Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Ordførerens kontor Møtedato: 14.04.2009 Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0010/09 09/00260 GODKJENNING AV INNKALLINGEN - VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE 0011/09 09/00261 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER 0012/09 09/00171 GAMVIK MENIGHETSRÅD - TJENESTEYTINGSAVTALER 0013/09 09/00219 SOLIDARISK NATURRESSURSFOND Mehamn 06.04.09 Marius Nilsen Ordfører
Sak 0010/09 GODKJENNING AV INNKALLINGEN - VALG AV PROTOKOLLUNDERSKRIVERE Saksbehandler: Bente Mortensen Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/00260 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0010/09 Formannskapet 14.04.2009 Rådmannens innstilling : Innkallingen godkjennes. Som protokollunderskrivere velges Saksopplysninger: Side 2 av 18
Sak 0011/09 SPØRSMÅL OG ORIENTERINGER Saksbehandler: Bente Mortensen Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/00261 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0011/09 Formannskapet 14.04.2009 Rådmannens innstilling : Saksopplysninger: Rådmannen orienterer om krav fra Charles Jensen om vederlag for kostnader og arbeider på bygdevei i Laggo Orientering om status på personalsituasjonen på rådhuset Side 3 av 18
GAMVIK MENIGHETSRÅD - TJENESTEYTINGSAVTALER Saksbehandler: Svein Tønnessen Arkiv: 02 C72 Arkivsaksnr.: 09/00171 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0012/09 Formannskapet 14.04.2009 Rådmannens innstilling : 1. Formannskapet godkjenner vedlagte tjenesteytingsavtaler med Gamvik menighetsråd for 2009. Avtalene erstatter tidligere avtaler fra 1998. Saksopplysninger: På initiativ fra kirkevergen er det igangsatt et arbeid med utarbeidelse av forslag til tjenesteytingsavtaler mellom kommunen og menighetsrådet. Dette gjelder på områdene der det allerede eksisterer avtaler som ble inngått i 1998. Tjenesteytingsavtalene beskriver de tjenesteområdene som inngår i samarbeidet og hvilke rutiner og rammer som gjelder for avtalene. I budsjett for 2009 har kommunestyret vedtatt å inngå tjenesteytingsavtaler innenfor en samlet ramme på 88.000,-. Dette er beløp som kommer i tillegg til den generelle overføringen til menighetsrådet. I tidligere år har tjenesteytingsavtalene blitt bokført som en netto inntekt på de avdelingene som har utført arbeidet(henholdsvis kommunekassa og uteseksjonen). Nå er denne inntekten nullet ut gjennom at en tilsvarende utgift er ført som overføring til menighetsrådet. Menighetsrådet på sin side har nullet ut kostnaden ved kjøp av disse tjenestene gjennom å inntektsføre tjenesteytingsavtalene på samme beløp som kostnaden ved kjøpet. I tillegg til tjenesteytingsavtalene vil det i 2009 bli utført ekstraordinær oppgradering av kirkebygg gjennom et kommunalt låneopptak på 250.000,- som er ført opp i investeringsbudsjettet. Det vil bli laget en egen avtale også på dette som ikke inngår i de ordinære tjenesteytingsavtalene. Tjenesteytingsavtalen er vedlagt. Den framstår i tre deler der del 2 og 3 er presiseringer av de viktigste punktene i hoveddokumentet Side 4 av 18
Avtale om tjenesteyting mellom Gamvik kommune og Gamvik menighetsråd 1. INNLEDNING / FORMÅL 5 2. RAMMER OG SAMARBEIDSRUTINER FOR KOMMUNE OG KIRKE 5 3. ØKONOMI / PERSONAL / KONTORSTØTTE 7 Tillegg: Spesifisert oversikt over oppgaver, tidsfrister og rutiner for punkt 3.2-3.4. 7 4. BYGG, EIGEDOM OG ANLEGG 8 Tillegg: Spesifisert oversikt over oppgaver, tidsfrister og rutiner for punkt 4.1-4.4. Vedlikehåldsplaner og omtale av vaktmesteroppgaver. 