorvidt eiendelen er nedskrivningspliktig på balansedagen tar utgangspunkt i en vurdering av hvorvidt det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler som er tilgjengelig for salg. For aksjer klassifisert som tilgjengelig for salg, vil et betydelig eller langvarig fall i virkelig verdi under anskaffelseskost, være en indikator på at aksjen er verdi forringet. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, blir det samlede tapet målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelige verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Utbytte fra slike investeringer resultatføres. 2.8 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Konsernet anvender sikringsbokføringsreglene for svært sannsynlige fremtidig transaksjoner (kontantstrømsikring). Ved inngåelsen av en sikringstransaksjon dokumenterer konsernet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak sikringstransaksjonen. Konsernet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes, er effektive i å utlikne endringene i kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved inngåelsen av sikringen og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lengre enn 12 måneder. Det klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som utpekes som sikringsinstrument og kvalifiserer som kontantstrømsikring, føres mot utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen, resultatføres som finanspost. Beløp som er ført mot utvidet resultat omklas sifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrete forpliktelsen eller planlagte transaksjonen (sikringsobjektet) påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en sikret transaksjon ikke lenger forventes å bli gjennomført omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet. Derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring, resultatføres som følger: Kraft - og valutaderivater som driftsinntekter Rentederivater som finansposter Konsesjonskraft Konsesjonskraft skal i utgangspunktet sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris. Konsernet har en forpliktelse til å levere konsesjonskraft i henhold til gitte konsesjoner. Konsesjonskraft er vurdert som lovpålagt forpliktelse og er således ikke balanseført. 2.9 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse. 2.10 Kundefordringer Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunde vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og utsettelser og mangler ved betalinger (inkassotid mer enn 180 dager fra forfall) ansees som indikatorer på at kundefordringen må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og virkelig verdi. Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres som avsetning til tap på fordringer. Når en kundefordring er tapt blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte fordringer reduserer resultatførte tap på fordringer. 2.11 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid samt trekk på kassekreditt. I balansen presenteres kassekreditt under kortsiktig gjeld. 2.12 Innlån Innlån og gjeld regnskapsføres ved første gangs innregning til virkelig verdi, som er mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader. I etterfølgende perioder måles innlån og gjeld til amortisert kost; forskjeller mellom mottatt beløp fratrukket transaksjonskostnader og innløsningsverdi fordeles over låneperioden ved bruk av effektiv rente-metoden over resultatregnskapet. 2.13 Skatt Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaks integrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten. Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i 24 EB ÅRSRAPPORT 2011

datter selskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid. Beskatning av kraftproduksjonsvirksomheten Utover alminnelig inntektsskatt belastes kraftproduksjonsvirksomheten med naturressursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverkets gjennomsnittlige kraftproduksjon de siste sju årene. Skattesatsen er satt til 1,3 øre per kwh. Naturressursskatten kan avregnes krone for krone mot alminnelig inntektsskatt, og ikke utliknet naturressursskatt kan framføres tillagt renter. Ikke utliknet naturressursskatt klassifiseres som en rentebærende fordring. Grunnrenteskatten utgjør 30 prosent av kraftstasjonenes grunnrenteinntekt. Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente (2,1 prosent for 2011). Se for øvrig Note 25. Kraftverk som har opparbeidet negative grunnrentesaldoer, blir vurdert med hensyn på om selskapet med stor sannsynlighet vil få nyttiggjort disse. Saldoer som selskapet sannsynligvis vil få nyttiggjort, danner grunnlag for utsatt skattefordel i balansen. Akkumulerte renter på negative grunnrentesaldoer inngår i grunnlaget for utsatt skattefordel. Positiv grunnrenteinntekt for et kraftverk reduserer grunnrentesaldoen for dette kraftverket, og reduserer utsatt skattefordel tilsvarende. Negativ grunnrenteinntekt i inntektsåret utover dette, samordnes mot positiv grunnrenteinntekt fra andre kraftverk. Negativ grunnrentesaldo fra inntektsår forut for 2007 kan kun samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Kraftproduksjonsvirksomheten belastes også med en eiendomsskatt som utgjør inntil 0,7 prosent av beregnet takstverdi (resultatavhengig). Alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt resultatføres som ordinære skatter. Naturressursskatten samordnes med inntektsskatten. Eiendomsskatt resultatføres som en driftskostnad. 2.14 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Selskapene i konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner som pensjonsordninger. Innskuddsplan Selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet og selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. Ytelsesplan En ytelsesplan er en pensjonsordning som definerer en pensjonsutbetaling som en ansatt vil motta ved pensjonering, og som er finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser. Pensjonsutbetalingen er normalt avhengig av en eller flere faktorer slik som alder, antall år i konsernet og lønn. Den balanseførte forpliktelsen knyttet til ytelsesplaner er nåverdien av de definerte ytelsene på balansedatoen minus virkelig verdi av pensjonsmidlene, justert for ikke resultatførte estimatavvik og ikke resultatførte kostnader knyttet til tidligere perioders pensjonsopptjening. Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid. Gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for medlemmene av ytelsesplanene er beregnet til cirka 21 år. Estimatavvik som skyldes ny informasjon eller endringer i de aktuar messige forutsetningene utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, blir ført i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige resterende ansettelsesperiode. Endringer i pensjonsplanens ytelser kostnadsføres eller inntektsføres løpende i resultatregnskapet, med mindre rettighetene etter den nye pensjons planen er betinget av at arbeidstakeren blir værende i tjeneste i en spesifisert tidsperiode (opptjeningsperioden). I dette tilfellet amortiseres kostnaden knyttet til endret ytelse lineært over opptjeningsperioden. 2.15 Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Det avsettes ikke for framtidige driftstap. I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav. Avsetninger måles til nåverdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad. 2.16 Inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte konsernet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Konserninternt salg elimineres. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres etter hvert som de leveres. Kraftproduksjon Inntekter ved salg av elektrisk kraft vurderes til virkelig verdi, netto etter fradrag for merverdiavgift. Salg av elektrisk kraft inntektsføres på leveringstidspunktet. Nettleie Nettleien inntektsføres på faktureringstidspunktet. Inntektsført beløp det enkelte år tilsvarer periodens leverte volum avregnet til den til EB ÅRSRAPPORT 2011 25

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN enhver tid fastsatte tariff. Tariffene styres ut ifra formålet om at den årlige inntekten i størst mulig grad skal være i samsvar med tillatt inntektsnivå, men inntektsført nettleie det enkelte år vil avvike i forhold til inntektsnivået som tillates av regulator (NVE). Differansen mellom tillatt inntektsnivå og inntektsført nettleie er en mer-/mindreinntekt som avregnes mot senere års nettleie. Mer-/mindreinntekten defineres i IFRS som regulatorisk gjeld/eiendel som ikke kvalifiserer til balanseføring. Tilvirkningskontrakter Inntekter fra langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. 2.17 Leieavtaler En leieavtale klassifiseres som finansiell leieavtale dersom den i det vesentlige overfører all risiko og avkastning forbundet med eierskapet. Øvrige leieavtaler klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Selskapene i konsernet har bare inngått operasjonelle leieavtaler. Leiebetalingene innregnes som kostnad i resultatregnskapet lineært over løpetiden til leieavtalen, med mindre et annet systematisk grunnlag gir bedre uttrykk for bruksverdien over tid. 2.18 Utbytte Utbyttebetalinger til selskapets aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen. NOTE 3 ESTIMATER, USIKKERHET M.M. Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette, vil sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfallet. Forskjellen som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent, dersom de vedrører denne perioden. Dersom forskjellen vedrører både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på aktuelle perioder. Estimater og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Levetid på varige driftsmidler For generell beskrivelse av prinsipper som benyttes, se prinsippnote 2.5. De viktigste estimater som benyttes for levetid bygger på erfaring av faktisk levetid på tilsvarende driftsmidler. Verdiforringelse av varige driftsmidler For å vurdere om driftsmidlene er gjenstand for verdiforringelse benyttes en kontantstrømsmodell. De viktigste nøkkelforutsetninger er forventninger til fremtidig kraftpris og avkastningskrav etter skatt. Pensjonsforpliktelser Konsernets ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser beregnes av ekstern aktuar. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen, samt andre demografiske forutsetninger utarbeidet av Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon. Som grunnlag for beregningene anvendes også en rekke økonomiske forutsetninger; blant annet forventet avkastning på pensjonsmidlene, diskonteringsrente, årlig lønnsvekst, utvikling i G (Folketrygdens grunnbeløp) og regulering av pensjoner. Diskonteringsrenten tar utgangspunkt i 10 års statsobligasjonsrente med et påslag for å justere for at det er lenger løpetid på pensjonsforpliktelsen. De andre økonomiske forutsetningene er basert på forventet langsiktig utvikling i parameterne. Pensjonsmidlene er i stor grad investert i likvide eiendeler som verdsettes til virkelig verdi på balansedagen. Det vurderes å foreligge langt høyere risiko knyttet til estimerte brutto pensjonsforpliktelser enn til estimerte pensjonsmidler (se note 21). NOTE 4 FREMTIDIGE ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER Standarder og fortolkninger som er vurdert til ikke å ha vesentlig påvirkning er ikke opplistet. Endringer til IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger Endringen vedrører notekrav i forbindelse med overføring av finansielle eiendeler som konsernet fortsatt har en involvering i. Endringene tar sikte på å gi brukerne et bedre bilde av eksponeringen til foretaket som overfører de finansielle eiendelene. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 7 er satt til 1. juli 2011. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2012. IFRS 9 Finansielle instrumenter IFRS 9 erstatter klassifikasjons- og målereglene i IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling for finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler som inneholder vanlige lånevilkår regnskapsføres til amortisert kost, med mindre en velger å føre dem til virkelig verdi, mens andre finansielle eiendeler skal regnskapsføres til virkelig verdi. Klassifikasjons- og målereglene for finansielle forpliktelser i IAS 39 videreføres, med unntak for finansielle forpliktelser utpekt til virkelig verdi med verdiendring over resultat ( Fair Value Option ), hvor verdiendringer knyttet til egen kredittrisiko separeres ut og føres over andre inntekter og kostnader. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 9 er satt til 1. januar 2015, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2015. IFRS 10 Konsoliderte regnskaper IFRS 10 erstatter den delen av IAS 27 som omhandler konsoliderte regnskaper, i tillegg til å ta opp forholdene som diskuteres i SIC-12. IFRS 10 bygger på en enkel kontrollmodell. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 10 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. IFRS 12 Opplysninger om investeringer i andre selskaper IFRS 12 inneholder alle tilleggsopplysningskrav som tidligere lå i IAS 27 relatert til konsoliderte regnskaper, i tillegg til tilleggsopplysningskravene som tidligere var inkludert i IAS 28 og IAS 31. I tillegg kreves at en rekke ny informasjon gis som tilleggsopplysninger. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 10 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. IFRS 11 Felles kontrollert virksomhet IFRS 11 erstatter IAS 31 og SIC-13. IFRS 11 beholder noen av de samme begrepene som ble benyttet i IAS 31, men med et endret innhold. IFRS 11 fjerner muligheten til å kunne benytte proposjonal konsolidering for felleskontrollerte foretak (Jointly controlled entities). Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 13 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. 26 EB ÅRSRAPPORT 2011

IFRS 13 Virkelig verdi måling IFRS 13 konsoliderer og klargjør veiledningen for hvordan man skal måle virkelig verdi. En rekke standarder krever eller tillater at selskaper måler eller gir tilleggsopplysninger om virkelig verdi for eiendeler, forpliktelser eller egenkapitalinstrumenter. Før utgivelsen av IFRS 13 var det begrenset i veiledningen i hvordan å måle virkelig verdi, og i enkelte tilfeller var ikke veiledningen ensartet. Ikrafttredelsestidspunktet for IFRS 13 er satt til 1. januar 2013, men standarden er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende standarden fra og med 1. januar 2013. IAS 19 Ansatteytelser Endringen innebærer at korridorløsningen (utsatt innregning av endringer i pensjonsforpliktelser og eiendeler) ikke lenger er et tillatt alternativ. Noe som vil resultere i høyere volatilitet på balansen for de som benytter korridorløsningen per i dag. Endringene medfører en begrensning i endringene i netto pensjonseiendeler (forpliktelser) innregnet over resultatet til netto renteinntekt (kostnad) og periodens pensjonsopptjening. Forventet avkastning på eiendeler i ordningen vil erstattes med en estimert avkastning basert på markedsrente av foretaksobligasjoner. Ikrafttredelsestidspunktet for endringen i IAS 19 er satt til 1. januar 2013, men endringen er fortsatt ikke godkjent av EU. Konsernet forventer å anvende den endrede standarden fra og med 1. januar 2013. Konsernet vil implementere endringene listet opp ovenfor i tråd med standardenes og fortolkningenes krav til ikrafttredelse, i den grad det er relevant. NOTE 5 RISIKO Konsernets virksomhetsområder omfatter bygging og drift av produksjon og infrastruktur, salg av entreprenørtjenester og salg av strøm og fiberbredbånd. Konsernet har som policy å tilstrebe å redusere risiko til et minimum, hensyntatt sikringskostnader. Styret har gitt klare rammer for risikostyring og det er etablert konsernpolicyer, strategier, systemer og rapporteringsrutiner for en samlet risikostyring av konsernet. Konsernet har inndelt risikofaktorene i fire hovedgrupper; markedsrisiko, finansiell risiko, operasjonell risiko og øvrige risikoområder. Finansiell risiko er ytterligere inndelt i valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko, kredittrisiko og risiko knyttet til kapitalstyring. 5.1 Markedsrisiko For konsernet er den dominerende markedsrisikoen knyttet til usikkerhet i forhold til fremtidig produksjonsvolum og prisutvikling på kraftleveranser. I motsetning til de øvrige risikoparametere som tilsig/nedbør, endringer i skatter og avgifter, havarier etc., kan prisrisikoen og dermed resultatutviklingen for konsernet styres gjennom bevisst porteføljestyring. Konsernet har klare rammer for styring av risikoen knyttet til kraftpris ved bruk av fysiske og finansielle kraftkontrakter. Det er etablert systemer for prissikring og porteføljestyring og det rapporteres løpende fra disse. Målet med risikostyringen er å oppnå en stor grad av forutsigbarhet i kontantstrøm etter skatt i NOK. På grunn av innretningen på beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt, vil kontantstrøm etter skatt for konsernet være upåvirket av endringer i kraftpris dersom i underkant av 60 prosent av løpende produksjon som selges i markedet til enhver tid er prissikret. Konsernet tar ikke valutarisiko på prissikret volum, jf. avsnitt om Valutarisiko. Grafen under viser utfallsrommet for forventet resultat etter skatt for produksjonsvirksomheten, hvor forventet resultat ved markedspriser ved inngangen av 2012 er indeksert til verdien 100. Utfallsrommet for fremtidig kraftpris er representert ved prosentiler, hvor observert markedspris på rapporteringstidspunktet er 50%-prosentilen. De nærmeste årene er mindre følsomme for kraftprisvariasjoner enn senere år, da en større andel av produksjonen er prissikret. 140 Porteføljens verdi 120 100 80 60 40 20 0 2012 2013 2014 2015 2016 10% 25% 50% 75% 90% EB ÅRSRAPPORT 2011 27

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Konsernet eier i hovedsak elvekraftverk og er fullt ut eksponert for tilsigsrisiko. Grafen under viser samlet historisk produksjon i MWh for de kraftverkene som konsernet har eierskap i pr 31.12.2011: MWh 3 000 Produksjon (MWh) 2 800 2 600 2 400 2 200 2 000 1 800 1 600 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2012 Tabellene under viser endringen i verdi før skatt på kraftderivater ved +/- 20 prosent endring i markedsprisene. Markedsverdi representerer kontraktenes verdi på balansetidspunktet. Tabellene spesifiserer verdiendring knyttet til kontantstrømsikring (føres mot utvidet resultat) og verdiendring på kraftderivatene som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (føres over resultatet). 31.12.2011-20% Markedsverdi 20% Sikringsinstrumenter med forfall 31.12.2010-20% Markedsverdi 20% 2012-12 700 68 462 12 700 2011 92 409-136 512-92 409 2013 15 182 31 048-15 182 2012 64 758-30 416-64 758 2014 27 612 9 917-27 612 2013 51 232-546 -51 232 Øvrige 13 705-125 -13 705 Øvrige 45 083-11 911-45 083 Utvidet resultat før skatt 43 798 109 302-43 798 Utvidet resultat før skatt 253 482-179 385-253 482 Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet Øvrige kontrakter, verdiendring over resultatet 31.12.2011 31.12.2010-20% Markedsverdi 20% -20% Markedsverdi 20% Resultat før skatt 5 108-2 973-5 108 Resultat før skatt 15 786-6 469-15 786 5.2 Finansiell risiko Konsernet har en finanspolicy som er vedtatt av konsernstyret og som gjelder hele konsernet. Konsernpolicyen gir klare retningslinjer og rammer for finansiering av konsernets virksomheter og styring av finansiell risiko. Valutarisiko Valutarisiko er i hovedsak knyttet til usikre kraftsalgsinntekter i euro, som er handelsvaluta på kraftbørsen NASDAQ OMX Commodities. Konsernet skal eliminere all valutarisiko knyttet til prissikret omsetning i euro ved bruk av valutaterminer. Tabellen under viser endringen i verdi før skatt på inngåtte valutaderivater ved +/- 5 prosent endring i valutakursene, spesifisert på valutaderivater som er klassifisert som sikringsinstrumenter (verdiendring føres mot utvidet resultat) og valutaderivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring (verdiendring føres over resultatet). I tillegg vises verdiendring av bankbeholdning i euro ved +/- 5 prosent endring i valutakursene Valuta kurs -5% 31.12.2011 31.12.2010 Markedsverdi Valuta kurs +5% Valuta kurs -5% Markedsverdi Valuta kurs +5% Sum verdiendring valutaderivater 40 004 77 503-40 004 50 786 80 787-50 786 Sum verdiendring bankbeholdning 1) 26-516 -26-478 9 556 478 Sum 40 030 76 987-40 030 50 308 90 343-50 308 Herav resultateffekt 722-748 10 729-10 729 Herav egenkapitaleffekt 39 307-39 307 39 579-39 579 1) Markedsverdi på bankbeholdningen i euro vil være negativ i tilfeller hvor man i konsernkontosystemet har trukket på kassekreditten. 28 EB ÅRSRAPPORT 2011

Renterisiko Renterisikoen er knyttet til endringer i fremtidig rentenivå, og påvirker nivået på konsernets fremtidige renteinntekter og rentekostnader. I tillegg er kraftnettvirksomheten eksponert mot endringer i rentenivået, da en av parameterne for beregning av nettselskapets inntektsramme er gjennomsnittlig 5 års statsobligasjonsrente i regnskapsåret. Videre er rentenivået en parameter ved beregning av grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten, jf note 2.13. Konsernets samlede pensjonskostnader påvirkes også av svingninger i rentenivået. Konsernets finanspolicy tar utgangspunkt i netto renteeksponering ved styring av renterisiko. Dette innebærer at brutto renterisiko på konsernets utestående rentebærende gjeld nettes mot andre regnskapsposter som også er korrelert med renteutviklingen, noe som innenfor konsernets virksomheter inkluderer inntektsrammen for kraftnettsvirksomheten og grunnrenteskatten i produksjonsvirksomheten. I denne sammenheng inkluderes ikke ansvarlige lån i konsernets utestående rentebærende gjeld. Finanspolicyen angir en risikoramme hvor netto renteeksponering til enhver tid skal være mindre enn 30 prosent av netto rentebærende utestående gjeld. Sammenhengen mellom inntektsramme og rentenivå Tillatt inntekt (inntektsramme) innenfor kraftnettvirksomheten fastsettes årlig av NVE. Beregningen av inntektsrammen bygger på en overordnet tenkning hvor nettvirksomhetene i snitt skal ha en definert avkastning (NVE-normrente) på investert kapital (avkastningsgrunnlaget). Det enkelte nettselskap får beregnet et avkastningsgrunnlag som delvis er en funksjon av egne investeringer i nettaktiva (40 prosent) og delvis en funksjon av investeringer i nettaktiva i et konstruert normselskap som ville kunne utføre den samme oppgaven som det aktuelle nettselskapet. NVE-normrenten fastsettes på følgende måte: NVEr = 1,14 * r + 2,39% Hvor r er gjennomsnittlig notering på 5-års statsobligasjon (ST5X) gjennom regnskapsåret. I konsernets rentesikringsstrategi er det forutsatt at hele rentekurven skifter ved renteendringer slik at en renteendring på 1 prosent vil gi en endring i inntektsramme på 1,14 prosent av avkastningsgrunnlaget. Sammenhengen mellom grunnrenteskatt og rentenivå Produksjonsvirksomheten har i tillegg til ordinær inntektsskatt også grunnrenteskatt på 30 prosent av beregnet grunnrenteinntekt. Beregnet friinntekt kommer til fradrag ved fastsettelse av grunnrenteinntekten. Friinntekten skal skjerme en risikofri avkastning (normrente) på skattemessige verdier mot grunnrenteskatt. Normrenten reflekterer risikofri rente og beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig notering på statskasseveksler med 12 måneders gjenstående løpetid i det aktuelle regnskapsåret. Grunnrenteskatteberegningen bidrar således til å redusere konsernets netto renteeksponering med 30 prosent av samlet skattemessig verdi på konsernets kraftverk. Netto renterisiko styres ved å søke en balansert styring av fast og flytende rente. Det er inngått rentebytteavtaler for sikring av fremtidig kontantstrøm. Konsernet anvender ikke sikringsbokføring for renteswapavtalene. Hovedtyngden av konsernets gjeld har flytende rente. Grafen under viser netto renteeksponering for konsernet de neste fem årene under forutsetning av at netto utestående gjeld er uforandret i perioden: Mnok 2 500 Posisjon i henhold til rentesikringsstrategi 2 000 1 500 1 000 500 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016-500 -1 000 Eksisterende rentebindingsavtaler Hedge friinntektsberegning Netto renteeksponering Netto renteeksponering - nedre grense Hedge inntektsrammeberegning Netto utestående gjeld Netto renteeksponering - øvre grense EB ÅRSRAPPORT 2011 29

