Mitt SULA. «EIN GOD OPPVEKST VARER HEILE LIVET» Erfaringssamling 8.mars Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef kultur og oppvekst

Like dokumenter
Erfaringsdeling

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst

PPT no og i framtida.

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

Opplæringslova 9A Frå 1. august 2017 er det vedteke eit nytt regelverk om skulemiljø

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

VEDLEGG: TILTAKSPLAN. 6.1 Kompetanseheving hos barn og unge i matematikk

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr.: 12/ OPPVEKST - SKULEEIGARRAPPORTEN OM TILSTANDEN I SULASKULEN

Kommunedelplan for oppvekst

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Gry Susanne Hetlelid Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 18/1533-1

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet

Hold meg. Sirwan Saadun Mohammed (2002)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

Plan for overgangar. for barn og unge

på vegne av barn og unge

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

VURDERING. fordi vi stiller krav og vi bryr oss

Sjumilssteget. Til det beste for barn og unge

Erfaringssamling om prosjektskjønn. Spenningsfeltet tilpassa opplæring - spesialundervisning. Fylkesmannen

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED SKJÅK BARNE- OG UNGDOMSSKULE

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Rettleiing i forkant av FNT

Barnehageplan for Vinje kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Strategidokument

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Rådmannsutvalet Førde

Velkommen til orienteringsmøte om skulestart Torsdag

Ungdomstrinnsatsinga

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

PP-tenesta i Austevoll. Foreldremøte

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar. for.

Utviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Utviklingsplan skuleåret Skule: Undheim «Mot til å meina, lyst til å læra. Tryggleik og trivsel.»

Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011

Leseglede saman for betre lesing i alle fag

Referat frå foreldremøte Tjødnalio barnehage

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Vigra skule BESKRIVING AV PROSEDYREN. Ansvar

Frå tre små til ein stor.

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Sandeid skule SFO Årsplan

Kommunedelplan for oppvekst

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

FUSA UNGDOMSRÅD. Interimsstyre frå 2006 Fast ordning frå 2007

Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:

En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud. Vestnes, midt i blinken!

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Årshjul Tiltakseining for barn og unge (TBU)

Lokale arbeidstidsavtalar moglege løysingar og utfordringar Del 1: Rolleforståing

SAKSFRAMLEGG. Oppvekst - Skuleeigarrapporten om tilstanden i Sulaskulen

Haugalandsløftet Haugalandsløft

Pedagogisk plattform

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO

1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007).

Kommunestyret støttar framlegget til endringar i Opplæringslova når det gjeld:

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Fra ung ufør til føre var Haugesund

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE

Eit lærande utdanningssystem?

POLITIRÅD FOR KOMMUNANE VOSS, VAKSDAL, ULVIK OG GRANVIN FØREBYGGING AV RADIKALISERING

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Skulestart Repetisjon

Ekskursjon til Stryn kommune besøk på to oppvekstsenter

Fagdag om søkjarar til vgo med B-skjema

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

UTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER

KOMPETANSE FOR MANGFALD DYREPARKEN HOTELL

Generell Årsplan Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet

Tertialrapport 2 tertial 2015

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

Skulens tiltak for å styrke elevars psykiske helse

RETTLEIAR TIL UTFYLLING AV ENKELTVEDTAKET

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

Transkript:

Mitt SULA «EIN GOD OPPVEKST VARER HEILE LIVET» Erfaringssamling 8.mars 2013 Anne-Grethe Skjærseth Kommunalsjef kultur og oppvekst

.VISJONEN I SULA KOMMUNE

KORLEIS FÅR SULA SÅ GOD KVALITET PÅ DET ORDINÆRE TILBODET AT FLEIRE BORN HAR UTBYTTE AV DET Lærande skulekulturar Felles teorigrunnlag/metaforar: Universell innsats, selektert innsats og dedikert innsats Felles tolkning av signala fra borna - felles strategi i personalet - kva treng barnet fra oss? Treng barnet andre enn oss? Felles verdigrunnlag: «Klassen» = ALLE borna som høyrer til der Kontaktlæraren sitt ansvar (sjølvsagt?) Kontinuerlig vurdering av kvaliteten på læringsarbeidet Profesjonsutvikling for møtestaden mellom barn og tilsette (eks skulen) Profesjonelle lærarar med kompetanse på relasjonsbygging, klasseleiing eit mangfald av læringsaktivitetar og ein hund etter det som verkar å gi læringsstøttande hjelp til borna, undervegs (VFL), også når dei strevar Løysingsfokusert samarbeid med kvarandre, med føresette og andre tenester Systemet i kommunen tidleg og rett innsats fra starten Kompetanse og rollemedvit i tenestene som møtet folk (fra helsestasjon ung.skule) Samhandlingskapabilitet FOKUS PÅ MANGFALD OG HEILSKAP I TENESTENE

