STRATEGIPLAN WINDCLUSTER MID- NORWAY 2012-2014. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 1

STRATEGIPLAN WINDCLUSTER MID- NORWAY 2012-2014 Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 1

Innholdsfortegnelse Strategiplan INNHOLDSFORTEGNELSE STRATEGIPLAN... 2 SAMMENDRAG:... 3 WINDCLUSTER MID-NORWAY HOVEDMÅL 2012-2014:... 3 HOVEDSTRATEGIER FOR WINDCLUSTER MID- NORWAY 2012-2014... 3 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 5 WINDCLUSTER MID-NORWAY FORMÅL... 5 WINDCLUSTER MID-NORWAY VISJON... 6 WINDCLUSTER MID-NORWAY HOVEDMÅL... 6 WINDCLUSTER MID-NORWAY RESULTATMÅL OG AKTIVITETSMÅL 2012-2014... 6 RESULTATMÅL 2012-2014... 6 MARKEDET... 7 OFFSHORE VIND EUROPA... 7 ONSHORE VIND NORGE OG SVERIGE... 8 FORESIGHT PROSESS SOM METODE FOR Å UTVIKLE NY STRATEGI.... 9 SWOT-ANALYSE... 10 HOVEDSTRATEGIER FOR WINDCLUSTER MID- NORWAY 2012-2014... 11 VEDLEGG 1: SWOT ANALYSE... 13 VEDLEGG 2: SCENARIEBESKRIVELSER... 16 Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 2

Sammendrag: Windcluster Mid-Norway hovedmål 2012-2014: Windcluster Mid- Norway s medlemsbedrifter skal samlet sett øke sin omsetning innen vindkraft med 100% i perioden 2012-2014. Hovedstrategier for Windcluster Mid- Norway 2012-2014 Leverandørutvikling Dette betraktes som WMNS viktigste strategi! Windcluster Mid- Norway skal tydeliggjøre seg som et leverandørnettverk innenfor onshore vind i Norge og Sverige og skal bidra til at det etableres leverandørutviklingsprogram for definerte regioner/markeder, eksempelvis Fosen, Midt- Norge, Midt- Sverige, Bjerkreimclusteret. Dette skal gjøres i nært samarbeid med energiselskapene/utbyggerne. Energiselskapene/utbyggerne skal være sterkt involvert i og ta eierskap til leverandørutviklingsprogrammene. Energiselskapenes rolle i forhold til WMN skal avklares og tydeliggjøres. Med basis i leverandørdatabasen skal det identifiseres mulige joint ventures og konsortier som gir konkurransekraft og løfteevne for å vinne kontrakter innen både onshore og offshore vind. Utover å stille personellressurser fra administrasjonen til disposisjon for leverandørutvikling kan det også stilles noe midler til disposisjon for at medlemsbedrifter som på vegne av en gruppering eller hele klyngen initierer prosjekter for å utvikle leverandørgrupperinger. Kommunikasjon Windcluster Mid- Norway skal etablere en kommunikasjonsplan som skal bidra til å bygge sterkere identitet i medlemsmassen og sterkere omdømme lokalt, regionalt, nasjonalt og i definerte internasjonale markeder. Dette gjøres bl.a. gjennom aktiv formidling av suksesshistorier og resultater av klyngens og medlemmenes arbeid. WMN skal bevisst knytte til seg bedrifter og enkeltpersoner som kan være sterke formidlere og ambassadører av WMNs arbeid på regionale og nasjonale arenaer. WMNs formål og rolle skal tydeliggjøres for næringsliv og organisasjoner som jobber innen fornybar energi generelt og vindkraft spesielt. Markedsorientering Windcluster Mid- Norways prioriterte markeder er: Onshore vind: Norge og Sverige. Målgruppene i disse markedene er utbyggere av vindkraft samt bedrifter i leverandørindustrien som kan styrke WMNs konkurransekraft Offshore vind: Storbritannia og Tyskland. Målgruppene i disse markedene er klynger/nettverk som kan fungere som døråpnere for WMNs medlemmer for å komme i posisjon for leveranser, Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 3

identifiserte samarbeidspartnere fra industri og FoU miljøer samt norske selskaper som allerede er etablert i disse markedene innenfor offshore vind. Windcluster Mid- Norway skal i løpet av 2012 beslutte og iverksette en fysisk etablering/representasjon i UK og/eller Tyskland med formål om å fremme WMNs medlemmers interesser. Windcluster Mid- Norway skal også overvåke markeder som Danmark, Belgia, Spania og Portugal og her ta tak i muligheter som bidrar til måloppnåelse for Windcluster Mid- Norway Samarbeid og samhandling med forskings- og utdanningsinstitusjoner WMN skal gjennom samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner bidra til: at samhandlingen mellom FoU og næringsliv styrkes gjennom konkrete utviklingsprosjekter innenfor offshore vind primært. WMN skal spesielt utvikle samarbeidet med Nowitech og Access Mid- Norway. økt rekruttering av kvalifisert arbeidskraft for WMNs medlemmer. WMNs medlemmer skal profileres og framstå som attraktive bedrifter å arbeide i, både i studietiden og etter studietiden. Relevante utdanningsinstitusjoner er NTNU, HiST og videregående skoler som utdanner fagarbeidere og operatører til vindindustrien. Medlemsvekst Windcluster Mid- Norway skal ha en naturlig vekst i medlemsmassen, med basis i de muligheter som avdekkes i markedet, og tiltrekke bedrifter fra inn og utland som styrker klyngens muligheter for å nå sine målsetninger og styrker klyngens konkurransekraft. Den midt- norske tilknytningen skal tones ned, markedsmulighetene vil være førende for medlemsveksten. Kravene til medlemskap i WMN vil gradvis bli styrket og kommunisert. Et ledd i å tydeliggjøre WMN for medlemmer, støttespillere og samarbeidspartnere er å definere tydeligere roller aktører kan inneha i WMN. Eksempelvis Leverandør, Samarbeidspartner, Sponsor, Partner eller liknende. Organisasjonsutvikling Windcluster Mid- Norway Windcluster Mid- Norway skal vurdere etablering som juridisk rettsobjekt og registreres i Brønnøysundregisteret. Som rettsobjekt kan WMN fungere som en juridisk motpart ifm tildeling av midler, ansvarlig i prosjekter og lignende. Dette gjør WMN mindre avhengig av dagens organisering. Økt aktivitetsnivå krever mer ressurser. Disponeringen av ressursene må sees i sammenheng med kompetansebehov for organisasjonen, nødvendig geografisk tilstedeværelse, eksempelvis en etablering i UK. Det skal etableres en utviklingsplan,med tilhørende finansieringsplan, for Windcluster Mid- Norway som tydeliggjør omfanget av WMNs virksomhet i strategiperioden. WMN skal i større grad arbeide prosjektbasert ut fra de styrker WMN har og hvilke initiativ som kommer fra enkeltmedlemmer, eller helst grupperinger av medlemmer. Økt markedsorientering vil muliggjøre en vesentlig økning i kontingent for medlemmer. Øvrig ressursbehov skal på sikt skaffes gjennom samarbeid med utbyggere og prosjektfinansiering. I utviklings- / overgangsperioden mot å bli en etablert klynge vil det søkes arena-programmet eller annen offentlig finansiering. I perioden 2012-2014 skal Arenaprogrammets andel av finansieringen til Windcluster Mid- Norway gradvis reduseres. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 4