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Tabellen under viser sensitivitet ved endring i markedsrente med +/-1 prosentpoeng på konsernets rentebærende finansielle instrumenter for 2012, hensyntatt alle avtalte rentebindinger. Alle andre variabler er hold konstant. Netto finans for 2012 er påvirket gjennom endring av den flytende renten som følger: 31.12.2011 31.12.2010-1% Markedsverdi 1% -1% Markedsverdi 1% Netto renteinntekt/ -kostnad 16 264-16 264 12 667-12 667 Verdiendring renteswaper -14 560-24 512 14 560-17 636-21 068 17 636 Netto resultateffekt året etter balansedagen 1 704-1 704-4 969 4 969 Kredittrisiko Kredittrisiko er knyttet til risiko for at en motpart ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser. Konsernets kjøp og salg av kraft går hovedsakelig via kraftbørsen, samt noen større aktører i bransjen. Handel med finansielle kraftkontrakter cleares som hovedregel via NASDAQ OMX Commodities. Dette innebærer at NASDAQ OMX Commodities trer inn som juridisk motpart og garanterer for oppgjør, hvilket gjør at motpartsrisikoen blir redusert betydelig. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. For konsernets øvrige forretningsområder er hovedtyngden av debitorene privatpersoner som kjøper strøm-, nett- eller fibertjenester. Konsernet har følgelig ingen vesentlig konsentrasjon av kredittrisiko rettet mot et stort volum enkeltkunder. Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses derfor som lav, og historisk sett har det også vært lave tap på fordringer. Oppfølging og innkreving av kundefordringer er sentralisert i et eget selskap i konsernet (EB Kundeservice AS). Konsernet har etablert rutiner for løpende oppfølging av utestående kundefordringer, med spesielt fokus på sluttbrukerkundene. Grafen under viser tap på fordringer i prosent av total omsetning. 0,18% 0,16% 0,14% 0,15% 0,14% 0,12% 0,13% 0,10% 0,08% 0,06% 0,04% 0,02% 0,07% 0,10% 0,00% 2007 2008 2009 År 2010 2011 Konsernets maksimale kredittrisiko for regnskapsposter i balansen pr 31.12.2011 og 2010 er det bokførte beløp som det fremgår av note 11 med unntak av finansielle instrumenter. Konsernets maksimale kredittrisiko for finansielle instrumenter er spesifisert i tabellen som viser forfallsprofil på konsernets finansielle derivater under likviditetsrisiko i denne noten. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko oppstår når det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og løpetiden på de finansielle forpliktelsene. Kontantstrømmen fra konsernets samlede virksomhet vil med dagens kraftprisnivå innebære at konsernet i et normalt kapitalmarked vil ha tilgang til tilstrekkelig kapital for å refinansiere lån og å finansiere nye prosjekter. Situasjonen i kapitalmarkedet kan imidlertid i korte perioder gjøre det vanskelig selv for solide selskaper å hente tilstrekkelig med kapital. Det er derfor i konsernet etablert risikoramme for likviditetsrisiko hvor målsetningen er å sikre at konsernet også i slike perioder har tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre igangsatte aktiviteter og eventuelt tilstrekkelig tid til å tilpasse seg situasjonen ved å redusere aktivitetsnivået. 30 EB ÅRSRAPPORT 2011

Tabellen nedenfor viser forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser, ikke hensyntatt finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Pr. 31.12.2011 2012 2013 2014 2016 Etter 2016 Total Rentebærende lån 302 804 52 804 810 173 1 027 663 2 193 444 Rentebetalinger på rentebærende lån 90 842 91 213 211 306 198 521 591 881 Ansvarlig lån 1 070 1 070 918 985 111 988 170 Rentebetalinger på ansvarlige lån 40 245 39 768 133 889 390 277 604 179 Leverandørgjeld 141 373 141 373 Annen kortsiktig gjeld 1) 305 910 305 910 Sum 882 244 184 855 1 156 285 2 601 572 4 824 956 Pr. 31.12.2010 2011 2012 2013 2015 Etter 2015 Total Rentebærende lån 552 821 302 821 602 096 1 041 679 2 499 418 Rentebetalinger på rentebærende lån 108 568 101 165 220 533 214 701 644 967 Ansvarlig lån 1 070 1 070 1 693 985 417 989 251 Rentebetalinger på ansvarlige lån 45 349 43 189 143 508 486 029 718 074 Leverandørgjeld 105 549 105 549 Annen kortsiktig gjeld 1) 264 907 264 907 Sum 1 078 265 448 245 967 830 2 727 826 5 222 166 1) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter. Finansielle derivater er i hovedsak knyttet til prissikring av kraftproduksjonen, jf avsnitt over vedrørende markedsrisiko, og utgjør således ingen likviditetsrisiko. Det stilles likevel garantier for fremtidige finansielle oppgjør mot NASDAQ OMX Commodities. Garantiansvaret er knyttet til differansen mellom dagens markedspriser og kontraktsprisene, og justeres daglig. Tabellen nedenfor viser forfallsprofilen på konsernets finansielle derivater knyttet til prissikring av kraftproduksjonen. Denne forfallsprofilen vil ikke representere noen likviditetsrisiko så lenge konsernets kraftverk i all hovedsak er i normal drift. 2012 2013 2014 2015 2016 Estimerte utbetalinger valutaterminer -300 797-244 868-208 157-30 612-42 326 Estimerte innbetalinger valutaterminer 326 869 271 598 231 623 31 501 42 674 Estimert netto kontantstrøm valutaterminer 26 072 26 730 23 465 888 348 Estimerte utbetalinger kraftkontrakter -210 704-201 264-178 610-30 317-38 275 Estimerte innbetalinger kraftkontrakter 278 805 231 149 187 643 29 208 38 694 Estimert netto kontantstrøm kraftkontrakter 68 101 29 885 9 033-1 109 419 Kapitalstyring Konsernet tilstreber å være en solid forretningsmotpart som oppnår gode betingelser mot sine forretningsmotparter. Gjeldsgraden pr. 31.12.2011 er på 44 prosent. Dette innebærer at konsernet er i en god finansiell posisjon med hensyn på å gjennomføre forestående investeringer og rehabiliteringer. 2011 2010 Rentebærende langsiktig gjeld 1 891 768 1 948 147 Ansvarlige lån 987 100 988 181 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 31 332 104 436 Sum kortsiktig gjeld 1 099 440 1 461 501 Bankinnskudd og kontanter -179 027-595 282 Netto gjeld 3 830 612 3 906 983 Totalkapital 8 782 282 8 856 044 Gjeldsgrad 44 % 44 % EB ÅRSRAPPORT 2011 31

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Konsernet har en etablert kapitalstruktur som innebærer at alle eksterne lån, med unntak av ansvarlige lån fra eierne, ligger i morselskapet. All fremtidig finansiering av konsernet vil bli gjort av morselskapet, basert på negativ pantsettelseserklæring. På bakgrunn av omfanget på konsernets kontantstrømsikring og tilhørende mulige konsekvenser for bokført egenkapital og totalkapital, har konsernet sett behov for å hensynta dette i vurderingen av forsvarlig kapitalisering av konsernet. Konsernet har i denne sammenheng en målsetning om at konsernets samlede rentebærende gjeld sett i forhold til konsernets kapitalisering (Rentebærende gjeld og egenkapital) ikke skal overstige 60 prosent. 2011 2010 Rentebærende langsiktig gjeld 1 891 768 1 948 147 Rentebærende kortsiktig gjeld 303 874 553 892 Ansvarlige lån 987 100 988 181 Sum gjeld 3 182 742 3 490 220 Egenkapital 2 400 750 2 085 226 Fond knyttet til kontantstrømssikring -127 587 77 774 Sum kapitalisering 5 455 905 5 653 220 Gjeld/Kapitalisering 58,3 % 61,7 % Konsernet har for øvrig fokus på fremtidige kontantstrømmer og sikring av fremtidige kontantstrømmer i kapitalforvaltningen. 5.3 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som risiko for tap som følge av mangelfulle interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller eksterne hendelser. Den operasjonelle risikoen er i hovedsak knyttet til konsernets produksjons- og kraftnettsanlegg. Konsernet har lang erfaring med håndtering av operasjonell risiko gjennom ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) og beredskapsplaner. ROS-analysene danner grunnlag for prioritering av risikoreduserende tiltak. Nettvirksomheten er underlagt en offentlig regulert inntektsramme. Det innebærer at nettvirksomheten innen en ramme kan kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet. Nettvirksomheten bærer risikoen for at kostnadene som følge av drifts- og linjebrudd kan overgå inntektene som kreves inn for å dekke kostnadene. Risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. IKT-risikoen er inkludert i de overordnede beredskapsplanene. Både tilgjengeligheten av IKT-verktøy og sikkerheten i forhold til misbruk av informasjon fra konsernets databaser og analyseverktøy er viktige elementer i denne sammenheng. 5.4 Forsikringsrisiko Konsernet har en operativ risikoeksponering relatert til ødeleggelser i egne anlegg som følge av for eksempel naturskader og brann. Konsernet har forsikret dette med forskjellige egenandeler samt stop-loss dekninger. I tillegg har konsernet ansvarsforsikring som dekker eventuell skadeerstatning overfor tredjemanns liv og eiendom når skaden ikke er voldt av ansatte med forsett. 5.5 Øvrige risikofaktorer Konsernets rammebetingelser påvirkes av politiske beslutninger, blant annet regelverket for skatter og avgifter, pålegg fra NVE, endringer i regler for minstevannføring, hjemfallsordning samt endringer i generelle rammevilkår for norsk regional industri. Endringer i lover og regler kan i vesentlig grad påvirke konkurransevilkårene. 32 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 6 SEGMENTINFORMASJON Segmentrapporteringen er basert på konsernets interne rapporteringsformat: Produksjon Infrastruktur Entreprenør Tjenester Beløp i NOK 1000 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 Driftsinntekter eksternt 757 186 847 876 628 068 651 650 207 881 185 270 267 401 243 551 Driftsinntekter konsern 79 080 215 406 22 049 24 701 57 440 64 278 11 505 15 620 Andre driftskostnader -232 753-423 383-454 057-533 940-259 653-232 514-233 786-232 692 Avskrivninger -57 229-64 404-69 751-70 714-6 374-6 459-35 767-29 381 Driftsresultat 546 284 575 495 126 309 71 698-706 10 575 9 354-2 902 Resultat tilknyttede selskaper 2 745 11 059 5 106 9 137 1 370 365-525 293 Resultat før finans og skatt 549 028 586 554 131 414 80 835 665 10 940 8 829-2 609 Grunnrenteskatt -132 536-127 908 Resultat før finans og inntektsskatt 416 493 458 646 131 414 80 835 665 10 940 8 829-2 609 Investering i tilknyttede selskap 89 981 75 642 152 571 151 131 10 066 2 154 13 166 13 945 Immaterielle eiendeler 225 20 375 21 821 250 Varige driftsmidler 5 788 777 5 740 525 1 082 826 1 057 199 16 520 18 035 424 241 393 698 Tilganger (immaterielle eiendeler) 1 224 943 Tilganger (varige driftsmidler) 105 002 79 061 93 169 87 300 1 251 3 865 66 333 97 816 Driftsavhengige eiendeler 729 254 824 193 144 485 192 778 96 082 87 345 104 953 199 845 Gjeld 3 556 000 3 767 994 759 302 789 431 86 606 63 720 414 872 482 405 Totalkapital 6 815 848 6 815 479 1 573 070 1 527 874 144 213 130 729 529 195 593 793 Forretningsutvikling Konsernfunksjoner Elimineringer Konsern og finansielt eierskap 2011 2010 2011 2010 2011 2010 2011 2010 Driftsinntekter eksternt 15 761 24 780 10 938 9 280 1 887 235 1 962 407 Driftsinntekter konsern 1 388 223 77 045 70 682-248 506-390 910 Andre driftskostnader -20 403-23 692-87 021-80 951 248 056 390 748-1 039 617-1 136 422 Avskrivninger -1 184-1 269-7 182-6 941 450 161-177 036-179 007 Driftsresultat -4 438 41-6 221-7 929 0 0 670 583 646 977 Resultat tilknyttede selskaper -623-1 084 8 073 19 770 Resultat før finans og skatt -5 060-1 043-6 221-7 929 0 0 678 656 666 747 Grunnrenteskatt -132 536-127 908 Resultat før finans og inntektsskatt -5 060-1 043-6 221-7 929 0 0 546 120 538 839 Investering i tilknyttede selskap 7 480 8 103 273 264 250 975 Immaterielle eiendeler 9 692 11 264 3 675 1 832 33 967 35 167 Varige driftsmidler 1 120 1 543 71 098 75 761 7 384 582 7 286 761 Tilgang/avgang (immaterielle eiendeler) 1 224 943 Tilgang/avgang (varige driftsmidler) 2 519 5 908 268 274 273 950 Driftsavhengige eiendeler 10 907 13 782 1 211 343 1 530 599-1 427 370-1 753 726 869 654 1 094 816 Gjeld 8 599 10 052 3 773 092 4 158 560-2 216 939-2 501 344 6 381 532 6 770 818 Totalkapital 21 719 26 589 5 039 956 5 363 159-5 341 720-5 601 578 8 782 282 8 856 044 10% 1% 1% 4% 9% 31% 44% Produksjon Infrastruktur Entreprenør Fiber Strømsalg sluttbruker Forretningsutvikling og finansielt lederskap Konsernfunksjoner Som følge av at det er etablert en kapitalstruktur i konsernet hvor all ekstern gjeld ligger i morselskapet er rapporteringen pr. forretningsområde før finans og skatt. Innenfor Produksjon har konsernet imidlertid en målsetning, med tilhørende prissikringsstrategi, om forutsigbart resultat etter grunnrenteskatt. Resultatet for forretningsområde Produksjon rapporteres derfor før finans og inntektsskatt, men etter grunnrenteskatt. Internprising mellom driftssegmentene er gjort på armlengdes avstand på samme måte som transaksjoner med tredjeparter. Informasjon om hvert segment er nærmere beskrevet i note 1 Grunnlag for regnskapet. Grafen viser eksterne driftsinntekter fordelt pr. forretningsområde. I forhold til tabellen over er forretningsområde Tjenester delt inn i Fiber og Strømsalg sluttbruker. Videre er det interne salget innenfor forretningsområde Produksjon (salg mellom EB Kraftproduksjon AS og EB Handel AS) definert som eksternt salg, da EB Kraftproduksjon AS alternativt kunne solgt produksjonen via kraftbørsen. Morselskapets resultat og balanse er i sin helhet inkludert i forretningsområde Konsernfunksjoner. EB ÅRSRAPPORT 2011 33

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 7 VARIGE DRIFTSMIDLER 2011 Fall Tunnel og rørgater Fiberanlegg Dam, luker, Turbin, tran-formator, eletro- tunnel og rørgater teknisk Linjer og stasjoner nett Bygninger og annen eiendom Anlegg under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum Anskaffelseskost 01.01 2 994 273 679 104 919 341 1 782 093 2 224 388 452 601 122 897 144 622 123 538 6 794 9 449 651 Tilgang 24 635 3 671 104 125 66 721 591 67 197 7 561 677 275 177 Avgang driftsmidler 23 4 608 2 272 6 903 Anskaffelseskost 31.12 2 994 273 679 104 943 975 1 785 741 2 328 513 519 322 118 880 211 819 128 827 7 471 9 717 925 Akk.av- og nedskrivninger 31.12 35 015 164 540 569 692 1 316 638 96 923 55 601 94 935 2 333 343 Balanseførte verdier 31.12 2 994 273 644 090 779 435 1 216 050 1 011 875 422 399 63 279 211 819 33 891 7 471 7 384 582 Årets avskrivninger 16 481 40 092 67 738 35 243 3 996 11 064 174 614 Økonomisk levetid uendelig uendelig 75-100 år 25-60 år 25-35 år 5-20 år 10-50 år Ingen 3-15 år avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskrivning 2010 Fall Tunnel og rørgater Fiberanlegg Dam, luker, Turbin, tunnel og tran-formator, eletro- rørgater teknisk Linjer og stasjoner nett Bygninger og annen eiendom Anlegg under utf. Inventar og utstyr Tomter Sum Anskaffelseskost 01.01 3 224 626 704 852 970 875 1 803 511 2 077 374 344 178 118 153 170 549 116 474 6 648 9 537 239 Tilgang 870 6 077 147 014 123 843 4 744-18 746 10 002 146 273 950 Avgang driftsmidler 230 353 25 748 52 405 27 494 15 420 7 181 2 938 361 538 Anskaffelseskost 31.12 2 994 273 679 104 919 341 1 782 093 2 224 388 452 601 122 897 144 622 123 538 6 794 9 449 651 Akk.av- og nedskrivninger 31.12 35 014 148 058 529 621 1 248 899 61 683 54 098 85 519 2 162 892 Balanseførte verdier 31.12 2 994 273 644 091 771 283 1 252 472 975 489 390 918 68 799 144 622 38 019 6 794 7 286 760 Årets avskrivninger 16 706 47 086 69 265 28 905 3 674 11 055 176 691 Økonomisk levetid uendelig uendelig 75-100 år 25-60 år 25-35 år 5-20 år 10-50 år Ingen 3-15 år avskrivning Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Ingen avskrivning Erfaring har vist at tunneler, sjakter og bassenger sprengt i fjell er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Disse antas derfor å ha tilnærmet uendelig levetid og avskrives følgelig ikke. Følgende balanseposter i deleide kraftverk er medtatt i konsernets balanse, tallene viser konsernets eierandel. For nærmere informasjon se note 2.2d Deleide kraftverk. 2011 Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % 736 564 2 588-267 906-2 821 468 425 Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % 42 470 817-5 697-955 36 635 Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % 480 460 108 822-92 720-77 440 419 122 1 259 494 112 227-366 323-81 216 924 182 2010 Eierandel Varige driftsmidler Andre eiendeler Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum Skollenborg Kraftverk DA 69,20 % 745 183 6 188-267 118-6 422 477 831 Ustekveikja Kraftverk DA 31,00 % 42 831 484-6 968-583 35 764 Embretsfosskraftverkene DA 50,00 % 356 708 36 360-92 018-4 979 296 071 1 144 722 43 032-366 104-11 984 809 666 Kraftverkene på Embretsfoss 50 prosent av kraftverkene på Embretsfoss ble solgt til E-CO Vannkraft AS 21.12.2010. E-CO Vannkraft AS og EB Kraftproduksjon AS har inngått en avtale som gir felles kontroll over eiendelene. Hjemmel til kraftverkene ligger i Embretsfosskraftverkene DA. Konsernet har fortsatt driftsansvaret for kraftverkene. E-CO Vannkrafts erverv av kraftverkene på Embretsfoss er basert på at skattemessige verdier skal videreføres på E-CO Vannkrafts hånd. Transaksjonen er håndtert som salg av 50 prosent av eiendelene som inngår i kraftverkene på Embretsfoss. Salget har gitt konsernet en positiv resultateffekt etter skatt i 2010 på 42,6 mill kr, hvorav 97,6 mill kr er klassifisert som redusert skattekostnad på grunn av inntektsført utsatt skatt. 55 mill kr er klassifisert som driftskostnad ved tap ved salg av driftsmidler. 34 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 8 IMMATERIELLE EIENDELER 2011 Teknologi, varemerker og lisenser Kontraktsfestede kundeforhold Sum andre immaterielle eiendeler Goodwill Anskaffelseskost 01.01 18 009 8 826 26 835 15 071 Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler 1 224 1 224 Avgang solgte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost 31.12 19 233 8 826 28 059 15 071 Akk.av- og nedskrivninger 31.12 5 076 4 086 9 161 Balanseførte verdier 31.12 14 157 4 740 18 898 15 071 Årets avskrivninger 1 739 682 2 422 Økonomisk levetid 10 år 1-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær 2010 Teknologi, varemerker og lisenser Kontraktsfestede kundeforhold Sum andre immaterielle eiendeler Goodwill Anskaffelseskost 01.01 17 066 8 826 25 892 15 071 Tilgang kjøpte immaterielle eiendeler 943 943 Avgang solgte immaterielle eiendeler Anskaffelseskost 31.12 18 009 8 826 26 835 15 071 Akk.av- og nedskrivninger 31.12 3 336 3 403 6 740 Balanseførte verdier 31.12 14 673 5 423 20 095 15 071 Årets avskrivninger 1 633 682 2 315 Økonomisk levetid 10 år 1-10 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Goodwill per virksomhetskjøp Balanseverdi 31.12.2011 Diskonteringsrente El-Tilsynet AS 9 716 12,1 % EB Kundeservice AS 2 885 9,4 % EB Elektro AS 2 470 10,7 % Sum 15 071 Nedskrivningstesten er gjennomført ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjenvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og målt denne mot balanseført verdi. Bruksverdien fremkommer ved å beregne nåverdien av forventet fremtidige kontantstrømmer for en femårsperiode pluss en beregnet fortsettelsesverdi. Kontantstrømmen for femårsperioden baserer seg på vedtatte budsjetter for 2011, samt prognoser som er forankret i selskapenes strategier og handlingsplaner. Fortsettelsesverdien er beregnet på bakgrunn om forventet fremtidig kontantstrøm utover femårsperioden og er satt til 1,5 prosent nominell vekst. Diskonteringsrenten (før skatt) er basert på WACC pluss et skjønnsmessig risikopåslag for å hensynta usikkerhet i estimatet på 5 års budsjettet. Den enkelte virksomhet er en kontantgenererende enhet. Sensitivitetsanalyse har vist at det må større endringer til i nøkkelforutsetningene for at de balanseførte verdiene ikke kan forsvares. Selskapet mener det er usannsynlig at så store endringer vil inntreffe. Nedskrivningstesten har bekreftet at de balanseførte verdiene er tilstede. EB ÅRSRAPPORT 2011 35

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 9 LEIEAVTALER 2011 2010 Leiekostnader i året 13 011 5 271 2009 Leiekostnader i året tilsvarer minimum leiebetalinger 2011 2010 Minimum fremtidige leiebetalinger Innen 1 år 12 789 9 295 Mellom 1-5 år 27 360 28 585 Etter 5 år 30 258 31 552 Sum 70 407 78 535 NOTE 10 TILKNYTTEDE SELSKAPER Eierandel Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Stemmeandel Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 2009 Jaren 17,0 % 17,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 43,7 % 43,7 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme KS 2004 Drammen 45,0 % 45,0 % Hellefoss Kraft AS 2003 Øvre Eiker 33,4 % 33,4 % Hadeland Kraft AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Norsk Grønnkraft AS 2004 Askim 25,0 % 25,0 % Godfarfoss Kraft AS 2007 Drammen 34,0 % 34,0 % Btek - Buskerud Teknologi AS 2008 Mjøndalen 100,0 % 100,0 % NordiConsult AS 2008 Kristansund 49,0 % 49,0 % Kontaktledning Sørvis Anlegg AS 2011 Hallingdal 34,0 % 34,0 % 2011 2010 Inngående balanse 250 975 236 171 Andel av årets resultat 8 312 18 916 Avskrivninger mer-/mindre verdi -2 611-2 140 Korrigering fra tidligere år 2 372 2 994 Tilgang 27 247 170 Avgang -1 706 Utbytte -13 031-3 430 Utgående balanse 273 265 250 975 Resultatandelen fra tilknyttede selskaper er beregnet ut i fra mottatte årsregnskaper eller mottatte prognoser fra selskapene. De mottatte regnskapene er i hovedsak basert på ikke reviderte størrelser. Korrigeringer fra tidligere år er forskjellen mellom estimert resultat for året før og endelig avlagt årsregnskap. 36 EB ÅRSRAPPORT 2011