8 5. RAMMER RUNDT AVTALEN 8 1. INNLEDNING / FORMÅL Denne avtale, etter muntlig avtale på møte 19. mai-08 mellom Gamvik formannskap og Gamvik menighetsråd, om å lage nye tjenesteytingsavtaler mellom Gamvik kommune og Gamvik menighetsråd erstatter avtale om kjøp av regnskapstjenester og avtale om kjøp av gravertjenester. Sistnevnte avtaler er undertegnet 7.12.1998. Avtalen bygger på Lov om Den norske kirke (Kirkeloven) og Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven) av 7. juni 1996. Avtalen er gjort med hjemmel i Kirkeloven 15, 4. ledd. Der annet ikke er sagt, gjelder plikter og retter nedfelt i Avtaleloven. Avtalen legger til grunn at menighetsrådet i Gamvik har arbeidsgiveransvaret for alle som blir lønnet over menighetsrådet sitt budsjett, og har ansvaret for forvaltning av de økonomiske midler som rådet disponerer. Avtalen legger videre til grunn at soknet v/menighetsrådet står som eier av kirkebygg med tilhørende inventar, samt kirkegårder. Målsettingen med avtalen er å Gi kirken hjelp til å yte tjenester med høy kvalitet med en god utnytting av de totale ressursene, til beste for Gamvik kommune sine innbyggere. Sikre et nært og godt samarbeid mellom kirke og kommune. 2. RAMMER OG SAMARBEIDSRUTINER FOR KOMMUNEN OG KIRKEN Generelt Kommunen og menighetsrådet må i fellesskap legge opp rutiner som tar vare på kommunen sine behov for planlegging og budsjettering, samtidig som menighetsrådet får nødvendig tid til behandling i sine organ. Tidlig i budsjettprosessen orienterer rådmann kirkeverge om prosess og føringer i arbeidet. Budsjettrundskriv eller liknende informasjon sendes kirkevergen til orientering. Kommunen orienterer også kirkevergen om andre saksutredninger som griper inn i kirken sitt ansvarsområde. Side 5 av 18
Ansatte i kommunen som utfører oppgaver etter denne avtalen, må kjenne til punkt i avtalen som er relevante for utføring av arbeidet, og skal ellers være lojale mot mål og retningslinjer som menighetsrådet fastsetter. Partene har gjensidig plikt til informasjon om endringer i tjenesterutiner og omfang. Samarbeidsmøter og treffpunkt For å få en god informasjon og godt samarbeid, har kommunen og menighetsrådet disse faste treffpunktene: Årlig orientering om kirkelig arbeid til kommunestyret. Saksgang: Kirkevergen sender menighetsrådet sin årsrapport til kommunen, rådmannen setter den på sakskartet som orienteringssak til kommunestyret. På det aktuelle kommunestyremøtet møter kirkeverge og menighetsrådsleder for å gi en kort informasjon. Tidspunkt: I løpet av vårhalvåret. Samarbeidsmøter mellom kommunal og kirkelig administrasjon og politikere. Hovedtema: Økonomi, budsjett, tjenesteytingsavtale, større prosjekt. Kirkevergen setter opp saksliste og kaller inn i samarbeid med rådmannen. Møte en gang i halvåret (mai/juni og november/desember). Deltakere: Ordfører, rådmann, formannskap, menighetsråd og kirkeverge. Rådmannen har jevnlige møter med tjenestelederne i kommunen. Rådmannen inviterer kirkevergen når det skal taes opp saker som er aktuelle for kirken å holde seg orientert om eller å orientere om. Oppbygging av tjenesteytingsavtalen Avtalen er delt inn i fagområde i samsvar med den nåværende organiseringen i kommunen og er videre bygd opp på tre nivå: A) Politisk nivå Omtale av hovedpunkt. Endringer i avtalen skal behandles politisk, gjøres vedtak om i kommunestyret og menighetsråd eller i organ som kommunestyret og menighetsråd delegerer myndighet til. Gjelder dette dokumentet. B) Administrativt nivå Detaljnivå der oppgaveutføring, kvalitetskrav, rutiner, tidsfristar og liknende blir omtalt. Administrativ håndtering. Tillegg til dette dokumentet. C) Økonomisk nivå Kostnader for kommunen ved å utføre tjenestene for soknerådet. Omtale prinsipp og opplegg for prisfastsettelse. Tillegg til dette dokumentet. a. Budsjett stipulert kostnad. b. Regnskap faktisk kostnad. Kommunen har ansvaret for registrering, prisfastsettelse og regnskapsføring av dette. Grenseoppgang mellom tjenesteyting og tilskudd, ansvarsforhold 1. Maskiner, utstyr og forbruksmateriell som kommunalt ansatte har bruk for i arbeidet med tjenesteytingen, har kommunen innkjøps- og vedlikeholdsansvar for. 2. Skader som kommunalt ansatte er ansvarlige for, har kommunen erstatningsansvar for. 3. Dersom kommunen ikke har kapasitet til å utføre en oppgave de normalt kan utføre, kan det være aktuelt å kjøpe tjenesten av andre. Kommunen og menighetsrådet vurderer i samarbeid dekning av utgiftene før tjenesten bestilles. 4. Menighetsrådet har ansvar for å kjøpe inn ting/inventar som er til stede for brukerne, særlig med tanke på det estetiske ved anleggene. Innkjøpene skjer i samarbeid med kommunen som har vedlikeholdsansvaret. Side 6 av 18
