En presentasjon fra NOVA Boligpolitikk i lys av det aldrende samfunnet: strategier på statlig, kommunalt og husholdningsnivå Jardar Sørvoll, forsker II, NOVA/HiOA Frokostmøte på Papirbredden i Drammen i regi av Husbanken: «Antall eldre øker sterkt - hva gjør vi på boligområdet for å ruste oss for fremtiden?» 17.10.2017
Foredragets faglige grunnlag NOVA-rapport 11/2016 (Sørvoll, Sandlie, Nordvik & Gulbrandsen Eldres boligsituasjon. Boligmarked PAGE 2
Disposisjon for foredraget Aktuelle utfordringer og problemstillinger i offentlig debatt om bolig og tjenester for eldre. Hva gjør husholdningene for å tilpasse seg det aldrende samfunnet? Kommunal boligpolitikk som mulighet: Hva gjør og hva kan kommunene gjøre i lys av det aldrende samfunnet? Insentiver for investering i egen boligsituasjon: Hva kan stat og kommune gjøre for å mobilisere befolkningens egne ressurser og fremme strategiske investeringer i egen boligsituasjon med tanke på samfunnets aldring? PAGE 3
Utfordring 1: Samfunnets aldring Andelen over 70 år stiger fra 11 til 19 prosent mellom 2016 og 2060, ifølge SSBs hovedalternativ (Syse, Pham & Keilman 2016, SSB økonomiske analyser 3/2016). Andelen over 80 år øke fra 4 til 10 prosent mellom 2016 og 2060, ifølge SSBs hovedalternativ (Syse, Pham & Keilman 2016, SSB økonomiske analyser 3/2016). Andelen over 90 år øke fra 0.8 til 3 prosent mellom 2016 og 2060, ifølge SSBs hovedalternativ (Syse, Pham & Keilman 2016, SSB økonomiske analyser 3/2016). Stor variasjon mellom kommunene frem mot 2040, også variasjon mellom kommuner som ligger i nærheten av hverandre (Jf. Kornstad 2017 SSB Økonomiske analyser 3/2017). De største byene for eksempel mindre preget av «eldrebølgen».
Utfordring 2: «Alt henger sammen med alt» -- planlegge helhetlig, avveininger mellom mange gode virkemidler Den riktige blandingen av sykehjem, omsorgsboliger, hjemmetjenester Velferdsteknologi Utbedring av eksisterende bebyggelse ved hjelp av NAV og/eller Husbankens finansieringsordninger Boligforsyningspolitikk arealplanlegging, tomtepolitikk, samarbeid med private, Husbankens finansieringsordninger, sentrumsutvikling etc., etc. Primærhelsetjenestene/hverdagsrehabilitering («Samhandlingsreformen») Folkehelse Brukermedvirkning (inkludert familie/pårørende). Rekruttere ansatte og skattebetalere
Utdrag fra debatten 1: Kommunal rapports undersøkelse av kommunale omsorgslederes holdninger «Bare 5 prosent av omsorgslederne synes den nasjonale debatten om eldreomsorgen «i stor grad» gjenspeiler den virkeligheten de møter i sin egen kommune» (Kommunal Rapport 17.8.2017). Politikerne må slutte å omtale økt antall sykehjemsplasser som synonymt med god kvalitet i pleie og omsorg, kommunalsjef Lasse Fure i Aurskog-Høland Å videreføre tradisjonell sykehjemsdekning, går ikke. Da må vi doble omsorgsbudsjettet innen 12 år. Da blir det ikke penger igjen til skole, barnehage eller næringsutvikling. Samtidig fratar vi mange eldre muligheten til å leve et selvstendig og fullverdig liv, (assisterende rådmann i Hitra Harald M. Hatle). Erstatt rettighetsbasert valgflesk med verdier og ideologi, og gi dyktige lokalpolitikere handlingsrom til å utvikle gode løsninger der folk lever sine liv, (kommunaldirektør Hilde Kari Haugesten i Nøtterøy). Kilde: Sitert fra Kommunal Rapport 17.8.2017 «Dropp maset om sykehjem». Kort fortalt: Omsorgsledere flest ønsker en fortsatt dreining av eldreomsorgen i retning av hjemmetjenester, nye alternative boformer, forebygging, aktivisering og satse på at eldre kan bo lenger i eget hjem. Mener rikspolitikerne er for opptatt av sykehjem/heldøgnsomsorg og vil ha mer fokus på utfordringer knyttet til rekruttering av kompetent personell og kommuneøkonomi (vanskelig å prioritere tjenester som ikke er lovpålagt). Ikke opptatt av lovfesting av retten til heldøgns omsorg, og frykter kostnadene knyttet til dette (se også Vetvik & Disch 2017). PAGE 6
Utdrag fra debatten 2: For få sykehjemsplasser? Jeg har lenge ment at kommunene undervurderer behovet for sykehjemsplasser [ ]. Han er enig i måten politikerne tenker på når de sier de eldre skal hjelpes lengst mulig i sitt eget hjem eller i omsorgsbolig, og at man kan spare endel sykehjemsplasser med bruk av velferdsteknologi og gode hjemmetjenester. Men han påpeker at det er det totale tilbudet og helheten i det som er det viktigste (Einar Vetvik, omsorgsforsker). Forskerne mener et flertall av kommunene ikke helt har tatt alvoret inn over seg. Den kommunale beredskapen må trappes kraftig opp. Det er altfor få konkrete tegn på at de har tatt høyde for det som kommer. Og samspillet mellom stat og kommune blir veldig haltende. De venter på hverandre (Einar Vetvik). Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier han deler Vetviks frykt for at kommunene undervurderer behovet for sykehjemsplasser. Også han tror mange vil måtte ha et tilbud om sykehjemsplass eller annet heldøgns pleie og omsorgstilbud i siste fase av livet. Han mener signalene forrige regjering ga om hvor mange som ville kunne klare seg hjemme, var for optimistiske. Det var et farlig signal å gi, sier Høie. Kilde: Sitert fra «Omsorgsforsker roper varsku: Kommunene har undervurdert behovet for sykehjemsplasser», Aftenposten på nett 6.9.2017. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/52oro/omsorgsforsker-roper-varsku-kommunene-har-undervurdertbehovet-for-sykehjemsplasser sett:7.9.2017.»den omleggingen av helsepolitikken som nå pågår med nedlegging av sykehjemsplasser, er en dristig politikk, først og fremst overfor de mest sårbare beboerne» (eks. demente). Frykter klassedelt eldreomsorg. Kronikk av professor Jostein Holmen i Aftenposten på nett, «Nedleggelse av sykehjemsplasser kan gi klassedelt omsorg», 25.1.2016. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/nedleggelse-avsykehjemsplasser-kan-gi-klassedelt-omsorg--jostein-holmen-8331120.html sett:28.1.2016. PAGE 7
Vetvik & Disch 2017Retorikk og realiteter. Planlegging for fremtidens helse- og omsorgsoppgaver i kommunene 2015-2025. Senter for omsorgsforskning, Sør & Høgskolen i Sørøst-Norge, rapport 5/2017 (Vetvik og Disch). Klare for eldrebølgen? «Vårt hovedsynspunkt er imidlertid at mange kommuner ikke er tilstrekkelig forberedt på de utfordringene som kommer» (s. XV). Omsorgsplasser tar lang tid å planlegge og bygge. Det rapporteres om underdekning av ansatte og omsorgsplasser i mange kommuner. Begrensning ved undersøkelse: Kun 30 prosent av alle kommuner svarte, men god representasjon av ulike kommunestørrelser i undersøkelsen.
