Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) o Språk o Tabeller og figurer Tabeller: - Tabell tekster: - Plassering av enheter - Bruk av fotnoter - Organisering av tabeller (kolonne rekkefølge osv.) - Hva gjør en dersom en tabell går over 2 sider? - Tabeller fra Excel Figurer: - En figur som bare skal illustrere/vise trender: - Når en skal bruke figuren til å lese av verdier - Hva gjør en med resultater som en ikke bruker i et plott, men som står i tabellen? o De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Teori Eksperimentelt Resultat Diskusjon/konklusjon Litteraturliste 1
Rapporter Rapporter o Generelt om rapporter Grunnen til at en skriver rapporter er at en vil kommunisere til andre kjemikere hva en har funnet ut om et problem. Enten en skriver labrapport, labjournal eller en annen faglig oppgave er der visse formelle krav til hvordan en skriver. Det er viktig at en følger disse formelle retningslinjene fordi det vil gi en effektiv kommunikasjon (en gjør det enkelt for andre å lese det en har skreve). Andre lesere skal kunne finne de opplysningene en trenger uten å lese hele rapporten. (Dersom en er interessert i et arbeid som noen andre har gjort har en ofte ikke tid til å lese hele rapporten, dersom alle rapporter følger det samme oppsettet kan en enkelt finne opplysningene bare ved å lese deler av rapporten). Tenk alltid på at de som leser rapporten ikke vet noe om hva du har gjort. Det er viktig å være nøye og presentere resultatene på en oversiktlig måte. o Generelt oppsett for rapporter (og variasjoner) Ragnhild s sitt hefte Tittelside Forord Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning Teori Material og metode Resultat Diskusjon Konklusjon Litteratur Bilagliste Eksempel på oppsett for kort labrapport Tittelside Innholdsfortegnelse Sammendrag Teori Materialer og metode (Eksperimentelt) Resultat Diskusjon og konklusjon Litteratur Bilagliste Hvilke oppsett en skal bruke i de ulike labkursene vil være gitt i labheftet eller opplyst av labansvarlig. Hva en skriver i de ulike delene kan også variere litt. Variasjonene kommer av hva som er mest praktisk. 2
Eksempel: Når en har store datamengder er det praktisk å ha en tabell med resultatene i bilag og bare presenter en figur i resultatdelen. Når datamengdene er små er det mest praktisk å både ha tabeller og figurer i resultatdelen. Litt om de delene av en rapport som en ikke har med i små labrapporter: Forord: I forord skriver en hvor en har gjort forsøket, hvem en har fått hjelp fra, hvor en har fått pengestøtte fra osv. Det er ikke naturlig å ta dette med i en labrapport, men det en skal alltid ha det med i større arbeider for eksempel hovedprosjekter. Innledning: Er labrapporten skrevet for et kort labforsøk er det ikke naturlig å ha med en innledning. En innledning skal inneholde bakgrunn for forsøket (hvorfor er dette forsøket interessant, hva har blitt gjort tidligere osv.). I en større rapport som for eksempel i et hovedprosjekt må en ha en innledning. Konklusjon: I små labforsøk er ofte diskusjonen kort og konklusjon og diskusjon blir det samme. I labrapporter slår vi derfor disse sammen. De andre delene er beskrevet senere i heftet. o Språk I vitenskaplige rapporter skriver en noen av delene i det en kaller passiv fortid. Eksempel: En skriver ikke: En skriver: Jeg overførte 40 ml vann til.. 40 ml vann ble overført. eller Det ble overført 40 ml vann En vanlig feil når en skal skrive passiv fortid er å ta bort pronomenet: Overførte 40 ml