4. 4.1 Innledning I dette kapitlet gjennomgås status og utviklingstrekk 2007-2011, samfunnsutvikling og prognoser for 2012-2015, samt målsetninger og strategier for tjenestene. Befolkningsutviklingen har både direkte og indirekte betydning for tjenestene. I dette kapitlet vil de ulike alderskategoriene i befolkningen bli spesielt omtalt innenfor de tjenesteområdene hvor dette har direkte betydning. Nærmere omtale av befolkningsveksten samlet er gitt under kapitel 2.2 Befolkningsutviklingen og konsekvenser av veksten. For å vurdere kostnadsnivå og kvalitet på tjenestene samt prioriteringer i Sandnes er det brukt historiske nøkkeltall fra Kostra og rapporter fra ASSS-nettverket 1. Det er viktig å kjenne til om kostnadsnivået på Sandnes sine tjenester er større eller mindre enn andre kommuner, men like viktig er det å vite om kvaliteten på kommunens tjenester er dårligere eller bedre enn i andre kommuner. Det kan i visse tilfeller være bevisste prioriteringer som har gjort at enkelte tjenester framstår med høye/lave kostnader i forhold til andre kommuner. Rådmannen presiserer at nøkkeltallene fra Kostra må betraktes som veiledende i denne sammenheng, da ulik organisering og regnskapsføring med videre kan medføre at nøkkeltallene ikke er direkte sammenlignbare. Innenfor samfunnsutvikling og prognoser for 2012-2015 er det omtalt behov som antas vil komme i økonomiplanperioden som følge av befolkningsutvikling og nye oppgaver. Målsetningene omhandler mål for kvalitet og/eller kvantitet innenfor de ulike tjenestene både med tanke på lovkrav, statlige retningslinjer og politiske vedtak. Rådmannen erkjenner at målene i enkelte områder kan være krevende å oppnå innenfor de økonomiske rammene. Avsnittet om strategier viser hva som må gjøres for å oppnå målene. 4.2 Oppvekst skole Oppvekst skole består av 29 barne- og ungdomsskoler, Altona skole og ressurssenter, Senter for flerspråklige barn og unge, Sandnes Læringssenter samt administrativ ledelse av området og fagstab. Sandnes Læringssenter tilbyr grunnskoleopplæring til voksne og til minoritetsspråklige ungdommer i alderen 16-18 år, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger, spesialundervisning og logopedi for voksne med ulike lærevansker. 1 ASSS-nettverket består av kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Fredrikstad, Bærum, Drammen og Sandnes. KS har sekretariatsfunksjon og utarbeider årlig en hovedrapport med sammenligninger mellom kommunene, enkeltrapporter for de ti kommunene samt en kortversjon av hovedrapporten. Rapportene finnes på www.ks.no 37
Grunnskolene i Sandnes har i 2011 fortsatt en ressursramme som gjør det mulig å opprettholde forsvarlig skoledrift, men marginene er små. Flere skoler rapporterer om store klasser/grupper, med få eller ingen mulighet til mer enn en lærer pr undervisningstime. Det har vært et overordnet mål å opprettholde 2011-nivået på budsjettrammen i kommende økonomiplanperiode. Dette har imidlertid ikke latt seg gjøre. Det foreslås en reduksjon i årsverk/elevressurs med kr 11 millioner i 2012, økende til kr 25 millioner kroner i 2013. Dette tilsvarer en helårsvirkning på 40 årsverk. Reduksjonen kan medføre at det for noen skoler kan bli vanskelig å opprettholde en skoledrift som fullt ut er i henhold til lov, forskrifter og læreplan. Driftsrammer oppvekst skoler alle områder Oppvekst skoler Regnskap Opprinnelig Tusen kroner Rådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 2010 budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 Oppvekst skoler 638 336 646 705 691 868 688 233 707 799 717 248 Sandnes læringssenter 27 048 24 921 14 170 14 170 14 170 14 170 Sum netto rammer 665 384 671 626 706 038 702 403 721 969 731 418 4.2.1 ORDINÆR GRUNNSKOLEOPPLÆRING Innledning Grunnskolene i Sandnes gir undervisningstilbud til 8.871 elever (pr september 2011) fra 1.- 10. trinn. Ca 510 av disse elevene mottar spesialundervisning. Det gis også et tilbud om skolefritidsordning til alle som ønsker det fra 1.-4. trinn og til funksjonshemmede elever fra 1.-10. trinn. Altona skole- og ressurssenter er både et skoletilbud til elever med atferdsvansker og ressurssenter for skolene i forhold til håndtering av mobbing og utfordrende elevadferd. Senter for flerspråklige barn og unge bistår skolene og barnehagene i arbeidet med å innfri rettighetene og behovene til flerspråklige elever og førskolebarn. Grunnskolen i Sandnes ved skolestart 2011-2012 Tjenesteområder status og mål Barneskoleelever ved skolestart 2011-2012 6 245 Ungdomsskoleelever ved skolestart i 2011-2012 2 626 Totalt elevantall 8 871 Barneskoler 21 Ungdomsskoler 7 Kombinerte skoler 1 Små skoler: under 100 elever 3 Middels store skoler: 100-300 elever 9 Store skoler: over 300 elever 17 38