Utdrag fra debatten 3: Et helt annet utgangspunkt: Finne løsninger på det ordinære boligmarkedet Kritikk av Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger/kritikk av offentlige boligløsninger «Det er på høy tid at hus og hender diskuteres separat. Det er i altfor liten grad satt spørsmålstegn ved premisset om at det offentlige skal stille bolig til rådighet ved økte hjelpebehov. Det er jo ikke slik at kommunal oppføring av bygg og kommunalt eierskap gir bedre omsorg. For at det skal være mulig å overlate ansvaret for boligen til den enkelte, må kommunene se til at egnede boliger er tilgjengelig» (Dagens Næringsliv 20.10.2015). «Vi ser en spiral der kommunens rolle som boligeier vokser, og der administreringen av disse boligene stjeler ressurser som kunne vært benyttet til å yte omsorg» (Christine Martens, Dagens Næringsliv 20.10.2015». En mulig boligpolitisk konklusjon: Mer vekt på private boligløsninger, samarbeid med private om oppføring av leilighetskomplekser. Men må staten likevel være en drivkraft i mange kommuner? PAGE 9
Utfordring 3: Synlige og usynlige gevinster En klassiker: «The New Politics of the Welfare State», World Politics, Vol. 48, No. 2 (Jan., 1996), pp. 143-179. Håndfaste og synlige kostnader når man skjærer ned på velferdstilbud, som for eksempel sykehjemsplasser og/eller annen heldøgnsomsorg. Hypotese (så langt uten veldig mye, men noe empirisk belegg): Gevinstene ved å prioritere folkehelse, hjemmetjenester, boligforsyningspolitikk, hverdagsrehabilitering etc. er mindre synlige og dermed vanskeligere å gjennomføre? Vanskeligere å prioritere det som kan lønne seg på sikt? Ifølge Kommunal rapport (17.8.2017) ble ordet sykehjemsplass nevnt 120 ganger på stortinget i 2016. Tiltak som hjelper eldre i egen bolig får liten eller ingen oppmerksomhet. PAGE 10
Utfordring 4: For mange styringssignaler fra staten? En «intensjonsbølge» (Vetvik & Disch 2017): Meld. st. 29 (2012 2013) Morgendagens omsorg Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Demensplan 2020 - Et mer demensvennlig samfunn HelseOmsorg21, Et kunnskapssystem for bedre folkehelse, Nasjonal forsknings og innovasjonsstrategi for helse og omsorg Omsorgsplan 2020 Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner En kvalitetsreform for Eldreomsorgen - «Leve hele livet» Samhandlingsreformen/lovfesting av retten til sykehjemsplass Krevende å forholde seg til for kommunene?: «Det må anses å være krevende å sitte i den enden hvor en mottar alle disse statlige signalene til oppfølging og iverksetting. Samtidig fremtrer bildet av en delvis «avmektig» stat som pøser på med signaler og intensjoner, uten å ha særlig styring med oppfølgingen og implementeringsprosessen i kommunene. Tempoet i arbeidet med å reformere den kommunale sektor på flere ulike områder er høyt. Så høyt at mange kommuner har store utfordringer med å organisere og implementere de nye oppgavene. Behovet for investeringer både i infrastruktur, personell og kompetanse i kommunene er store og blir større framover» (Vetvik & Disch 2017:33). Gir rikspolitikerne løfter som ikke finansieres tilstrekkelig, og kommunene blir sittende igjen med svarteper? «Å gi løfter som fører til forventninger i befolkningen og ytterligere kritikk av kommunene når løftene ikke innfris, kan ikke kalles å ta ansvar. Det er å sette på en plasterlapp og håpe det går over, heller enn å undersøke og gjøre noe med årsakene til forskjellene» (Kronikk i Kommunal Rapport 21.8.2017, «Staten skaper forskjeller i eldreomsorgen», Christine Thokle Martens. PAGE 11
Utfordring 5: Motstridende signaler fra staten? «De siste årene har staten gitt en rekke signaler om at kommunene bør satse sterkere på forebygging. Samtidig gir staten signaler om betydningen av å bygge ut flere sykehjem og boliger med heldøgns omsorg. Flere av våre informanter har gitt uttrykk for at disse signalene ikke helt henger sammen. Informantene opplever altså at staten snakker med to tunger» (s. 9, VID Vitenskapelig høgskole og Agenda Kaupang 2016, Heldøgns omsorg kommunenes dekningsgrad. Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester). PAGE 12
Utfordring 6: Store variasjoner mellom kommunene Stor variasjon mellom kommunene når det gjelder bolig- og omsorgstilbudet til personer over 80 år (dekningsgrader). Er det et akseptabelt resultat av det kommunale selvstyre eller er det et nasjonalt problem? Hva forklarer ulike dekningsgrader for heldøgnsomsorg i størst grad? Kommuneøkonomi og overføringen fra staten gjennom inntektssystemet (C. Martens doktoravhandling 2017). Men obs: Vid Vitenskapelig Høgskole & Agenda Kaupang (2016) kommer til en helt annen konklusjon. PAGE 13
Utfordring 7: Prater vi om det samme? Ulike definisjoner av heldøgnsomsorg Jf. Vid Vitenskapelig Høgskole & Agenda Kaupang 2016 Store forskjeller i tilbud og bemanning når vi snakker om «heldøgnsomsorg». PAGE 14
PAGE 15 En presentasjon fra NOVA Hva gjør befolkningen for å tilpasse seg det aldrende samfunnet?