3. ØKONOMI / PERSONAL / KONTORSTØTTE Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Rådmann v/rådmannsstab. Generelt Tilskuddet fra kommunen til menighetsrådet overføres forskuddsvis tre ganger i året: 01.01, 01.05 og 01.09. Tilskudd til særskilte investeringstiltak som statlige avmortifiseringslån og annet blir avtalt i hvert enkelt tilfelle når vedtak er tatt. Utgifter knyttet til denne avtalen, samt særskilte tilskudd til menighetsrådet ligger innenfor kommunen sine økonomiske forpliktelser etter kirkeloven 15. Utgifter til uttak av rapporter, drift og vedlikehold av datasystemer som brukes i lønns- og regnskapsarbeid inngår i tjenesteytingsavtalen. Tillegg: Spesifisert oversikt over oppgaver, tidsfrister og rutiner for punkt 3.2-34. Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Herdis Karlstad fagansvarlig økonomi/skatt. Regnskap Kommunen fører regnskap i samsvar med forskrift om økonomiforvaltning og andre regler. Regnskapet skal omfatte alle inntekter og utgifter som menighetsrådet disponerer. Betaling av regninger Kommunen betaler regninger etter anvisning som bestemt i menighetsrådet sitt økonomireglement. Lønn Kommunen utfører lønnkjøring og tilhørende personaladministrative rutiner(forskuddstrekk, skattemyndigheter, fraværsregistrering, data og premie til KLP, Rapportering til GM), samt utbetaler lønn etter anvisning bestemt i menighetsrådet sitt økonomireglement. Dette skjer i samsvar med gjeldende tariffavtaler. Sørger for at lønn blir behandlet og registrert i samsvar med regler om skatt og avgift. Personal Kompetansen i personalavdelingen i kommunen kan nyttes av menighetsrådet ved behov. Kirkelige ansatte inngår i avtaler og ordninger om bedriftshelsetjeneste. Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Personalsjef. Opplæring / Kompetanse Regnskapsleder yter generell rådgivning ang. regnskap til kirkeverge 12 t/år. Tidspunkt avtales mellom kirkeverge og regnskapsleder. Kirkelige ansatte kan delta på kommunen sine kurs på lik linje med kommunalt ansatte når dette er relevant. Sentralbord, kopiering mv. Menighetsrådet kan gjøre seg nytte av kommunen sin informasjonstjeneste og kopiering. Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Kontorsjef Innkjøpstjenester Side 7 av 18
Menighetsrådet kan nytte seg av innkjøpsavtaler som kommunen har inngått gjennom innkjøpssirkelen/finnut, så sant dette kommer fram i avtalen mellom kommune og leverandør. Det gjelder blant annet kontorrekvisita og liknende. Informasjon om aktuelle avtaler, og om menighetsrådet blir omfatta av dem, skjer i treffpunkt mellom kommune og menighetsråd og med servicekontoret. Når menighetsrådet på egen hånd skal gjøre avtaler om innkjøp, kan kommunen sin kompetanse på offentlige innkjøpsregler nyttes. Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Servicekontoret v/ Bente Mortensen 4. BYGG, EIGEDOM OG ANLEGG Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Tjenesteleder bygg, eiendom og anlegg. Generelt Standarden for kirkelige bygninger og anlegg skal være lik kommunale bygninger og anlegg. Dette ligger til grunn for utarbeiding av vedlikeholdsplaner og liknende. Menighetsrådet utarbeider aktuelle planer for kirkelige bygg og anlegg. Vedlikehold og vaktmestertjeneste etter avtale. Utstyr og materiell som kommunalt ansatte trenger for å utføre jobben, blir kjøpt inn av kommunen, og rekneskapsført som tjenesteyting. Spesielle problemstillinger knyttet til kirkelige bygg og kirkegårdsarbeidet taes med i tillegget til denne avtala. Tillegg: Spesifisert oversikt over oppgaver, tidsfrister og rutiner for punkt 4.3-4.4. Vedlikeholdsplaner og omtale av vaktmesteroppgaver. Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Byggforvalter. Bygge-/ anleggsprosjekt Kommunen stiller sin kompetanse til disposisjon når det gjeld planlegging, prosjektering og utføring av større bygge-/anleggsprosjekt. Menighetsrådet er initiativtaker og byggherre. Slike saker tar menighetsrådet opp gjennom økonomiplan og budsjett. Vedlikehold av kirker og andre bygninger Kommunen sørger for vedlikehold av kirker etter avtale. Kommunen har også ansvar for større reparasjoner og rehabilitering. Menighetsrådet har ansvar for kontakt med kirkelige godkjenningsinstanser. Vedlikehold og drift av uteareal og kirkegårder Kommunen har den daglige drifta og vedlikeholdet av kirkegårdene i Gamvik sokn. Dette omfatter blant annet: Gressklipping og rydding. Alt arbeid i forbindelse med åpning og gjenfylling av grav. Forvaltning av areal: drenering, jordbearbeiding. Menighetsrådet har administrativt ansvar for kirkegård og gravferdsregistre. 5. RAMMER RUNDT AVTALEN Oppsigelse/endring Avtalen kan sies opp av begge parter innen 1.juli hvert år, med virkning fra og med følgende budsjettår. Side 8 av 18
Begge parter kan be om å få endret enkeltpunkt i avtalen uten at hele avtalen blir sagt opp. Slike endringer må opp til politisk behandling. Avtalen kan til en hver tid justeres i samsvar med eventuelle endringer i lover, forskrifter og regler, og som følge av omorganiseringer. Slike justeringer kan gjøres i samarbeidsmøter mellom kommune og kirke og behøver ikke politisk behandling. Startidspunkt Avtalen trer i kraft med virkning fra 01.01.09. Side 9 av 18
TJENESTEYTINGSAVTALE GAMVIK KOMMUNE OG GAMVIK MENIGHETSRÅD SPESIFISERT OVERSIKT OVER OPPGAVER, TIDSFRISTER OG RUTINER PUNKT 3.2-3.4 ØKONOMI 3 ØKONOMI / PERSONAL / KONTORSTØTTE Verdien av tjenestene kan fastsettes på forskjellige måter: Tidsbruk stipuleres ut ifra erfaring, eventuelt kan det registreres. Løpende: Snitt antall dagsverk (eventuelt timer) per måned. Årsoppgjør: Antall dagsverk (timer) i årsavslutningen. Ekstraordinært / Tilleggsoppgaver: Berekna tidsbruk. Enhetspris selvkost - tilnærmet snittlønn x 1,7. Utgifter til system, materiell. 3.2 REGNSKAP Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Herdis Karlstad fagansvarlig økonomi/skatt. Regnskapsansvarlig i kommunen har det regnskapsfaglige ansvar for menighetsrådet sitt regnskap. Regnskapet føres i samsvar med forskrift om økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd og elles gjeldende retningslinjer for kirkeregnskap. Kommunen står for alle drifts- og vedlikeholdsutgifter ved systemet, og administrerer brukertilganger etter tilvising fra kirkeverge. Følgende oppgaver inngår i regnskapsoppdraget : Registrere regnskapsbilag etter at disse er anvist i samsvar med soknerådet sitt økonomireglement. Kvalitetssikre kontobruk og koding av mva-kompensasjon. Nødvendige avstemminger av balansekonti. Bankkonti hver måned, interimskonti 31.12. Produsere regnskapsrapporter etter behov. a) månedsrapport drift. b) tertial-rapport -drift. c) Prosjektrapporter ved større investeringsprosjekt etter behov. Årsregnskap: a) Årsavslutningsposteringer i samråd med kirkeverge. b) Nødvendige avstemminger av balansekonti. c) Avstemming av økonomiske sammenhenger i regnskapet. d) Legge fram obligatoriske regnskapsrapporter. Utarbeide og sende mva-kompensasjonsoppgaver. Side 10 av 18
3.5 LØNN SSB rapportering som det er krav om (rekneskap/kostra). Kommunen er ansvarlig for remittering av regninger ved forfall. Menighetsrådet gir nødvendige disposisjonsfullmakter for bank. Tidsfrister: a) Bilag må være levert til kommunen seinest 15. for å bli registrert på siste måned. Ansvar: Kirkevergen. b) Bilagsregistrering à jour senest 25. kvar måned. Årsavslutning: c) Alt grunnlag for regnskapsavslutning ferdig behandla og overlevert fra kirkevergen innen 15. januar. d) Årsavslutningsposteringer, avstemminger innen 10. februar. e) Regnskapsrapporter, noteinformasjon utarbeidet innen 15. februar. Kommunen har ansvar for lønnskjøring. Dette gjelder all lønn og godtgjørelse og eventuelle utgiftsgodtgjørelser som menighetsrådet har ansvar for. Kommunen står for alle drifts- og vedlikeholdsutgifter ved systemet, og administrerer brukertilganger etter tilvising frå kirkeverge. Følgende oppgaver inngår i lønnsoppdraget : Registrere faste lønnsdata og holde à jour lønnsregisteret etter meldinger fra kirkeverge. Registrere lønnsbilag i forkant