FOKUS PÅ BETRING OG KVALITET BETYR Å MØTE BORN I ALLE NIVÅA (UNIVERSELT, SELEKTERT OG DEDIKERT) MED BETRINGSTILTAK/ LØYSING PÅ LAVAST MOGLEG NIVÅ NÅR DEI SLIT TILTAKA i Sula Profesjonsutvikling kunnskapsbasert kompetanseheving (kva tiltak virkar) Oversikt over og rett bruk av spesialkompetanse Etablere kvalitetssystem i barnehagen Kartlegge behov hos 1.klassingane våren før skulestart 1.klasse-nettverket i regi av PPT - kompetent på å møte alle «sine» born i august Etablere STRATEGIDOKUMENT på klasseleiing og VFL Fornying av interne prosedyrer og retningslinjer i samarbeidet mellom barnehage/ skule, heim og PPT /helse og barnevern KVEN GJER KVA NÅR - ekspertteam TILTAK

SKULEEIGAR OG FORANKRING 2011: «Ikkje tid» til å presentere «Tilstandsrapporten» i kommunestyret 2013: Ordføreren foreslår temadag om kvalitet i skulen i kommunestyret og inviterer heile kommunestyret og rektorane til fagkveld om skuleeigarrolla Ordførar, utvalsleiar og eit medlem med i «Den gode skuleeigar»- programmet. Rettleiingsprosjektet (Udir) OU-samlingar om skuleeigarrolla -

FORSTÅING AV OMGREPA SPESIALUNDERVISNING OG ORDINÆR OPPLÆRING OG FORHOLDET MELLOM DEI Utsegn fra mellomleiarane i Sula sist tirsdag: «Spesialundervisninga tek om lag ¼ del av ressursane i skulen - press fra foreldre tek ressursar fra styrking, når ein må ta borna ut av klassa for å gi dei timane dei har krav på ««Fleire born har meir behov for psykiatri enn spesialundervisning, manglar kompetansen til å kome i posisjon» (styrar kommenterer; dette har vi ikkje merka noko til i barnehagen) «I min barnehage har det vore vanskeleg å få PPT på banen» «Spesialpedagogen sit 1:1 utanfor gruppa, sjølv om barnet har problem med relasjonen til andre. Eg er usikker på kor mykje eg kan blande meg inn i opplegget, er skeptisk til om dette har effekt» (leiars ansvar påpeika) «Store kulturforskjellar (fra eining til eining) på korleis vi tenker om dette» «Trur vi har for mange einetimar i vår barnehage» «Positiv erfaring å ha tiltaka innan for opplegget i avdelinga» «God erfaring med språkverkstad når borna strevar med språk/lese/skrive» «Stasjonsundervisning på tvers av trinn motiverar mange fleire born».og FORHOLDET MELLOM DEI

BEHOV FOR DET EINE ER AVHENGIG AV UTBYTTE AV DET ANDRE (KONTEKSTUELT BETINGA) DET ORDINÆRE Alt arbeidet skulen / læraren gjer for at alle elevane skal lære optimalt - tilpassa opplæring (Bachmann og Haug) SPESIALUNDERVISNING behovet knytta til utbytte av det ordinære, ofte forstått som del av / ikkje del av det ordinære?? Kva skal spesialundervisninga utrette som det ordinære ikkje kan by på? (og kva skulle til om denne eleven si opplæring skulle vere del av det ordinære)

SAMHANDLING OG KVALITETSSIKRING MELLOM NIVÅA Kvalitetssystem som sikrar dialogen mellom nivåa.

KORLEIS ARBEIDER DE UNDERVEGS FOR Å FÅ PROSJEKTET IMPLEMENTERT Prosjektorganisering og involvering Metode Politisk handsaming Søker om forlenga prosjektperiode

KVA HAR DE OPPNÅDD NÅR PROSJEKTET ER IMPLEMENTERT Frigjort ressursar til arbeid med mangfald og kvalitet på universelt nivå Gode prosedyrer og rutiner som sikrar tidleg og rett tiltak når eit barn i Sula strevar Fleire og betre tiltak tilgjengeleg på selektert og indikert nivå - aksjonsteam Auka samarbeidskapabilitet - kompetanse og rollemedvit på eige og andres felt Auka kunnskap om signalatferd hos gravide/born/unge Auka kunnskap om kva tiltak som skaper positiv endring Alle som veks opp i Sula fullfører vidaregåande skule

Skuleeigar og forankring Forståing av omgrepa spesialundervisning og ordinær opplæring og forholdet mellom dei Samhandling og kvalitetssikring mellom nivåa Korleis arbeider de undervegs for å få prosjektet implementert Kva har de oppnådd når prosjektet er implementer KOM EG INNOM ALLE?

Takk for meg!