vann. En setning blir ikke passiv fortid ved å ta bort pronomenet, det blir en ufullstendig setning! En skal aldri skrive ufullstendige setninger i en labrapport. En har følgende regler: (i) Den eksperimentelle delen skal alltid skrives i passiv fortid (Alt du har gjort skal skrives i passiv fortid) (ii) Sammendraget bør helst skrives i passiv fortid, men en kan også velge å skrive i aktiv form dvs. bruke vi eller våre (ALDRI jeg) (iii) Resultat og diskusjon kan skrives i nåtid eller fortid (ikke nødvendigvis passiv, men bruk aldri jeg!) 3
o Tabeller og figurer Det er viktig å lage tabeller og figurer slik at de er oversiktlige. I tillegg til å presentere resultatene på en bra måte skal de også se fine ut. Tabeller: - Tabelltekster/nummer: Alle tabeller skal ha tabelltekst og tabellnummer. Tabell teksten/nummer skal alltid stå over tabellen. Tabell tekster skal beskrive hva tabellen inneholder (detaljert). Eksempel: Tabell 1 Målte verdier for absorpsjon ved 240 nm for reaksjonen 5 4, som funksjon av tiden. Tabell 1 Data Tabell 1 Data fra forsøk 1 Tabell 1 Resultater NEI! - Plassering av enheter Enhetene skal alltid plasseres i hode. Aldri sammen med måleresultatene. Eksempel Tabell 1 Målt cellespenning, E, som funksjon av temperatur, T, for den galvaniske cellen T(K) E (V) 279.15 1.5258 Hode 279.65 1.5250 280.15 1.5245 280.65 1.5243 Fot 281.15 1.5245 281.65 1.5243 282.15 1.5241 Tabell 1 Målt cellespenning, E, som funksjon av temperaturen, T, for den galvaniske cellen Temp E 279.15 K 1.5258 V 279.65 K 1.5250 V 280.15 K 1.5245 V 280.65 K 1.5243 V 281.15 K 1.5245 V 281.65 K 1.5243 V 282.15 K 1.5241 V NEI!!! PS! Dersom en bruker symbol i hodet, må en beskrive disse i tabell teksten Eksempel: Tabell 1 Målt cellespenning,e, som funksjon av temperatur, T, for den galvaniske cellen T(K) E (V) 4
Eksempel En litt annen tabell, der en har oppsummering av ulike måleresultat Tabell 1 Målte verdier, beregnede resultat samt anvendte konstanter for forsøket med oppløsning av magnesium og sink i saltsyre Magnesium Sink Masse magnesium (g) 0,03154 0,1032 Volum av gass i målerør, V (ml) 32,0 39,0 Lufttemperatur nær målerøret, t ( o C) 23,0 23,0 Høydeforskjell mellom vann i begerglass og målerør 20,0 18,0 (cm) Lufttrykk, P ytre trykk (mmhg) 763 763 Vanndampens metningstrykk, P H2 O (mmhg) a 21,068 21,068 Vannets tetthet (g/l) b 0,997542 0,997542 a: Referanse 2, b: Referanse 3 PS! Hvordan en skriver enhetene kan variere: Alternativ 1 Temp (K) Alternativ 2 Temp, K Velg en metode og vær konsekvent! - Bruk av fotnoter Det kan av og til være nødvendig å bruke fotnoter. Ikke bruk fotnote dersom det er mulig å skrive de samme opplysningene i tabellteksten. - Organisering av tabeller (kolonne rekkefølge osv.) Når en har gjort ulike målinger er det alltid flere ulike måter å lage en tabell på. Noen tabellutforminger er bedre enn andre. Eksempel: En kunne her ha presentert resultatene i en tabell som bare hadde to kolonner. Ved å dele tabellen i to deler som plasseres ved siden av hverandre (med en tykk strek i mellom) tar den mindre plass og den er lettere å lese. Lange tabeller er alltid vanskelig å plassere i en dokument. En bør alltid prøve å unngå tabeller som går over to sider. Tabell 1. Målte spenning, E, som funksjon av temperatur, T, for cellen Zn Zn 2+ (aq, 0,0125 M) Ag + (aq, 0,0125 M) Ag(s) T(K) E(V) T(V) E(T) 279.15 1.52580 289.65 1.51922 279.65 1.52498 290.15 1.51894 280.15 1.52453 290.65 1.51849 280.65 1.52433 291.15 1.51815 281.15 1.52446 291.65 1.51787 281.65 1.52434 292.15 1.51766 282.15 1.52408 292.65 1.51745 282.65 1.52380 293.15 1.51728 283.15 1.52352 293.65 1.51715 283.65 1.52326 294.15 1.51695 289.15 1.51958 5