av hver lønnskjøring etter tilvising i samsvar med soknerådet sitt økonomireglement. Holde à jour lønns- og personalregisteret etter retningslinjer i tariffavtaler og/eller retningslinjer fra skatte- og avgiftsmyndighet. Registrere pensjonsgrunnlag og sørge for korrekt behandling av pensjonspremie. Behandling av personalforsikringer og eventuelle trekk av arbeidstakere i lønnsrutinene. Utbetaling av lønn/godtgjørelser på fast dato hver måned i tråd med rutine for lønnsutbetaling til kommunalt ansatte. Overføring av skatt og avgifter til skatteoppkrever. Lønns- og trekkoppgaver, samt følgeskjema. Feriepengeavsetning. Refusjon fra Trygdekontor. Kirkeverge er ansvarlig for at sykemeldinger ligger til grunn. Avstemming av lønnsrapportering mot lønnsutgifter bokført i regnskapet. Andre avstemminger for å gi nødvendig kvalitetssikring av lønnsdata, herunder skatte- / avgiftsbehandling og pensjon. Tidsfrister: Lønnsbilag må være levert til kommunen innen 20. i måneden før utbetaling. Side 11 av 18
Kommunen vil være behjelpelig med å skaffe lønnsopplysninger til bruk ved budsjettering, lønnsforhandlinger, personaloppfølging og statistisk rapportering eller anna rapportering. Side 12 av 18
TJENESTEYTINGSAVTALE GAMVIK KOMMUNE OG GAMVIK MENIGHETSRÅD SPESIFISERT OVERSIKT OVER OPPGAVER, TIDSFRISTER OG RUTINER PUNKT 4.1-4.4 VEDLIKEHOLD OG DRIFT AV BYGG, EIENDOM OG ANLEGG 4 BYGG, EIENDOM OG ANLEGG Kommunalt ansvarlig og kontaktperson: Tjenesteleder bygg, eiendom og anlegg. Verdien av tjenestene kan fastsettes på forskjellige måter se tidsfrister - rutiner økonomi. Utgifter til forbruksmateriell. (jord, grus, kalk, gjødsel, ugressmiddel o.a.) Bruk av maskinpark (fordeling av nedskriving eller stipulert/leie). 4.1 VEDLIKEHOLD AV KIRKER OG ANDRE BYGNINGER Vaktmester Etter avtale 4.4 VEDLIKEHOLD OG DRIFT AV KIRKEGÅRDER 4.4.1 Kirkegårder. Kommunen har ansvar for: 1. Vår-rydding før St. Hans. - Rydde etter vinteren. - Fjerne døde kranser og overskuddsmasse fra graver som har blitt brukt i løpet av vinteren. Legge på jord på grava og så gress. Lage plantefelt med jord klart. - Kalke og gjødsle. - Tilkopling av vann, montering av slanger og vannpumpe så snart det er mulig om våren. - Portene settes opp 2. Kontinuerlig arbeid i løpet av sommeren. - Gressklipping. Gravminne skal være satt opp slik at klipping av gress kan gjøres helt inn til gravminnet og rundt avgrensiningen til plantefeltet som skal være satt opp i plan med gressplenen. * Minimum en gang i uka eller ved behov.. Planter i plantefelt og annet på kirkegårdene skal ikke komme til skade under klipping, alt klipt gress skal fjernes. - Jevne ut skader og sår i gressdekke, og så nytt gress. - Påfylling av jord og fjerning av ugress i jordhaug. - Luking i grusganger. - Følge opp søppelhåndtering, at søppel blir fjernet en gang pr uke fra Mehamn. Gamvik kirkegård. Hop kirkegård ansvar kirketjener. - Male og reparere gjerder. (Har stått i tidligere instruks for graverstilling) - Skifte lyspærer i gatebelysning på kirkegården. - Gravkappellet skal være ryddig 3. Høstrydding i siste halvdel av september. - Vannpumper og slanger må demonteres før frosten setter inn. Og oppbevares betryggende med utstyr for øvrig. Side 13 av 18
- Portene tas av og plasseres ved gjerdet hver høst 4.4.3 Rutiner ved åpning av grav (begravelse): 1. Kirkevergen administrerer kirkegårdsregisteret, og har kontakten med de pårørende. Kirkevergen/kirkegårdstilsyn merker graven som skal åpnes. 