Seniorer og boligmassens omstilling/manglende omstilling Strategisk boligatferd i lys av det aldrende samfunnet? For eksempel gjennom utbedring av eksisterende bolig eller flytting til lettstelt leilighet (Jf. Sandlie og Gulbrandsen 2016, i Sørvoll mfl. 2016, NOVA-rapport 11/2016).
#eldreogbolig
Tabell: Holdninger til å bruke boligkapital etter alder 2015. Prosent. Kilde: TNS Gallup 2015. 20-29 30-39 40-49 50-59 60-71 Ville ikke brukt av boligformuen 21 25 24 21 32 Ta opp lån med pant i boligen 21 27 25 18 15 Frigjøre midler ved å kjøpe en 9 10 17 28 24 mindre bolig Andre svar 4 6 6 7 8 Vet ikke 45 32 29 27 21 Antall spurte (145) (379) (378) (515) (494) #eldreogbolig
Tabell: Egenvurdering av hvordan boligen alt i alt vil være tilpasset en situasjon med bevegelsesvansker blant personer i alderen 50 til 71 år. Kilde: TNS Gallup 2016 (Sandlie & Gulbrandsen 2016). Prosent Svært bra 11 Bra 34 Dårlig 39 Svært dårlig 14 Vet ikke 2 N= 2234 #eldreogbolig PAGE 19
#eldreogbolig Flytting
Tabell: Andel som har flyttet inn i nåværende bolig etter 2009 eller etter 2012 etter alder i 2016. Kilde: TNS Gallup 2016 (Sandlie & Gulbrandsen 2017). 50-55 56-60 61-65 66-71 Inn etter 2009 20 % 20 % 18 % 18 % Inn etter 2012 9 % 9 % 8 % 8 % N: (609) (534) (462) (629) #eldreogbolig
Tabell: Hustype for bofaste (ikke flyttet etter 2009) og mobile (flyttet etter 2009) og forrige hustype for mobile. Kilde: TNS Gallup 2016. Stabile Mobile Nåværende bolig Forrige bolig Enebolig 66 % 37 % 49 % Andre småhus 21 % 20 % 24 % Blokk 13 % 37 % 22 % Annet 1 % 6 % 5 % N: (1718) (446) (446) #eldreogbolig
Tabell: Andel som bor i en tilgjengelig bolig blant bofaste (ikke flyttet etter 2009) og mobile (flyttet etter 2009). Kilde: TNS Gallup 2016. Stabile Mobile Tilgjengelig bolig 62 % 79 % N: (1718) (446) #eldreogbolig
Tabell: Prosentandel i henholdsvis enebolig og blokk blant stabile blant flyttere (nåværende og forrige bolig) etter bostedets urbaniseringsgrad. Kilde: TNS Gallup 2016. Storby Småby Tettsted Spredtbygd Stabile Flyttere Stabile Flyttere Stabile Flyttere Stabile Flyttere Nå Nå Før Nå Nå Før Nå Nå Før Nå Nå Før Enebolig 41 18 38 70 37 61 82 47 59 92 83 58 Blokk 29 55 31 8 34 12 3 24 15 1 2 12 N: (628) (202) (202) (329) (99) (99) (424) (85) (85) (331) (57) (57) #eldreogbolig
#eldreogbolig Utbedring av eksisterende bolig
Tabell 29: Andel som har gjennomført ulike typer tilpasninger av egen bolig blant personer i alderen 50 til 71 år. Prosent. Kilde: TNS Gallup 2016 Fjernet terskler Har gjort det 10 Vurderer å gjøre det 8 Ikke aktuelt å gjøre det 72 Vet ikke 10 Gjort tilpasninger i kjøkkenet 8 4 81 7 Satt opp ekstra gelender i trapp 11 4 80 5 Satt inn bredere dører 7 3 83 6 Gjort tilpasninger på badet 9 6 78 6 Montert rullestolrampe 2 3 89 6 Installert ekstra belysning 9 9 76 6 #eldreogbolig
Oppsummering 1 Mange eldre eier store boliger som ikke er tilpasset en alderdom med redusert funksjonsevne og bevegelsesvansker De fleste eldre er bofaste i sine boliger, men det er få eldre som gjennomfører utbedringer på boligen sin. Det er imidlertid en betydelig andel som flytter. De flytter som oftest til mindre og mer tilgjengelige boliger. Ikke tegn til at det er større andel eldre som flytter i dag, men siden det er flere eldre betyr dette at det er flere eldre som er aktive på boligmarkedet #eldreogbolig
Oppsummering 2 Vi finner klare geografiske variasjoner i de eldres flyttemønster, noe som kan tolkes som et uttrykk for at flyttingen er tilbudsstyrt (både med hensyn til pris og funksjonalitet) Individuelle ressurser er viktig og boutgiftene vil sannsynligvis være avgjørende for beslutningen om å flytte. Eldre som flytter kjøper mindre, men ikke nødvendigvis billigere bolig. Gjelden er noe høyere blant flyttere, sammenlignet med bofaste. Stor variasjon blant eldre både med hensyn til inntekt og boligformue. Sammen med bosted gir dette ulike muligheter til å tilpasse boligsituasjonen på aldre dager #eldreogbolig
En presentasjon fra NOVA Kommunal boligpolitikk som mulighet: Hva gjør og hva kan kommunene gjøre i lys av det aldrende samfunnet?
