Pedagogisk tilrettelegging SMA1, SMA2, SMARD og CMD Marianne Bryn (pedagogisk rådgiver) Monica Andresen (spesialpedagog) 18.10.2017
Med pedagogisk tilrettelegging mener vi: Miljøets evne til å møte og forstå barnets behov. Tilrettelegging for læring og utvikling, trivsel og mestring. Det er flere lover som regulerer barnehagene og skolene slik at barna skal oppleve gode lærings- og utviklingsmuligheter i tråd med formålet til barnehagen og skolen.
Spesialpedagogiske rettigheter i barnehage og skole en kortversjon -gode utviklingsmuligheter (barnehagen) -tilfredsstillende utbytte (skolen) -likeverdig tilbud
Tilpasset opplæring eller spesialundervisning? Pedagogisk psykologisk tjeneste er kommunens sakkyndige instans. PPT foretar en utredning Skriver en sakkyndig uttalelse med råd om hva slags hjelp eleven trenger, hvor mye og hvordan hjelpen skal organiseres. Barnehageloven 19a Opplæringsloven 5.1
Testing og Kartlegging Alle tiltak må ta utgangspunkt i kjennskap til personen og til diagnosen Alle områder som er av betydning for læringsmulighetene til eleven, bør kartlegges.
Helsehjelp i barnehage og skole er den hjelpen barna trenger i barnehage-/skoletiden for å dekke praktiske, fysiske, psykiske og medisinske behov. å dekke grunnleggende fysiologiske behov å vedlikeholde ferdigheter og forebygge skjevutvikling å behandle sykdomsrelaterte symptomer å utvikle god psykososial helse Omfanget vil variere ut i fra barnets alder, diagnose og funksjon.
Ivaretakelse av helse Pedagogisk tilrettelegging
Barns rett til helsehjelp i barnehage og skole Kommunene har felles mål om barnets beste, jamfør artikkel 23 i FN konvensjonen om barns rettigheter. Barnehageloven Barnehagen skal, i tillegg til å gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter, ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller ( 2) Opplæringsloven Skolen skal, i tillegg til å tilrettelegge for utvikling og læring, aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme elevenes helse, miljø og trygghet ( 1.1 og 9a). Helse- og omsorgstjenesteloven kommunen har ansvaret for å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, og det er kommunens plikt å legge til rette for nødvendig samhandling mellom aktuelle ulike sektorer og tjenesteytere.
Helsedirektoratet understreker viktigheten av at tjenesteytere i de to sektorene samarbeider og utfyller hverandres kompetanse og erfaring* Lite er uttalt om hvordan dette samarbeidet skal organiseres og hvem som har ansvar for å finansiere tilbudet * Barn og unge med habiliteringsbehov samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand (Helsedirektoratet, 2007) * Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon av barn og unge uavhengig av diagnose (Helsedirektoratet, 2017)
Energiøkonomisering og kompenserende tiltak Energi er som penger du har det du har Tenk over hva den skal brukes til!
Hjelpemidler gir mulighet for å redusere belastning og forebygge skjevutvikling bidrar til gode utgangsstillinger for å klare å bruke svak energi i aktivitet medfører at barnet kan bruke krefter på det som er viktig og oppleves meningsfullt fremmer selvstendighet og deltakelse Hjelpemidler tar plass En må vite når og hvordan hjelpemidler skal brukes PAUSER, PLAN og PRIORITERING
Planlegge aktivitetene/dagene/uken Klassen skal på ekskursjon. «Er det stedet tilrettelagt for rullestol?» Dersom jeg er med på turen på onsdag må jeg droppe???? Avklare assistent-/bpa rollen Legg til rette for at det er mulig å hvile på avdelingen/i klasserommet Ikke bruke bare friminutt til hviling/tøying Bruke hjelpemidler til transportetapper - gir mer energi til lek! Definere hvile-/pauseaktiviteter hva er dette for denne eleven?
Elektrisk og manuell rullestol inne /ute - tilpasses til ulikt terreng Ramper og døråpnere Dusjstol eller benk Høyderegulerbart bord Arbeidsstol som har god støtte for rygg/hode - lett å flytte og forflytte. Data/nettbrett/skriveredskaper ADL hjelpemidler f.eks. lettere kopp, bestikk Samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut mmmmmmmmm mmmmmmmmm mmmmmm
Informasjon til andre Dere som foreldre er på ulike steder i prosessen Barna har ulik alder, diagnose og funksjon Ulikt hva barna selv vet om diagnosen Ulikt hva barna selv ønsker skal formidles om diagnosen
Skal vi informere? Foreldre er ofte usikre på om de vil informere, evt. hva de skal informere andre om. Blottstiller eller utleverer vi barnet vårt? Kan informasjon føre til at: diagnosen blir overskyggende? barnet blir stigmatisert? barnet blir ekskludert?
Forskning og erfaring viser at åpenhet er en god ting Fremmer forståelse, positive holdninger og aksept Reduserer usikkerhet og utestenging Gir godt utgangspunkt for samarbeid Er en forutsetning for læring møtes med realistiske forventninger Godt å slippe å skjule for andre energisparende Ofte store ressurser i barnegruppa og i personalet!
Hvem har behov for informasjon? Barnet selv Familie Venner Sjefen og kollegaer på arbeidsplassen Personale i barnehage og skole Andre foreldre i barnehagen/skolen Medelever / jevnaldrende Andre
Informasjonsprosessen 1. Forarbeid Samtale med barnet der det er mulig Når barnet selv ikke kan formidle seg er foreldrene deres talerør o o o o Hvem trenger info? Hvilken info skal gis? Hvordan skal info gis? Hvem skal gi info? 2. Informasjonsformidling Info for første gang eller påfyll/justering av info Tilpasse informasjon til alder og situasjon o Foreldregruppe, barnegruppe/elevgruppe personalgruppe, kollegaer Voksne er viktige rollemodeller Gi alltid tips til hvordan andre kan bistå/kommunisere/sampille osv.
3. Evaluering Hvordan opplevde barnet/foresatte informasjonsprosessen? Ble det slik vi hadde forberedt/tenkt? Må noe bearbeides/jobbes videre med? Hvordan møter vi eventuelle spørsmål i etterkant? Når og eventuelt hvordan skal arbeidet følges opp? 4. Oppfølging Barnet selv og omgivelsene endrer seg over tid - behov for ny og oppdatert informasjon Vær spesielt obs på overganger
Les mer på Frambus temasider www.frambu.no Å snakke med barn Å informere andre om diagnosen Søsken og søskenliv i familier med funksjonshemmede barn