- Hva gjør en dersom en tabell går over 2 sider? Eksempel: Tabell 1. Målte spenning, E, som funksjon av temperatur, T, for cellen Zn Zn 2+ (aq, 0,0125 M) Ag + (aq, 0,0125 M) Ag(s) T(K) E(V) 279.15 1.52580 279.65 1.52498 280.15 1.52453 280.65 1.52433 281.15 1.52446 281.65 1.52434 282.15 1.52408 282.65 1.52380 286.15 1.52151 286.65 1.52105 287.15 1.52072 287.65 1.52037 288.15 1.52014 288.65 1.51984 289.15 1.51958 289.65 1.51922 290.15 1.51894 290.65 1.51849 291.15 1.51815 291.65 1.51787 292.15 1.51766 Ny side Tabell 1 fortsetter T(K) E(V) 292.65 1.51745 293.15 1.51728 293.65 1.51715 294.15 1.51695 294.65 1.51688 295.15 1.51671 295.65 1.51668 296.15 1.51663 296.65 1.51654 297.15 1.51636 297.65 1.51557 298.15 1.51457 298.65 1.51381 299.15 1.51305 Når en tabell går over to sider skal en avslutte tabellen og skrive Tabell 1 fortsetter som tabell overskrift på den neste siden. En skal skrive tabellhodet på nytt 6
Eksempel: Bruk av delt hode. Tabell 1: Kokepunkt, brytningsindeks og molbrøken for etyletanat,x E, for ulike blandinger av etyletanat og sykloheksan Molbrøkene til etyletanat er beregnet med formel 3. Kokepunkt ( o C) Brytningsindeks kondensat Brytningsindeks væske Molbrøk,X E Kondensat Molbrøk,X E 70.8 1.3893 1.3886 0.6170 0.6309 70.9 1.3863 1.3828 0.6773 0.7507 70.9 1.3922 1.3954 0.5606 0.5005 70.9 1.3910 1.3923 0.5837 0.5587 70.9 1.3880 1.3857 0.6429 0.6897 71.6 1.3948 1.3997 0.5116 0.4226 71.9 1.3819 1.3757 0.7701 0.9112 79.8 0.0000 0.0000 I denne tabellen er tekstene i tabellhodene veldig lange og det blir vanskelig å få plass til hele tabellen. En kan unngå dette ved å bruke delt tabellhode. Tabell 2: Kokepunkt, brytningsindeks og molbrøk for etyletanat,x E, for ulike blandinger av etyletanat og sykloheksan Molbrøkene til etyletanat er beregnet med formel 3. Brytningsindeks Molbrøk,X E Kokepunkt ( o C) Kondensat Væske Kondensat Væske 70.8 1.3893 1.3886 0.6170 0.6309 70.9 1.3863 1.3828 0.6773 0.7507 70.9 1.3922 1.3954 0.5606 0.5005 70.9 1.3910 1.3923 0.5837 0.5587 70.9 1.3880 1.3857 0.6429 0.6897 71.6 1.3948 1.3997 0.5116 0.4226 71.9 1.3819 1.3757 0.7701 0.9112 79.8 0.0000 0.0000 7
- Tabeller fra Excel Dersom du skal gjøre beregninger med de målte resultatene er det ofte praktisk å bruke Excel. Bruker en Excel til beregningene skal en også lage tabellen i Excel (færre muligheter for å gjøre feil). Det er tre viktige punkt en må passe på når en skal lage en tabell i Excel (i) (ii) (iii) Signifikante siffer: Dersom du gjør beregninger i Excel får du mange flere siffer enn antall signifikante siffer du skal bruke. Endr antall siffer. Antall siffer i samme måleserie: Standarden i Excel er å ikke vise nuller som står i slutten av et tall. En må derfor gå inn og sette antall siffer etter komma for å være sikker på at en får like mange siffer i alle tallene Utseende: En må gjøre redigeringer for at en tabell fra Excel skal se fin ut Eksempel: Tid Abs ln (abs-abs) 0 0.0779-0.12988092 1 0.216-0.30096997 2 0.3329-0.47288778 3 0.4322-0.64645445 4 0.516-0.82075331 5 0.5863-0.99479296 6 0.6451-1.16796237 60 0.9552-7.01311579 Ikke like mange siffer i alle tallene Dette er beregnede tall med altfor mange siffer Tid Abs ln(abs abs t ) 0 0.0779-0.130 1 0.2160-0.3010 2 0.3329-0.4729 3 0.4322-0.6465 4 0.5160-0.8208 5 0.5863-0.9948 6 0.6451-1.1680 60 0.9552-7.0131 Tid(min) Abs ln(abs abs t ) 0 0.0779-0.130 1 0.2160-0.3010 2 0.3329-0.4729 3 0.4322-0.6465 4 0.5160-0.8208 5 0.5863-0.9948 6 0.6451-1.1680 60 0.9552-7.0131 8