Innledning og bakgrunn Windcluster Mid- Norway (WMN)er en medlemsorganisasjon, stiftet 30. august 2010. Foreningen har per 01.04.2012 62 medlemmer, bredt sammensatt i verdikjeden for produkt- og tjenesteleveranser til vindkraftproduksjon på land og til havs samt produksjon av elektrisitet basert på vindenergi. Foreningen spenner bredt ift. medlemmenes bransje- og teknologikunnskap, teknologiinnholdet i medlemmenes produkter, medlemmenes innovasjonsevne og ressurstilgang. Foreningen er styrende for innholdet i prosjektet Arena Vindenergi som opereres av Proneo AS. Arenaprosjektets 3 årige finansiering utløper 31.12.2012. Arena Vindenergi er også ressursbasen for Windcluster Mid- Norway der Innovasjon Norge har bidratt med kr 2,5 MNOK og foreningens medlemmer med tilsvarende, hovedsakelig egeninnsats, hvert år siden 2010. Denne strategiplanen legger til grunn at Arenaprogrammet bidrar med finansiering i perioden 2013-2014 i samme omfang som for 2012, dvs. 2,5 MNOK per år. Strategiplanen inngår i søknadsgrunnlaget om finansiering til Arenaprogrammet. Strategiplanen Dette dokument er strategiplanen for Windcluster Mid- Norway`s arbeid i perioden 2012-2014. Strategidokumentet skal følges opp av årlige handlingsplaner der aktiviteter som skal gjennomføres skal beskrives. Strategiplanen baserer seg på opprinnelig strategiplan for perioden 2011-2012, informasjon formidlet fra gjeldende medlemsmasse, informasjon innhentet i forbindelse med utarbeidelsen av opprinnelig søknad til Arenaprogrammet i 2009, overvåkning av markedet. I tillegg er det gjennomført en Foresightprosess, utført av Proneo på bestilling fra styret i Windcluster Mid- Norway. Følgende personer har deltatt som Scenarioteam i denne prosessen: Fra styret i Windcluster Mid- Norway: Kristian Holm, Inturbine Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Arvid P Steen, CNC Produkter Geir Flatås, Kværner Verdal Vegard B Saur, Innovasjon Norge I tillegg har følgende deltatt: Inger Marie Malvik, Sarepta Viggo Iversen, Windcluster Mid- Norway Camilla J Larsen, Blaaster Wind Technologies Terje Skjevik, Delprodukt Gunnel Fottland, Trønderenergi Invest Leif Røv, Aak Nils Arild Ringheim, Nowitech Ingvild Kjerkol, Nord- Trøndelag Fylkeskommune Marius Værdal, Proneo Kjell Olav Skjølsvik, Det Norske Veritas Strategiplanen beskriver målsetninger, strategier og organisering og organisasjonsutvikling av WMN. Windcluster Mid-Norway formål Windcluster Mid- Norway er en teknologi-, industri-, og leverandørklynge. Klyngens medlemmer samarbeider om gjensidig å styrke hverandres konkurransekraft for å oppnå leveranser av produkter og tjenester til produksjon av vindenergi, samt produksjon av vindenergi, til havs og på land i definerte markeder. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 5

Windcluster Mid- Norway skal profilere klyngen og dens medlemmer i relevante miljø og markeder for å oppnå best mulig rammebetingelser og rekrutteringsgrunnlag for å styrke klyngens konkurransekraft og markedsposisjon. Windcluster Mid- Norway skal legge til rette for innovasjon og nyskaping innen vindkraftområdet gjennom å styrke samarbeidet mellom bedrifter og kompetansemiljøer nasjonalt og internasjonalt. Windcluster Mid- Norway skal bidra til at omgivelsene får informasjon og innsikt innen fornybar energi og vindkraft. Windcluster Mid- Norway tilbyr medlemskap til bedrifter og organisasjoner som styrker klyngens konkurransekraft, uavhengig av geografisk tilknytning. Windcluster Mid-Norway visjon Windcluster Mid- Norway skal legge grunnlaget for et nytt nasjonalt industrieventyr med basis i markedet for produksjon av vindenergi. Windcluster Mid-Norway hovedmål Windcluster Mid-Norway s medlemsbedrifter skal samlet sett øke sin omsetning innen vindkraft med 100% i perioden 2012-2014. Windcluster Mid-Norway resultatmål og aktivitetsmål 2012-2014 Resultatmål 2012-2014 Windcluster Mid-Norway har lagt grunnlaget for, eller bidratt til utviklingen av, et leverandørnettverk bestående av min. 50-60 bedrifter rundt utbygging av landbasert vindkraft i Norge og Sverige Windcluster Mid-Norway har bidratt til å få opp et prekvalifiseringsprogram for leverandører som er benyttet av minimum 15-20 bedrifter Windcluster Mid Norway har bidratt til etableringen av minimum 5 prekvalifiserte joint ventures som er i stand til å ta kontrakter innenfor onshore og offshore vind prosjekter WMN har bidratt til 10 formaliserte samarbeid eller kontraktsforhold mellom norske og europeiske leverandører WMN har i perioden utløst FoU (inklusive demo) aktivitet i størrelsesorden 100 MNOK Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 6