Status og utviklingstrekk 2007-2011 I perioden august 2007 - august 2011 har elevtallet i kommunen økt med 252 elever. Det er en utfordring at elevtallsveksten ikke har fordelt seg jevnt i bydelene i kommunen. Noen skoler har hatt til dels mye ledig kapasitet, mens andre skoler ikke har hatt kapasitet til å møte elevtallsveksten. I 2010 gikk 4,8 prosent av kommunens innbyggere i alderen 6 15 år i private skoler. I 2009 var dette tallet 4,5 prosent, og dette er en økning på 0,3 prosentpoeng i forhold til 2009. Grunnskole 2008 2009 2010 2011 Barnetrinn 6 126 6 197 6 209 6 284 Ungdomstrinn 2 571 2 575 2 629 2 651 Totalt 8 697 8 772 8 838 8 871 Økning fra året før 78 75 66 33 Økning i prosent 0,90 % 0,86 % 0,75 % 0,38 % SFO 2007 2008 2009 2010 Totalt antall elever med plass i SFO 1792 1878 1989 2041 Antall elever med 100% plass 1154 1284 1296 1412 Antall ansatte i ordinær grunnskole i perioden 2007-2010 (tall fra GSI): Årsverk 2007 2008 2009 2010 Lærere 722,0 724,4 734,3 745,0 Assistenter 96,0 97,7 126,0 113,9 Kontorteknisk personale 19,5 21,6 22,0 22,5 Rektorer 30,0 30,0 28,2 28,2 Inspektører 24,1 31,0 33,1 25,9 Andre ansatte 13,7 12,0 11,9 14,4 SUM 905,3 916,7 955,5 949,9 Det har vært en økning i antall ansatte i perioden 2007-2009 i tråd med elevtallsveksten. Fra 2009-2010 har derimot antallet ansatte blitt redusert. Spesialundervisning Selv om andelen elever med vedtak om spesialundervisning går ned, øker utgiftene. Hver elev med spesialundervisning får i dag i gjennomsnitt flere timer enn tidligere. I 2007 fikk hver elev i gjennomsnitt 128 årstimer spesialundervisning. I 2011 har dette økt til 144 årstimer. 39
ANDEL ELEVER I GRUNNSKOLEN SOM FÅR SPESIALUNDERVISNING, 2008-2010 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 SNITT FRE BÆR OSL DRA KRI SAN STA BER TRD TRØ ASSS 2008 6,9 6 7,7 6,8 7,6 7,1 5,2 6,2 5,1 7,1 6,57 2009 7 6,6 8,6 6,6 7,6 7 6,2 6,6 5,8 7,6 6,96 2010 7,2 6,2 8 6,7 7 5,9 6,6 6,6 6,1 7,3 6,76 Andel timer til spesialundervisning av totalt timetall til undervisning 2007 2008 2009 2010 17,6 % 17,0 % 15,3 % 16,6 % Som det fremgår av tabellen over øker andelen timer til spesialundervisningen igjen i Sandnes-skolen. Dette henger blant annet sammen med føringer fra statlige myndigheter gitt i Fylkesmannens tilsyn med Sandnes kommune og Utdanningsdirektoratets nye veileder om spesialundervisning. Tjenesteområder status og mål Flerspråklige barn og unge Flerspråklige elever kan ha rett på særskilt norskopplæring. I tillegg kan de ha rett på tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Rettighetene er knyttet til elevenes forutsetninger for å følge den vanlige opplæringen i skolen. I grunnskolen i Sandnes har det de siste årene, i tråd med lovverket, vært en omlegging fra tilbud om norskopplæring og morsmålsopplæring til tilbud om norskopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er et mer kostnadskrevende tilbud enn morsmålsopplæring fordi elevene har rett på denne opplæringen på hjemmeskolen. På grunn av reduksjon i det statlige vertskommunetilskuddet vil det fra 2012 ikke være midler til å lønne en miljøarbeider på henholdsvis Giske og Aspervika. Flerspråklige elever 2007 2008 2009 2010 Antall elever som mottar særskilt språkopplæring i henhold til Opplæringslovens 2.8 Antall registrerte språk i bruk blant elever som har særskilt språkopplæring 739 839 812 721 52 40
Antall minoritetsspråklige barn i barnehage 2008 2009 2010 339 444 471 Senter for FBU forvalter midler til tiltak for å bedre forståelsen blant minoritetsspråklige førskolebarn i Sandnes kommune. FBU er et ressurssenter som også kan bistå barnehagene med veiledning i forhold til hvordan personalet kan gi hjelp og støtte til barnet når det skal tilegne seg norsk. FBU har i sin stab tospråklige assistenter som tildeles private og kommunale barnehager etter søknad. Antall minoritetsspråklige barn i Sandnes er økende, og ressursen som brukes til å gi barnehagene tospråklig assistanse må deles på stadig flere. En klarer i dag ikke å få gitt et tilbud til alle det søkes tospråklig assistanse for. Grunnen til dette er i tillegg til knappe ressurser at det er vanskelig å finne kvalifiserte assistenter for å bistå barn med enkelte språk. Ved tildeling av ressurser prioriteres barn som er ny i norsk. Skoleskyss Elever på 1. trinn har rett til skoleskyss dersom skoleveien er mer enn 2 km. Elever på 2.-10. trinn har rett på skoleskyss dersom skoleveien er mer enn 4 km. Elever med farlig skolevei har rett på skoleskyss uansett hvor lang skoleveien er. Sammenliknet med andre ASSSkommuner har Sandnes kommune høye utgifter til skoleskyss. Skoleskyss 2007 2008 2009 2010 Antall elever med skoleskyss 701 721 708 732 Antall elever med skoleskyss hele året 657 663 678 724 Ressurser i skolen Sammenlignet med ASSS-kommunene lå Sandnes kommunes kostnader pr elev i 2010 på gjennomsnittet (snittet er lik kr 68.410). Ut fra tabellen ser det ut til å være til dels store forskjeller mellom kommunene. I ASSS-samarbeidet erfarer man at de fleste kommunene opplever en ressursknapphet i skolen. Om man holder Oslo utenfor blir forskjellene mindre. Tabellen under viser at Sandnes kommune har hatt en økning i netto driftsutgifter pr elev i perioden 2008 2010. Dette har Sandnes til felles med alle kommunene i ASSS. Oslo har økt mest, Trondheim minst. 41