Figurer: Alle figurer skal ha figurtekst og figurnummer. Figurtekst/nummer skal alltid stå under figuren Hvordan en figur skal se ut er avhengig av hva den skal brukes til. Skal den bare illustrere/vise trender i en forsøkserie eller skal en lese av verdier fra figuren? I tillegg (som for tabeller) skal figurer også se fine ut. Standardfigurene fra Excel er ikke spesielt vakre! Eksempel: - En figur som bare skal illustrere/vise trender: Overskrift Diagram for absorbsjon av... 0-0.5 0 2 4 6 8 NEI!!! ln(abs t -abs ) -1-1.5-2 -2.5 y = -0.1732x - 0.1281 R 2 = 1 Serie1 Lineær (Serie1) Kant rundt figuren -3 Tid Hva er feil med denne figuren? Overskrift: En skal aldri ha overskrift. Forlaring til figuren skal stå i figurteksten Symbolforklaring: Skal bare være med dersom den gir nyttig informasjon (men ikke som vist i denne figuren det kommer et eksempel på dette senere). Kantene rundt figuren: En skal ikke ha kanter rundt figuren Bakgrunnen: Det er ikke pent med grå bakgrunn Aksene: Verdi intervall for aksene skal ikke være større en det en det en trenger for å få med alle punktene. Enheter: Alle aksene skal ha enhet dersom størrelsen lags aksen har enhet. Alle tall på samme akse skal ha like mange siffer. PS! Excel kan ofte gi altfor mange siffer (vurder hvor mange som er hensiktsmessig) Bruk av støttelinjer : Så lenge en ikke skal lese av skal ikke støttelinjene være med. Stor eller liten figur: En figur som bare skal illustrer noe kan være relativt liten X-aksen skal alltid krysse y- aksen ved den laveste y-verdien (aldri hengende akse ). Standard i Excel er at x-aksen krysser y-aksen ved 0. 9
Nesten ferdig figur: 0.0 ln(abs t -abs ) -0.2-0.4-0.6-0.8-1.0-1.2-1.4 y = -0.1732x - 0.1281 R 2 = 1 0 1 2 3 4 5 6 Tid (min) Figur 1. ln(abs t -abs ) som funksjon av tiden for reaksjonen 5 4 ved 25 o C. En liten forandring til: x og y aksen bør være omtrent like lange. 0.0-0.2-0.4 y = -0.1732x - 0.1281 R 2 = 1 ln(abs t -abs ) -0.6-0.8-1.0-1.2-1.4 0 1 2 3 4 5 6 Tid (min) Figur 1. ln(abs t -abs ) som funksjon av tiden for reaksjonen 5 4 ved 25 o C. PS! Figurer skal, som tabeller, ha tekst som beskriver figuren. 10
Eksempel: Et tilfelle der det er naturlig å ha med symbolforklaring i figuren Dersom en figur inneholder flere måleserier skal en bruke symbolforklaring. Den kan enten stå i figuren (den skal stå inne i figuren) eller i figurteksten 25 20 Prøve 1: 0,3505 g diklorbensen Prøve 2: 0,4602 g diklorbensen Temperatur ( o C) 15 10 5 0 0 100 200 300 400 500 Tid (sekunder) Figur 1.. 25 Temperatur ( o C) 20 15 10 5 Prøve 1: 0,3505 g diklorbensen Prøve 2: 0,4602 g diklorbensen NEI!!!! 0 0 200 400 600 Tid (sekunder) Skal en ha symbolforklaring i figuren skal den stå inne i grafen. 11
Eksempel 2: - Når en skal bruke figuren til å lese av verdier Azeotrop... Temperatur( o C) 85 80 75 70 65 60 55 Serie1 Serie2 NEI!!!! 50 0 0,5 1 Molbrøk etyletanat Hva er feil med denne figuren? Overskrift: En skal aldri ha overskrift. Forlaring til figuren skal stå i figurteksten Symbolforklaring: Skal bare være med dersom den gir nyttig informasjon (men ikke som vist i denne figuren det kommer et eksempel på dette senere). Kantene rundt figuren: En skal ikke ha kanter rundt figuren Bakgrunnen: Det er ikke pent med grå bakgrunn Aksene: Verdi intervall for aksene skal ikke være større en det en det en trenger for å