Markedet Offshore vind Europa Den europeiske vindkraftorganisasjonen publiserte november 2011 rapporten Wind in our sails. Rapporten peker på status og framtidige planer for utbygging av offshore vindkraft. EWEAs rapport viser også eksempler på store leverandører til offshore vind industrien samt produksjonsinfrastrukturen i Europa. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 7

Onshore vind Norge og Sverige På leverandørseminaret til Windcluster Mid- Norway presenterte utbyggerne sine forventninger til vindkraftutbygging Norge og Sverige, samt i i Midt- Norge og Midt- Sverige VINDKRAFTUTBYGGING I MIDT- NORGE OG MIDT- SVERIGE 4.000 Megawatt 8-10 TWh vindkraftproduksjon 1.500 vindmøller 50-70 milliarder kroner i investeringer i vindkraftprosjekter og nett Opp mot 20.000 årsverk i prosjekterings- og byggefase Ca 400 årsverk i driftsfase 1 milliard kroner i drift- og vedlikeholdsutgifter Leverandørseminar vindkraft Dette kan påvirke markedsutsiktene: - Markedet for elsertifikater og prisbilde? - Kraftutbyggingenes effekt på kraftprisen? - Nea Järpströmmen? - Ørskog- Fardal? - Nettutbyggingen på Fosen? Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 8

Konklusjoner marked Windcluster Mid- Norway konstaterer at markedsutsiktene for onshore vind i sertifikatmarkedsområdet generelt, og i midt- Norge og midt- Sverige spesielt, er meget gode. WMN konstaterer at markedsutsiktene for offshore vind utbygging i Europa er meget gode, men at det er knyttet en del usikkerhet til når markedet utløses i stor skala. Foresight prosess som metode for å utvikle ny strategi. Foresight (framsyn) er en styrt deltakerbasert prosess for systematisk innhenting av framtidsrelevant kunnskap og bygging av scenarier på mellomlang til lang sikt, i vårt tilfelle fram til 2025, der målet er å bedre dagens beslutninger og mobilisere felles handlinger utvikling og implementering av felles strategi. For å effektivisere strategiprosessen mest mulig valgte scenarioteamet å legge til grunn en del eksisterende analyser av drivkrefter og fremtidsbilder for å reflektere over disse nøkkelspørsmålene. Spesielt ble Energi 21 som er den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi lagt til grunn. Energi 21s scenarioer ble beskrevet ut fra figuren under. Dette, samt DNVs Technology outlook 2020, publisert i 2011. Dette, samt diskusjonene i samlingene har vært grunnlaget for utarbeidelsen av følgende 3 scenarier: S1. GRØNN OASE «Feier for egen dør» S2. GRØNN KLONDIKE «Grønt internasjonalt marked» S3. LOKAL UTVIKLING «Kortsiktig lønnsomhetsfokus» Scenariene er gjengitt i egne vedlegg til strategiplanen og oppsummeres i figuren under. Figur 5: Oppsummering av Scenarioteamets Scenariebeskrivelser Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 9

SWOT-analyse Scenarioteamet gjennomførte en SWOT analyse på samling 2. Hovedfunnene for SWOT analysen oppsummeres under. Selve analysen finnes i eget vedlegg til denne strategiplanen. STYRKE WMN er i ferd med å etablere seg som en aktør på den nasjonale energi- og næringspolitiske banen og framstår som et potensielt landslag av leverandør- og teknologibedrifter STYRKE WMNs medlemmer vinner kontrakter og oppdrag i de fleste deler av verdikjeden og framstår som ledende nasjonalt og til dels internasjonalt på flere felt innen både onshore og offshore vind STYRKE WMN kan vise til gode resultater og tiltrekker seg nye medlemmer fra hele landet. Dette til tross for begrensede ressurser som klyngeorganisasjon SVAKHET WMN er for avhengig av, og sårbar for, administrasjonens engasjement og har så langt ikke klart å generere nok oppstrømsaktivitet. SVAKHET Utydelig formål gjør at det er uklart hvilken rolle WMN har og hva enkeltbedrifter kan forvente av sitt engasjement og medlemskap i WMN MULIGHET Markedet for onshore vind kommer ila kort tid i Norge og Sverige. WMN har mange forutsetninger for å etablere seg som et rent leverandørnettverk der man allerede ser strukturer som gjør at man kan innta både en nasjonal rolle samt ta en posisjon i Midt- Sverige. MULIGHET Nærhet til utdanningsinstitusjoner og FoU miljø gir gode forutsetninger for å drive aktivt med markedsføring for å rekruttere framtidig arbeidskraft. Nærhet til HiST, NTNU, Nowitech, Sintef m.fl er et meget godt utgangspunkt for å lykkes med sterkere samhandling mellom FoU og medlemmene i WMN. MULIGHET Etablering av fysisk tilstedeværelse i UK og/eller Tyskland gir spesielt SMB bedrifter i WMN men også noen store bedrifter, større muligheter til å finne forretningsmuligheter som teknologi-, produkt- og tjenesteleverandør innen offshore vind i disse markedene. MULIGHET WMNs medlemsmasse, resultater og aktiviteter gir grunnlag for å oppskalere WMNS aktivitetsomfang. TRUSSEL Rekruttering av personell kan bli en stor begrensning, og en kostnadsdriver for WMNs medlemmer både innen onshore og offshore vind. Uten at bedriftene og WMN som klynge kommer sterkere på banen på riktige rekrutteringsarenaer kan man risikere å tape i konkurransen om arbeidskraft. TRUSSEL Uten en sterk næringspolitisk bevissthet og strategi, lokalt, regionalt og nasjonalt, vil man kunne gå glipp av potensialet som ligger i å utvikle og bygge norsk industri og teknologi som følge av både onshore vind og offshore vind. Informasjonen framkommet gjennom scenarioarbeidene og SWOT analysene er viktige for konkretiseringen av hovedstrategiene til Windcluster Mid- Norway for 2012-2014 i neste kapittel. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 10