NETTO DRIFTUTGIFT TIL GRUNNSKOLEUNDERVISNING OG SPESIALUNDERVISNING, PR ELEV 90 000 80 000 70 000 60 000 77 254 64 324 68 632 67 657 65 791 72 514 66 304 67 640 67 425 64 144 66 735 59 867 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 SAN 2008 SAN 2009 SAN 2010 STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ OSL Økningen i driftsutgiftene pr elev i skolesektoren er i stor grad knyttet til de nye tiltakene som statlige myndigheter har satt i gang de siste årene. Dette er: Økt timetall på barnetrinn. Fra og med skoleåret 2008-2009 ble timetallet på 1. 4. trinn utvidet med til sammen 5 timer i uka fordelt på fagene norsk (2 timer), matematikk (2 timer) og engelsk (1 time). Fra og med skoleåret 2010-2011 ble timetallet på 1. 7. trinn utvidet med 1 time. Den enkelte skoleeier kunne selv bestemme hvilket fag og hvilket trinn den ekstra timen skulle legges til. Gratis skolefrukt. Fra og med skoleåret 2008-2009 ble kommunen gjennom lovendring pålagt å gi elevene på ungdomstrinnet og i kombinerte skoler gratis skolefrukt. Fysisk aktivitet på barnetrinnet. Fra og med skoleåret 2009-2010 ble det gjennom lovendring innført obligatorisk 2 timer fysisk aktivitet på barnetrinnet. Gratis leksehjelp. Fra og med skoleåret 2010-2011 ble det gjennom lovendring innført gratis leksehjelp for elever på 1. 4. trinn. Tjenesteområder status og mål Kompetanse for kvalitet. Regjeringen anser lærernes kompetanse som den viktigste faktoren for å oppnå gode resultater i skolen. Regjeringen har derfor i samarbeid med KS og lærerorganisasjonene satt i gang et omfattende program for etter- og videreutdanning for undervisningspersonalet. Bystyret i Sandnes har sluttet seg til dette programmet. Studiene finansieres gjennom 40 prosent statlige midler, 40 prosent kommunale midler og 20 prosent egenfinansiering fra lærerne. I Sandnes kommune har det i tillegg vært befolkningsvekst og elevtallsøkning i hele perioden 2007-2010. Den totale ressursrammen til skolesektoren blir dermed høyere enn om det bare skulle vært en økning som følge av nye statlige tiltak. 42
Til tross for den markante økningen i utgiftene til skolesektoren har det likevel vært en reell reduksjon i skolesektorens økonomiske handlingsrom. Dette kommer tydelig frem når en ser på andelen lærerårsverk i skolen: Skoleåret 2007/08 var det 8.614 elever i Sandnes-skolen. Disse elevene fikk undervisning av 722 årsverk med lærere. Skoleåret 2010/11 var det 224 flere elever i Sandnes-skolen. Disse elevene fikk undervisning av 743 årsverk med lærere. I samme periode har timeantallet på barnetrinnet økt med 6 undervisningstimer. Disse ekstra undervisningstimene tilsvarer 33 nye lærerårsverk, og er i realiteten ikke blitt kompensert fullt ut. For å opprettholde lærertettheten på 2007-nivå skulle det høsten 2010 vært minimum 763 lærerårsverk i Sandnes-skolen. Skolene har i tidligere økonomiplaner fått overført ressurser til økt timeantall i skolen. Samtidig har det imidlertid blitt kuttet i lærerstillinger og dermed har skolene i praksis ikke fått tilført nødvendige midler for å kunne opprettholde lærertettheten på det nivået den var på i 2007. Det har derfor vært helt nødvendig å ha sterkt fokus på en mest mulig effektiv bruk av ressursene. Skolene i Sandnes har i 2011 en ressursramme som fortsatt gjør det mulig å opprettholde forsvarlig skoledrift, men marginene er små. Flere skoler rapporterer om store klasser/grupper, med få eller ingen mulighet til mer enn en lærer pr undervisningstime. Figuren under viser ASSS-kommunenes netto driftsutgifter til grunnskole sammenliknet med et beregnet utgiftsbehov. Figuren viser at Sandnes kommune i årene 2008 2010 hadde netto driftsutgifter til grunnskolen pr innbygger som lå over det beregnede utgiftsbehovet. Sandnes kommune hadde også høyere netto driftsutgifter enn snittet i ASSS-kommunene. NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL GRUNNSKOLE SAMMENLIKNET MED BEREGNET UTGIFTSBEHOV 800 600 400 200 2008 0-200 -400-600 -800-1 000-1 200 TRØ BÆR KRS STA OSL TRH BER SAN FRE DRA ASSS 2009 2010Gml 2010Ny I 2010 ble det innført en ny kostnadsnøkkel. Figuren viser for Sandnes kommune at netto driftsutgifter til grunnskole blir omtrent som det beregnede utgiftsbehovet når den nye 43
kostnadsnøkkelen legges til grunn. Forskjellen mellom Sandnes kommune og snittet i ASSSkommunene blir også redusert når den nye kostnadsnøkkelen benyttes. KS kommenterer i ASSS-rapporten for 2010 at Sandnes kommune har høyere netto driftsutgifter enn snittet i ASSS-kommunene. I rapporten sier KS at Sandnes har særlig høye kostnader til skyss og voksenopplæring, noe som gir et ekstra høyt tall for ressursbruksindikatoren. Dette bør tas med i vurderingen når ressursbruksindikatoren brukes. Samfunnsutvikling, prognoser 2012-2015 Den forventede elevtallsøkningen bygger på prognoser for boligbygging og befolkningsutvikling i gjeldende kommuneplan. Det forventes at i underkant av 5 prosent av elevene bosatt i Sandnes kommune vil gå i private skoler. Tabellen under viser forventet befolkningsutvikling i aldersgruppen 6-15 år. Det antas en gjennomsnittlig vekst pr år på 1,8 prosent i perioden. BEFOLKNINGUTVIKLING 6-15 ÅR, PR 01.01.2011 01.01.2016 10200 10000 9934 9776 9800 9592 9600 9390 9400 9239 9200 10071 9000 8800 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Middels vekst 6-15 år Høy vekst 6-15 år Tjenesteområder status og mål Andelen innbyggere i skolepliktig alder og den ujevne fordelingen av elevtallsveksten skaper utfordringer med dagens økonomiske situasjon. Noen skoler har til dels stor ledig kapasitet, mens andre skoler overhodet ikke har ledig kapasitet. Elevens rett til å gå på den nærmeste skolen gjør at kommunen ikke uten videre kan utnytte ledig kapaistet. Dette tvinger fram behov for utvidelse av eksisterende skoler og nye skoler i utbyggingsområder. Utfordringen er nærmere beskrevet i Skolebyggprogram 2012-2015 (Bsak 88/11). Tabellen under viser forventet elevtallsvekst framover. Elevtallsutvikling 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Økonomiplan 2011-2014 8 838 8 938 9 068 9 188 9 298 Prognose skolebyggprogram 2012-2015 8 923 9 053 9 173 9 283 9 423 Elevtall per 1.9.2011 - kommunal telling 8 871 Elevtallsprognose lagt til grunn i økonomiplan 2012-2015 9 073 9 257 9 415 9 552 44