2. a. Kommunen gjør det praktiske arbeidet ved åpning av grav: - Vinterstid: Fjerne snø og tine graven. Fjerne nok snø slik at gravfølget får grei plass under begravelsen - Flytte/(legge ned) gravminner som er nødvendig for å komme til. - Åpne grava slik at den er ferdig til fastsatt tid. Masse legges i en haug utenfor gjerdet. Plantefelt i området skal ikke skades eller få stein og masse over seg. Spade og jord settes klar ved graven. Gravemaskinen settes på en diskret plass, slik at den er minst mulig synlig for gravfølget.. - Kommunen er til stede på Mehamn kirkegård under begravelsen og ringer med klokken til kisten er kommet på plass på tverliggerne. Kirketjener ringer i klokkene ved Gamvik og Hop kirkegård. - På begravelsesdagen skal graveren sørge for at alt nødvendig utstyr er på plass ved graven og at bærerne uten vanskeligheter kan anbringe kisten på tverrliggerne. Plankene på gravkanten må være slik at bærerne står trygt under nedsenking av kisten. - Kommunen graver igjen når gravfølget har forlatt kirkegården. - Legge kranser fint oppå gravhaugen. Sette opp navnekors (Begravelsesbyrået sørger for at den er der). Sette på plass gravminne som ble flyttet. - Tre-fire uker etter begravelsen : Fjerne døde kranser. Sommerstid legge på jord på grava og så gress. Lage plantefelt med jord klart. 2. b. Festeren er ansvarlig for gravminne og plantefelt. Dersom det ikke blir planta i plantefeltet, sår kommunen dette igjen med gress, og det klippes som resten av kirkegården. 3. Kommunen gjør det praktiske arbeidet ved nedsetting av urner. Kirkevergen er ansvarlig for at de formelle reglene blir fulgt. 4.4.4 Forvaltning av areal Kommunen utfører jordbearbeiding og drenering som måtte være nødvendig. Større prosjekt etter avtale om tjenesteyting. Side 14 av 18
Sak 0013/09 SOLIDARISK NATURRESSURSFOND Saksbehandler: Bente Mortensen Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 09/00219 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0013/09 Formannskapet 14.04.2009 Rådmannens innstilling : 1. Kommunene slutter seg til prinsippene i utredningen av 9.april 2008 Solidarisk Naturressursfond fra advokatfirma Lund & Co om etablering av Finnmarksfondet, herunder også forslag til fondsavtale og selskapsavtale. 2. Regionrådene igangsetter en faglig utredning av forslagene som sendes den enkelte kommune for endelig behandling. Saksopplysninger: Bakgrunn for forslaget: Høyesterettsadvokat Caroline Lund i advokatfirma Lund & Co avleverte sin utredning av et "Solidarisk naturressursfond" - Finnmarksfondet - 8. april 2008. Både Øst- og Vest-Finnmark Regionråd har drøftet utredningen og anbefaler den fremmet for prinsipiell behandling i den enkelte kommune. Hvorfor "Finnmarksfondet": Etter initiativ fra flere av kommunene i Finnmark om utredning av et solidarisk petroleumsfond for Finnmark, fattet Fylkestinget i Finnmark 6. desember 2006 vedtak om at det skulle utredes en modell hvor vertskommunen for ilandføringsanlegg for olje- og gass beholder en andel av eiendomsskatten av nye petroleumsinstallasjoner, mens det resterende går inn i et fond som alle kommuner i Finnmark kan dra nytte av. Fylkestinget forutsatte i sitt vedtak at "disse kommunene også har innført samme eiendomsskatt". KS-Finnmark har også sluttet seg prinspippene om etablering av et Solidarisk Petroleumsfond. Øst-Finnmark Regionråd utarbeidet en søknad på vegne av regionrådene i fylket til Fylkesmannen i Finnmark for å få utredet spørsmålet om etablering av et "Solidarisk petroleumsfond". I vedtak 8. mars 2007 besluttet Fylkesmannen i Finnmark å bevilge midler til en slik utredning. Nærværende utredning er utført på oppdrag fra de tre regionrådene i Finnmark, Øst-Finnmark Regionråd, Vest-Finnmark Regionråd og Avjuvarri Urfolksregion. Det er en forutsetning for vårt utredningsarbeid at et eventuelt fond skal brukes til utvikling av samfunns- og næringsliv i alle de tre regionene. Som det fremgår av Fylkestingets vedtak, er bakgrunnen for prosjektet at bygging av ilandføringsanlegg for olje- og gass i Finnmark vil kunne føre til store inntektsforskjeller mellom kommuner fra eiendomsskatt. Slike store inntektsforskjeller vil kunne føre til at man ikke oppnår brede samarbeidsløsninger når det gjelder landføringssteder. Allerede i Side 15 av 18