Hovedstrategier for Windcluster Mid- Norway 2012-2014 Basert på WCMNs formål, visjon og overordna mål, samt arbeidet med scenariene og det påfølgende analysearbeidet gjelder følgende hovedstrategier for Windcluster Mid- Norway: Leverandørutvikling Dette betraktes som WMNS viktigste strategi! Windcluster Mid- Norway skal tydeliggjøre seg som et leverandørnettverk innenfor onshore vind i Norge og Sverige og skal bidra til at det etableres leverandørutviklingsprogram for definerte regioner/markeder, eksempelvis Fosen, Midt- Norge, Midt- Sverige, Bjerkreimclusteret. Dette skal gjøres i nært samarbeid med energiselskapene/utbyggerne. Energiselskapene/utbyggerne skal være sterkt involvert i og ta eierskap til leverandørutviklingsprogrammene. Energiselskapenes rolle i forhold til WMN skal avklares og tydeliggjøres. Med basis i leverandørdatabasen skal det identifiseres mulige joint ventures og konsortier som gir konkurransekraft og løfteevne for å vinne kontrakter innen både onshore og offshore vind. Utover å stille personellressurser fra administrasjonen til disposisjon for leverandørutvikling kan det også stilles noe midler til disposisjon for at medlemsbedrifter som på vegne av en gruppering eller hele klyngen initierer prosjekter for å utvikle leverandørgrupperinger. Kommunikasjon Windcluster Mid- Norway skal etablere en kommunikasjonsplan som skal bidra til å bygge sterkere identitet i medlemsmassen og sterkere omdømme lokalt, regionalt, nasjonalt og i definerte internasjonale markeder. Dette gjøres bl.a. gjennom aktiv formidling av suksesshistorier og resultater av klyngens og medlemmenes arbeid. WMN skal bevisst knytte til seg bedrifter og enkeltpersoner som kan være sterke formidlere og ambassadører av WMNs arbeid på regionale og nasjonale arenaer. WMNs formål og rolle skal tydeliggjøres for næringsliv og organisasjoner som jobber innen fornybar energi generelt og vindkraft spesielt. Markedsorientering Windcluster Mid- Norways prioriterte markeder er: Onshore vind: Norge og Sverige. Målgruppene i disse markedene er utbyggere av vindkraft samt bedrifter i leverandørindustrien som kan styrke WMNs konkurransekraft Offshore vind: Storbritannia og Tyskland. Målgruppene i disse markedene er klynger/nettverk som kan fungere som døråpnere for WMNs medlemmer for å komme i posisjon for leveranser, identifiserte samarbeidspartnere fra industri og FoU miljøer samt norske selskaper som allerede er etablert i disse markedene innenfor offshore vind. Windcluster Mid- Norway skal i løpet av 2012 beslutte og iverksette en fysisk etablering/representasjon i UK og/eller Tyskland med formål om å fremme WMNs medlemmers interesser. Windcluster Mid- Norway skal også overvåke markeder som Danmark, Belgia, Spania og Portugal og her ta tak i muligheter som bidrar til måloppnåelse for Windcluster Mid- Norway Samarbeid og samhandling med forskings- og utdanningsinstitusjoner WMN skal gjennom samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner bidra til: Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 11

at samhandlingen mellom FoU og næringsliv styrkes gjennom konkrete utviklingsprosjekter innenfor offshore vind primært. WMN skal spesielt utvikle samarbeidet med Nowitech og Access Mid- Norway. økt rekruttering av kvalifisert arbeidskraft for WMNs medlemmer. WMNs medlemmer skal profileres og framstå som attraktive bedrifter å arbeide i, både i studietiden og etter studietiden. Relevante utdanningsinstitusjoner er NTNU, HiST og videregående skoler som utdanner fagarbeidere og operatører til vindindustrien. Medlemsvekst Windcluster Mid- Norway skal ha en naturlig vekst i medlemsmassen, med basis i de muligheter som avdekkes i markedet, og tiltrekke bedrifter fra inn og utland som styrker klyngens muligheter for å nå sine målsetninger og styrker klyngens konkurransekraft. Den midt- norske tilknytningen skal tones ned, markedsmulighetene vil være førende for medlemsveksten. Kravene til medlemskap i WMN vil gradvis bli styrket og kommunisert. Et ledd i å tydeliggjøre WMN for medlemmer, støttespillere og samarbeidspartnere er å definere tydeligere roller aktører kan inneha i WMN. Eksempelvis Leverandør, Samarbeidspartner, Sponsor, Partner eller liknende. Organisasjonsutvikling Windcluster Mid- Norway Windcluster Mid- Norway skal vurdere etablering som juridisk rettsobjekt og registreres i Brønnøysundregisteret. Som rettsobjekt kan WMN fungere som en juridisk motpart ifm tildeling av midler, ansvarlig i prosjekter og lignende. Dette gjør WMN mindre avhengig av dagens organisering. Økt aktivitetsnivå krever mer ressurser. Disponeringen av ressursene må sees i sammenheng med kompetansebehov for organisasjonen, nødvendig geografisk tilstedeværelse, eksempelvis en etablering i UK. Det skal etableres en utviklingsplan,med tilhørende finansieringsplan, for Windcluster Mid- Norway som tydeliggjør omfanget av WMNs virksomhet i strategiperioden. WMN skal i større grad arbeide prosjektbasert ut fra de styrker WMN har og hvilke initiativ som kommer fra enkeltmedlemmer, eller helst grupperinger av medlemmer. Økt markedsorientering vil muliggjøre en vesentlig økning i kontingent for medlemmer. Øvrig ressursbehov skal på sikt skaffes gjennom samarbeid med utbyggere og prosjektfinansiering. I utviklings- / overgangsperioden mot å bli en etablert klynge vil det søkes arena-programmet eller annen offentlig finansiering. I perioden 2012-2014 skal Arenaprogrammets andel av finansieringen til Windcluster Mid- Norway gradvis reduseres. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 12