få med alle punktene. Enheter: Alle aksene skal ha enhet dersom størrelsen lags aksen har enhet. Alle tall på samme akse skal ha like mange siffer. PS! Excel kan ofte gi altfor mange siffer (vurder hvor mange som er hensiktsmessig) Alle de første punktene er de samme som for figur som bare skal illustrere. Stor eller liten figur: Skal en lese av på en figur må en ha en viss størrelse for at en skal kunne lese av nøyaktig. Bruk gjerne en figur på størrelse med en hel A4 side. Det er da naturlig å ha figuren som bilag. Bruk av støttelinjer : Skal en lese av må en ha støttelinjer men en må ha fornuftige støttelinjer og akseinndeling. 1. En skal alltid ha støttelinjer både i x- og y- retningen. 2. En må ha inndeling for støttelinjene slik at det er lett å lese av verdiene. Excel gir ofte idiotisk inndelinger. 12
Eksempel på bra og dårlige støttelinjer: 82 80 Temperatur( o C) 78 76 74 72 70 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 Molbrøk etyletanat I denne figuren er det 0,03 mellom støttelinjene på x-aksen. Det er ikke en ideell inndeling når en skal lese av verdier. 82 80 Temperatur( o C) 78 76 74 72 70 0 0.2 0.4 0.6 0.8 1 Molbrøk etyletanat I denne figuren er det 0,05 mellom støttelinjene. Det er en mye bedre inndeling. 13
- Hva gjør en med resultater som en ikke bruker i et plott, men som står i tabellen? Fra figur 1 ser en at noe har gått galt i slutten av forsøket. De siste punktene har ikke blitt brukt når den rette linjen ble beregnet. Alle dataene skal rapporteres i en tabell, men en kan vurdere om en skal ta med punktene i figuren. Dersom en velger å ikke ta det med skal det stå i figurteksten hvilke punkt som ikke har blitt benyttet. I teksten skal de også stå ei forklaring på hvorfor en har valgt å ikke bruke alle datapunktene i beregningen av den rette linjen. 1.528 1.526 1.524 y = -6.5403E-04x + 1.7087E+00 R 2 = 9.99E-01 Cellespenning (V) 1.522 1.520 1.518 1.516 1.514 1.512 275 280 285 290 295 300 305 Temperatur (K) Figur 1.. 1.525 Cellespenning (V) 1.524 1.523 1.522 1.521 1.520 1.519 y = -6.5403E-04x + 1.7087E+00 R 2 = 9.99E-01 1.518 1.517 1.516 280 282 284 286 288 290 292 294 Temperatur (K) Figur 1.. 14
o De ulike delene i en rapport og hvordan de bør utformes Sammendrag Et sammendrag skal være en miniversjon av rapporten. Et sammendrag skal være fullstendig. Ved å lese et sammendrag skal det være mulig å finne ut hva var hensikten med forsøket, hvilke metode som har blitt brukt, hovedresultatene og hovedkonklusjonen. Et sammendrag skal ikke være på mer enn 250 ord. I små labrapporter vil det ofte være mye kortere. Sammendraget skal aldri gi noen informasjon som ikke er gitt andre plasser i rapporten. Sammendraget skal helst skrives i passiv fortid, men en kan skrive aktiv (men bruk ikke jeg): Eksempel 1 Forslag 1: SAMMENDRAG Molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av gassometri. Resultatene av disse forsøkene ble som følger: Molmasse magnesium: 25,03 g/mol og molmasse sink 67,01 g/mol. Dette gir 3 % og 2,5 % avvik fra tabellverdi for hhv. magnesium og sink. Forslag 2: SAMMENDRAG Jeg fann molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn). Forslag 3: SAMMENDRAG Fann molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn). NEI!!!! Forslag 4: SAMMENDRAG Molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn) ble bestemt. Forslag 5: SAMMENDRAG Molmassen til magnesium (Mg) og sink (Zn) ble bestemt. Resultatene av disse forsøkene ble som følger: Molmasse magnesium: 25,03 g/mol og