I Sandnes kommune vil ikke elevtallsveksten fordele seg jevnt på alle bydeler. Også i årene framover vil noen skoler ha til dels stor ledig kapasitet, mens andre skoler ikke har kapasitet til å møte elevtallsveksten. Siden elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen må kommunen utvide skolekapasiteten i de områdene i kommune der elevtallsveksten er større enn dagens skolekapsitet kan fange opp. Det er naturlig at andelen flerspråklige elever i grunnskolen i Sandnes vil øke. Dette henger dels sammen med tilflytting fra utlandet, ikke minst fra EØS-området, og dels sammen med mange flerspråklige barn i førskolealder. Det må også forventes at andelen elever med spesialundervisning vil øke i årene som kommer. KS skriver i en kommentar i ASSS-rapporten for skoleåret 2010 om den lave andelen med elever med spesialundervisning i Sandnes kommune at kommunen bør vurdere om en nedre grense nå er nådd. Når vi ser på andel med spesialundervisning på de enkelte klassetrinn, har Sandnes bare 2,8 % for 1.- 4. trinn. Dette kan være i konflikt med ønsket om tidlig innsats. Kommunen bør også vurdere om alle som har behov får sin rett til spesialundervisning innfridd. PPT i Sandnes melder at antallet henvisninger til PPT har økt det siste året. Dette er en utvikling som er i tråd med utviklingen i de andre storbyene i ASSS-nettverket Kunnskapsdepartementet har varslet nye tiltak innenfor grunnskolen i årene som kommer. Noen av tiltakene vil bli fullt ut finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene. Andre tiltak krever i tillegg kommunal delfinansiering. Programmet Kompetanse for kvalitet vil fortsette med de samme fokusområdene som i inneværende periode (2009-2012). Programmet er for tiden skolesektorens viktigste virkemiddel for å bedre elevenes resultater. Tanken bak programmet er at lærernes kompetanse er helt avgjørende for gode læringsresultater i skolen. Programmet krever kommunal delfinansiering. Fra og med skoleåret 2011/2012 deltar Sandnes kommune i prosjektet Ny GiV. Hovedmålet med dette prosjektet er å øke andelen elever som fullfører videregående opplæring. Gjennom prosjektet vil de 10 prosent svakest presterende elevene etter 1. termin på 10. trinn få tilbud om intensiv opplæring i norsk og matematikk. I forkant av den intensive opplæring deltar to lærere på hver ungdomskole i spesielt tilrettelagte etterutdanningskurs slik at de skal kunne gi disse elevene en best mulig opplæring. Gjennomføring av prosjektet krever kommunal delfinansiering. Gjennom stortingsmeldingen om ungdomsskolen Motivasjon Mestring - Muligheter har departementet varslet at timetallet på ungdomstrinnet utvides fra skoleåret 2012/2013. Utvidelsen av timetallet er knyttet til innføring av valgfag med nasjonale læreplaner. Tanken bak valgfag er å gi elever i ungdomsskolen en mer praktisk rettet opplæring. I utgangspunktet finansieres utvidelsen av timetallet gjennom økninger i rammetilskuddet til kommunene. Fra og med skoleåret 2010/2011 deltar to av kommunens ungdomsskoler i et forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk. Det er åpnet for at alle kommuner som ønsker, kan tilby arbeidslivsfag til alle sine ungdomsskoler. Erfaringene fra forsøket er svært positive. En utvidelse av tilbudet i Sandnes kommune må finansieres innenfor våre egne budsjetter. 45
Stortingsmeldingen om ungdomstrinnet varsler også at departementet vil innføre et 5-årig program for kompetanseutvikling i klasseledelse. Målsetninger for neste økonomiplanperiode Kvalitetsplan for Sandnes-skolen 2011-2014 vedtatt av bystyret 3.5.2011 (Bsak 32/11) fastsetter langsiktige mål og strategier for kvalitetsutvikling i skolen, og for skolefritidstilbudet i kommunen. Planen tar utgangspunkt i de fastsatte, overordnede utviklingsmålene for Sandnes-skolen, opplæringsloven, læreplanen og i Læringsplakaten i læreplanen for Kunnskapsløftet. Det er i tillegg til denne planen utarbeidet: Kompetanseutviklingsstrategi for skolene i Sandnes Skolebyggprogram Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune IKT strategi for skolene i Sandnes 2010-2013 Disse planene er utgangspunktet for målsettinger for skoledriften i Sandnes kommune i perioden 2012-2015. Det er et overordnet mål at opplæringen i Sandnes-skolen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev slik at alle elevene opplever mestring. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et grunnleggende prinsipp i norsk skole. Dette innebærer at alle elever skal få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre i arbeidet med de ulike fagene i skolen. Elevene i Sandnes-skolen skal ha et læringsutbytte som er minst like godt som landsgjennomsnittet og Sandnes kommune skal ha skoler med resultater blant de beste i landet. Gjennom en vurderingskultur som fremmer læring skal elevene få mulighet til å utvikle kunnskap og ferdigheter. Sandnes-skolen skal også bidra til at elevene blir i stand til å mestre livene sine og forberede dem til å delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Alle elevene i Sandnes-skolen skal sikres retten til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Elevene skal møte et læringsmiljø uten mobbing, rasisme, vold eller diskriminering. Tjenesteområder status og mål I Sandnes-skolen skal man ha en skolefritidsordning som er en del av elevenes helhetlige skolehverdag. Gjennom lek, kultur- og fritidsaktiviteter, omsorg og tilsyn skal SFO være en av skolens arenaer for allmenndanning og læring. Aktivitetene skal tilrettelegges slik at alle kan oppleve mestring ut fra egne forutsetninger. Elevene i Sandnes-skolen skal sikres rett til å gå på den nærmeste skolen. Sandnes kommune vil utvide skolekapasiteten i de områdene i kommune der elevtallsveksten er større enn dagens skolekapasitet kan fange opp. Strategier For å nå de overordnede målene må alle ansatte i Sandnes-skolen ha høy kompetanse innenfor sitt ansvarsområde. Det vil være nødvendig med fortsatt fokus på etter- og videreutdanning av ledere, lærere og andre ansatte i skolen. 46
I Sandnes-skolen praktiseres prinsippet om tidlig innsats. Elevene skal sikres riktig hjelp så tidlig som mulig. Skolene må aktivt bruke kartleggingsverktøy for å gi elevene best mulig tilpasset opplæring. Skolene må også sikres ressurser til å gi elver som trenger oppfølging utenfor det ordinære opplæringstilbudet den hjelpen de trenger. Sandnes-skolen skal ha et godt fungerende skole-hjem samarbeid. Skolene gir organene for brukermedvirkning mulighet til medinnflytelse. På sentralt kommunalt hold må Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen brukes aktivt. Ordningen med skolering av medlemmer av samarbeidsutvalgene fortsetter. Personalet i skolefritidsordningen skal gis kompetanseutviklingstilbud som kvalifiserer dem til å møte barnas behov. Skolefritidsordningen finansieres gjennom brukerbetaling med unntak av kostnader knyttet til administrasjon og lokaler. Gjennom langsiktig planlegging og aktiv styring av ny boligbygging skal kommunen kunne møte økningen i elevtallet på rett måte. Økonomi drift ordinær grunnskoleopplæring Tusen kroner Ordinær grunnskoleopplæring Rådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 2012 2013 2014 2015 Opprinnelig vedtatt budsjett 2011-2014 646 705 646 705 646 705 646 705 Lønns- og pensjonsendring 59 452 59 452 59 452 59 452 Helårseffekt av tiltak 1 341 1 341 1 341 1 341 Interne endringer mellom enheter -8 381-8 381-8 381-8 381 Basisbudsjett 2012 699 117 699 117 699 117 699 117 Endring i egenbetalinger -2 600-2 600-2 600-2 600 Nye driftstiltak 2012-2015 7 501 17 916 29 182 38 631 Innsparing/effektivisering -12 150-26 200-17 900-17 900 Driftsrammer 2012-2015 691 868 688 233 707 799 717 248 4.2.2 VOKSENOPPLÆRING Innledning Sandnes Læringssenter (SLS) har ansvar for gjennomføringen av lovbestemt voksenopplæring. Virksomheten er hjemlet i introduksjons- og opplæringsloven. Sandnes Læringssenter gir tilbud om: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og flyktninger. Grunnskoleopplæring for voksne og minoritetsspråklige ungdommer i alderen 16-18 år. Spesialundervisning og IKT hjelpemidler, og logopedi for voksne med ulike lærevansker. Opplæring i basisferdigheter (BKA) innen lesing, skriving, hverdagsmatematikk og data. En svært stor andel av elevene på Sandnes Læringssenter har flerspråklig bakgrunn. 47
Fra 1.1.2011 ble Sandnes læringssenter organisert som en selvstendig resultatenhet innen oppvekst skole. Status og utviklingstrekk 2007-2011 Fra 2008 til 2010 har det vært en markant økning i antall deltagere med rett og mulighet for norskopplæring. Dette skyldes primært at UDI har strammet inn kravet til gjennomføring av norsk og samfunnskunnskap som grunnlag for innvilgelse av permanent bosettingstillatelse. Opplæring Deltakere 2008 Deltakere 2009 Deltakere 2010 Grunnskoleopplæring dag 123 143 120 Kursdeltakere BKA / oppdrag 36 82 156 Norskopplæring dagtid 536 501 362 Kveldskurs og andre betalingsdeltakere 228 303 349 50 t. samfunnskunnskap 221 326 321 Sum deltakere opplæring 1 144 1 355 1 308 Kommunens introduksjonsprogram 124 105 124 Sum totalt 1 268 1 460 1 432 Sandnes Læringssenter har i perioden hatt et bevisst fokus på Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) for å styrke utvalgte gruppers grunnleggende basisferdigheter innen lesing, skriving, hverdagsmatematikk og data. BKA finansieres med prosjektmidler fra VOX 2. For kommunens del er dette en god måte å forebygge mulig økte kostnader til for eksempel sosialhjelp da målgruppen for dette tiltaket ofte er de som i utgangspunktet er svakest stilt på arbeidsmarkedet. Det har i perioden også blitt etablert et interkommunalt samarbeid for å gi et grunnskoletilbud til minoritetsspråklige (16-18 årige) ungdommer fra Hå, Klepp, Sola, Time og Eigersund kommune på Sandnes Læringssenter. Tjenesteområder status og mål Arbeidsinnvandringen til regionen har vært høy i hele perioden. De aller fleste i denne gruppa kommer fra EU og EØS-området og har ikke rettigheter til gratis språkopplæring. Dette er hovedforklaringen til at antallet deltagere på betalingskurs på kvelden har økt. Som det fremgår av figuren under har det i perioden vært en klar økning i kommunens utgifter til voksenopplæring. Grunnskoleopplæring utgjør en større andel av den totale voksenopplæringen i Sandnes enn det som er tilfellet i de andre ASSS-kommunene. Denne undervisningen er mer kostnadskrevende enn ordinær språkopplæring. Dette kan forklare noe av det høyere kostnadsnivået i Sandnes. 2 Vox er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. 48