Eiendeler og gjeld i tilknyttede selskap, samt konsernets andel av resultat: 2011 Eiendeler Gjeld Inntekt Andel resultat Hadeland Energi AS 549 399 306 047 187 797 4 326 Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 116 687 45 297 57 623-780 2VK Invest AS 10 363 17 301 Miljøvarme VSEB AS 34 517 25 480 9 172-924 Drammen Fjernvarme AS 6 024 146 Drammen Fjernvarme KS 55 692 890 Hellefoss Kraft AS 1 683 Hadeland Kraft AS 2 750 Norsk Grønnkraft AS 511 168 329 499 41 540-1 539 Godfarfoss Kraft AS 118 25-150 Btek - Buskerud Teknologi AS 995 1 210 1 326 178 NordiConsult AS 7 689 2 596 9 896 1 058 Kontaktledning Sørvis Anlegg AS 11 160 6 126 2 914 133 1 230 935 710 171 369 070 8 073 2010 Eiendeler Gjeld Inntekt Andel resultat Hadeland Energi AS 497 376 252 574 232 262 7 357 Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 93 669 20 119 48 158-461 2VK Invest AS 9 710 54 110 Miljøvarme VSEB AS 36 703 25 482 7 660-1 194 Drammen Fjernvarme AS 9 715 3 402 6 070 151 Drammen Fjernvarme KS 274 669 244 645 71 123 2 385 EffektPartner Danmark AS 1 788 2 202 Hellefoss Kraft AS 55 509 21 407 30 364 2 897 Hadeland Kraft AS 116 207 102 691 38 826 9 682 Norsk Grønnkraft AS 416 251 232 677 35 840-1 446 Godfarfoss Kraft AS 567 34 16-74 Btek - Buskerud Teknologi AS 480 1 036 726-63 NordiConsult AS 4 028 553 5 168 427 1 516 672 906 876 476 213 19 770 EB ÅRSRAPPORT 2011 37

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 11 FINANSIELLE INSTRUMENTER Virkelig verdi Tabellen under viser en sammenligning av bokført og virkelig verdi for hver klasse av finansielle instrumenter konsernet har i sin balanse. 2011 2010 Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Finansielle eiendeler Bankinnskudd og kontanter 179 027 179 027 595 282 595 282 Investering i aksjer 24 187 24 187 2 834 2 834 Utlån med flytende rente 27 151 27 151 19 090 19 090 Utlån med fast rente 41 623 46 584 41 623 44 981 Andre langsiktige fordringer 31 376 31 376 29 429 29 429 Sum andre langsiktige fordringer 100 149 105 110 90 141 93 500 Langsiktige finansielle derivater 1) 96 479 96 479 95 350 95 350 Kortsiktige finansielle derivater 1) 107 689 107 689 34 683 34 683 Utlån med flytende rente kortsiktig fordring 3 150 3 150 7 150 7 150 Andre kortsiktige fordringer 373 695 373 695 195 536 195 536 Kundefordringer 182 538 182 538 236 264 236 264 Sum 1 066 915 1 071 876 1 257 241 1 260 599 Finansielle forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld 1 891 768 1 914 312 1 948 147 1 991 725 Ansvarlig lån 987 100 987 100 988 181 988 181 Rentebærende kortsiktig gjeld 303 874 305 299 553 892 556 042 Andre langsiktige finansielle forpliktelser 1) 2) 31 332 31 332 104 436 104 436 Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 1) 2) 13 516 13 516 151 732 151 732 Leverandørgjeld 141 373 141 373 105 549 105 549 Annen kortsiktig gjeld 3) 372 650 372 650 329 213 329 213 Sum 3 741 613 3 765 582 4 181 150 4 226 878 1) Kraft og valutaderivater 2) Renteswapper 3) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter Markedsverdi hentet fra kraftbørsen (NASDAQ OMX Commodities), samt markedsverdier fra valuta og rentemarkedet, er grunnlaget for verdsettelsen av henholdsvis kraft, valuta og rentederivatene i konsernets balanse. Verdien på utlån med fastrente er beregnet ved å neddiskontere kontantstrømmen fra differansen mellom fastrenten og rentekurven på balansetidspunktene. Virkelig verdi av obligasjonsgjeld er beregnet til markedskurs 31.12.11. Virkelig verdi av selskapets øvrige innlån vil også påvirkes av markedsmessige kredittmarginer og lignende som ikke er reflektert i innlånets avtalte effektive rente. Der hvor virkelig verdi er lik bokført verdi er instrumentene verdsatt til pålydende i norske kroner. 38 EB ÅRSRAPPORT 2011

Kategorier av finansielle instrumenter Tabellen under viser kategorier av finansielle instrumenter i konsernets balanse. 31.12.2011 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål 1) Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater 6 824 89 654 Kortsiktige finansielle derivater 5 292 102 398 Investering i aksjer 24 187 Kundefordringer 182 538 Andre kortsiktige fordringer 376 845 Andre langsiktige fordringer 100 149 Kontanter og kontantekvivalenter 179 027 Sum finansielle eiendeler 12 116 192 052 838 560 24 187 Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser 27 320 4 012 Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 2 291 11 224 Rentebærende langsiktig gjeld 1 891 768 Ansvarlig lån 987 100 Rentebærende kortsiktig gjeld 303 874 Leverandørgjeld 141 373 Annen kortsiktig gjeld 2) 372 650 Sum finansielle forpliktelser 29 612 15 236 3 696 765 31.12.2010 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet Finansielle instrumenter benyttet for sikringsformål 1) Utlån og fordringer Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle forpliktelser til amortisert kost Eiendeler Langsiktige finansielle derivater 39 618 55 732 Kortsiktige finansielle derivater 19 254 15 429 Investering i aksjer 2 834 Kundefordringer 236 264 Andre kortsiktige fordringer 202 686 Andre langsiktige fordringer 90 141 Kontanter og kontantekvivalenter 595 282 Sum finansielle eiendeler 58 873 71 161 1 124 373 2 834 Forpliktelser Andre langsiktige finansielle forpliktelser 61 563 42 873 Andre kortsiktige finansielle forpliktelser 15 220 136 512 Rentebærende langsiktig gjeld 1 947 077 Ansvarlig lån 989 251 Rentebærende kortsiktig gjeld 553 892 Leverandørgjeld 105 549 Annen kortsiktig gjeld 2) 329 213 Sum finansielle forpliktelser 76 783 179 385 3 924 982 1) Kontantstrømsikring 2) Balanseposten består av finansielle forpliktelser, hovedsakelig overfor det offentlige og påløpne renter EB ÅRSRAPPORT 2011 39

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Virkelig verdi hierarki 31.12.2011 Bokført 31.12.2011 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswapper -24 512-24 512 Kraftderivater -2 973 534-3 507 Valutaderivater 9 990 9 990 Finansielle instrumenter benyttet for sikrings-formål Kraftderivater 109 302 109 302 Valutaderivater 67 514 67 514 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investering i aksjer 24 187 24 187 31.12.2010 Bokført 31.12.2010 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Renteswapper -21 068-21 068 Kraftderivater -6 469 4 300-3 777-6 992 Valutaderivater 9 626 9 626 Finansielle instrumenter benyttet for sikrings-formål Kraftderivater -179 385-179 385 Valutaderivater 71 161 71 161 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investering i aksjer 2 834 2 834 Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler og forpliktelser Input er annen enn noterte priser inkludert i Nivå 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs som priser) eller indirekte (dvs. avledet fra priser) Input for eiendelen eller forpliktelser som ikke er basert på observerbare markedsdata (ikke-observerbar input) Bevegelse i nivå 3 Balanse pr 01.01.2011 Netto gevinser Tilgang/kjøp Verdiendring Overført fra nivå 1 og 2 Balanse pr 31.12.2011 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat Kraftderivater -6 992 3 484-3 507 Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Investering i aksjer 2 834 21 353 24 187 Kontantstrømsikring Med det formål å sikre stabil kontantstrøm, hadde konsernet pr 31.12.2011 en portefølje av kraftderivater med en samlet positiv verdi på 109,3 mill kr som tilfredsstiller reglene til sikringsbokføring. Kraftderivater anvendes som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtid salg av kraft. Terminkontrakter i EUR er anvendt som sikringsinstrumenter for kontantstrømsikring av høyst sannsynlig fremtidige kraftsalg i EUR. Verdien på disse valutaterminene var pr 31.12.2011 67,5 mill kr. 2011 2010 Eiendel Gjeld Eiendel Gjeld Kraftderivater 109 302 179 385 Valutaderivater 67 514 71 161 176 816 71 161 179 385 40 EB ÅRSRAPPORT 2011

Føringer inn og ut av egenkapital Knyttet til kontantstrømsikringer er følgende føringer gjort gjennom året (før skatt): 2011 2010 Virkelig verdi av kontantstrøm sikringer IB -108 013 138 833 Verdiendringer gjennom året 1) 163 957-195 978 Resultatførte gevinster (driftsinntekter) 1) 121 083-48 537 Ineffektivitet 1) 183-2 331 Virkelig verdi av kontantstrøm sikringer UB 177 210-108 013 1) Herav skatteeffekt ført direkte mot egenkapitalen -79 862 69 117 Knyttet til kontantstrømsikringer er følgende føringer gjort gjennom året (etter skatt): 2011 2010 Virkelig verdi av kontantstrøm sikringer IB -77 774 99 955 Verdiendringer gjennom året 118 049-141 104 Resultatførte gevinster (driftsinntekter) 87 180-34 946 Ineffektivitet 132-1 678 Virkelig verdi av kontantstrøm sikringer UB 127 587-77 774 Herav majoritetens andel 127 587-77 774 Forventet fysisk oppgjør på forpliktelsen pr. 31.12.2011 og 31.12.2010 fordeler seg slik: 2011 2010 1 år 88 254-121 083 2 år 56 766-13 492 3 år 32 034 20 255 4 år og senere -238 6 096 Sum 176 816-108 224 Herav UB ineffektivitet 394 211 Virkelig verdi av kontantstrømsikringer UB 177 210-108 013 Kravet til sikringseffektivitet ved sikringsbokføring er testet og ineffektivitet er beregnet. Det er resultatført ineffektivitet da verdiendringene på sikringsobjektene har vært lavere enn verdiendringene på sikringsinstrumentene. Gevinst/tap på finansielle eiendeler holdt for omsetning Følgende gevinster/tap på finansielle eiendeler holdt for omsetning er resultatført: Resultatendringer 2011 2010 Realiserte sikringskontrakter -121 083 48 537 Realiserte andre kraft- og valutaderivater 140 934-112 238 Driftsinntekter 19 852-63 702 Verdiendring andre kraft- og valutaderivater 1) 3 859 21 484 Sum verdiendring kraft- og valutaderivater 3 859 21 484 1) Verdiendring rentederivater -3 444 2 860 Rentekostnad renteswapper -11 222-18 224 Sikringsineffektivitet 1) -183 2 331 Sum andre finanskostnader -11 405-15 893 Total resultateffekt før skatt 8 862-55 251 1) Herav endring i ikke-likviditetsmessige resultatposter 232 26 675 EB ÅRSRAPPORT 2011 41

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Oversikt rentederivater Tabellen nedenfor viser utestående renteswapper per 31.12.2011. Swappene er etablert for å redusere renterisikoen knyttet til konsernets låneportefølje men er ikke regnskapsført som kontantstrømsikring. EB betaler fast rente EB mottar flytende rente Forfall Beløp 6,81 % 6 mnd Nibor 02.01.13 200 000 4,71 % 6 mnd Nibor 18.02.19 200 000 Sum 400 000 NOTE 12 ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER Med langsiktige fordringer menes fordringer som forfaller senere enn 1 år. 2011 2010 Rentebærende langsiktige fordringer 68 773 60 712 Gjennomsnittlig effektiv rente 4,9 % 5,1 % Andre ikke-rentebærende langsiktige fordringer 31 376 29 429 Sum langsiktige fordringer 100 149 90 141 NOTE 13 VARER 2011 2010 Lager av varer 16 155 18 465 Lager av varer under tilvirkning 7 400 7 436 Sum varelager 23 554 25 901 NOTE 14 KUNDEFORDRINGER TAP PÅ KRAV Kundefordringer blir fulgt opp etter de retningslinjer som gjelder for konsernet. Dette innebærer at man har gode purre- og inkassorutiner for å hindre og minimalisere tap på kundefordringer. Konsernet har historisk sett, hatt lite tap på fordringer. Verdiene i ikke forfalte krav er vurdert til å være forbundet med ubetydelig risiko. Tap på krav 2011 2010 Avsetning tap på krav IB -4 939-4 504 Årets avsetning til tap på krav -2 933-469 Årets konstaterte tap 893 630 Reversert tidligere avsetning -862-596 Avsetning tap på krav UB -7 842-4 939 Aldersfordeling Ikke forfalt < 30 dgr. 30-60 dgr 60-90 dgr. >90 dgr. SUM 2011 129 938 18 649 3 528 1 529 12 510 166 153 2010 186 097 29 927 2 191 501 11 019 229 735 2011 2010 Avsetning tap på krav -7 842-4 939 Aldersfordelte kundefordringer 166 153 229 735 Langsiktige tilvirkningskontrakter 24 226 11 468 Sum 182 538 236 264 42 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 15 TILVIRKNINGSKONTRAKTER 2011 2010 Omfanget av kontraktsinntekter innregnet som driftsinntekter 140 920 186 306 Påløpte utgifter 123 280 169 647 Innregnet overskudd (underskudd) 17 640 16 659 Verdi av utført arbeid 140 920 186 306 Fakturert 116 694 174 838 Ikke-fakturert andel av varer i arbeid 24 226 11 468 Forskudd fra kunder 1 009 7 338 Tilbakeholdt beløp fra kunde 2 423 215 Arbeid knyttet til fastpris prosjekter med lang tilvirkningstid vurderes etter løpende avregningsmetode. For prosjekter som antas å gi tap kostnadsføres hele det beregnede tapet umiddelbart. Oppstillingen viser igangværende tilvirkningskontrakter. NOTE 16 AKSJER I ANDRE SELSKAPER Aksjene er klassifisert som tilgjengelig for salg. Norsk Vassdragssenter AS, Labroskolen AS og EB Elektro UK Ltd er ikke konsolidert inn i konsernregnskap grunnet liten størrelse og virksomhet. 2011 Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Labroskolen AS 100,00 % 887 630 Norsk Vassdragssenter AS 70,00 % 240 Norsk Enøk og Energi AS 16,50 % 598 598 Water Power Industries AS 1,00 % 500 Zephyr AS 16,67 % 1 533 1 533 Midtfjellet Vindkraft AS 16,67 % 21 095 21 095 REN 7,00 % 327 33 EB Elektro UK Ltd. 75,00 % 248 248 Grønn Kontakt 2,86 % 50 50 Aksjer i andre selskaper 31.12.11 25 478 24 187 2010 Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Labroskolen AS 100,00 % 257 132 Norsk Vassdragssenter AS 70,00 % 240 240 Norsk Enøk og Energi AS 16,50 % 598 598 Water Power Industries AS 1,00 % 500 Zephyr AS 16,67 % 1 533 1 533 REN 7,00 % 327 33 EB Elektro UK Ltd. 75,00 % 248 248 Andre aksjer 50 50 Aksjer i andre selskaper 31.12.10 3 753 2 834 NOTE 17 BANKINNSKUDD 2011 2010 Bankinnskudd 179 027 595 282 Herav bundne midler 10 431 11 229 Effektiv rente 2,60 % 2,24 % EB ÅRSRAPPORT 2011 43

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 18 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS 527 634 282,16 148 877 Drammen Kommune 527 634 282,16 148 877 Sum 297 754 NOTE 19 ANSVARLIG LÅN Lånene fra Vardar AS og Drammen Kommune er avdragsfrie frem til og med 2018 og tilbakebetales deretter over 10 år med like store avdrag. Lånene fra Kongsberg Kommune og Nedre Eiker Kommune er avdragsfrie til og med 2020 og forfaller deretter i sin helhet. Ansvarlig lån fra Safety Consult AS var avdragsfritt frem til og med 2008 og tilbakebetales deretter over 5 år med like store avdrag. Lånet fra Hadeland Energi tilbakebetales over 10 år med like store halvårlige avdrag, første gang i juni 2009. 2011 2010 Beløp Eff. rente Beløp Eff. rente Vardar AS 465 000 3,91 % 465 000 4,53 % Drammen Kommune 465 000 3,91 % 465 000 4,53 % Kongsberg Kommune 32 312 7,00 % 32 312 5,79 % Nedre Eiker kommune 22 187 7,00 % 22 187 5,79 % Safety Consult AS 1 529 3,91 % 2 304 4,53 % Hadeland Energi AS 2 142 4,42 % 2 448 4,04 % Sum ansvarlig lån 988 170 989 251 Første års avdrag ansvarlig lån 1 070 1 070 Netto ansvarlig lån 987 100 988 181 Renten på lån fra Vardar AS, Drammen Kommune og Safety Consult AS tilsvarer siste tre års gjennomsnitt av 5 års statsobligasjonsrente (regnskapsåret + to foregående regnskapsår) pluss 1 prosent pa. Renten på lån fra Kongsberg Kommune og Nedre Eiker Kommune er på 7 prosent pa. Renten på lån fra Hadeland Energi tilsvarer 3 mnd Nibor pluss 1,5 prosent pa. Rentekostnad for 2011 er på 40,4 mill kr og for 2010 på 45,5 mill kr NOTE 20 LANGSIKTIG RENTEBÆRENDE GJELD 2011 2010 Beløp Eff. rente Beløp Eff. rente Gjeld til kredittinstitusjoner 168 791 4,00 % 214 618 3,39 % Obligasjonslån 1) 1 952 182 4,07 % 2 203 098 4,21 % Øvrige langsiktige lån 73 599 3,68 % 83 253 3,60 % Sum rentebærende langsiktig gjeld 2 194 572 2 500 969 Første års avdrag langsiktig gjeld 302 804 552 822 Netto langsiktig gjeld 1 891 768 1 948 147 1) Oversikt over obligasjonslån 31/12-2011 Lån Bokført verdi Rente forfall betingelser Rentebetingelse Kredittdurasjon 3) Eff.rente ISIN NO0010490931 200 mnok 6,41% 2009/2019 2) 200 000 18.02.19 Nibor + 2,10% 5,63 5,25 % ISIN NO0010490873 500 mnok FRN 2009/2014 500 000 13.02.14 Nibor + 1,75% 1,99 4,68 % ISIN NO0010525843 250 mnok FRN 2009/2012 250 000 20.07.12 Nibor + 1,20% 0,55 4,10 % ISIN NO0010525835 250 mnok 5,7% 2009/2016 2) 250 000 22.07.16 Nibor + 1,55% 4,05 4,68 % ISIN NO0010580723 500 mnok 5,5% 2010/2020 2) 500 000 10.08.20 Nibor + 1,45% 6,94 4,63 % ISIN NO0010599087 250 mnok 5,75% 2011/2023 2) 250 000 21.06.23 Nibor + 1,28% 6,88 4,23 % Obligasjonslån - Overkurs/underkurs 2 182 Totalt 1 952 182 4,07 % 2) Renten på lånet er swappet til flytende rente. Lånet og tilhørende swapp rapporteres samlet som om lånet var et FRN-lån. 3) Kredittdurasjon viser endring i markedsverdi ved 1 prosent endring i kredittspreader Forfallsprofilen er beskrevet under avsnittet likviditetsrisiko i note 5, pantstillelser er vist i note 27 og fordelinger mellom fast og flytende rente fremgår av note 11. 44 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 21 PENSJONER Selskapene i konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i denne lov. Innskuddsbasert ordning Konsernet innførte 01.01.2011 en innskuddsbasert pensjonsordning med frivillig overgang for alle ansatte, 13 ansatte valgte å gå over fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Nyansatte etter 01.01.2011 inkluderes i innskuddsordningen. Konsernets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 74 personer per 31.12.2011. Ansatte som omfattes av innskuddsbasert pensjonsordning omfattes av ny LO-NHO ordning for avtalefestet pensjon. Ytelsesbasert ordning Pensjonsforpliktelser overfor selskapets ansatte er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsordningen omfatter 354 aktive og 124 pensjonister. Konsernet har AFP-ordning. Både den kollektive tjenestepensjon og AFP ordningen er basert på reglene for offentlige tjenestepensjonsordninger. Konsernet har egne pensjonsavtaler for en ansatt for lønn over 12G samt en pensjonsavtale for en ansatt om førtidspensjon fra 62 år til 67 år. De usikrede pensjonsforpliktelsene dekkes over driften og inngår i beregningen nedenfor. Aktuarielle forutsetninger: Tabellverket som er benyttet er K-2005. Beregningene er basert på standardiserte forutsetninger om døds- og uføreutviklingen samt andre demografiske faktorer. Det er forutsatt en fratredelseshyppighet som avtrappes fra 8 prosent for aldersgruppen 20-24 år og ned til 0 prosent for aldersgruppen 51 år og eldre. For beregning av AFP-forpliktelse er det lagt til grunn 20 prosent uttakstilbøylighet ved fylte 62 år og deretter en økt uttakstilbøylighet på 10 prosent for hvert etterfølgende år frem til 66 år. Opptjeningstiden for den enkeltes pensjonsrettighet er beregnet fra ansettelsen i konsernet og frem til fastsatt pensjonsalder. Den aktuarielle beregningsmetodikken bygger på prinsipper med lineær opptjening og hensyntatt fremtidig lønns- og G-vekst. Arbeidsgiveravgift er lagt i bruttoforpliktelsen slik at tabellene under viser tall inklusive arbeidsgiveravgift. Økonomiske forutsetninger: 2011 2010 Diskonteringsrente 2,60 % 4,00 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,75 % Forventet regulering av løpende pensjon 2,50 % 3,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 5,40 % Pensjonskostnaden fremkommer slik: 2011 2010 Årets opptjente pensjonsrettigheter 31 100 26 979 Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter 19 267 12 926 Avkastning på pensjonsmidler -14 810-13 133 Årets resultatføring av estimatavvik 4 383 5 749 Resultatført planendring 2 238 Pensjonskostnad, ytelsesplaner 39 939 34 760 Arbeidsgivers tilskudd (inkl. arb.g.avg.) 1 288 Pensjonskostnad, innskuddsordning 1 288 2% egenandel (inkl. arb.g.avg) -3 959 Totale pensjonskostnader 37 268 34 760 Endring i pensjonsmidler 2011 2010 Virkelig verdi på pensjonsmidler i begynnelsen av året 311 730 274 940 Forventet avkastning på pensjonsmidler 14 811 13 133 Aktuarielle gevinster/(tap) -8 099 1 784 Innbetalinger fra arbeidsgiver 31 305 27 552 Utbetalte pensjoner -6 528-5 678 Virkelig verdi på pensjonsmidler på slutten av året 343 220 311 730 EB ÅRSRAPPORT 2011 45