molmasse sink 67,01 g/mol. Eksempel 2 Forslag 1: Sammendrag I denne oppgaven skulle en finne molmassen og molekylformelen til en ukjent forbindelse med empirisk formel C 3 H 2 Cl. Dette ble gjort ved å måle frysepunktsdepresjon til sykloheksan og frysepunktet til en blanding av sykloheksan og en kjent mengde av den ukjente forbindelsen. På grunnlag av disse målingene ble det funnet at den ukjente forbindelsen hadde molekylformelen C 6 H 4 Cl 2. Forslag 2: Sammendrag Den ukjente forbindelsen hadde molekylformelen C 6 H 4 Cl 2 NEI!! 15
Teori Hvor mye teori en skriver varierer. I de ulike labkursene her på kjemilinjen vil det stå i labheftet (eller opplyst av labansvarlig) hvor mye teori det blir forventet at labrapporten inneholder. I noen tilfeller skriver en ikke teori, men bare henviser til hvor en kan finne relevant litteratur. Dersom en skriver teori skal den være relevant for det forsøket en skal gjøre og egenprodusert (ikke direkte avskrift fra labheftet eller læreboken). En skal alltid henvise til hvor en har funnet teorien. En skal først skrive generell teori og så teori som er spesielt for ditt forsøk. Ikke ta mer teori enn det som er nødvendig for å forstå det eksperimentet du har gjort. Henvisning til litteraturen: 1. Hele teorien er hentet fra en referanse og det er en teori som en kan finne mange andre plasser Generell teori om kolligative egenskaper beskrives referanse 1 2. Teorien er hentet fra ulike referanser. En henviser til litteraturen etter en har skreve ferdig avsnittet. En kan enten sette nummeret til referansen i klammeparentes, heve tallet eller skrive navnet på forfatteren og årstall i parentes. Eksempel Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning [1]. eller Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning 1. eller Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning (Aarset, K; Wefring, I, 2001). Nummerering av ligninger/reaksjonsligninger: (i) (ii) Alle ligninger skal nummereres (både reaksjonsligninger og matematiske ligninger). Når ligningene er nummeret er det enkelt å henvise til de i teksten. Alle ligningene som blir brukt i resultat/diskusjonsdelen skal stå i teorien. Det er ikke nødvendig å ha med elementære matematiske ligninger 16
Eksempel Mg(s) + 2H + (aq) Mg 2+ (aq) + H 2 (g) (1) T f =T blanding T ren væske = -K f m løst stoff (2) P =P -P - H2 ytre HO 2 tetthet av vann*vannsøyle i mm tetthet av Hg (3) PS! Alle symbolene i en matematisk reaksjonsligning skal forklares. En kan da skrive følgende i resultat delen: Eksempel 1: Reaksjonsligningen (1) mellom magnesium og saltsyre gir et støkiometriske forhold på 1:1. Eksempel 2: Partielltrykket til hydrogen ble beregnet ved å bruke ligning 2. Det er flere andre måter å nummerere ligningene på. (i) En kan bruke samme nummereringen for reaksjonsligninger og matematiske ligninger eller en kan ha ulik nummerering. Mg(s) + 2H + (aq) Mg 2+ (aq) + H 2 (g) (R.1) eller (I) T f =T blanding T ren væske = -K f m løst stoff (l.1) eller (1) P =P -P - H2 ytre HO 2 tetthet av vann*vannsøyle i mm tetthet av Hg (l. 2) eller (2) (ii) I organisk kjemi bruker en ofte å kalle reaksjonsligningene for skjema. O COCl H 2 C + 2 H N H 2 C CH 3 CH 3 CH 3 N + (C 2 H 5 ) 2 NH 2 Cl CH 3 Skjema 1 o Eksperimentelt Hvor mye en skriver i den eksperimentelle delen kan variere. I de ulike labkursene her på kjemilinjen vil det stå i labheftet (eller opplyst av labansvarlig) hvor mye av det eksperimentelle utførelsen det blir forventet at labrapporten inneholder. I noen tilfeller skriver en ikke eksperimentelt, men bare henviser til labheftet. I hovedprosjektrapporten skal den eksperimentelle delen skrives detaljert. 17