VEDLEGG 1: SWOT ANALYSE Som en del av Foresight-prosessen ble det gjennomført en SWOT-analyse. Internanalysen styrker og svakheter ble gjennomført med utgangspunkt i Windcluster Mid-Norway ståsted i dag. Eksternanalysen muligheter og trusler ble gjennomført med utgangspunkt i de 3 scenariene. INTERNANALYSE AV WINDCLUSTER MID-NORWAY STYRKER SVAKHETER Stor medlemsmasse med mangfold kompetansemessig og størrelse. Flere sterke aktører Enkeltbedrifter er usikre på egen rolle i vindklyngen WMN er blitt et profilert fagmiljø/aktør. Miljøet/klyngen er etablert. Man har etter hvert bygd en identitet blant medlemmene Framstår som enhetlig Leverandørdatabasen tydeliggjør hva klyngen og dens medlemmer kan levere av produkter og tjenester Utfordrende å generere oppstrøms-prosjekter fra medlemmene, konsekvens er at man er for avhengig (sårbar) av daglig ledelse Ingen åpenbar bedrift som aksler rollen som motor i klyngen - ingen har tatt ledertrøya For dårlig på internmarkedsføring Strategisk relevante relasjoner og nettverk er allerede etablert i UK og Tyskland og man har bra standing For mange passive medlemmer Voksende medlemstilfang, WMN tiltrekker seg nye bedrifter uten aktiv rekruttering fra hele landet. Utdatert strategi og utydelig formålsbeskrivelse Mange av klyngens medlemmer kan vise til leveranser For få suksesshistorier skapt og synliggjort Engineering går igjen som en styrke i alle deler av verdikjeden hvor klyngens bedrifter opererer. WMN tilbyr attraktive møteplasser og læringsarenaer Mange aktive FoU miljø som medlemsbedrifter og samarbeidspartnere spesielt Nowitech. Krav kvalifikasjonskrav og forpliktelser til medlemmene for utydelige Krevende å holde god medlemskontakt ved voksende medlemsmasse manglende ressurser Svak standing i omgivelsene utenfor Nord- Trøndelag. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 13

WMN kan vise til betydelige resultater og mange suksesshistorier til tross for kort aksjonstid EKSTERNANALYSE MULIGHETER TRUSLER Markedet for onshore vind i Midt- Norge, Norge, Midt- Sverige, Sverige kommer nå og fram mot 2020 Leverandørdatabasen og hjemmemarked gir grunnlag for å tydeliggjøre rollen som nasjonal leverandørklynge innen onshore vind, men også innen for deler av verdikjeden for offshore vind. Identifisering av strategiske ambassadører/sannhetsvitner i de rette miljøene blir viktig for å oppnå en slik posisjon. Den potensiale verdien av å turbinprodusenten Blaaster er meget stor ut fra turbinleverasens andel av et vindprosjekt, spesielt onshore med også offshore. Vindbransjen vil måtte rekruttere mange tusen personer og vil stå i en konkurransesituasjonen til blant annet høykonjunkturen innen olje- som også er lønnsledende. Den finansielle situasjonen i Europa kan være en betydelig trussel for omfanget av, og fremdriften for utbygging av vindkraft generelt og offshore vindkraft spesielt. Norske energiselskap har neppe soliditet nok til å realisere målene i sertifikatmarkedet. En proteksjonistisk holdning til finansielle og utenlandske investorer kan være en trussel for potensialet som ligger i onshore vind i Norge. Uten en sterk og langsiktig næringspolitisk genuin satsing der viljen til å skape industri som følge av både onshore og offshore vind går hånd i hånd risikerer man at norske investeringsmidler til vindprosjekter går til å betale utenlandsk industri. Leverandørdatabasen tydeliggjør hva klyngen og dens medlemmer kan levere av produkter og tjenester Onshore og offshore vind vil være store markeder det neste tiåret. Et mangfold av aktører som Norwea, Intpow, Norsk Industri, Arena NOW etc har i dag delvis overlappende formål og konkurrerer om de samme bedriftene. Det gjelder også WMN hvis man ikke tydeliggjør sin posisjon ift disse og kommuniserer det både for WMNs medlemmer og for de nevnte aktørene over Sterkere allianse med energiselskapene/utbyggerne bidrar til økt engasjement og forståelse for bidraget WMN gir til mer kostnadseffektive/lønnsomme vindprosjekter on- og offshore. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 14

Langsiktig tung satsing på FoU innen offshore vindkraft, gjennom Nowitech gir WMN mulighet til å drive innovasjonsprosesser for å styrke klyngens langsiktige konkurransekraft Nærhet til utdanningsinstitusjoner som NTNU og HiST medfører gode muligheter for effektivt arbeid med profilering av WMNs medlemsbedrifter for både studentoppgaver og som mulige arbeidsgivere. Havsul og Siragrunnen er begge offshore vindprosjekter som blir tilrettelagt for å kvalifisere norske produkt og tjenesteleveranser (Demoprosjekter) Utvikling av leverandørkonsortier og Joint Ventures. Leverandørdatabasen avdekker områder i leverandørkjeden for både onshore og offshore prosjekter hvor WMN i dag framstår som sterk, f.eks innen Drift og vedlikehold, Transport, logistikk og Installasjon, samt EPC på turbin og substrukturer. I tillegg ser vi at engineering og design går igjen som en sterk disiplin over hele leverandørkjeden. Etablering av fysisk tilstedeværelse i markeder som UK og Tyskland gir en helt annen innsikt i disse markedene og mulighet for å etablere gode innganger til sentrale aktører WMN ønsker å posisjonere seg mot Nordsjøen er hjemmemarked for tradisjonell offshoreindustri. Dette gjelder også for offshore. Eksport av produkter, spisskompetanse og teknologi innen offshore vind er en stor mulighet som ikke avhenger av et norsk hjemmemarked Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 15