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Endring i pensjonsforpliktelsen 2011 2010 Forsikrede ordninger og avtalefestet pensjon Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser i begynnelsen av året 495 015 311 832 Brutto pensjonskostnad (service cost) 31 100 26 978 Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen 19 271 12 926 Planendringer 1 570 Aktuarielle tap/(gevinster) 107 106 153 349 Arbeidsgiveravgift på innbetaling fra arbeidsgiver -4 414-3 885 Utbetalte pensjoner -9 393-7 751 Virkelig verdi på pensjonsforpliktelser på slutten av året 638 685 495 018 Pensjonsforpliktelser 2011 2010 Forsikrede ordninger Opptjente forsikrede ordninger 565 865 428 982 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 343 220 311 730 Estimert netto pensjonsforpliktelse 222 645 117 252 Ikke resultatført estimatavvik -259 104-153 865 Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger -36 459-36 613 Avtalefestet pensjon Brutto pensjonsforpliktelse ikke forsikrede ordninger 72 820 66 036 Ikke resultatført estimatavvik -4 738 1 049 Beregnede pensjonsforpliktelser ikke forsikrede ordninger 68 082 67 085 Sum pensjonsforpliktelser 31 622 30 472 Utvikling i pensjonsforpliktelsen, beløp for årets og de fire foregående år er som følger: 2011 2010 2009 2008 2007 Pensjonsforpliktelse - virkelig verdi 638 685 495 015 311 832 333 878 261 379 Pensjonsmidler - virkelig verdi 343 220 311 730 274 940 249 575 236 933 Netto 295 465 183 285 36 892 84 303 24 446 Prognose for neste års pensjonspremie er 27,2 mill kr. Avkastning/allokering av pensjonsmidler Avkastning 2011 Andel av midler Avkastning 2010 Andel av midler Aksjer - Norge -12,9 % 2,4 % 20,3 % 3,5 % Aksjer - Utland -5,8 % 10,0 % 11,7 % 10,0 % Private Equity 6,2 % 4,3 % 17,7 % 4,6 % Omløpsobligasjoner 7,0 % 6,6 % 6,1 % 15,0 % Kreditt 4,2 % 17,1 % 5,3 % 12,8 % Anleggsobligasjoner 5,4 % 38,1 % 5,1 % 26,4 % Pengemarked 2,4 % 1,3 % 2,3 % 7,7 % Eiendom 6,1 % 17,1 % 5,3 % 16,0 % Alternative investeringer 0,7 % 3,1 % 6,3 % 3,0 % Annet 4,4 % 1,0 % SUM 2,7 % 100,0 % 6,5 % 100,0 % 46 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 22 DRIFTSINNTEKTER OG ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2011 2010 Kraftsalg 809 490 915 849 Overføringsinntekter (nett) 597 136 611 945 Kraftsalg evigvarende forplikelser 27 779 23 508 Salg av tjenester (entreprenør og bredbånd) 448 971 389 621 Sum driftsinntekter 1 883 376 1 940 923 Drift og vedlikehold 99 249 91 111 Reguleringsforeninger 12 647 15 857 Eiendomsskatter og avgifter 46 240 47 199 Regnskapsmessig tap ved salg av driftsmidler 1) 55 032 Andre driftskostnader 56 135 55 373 Sum andre driftskostnader 214 271 264 572 1) Se note 7 Spesifikasjon av ytelser til konsernets revisor (alle tall er eksklusive merverdiavgift): 2011 2010 Lovpålagt revisjon 2 110 2 320 Revisjonsrelatert bistand og andre attestasjonsoppgaver 26 405 Skatterådgivning 284 211 Andre tjenester utenfor revisjon 1 121 576 Sum ytelser til selskapets revisor 3 541 3 512 NOTE 23 LØNN OG PERSONALKOSTNADER 2011 2010 Lønn 211 130 198 578 Arbeidsgiveravgift 34 597 28 688 Pensjonskostnader 37 268 34 760 Andre ytelser 6 530 8 390 Egne investeringsarbeider -19 100-16 856 Sum lønnskostnader 270 425 253 560 Gjennomsnittlig antall årsverk 413 388 Administrerende direktør Pål Skjæggestad har for 2011 mottatt en grunnlønn på NOK 1.890.000, hvorav NOK 75.420 er etterbetalt i 2012. I tillegg er det mottatt ytelser knyttet til inngått bonusavtale, bilordning og kompensasjon for ikke betalt styrehonorar på til sammen NOK 589.886 slik at samlet lønnskompensasjon er NOK 2.479.886 i 2011. Av dette utgjorde andre innberetningspliktige ytelser NOK 48.574. Adm. direktør har rett til å fratre ved 62 år. På samme måte har adm. direktør plikt til å fratre etter styrets ønske. I begge tilfeller skal adm. direktør motta en pensjon fra 62 til 67 år på det høyeste av 50 prosent av lønn på fratredelsestidspunktet og 12 G. Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Adm. direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i konsernet pr. 31.12.11 er NOK 4.179.015. Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. Konsernledelsen: Konsernsjef Konsernansvarlig Finans og IKT Konsernansvarlig HR og samfunnskontakt Konsernansvarlig Produksjon Konsernansvarlig Infrastruktur og Tjenester 1) Konsernansvarlig Entreprenør Pål Skjæggestad Margrethe Smith Kjell Nilsen Erik Andersen Thorstein Thiseth Per Åge Nymann EB ÅRSRAPPORT 2011 47

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Ytelser til Konsernledelsen er listet i tabell under: 2011 - Ledende ansatte Ordinær lønn Bonus Øvrig 2) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad 1 890 343 247 695 Margrethe Smith 1 120 147 213 96 Kjell Nilsen 1 100 98 203 103 Erik Andersen 1 150 129 177 Thorstein Thiseth 1 110 212 60 200 Per Åge Nymann 1 080 92 130 214 2010 - Ledende ansatte Ordinær lønn Bonus Øvrig 2) Pensjonskostnad Lån fra selskapet Pål Skjæggestad 1 715 218 346 586 Margrethe Smith 1 120 50 72 142 167 Kjell Nilsen 1 060 93 138 Erik Andersen 1 100 120 131 220 Thorstein Thiseth 1 060 202 31 136 Per Åge Nymann 1 040 41 122 145 1) Konsernansvarlig for Infrastruktur og Tjenester og administrerende direktør i EB Nett AS, Thorstein Thiseth, døde 17. desember 2011. 2) Andre innberetningspliktige ytelser Konsernets kompensasjonspolicy innebærer individuell avlønning der samlet kompenasjonspakke skal være markedsriktig. Ytelser til Styret er listet i tabell under: Styret (NOK) Rolle Dato for fratredelse Styrehonorar Lønn 3) Ragnar Søegaard Styrets leder 180 000 Fredrik Vogt-Lorentzen Styremedlem 91 000 Marit Ektvedt Kjær Styremedlem 91 000 Bjørgun Hysing Styremedlem 91 000 Margit Elisabeth Granheim Styremedlem 24.08.2011 91 000 Morten Andre Yttreeide Styremedlem 91 000 Petter Mæhlum Ansattmedlem 91 000 548 040 Simen Andreassen Ansattmedlem 91 000 769 823 Nils Roar Brenna Ansattmedlem 91 000 588 010 Samlet styregodtgjørelse 908 000 1 905 873 3) Lønn til selskap i samme konsern Styrehonorar betales årlig etterskuddsvis etter avholdt ordinær generalforsamling. Konsernet har ikke opsjonsordninger. Ytelser til selskapets revisor er spesifisert i note 22. 48 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 24 ANDRE FINANSINNTEKTER og ANDRE FINANSKOSTNADER Andre finansinntekter 2011 2010 Renter bankinnskudd 12 185 20 632 Agiogevinst 1 063 83 Andre finansinntekter 3 930 9 317 Sum andre finansinntekter 17 178 30 032 Andre finanskostnader 2011 2010 Renter langsiktige lån 107 695 101 776 Resultat renteswapper 11 222 18 224 Disagio 188 926 Inneffektivitet knyttet til sikringsforretninger 183-2 331 Andre finanskostnader 1 291 36 597 Sum andre finanskostnader 120 578 155 193 NOTE 25 SKATT Betalbar skatt 2011 2010 Resultat før skatt 533 751 501 262 Resultatandel tilknyttede selskaper -8 073-19 770 Permanente forskjeller 1 561 6 721 Tilbakeførte forskjeller knyttet til skattefri avhendelse driftsmidler -113 754 Endring midlertidige forskjeller -1 855 160 258 Grunnlag betalbar inntektsskatt 525 382 534 717 Årets betalbare inntektsskatt 28% 147 107 149 721 Herav direkteført i balansen -248 Betalbar skatt på årets resultat 28% 147 355 149 721 Grunnlag betalbar grunnrenteskatt 369 070 525 453 Årets betalbare grunnrenteskatt 110 721 157 636 Sum betalbar skatt på årets resultat 257 828 307 357 Skattekostnaden består av 2010 2009 Betalbar skatt alminnelig inntekt 147 355 149 721 Endring utsatt skatt alminnelig inntekt 273-44 813 Betalbar skatt grunnrente 110 721 157 636 Endring utsatt skatt grunnrenteinntekt 22 054-29 728 For mye/lite avsatt skatt tidligere år -1 472-7 177 Sum skattekostnad 278 931 225 639 Andre inntekter og kostnader-utvidet resultatregnskap etter IAS 1 2011 2010 Endring i netto utsatt skatt/utsatt skattefordel(-) for poster innregnet direkte mot egenkapital i løpet av året: Kontantstrømsikring (note 11) 79 862-69 117 Utsatt skatt innregnet direkte mot egenkapital 79 862-69 117 EB ÅRSRAPPORT 2011 49

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN Grunnrenteskatt Med utgangspunkt i de enkelte kraftverk, beregnes salgsinntektene ut fra timesoppløste spotmarkedspriser multiplisert med produksjonen i tilhørende tidsavsnitt, med unntak av konsesjonskraft og visse nærmere bestemte kontrakter som inntektsføres med sine virkelige inntekter. Det gis fradrag for driftskostnader, offentlige avgifter samt skattemessige avskrivninger. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt beregnet ut fra skattemessig verdi på driftsmidlene multiplisert med en normrente. Skattekostnad grunnrente Grunnlaget for årets skatt på grunnrente består av sum grunnrenteinntekt på kraftverk med positiv grunnrenteinntekt. Positive grunnrenteinntekter samordnes med negative grunnrenteinntekter i året. Opparbeidede negative grunnrentesaldoer fra før 2007 samordnes med positiv grunnrenteinntekt på samme kraftverk. Endringer i negative grunnrentesaldoer blir ført som endringer av utsatt skattefordel på grunnrente i året. Kun grunnrenteskattesaldoer selskapet med stor sannsynlighet kan motregne, balanseføres som utsatt skattefordel. Betalbar grunnrenteskatt Etter samordning av årets netto grunnrenteinntekt mot tidligere års opparbeidede negative grunnrentesaldoer, og etter samordning av negativ grunnrenteinntekt mot positiv grunnrenteinntekt for inntektsåret, beregnes nettoverdien som grunnlaget for betalbar grunnrenteskatt i året. Betalbar skatt i balansen 2011 2010 Betalbar skatt alminnelig inntekt 147 355 149 721 Herav direkteført i balansen -245 Betalbar skatt grunnrente 110 721 157 636 Refusjon Skattefunn -1 020-408 Betalbar skatt tidligere år 6 626 9 374 Sum betalbar skatt i balansen 263 436 316 323 Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt Midlertidige forskjeller er beregnet som skattemessige verdier fratrukket regnskapsmessige verdier. Positive forskjeller gir større fremtidige skattemessige fradrag enn regnskapsmessige, og er grunnlaget for beregningen av utsatt skattefordel. Negative forskjeller gir lavere fremtidige skattemessige fradrag enn regnskapsmessige, og er grunnlaget for beregningen av utsatt skatt. Utsatt skatt/utsatt skattefordel i regnskapet er beregnet som henholdsvis 28 prosent og 30 prosent av netto midlertidige forskjeller på alminnelig inntekt og grunnrenteinntekt. Utsatt skatt / Utsatt skattefordel 2011 2010 Endring 2011 Endring 2010 Driftsmidler inkl. fallrettigheter 1 140 633 1 136 862 3 771-53 830 Omløpsmidler 36 442 20 791 15 651-9 431 Finansielle derivater / sikringskontrakter 44 610-35 318 79 927-61 648 Pensjonsforpliktelser -8 970-7 351-1 619 965 Andre fordringer/forpliktelser -44 910-29 368-15 542 10 608 Underskudd til fremføring -2 174-388 -1 786-388 Immaterielle eiendeler 4 904 5 170-266 -266 Utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel(-) Alminnelig inntekt 1 170 534 1 204 387 80 136 47 055 Utsatt skatt(+)/utsatt skattefordel (-) Grunnrente 1 169 737 1 147 683 22 054-29 787 Utsatt skatt i balansen 2 340 271 2 238 081 Endring i netto utsatt skatt Utsatt skatt 1. januar 2 238 081 2 381 798 Resultatført endring utsatt skatt alminnelig inntekt 273-44 813 Resultatført endring utsatt skatt grunnrente 22 054-29 787 Endring utsatt skatt utvidet resultat 79 862-69 117 Utsatt skatt 31. desember 2 340 271 2 238 081 50 EB ÅRSRAPPORT 2011

Forklaring til avvik mellom nominell skattesats og effektiv skattesats Betalbar skatt i balansen 2011 2010 Resultat før skatt 533 751 501 262 Skatt etter nominell sats 28% 149 450 140 353 Skatteeffekten av permanente forskjeller 1) -1 824-3 654 Tilbakeført utsatt skatt på skattefri avhendelse driftsmidler -31 851 Ikke tidligere balanseført utsatt skattefordel 2) 59 Skattekostnad på alminnelig inntekt 147 627 104 907 Effektiv skattesats alminnelig inntekt 27,7 % 20,9 % Samlet skattekostnad innkludert grunnrente 278 931 225 639 Effektiv skattesats 52,3 % 45,0 % 1) Inkluderer ikke fradragsberettige kostnader, som f.eks. representasjon, samt fradrag for resultatandel tilknyttetselskaper. 2) Inntektsført ikke tidligere balanseført utsatt skatt eiendeler pga. endret konsernstruktur. NOTE 26 NÆRSTÅENDE PARTER 2011 Salg og kjøp av varer og tjenester Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kjøp annet Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Vardar AS 1 546 213 Drammen kommune 312 118 39 2 656 12 240 Tilknyttede selskaper 8 389 3 070 374 15 692 43 044 2 690 Sum 8 389 3 383 491 15 731 47 246 15 144 2010 Salg og kjøp av varer og tjenester Kraftkjøp Kjøp av tjenester Kjøp annet Kraftsalg Salg av tjenester Nettleie Vardar AS 7 1 212 157 Drammen kommune 797 16 4 411 11 599 Tilknyttede selskaper 11 200 3 417 34 728 56 450 3 906 Sum 11 200 4 221 34 744 62 074 15 662 Balanseposter som følge av salg og kjøp av varer og tjenester 2011 Fordringer Gjeld Fordringer 2010 Gjeld Vardar AS 263 112 Drammen kommune 371 6 982 Tilknyttede selskaper 12 294 1 530 21 851 2 711 Sum 12 928 1 536 22 945 2 711 Langsiktig gjeld og langsiktige fordringer Fordringer 2011 Gjeld Fordringer 2010 Gjeld Eier 952 653 959 126 Eier underkonsern 58 170 59 251 Tilknyttede selskaper 100 149 49 232 90 141 54 128 Sum 100 149 1 060 055 90 141 1 072 504 Alt salg og kjøp mellom nærstående parter av varer og tjenester er til normale markedspriser. Det er ikke stilt sikkerhet for utestående mellomværende ved årsslutt. Langsiktige lån med nærstående renteberegnes med utgangspunkt i NIBOR-rente, renten på ansvarlige lån fra eiere er nærmere beskrevet i note 19. Andre mellomværende er normalt rentefrie. Oppgjør skjer kontant. Det er ikke gitt eller mottatt garantier for noe mellomværende med nærstående parter. Per 31.12.2011 har ikke konsernet regnskapsført noe verdifall på fordringer til gode fra nærstående parter. (Tilsvarende 0 per 31.12.2010). Denne vurderingen foretas hvert år ved å undersøke den finansielle stillingen til de nærstående parter. EB ÅRSRAPPORT 2011 51

ÅRSREGNSKAP 2011 KONSERN NOTE 27 PANTSTILLELSER Alle innlån i konsernet, obligasjonslån og lån fra kredittinstitusjoner er gjort i morselskapet Energiselskapet Buskerud AS med negativ pantsettelseserklæring (jfr note 5 - Risiko Kapitalstyring). Konsernkontosystem Konsernet har opprettet et konsernkontosystem hvor Energiselskapet Buskerud AS har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA. Energiselskapet Buskerud AS har en kassekreditt på 265 mill kr som pr 31.12.2011 er ubenyttet. Denne kredittrammen er knyttet til konsernkontoavtalen. Konsernselskaper som deltar i konsernkontoordningen har solidaransvar for at konsernet oppfyller sine forpliktelser knyttet til denne kredittrammen. Følgende konsernselskaper inngår i konsernkontosystemet: - Energiselskapet Buskerud AS - EB Kraftproduksjon AS - EB Nett AS - EB Kontakt AS - EB Fibernett AS - EB Energimontasje AS - Hadeland Nettpartner AS - EB Kundeservice AS - EB Handel AS - Energiselskapet Buskerud Eiendom AS - EB Elektro AS Garantier avgitt Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet EB Handel AS på 25 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Nord Pool ASA/Nasdaq OMX Commodities, og 16 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Statnett SF. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet EB Energimontasje AS på 16,5 mill kr som sikkerhet for fullførelsesgarantier (bankgarantier) overfor EB Energimontasjes kunder. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme KS på 5 mill kr som sikkerhet for selskapets kassakreditt i DNB. I tillegg er det avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til Nordea på 105 mill kr i forbindelse med langsiktig finansiering fra Nordea. EB Kraftproduksjon AS har avgitt garantierklæring/morselskapsgaranti til Nordex Energy GmbH på vegne av Midtfjellet Vindkraft AS, hvor EB Kraftproduksjon AS har en eierandel på 16,67%. Pr 31.12.2011 var utestående beløp på garantien 8,24mill. euro (63,9 mill kr). NOTE 28 UTBYTTE Styret anbefaler overfor generalforsamlingen at det betales ut et utbytte til eierne på NOK 120.000.000,- 52 EB ÅRSRAPPORT 2011

EB ÅRSRAPPORT 2011 53

ÅRSREGNSKAP 2011- ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Resultat Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK 1 000 Note 2011 2010 Driftsinntekter 2 70 209 63 904 Sum driftsinntekter 70 209 63 904 Kjøp av varer for videresalg -6 400-4 374 Lønn og andre personalkostnader 3, 16-36 731-35 133 Ordinære avskrivninger 6-3 220-3 188 Andre driftskostnader -33 669-29 934 Sum driftskostnader -80 021-72 629 Driftsresultat -9 811-8 726 Renteinntekt ansvarlig lån 9 27 094 27 814 Andre finansinntekter 4 400 171 451 293 Rentekostnad ansvarlig lån 10-36 363-42 095 Andre finanskostnader 4-122 832-117 394 Netto finansposter 268 069 319 617 Ordinært resultat før skattekostnad 258 258 310 891 Skattekostnad på ordinært resultat 5-67 751-85 096 Ordinært resultat 190 507 225 796 Skatt på ekstraordinær inntekt Årsresultat 190 507 225 796 Opplysninger om avsetninger til: Avsatt utbytte 120 000 130 000 Til annen egenkapital 70 507 95 796 Resultat pr. aksje (NOK) 14 181 214 EB ÅRSRAPPORT 2011 55

ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Balanse Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK 1000 Note 31.12.2011 31.12.2010 Utsatt skattefordel 5 4 072 3 224 Sum immatrielle eiendeler 4 072 3 224 Varige driftsmidler 6 6 414 7 226 Sum varige driftsmidler 6 414 7 226 Investeringer i datterselskap 12 3 004 238 3 001 847 Ansvarlig lån konsern 9 562 238 564 112 Investeringer i tilknyttede selskap 12 179 078 179 078 Investeringer i aksjer 12 1 228 970 Andre langsiktige fordringer 10 10 723 10 781 Sum finansielle anleggsmidler 3 757 505 3 756 788 Sum anleggsmidler 3 767 992 3 767 237 Varer 11 150 Kundefordringer 9 7 156 2 391 Andre kortsiktige fordringer 9 899 986 1 027 301 Bankinnskudd og kontanter 13 303 219 499 319 Sum omløpsmidler 1 210 511 1 529 012 SUM EIENDELER 4 978 502 5 296 249 Innskutt egenkapital 15 458 992 458 992 Opptjent egenkapital 15 646 664 576 157 Sum egenkapital 1 105 657 1 035 149 Pensjonsforpliktelser 16 13 938 12 009 Rentebærende langsiktig gjeld 10 2 143 626 2 443 672 Ansvarlig lån 10 930 000 930 000 Sum langsiktig gjeld 3 087 564 3 385 681 Leverandørgjeld 9 5 743 2 478 Betalbar skatt 5 67 424 80 071 Utbytte 15 120 000 130 000 Annen kortsiktig gjeld 9 592 115 662 870 Sum kortsiktig gjeld 785 282 875 419 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 4 978 502 5 296 249 Drammen, 16. april 2012 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Petter Mæhlum Morten Andre Yttreeide Marit Kjær Bjørgun Hysing Rune Bæver Wenche Ravlo Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør 56 EB ÅRSRAPPORT 2011

Kontantstrømoppstilling Energiselskapet Buskerud AS Beløp i NOK 1000 Note 2011 2010 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skatt 258 258 310 891 Periodens betalte skatt -80 071-2 363 Gevinst og tap ved salg av aksjer 372 Ordinære avskrivninger 6 3 220 3 188 Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger 16 1 929 1 330 Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld -1 650-5 231 Endring i andre tidsavgrensningsposter -345 663-376 238 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -163 604-68 424 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investeringer i varige driftsmidler 6-2 409-1 663 Endring i andre investeringer 1 933 484 615 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -476 482 952 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av langsiktig gjeld 250 000 705 415 Nedbetaling av langsiktig gjeld -549 622-593 017 Nedbetaling av kortsiktig gjeld 0-200 000 Endring konsernkonto -22 004-36 971 Avgitt konsernbidrag -20 394-9 718 Mottatt konsernbidrag 440 000 154 022 Utbytte -130 000-250 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -32 020-230 269 Netto endring i likvider i året -196 100 184 259 Kontanter og bankinnskudd per 01.01 499 319 315 061 Kontanter og bankinnskudd per 31.12 303 219 499 319 Tilleggsopplysning likviditetsbeholdning: Bundne bankinnskudd 1 154 1 397 Ubenyttede trekkfasiliteter 615 000 615 000 EB ÅRSRAPPORT 2011 57

ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Noter til regnskapet for Energiselskapet Buskerud AS NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt Årsregnskapet for 2011 er satt opp i samsvar med regnskapsloven og regnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Regnskapet er avlagt i hele tusen norske kroner såfremt ikke annet er angitt. 1.1 Bruk av estimater Ved bruk av estimater og forutsetninger er disse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. 1.2 Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstids punktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. 1.3 Salgsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. 1.4 Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskaps messig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egen kapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen. 1.5 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 1.6 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. 1.7 Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for evt. økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. Leieavtalen knyttet til varige driftsmidler hvor selskapet i hovedsak innehar all risiko og avkastning knyttet til eierskapet, blir klassifisert som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler blir ved leieperiodens begynnelse regnskapsført til det laveste av driftsmiddelets virkelig verdi og nåverdien av fremtidige leiebetalinger. Hver leiebetaling blir fordelt mellom forpliktelsen og finanskostnader for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenstående saldo. Den korresponderende leieforpliktelsen (med fradrag for finanskostnader) blir inkludert i annen langsiktige gjeld. Renteelementet i finanskostnaden kostnadsføres over leieperioden for å oppnå en konstant periodisk rente på forpliktelsens gjenværende saldo for hver periode. Varige driftsmidler som er finansielt leaset blir avskrevet over den korteste av perioden for eiendelens utnyttbare levetid og leieavtalens løpetid. 1.8 Datterselskap/tilknyttet selskap Datterselskaper og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Konsernbidrag fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap. Utbytte fra datterselskap/tilknyttede selskap inntektsføres først når det er vedtatt av generalforsamlingen. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen til morselskapet. 1.9 Varebeholdninger Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. 1.10 Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav. 1.11 Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt. 58 EB ÅRSRAPPORT 2011

1.12 Pensjoner Ytelsesplan Ytelsesbaserte pensjonsordninger, vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader. Regnskapsstandard IAS 19 benyttes for beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser. Innskuddsplan Selskapet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet og selskapet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd bokføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger. 1.13 Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. 1.14 Morselskap Selskapet inngår i Energiselskapet Buskerud AS sitt konsern. Forretningsadressen er Ing. Rybergsgt. 99, Drammen. NOTE 2 SALGSINNTEKTER 2011 2010 Salg til konsernselskap 62 869 57 810 Salg til eksterne kunder 7 340 6 094 Sum salgsinntekter 70 209 63 904 NOTE 3 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER M.M Lønnskostnader 2011 2010 Lønn 24 303 24 329 Arbeidsgiveravgift 3 393 2 559 Pensjonskostnader 6 982 6 100 Andre ytelser 2 053 2 145 Sum lønnskostnader 36 731 35 133 Selskapet har i regnskapsåret sysselsatt totalt årsverk 36 35 Ytelser til ledende personer 2011 Administrerende direktør, Pål Skjæggestad Ordinær lønn 1 890 Bonus 343 Pensjonskostnad 695 Annen godtgjørelse 247 Administrerende direktør Pål Skjæggestad har for 2011 mottatt en grunnlønn på NOK 1.890.000, hvorav NOK 75.420 er etterbetalt i 2012. I tillegg er det mottatt ytelser knyttet til inngått bonusavtale, bilordning og kompensasjon for ikke betalt styrehonorar på til sammen NOK 589.886 slik at samlet lønnskompensasjon er NOK 2.479.886 i 2011. Av dette utgjorde andre innberetningspliktige ytelser NOK 48.574. Adm. direktør har rett til å fratre ved 62 år. På samme måte har adm. direktør plikt til å fratre etter styrets ønske. I begge tilfeller skal adm. direktør motta en pensjon fra 62 til 67 år på det høyeste av 50 % av lønn på fratredelsestidspunktet og 12 G. Administrerende direktør har rett til pensjonering fra 67 år med en pensjon tilsvarende 66 prosent av grunnlønn på pensjoneringstidspunktet. Adm. direktør har krav på 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side. Samlet lån til ansatte i selskapet pr. 31.12.11 er NOK 715 786. Låneordningen er generell for alle ansatte. Maksimalt lånebeløp er 3 ganger månedslønn med inntil 3 års nedbetaling. Lånene forrentes med normrentesats. Det er avgitt tilfredsstillende sikkerhet for lånene. EB ÅRSRAPPORT 2011 59

ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS Ytelser til styret er listet i tabellen under: Styret (NOK) Rolle Dato for fratredelse Styrehonorar Lønn 1) Ragnar Søegaard Styrets leder 180 000 Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder 91 000 Marit Ektvedt Kjær Styremedlem 91 000 Bjørgun Hysing Styremedlem 91 000 Margit Elisabeth Granheim Styremedlem 24.08.11 91 000 Morten Andre Yttreeide Styremedlem 91 000 Petter Mæhlum Ansattmedlem 91 000 548 040 Simen Andreassen Ansattmedlem 91 000 769 823 Nils Roar Brenna Ansattmedlem 91 000 588 010 Samlet styregodtgjørelse 908 000 1 905 873 1) Lønn fra selskap i samme konsern Styrehonorar utbetales årlig etterskuddsvis etter ordinær generalforsamling Godtgjørelse til revisor 2011 2010 Lovpålagt revisjon 433 468 Andre attestasjonsoppgaver 0 341 Skatterådgivning 32 17 Andre tjenester utenfor revisjon 445 122 Sum ytelser til selskapets revisor 910 948 NOTE 4 FINANSPOSTER Finansinntekter 2011 2010 Mottatt utbytte / konsernbidrag 367 206 412 493 Renteinntekt fra foretak i samme konsern 21 261 21 914 Andre finans/renteinntekter 11 704 16 886 Sum finansinntekter 400 171 451 293 Finanskostnader 2011 2010 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler 2 824 Rentekostnad til foretak i samme konsern 11 100 11 474 Rentekostnad gjeld 110 888 102 350 Annen finans-/ rentekostnad 843 747 Sum finanskostnader 122 832 117 394 60 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 5 SKATT Skattekostnad 2011 2010 Betalbar skatt 68 599 85 781 Skatt tidligere år 80 Endring i utsatt skatt -849-766 Sum skattekostnad 67 751 85 096 Betalbar skatt 2011 2010 Resultat før skattekostnad 258 258 310 891 Permanente forskjeller 1) -16 291-7 265 Endring i midlertidige forskjeller 3 030 2 734 Årets skattegrunnlag 244 997 306 361 Avgitt konsernbidrag -4 197-20 394 Årets skattegrunnlag 240 800 285 967 Inntekts skatt (28%) 67 424 80 071 Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 68 599 85 781 Betalbar skatt på avgitt konsernbidrag -1 175-5 710 Sum betalbar skatt 67 424 80 071 Utsatt skatt / Utsatt skattefordel 2011 2010 Endring Anleggsmidler -440 763-1 203 Pensjoner -14 104-12 276-26 380 Grunnlag utsatt inntektsskatt (28%) -14 544-11 514-3 030 28 % utsatt skatt/-fordel innteksskatt -4 072-3 224-849 Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt 2011 28 % skatt av resultat før skatt 72 312 Permanente forskjeller (28%) -4 561 Beregnet skattekostnad 67 751 Effektiv skattesats 2) 26,2 % 1) Inkluderer: Ikke fradragsberettige kostnader, som feks representasjon, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttetselskap (resultatandelen trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos de enkelte selskapene) 2) Skattekostnad i forhold til resultat før skatt EB ÅRSRAPPORT 2011 61

ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS NOTE 6 VARIGE DRIFTSMIDLER Driftsløsøre 2011 2010 Anskaffelseskost 01.01 19 509 17 846 Tilgang 2 409 1 663 Avgang 0 Anskaffelseskost 31.12 21 918 19 509 Akkumulerte av-og nedskrivninger 01.01 12 284 9 096 Akkumulerte av-og nedskrivninger 31.12 15 504 12 284 Balanseført verdi pr. 31.12 6 414 7 226 Årets avskrivninger 3 220 3 188 Økonomisk levetid 3-8 år 3-8 år Avskrivningsplan Lineær Lineær NOTE 7 LEIEAVTALER 2011 2010 Årlig leie av ikke balanseførte leieavtaler (operasjonelle leieavtaler) 3 806 2 621 Minimum fremtidige leiebetalinger 2011 2010 Innen 1 år 3 904 3 647 Mellom 1-5 år 7 363 11 083 Etter 5 år Sum 11 267 14 730 NOTE 8 RISIKO Se note 5 i konsernregnskapet NOTE 9 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN OG TILKNYTTEDE SELSKAP Fordringer 2011 2010 Ansvarlig lån til foretak i samme konsern 1) 562 238 564 112 Andre langsiktige fordringer 2) 9 301 9 201 Kundefordringer 6 525 2 225 Andre kortsiktige fordringer 3) 893 533 1 023 824 Sum 1 471 598 1 599 362 Gjeld Leverandørgjeld 179 259 Annen kortsiktig gjeld 4) 310 906 591 572 Sum 311 085 591 831 62 EB ÅRSRAPPORT 2011

2011 1) Ansvarlig lån til foretak i samme konsern Effektiv Hovedstol rente Renteinntekt Hovedstol 2010 Effektiv rente Renteinntekt EB Kraftproduksjon AS 400 000 3,9 % 15 640 400 000 4,5 % 18 007 EB Nett AS 147 200 7,0 % 10 304 147 200 5,8 % 8 525 EB Eiendom AS 10 880 3,9 % 441 12 160 4,5 % 566 EB Energimontasje AS 4 158 4,6 % 203 4 752 4,0 % 209 Sum 562 238 26 587 564 112 27 308 2) Andre langsiktige fordringer Hovedstol 2011 Effektiv rente Renteinntekt Hovedstol 2010 Effektiv rente Renteinntekt EB Eiendom AS 1) 3,5 % 224 EB Nett AS 1) 4,0 % 6 346 Hadeland Energi AS 2) 9 201 5,6 % 506 9 201 5,6 % 506 Norsk Vassdragssenter AS 3) 100 4,6 % 2 Sum andre langsiktige fordringer 9 301 508 9 201 7 076 1) Lån til datterselskap 2) Ansvarlig lån til tilknyttet selskap 3) Lån til andre selskap 3) Andre kortsiktige fordringer 2011 2010 Fordring konsernkontosystem 512 156 548 775 Likviditetslån til datterselskap/tilknyttede selskap 3 250 7 150 Konsernbidrag til gode 350 000 440 000 Påløpte renteinntekter datterselskaper og tilknyttede selskaper 26 478 27 171 Andre kortsiktige fordringer 1 649 728 Sum andre kortsiktige fordringer 893 533 1 023 824 4) Annen kortsiktig gjeld 2011 2010 Gjeld konsernkontosystem 305 905 570 778 Avgitt konsernbidrag 4 197 20 394 Annen kortsiktig gjeld 804 400 Sum annen kortsiktig gjeld 310 906 591 572 Selskapet har inngått en avtale med DNB Bank ASA om konsernkontosystem. Fordringer og gjeld er som en følge av konsernkontosystemet bruttoført i balansen. Nedenfor vises selskapene som inngår i konsernkontosystemet: 2011 EB Kraftproduksjon AS (NOK-konto) 269 688 EB Handel AS 19 436 EB Kundeservice AS 16 782 Gjeld foretak i sammen konsern - konsernkontosystem 305 905 EB Kraftproduksjon AS (EUR-konto) 21 654 EB Nett AS 239 950 EB Kontakt AS 21 311 EB Fibernett AS 194 172 EB Energimontasje AS 8 732 Hadeland Nettpartner AS 9 437 EB Elektro AS 3 377 Energiselskapet Buskerud Eiendom AS 13 523 Fordring foretak i sammen konsern - konsernkontosystem 512 156 EB ÅRSRAPPORT 2011 63

ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS NOTE 10 LANGSIKTIGE FORDRINGER OG GJELD Andre langsiktige fordringer Hovedstol 2011 Rentesats Rentekostnad Hovedstol 2010 Rentesats Rentekostnad EB Eiendom AS 1) 3,5 % 224 EB Nett AS 1) 4,0 % 6 346 Hadeland Energi AS 2) 9 201 5,6 % 506 9 201 5,6 % 506 Bretvik Holding AS 3) 1 422 7,5 % 113 1 580 7,1 % 41 Norsk Vassdragssenter AS 3) 100 4,6 % 2 Sum andre langsiktige fordringer 10 723 622 10 781 7 117 1) Lån til datterselskap 2) Ansvarlig lån til tilknyttet selskap 3) Lån til andre selskap Rentebærende langsiktig gjeld 2011 2010 Obligasjonslån 1 950 000 2 200 000 Lån kredittinstitusjoner 169 844 212 994 Amortisert underkurs ( - ) /overkurs ( + ) 1 129 1 552 Langsiktig lån Vardar AS 11 327 14 563 Langsiktig lån Drammen Kommune 11 327 14 563 Sum rentebærende langsiktig gjeld 2 143 626 2 443 672 Ansvarlige lån Hovedstol 2011 Rentesats Rentekostnad Hovedstol 2010 Rentesats Rentekostnad Vardar AS 465 000 3,9 % 18 182 465 000 4,5 % 21 048 Drammen Kommune 465 000 3,9 % 18 182 465 000 4,5 % 21 048 Sum ansvarlige lån 930 000 36 363 930 000 42 095 Forfallsprofil - langsiktig gjeld 2012 2013 2014 2015 Etter 2015 Obligasjonslån 250 000 500 000 1 200 000 Lån kredittinstitusjoner 43 150 43 150 25 419 7 750 50 375 Ansvarlig lån Vardar AS 465 000 Ansvarlig lån Drammen Kommune 465 000 Langsiktig lån Vardar AS 3 236 3 236 3 236 1 618 Langsiktig lån Drammen Kommune 3 236 3 236 3 236 1 618 Sum 299 622 49 622 531 892 10 986 2 180 375 NOTE 11 VARER 2011 2010 Lager av varer 150 Sum 150 64 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 12 DATTERSELSKAP, TILKNYTTET SELSKAP M.M Anskaffelsestidspunkt Forretningskontor Eierandel Stemmeandel Datterselskaper EB Kraftproduksjon AS 1997 Drammen 100,0 % 100,0 % EB Nett AS 2001 Kongsberg 73,0 % 66,6 % EB Energimontasje AS 2001 Øvre Eiker 66,0 % 66,0 % EB Handel AS 2002 Drammen 100,0 % 100,0 % EB Kontakt AS 2003 Drammen 100,0 % 100,0 % Energiselskapet Buskerud Eiendom AS 2002 Drammen 100,0 % 100,0 % Tilknyttede selskaper Hadeland Energi AS 2003 Jaren 49,0 % 49,0 % Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 2009 Jaren 17,0 % 17,0 % 2VK Invest AS 2003 Drammen 36,0 % 36,0 % Miljøvarme VSEB AS 2004 Hønefoss 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme AS 2004 Drammen 50,0 % 50,0 % Drammen Fjernvarme KS 2004 Drammen 45,0 % 45,0 % Investering etter kostmetoden Aksjekapital Antall aksjer Balanseført verdi Egenkapital Årsresultat EB Kraftproduksjon AS 1 099 817 1 099 817 2 666 176 2 796 986 264 826 EB Nett AS 114 164 114 164 180 568 678 184 40 198 EB Energimontasje AS 29 912 24 927 32 275 53 225-3 214 EB Handel AS 32 500 3 250 000 35 269 35 961-5 652 EB Kontakt AS 2 424 220 364 49 029 39 488-3 877 Energiselskapet Buskerud Eiendom AS 16 049 16 049 40 922 41 208 1 759 Sum datterselskaper 1 294 867 3 004 238 3 645 052 294 039 Hadeland Energi AS 38 235 191 176 132 251 243 352 3 549 Hadeland og Ringerike Bredbånd AS 51 020 51 020 15 007 71 390-2 160 2VK Invest AS 9 592 43 601 873 5 363 10 346 649 Miljøvarme VSEB AS 4 700 4 700 7 751 9 037-2 289 Drammen Fjernvarme AS 4 900 490 2 703 6 604 291 Drammen Fjernvarme KS 39 000 16 002 32 002 1 978 Btek - Buskerud Teknologi AS 1 500 1 500-215 -270 Sum tilknyttede selskaper 148 947 179 078 372 516 1 748 Om ikke årsregnskap for 2011 foreligger er prognose for 2011 brukt. Aksjer i andre selskaper Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Norsk Vassdragssenter AS 70,0 % 240 Labroskolen AS 100,0 % 887 630 Norsk Enøk og Energi AS 16,5 % 598 598 Sum 1 725 1 228 EB ÅRSRAPPORT 2011 65

ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS NOTE 13 BANKINNSKUDD 2011 2010 Bankinnskudd 303 219 499 319 Herav bundne midler 1 154 1 397 Konsernets likviditet er organisert i en konsernkontoordning, (morselskapet Energiselskapet Buskerud AS har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA). Dette innebærer at datterselskapenes kontantbeholdning formelt sett er fordringer på morselskapet, og alle konsernselskaper er solidarisk ansvarlige for de trekk konsernet har gjort. Selskapet har valgt å presentere bankinnskudd knyttet til denne ordningen som bankinnskudd og trekk som kassekreditt i selskapsregnskapet. Juridisk sett er nettoverdien av konti som inngår i ordningen å betrakte som konsernmellomværende med full motregningsadgang. Det er knyttet en kredittramme til konsernkontoavtalen, kredittrammen er på 265 mill kr. NOTE 14 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON Antall Pålydende I balansen Vardar AS 527 634 282 148 877 Drammen Kommune 527 634 282 148 877 Sum 297 754 2011 2010 Årsresultat 190 507 225 796 Antall aksjer 1 055 268 1 055 268 Resultat pr. aksje (NOK) 181 214 NOTE 15 EGENKAPITAL Aksjekapital Overkursfond Annen egenkapital Sum Egenkapital pr 01.01.2010 297 754 161 238 650 361 1 109 353 Årets resultat 225 796 225 796 Ekstraordinært utbytte -170 000-170 000 Utbytte -130 000-130 000 Egenkapital pr 31.12.2010 297 754 161 238 576 157 1 035 149 Årets resultat 190 507 190 507 Utbytte -120 000-120 000 Egenkapital pr 31.12.2011 297 754 161 238 646 664 1 105 657 66 EB ÅRSRAPPORT 2011

NOTE 16 PENSJONER Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i denne lov. Innskuddsbasert ordning Konsernet innførte 01.01.2011 en innskuddsbasert pensjonsordning med frivillig overgang for alle ansatte. I Energiselskapet Buskerud AS valgte 0 ansatte å gå over fra ytelsesbasert pensjonsordning til innskuddsbasert pensjonsordning. Nyansatte etter 01.01.2011 inkluderes i innskuddsordningen. Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordninger omfatter i alt 0 personer per 31.12.2011. Ansatte som omfattes av innskuddsbasert pensjonsordning omfattes av ny LO-NHO ordning for avtalefestet pensjon. Ytelsesbasert ordning Pensjonsforpliktelsene overfor selskapets ansatte er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring AS. Pensjonsordningen omfatter 37 aktive og 9 pensjonister. Konsernet har AFP-ordning. Både den kollektive tjenestepensjon og AFP ordningen er basert på reglene for offentlige tjenestepensjonsordninger. De usikrede pensjonsforpliktelsene dekkes over driften og inngår i beregningen nedenfor. Arbeidsgiveravgift er lagt i bruttoforpliktelsen slik at tabellene under viser tall inklusive arbeidsgiveravgift. 31.12.2011 31.12.2010 Pensjonskostnaden fremkommer slik Årets opptjente pensjonsrettigheter 5 401 6 162 Rentekostnad på opptjente pensjonsrettigheter 2 688 1 727 Avkastning på pensjonsmidler -1 672-1 426 Resultatført planendring/estimatavvik 1 036-363 Netto pensjonskostnad 7 452 6 100 2% egenandel (inkl. arb.g.avg) -471 Totale pensjonskostnader 6 982 6 100 Pensjonsforpliktelser: Forsikrede ordninger Opptjente forsikrede ordninger 70 224 54 780 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 38 215 35 690 Estimert netto pensjonsforpliktelse 32 009 19 090 Ikke resultatførte estimatavvik -30 451-18 050 Netto pensjonsforpliktelser forsikrede ordninger 1 558 1 041 Ikke forsikret ordning Brutto pensjonsforpl. ikke forsikrede ordninger 16 586 13 725 Ikke resultatførte estimatavvik -4 206-2 756 Beregnede pensj.forpl. ikke forsikrede ordninger 12 380 10 969 Sum pensjonsforpliktelser 13 938 12 009 Økonomiske forutsetninger: 2011 2010 Diskonteringsrente 2,60 % 4,00 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 4,00 % Forventet G-regulering 3,25 % 3,75 % Forventet regulering av løpende pensjon 2,50 % 3,00 % Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,10 % 5,40 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er det lagt til grunn vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring. EB ÅRSRAPPORT 2011 67

ÅRSREGNSKAP 2011 ENERGISELSKAPET BUSKERUD AS NOTE 17 PANT OG GARANTIER Konsernkontosystem Selskapets bankinnskudd inngår i et konsernkontosystem hvor selskapet har en samarbeidsavtale med DNB Bank ASA. Energiselskapet Buskerud AS har en kassekreditt på 265 mill kr som pr 31.12.2011 er ubenyttet. Denne kredittrammen er knyttet til konsernkontoavtalen. Konsernselskaper som deltar i konsernkontoordningen har solidaransvar for at konsernet oppfyller sine forpliktelser knyttet til denne kredittrammen. Følgende konsernselskaper inngår i konsernkontosystemet: - Energiselskapet Buskerud AS - EB Kraftproduksjon AS - EB Nett AS - EB Kontakt AS - EB Fibernett AS - EB Energimontasje AS - Hadeland Nettpartner AS - EB Kundeservice AS - EB Handel AS - Energiselskapet Buskerud Eiendom AS - EB Elektro AS Garantier avgitt av Energiselskapet Buskerud AS Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet EB Handel AS på 25 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Nord Pool ASA/Nasdaq OMX Commodities, og 16 mill kr som sikkerhet i forbindelse med handel av kraft med Statnett SF. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av datterselskapet EB Energimontasje AS på 16,5 mill kr som sikkerhet for fullførelsesgarantier (bankgarantier) overfor EB Energimontasjes kunder. Energiselskapet Buskerud AS har avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til DNB på vegne av det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme KS på 5 mill kr som sikkerhet for selskapets kassakreditt i DNB. I tillegg er det avgitt garantierklæring/selvskyldnerkausjon til Nordea på 105 mill kr i forbindelse med langsiktig finansiering fra Nordea. 68 EB ÅRSRAPPORT 2011