Alternativ: 1. Bare henvisning til labheftet (husk fullstendig henvisning Eksperimentell utførelse stå i labheftet er ikke en fullstendig henvisning!). 2. Kort sammendrag av den eksperimentelle utførelsen, henvisning til labheftet og eventuelle avvik fra det som står i labheftet. 3. Detaljert eksperimentell utførelse og henvisning til labheftet. En skal skrive den så detaljert at en annen kjemiker skal kunne gjennomføre det samme eksperimentet. Bruk egne ord (ikke direkte avskrift!) Viktig: (i) Den eksperimentelle delen skal alltid skrives i passiv fortid. (ii) (iii) (iv) En kan skrive utførelsen punktvis eller som en sammenhengende tekst (varierer i ulike fagmiljø).. Husk fullstendige setninger. En skal i den eksperimentelle utførelsen alltid henvise til hvor en kan finne ulike observasjoner/resultater. Pass på å ikke gjør den vanlige feilen å ta med resultat i denne delen. Eksempel (Alternativ3): Destillasjonsoppsatsen (se figur 1) ble montert og kjølevannet skrudd på. 25 ml etyletanat ble overført til kolben via sideåpningen. Etter å ha tilsatt to kokestein og satt i proppen, ble varmen skrudd på og systemet varmet opp til temperaturen var stabil. Dette er kokepunktet for ren etyletanat (se tabell 1). Varmemantelen ble fjernet og 2 ml sykloheksan tilsatt. Systemet ble igjen varmet opp og nytt kokepunkt notert. Etter at varmemantelen på nytt var fjernet, ble det ved hjelp av en lang pipette tatt ut noen dråper av kondensatet. Prøven ble overført til refraktometeret og brytningsindeksen avlest. En dråpeteller ble så brukt for å ta ut en prøve fra rundkolben. Brytningsindeks ble målt for denne også. Resultatene for disse målingene er gitt i tabell 1. Beskrivelse av laging av ulike typer løsninger: (Tas ikke med i labrapporten i Biokjemi og bioteknologi) En har to tilfeller: (i) Løsning med nøyaktig konsentrasjon (ii) Løsning med en omtrentlig konsentrasjon (iii) Løsning med nøyaktig konsentrasjon Eksempel: Tillaging av 0,1000 M NaCl Innveid masse på analysevekt: 0,5866 g Den nøyaktig innveide massen ble overført kvantitativt til en 100 ml målekolbe, løst i destillert vann og dernest fortynnet til merket med destillert vann. Beregning av nøyaktig konsentrasjon: 18
masse NaCl 0,5866g n NaCl = = = 0,0100376 mol molmasse NaCl 58,44 g/mol n V 0,0100376 mol 0,1000 L NaCl [NaCl]= = =0,1004 M (iv) Løsning med en omtrentlig konsentrasjon Eksempel: Tillaging av 0,1 M NaCl 0,58 g NaCl ble løst i 100 ml (alt. 0,1 L) destillert vann. Alt.1 0,58 g NaCl ble tilsatt 100 ml destillert vann. Alt.2 0,58 g NaCl ble veid inn i en brun flaske og tilsatt 100 ml destillert vann. Resultat En skal alltid starte resultatdelen med en innledende tekst der en gir en generell beskrivelse av eksperimentet uten at en gjentar den eksperimentelle beskrivelsen i detalj. Dette gjør det enklere for leseren. Denne teksten trenger nødvendigvis ikke å være veldig lang. Det skal være mulig å lese resultatdelen uten å huske detaljert hva som har blitt utført eksperimentelt. Viktig: Dersom resultatdelen inneholder tabeller eller figurer skal det alltid bli referert til den i teksten. Eksempel: For å bestemme azeotroppunktet til væskeblandingen av etyletanat og sykloheksan ble kokepunktet og brytningsindeksen (til væskefasen og kondensatet) til ulike blandinger målt. Resultatene fra disse målingene er gitt i tabell 