Vedlegg 2: Scenariebeskrivelser SITUASJONEN 2025 S1. GRØNN OASE «Feier for egen dør» Det har fremdeles ikke lyktes å få på plass en forpliktende internasjonal klimaavtale med bl.a. prising av CO 2. Likevel har et sterkt fokus på klimautfordringen over lang tid ført til en politisk vilje til å satse på klimaløsninger og miljøteknologi. Utbyggingen i Europa har i hovedsak skjedd i hvor det har vært robuste økonomier og hvor utbygging har vært viktig av forsyningshensyn. Nasjonene i den nordvestlige delen av Europa evner til en viss grad å finne løsninger til felles beste for å kunne realisere sine målsettinger om utbygging av ny fornybar energi. Norge er blant de nasjonene som har satset. Drivkraften for satsingen var et offensivt klimaforlik i 2013 hvor det ble slått fast at Norge skal være selvforsynt med fornybar energi. Den andre politiske beslutningen som virkelig satte fart i markedet var beslutningen om å elektrifisere deler av transportsektoren og sokkelen. Tilsammen genererte disse beslutningene et behov for ytterligere 15 TWh etter at første fase med el sertifikater ble gjennomført. Avtalen om felles sertifikatmarked mellom Norge og Sverige ble reforhandlet i 2017-18 og man ble enig om et nytt mål på 30TWh fornybar energi innen 2030. EUs mål om 20% fornybar kraftproduksjon? Land som Tyskland og UK satser på offshore vind samtidig som de har et stort fokus på energieffektivisering og bedre utnyttelse av vindressurser på land. Grunnet fokus på egen nasjon fremfor Europa tok det lang tid å forhandle frem nødvendige beslutninger om investeringer i nett osv. Dette førte til at utbyggingen av offshore vind ligger en god del etter skjema. Det settes store krav til lokalt innhold og arbeidsplasser. OFFSHORE VIND 2025 Flere land i Europa har bygd ut kapasitet innen offshore vind, men de soleklare tyngdepunktene ligger i Tyskland og UK. Runde 3 i UK har endelig satt fart etter lange forhandlinger med landene rundt Nordsjøen om å få på plass nødvendige investeringer i nett. Tyskland og UK er begge svært opptatt av lokal verdiskapning, kompetansebygging og sysselsetting, men strategiene fremstår som noe ulik. Tyskland gjennomførte strategien med å bygge kompetanse internt med tunge tyske selskaper i spissen. UK valgte en annen strategi. I stedet for å bygge kompetansen internt intensiverte de løpet med å trekke etablerte aktører til UK med klare krav om verdiskapning og arbeidsplasser. Norske selskaper innen transport og installasjon etablerte seg tidlig i UK. Flere norske engineeringsselskaper etablerte Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 16

også avdelinger utover mot 2020. Nettverkene og samhandlingsmetoder fra olje og gass var blant de viktigste konkurransefortrinnene til norske selskaper. ONSHORE VIND2025 Norge og Sverige er halvveis til målet om ytterligere 30 TWh fornybar kraftproduksjon etter at første fase med el sertifikater nådde målet om 26,4 TWh allerede i 2020. Mens Rogaland og Trøndelag bygde ut storparten av landbasert vind i fase 1 med el sertifikater, ligger Finnmark, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane an til å bli sentrum for utbygging i fase 2. Midt-Sverige var svært offensive i perioden frem mot 2015 og evnet gjennom tett samarbeid med de viktigste turbinleverandørene å få bygd opp fabrikker både for delkomponenter som tårn og anlegg for sammenstilling. Kombinasjonen av å være tidlig ute og tilgjengelig arbeidskraft var årsaken til at turbinleverandørene valgte å etablere seg på denne siden av grensen. Det er imidlertid bygd en tett allianse over grensen til industrimiljøene og kunnskapsmiljøene i Midt- Norge som hadde mye av den nødvendige spesialkompetansen som måtte til for å etablere et leverandørmiljø for landbasert vind i Midt-Skandinavia. Også innenfor utdanning av driftspersonell samarbeides det tett over grensen. Operatørene kommer i stor grad fra Baltikum og Russland og språk er en viktig del av utdanningen. Mens mye av produksjonskapasiteten i Midt-Skandinavia havnet i Sverige har Norge etablert sterke leverandørkjeder innen transport og installasjon, samt drift og vedlikehold. De dominerende aktørene på utbyggersiden er norske Statkraft og svenske Vattenfall. Disse gjennomførte fra 2014 et kappløp om å bygge allianser mot konsesjonshavere. Ulike modeller for samhandling ble valgt. På norsk side var NTE og Trønderenergi tidlig ute med å etablere Sarepta. Sarepta var tidlig ute med å bygge opp en operativ og kompetent organisasjon spesialisert på effektiv utbygging og drift av vindparker. WINDCLUSTER MID-NORWAY 2025 WMN har levert på to områder; 1. Som en ren leverandørklynge innenfor onshore vind og 2. Som leverandør av: a) spesialkompetanse innen design, engineering og vedlikehold av substrukturer, b) leverandør av tjenester innen drift og vedlikehold (krevende operasjoner) Onshore WMN 2025 kjennetegnes av å være en nøytral konkurransearena. Informasjon om prosjekter og anskaffelsesprosesser i Norge og Sverige gjøres tilgjengelig ovenfor medlemsmassen via WMNs database. Joint Ventures har utviklet seg gjennom kontraktsamarbeid innenfor områdene: Engineering og prosjektledelse Civil Works Logistikk, transport og installasjon Drift- og vedlikehold Offshore Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 17

WMN var tidlig ute med å etablere et nettverk blant regionale utviklingsselskaper og en god del leverandører i UK. WMNs funksjon innen offshore vind er i hovedsak å være en brobygger mellom norske og britiske selskaper. I tillegg bistår WMN med nettverk og verdifull informasjon når norske selskaper skal etablere seg. --------------------------------------------- S2. GRØNN KLONDIKE «Grønt internasjonalt marked» SITUASJONEN 2025 Norge er blitt Nord- Europas Batteri. Elektrisk kraft betraktes som en ren handelsvare og det få reguleringer av kraftmarkedet. Kraftprisene i Nord- Europa er harmonisert noe som har ført til at kraftprisen i Norge har økt noe som har gitt insentiver for kraftutbygging i Norge. Kraftutbyggingen fikk en renessanse fra ca 2017. Utbygging av kraft sees i Norge på som verdiskaping ikke først og fremst som en innsatsfaktor i annen verdiskapende virksomhet. I 2015 etablerte regjeringen et prinsippvedtak som i korte trekk gikk ut på at Norge skal bygge ut energiproduksjon der det: 1. Er gode produksjonsforhold 2. Er mindre ulemper enn fordeler for miljø og klima. Dette tiltrekker i sum svært mange investorer til Norge og vindkraft på land bygges ut for fullt hand i hand med ENØK tiltak som også blir populært for å frigi kraft til eksportformål. Norge har tatt lead på utbygging av sterke nettforbindelser til kontinentet og til Storbrittannia. EUs mål om 20% fornybar energi innen 2020 nås ikke, men man er på meget god vei og EU er i bunn og grunn godt fornøyd med måloppnåelsen og framtidsutsiktene. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 18