EB ÅRSRAPPORT 2011 69

REVISJONSBERETNING 70 EB ÅRSRAPPORT 2011

Erklæring Vi erklærer etter beste overbevisning at konsernregnskapet for 2011 er utarbeidet i samsvar med IFRS som fastsatt av EU, med krav til tilleggsopplysninger som følger av regnskapsloven og at årsregnskapet for morselskapet for 2011 er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Vi erklærer at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Vi erklærer også at opplysningene i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor. Drammen, 16. april 2012 Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Nestleder Morten André Yttreeide Marit Ektvedt Kjær Rune Bæver Bjørgun Hysing Petter Mæhlum Ansattes representant Lene Fauske Brataas Wenche Ravlo Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB ÅRSRAPPORT 2011 71

VIKTIGE HENDELSER Bildet er tatt av Paul Aleksander Verheul og kalles Man against machine. Bildet ble tatt i fjor sommer i forbindelse med mastebygging. 72 EB ÅRSRAPPORT 2009

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Eierstyring og selskapsledelse EBs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er godkjent av styret i Energiselskapet Buskerud AS og ansees å være i tråd med Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Hovedprinsippene for eierstyring og selskapsledelse i EB bygger på følgende forhold: EB skal ha en åpen og pålitelig kommunikasjon med omverdenen, både om virksomheten generelt og om forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse spesielt EBs styre skal være selvstendig og uavhengig av selskapets ledelse EB skal ha en klar arbeidsdeling mellom eierne, styret og selskapets ledelse Aksjonærene i EB skal behandles likt Nedenfor følger en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse. Redegjørelsen er basert på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse datert 21. oktober 2010 og omfatter alle punktene i anbefalingen. For å gjøre redegjørelsen lett tilgjengelig for leseren følges samme struktur som i den norske anbefalingen. 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse Utøvelsen av EBs prinsipper for eierstyring og selskapsledelse har til hensikt å styrke tilliten til selskapet og bidra til verdiskaping over tid. Det er etablert en klar rollefordeling mellom eierne, styret og daglig ledelse i henhold til anbefalingen og gjeldende lovgivning. Styret har utarbeidet instrukser for styrets arbeid og konsernsjef. Styret har vedtatt EBs verdigrunnlag og etiske retningslinjer for alle medarbeidere i konsernet. De etiske retningslinjene tar utgangspunkt i konsernets verdigrunnlag. EBs verdigrunnlag og etiske retningslinjer omtales på konsernets nettside. I tillegg har EB etablerte interne varslingsrutiner som inkluderer et uavhengig varslingsinstitutt. Styret har videre vedtatt EBs virksomhetsplattform med visjon, løfter og mål og en overordnet konsernstrategi. Det er etablert et styringssystem for å sikre at det er sammenheng mellom mål og handlinger på alle nivåer i konsernet og hvor det overordnede målet er verdiskaping i et langsiktig perspektiv. Systemet er bygd opp med utgangspunkt i balansert målstyring der både kortsiktige og langsiktige mål med tilhørende tiltak er definert for fem dimensjoner; risikostyring, kunder, medarbeidere, miljø og interne prosesser. Konsernets samfunnsansvar er videre ivaretatt gjennom sponsorvirksomhet knyttet til utvikling av kultur, idrett og andre sosiale aktiviteter i lokalmiljøet. Styret gjennomgår jevnlig de vedtatte instrukser og retningslinjer og evaluerer at disse etterleves. 2. Virksomhet EBs formål er definert i selskapets vedtekter (paragraf 3). Konsernets formål er å drive virksomhet som omfatter å: produsere, distribuere og omsette elektrisk energi utnytte selskapets eide og forvaltede virksomheter, rettigheter og eierandeler i samarbeidende selskaper for å oppnå best mulig forretningsmessig resultat bidra til profesjonell utvikling av deleide selskaper og datterselskaper drive annen virksomhet i forbindelse med ovennevnte formål delta i andre foretak innen rammen av ovennevnte formål. Vedtektene er i sin helhet gjengitt på konsernets nettside. Selskapets visjon, virksomhetside, mål og strategier er vedtatt av styret og omtales på konsernets nettside. Det overordnede målet for konsernet er å skape langsiktige og forutsigbare verdier for aksjonærene slik at aksjonærene over tid oppnår en verdiutvikling som gjør det attraktivt å videreføre eierskapet i EB. Den overordnede konsernstrategien er å skape vekst og utvikling gjennom fornyelse, partnerskap og oppkjøp. Innenfor de respektive virksomhetsområdene skal verdiskapning oppnås gjennom effektiv drift og gjennom å realisere synergier på tvers av selskapene og virksomhetsområdene i konsernet. Strategiene innenfor de respektive virksomhetsområdene er ytterligere konkretisert under virksomhetsbeskrivelsene i årsrapporten. 3. Selskapskapital og utbytte Konsernet opererer i en kapitalintensiv bransje og realisering av konsernets mål og strategier forutsetter at konsernet opprettholder en solid finansiell posisjon, kjennetegnet ved en tilstrekkelig egenkapitalandel, forutsigbarhet i fremtidige kontantstrømmer og tilgang på tilstrekkelige likviditetsreserver. Konsernets egenkapital per 31. desember 2011 er 2.401 mill kr, tilsvarende en egenkapitalandel på 27,3 prosent. Sammenlignet med 2010 er egenkapitalandelen økt fra 23,5 prosent. Styret vurderer konsernets egenkapital som akseptabel, hensyntatt konsernets mål, strategi og risikoprofil. EBs utbyttepolitikk er regulert i aksjonæravtalen mellom eierne og i en felles eierstrategi. Dersom det etter styrets vurdering er forsvarlig og ikke vil påvirke EBs fremtidige verdiutvikling og vekstambisjoner på en negativ måte, skal EB gi sine eiere en direkteavkastning (summen av renter på ansvarlige lån og utbytte) på mellom 30 og 50 prosent av konsernets årsresultat etter skatt. Styret er ikke gitt fullmakt til å foreta kapitalforhøyelser eller til å erverve egne aksjer. EB ÅRSRAPPORT 2011 73

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE 4. Likebehandling av aksjonærer og transaksjoner med nærstående parter EB har en aksjeklasse. Alle aksjer er likestilte. Begge eierne behandles likt og det skal ikke forekomme forskjellsbehandling av eierne. Eksisterende eiere har som hovedregel fortrinnsrett ved kapitalforhøyelser. Dersom denne fortrinnsretten fravikes, skal det begrunnes ut fra selskapets og aksjeeiernes felles interesse og begrunnelsen vil bli offentliggjort i forbindelse med børsmelding om kapitalforhøyelsen. Dersom transaksjoner som ansees som vesentlige for konsernet finner sted mellom konsernet og nærstående, innhenter styret en uavhengig verdivurdering og gjør denne kjent for eierne. Transaksjoner mellom konsernet og nærstående parter fremgår av note 27 til konsernregnskapet. Transaksjoner med nærstående parter inngås generelt på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. Det er etablert et prinsipp i konsernet hvor alle avtaler mellom et selskap hvor det er minoritetsaksjonærer og øvrige selskaper, skal behandles i styret i det selskapet hvor det er minoritetsaksjonærer. Unntaket fra dette prinsippet er avtaler som er et resultat av en åpen anbudsinnbydelse. Dersom en transaksjon mellom et selskap hvor det er minoritetsaksjonærer og øvrige selskaper i konsernet er vesentlig for selskapet hvor det er minoritetsaksjonærer, og det ikke foreligger en ekstern verdsettelse, blir det innhentet en uavhengig verdivurdering. Transaksjoner mellom selskaper i konsernet gjøres generelt på ordinære markedsmessige betingelser som om de var gjennomført mellom uavhengige parter. Konsernet har retningslinjer som sikrer meldeplikt for styremedlemmer og ledende ansatte dersom de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i avtaler som inngås av selskapet. 5. Fri omsettelighet Aksjene i Energiselskapet Buskerud AS er fritt omsettelige, innenfor rammen av norsk konsesjonslovgivning. Etter konsesjonslovgivningen har selskapet status som offentlig eiet. Aksjesalg som medfører at mer enn 1/3 av aksjene i selskapet eies av private, vil med dagens konsesjonslovgivning innebære at konsernet mister sine tidsubegrensede konsesjoner til sin kraftproduksjon, noe som vil ha alvorlige negative konsekvenser. For å sikre likebehandling mellom eierne også med hensyn på aksjenes omsettelighet, har eierne, gjennom aksjonæravtalen, delt retten til å selge inntil 1/3 av aksjene i selskapet proratisk i forhold til eierandelen. 6. Generalforsamling Generalforsamlingen er det øverste organet for eiernes utøvelse av myndighet i Energiselskapet Buskerud AS. Generalforsamlingen behandler og avgjør saker i henhold til norsk lov, herunder godkjennelse av årsregnskap og årsberetning, utdeling av utbytte, valg av revisor og fastsettelse av revisors godtgjørelse. Videre utpeker generalforsamlingen aksjonærvalgte medlemmer til styret og vedtar vedtektsendringer. Ordinær generalforsamling avholdes i henhold til vedtektene innen utgangen av juni hvert år. Siden selskapet har to likeverdige eiere, gjennomføres det ikke generalforsamling uten at begge eierne er tilstede. Saksdokumenter sendes eierne i god tid og minimum en uke før generalforsamlingen holdes og søkes å gi tilstrekkelig utfyllende opplysninger til at eierne på forhånd kan ta stilling til de sakene som skal behandles på generalforsamling. Selskapets vedtekter inneholder ikke bestemmelser om hvem som skal være møteleder på selskapets generalforsamlinger. I henhold til aksjelovens bestemmelser åpnes følgelig generalforsamlinger av styrets leder og møteleder velges av generalforsamlingen. 7. Valgkomité Selskapet har ikke valgkomite. Kandidater til styret foreslås direkte av aksjonærene og velges av selskapets generalforsamling. 8. Bedriftsforsamling og styret, sammensetning og uavhengighet Energiselskapet Buskerud AS har, med hjemmel i unntaksreglene i aksjeloven, inngått avtale med de ansattes fagforeninger om at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. Som følge av denne avtalen har styret tre representanter som velges av og blant de ansatte i konsernet. Styremedlemmene skal velges på grunnlag av konsernets behov for kompetanse, kapasitet og evne til å ta balanserte beslutninger. Styret skal opptre uavhengig av egeninteresser og fungere effektivt som et kollegialt organ til selskapets beste. Styret sammensettes slik at det kan ivareta selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Eierne har en målsetning om å få mangfold i styret i forhold til kjønn (minimum 40 prosent av hvert kjønn), industriell forståelse og faglig bakgrunn. I tillegg tilstrebes kontinuitet i styret. Styret i Energiselskapet Buskerud AS består av ni medlemmer, hvorav seks er aksjonærvalgte og tre er valgt av og blant de ansatte. Tre av de aksjonærvalgte styremedlemmene og ett av styremedlemmene valgt av og blant de ansatte er kvinner. De aksjonærvalgte styremedlemmene har bred erfaring fra kraftbransjen, virksomhetsledelse, finans og økonomi. Styremedlemmene vurderes videre med hensyn til habilitet og uavhengighet. Samtlige av styrets medlemmer er uavhengige både av selskapets hovedaksjeeiere og av selskapets ledelse. Relevant informasjon om styremedlemmene finnes på selskapets nettside. Konsernsjef er som hovedregel styreleder i datterselskapene og er ikke medlem av styret i morselskapet. Styrets leder og nestleder velges av generalforsamlingen. Styremedlemmene velges for to år av gangen. 9. Styrets arbeid Styret har det overordnede ansvar for ledelsen av konsernet og gjennomføring av konsernets strategi. Konsernets ledelse utarbeider forslag til strategi, langsiktige mål og budsjett. Konsernmål, konsernstrategi og budsjett vedtas av styret. Styret har fastsatt en styreinstruks som regulerer ansvarsområder, oppgaver og rolledeling for styret, styrets leder og konsernsjef. Styreinstruksen innehar også bestemmelser blant annet om habilitet og taushetsplikt, beslutningsdyktighet, innkalling, møteregler og protokoll. Styrets leder har ansvar for at styrets arbeid gjennomføres på en effektiv og korrekt måte i henhold til gjeldende lovgivning og vedtatte styreinstrukser. Styret arbeider etter en årlig plan. 74 EB ÅRSRAPPORT 2011

Konsernsjefen er ansvarlig for EBs operative ledelse. Konsernsjefen ansettes av styret. Det avholdes normalt åtte styremøter gjennom året. I tillegg avholdes det normalt et eget strategimøte i forbindelse med oppdatering av konsernstrategien. Ved behov avholdes ekstraordinære styremøter for å behandle saker som ikke kan vente til neste ordinære styremøte. Det ble i 2011 avholdt ni styremøter. Styret mottar periodisk rapportering hvor selskapets økonomiske og finansielle status fremlegges. Selskapet rapporterer kvartalsvis til Oslo Børs og følger fristene fra Oslo Børs for sin halvårs- og årsregnskapsrapportering. Styret har etablert et revisjonsutvalg gjeldende fra 2011. Styrets revisjonsutvalg består av tre av styrets medlemmer. Utvalget skal virke som et forberedende organ i forhold til styrets forvaltnings- og tilsynsoppgaver. Samtlige av medlemmene i revisjonsutvalget har bred erfaring fra utøvelse av regnskaps- og økonomiledelse. Det er i 2011 avholdt fire møter i styrets revisjonsutvalg. Styret evaluerer jevnlig sitt arbeid og sin kompetanse. Oppsummering av styrets evaluering formidles til eierne. 10. Risikostyring og intern kontroll Konsernet er eksponert for risiko på en rekke områder. De sentrale risikofaktorene er knyttet til markedsmessige forhold (primært kraftpris), finansielle forhold, operasjonelle forhold og rammebetingelser. De sentrale risikofaktorene overvåkes på konsernnivå og inngår i den periodiske rapporteringen til styret. Styret gjennomgår jevnlig selskapets verdigrunnlag og retningslinjer for etikk og samfunnsansvar og evaluerer at disse etterleves. Konsernets risikostyring er omtalt særskilt i note 5 til konsernregnskapet. Selskapene i EB har gode internkontroll / kvalitetssystemer. I 2011 har EB videreført dette arbeidet ved å etablere et konsernfelles internkontrollsystem bestående av styringspolicyer, funksjonspolicyer og prosessbeskrivelser av konsernets arbeidsprosesser. Det er i denne sammenheng etablert en rekke styringspolicyer, deriblant policy for internkontroll og finansiell rapportering og policy for styring av finansiell risiko. Styringspolicyene er vedtatt av styret og vil bli evaluert årlig. EBs konsernpolicy for finansiell rapportering gir retningslinjer for å sikre pålitelig, relevant, tidsriktig og lik informasjon til eierne, eksisterende og potensielle lånegivere og øvrige finansmarkedsaktører. Retningslinjene stiller krav til både innholdet i og prosessen for finansiell rapportering fra selskapene i konsernet, herunder krav om å forebygge regnskapsmanipulasjon. Konsernsjef og finansdirektør er ansvarlig for å sikre at retningslinjene følges og at eventuelle synspunkter og kommentarer fra aktører i kapitalmarkedet gjøres kjent for konsernets øvrige ledelse og styret. Organisering og ansvar Konsernstyret er ansvarlig for å etablere tilfredsstillende retningslinjer for finansiell rapportering og for å godkjenne EBs konsernregnskap og regnskapet for Energiselskapet Buskerud AS. Styrets revisjonsutvalg skal føre tilsyn med prosessen for finansiell rapportering, herunder konsernets internkontrollsystem. Revisjonsutvalget gjennomgår konsernets kvartals- og årsregnskaper og skal påse at konsernet har en uavhengig og effektiv ekstern revisjon. Regnskap for samtlige datterselskaper skal behandles og godkjennes av de respektive datterselskapsstyrer før behandling i konsernstyret. Konsernsjef er normalt styreleder i datterselskapene og er som sådan overordnet ansvarlig for at etablerte retningslinjer etterleves i alle selskaper i konsernet og at alle selskapene etablerer en tilfredsstillende internkontroll. I selskaper hvor konsernsjef ikke er styreleder har konsernsjefen ansvar for å sikre at vedkommende som er styreleder ivaretar dette ansvaret. Konsernstab for finans og risikostyring har overordnet ansvar for økonomistyring i konsernet, herunder budsjett og løpende prognoser, vurdering av risiko knyttet til finansiell rapportering og etablering av tilhørende kontrollaktiviteter, samt sammenstilling, kvalitetssikring og rapportering av all finansiell informasjon for konsernet. For å sikre at konsernets rapportering samsvarer med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og fastsatte regnskapsprinsipper er konsernstab for finans og risikostyring videre ansvarlig for å utarbeide nødvendige retningslinjer og rapporteringskrav som skal gjelde for alle selskapene i konsernet. Lederne i de respektive datterselskapene har ansvar for løpende finansiell oppfølging og rapportering for sitt selskap. Alle selskapene har egne ledergrupper og økonomifunksjoner tilpasset selskapets behov. Selskapenes ledere skal sørge for å implementere en hensiktsmessig og effektiv internkontroll i samsvar med de til enhver tid gjeldende lovkrav, konsernets rapporteringskrav og konsernets retningslinjer for internkontroll og finansiell rapportering. Hovedelementene i EBs internkontroll Internkontrollen i EB-konsernet omfatter kontrollmiljø, risikovurdering, kontrollaktiviteter, informasjon og oppfølging. a) Kontrollmiljø Kjernen i virksomhetens kontrollmiljø er medarbeidernes individuelle egenskaper, kompetanse, integritet og etiske verdier. For blant annet å bidra til et effektivt kontrollmiljø har EB etablert følgende overordnede dokumenter og rutiner: Etiske retningslinjer Verdigrunnlag Fullmakts matriser Uavhengig varslingsinstitutt Policy er, strategier og risikorammer for styring av finansiell risiko Styreinstruks og instruks for revisjonsutvalget Redegjørelse om eierstyring og selskapsledelse b) Risikovurdering Konsernansvarlig for finansiell rapportering, sammen med selskapets revisor og lederne for de respektive selskapene skal gjennomføre en årlig vurdering av risiko for feil i konsernets finansielle rapportering. Dersom risikoelementene vurderes som vesentlige iverksettes nødvendige tiltak for å redusere risikoen. Det skal utarbeides en årlig rapport for hvert enkelt selskap og for konsernet som helhet som blir lagt frem for styrets revisjonsutvalg. c) Kontrollaktiviteter Konsernansvarlig for finansiell rapportering skal påse at konsernets rapportering skjer i samsvar med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og fastsatte regnskapsprinsipper og utarbeide nødvendige retningslinjer og rapporteringskrav. EB ÅRSRAPPORT 2011 75

EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Hvert enkelt datterselskap har ansvar for å iverksette tilstrekkelige kontrollhandlinger for å forebygge feil i den finansielle rapporteringen, inklusive kontrollhandlinger for å forebygge regnskapsmanipulasjon. Etablerte prosesser og kontrolltiltak omfatter regler for fullmakter, arbeidsdeling, avstemninger, endringshåndtering, IT-kontroller og ledelsesgjennomganger. d) Informasjon EB skal søke å gi korrekt og utfyllende informasjon om konsernets resultater, virksomhet, strategi og framtidsutsikter. Informasjonen skal så langt det lar seg gjøre være basert på åpenhet. Summen av den informasjonen som offentliggjøres skal sette potensielle lånegivere og øvrige aktører i kapitalmarkedet i stand til å gjøre seg opp en oppfatning av verdiene i EB-konsernet. En åpen og korrekt informasjon til aktørene i kapitalmarkedet forventes å bidra til å redusere konsernets lånekostnader. All informasjon til eierne skal være basert på likebehandling. Generelt skal rapportering av finansiell informasjon skje samtidig til eierne, børsen og pressen. Dersom det av interne årsaker hos en av eierne er behov for rapportering av finansiell informasjon før styrebehandling og offentliggjøring fra EBs side, skal identisk informasjon oversendes begge eierne sammen med at det gjøres eksplisitt oppmerksom på at informasjonen er å betrakte som insideinformasjon inntil offentliggjøring. Offentliggjort informasjon skal alltid være tilgjengelig på EBs hjemmesider. e) Oppfølging Konsernansvarlig for finansiell rapportering, sammen med selskapets revisor og de respektive selskapenes økonomifunksjoner gjennomfører en årlig evaluering av internkontrollen knyttet til den finansielle rapporteringen og foreslår forbedringstiltak. Konsernets revisor skal i forbindelse med avleggelsen av konsernets årsregnskap gi revisjonsutvalget en beskrivelse av hovedelementene i revisjonen av foregående regnskapsår, herunder en særlig redegjørelse av eventuelle svakheter som er avdekket ved internkontrollen knyttet til regnskapsprosessen. 11. Godtgjørelse til styret Generalforsamlingen fastsetter årlig honorar til styrets medlemmer. Godtgjørelsen til styret er ikke resultatavhengig og det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Ingen av styremedlemmene har i 2011 hatt særskilte oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet. Godtgjørelse til konsernsjef fastsettes av styret, etter innstilling fra kompensasjonsutvalget. Godtgjørelse til øvrige ledende ansatte fastsettes av konsernsjefen. Konsernsjefen har rett til 18 måneders etterlønn utover avtalt oppsigelsestid ved oppsigelse fra selskapets side eller ved egen oppsigelse som skyldes vesentlige endringer i selskapets eierstruktur eller tidligere vedtatte hovedstrategi for konsernet. Enkelte av konsernets ledende ansatte har resultatavhengig godtgjørelse. Eventuell godtgjørelse i henhold til alle slike avtaler er beløpsmessig begrenset oppad. Godtgjørelser til ledende ansatte i 2011 er spesifisert i note 23 til konsernregnskapet. 13. Informasjon og kommunikasjon EB legger vekt på å ha en åpen og ærlig kommunikasjon med alle interessenter, med størst fokus på de interessenter som berøres direkte av EBs virksomhet. EBs kommunikasjon med finansmarkedet skal gi investorer og analytikere et best mulig grunnlag for å skape et riktig bilde av selskapets finansielle stilling, sentrale verdidrivere og risikofaktorer som kan påvirke fremtidig verdiskaping. All offisiell informasjon, herunder børsmeldinger, pressemeldinger og rapporter er tilgjengelig på selskapets nettside. Selskapet har definert hvem som er selskapets talsmann i ulike saker. Selskapet har beredskapsplaner for håndtering av media i saker av spesiell karakter. 14. Selskapsovertakelse Styret har så langt ikke funnet det hensiktsmessig å utarbeide særskilte retningslinjer for overtakelsessituasjoner. 15. Revisor Revisor deltar i møtene i styrets revisjonsutvalg og i styremøtene som behandler årsregnskapet og halvårsregnskapet. I forbindelse med disse møtene gjennomgår revisor vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurderinger av vesentlige regnskapsestimater og eventuelle vesentlige forhold hvor det har vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Revisor har rett til å delta på selskapets generalforsamlinger. I forbindelse med avleggelsen av årsresultatet har revisor møte med styret uten at administrasjonen er tilstede. Opplysninger om revisors honorar fordelt på revisjon og andre tjenester er spesifisert i note 23 til konsernregnskapet. Utbetalte styrehonorarer i 2011 er spesifisert i note 23 til konsernregnskapet. 12. Godtgjørelse til ledende ansatte Det er etablert et kompensasjonsutvalg for behandling av saker som gjelder godtgjørelse til konsernsjefen. Kompensasjonsutvalget består av styrets leder, styrets nestleder og to av styrets øvrige medlemmer, hvorav en av disse er valgt av og blant de ansatte. Samtlige av medlemmene i kompensasjonsutvalget er uavhengige av ledende ansatte i konsernet. 76 EB ÅRSRAPPORT 2011