Sak 0013/09 dag er det betydelige inntektsforskjeller og dersom det bygges flere ilandføringsanlegg for olje og gass, vil forskjellene øke ytterligere. Hensikten med et petroleumsfond er å utjevne forskjellene kommunene imellom. Rapporten ble lagt fram i en presentasjon i Alta 8. april 2008 for representanter fra de tre regionrådene. Den er videre presentert i både Øst- og Vest- Finnmark regionråd sine organer. I Vest- Finnmark Regionråd ble rapporten gjennomgått og drøftet i Hammerfest i et fellesmøte 22. mai 2008 mellom formannskapene i medlemskommunene og regiontinget. I Øst-Finnmark Regionråd ble rapporten gjennomgått og drøftet i møter 5. og 6. mai samt 27. og 28. oktober 2008. De nevnte regionråd konkluderer med at det er viktig å få til en prinsipiell tilslutning til av saken, før en eventuelt går videre. Utredning av 9. april 2008 fra høyesterettsadvokat Caroline Lund legges ved. Sammendraget av utredningen refereres nedenfor: SAMMENDRAG OG BAKGRUNN Etter initiativ fra flere av kommunene i Finnmark om utredning av et solidarisk petroleumsfond for Finnmark, fattet Fylkestinget i Finnmark 6. desember 2006 vedtak om at det skulle utredes en modell hvor vertskommunen for ilandføringsanlegg for olje- og gass beholder en andel av eiendomsskatten Regionråd, Vest-Finnmark Regionråd og Avjovarri Urfolksregion. Det er en forutsetning for vårt utredningsarbeid at et eventuelt fond skal brukes til utvikling av samfunns- og næringsliv i alle de tre regionene. Som det fremgår av Fylkestingets vedtak, er bakgrunnen for prosjektet at bygging av ilandføringsanlegg for olje- og gass i Finnmark vil kunne føre til store inntektsforskjeller mellom kommuner fra eiendomsskatt. Slike store inntektsforskjeller vil kunne føre til at man ikke oppnår brede samarbeidsløsninger når det gjelder ilandføringssteder. Allerede i dag er det betydelige inntektsforskjeller og dersom det bygges flere ilandføringsanlegg for olje og gass, vil forskjellene øke ytterligere. Hensikten med et petroleumsfond er å utjevne forskjellene kommunene imellom. EIENDOMSSKATTEN ER EN KOMMUNAL SKATT - OPPRETTELSE AV ET FOND FOR UTJEVNING AV INNTEKTENE VIL KREVE EN AVTALE MELLOM KOMMUNENE Eiendomsskatt er en kommunal skatteordning. Det vil for det første si at det er opp til kommunene selv å bestemme om eiendomsskatt skal innføres. For det andre bestemmer kommunene også til en viss grad hva slags eiendommer som skal skattlegges og hvor stor skatten skal være dersom den innføres. For det tredje tilfaller inntektene i sin helhet kommunen. Det vil si at inntektene fra eiendomsskatt ikke går inn i det statlige inntektssystemet for kommunene og blir utjevnet, slik for eksempel selskapsskatten gjør. I utredningen omhandles både spørsmålet om kommunene har anledning til å binde fremtidige kommunestyrer når det gjelder utskrivning av eiendomsskatt - og om kommunene har anledning til å omfordele eiendomsskatteinntektene. I utredningen viser vi videre til andre eksempler på at kommuner har valgt om omfordele eiendomsskatten seg i mellom. Det har foreksempel skjedd når store kraftproduksjonsanlegg berører flere kommuner. Grunnlaget for at kommunene kan omfordele, er kommunenes avtalefrihet. Kommunene trenger ingen særskilt hjemmel for å inngå avtaler seg i mellom om fordeling av eiendomsskatten. Det kan imidlertid spørres hvor langt avtalefriheten går. Side 16 av 18
Sak 0013/09 Det er visse begrensninger på kommunenes adgang til å omfordele eiendomsskatten. Kommunene har ikke adgang til å inngå avtaler hvor de omfordeler skattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg. Trolig har de heller ikke adgang til å omfordele skattegrunnlaget på andre typer eiendommer. Vår anbefaling er følgelig at kommunene inngår en avtale som går ut på å dele skatteinntektene. Finansdepartementet har lagt til grunn at kommunene kan inngå slike avtaler. Hvilke inntekter som bør inngå i et fond for utjevning, vil i stor grad måtte bero på hva kommunene finner rimelig og hva som skal til for å komme frem til enighet kommunene mellom. I nærværende utredning anbefaler vi at kommunene ikke begrenser seg til kun å ta med eiendomsskatteinntektene fra fremtidige ilandføringsanlegg fra olje- og gass, men at kommunene vurderer å ta med eiendomsskatt fra alle verk og bruk. På den måten vil det være flere kommuner som er bidragsytere til fondet - noe som vi antar vil øke legitimiteten og bidra til at man lettere kan nå målet om en jevnere fordeling av inntektene. EIENDOMSSKATT