Norge etablerte i 2020 en målsetning om et utbyggingsmål på 30 TWh vindkraft onshore og offshore innen 2030. OFFSHORE VIND 2025 Markedskreftene slippes til for fullt og markedet skaper de kostnadseffektiviseringer som offshore vind sårt trenger. Runde 3 utbyggingene i UK er i avslutningsfasen og det norske statseide selskapet StatWind (eid av Statoil) feirer 10 års jubileum i sitt hovedkontor Tangen på Stjørdal som også er driftssentralen for Doggerbank. Offshorebransjen fikk på ONS 2020 heder for å ha vært driverne for den nødvendige kostnadseffektiviseringen innenfor offshore vind og offshore standardene satte også standarden for onshore vindutbygging i Europa Proteksjonismen man så antydninger til i land som Tyskland og UK ble i 2014 ble tonet ned kraftig ut fra at man innså at kostnadseffektivitet oppnås ved å spille på markedskreftene og da slippe til de aktørene som hadde de beste forutsetningene for å skape lønnsomhet innen offshore vind. Det ga norsk industri store muligheter spesielt olje- og gassrelatert virksomhet som pga høyt klimafokus internasjonalt opplevde at virksomhetsøkningen petroleumssektoren spådde i 2012 viste seg å bli kortvarig. Europa ble et attraktivt marked for investorer fra Østen, men høye transportkostnader er en naturlig begrensning for kinaproduserte varer som eksport til Europa. Norske bedrifter som har lyktes i 2025 tok tidlig et strategisk valg på å komme inn på prosjekter, høste erfaring og få track record og finne gode konstellasjoner for å skape løfteevne og tilby EPC kontrakter. Typiske norske leveranser innen offshore vind har vært: Understell Kabelleveranser og installasjon Installasjonsoperasjoner med norske fartøy og kompetanse D&V inkl remote operations/styringssystem Engineering langs hele verdikjeden EPC management Turbin (se Blaaster) I Norge ble to offshore prosjekter bygd ut. Havsul 1 kom i drift i 2016 som Norges første Demopark innen offshore vind, og Siragrunnen ble realisert av Statoil i 2020, via petroleumsskatteregimet, og ble den første kommersielle vindmølleparken offshore i sertifikatmarkedet. I 2025 er det byggestart på Windfloat Norway som den første store flytende offshore vindkraftprosjektet på Norsk sokkel og skal levere strøm til Åsgardplattformen. Blaaster Wind Technologies ble oppdaget som en teknologi som imøtekom mange av innovasjonsbehovene innen Offshore vind og selskapet som fortsatt er på norske hender har etablert turbinproduksjon i Nord- Europa. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 19

ONSHORE VIND2025 Integreringen av energisystemene i Nord- Europa, og aktivt CO2 handelsregime, medfører at Norge siden 2017 har opplevd stabilt høyere energipriser enn tidligere. Det er hovedgrunnen til at 1. Vindregionene Trøndelag og Rogaland huser 80% av norsk vindkraftproduksjon og Fosen og Bjerkreim er de største konsentrasjonene av vindkraftproduksjon i Norge. 2. Fosenutbyggingen startet i 2014 og ble betraktet som de beste prosjektene i landet. 3. Utbyggingsprosjektene i midt- Sverige kom fra 2015 og utover. 4. I sum ble det investert 50 mrd kroner i onshore vindprosjekter i Midt- Norge og Midt- Sverige fram til 2022. 5. Målsetningen om 26, 4 TWh i el sertifikatmarkedet nås Markedet for drift og vedlikehold har utviklet flere forretningskonsept: 1. D&V gjennomføres av eierne av vindparkene 2. D&V gjennomføres av turbinleverandørene 3. D&V gjennomføres av eksterne spesialiserte selskaper Statkraft faset ut sin offshore vind satsing i 2015 og gikk tilbake til kjernevirksomhet som er energiproduksjon onshore og investerer for fullt i norske og svenske onshoreprosjekter. Utenlandske aktører som EoN, Vattenfall m.fl er aktive i Norge på prosjektutvikling, utbygging og eierskap og anses som viktige for å realisere finanseringen til alle prosjektene i Norge. Typiske Norske leveranser til norske vindparker var: Civil Logistikk, transport og installasjon Engineering og prosjektledelse Drift- og vedlikehold En norsk tårnprodusent er etablert i Midt- Norge og leverer på lisens til vindparker i Midt- Norge og Midt- Sverige På Fosen samarbeidet utbyggerne med å sette ut felles store entrepriser på turbiner, anleggsarbeider og delvis også innen drit- og vedlikehold Sør Trøndelag reviderte sin fylkesdelsplan innen vindkraft og er i full gang med å operasjonalisere sin målsetning om 15 TWh vindkraft i S-T, hvor utbyggingen etter 2020 er havbasert (mer enn 25 km fra land/kystled). WINDCLUSTER MID-NORWAY 2025 WMN har levert på to områder; 1. Som en ren leverandørklynge innenfor onshore vind og 2. Som leverandørklynge og miljø for teknologiutvikling/- eksport innen offshore vind. Windcluster Mid- Norway har vært pådriver for økt fokus på fornybar energi og vind i høgskoler og universitet WMN engasjerte seg i arbeid med standardisering av regelverk spesielt innenfor offshore vind. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 20

Onshore WMN og utbyggerne onshore i Midt- Norge etablerte i 2012 et samarbeid for å realisere: o 1. effektive utbyggingsprosjekter 2. lokal verdiskaping og kompetanseutvikling/tilgang. Joint Ventures har utviklet seg gjennom kontraktsamarbeid innenfor områdene: o o o o o Engineering og prosjektledelse Civil Works Logistikk, transport og installasjon Tårnproduksjon Drift- og vedlikehold Offshore Gjennom en lengre utviklingsprosess ble det etablert Joint Ventures innenfor følgende områder: o Understell o Installasjonsoperasjoner med norske fartøy og kompetanse o D&V inkl remote operations/styringssystem Windcluster Mid- Norway har fremtredende leverandører av produkter og tjenester innenfor o Engineering langs hele verdikjeden o EPC management o Turbin Man erfarte at Statoil ikke bar fram Norsk industri, derfor etablerte WMN et lokalt kontor i Hull i 2013 for å være tilstede lokalt der Statoil hadde sterkest fokus på samhandling med industrien. Nowitech viste seg å være en viktig aktør, sammen med Trondheimsmiljøet for øvrig, mtp å få på plass effektive kraftsystemer i Nordsjøen. --------------------------------- Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 21