NETTO DRIFTSUTGIFTER TIL VOKSENOPPLÆRING, PR INNBYGGER 300 275 250 200 150 100 225 174 196 214 197 162 171 213 207 124 101 50 0 SAN 2007 SAN 2008 SAN 2009 SAN 2010 STV FRE BÆR DRA KRS BER TRO TRØ Samfunnsutvikling, prognoser 2012-2015 Voksenopplæring har fått økt nasjonalt fokus de senere årene og det er signalisert sterkere statlige føringer på området. I juni ble følgende endringer i introduksjonsloven foreslått: Innføring av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap og utvidelse av omfanget på denne opplæringen fra 300 til 600 timer. Utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Innføring av statlig tilsyn med kommunenes forvaltning av introduksjonsloven og Nasjonalt introduksjonsregister (NIR). Utvidelse av vilkåret om å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få permanent oppholdstillatelse, og Utvidelse av vilkåret om å gjennomføre norskopplæring for å få norsk statsborgerskap. Dette foreslås uten at det samtidig signaliseres økte statlige bevilgninger. Når disse lovendringene trer i kraft vil det sannsynligvis være behov for å øke ressursbruken til voksenopplæringstilbudet i kommunen. For å styrke voksenopplæringen vil Sandnes Læringssenter i perioden fremover ha fokus på følgende områder: Faglig skolering i nye læringsstrategier og økt fokus på digital undervisning. Økt fokus på vurdering og fremovermeldinger. Utvikle et helhetlig system for kvalitetsvurdering. Dagens avtale knyttet til drift av asylmottak på Dale utløper 31. desember 2011. Dersom asylmottaket på Dale blir lagt ned vil dette ha svært stor betydning for behovet for voksenopplæring i kommunen, og denne tjenesten vil måtte reduseres betraktelig. Målsetninger for neste økonomiplanperiode De viktigste målsetningene for læringssenteret for økonomiplanperioden 2012-2015 er: 49
1. Forbedre kvaliteten i norskopplæringen. Bedre resultatet på språkprøven. 2. Utvikle et helhetlig kvalitetsvurderingssystem internt på skolen. 3. Utvide satsingen på Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i samarbeid med VOX og lokale og regionale bedrifter. 4. Videreutvikle interkommunalt samarbeid i forhold til grunnskoleopplæring for voksne og norskopplæring. Strategier 1. Arbeidet med vurdering for læring, og opplæring i vurdering i forhold til språkprøver. 2. Bedre markedsføring ved utvikling av hjemmesider, samt en utviding av tilbud på kveldstid. 3. Utvikling av samarbeidet med VOX, bedre beskrivelser av kurs på enhetens hjemmesider og bedre markedsføring av enhetens søknadshjelp knyttet til BKA. 4. Nettverksarbeid i forhold til andre kommuner. Opprettholde godt omdømme i forhold til grunnskoleopplæringen. Økonomi drift voksenopplæring Tusen kroner Voksenopplæring Rådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 2012 2013 2014 2015 Opprinnelig vedtatt budsjett 2011-2014 24 921 24 921 24 921 24 921 Lønns- og pensjonsendring 1 196 1 196 1 196 1 196 Helårseffekt av tiltak -1 500-1 500-1 500-1 500 Interne endringer mellom enheter -10 447-10 447-10 447-10 447 Basisbudsjett 2012 14 170 14 170 14 170 14 170 Endring i egenbetalinger - - - - Nye driftstiltak 2012-2015 - - - - Innsparing/effektivisering - - - - Driftsrammer 2012-2015 14 170 14 170 14 170 14 170 Tjenesteområder status og mål 50
4.3 Oppvekst barn og unge Oppvekst barn og unge omfatter 29 resultatenheter, hvorav 23 kommunale barnehager og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), barnevern, fritid, helsestasjonstjenesten, styrket barnehage samt administrativ ledelse og fagstab. Oppvekstområdet yter i all hovedsak tjenester til barn og unge mellom 0-18 år. I tillegg omfatter området også svangerskapsomsorg, samt barnevernets oppfølging av ungdom og helsestasjonstjenestens tilbud frem til fylte 23 år. Det er totalt 726 årsverk innenfor tjenesteområdet, og om lag 6,3 prosent av de ansatte er menn. En ung og økende barnebefolkning gir stadige utfordringer til tjenesteområdet. Veksten krever et fortsatt høyt fokus på utbygging av barnehageplasser for å sikre fortsatt full barnehagedekning. Videre ser man et økt tilfang av barn og familier som har rett på og behov for tjenester fra andre resultatenheter innenfor oppvekstområdet. Pr 1.1.2011 representerte aldersgruppen 0-18 år 25,9 prosent av kommunens befolkning. På landsbasis utgjør barnebefolkningen 22,5 prosent. Prognosen (høy) viser en fortsatt vekst i barnebefolkningen med gjennomsnittlig vekst på 1,1 prosent årlig. Befolkningsprognosen for 0-5 år er imidlertid sterkest med gjennomsnittlig 2,2 prosent pr år (nærmere omtalt under barnehagene). BEFOLKNINGSUTVIKLING 0-19 ÅR, PR 01.01.2011 01.01.2016 21 500 21 000 20 500 20 000 19 500 19 000 18 500 19 057 19 423 19 877 20 256 20 631 20 902 18 000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Middels prognose 0-19 år Høyprognose 0-19 år Tjenestene under oppvekst barn og unge er lovpålagte (eksklusiv ressurshelsestasjon og fritid). Sammenlignbare Kostra-tall og kvalitetsindikatorer fra ASSS-nettverket viser at tjenesteområdet drives kostnadseffektivt og med lavere driftsutgifter enn snittet for ASSSkommunene. Nærmere omtale av Kostra-tall gis under hvert avsnitt om tjenestene. De viktigste prioriteringene i perioden 2007-2010 innenfor oppvekst barn og unge har vært: Få på plass og opprettholde full barnehagedekning for barn med barnehagerett. Utvikling av ny finansieringsmodell i henhold til ny forskrift om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Sammenheng mellom tjenester. Fokus på de aller yngste barna. 51