1. Molbrøken til etyletanat ble beregnet ved å bruke ligning 2. Figur 1 gir en grafisk framstilling av resultatene Tabell 1. Kokepunkt, brytningsindeks og molbrøk for etyletanat,x E, for ulike blandinger av etyletanat og sykloheksan Molbrøkene til etyletanat er beregnet ved å bruke ligning 3. Brytningsindeks Molbrøk,X E Kokepunkt ( o C) Kondensat Væske Kondensat Væske 70.8 1.3893 1.3886 0.6170 0.6309 70.9 1.3863 1.3828 0.6773 0.7507 70.9 1.3922 1.3954 0.5606 0.5005 70.9 1.3910 1.3923 0.5837 0.5587 70.9 1.3880 1.3857 0.6429 0.6897 71.6 1.3948 1.3997 0.5116 0.4226 71.9 1.3819 1.3757 0.7701 0.9112 72.9 1.3989 1.4083 0.4369 0.2759 73.8 1.3760 1.3719 0.9040 1.0051 75.6 1.4059 1.4169 0.3157 0.1390 75.9 1.0000 1.0000 79.8 0.0000 0.0000 19
82 80 Temperatur( o C) 78 76 74 72 70 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Molbrøk etyletanat Figur 1. Kokepunktsdiagram for systemet etyletanat/sykloheksan. Sammensetningen av gass- og væskefasen som funksjon av temperaturen. Azeotroppunktet kan leses av i det punktet gass- og væskefasen har lik sammensetning. Diskusjon/konklusjon Dette er kanskje den vanskeligste delen å skrive. Gi en generalisering av resultatene, poengter alle unntak og vis hvordan resultatene dine samsvarer med f. eks litteraturverdier. Dersom du vet at det er eksperimentelle feil som kan ha innvirket på resultatet skal du nevne de. Det er ikke vits i å ramse opp alle mulige feil. Dersom du nevner en mulig feil skal du også si hvor i forsøket dette kan ha skjedd og hva innvirkning det vil ha på resultatet. I små labforsøk vil denne delen ofte bli relativ kort. Eksempel Ved temperaturen 73,8 C ble det målt en molbrøk større enn 1 for væskefasen. Dette punktet er derfor ikke tatt med i kokepunktsdiagrammet. Molbrøken skal alltid ha en verdi mellom 0 og 1, så denne verdien kan ikke være riktig. Fra figur 1 kan en se at også andre punkter i nærheten avviker fra det forventede. En mulig feilkilde er forurensninger i etyletanat ettersom avvikene er størst til høyre i diagrammet, hvor molbrøken nærmer seg 1. Fra kokepunktsdiagrammet kunne en lese av azeotroppunktet hvor sammensetningen av gass- og væskefasen er den samme. Systemet etyletanat/sykloheksan dannet en minimumsazeotrop. Bunnpunktet ble avlest til å ligge ved en molbrøk på ca. 0,63. Kokepunktet er her ca. 70,7 C. Dette vil si at etyletanat kan renses til 63%. Litteraturliste Generelle regler for litteraturhenvisning 1. En skal ikke henvise til Web sider. Men til original litteratur Der finnes ulike måter å skrive en litteraturliste på. 20
Metode 1 Nummerere referansene og bruke tallet når en skal henvise til den i teksten. Den referansen som er brukt først skal ha lavest nummer. LITTERATUR 1. Aarset, K; Wefring. I, 2001, Labhefte i generell og uorganisk kjemi, s. 16 2. Handbook of Chemistry and Physic, CRC Press, 1979, D-196 I teksten: Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning [1]. Metode 2 Skrive litteraturlisten alfabetisk og bruke navn på forfatter og årstall når en henviser til den i teksten. LITTERATUR Aarset, K; Wefring. I, 2001, Labhefte i generell og uorganisk kjemi, s. 16 Handbook of Chemistry and Physic, CRC Press, 1979, D-196 I teksten: Kolligative egenskaper til en løsning er egenskaper som bare er avhengig av mengde stoff løst i et løsningsmiddelet og ikke hvilke stoff som er løst. Eksempel på kolligative egenskaper er kokepunktforhøyelse og frysepunktnedsettelse (frysepunktdepresjon) til en løsning (Aarset, K; Wefring, I, 2001). 21