S4. LOKAL UTVIKLING «Kortsiktig lønnsomhetsfokus» SITUASJONEN 2025 Jens Stoltenbergs månelanding ble en buklanding! Integreringen i retning av et felles nordeuropeisk kraftsystem havarerte i tråd med at EU erkjente at klimamålsetningen 202020 ikke var mulig å realisere. Dette var ett av flere sentrale politikkområder i EU som skulle forene og styrke EU landene som mer eller mindre mislyktes. FN konstaterer at det er en sikkerhetspolitisk risiko at EU står så svakt som tilfellet er i 2025. Kombinasjon av forsyningssikkerhet og manglende miljøfokus har medført at mange nasjoner har tonet klimaambisjonsnivået kraftig ned. Satsingen på vindkraft står imidlertid ved lag i de land som har næringspolitiske sterke interesser kombinert med svak energiforsyning. Det satses friskt i bl.a. Tyskland av hensyn til egen forsyningssikkerhet som følge av utfasing av kjernekraft, og i UK som følge av sterk kobling opp mot næringsutvikling og sysselsetting. Det sterke fokuset på offshore vind relateres til verdiskaping og sysselsetting i disse landene, noe som medfører at norske selskaper som lyktes med å levere i disse markedene fysisk etablerte seg der. Norge har siden 2018 vært gjennom en epoke med industrisatsing. Kraftkrevende industri har fått en renessanse som følge av at tilgang på billig kraft betraktes igjen som et norsk komparativt fortrinn. Som følge av dette er det et sterkt fokus på å etablere sterk kraftbalanse nasjonalt, men også regionalt. Norge profilerer seg på at man har billig kraft. Det er politisk aksept for å bygge ut gasskraft uten rensing da dette blir betraktes som den reneste ikke fornybare energiproduksjonen i Europa. Til tross for at man ikke har hatt hast med å nå Norges klimamål har sertifikatmarkedet har likevel vært en suksess ift intensjonene da det har stimulert til mye vindkraftproduksjon på land i både Norge og Sverige. Utbyggingene av et sterkt grid i Nord- Europa ble lagt på is som følge av sterkt fokus på egen forsyningssikkerhet internt i de berørte landene som var med i diskusjonen. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 22

OFFSHORE VIND 2025 Klimaarbeid havarerte i 2020 men satsingen på offshore vind i Nord- Europa fortsatte likevel i et redusert omfang. Hoveddrivkrafta bak satsinga var verdiskapings/sysselsettingsdrevet. De mest lønnsomme prosjektene (grunt vann og nær kysten) realiseres med mest mulig moden teknologi. Virkemidlene for offshore vind reduseres noe da klimaargumentet ikke lenger kan løfte de store prosjektene på dypere vann og som ligger lengre unna kysten. Offshore vind i Norge har lite fokus. Det diskuteres fortsatt om å elektrifisere norsk sokkel men lite skjer. Myndighetene satset videre på å stimulere til norsk næringsvirksomhet innen offshore vind gjennom sterk støtte til test- og demonstrasjonsanlegg innen offshore vind. Noen få anlegg ble realisert, deriblant Havsul 1 Norske myndigheters satsing på FMEéne Nowitech og Norcowe ble styrket som et ledd en langsiktig næringsutviklingsstrategi innen offshore vind. Disse FMEéne samarbeider strategisk med norske bedrifter som har etablert seg i UK og Tyskland. Olje- og gassbransjen har hatt gode tider i sin tradisjonelle virksomhet og det er kun et fåtalls bedrifter som også arbeider innenfor offshore vind. ONSHORE VIND 2025 Vindprosjektene på Fosen, Bjerkreim og i Midt- Sverige kom som planlagt og til tid, og ble betraktet som svært viktige for å styrke forsyningssikkerheten på kraft i de respektive regioner. I Sverige fortsatte vindkraftutbyggingen med god fart etter 2020, til forskjell fra Norge der utbyggingen av onshore vind stoppet opp i 2020. Mellom 2020-2025 etablerte Norge flere gasskraftverk. Det er bygd opp en betydelig næringsvirksomhet som følge av onshore vindutbyggingene i Norge og Sverige. Vindkraft regnes som en egen kompetansebransje i det midt- Norske næringslivet. En rekke midt- Norske bedrifter har etablert egne Aktiebolag i Sverige og driver virksomhet innen onshore vind i Sverige. I 2025 reinvesteres det i nye moderne vindturbiner på Smøla der de gamle turbinene har vært i drift i 23 år. Oppgradering av vannkraftverk har også gått for fullt de siste 10 årene. WINDCLUSTER MID-NORWAY 2025 På 15 årsjubileet til Windcluster Mid- Norway påpeker styreleder at grepet WMN gjorde i 2012 med å opprette et leverandørnettverk var strategisk viktig for å tydeliggjøre WMNs rolle og misjon, noe resulterte i den sterke industriveksten man så som følge av onshore planene som var på gang etter 2010. Energiselskapene som var passive mtp industriutvikling ser i ettertid at arbeidet med å bygge leverandørindustri omkring vindsatsingen var viktig for å utvikle kompetanse og næringsliv som kan serve og drifte milliardinvesteringene i onshore vind. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 23

Windcluster Mid- Norway etablerte seg tidlig i UK og Tyskland der misjonen var å hjelpe norske SMB bedrifter som ønsket å etablere seg i disse markedene. Parallelt med dette samarbeidet WMN og Nowitech om å hjelpe til å eksportere norsk teknologi til disse markedene og styrke prosjektsamarbeid innenfor FoU på offshore vind. Kompetansebedrifter innen engineerings- og design på offshore vind lyktes best i UK som følge av offshore vindsatsingen. Bedrifter innen drift- og vedlikehold lyktes også godt, menn kun et fåtall av bedriftene fra olje- og gassbransjen kjørte parallell satsing innen offshore vind. Tyskland viste seg å være et vanskelig marked, mens markeder som Spania og Portugal ga muligheter for noen bedrifter som tidlig etablerte gode nettverk der. Vedtatt av styret i Windcluster Mid- Norway 10 april 2012 Side 24