Bildet er tatt av Øivind Bjørtuft og viser nettstasjonen vår på Norenut vest for Finse. EB ÅRSRAPPORT 2011 77

SAMFUNNSREGNSKAP Samfunnsregnskap Samfunnsregnskap 2011 Total verdiskapning på 1.011 mill kr fordelt på interessenter Samfunnsregnskap 2010 Total verdiskapning på 1.000 mill kr fordelt på interessenter 176,1 119,1 166,7 124,0 425,4,1 Ansatte Lånegivere Det offentlige Eiere Selskapet 295,5 25,6 156,0 155,2 367,8 Ansatte Lånegivere Det offentlige Eiere Selskapet 0,6 Netto kontantstrøm til investeringer 2011 Totalt 408,9 mill kr 10,2 66,1 Produksjon Infrastruktur Netto kontantstrøm til investeringer fordelt pr. forretningsområde 87,9 244,1 Entreprenør Tjenester Andre Miljø EBs produksjon av elektrisitet og varme er basert på fornybare energikilder og utgjør dermed en betydelig miljøgevinst i forhold til bruk av fossile energibærere. EB har de siste årene økt satsingen innenfor fjernvarme og vindkraft. Satsning innenfor vindkraft gjøres gjennom eier skapet i Zephyr AS og Midtfjellet Vindkraft AS. Midtfjellet Vindkraft AS startet høsten 2011 bygging av en vindmøllepark på totalt 44 vindmøller på Stord. Det tilknyttede selskapet Drammen Fjernvarme AS bygger en varmepumpesentral på Brakerøya i Drammen basert på sjøvarme og det tilknyttede selskapet Miljøvarme VSEB AS har flere fjern- og nærvarmeprosjekter basert på bioenergi under utvikling og bygging. Et lokalt prosjekt for Miljøvarme VSEB AS er bygging av fjernvarmenett i Mjøndalen sentrum gjennom TreBio AS, hvor blant annet oppvarming av nye MIF stadion fra kommende vinter vil skje med fjernvarmeleveranser fra TreBio AS fra kommende vinter. Nye Embretsfoss kraftverk vil når det står ferdig sommeren 2013 bidra med et stort volum ny fornybar energi. Kraftverket vil få en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på 330 GWh. EB har det siste året tatt sin del av ansvaret for å få ned klimagassutslippene fra veitransporten ved å ferdigstille 136 ladepunkter for el-biler. I tillegg har EB sammen med Kongsberg Innovasjon og Buskerud fylkeskommune og med støtte fra Transnova og Grønn Kontakt, besluttet å bygge en hurtigladestasjon for elbiler i Kongsberg. Dette er et ledd i arbeidet med å etablere en korridor for elbilmiljøet mellom Kongsberg og Oslo. Konsernets målsetning med hensyn til å ta miljøansvar er integrert i EBs verdiplattform gjennom et eget miljøløfte og EB har siden 2009 jobbet målrettet med miljørettede tiltak og det er gjennomført en intern miljøkartlegging med tilhørende tiltaksplaner. Vesentlige tiltak i denne sammenheng er gjennomføring av en intern miljøkartlegging, etablering av policy for nettplanlegging, konsesjonssøknader og kabling, gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser for miljøaspekter og etablering av kvartalsvis rapportering av EBs forbruk av miljøskadelige stoffer (oljer, SF 6, PCB, støy, luftforurensning). EB har videre de siste årene prioritert å investerer i rehabilitering av oljegruver for å sikre at disse er tette. Av sikkerhetsmessige årsaker har EB også vært med å delfinansiere beredskapsbåten til Drammen og omegn Brannvesen som er spesialutstyrt til å kunne samle opp olje fra vassdragene i Buskerud. EB garanterer at all strøm som selskapet selger er sertifisert med godkjente opprinnelsesgarantier fra et av konsernets kraftverk. EB tar ulike initiativ for å øke bevisstheten om energiforbruket. Gjennom et pilotprosjekt har EB i 2011 montert ca. 1500 måleranlegg som en del av forberedelsen til AMS-utbyggingen. Disse anleggene gir samtidig mulighet for å teste aktuelle tilleggsfunksjoner for å effektivisere energibruket. Pilotprosjektet er kjørt i tett samarbeid med Drammen Kommune i prosjekt «Smart grid Strømsø». Sponsorater EB er engasjert i lokalsamfunnet gjennom sponsorater og andre samarbeidspartnere. Samarbeidet skal støtte opp om konsernets profil og bidra til at EB når sine overordnede mål. De skal synliggjøre EB og benyttes til relasjonsbygging overfor kunder og andre samarbeidspartnere. Gjennom samarbeidspartnerne ønsker EB å bygge identitet og fellesskap blant våre medarbeidere og det er en forutsetning at våre samarbeidspartnere etterlever de samme verdier som EB har. Samarbeidet er primært knyttet til idrett, kultur, humanitær innsats, miljøarbeid og samarbeid med skoler og universiteter. Aktiviteter rettet mot barn og ungdom er fokusert i alle sponsoratene. 78 EB ÅRSRAPPORT 2011

Bildet er tatt av Helge Martinsen og viser en begeistret ansatt. Bildet ble tatt under NM i E-verk som ble arrangert av EB i juni i fjor.

80 EB ÅRSRAPPORT 2011 Bildet er tatt av Jan Helmen. Han har valgt å kalle bildet prikken over i en. Bildet viser montasje av ny mast mellom Flesaker og Kongsberg

Virksomhetsbeskrivelser Produksjon........................................82 Infrastruktur......................................84 Entreprenør.......................................86 Tjenester.........................................88 EB ÅRSRAPPORT 2011 81

Bildet er tatt av Jan Helmen og viser Gravfoss under flommen sommeren 2007 Produksjon Produksjon Mill NOK 2011 2010 Driftsinntekter 863,3 1 063,3 Driftsresultat 546,3 575,5 Resultat før finans og inntektsskatt 416,5 458,6 Investering i varige driftsmidler 105,0 79,1 Totalkapital 6 815,8 6 815,5 Produksjon (GWh) 2 417 2 439 Konsernansvarlig: Erik Andersen Ansatte: 55 EB har realisert målsetningen om å samordne all produksjonsvirksomhet nedstrøms Krøderen, Randsfjorden, Sperillen og Norefjorden i Buskerud. EB eier helt eller delvis 24 av totalt 39 kraftverk i dette området og har ansvaret for driften i 21 av anleggene. Denne samordningen gir mer effektiv og økonomisk drift samt mulighet til å optimalisere investeringene i anlegg og vassdrag. Kraftstasjonene er geografisk lokalisert i Numedalslågen og i Drammensvassdraget og EB deltar i fem reguleringsforeninger. Forretningsområdets strategi er å arbeide systematisk med driftsoptimalisering, rehabilitering og oppgradering av egne kraftverk. EB arbeider spesielt med å utvide eksisterende vannkraftproduksjon og utnytte EBs fallrettigheter der rammebetingelser og markedssituasjonen gir grunnlag for realisering av lønnsomme prosjekter. Samlet årlig kraftproduksjon ligger på i underkant av 2 500 GWh. (2 417 GWh i 2011) EBs produksjonsvirksomhet består av datterselskapene EB Kraft produksjon AS, EB Handel AS, og de tilknyttede selskapene Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Godfarfoss Kraft AS, Midtfjellet Vindkraft AS og Norsk Grønnkraft AS. 82 EB ÅRSRAPPORT 2011

VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Langtidsplan 2012-2021. Planlagte investeringer: Totalt ca 2 mrd. NOK i 10-årsperioden, hvorav cirka 1 mrd. er under utførelse Geithusfoss Ferdig oppgradert 2009: +8GWh Gamlebrofoss Embretsfoss IV Mykstufoss Kaggefoss Skollenborg DA Utførelse pågår Forberedelse pågår Framtidig plan Igangkjøring Hellefoss Kraft AS Gravfoss flomagg Godfarfoss Begna Hensfoss Døvikfoss Rehabilitering av eldre kraftstasjoner Byggingen av den nye kraftstasjonen Embretsfoss 4 har pågått gjennom hele året og fremdriften i prosjektet er som forventet. Store deler av den nye dammen og tunnelen er ferdig og oppføringen av kraftstasjonsbygget ble igangsatt på slutten av 2011. Det nye anlegget forventes ferdig i løpet av 2.kvartal 2013. I 2011 ble også rehabiliteringsprosjektene på kraftstasjonene i Kaggefoss (Drammensvassdraget) og Mykstufoss (Numedalsvassdraget) igangsatt. Fremdriften i disse prosjektene er i tråd med oppsatte fremdriftsplaner. EB har også ansvaret for forprosjektering og utarbeidelse av anbudsunderlag for en nær forestående rehabilitering på vegne av Hellefoss Kraft AS. EB har søkt om elsertifikat for produksjonsøkningen for moderniseringen av Kaggefoss kraftverk. Med dagens retningslinjer for tildeling av elsertifikater, ligger alt til rette for at merproduksjonen som følge av byggingen av Embretsfoss 4 vil være elsertifikatberettiget. Investering i vindkraft Høsten 2011 besluttet EB å gå inn på eiersiden i prosjektselskapet Midtfjellet Vindkraft AS som har som formål å bygge og drive Midtfjellet vindpark på Stord på Vestlandet. Bakgrunnen for investeringsbeslutningen var blant annet at det danske energiselskapet DONG ikke lenger ønsket å investere i Norge og at selskapet ønsket å selge sine eierandeler i norske vindkraftselskaper. EBs engasjement innenfor vindkraft har så langt vært gjennom eierskapet i prosjektutviklingsselskapet Zephyr AS. Øvrige eiere i Zephyr (Vardar AS og Østfold Energi AS) er også eiere i Midtfjellet Vindkraft AS og investeringen i Midtfjellet Vindkraft AS er derfor en naturlig forlengelse av det allerede etablerte samarbeidet i Zephyr. Djupdal Hofsfoss Pikerfoss Embretsfoss III 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Midtfjellet Vindkraft AS har et totalt potensial på 110 MW fordelt på 45 turbiner med en forventet energiproduksjon på ca 300 GWh/år. Den første turbinen skal idriftsettes 3. kvartal 2012. EBs eiendel i vindkraftanlegget er på 16,67 prosent. Fremtidsutsikter Et felles sertifikatmarked med Sverige fra 2012 ble vedtatt av Stortinget i desember 2011. Sammen med Sverige har Norge et mål om å frembringe 26,4 TWh ny fornybar energiproduksjon innen 2020. Det er samtidig en ambisjon at minst halvparten av investeringene fra elsertifikater, skal skje i Norge. Økte investeringer i fornybar energi vil samtidig bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet, generere skatter og avgifter i investerings- og driftsfasen og styrke kompetansemiljøene rundt fornybar energi. Det er EBs oppfatning at jo tidligere investeringsbeslutningene gjennomføres, desto større er mulighetene for at investeringene knyttet til elsertifikatordningen kommer fra Norge. EB er også opptatt av at nettselskapene får gode investeringsincentiver for å få bygget nok nett til riktig tid. EB ÅRSRAPPORT 2011 83

Bildet er tatt av Steinar Lerberg. Bildet er tatt i Vestfossen og heter Åker. I overkant av åkeren går jernbanen. Infrastruktur Infrastruktur Mill NOK 2011 2010 Driftsinntekter 650,1 676,4 Driftsresultat 126,3 71,7 Resultat før finans og inntektsskatt 131,4 80,8 Investering i varige driftsmidler 93,2 87,3 Totalkapital 1 573,1 1 527,9 Antall nettkunder 56 740 56 260 Konsernansvarlig: Pål Skjæggestad Ansatte: 68 Infrastruktur omfatter EBs aktiviteter innen kraftnett og varmevirksomhet. Fokus er å videreutvikle og fornye energiforsyningen i Buskerud og tilstøtende områder. Målsetningen er effektiv drift, utvikling av et kraftnett med høy leveringskvalitet og å bidra til realisering av miljøriktige fjernvarmeløsninger. Består av datterselskapet EB Nett AS og de tilknyttede selskapene Hadeland EnergiNett AS og Drammen Fjernvarme AS. 84 EB ÅRSRAPPORT 2011

VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Pilotprosjekt AMS EB har over flere år arbeidet målrettet mot en vellykket utbygging av avansert måle- og styringssystem (AMS) for automatisk innsamling av målerverdier fra nettselskapets sluttkunder. Dette vil være et viktig tiltak for økt energibevissthet hos våre kunder og kan på sikt åpne for nye muligheter for EB til å tilby «nye» kundetjenester og legge til rette for å effektivisere energiforbruket og reduksjon av strømregningen. FutureBuilt området på Strømsø med 1500 sluttkunder, ble høsten 2011 valgt som testområde for pilotprosjektet. Hensikten med pilotprosjektet var blant annet å teste ut informasjon til kundene, elektroniske løsninger for booking og arbeidsordre samt test av våre systemløsninger. Alle de 1500 sluttkundene har nå målere som registrerer forbruket pr. time, og kundene og deres kraftleverandører har tilgang til kwh-verdiene dagen etter i henhold til forskriftskravet. Prosjektet ble gjennomført etter planen og har gitt EB nyttig erfaring før den store utrullingen starter. EB Nett har i etterkant av pilotprosjektet gjennomført en spørreundersøkelse til ca. 750 kunder. Undersøkelsen viser at kundene er svært godt fornøyd med informasjonen de har fått fra EB og måten booking og målerbyttet har vært gjennomført på. Resultatet fra målingen blir nå gjenstand for nærmere analyse og vil bli en del av evalueringen av hele prosjektet. Investeringer i en mer sikker strømforsyning EB arbeider målbevisst for å sikre en tryggere og mer effektiv strømforsyningen i regionen. Det største prosjektet er overgang til 132kV gjennom Drammen. Dette arbeidet er videreført i 2011 med utredninger og avklaringer med grunneiere og kommune. Dette gjelder spesielt fra Bråtan til Bragernes hvor EB Nett fikk endelig konsesjon 1.juli 2010. Bygging av ledning vil forespørres primo 2012. EB Nett har søkt konsesjon på ombygging av ledningen Sylling Kjenner som vil medføre at Sylling og Flesaker vil være tilnærmet gjensidig reserve for forsyning fra sentralnettet. Det forventes av NVE vil gi konsesjon på ombygging av ledningen primo 2012. Disse investeringene vil bidra til å forsterke forsyningssikkerheten i Drammensregionen. For ytterligere å forsterke strømforsyningen i nedre Buskerud, er det søkt konsesjon på ny 132kV ledning gjennom Øvre Eiker og Modum fra Flesaker til Setersberg. Dette vil da være siste etappe for å få gjennomgående 132kV ledning mellom Ringerike og Flesaker transformatorstasjon. Det er i 2011 satt i drift en 132kV ledning mellom Flesaker og Bævergrenda som vil forsterke kraftforsyningen til Kongsberg. I desember 2011 inngikk EB Nett AS sin avtale med Statnett om overtakelse av alt 132kV installasjoner i innføringsstasjonen i Sylling, Flesaker, Ringerike, Nes og Hadeland. I tillegg ble det i 2011 inngått avtale om overtakelse av 66 kv anlegg i Hvittingfoss. Disse investeringene og transaksjonene bidrar alle til en mer sikker og effektiv strømforsyning i nedre Buskerud. Fremtidsutsikter Nettselskapene står overfor store investeringer i distribusjons- og regionalnettet i årene fremover. Dette er nødvendig av hensyn til forsyningssikkerheten, verdiskaping og klimavennlig energibruk. Skal dette kunne realiseres, må det skje omfattende forbedringer av inntekstrammereguleringen med ytterligere forenklinger og styrking av investeringsinsentiver for nettselskapene. En annen hovedutfordring for nettselskapene, er plan- og konsesjonsprosessene for nye kraftlinjer. I dag er disse prosessene uforutsigbare, preget av politiske omkamper og kan ta mange år. Her må det forenklinger til for at nettselskapene skal kunne bidra på en aktiv og positiv måte for å nå de overordnede energipolitiske målsetninger. EB ÅRSRAPPORT 2011 85

Bildet er tatt av Steinar Lerberg og viser en av våre ansatte som henger i stroppen. Bildet ble tatt under stolpelklatringskonkurransen i forbindelse med NM i E-verk som ble arrangert av EB i juni i fjor. Entreprenør Konsernansvarlig: Per Åge Nyman Ansatte: 160 Entreprenør Mill NOK 2011 2010 Driftsinntekter 265,3 249,5 Driftsresultat 0,7 10,6 Resultat før finans og inntektsskatt 0,7 10,9 Investering i varige driftsmidler 1,3 3,9 Totalkapital 144,2 130,7 Entreprenør utfører alle typer arbeid fra svakstrømsanlegg og fiberteknologi til 440 kv høyspentanlegg. Hovedproduktet er totalleveranser av elektroentreprenørtjenester som omfatter utbygging, rehabilitering, drift og vedlikeholdsoppgaver for energiselskap og større industribedrifter. Målsetning er å utvikle en konkurransedyktig virksomhet i et voksende entreprenørmarked. EB er allerede en av de større aktørene i entreprenørmarkedet og har som målsetning å bli en av de ledende entreprenørvirksomhetene på Østlandet. Entreprenørvirksomheten er lokalisert i nedre Buskerud, Hadeland og Romerike Består av datterselskapene EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS og EB Elektro AS, samt de tilknyttede selskapene Kontaktledning Sørvise Anlegg AS og NordiConsult AS. 86 EB ÅRSRAPPORT 2011

VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Vanskelig markedssituasjon 2011 ble et utfordrende år for entreprenørvirksomheten i et marked preget av fortsatt små og pressede marginer. Spesielt innenfor de mer tradisjonelle drift- og vedlikeholdsoppgaver hos nettselskapene, har konkurransen vært krevende blant annet ved at mange små aktører har maktet å etablere seg i markedet. Resultatutviklingen for entreprenørvirksomheten totalt for 2011 har derfor vært betydelig lavere enn forventet. Dette skyldes lavere faktureringsgrad blant montører generelt, men også behov for gjennomføring av betydelige restrukturingskostnader knyttet til omstilling av virksomheten, spesielt i Buskerud. Det ble i 2011 gjennomført en større organisasjonsendring av entreprenørvirksomheten i nedre Buskerud. Det er etablert en ny organisasjon med en avdeling og tre team. For å sikre større effektivitet og kompetanseheving, har den nye organisasjon et mye sterkere differensiert fagansvar og personalansvar. Også virksomheten støttefunksjoner er blitt styrket. Samtidig skal det tilrettelegges for en bredere kompetanseutnyttelse på tvers av øvrige kompetansemiljøer innenfor hele entreprenørvirksomheten. En styrking av kompetansemiljøene samlet og mot nisjemarkeder, er helt nødvendig for å sikre og styrke virksomhetens konkurransekraft fremover. Oppkjøp av nisjeselskaper I desember 2008 ervervet EB Energimontasje AS 60 prosent av aksjene i EB Elektro AS. EB Energimontasje kjøpte ytterligere aksjer høsten 2011, og eier nå 88,5 prosent av aksjene i EB Elektro AS. EB Elektro AS utvikler og utfører delproduksjon og salg av høyspent skillebrytere, relaterte produkter til strømdistribusjon og jernbanenettet, samt handel med beslektede produkter. I tillegg utfører selskapet montasjearbeid av egne produkter. Selskapets forretningsvirksomhet er rettet mot hele Norge, samt mot andre land i Skandinavia og Storbritannia. Selskapet er deleier i et datterselskap i England, EB Elektro UK. I 2011 gjennomførte EB Elektro to større prosjekter- Oslotunnelprosjektet og «Sundland-prosjektet» for Jernbaneverket med meget positive resultater. EB kjøpte i 2011 34 prosent av aksjene i Kontaktledning Sørvise Anlegg AS. Selskapet tilbyr tjenester innen kontaktledning for Jernbane og har 14 medarbeider. Selskapet hadde positive resultater i 2011. I tillegg har EB en 49 prosent eierandel i selskapet NordiConsult. Selskapet leverer tjenester innen råtekontroll av tremaster. Selskapet Btek ble solgt i sin helhet til EB i 2011 og er senere blitt solgt videre til selskapet Caretech. Fremtidsutsikter EB har som ambisjon å utvikle en entreprenørvirksomhet innen kraftforsyningsanlegg som er blant de ledende på Østlandet, og som skal videreutvikle nisjeprodukter med hele landet som markedsområde. Derfor skal det fortsatt fokuseres på å realisere partnerskapsløsninger hvor det er potensial for å realisere markedsmessige, kompetansemessige og kostnadsmessige samordningsgevinster for entreprenørvirksomheten totalt. Kompetanseforskriften som kom i 2011, vil kunne medføre store utfordringer for entreprenørvirksomheten og utviklingen av det fremtidige entreprenørmarkedet. En større effektivitet innenfor nett - og entreprenørområdet av kraftbransjen, vil være avhengig av et velfungerende, forutsigbart og voksende entreprenørmarked. EB ÅRSRAPPORT 2011 87

Bildet er tatt av Carina Lindal. På bildet ser vi hvor tynne fiberkablene EB legger er. Tjenester Konsernansvarlig: Pål Skjæggestad Ansatte: 88 Tjenester Mill NOK 2011 2010 Driftsinntekter 278,9 259,2 Driftsresultat 9,4-2,9 Resultat før finans og inntektsskatt 8,8-2,6 Investering i varige driftsmidler 66,3 97,8 Totalkapital 529,2 593,8 Antall bredbåndskunder 21 890 19 230 Leverer strøm og bredbåndstjenester. Husholdnings- og næringskunder primært i nedre Buskerud. Innen utgangen av 2011 hadde EB nærmere 12 000 strømkunder og 22 000 fiberbredbåndskunder. Målsetningen er å bli den ledende tjenesteleverandøren i Buskerudregionen innenfor energi- og bredbåndsprodukter. EB bygger ut fiberoptisk bredbånd i Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik. Tjenestevirksomheten består av datterselskapene EB Kontakt AS, EB Kundeservice AS og EB Fibernett AS samt eierskap i de tilknyttede selskapene Hadeland og Ringerike Bredbånd AS og Hadeland Energi Strøm AS. 88 EB ÅRSRAPPORT 2011