Fokus på risikobarn. Felles kompetanseheving på tvers av oppvekstområdet. Hovedmål og strategier for tjenesteområdet Hovedmålsetningene for neste økonomiplanperiode er at tjenesteområdet skal yte tjenester av god kvalitet og oppfylle (lov)pålagte oppgaver på en forsvarlig måte. I tillegg til å oppfylle krav vedrørende kjerneoppgaver, skal tjenesteområdet ha fokus på å bistå barn så tidlig som mulig med rett tiltak, slik at tjenesteområdet forblir en aktør som bidrar til å trygge barns oppvekst og utvikling. For å oppfylle disse målsetningene legges følgende strategier og tiltak til grunn: Oppfylle barnehageretten ved å tilrettelegge for barnehageplasser og sikre tomter i utbyggingsområder. Fortsatt fokus på kvalitet og kompetanse. Tidlig hjelp gjennom felles kompetanseutviking og tiltaksutvikling. Oppvekst barn og unge vil ta hovedansvar for å utarbeide en plan for tidlig innsats, et arbeid som også involverer andre tjenesteområder. Videre skal en i inneværende økonomiplanperiode utrede behovet for å iverksette et styrket, spesialisert tilbud til barn/ voksne/eldre utsatt for vold/overgrep og også vurdere hvorvidt et slikt tiltak bør bygges opp i kommunal regi eller kjøpes av en ekstern aktør. Oppvekst barn og unge tar hovedansvar for å drive fram denne prosessen og for å involvere andre aktuelle tjenesteområder. Driftsrammer oppvekst barn og unge alle områder Oppvekst barn og unge Regnskap Opprinnelig Tusen kroner Rådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 2010 budsjett 2011 2012 2013 2014 2015 Barnehager 54 603 496 707 509 526 519 486 531 851 549 319 PPT, barnevern, helsestasjonstjenester og fritid 141 006 134 656 148 499 148 749 149 639 149 639 Sum netto rammer 195 609 631 363 658 025 668 235 681 490 698 958 4.3.1 BARNEHAGER Innledning Tjenesteområder status og mål I Sandnes er det 23 kommunale barnehager, 37 private barnehager og 4 åpne private barnehager. Innenfor området er også enheten styrket barnehagetilbud som yter spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder i kommunen. I de kommunale barnehagene er det pr desember 2010 totalt 485 årsverk. Status og utviklingstrekk Aldersgruppen 0-5 år økte med 491 barn i perioden 2007 til og med 2010, tilsvarende 11,7 prosent. Den høye befolkningsveksten i denne aldersgruppen gjorde det særlig utfordrende å oppfylle barnehageretten 3. 3 De som har søkt innen fristen (1.februar) og fyller 1 år innen 1.september, har rett på en plass innen kommunens grenser. 52
Rett til barnehageplass ble innfridd i 2010 i Sandnes kommune. Ved behandling av barnehageplanen 2011 vedtok bystyret at barnhagetilbudet skulle bygges ut til å sikre plass til noe flere barn enn barn med barnehagerett (mellomalternativet). Sandnes bystyre valgte imidlertid i forbindelse med økonomiplanbehandling for 2011 at barnehageutbyggingen skulle dimensjoneres i forhold til barn med barnehagerett, det vil si lovens minimumskrav. Det betyr at småbarnsfamilier med barn som fyller ett år etter 1. september i kalenderåret kan måtte vente på barnehageplass til barnet er nesten 2 år. Det samme vil være tilfelle for barnefamilier som flytter til kommunen etter søknadsfrist for hovedopptaket. Disse må vente til neste høst for å ha barnehagerett. Barnehagedekningen i Sandnes ligger under snittet for ASSSkommunene. Økningen i antall barnehageplasser i kommunen gjør at hjelpebehovet hos flere barn og familier oppdages tidligere. Dette er på lang sikt svært positivt, da kommunen får anledning til å intervenere tidligere. Antall Antall heltidsplasser barnehager Små Store Totalt Kommunale barnehager 23 805 1 199 2 004 Private barnehager 37 840 1 492 2 332 Åpne private barnehager 4 Sum 64 1 645 2 691 4 336 Tall pr 15.12.2010 Årsmelding I Sandnes kommune er det 4.336 heltidsplasser fordelt på totalt 60 barnehager. I tillegg er det 4 åpne private barnehager. Private barnehager har flere plasser enn de kommunale barnehagene. ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 59,9 62,8 69,2 72,9 82,1 85,5 86,2 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andelen barn 1-5 år med barnehageplass var 59,9 prosent i 2004 da reformen om full barnehagedekning ble igangsatt. I løpet av perioden 2004-2010 har andelen barn 1-5 år med barnehageplass økt til hele 86,2 prosent. Dette har vært tilstrekkelig for å oppfylle barnehageretten i Sandnes kommune. Andelen er imidlertid lavere enn gjennomsnittet for ASSS-kommunene. 53
ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS 100,0 85,5 86,2 89,7 85,7 90,3 86,9 90,1 88,3 94,5 93,9 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 SAN 2009 SAN 2010 STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ ANDEL BARN 1-5 ÅR MED BARNEHAGEPLASS GJENNOMSNITT Den største økningen i antall barn med barnehageplass har i perioden 2007-2010 vært for barn 1-2 år. Andelen har i perioden gått fra 53,3 prosent i 2007 til 76,4 prosent i 2010. Småbarnsplasser er også de mest kostbare plassene. Økonomisk utvikling Fokus på stor utbygging av barnehager er nå avløst av en mer stabil driftsfase. Dette stiller krav til økonomistyring i forhold til utnytting av barnehageplassene. BRUTTO DRIFTSUTGIFTER 600 000 500 000 427 047 478 507 400 000 359 339 Tjenesteområder status og mål 300 000 200 000 100 000-168 546 184 311 239 593 283 874 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Brutto driftsutgifter Økningen av brutto driftsutgifter skyldes i hovedsak store utbygginger i antall plasser i perioden fra 2004-2010. 54
KORRIGERTE BRUTTO DRIFTSUTGIFTER PR KORRIGERT OPPHOLDSTIME I KOMMUNALE BARNEHAGER 50 40 35 38 39 38 37 39 41 37 36 33 30 20 10 0 SAN 2009 SAN 2010 STA FRE BÆR DRA KRS BER TRH TRØ Indikatoren sier noe om hva en oppholdstime i barnehage koster kommunen. Det som i størst grad påvirker disse utgiftene er voksentettheten (antall oppholdstimer pr årsverk), de ansattes utdanningsnivå og lønnsansiennitet, størrelsen på barnehager og utbyggingstakt. Sandnes har lavest korrigerte brutto driftsutgifter pr oppholdstime i forhold til ASSS-kommunene. Bergen har høyest utgift med kr 41 pr oppholdstime. Dersom man ser på forskjellene mellom Sandnes og Bergen kan det trekkes frem at Bergen har 11 prosent flere førskolelærere og 9 prosent flere med fagutdanning totalt. Bergen har også 642 færre oppholdstimer pr årsverk, samt et sykefravær som er 4 prosent høyere enn Sandnes. Indikatoren viser at man har tatt ut mye av potensialet i barnehagene særlig med tanke på antall oppholdstimer pr årsverk. Sykefravær Sykefraværet i de kommunale barnehagene i Sandnes hadde en stor økning fra 7,6 prosent i 2008 til 10,1 prosent i 2009. Det ble på bakgrunn av dette igangsatt ett prosjekt i februar 2010 som skulle se på årsakene til det høye sykefraværet. For 2010 viser tallene fra sykefraværet at det har gått noe ned til 8,4 prosent. Sandnes kommunes barnehager har for øvrig det laveste sykefraværet innen ASSS. 2007 2008 2009 2010 Kommunale barnehager 7,8 % 7,6 % 10,1 % 8,4 % Kvalitet Det har vært store utfordringer med å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft til barnehagene. Ved utgangen av 2010 var det innvilget dispensasjon fra krav om førskolelærerutdanning for 92,15 årsverk i kommunale og private barnehager i Sandnes. 51,3 av disse årsverkene var i kommunale barnehager. Til tross for økt antall dispensasjoner har førskolelærerdekningen i forhold til antall barn gått opp, da det i perioden er opprettet flere barnehageplasser. 55
Andelen styrere og pedagogisk personell med godkjent førskolelærerutdanning var på 75,6 prosent i 2010. Målet for planperioden er å øke dette til 85 prosent. Indikator Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Sandnes 2007 Sandnes 2008 Sandnes 2009 Sandnes 2010 Gj.snitt ASSS 2010 79,9 74,2 74,5 75,6 87,9 Styrket barnehagetilbud For enheten Styrket barnehagetilbud har det de siste årene vært et økende tilfang av innvilget støttetimer og vedtak om spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn. Denne tjenestens tilfang og produksjon påvirkes i stor grad av endringer og tilvekst i andre enheter så som økning i antall barnehageplasser samt kapasitet og prioriteringer i PPT. Det er pr i dag ingen automatikk at Styrket barnehagetilbud blir tilført mer midler når det åpnes flere barnehageplasser. Økning i antall barnehageplasser fører til stadig økende behov for støttetimer og spesialpedagogisk hjelp. 2008/2009 2009/2010 2010/2011 Tildelte timer til spesialpedagogisk hjelp 157,5 162 195 Tildelte støttetimer 1 942,5 1 862,25 2 046 Fra høsten 2010 ble tildelingen av støttetimer organisert på samme måte både i private og kommunale barnehager. Dette innebærer at private barnehager også får støttepersonell fra Styrket barnehagetilbud fra høsten 2011. I den forbindelse er det lagt inn det nødvendige antall stillinger og budsjettmidler til disse for å ta høyde for antall barnehageplasser. Barnehagene søker likevel om langt større ressurs enn det er budsjettmidler til. Det betyr at enheten må foreta prioriteringer, og at det er vanskelig å finne rom for å tildele midler til nye behov som oppstår gjennom barnehageåret. Barnehagene signaliserer at det er ønskelig med støtte til barn som i dag ikke kan prioriteres. Statlige reformer Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte i kraft fra 1.1.2011. I Sandnes ble det igangsatt ett prosjekt i 2010 for å utvikle en ny finansieringsmodell til private og kommunale barnehager. Tjenesteområder status og mål Sommeren 2010 kom stortingsmelding 41 - Kvalitet i barnehagen. For første gang ble det presentert en stortingsmelding om barnehager som bare handlet om kvalitet. Regjeringen har tre hovedmål for kvalitetsarbeidet i barnehagene: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap I 2010 ble Kvalitetsplan for barnehager vedtatt (Utvalg for kultur og oppvekst 35/10). Planen bygger på Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver og skal være et arbeidsredskap for barnehagepersonalet. Planen skal gi et felles arbeidsgrunnlag for de kommunale barnehagene i Sandnes. 56