I SJØOMRÅDER I forbindelse med ilandføringsanlegg for olje og gass, vil det komme rørledninger i havet. Det reiser særlige problemstillinger knyttet til kommunenes adgang til å pålegge eiendomsskatt på havinstallasjoner. I utredningen er det et eget avsnitt om eiendomsskatt til sjøs. Etter vår vurdering er det forholdsvis klart at kommunene etter dagens regler under visse forutsetninger har adgang til å ilegge eiendomsskatt også på innretninger i havet. Blant disse forutsetninger er at anleggene omfattes av begrepet "fast eiendom" og at de ligger innenfor eiendomsskattens geografiske virkeområde. Kommunene må imidlertid være oppmerksom på at Finansdepartementet har igangsatt et arbeid med å utrede eiendomsskatten i sjøområdene. Dette etter en anmodning fra Oljeindustriens landsforbund som mener det skaper "uheldige og utilsiktede skattemessige konsekvenser for oljenæringen som følge av at kommuner ilegger eiendomsskatt på offshore-installasjoner helt ut til territorialgrensen etter at denne ble utvidet fra 4 til 12 nautiske mil i 2003. For Finnmarkskommunene vil dette arbeidet få stor betydning, og vi vil anbefale at kommunene tilkjennegir sitt syn overfor departementet. FORHOLDET TIL FORSLAGET OM AREALAVGIFT I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 utreder Regjeringen muligheten for å innføre en såkalt "kommunal arealavgift" i kystsoner. Arealavgiften skal gjøre det mulig for kommunen å ta betalt for kommersiell bruk av kystnære havområder. Hensikten er at private som utnytter verdifulle naturressurser i og ved havet til næringsvirksomhet, skal betale for utnyttelsen til det berørte lokalsamfunnet. Det må avklares hvordan forholdet mellom en eventuell arealavgift og eiendomsskatten vil bli. Det kan hevdes at den aktivitet som en arealavgift skal fange opp langt på vei fanges opp av eiendomsskatten i dag. Om det vil bli innført en arealavgift og hvordan den eventuelt vil påvirke adgangen til å pålegge eiendomsskatt til sjøs, er det for tidlig å si noe sikkert om, slike signaler får vi antagelig først i budsjettforslaget som legges frem høsten 2008. Det foreligger i dag ingen indikasjoner på at kommunens stilling samlet sett vil svekkes dersom det innføres kommunal arealavgift. I den anbefalte modellen for opprettelse av et solidaritetsfond, har vi tatt høyde for innføring av en kommunal arealavgift. VERDSETTELSE AV EIENDOMMENE TIL EIENDOMSSKATTEFORMÅL Størrelsen av eiendomsskatten - uavhengig av om eiendommen ligger på land eller i sjøen - bestemmes ut fra eiendommens verdi. Hovedregelen er at eiendomsskattetaksten skal være lik omsetningsverdien på eiendommen. For en rekke eiendommer er det imidlertid umulig eller Side 17 av 18
Sak 0013/09 vanskelig å slå fast hva omsetningsverdien på eiendommen er, fordi eiendommene sjelden eller aldri omsettes på det frie marked. Dette gjelder typisk for de eiendommer som det kan være aktuelt å la inngå i et solidarisk utjevningsfond, eksempelvis store industrielle verk som ilandføringsanlegg for olje og gass, kraftanlegg, kraftledninger, rørledninger mv. For slike eiendommer er det nødvendig å foreta en taksering ut fra hjelpeberegninger. I praksis er det utviklet ulike metoder for ulike grupper verk og bruk. For kraftproduksjonsanlegg for vannkraft skjer verdsettelsen etter egne bestemmelser inntatt i skatteloven av 1999 18-5. For alle andre verk og bruk følger man fortsatt reglene i den gamle byskatteloven av 1911. Her følger det av langvarig Høyesterettspraksis at industrielle verk og bruk normalt skal verdsettes på grunnlag av en substansverdiberegning, det vil si gjenanskaffelsesverdien (byggekostnader) med fradrag for slit, elde og eventuelt utidsmessighet. Når dette temaet er tatt med i utredningen, er det fordi vi av erfaring vet at kommunene kan øke sitt skattegrunnlag ved å bygge opp solid kompetanse på verdsetting. Verdsetting av verk og bruk, og ikke minst ilandføringsanlegg for olje- og gass krever i stor grad spesialkompetanse - ikke bare hos de sakkyndige kommunene bør engasjere, men også hos kommunene selv. Side 18 av 18