VIRKSOMHETSBESKRIVELSER Effektivisering av kundetjenester 2011 har vært et spennende år for EB Kundeservice AS der implementering av nye tjenester for å øke effektiviteten har vært i fokus. Innføring av nye og enkle tjenester bidrar også til mer fornøyde kunder og medarbeidere, i tillegg til at miljøet spares for unødvendig mye papir. -Kundene våre blir mer og mer «digitalisert» og forventer at vi også blir det. Derfor er det viktig at vi følger med i utviklingen, sier daglig leder i EB Kundeservice AS, Espen Hagelund. Blant annet var EB den første bedriften i Drammensregionen i 2011 som kunne tilby kundene sine å få fakturaer elektronisk gjennom Postens nye digitale postsystem, Digipost. -Totalt er det nærmere 700 av våre kunder som har meldt seg på Digipost. En rimelig, effektiv og enkel måte å distribuere fakturaer på, og ikke minst miljøvennlig, forteller Hagelund. I 2011 ble det også innført et nytt telefonsystem, noe som utgjør en betydelig kostnadsbesparelse i forhold til tidligere system. De nye rapporteringsmulighetene i systemet gjør kundehåndteringen mye enklere og skaper mer fornøyde medarbeidere og kunder. Mange begeistrede bredbåndskunder I desember 2011 gjennomførte EB sin årlige KTI-undersøkelsen. -Undersøkelsen viser at våre kunder har en kundetilfredshet på 74 poeng, der 70 poeng normalt regnes å være meget bra, sier markedssjef Jon Birger Ellingsen i EB Kontakt AS. Ellingsen er veldig fornøyd med resultatene og mange kunder har blitt gode ambassadører for EBs fiberbredbåndstjenester. -Vi jobber aktivt for at våre kunder skal bli enda mer fornøyd og det er hyggelig å se at tilfredsheten øker, sier han og berømmer spesielt kundebehandlingen som har økt tilfredsheten markant. -Erfaringene med kundesenteret påvirker kundetilfredsheten, og økt tilfredshet har også en positiv innvirkning på kundenes lojalitet og kjøpsvillighet, sier Ellingsen. I 2011 ble det også gjennomført en kundetilfredshetsstudie blant digital TV distributører i Norge. -I undersøkelsen ser vi at EB s produktleverandør, Altibox skiller seg klart ut blant andre aktører og har de mest lojale og fornøyde kundene. Altibox og EB som fiber-bredbåndsleverandør leverer vesentlig bedre produktkvalitet og ikke minst service enn konkurrentene, sier Jon Birger Ellingsen som lover sine kunder enda flere spennende tjenester i 2012. Framtidsutsikter Fiberbasert bredbånd har de siste årene befestet sin posisjon som den hurtigst voksende infrastrukturen, i kombinasjon med mobilt bredbånd. EB anser framtidsutsiktene innen forretningsområdet som gode og erfarer spesielt at i områder hvor fibernett er etablert, er det en stor etterspørsel fra kunder som valgte ikke å koble seg til under utbyggingsperioden (såkalt «fortetting»). Vi opplever også en økende kjøpsvillighet i etablert kundemasse. EBs ambisjon om å bli en ledende tjenesteleverandør i Buskerud-regionen innenfor denne virksomheten, sikres imidlertid fortsatt gjennom å søke partnerskap med aktører som kan understøtte denne utviklingen finansielt og industrielt. Det jobbes derfor aktivt med å etablere partnerskapsløsninger som kan sikre videre vekst og utvikling for fiberbredbåndvirksomheten i årene fremover. EB ÅRSRAPPORT 2011 89

ANNUAL REPORT Report from the Board of Directors 2011 The EB Group is active in the field of energy and grid operations, and comprises companies primarily associated with conventional power supply operations in the County of Buskerud. EB s strategy is to renew and develop energy supplies in the Buskerud region through investing in new, future-oriented energy plants, renovating and upgrading existing installations, and by working with efficiency improvements and structural collaboration in the sector. EB s currently applicable long-term investment plans are centred on expanding and upgrading its own power plants and grids, and are linked to growth ambitions regarding the development of renewable sources of energy with solid profitability potential. Historically, the significant aspects of EB s growth and value development have been obtained through acquisitions, mergers and efficiency gains, and through the realisation of enterprises in whose development EB has participated. The Board believes that there is still potential for appreciable value development through the realisation of a broader structural and ownerrelated working relationship both inside and outside the Buskerud region, and that EB has a natural role to play as a driving force in this context. In 2011, EB has worked actively on reinforcing corporate governance and has introduced a system for this purpose. The intention here is to contribute to long-term value creation and to assure the confidence of the owners and other stakeholders in the Board, the management and the company. Good corporate governance is to ensure focus on visions, business concepts and strategy, and to contribute to the achievement of goals and budgets. Over the past year, the Group has worked purposefully to reinforce the reputation of the company. The Board is satisfied with EB s development in 2011. Energiselskapet Buskerud AS prepares its consolidated financial statement in accordance with International Financial Reporting Standards (IFRS), while the company financial statement is prepared in accordance with Norwegian Generally Accepted Accounting Principles (NGAAP). Business areas in EB The business areas in EB are Production (hydropower and wind power), Infrastructure (power grid and district heating), Contractor (electricity contractor) and Services (power and fibre broadband). Energiselskapet Buskerud AS is the parent company in the Group. Business Area: Production The Production business area comprises the subsidiaries EB Kraftproduksjon AS and EB Handel AS, as well as the associated companies Hadeland Kraft AS, Hellefoss Kraft AS, Godfarfoss Kraft AS and Norsk Grønnkraft AS. This business area also includes EB s 16.67% ownership stake in Midtfjellet Vindkraft AS. At the end of the financial year 2011, EB held 100% ownership of 13 power plants, along with direct and indirect joint ownership of a number of smaller power plants. EB s share of the total production from the power plants it owns either fully or in part amounted to 2,417 GWh in 2011. EB is responsible for the operation of a total of 21 power plants on the Drammen and Numedal watercourses. There are five regulation associations on the watercourses where EB has power plant interests. The focus of EB s production activities is to work systematically with operation optimisation and with the renovation and upgrading of the power plants that EB owns. A methodology has been set up for the optimal planning, timing and execution of upgrade projects. The construction of the new power plant Embretsfoss 4 has continued throughout the year, and large parts of the new dam including the hatch assembly have been completed. The project has a cost framework of around NOK 700 million, and the power plant is scheduled for commissioning in spring 2013, in line with the existing plans. The renovation of two other power plants Kaggefoss and Mykstufoss was also initiated in 2011. The operating situation in 2011 was satisfactory, even though the year was distinguished by major fluctuations in hydrological conditions. There was little precipitation during the first six months of the year, but June brought heavy rainfall, which continued until well into the autumn. All in all, production during the year was higher than expected. In April 2011, Elkem Energy AS sold its shares in Norsk Grønnkraft AS. Each of the four other owners EB Kraftproduksjon AS, Østfold Energi Produksjon AS, E-CO Energi AS and Akershus Kraft AS purchased a quarter of the shares held by Elkem Energi AS such that these companies acquired a 25% ownership share in the company through the transaction. In November 2011, EB purchased 16.67% of the shares in Midtfjellet Vindkraft AS. The business area generated operating profits of NOK 546.3 million in 2011, with profit before financing and income tax totalling NOK 416.5 million. The net cash flow to investments totalled NOK 244.1 million in 2011. At the end of the year, 59 people of whom 7 are women were employed by the Production business area (excluding associated companies). Absence due to illness in 2011 totalled 595 days or 4.5%. Business Area: Infrastructure The Infrastructure business area consists of the subsidiary EB Nett AS along with the associated companies Hadeland Energi AS, Hadeland Energi Nett AS and Drammen Fjernvarme AS. EB s objective with regard to its infrastructure business is to ensure efficient operating and client processes, to develop a power grid with high delivery quality, and to contribute to the implementation of ecofriendly district heating solutions. EB continues to work on establishing 90 EB ÅRSRAPPORT 2011

operative and owner-related collaboration solutions with other operators, both in the Buskerud region and in other parts of Norway. EB Nett AS owns the regional grid in the County of Buskerud and in neighbouring areas in Oppland, Vestfold and Hordaland. In addition, the company owns the distribution grids in the Municipalities of Drammen, Kongsberg and Nedre Eiker. Hadeland Energi Nett AS owns the distribution grid in the Municipalities of Gran, Lunner and Jevnaker. Grid operations constitute a critical societal function and are subject to comprehensive regulations linked to societal security, delivery quality and customer functions. In addition, EB Nett AS is obliged to perform the role of Power Supply District Manager (KDS) in Buskerud, and of the local electricity supervisor (DLE). It is also to prepare regional and local power system and energy reports. The stated objective of the authorities regarding the establishment of more renewable energy production demands appreciable investments in a well-functioning infrastructure system. EB wants to develop long-term and robust energy supply solutions that tackle the challenges of the future with regard to delivery security and environmental issues. In the opinion of the Board, it is essential that the framework conditions for the infrastructure activities provide financial incentives for the continuation of this work. In order to boost supply reliability and transfer capacity in the Group s regional grid, applications have been submitted for licences for a number of necessary grid reinforcement projects in Drammen and Modum. The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) has granted licences for the installations in question, but with the exception of the Bråtan Bragernes section, all the proposed measures have been appealed to the Norwegian Ministry of Petroleum and Energy. A new power cable between Flesaker and Bævergrenda was commissioned in 2011. The new cable will reinforce power supplies to Kongsberg. Investments, operations and maintenance plans have generally been carried out as anticipated. EB s involvement in the construction and operation of district heating plants takes the form of ownership of the company Drammen Fjernvarme AS and the project development company Miljøvarme VSEB AS. In 2011, Drammen Fjernvarme AS has focused on completing construction of the heat pump centre on Brakerøya in Drammen. Two of the three heat pumps were commissioned in 2011 and the final pump is scheduled to come on line towards the middle of 2012. The business area generated operating profits of NOK 126.3 million in 2011, with profit before financing and income tax totalling NOK 131.4 million. The net cash flow to investments totalled NOK 87.9 million in 2011. At the end of the year, 68 people of whom 8 are women were employed by the Infrastructure business area (excluding associated companies). Absence due to illness in 2011 totalled 591 days or 4.1%. Business Area: Contractor The Contractor business area consists of the subsidiaries EB Energimontasje AS, Hadeland NettPartner AS, EB Elektro AS and Btek-Buskerud Teknologi AS, as well as the associated companies NordiConsult AS and Kontaktledning Sørvis Anlegg AS. Btek-Buskerud Teknologi AS was sold to Caretech AS in February 2012. The subsidiaries in the Contractor business area are closely co-ordinated from the perspective of organisation, but on account of firmly established brand names and other commercial considerations, these companies continue to operate as separate legal entities. EB s ambition is to develop contractor business that ranks among the leaders in Eastern Norway, and continued growth is to be achieved through building alliances, acquisitions and the assimilation of minor independent operators on the market. The main products of this business area are electrical installation and maintenance for energy companies, large industrial enterprises and the Norwegian railways. The company performs all kinds of assignments, from low current installations and fibre technology to high voltage installations up to and including 440 kv. In 2011, the market was distinguished by price pressure and a demanding competitive situation. Profitability was less than satisfactory, particularly in the field of conventional electrical installation activities at Hokksund, which primarily serves the market in Buskerud and Asker/Bærum. The business area generated an operating loss of NOK 0.7 million in 2011, although profit before financing and income tax totalled NOK 0.7 million. The net cash flow to investments totalled NOK 10.2 million in 2011. In autumn 2011, a process was initiated to identify and launch measures to ensure greater efficiency and improved organisation of installation activities at Hokksund. The Board expects to see positive results from these initiatives in 2012. At the end of the year, 160 people of whom 8 are women were employed by the Contractor business area (excluding associated companies). Absence due to illness in 2011 totalled 2,484 days or 7%. Business Area: Services The Services business area comprises the subsidiaries EB Kontakt AS, EB Fibernett AS and EB Kundeservice AS, as well as the associated companies Hadeland og Ringerike Bredbånd AS and Hadeland Energi Strøm AS. EB s ambition is to become the leading supplier of content services related to infrastructure in the Buskerud region. Continued growth is to be assured through partnership with operators who have the capacity to support this development from both financial and industrial perspectives. EB s service business provides streaming and broadband services via EB ÅRSRAPPORT 2011 91

fibre-optic cables (internet, TV and telephony) to commercial customers and households, primarily in the lower Buskerud region. In 2011, EB continued to expand fibre-optic broadband in the Municipalities of Drammen, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Svelvik and Sande. At the end of 2011, EB had around 20,000 fibre customers. The focus in the Services business areas is on efficient processes linked to sales, marketing, operations and the expansion of fibre broadband. Customer focus, delivery quality, the benefits of scale and environmental considerations are all emphasised in these processes. EB carries out annual customer satisfaction surveys to provide the basis for an ongoing improvement process in the business. The results from the customer satisfaction surveys in 2011 confirm a positive trend. The development in profits is in line with the applicable plans for this business area. The business area generated operating profits of NOK 9.4 million in 2011, with profit before financing and income tax totalling NOK 8.8 million. The net cash flow to investments totalled NOK 66.1 million in 2011. At the end of the year, 88 people of whom 33 are women were employed by the Services business area (excluding associated companies). Absence due to illness in 2011 totalled 1,445 days or 7.6%. Business area: Group functions The Group functions handle shared assignments in the fields of finance and accounts, ICT, risk management, staff/organisational development, information/societal contact, and property operations in the Group. Through its Group functions, EB is assured coherent and co-ordinated corporate management within the Group, and can benefit from coordination benefits across business area boundaries. At the end of the year, the Group functions employed 37 people, of whom 24 are women. Absence due to illness in 2011 totalled 550 days or 6.6%. Business area: Business development and financial ownership Business development and financial ownership comprises the subsidiaries El-Tilsynet AS and EB Energi og Miljø AS as well as the associated company Miljøvarme VSEB AS. In addition, this business area includes EB s 16.67% ownership stake in the project development company Zephyr AS (wind power in Norway) and EB s activities and investments linked to smart power. EL-Tilsynet s principal products are monitoring services for private residences and commercial/industrial properties. The customer base consists of grid companies from all parts of Norway. EB Energi og Miljø AS works with relevant energy and environment activities in the Buskerud region, which support EB s vision and value base. At the end of the year, El-Tilsynet AS employed 15 people, of whom 5 are women. EB Energi og Miljø AS has no full-time employees. Financial results Operating profits for the Group totalled NOK 1,883.4 million, and those for Energiselskapet Buskerud AS amounted to NOK 70.2 million. The corresponding figures for 2010 were NOK 1,940.9 million for the Group and NOK 63.9 million for Energiselskapet Buskerud AS. For additional information, see Note 22 to the consolidated financial statement. The operating profit for the Group totalled NOK 670.6 million, compared to NOK 647 million in 2010. For Energiselskapet Buskerud AS, the operating profit was NOK -9.8 million, compared to NOK -8.7 million in 2010. The Group generated a profit after tax of NOK 254.8 million, of which the majority share accounted for NOK 235.6 million. The corresponding figures for 2010 were NOK 275.6 million and NOK 261.8 million respectively. The profit after tax for Energiselskapet Buskerud AS in 2011 was NOK 190.5 million, compared to NOK 225.8 million in 2010. The Board is satisfied with the profits for 2011. No events have occurred subsequent to the expiry of the financial year that have not been taken into account in the annual report, and which are important to the assessment of the company s profits and financial position. The annual report has been submitted under the premise of a going concern. Distribution of profits The Board proposes that the profit after tax for the year in Energiselskapet Buskerud AS in the amount of NOK 190,507,397 be distributed as follows: NOK 120,000,000 allocated to dividends NOK 70,507,397 carried over to other equity Financial risk The predominant risk to EB s financial development is linked to future energy prices. A hedging strategy has been established with the associated risk framework and reporting routines so as to lessen the consequences on profits of price fluctuations in the power market. For additional information about the Group s financial risk, see Note 5 to the consolidated financial statement. Capital structure At the end of the year, the balance sheet totals for Energiselskapet Buskerud AS were NOK 4,978.5 million. For the Group, the balance sheet totals at year end were NOK 8,782.3 million. Interest-bearing debt in the Group amounted to NOK 3,182.7 million at year end. At the corresponding time in 2010, this debt totalled NOK 3,490.2 million. Total funds injected from the operation of the businesses in the Group amounted to NOK 430.8 million in 2011, compared to NOK 450.2 million in 2010. The net cash flow to investments totalled NOK 408.9 million in 2011. The liquidity in Energiselskapet Buskerud AS and the Group is satisfactory. Cash and cash equivalents in the Group at 31 December 2011 totalled NOK 179.0 million. In relation to the same date in 2010, this represents a reduction of NOK 416.3 million. The change is primarily attributable to cash flow to and from financing activities. Book equity in Energiselskapet Buskerud AS amounted to NOK 1,105.7 million at 31 December 2011. Equity in the Group at 31 December 2011 totalled NOK 2,400.7 million. This corresponds to a book equity ratio of 22.2% in Energiselskapet Buskerud AS and 27.3% in the Group. Unrestricted equity in Energiselskapet Buskerud AS amounted to NOK 607.8 million at year end. The Board is of the opinion that the equity figures for Energiselskapet Buskerud AS and the Group are satisfactory. EB has a state pension scheme for employees who joined the company prior to 1 January 2010 At 31 December 2011, EB has a non-booked estimate deviation in the amount of NOK 264 million (corridor). As from 1 January 2013, there are no longer grounds for applying the corridor solution in the accounts according to IFRS, and from this date the pension obligation must therefore be recognised in the balance sheet at actual value. Refer to Note 4 to the consolidated financial statement. Ownership conditions Energiselskapet Buskerud AS is owned jointly and equally by the Municipality of Drammen and the County of Buskerud through Vardar AS. Energiselskapet Buskerud AS has its business office in Drammen. 92 EB ÅRSRAPPORT 2011

Staff conditions, health, safety and the environment In 2011, the Group suffered the sudden loss of a number of key employees. One of these, Thorstein Thiseth who was EVP for the Infrastructure and Services business areas, and CEO of EB Nett AS died on 17 December last year. The thoughts of the Board are with the families and friends of employees who passed away during the past year. Occupational health and safety at the Group are good. Total absence due to illness in 2011 amounted to 5,666 days. This corresponds to 6.3% of the total working hours during the year. At 31 December 2011, the Group employed 427 people, of whom 85 are women (20.0%). EB s ambition is to be a workplace distinguished by full equality between women and men. The Board of Directors of Energiselskapet Buskerud AS comprises nine members, four of whom are women. External environment The various activities run by EB generally generate only minor pollution of the external environment. The companies in EB are not planning or implementing projects that affect the environment or require interventions into the countryside over and above what is usual for operations of this kind. As a long-term operator in the energy sector, EB makes a conscious effort to choose solutions that promote a good environment for the future. Outlook EB operates a strategy that involves long-term growth in the business areas of Production and Infrastructure. The pace of growth and other development is to be assessed continuously on the basis of the industrial opportunities that exist at any time, and according to financial and strategic attractiveness as well as the financing options that EB has at its disposal. On account of Norway s national goal of reducing climate emissions and working for a significant increase in renewable energy production, the energy sector is facing numerous investment opportunities and major challenges in the implementation of same. The establishment of a shared Norwegian Swedish market for electricity certificates as of 1 January 2012 means that investments in projects that result in new renewable energy will receive electricity certificates in proportion to the renewable share of the new energy production. From the same date, all energy providers that sell power to end users must purchase electricity certificates for a proportion of their total delivery. This approach will create a market and an ongoing valuation of the electricity certificates. Before 2020, a total of 26.2 TWh of new power production that carries electricity certificate entitlement is to be established in Norway and Sweden. The electricity certificate obligation for the power providers will assure the authorities that this goal will be achieved. The pricing of electricity certificates will be linked to the size and profitability of the renewable power projects developed. projects that are currently being developed. The Board is of the opinion that the electricity certificate scheme is a good solution for ensuring investments in new renewable power. Norway s obligations in relation to the Renewables Directive will result in power prices in Norway coming under pressure and reduce returns on previously completed investments in power plants. The Board considers that investments in attractive projects that carry entitlement to certificates will contribute to ensuring an acceptable return on EB s total operations over the coming ten years. EB s grid installations are on the threshold of a period of significant investment in reinforcement, along with new lines and transformer plants. This is necessary to secure satisfactory delivery quality and to reduce the risk of major power outages even further. Income for the grid companies is set by the authorities via an income regulation regime. Over time, the income is to be sufficient to provide a financial return on invested capital that is commensurate with the risk involved in such monopoly-based business. During some periods, however, the need for investment is so large that the cash flow from operations alone is not a sufficient source of financing. EB is currently experiencing such a period. EB will continue its plans for the expansion of fibre-based broadband in Buskerud and adjoining areas, and seek to co-ordinate this with corresponding broadband activities that may lay the foundations for benefits of scale and value development. A variety of partnership models may be relevant. EB s ambition is to continue the growth and development of its contractor operations, and here, too, various partnership models may be appropriate. The Board has noted new signals from the authorities with regard to the sector structure, and looks forward to a period when it may once again be relevant for EB to work actively with structural processes in the context of conventional electricity supply. EB s plans with regard to upgrading and expanding its own power generation and grid installations, and its plans for the construction of new renewable power production, are ambitious. EB has similarly ambitious plans to contribute to the development of new structural and value-generating solutions in the sector at both regional and national level. The Board will work to achieve the afore-mentioned industrial opportunities for EB. In parallel with this, the Board will work with the owners to identify different models that can secure EB s financial scope of action while simultaneously helping to achieve the desired dividend level. The Board expects that all business areas within the Group will develop satisfactorily. The Board would like to thank all the staff at EB for a job well done in 2011. Drammen, 16 April 2012 EB is well positioned in this market through its investments in Norsk Grønnkraft AS, Midtfjellet Vindkraft AS, Zephyr AS and other individual Ragnar Søegaard Styrets leder Fredrik Vogt-Lorentzen Petter Mæhlum Morten Andre Yttreeide Marit Kjær Bjørgun Hysing Rune Bæver Wenche Ravlo Lene Fauske Brataas Pål Skjæggestad Administrerende direktør EB ÅRSRAPPORT 2011 93

Bildet er tatt av Carina Lindal og viser en av våre medarbeidere som tar en pust i bakken Følg byggingen av Embretsfoss 4, et av de største fornybare energiprosjektene som gjennomføres i Norge i dag. Scan QR-coden og du kan se siste film. EB.NO - TLF. 03101