Kommunenes valg og avveininger i bolig- og omsorgspolitikken Hva prioriterer norske kommuner? Forsøker å finne den riktige kombinasjonen av institusjonstilbud, omsorgsboliger, folkehelsetiltak, hverdagsrehabilitering og stimulering av botilbud på det private markedet. Er de forberedt på det aldrende samfunnet? PAGE 30
Hva ønsker kommunene å prioritere i fremtiden? (Sørvoll, Martens & Daatland 2014) Boligpolitikk og eldreomsorg Hva vil kommunene prioritere i fremtiden? Sykehjem, omsorgsbolig og/eller hjemmetjenester Preger samfunnets aldring planleggingen av boligog tjenestetilbudet i kommunene? Forsøker kommunene å se eldreomsorg og boligpolitikk i sammenheng? Hva er praksis og hva er mulig innenfor realistiske rammer?
Veivalg i eldreomsorgen Planene: Omsorgsboliger og hjemmetjenester er de store satsingsområdene. Hjemme så lenge det går: Veivalg begrunnes med økonomi, demografi/ arbeidskraftbehov, eldres ønsker og idealet om «aktiv omsorg». Sykehjemmet står fortsatt sterkt i norske kommuner! Endrede funksjoner: Sykehjem mer av et korttidstilbud; bemannede omsorgsboliger som alternativ og ikke bare supplement til sykehjem Satsing på forebygging, rehabilitering og tidlig intervensjon. Utviklingstrekk bekreftes av nyere forskning: Vetvik & Disch 2017; Kommunal Rapport,17.8.2017)
Boligpolitikk og eldreomsorg i praksis De største kommunene fokuserer mest på sammenhengen mellom boligpolitikk og eldreomsorg. Fokuset er på velferdsteknologi, boligtilpasning og utbyggingspolitikk i et eldreomsorgsperspektiv. Mange av planene på dette området er imidlertid i startgropa eller på skissestadiet Eldreboligpolitikken: et område med uforløst potensiale. Det siste kan skyldes forestillingen om at bolig er et privat ansvar, og forventninger om større statlige overføringer til formålet i framtiden.
Hvilke boligpolitiske grep foretas som forberedninger til det aldrende samfunnet? (Sørvoll, Sandlie, Nordvik og Gulbrandsen 2017) Planer fra 89 «omsorgsboligkommuner» Planer og kvalitative intervjuer i seks eksempelkommuner (Tromsø, Bodø, Larvik, Hamar, Rana og Asker) Tidligere forskning
Sammenheng mellom boligpolitikk og eldreomsorg i planene? Teoretisk sett mye å vinne på å se planleggingen av boligtilbudet og omsorgspolitikken i sammenheng Sammenhengene kommer lite til uttrykk i mange av de 89 «omsorgsboligkommunenes» planer Konsekvens? For lite eksplisitt avveining mellom ulike virkemidler: omsorgsboliger, utbedring av eksisterende boliger, utbyggingspolitikken.
Praksis og mulighetsrom i kommunal boligpolitikk Casekommunene har vurdert ulike virkemidler støttekjøp av leiligheter, utbyggingsavtaler, klausulering av tomter osv. --men så langt har det resultert i lite handling. Areal- og reguleringsplanlegging brukes for å fremme omsorgspolitisk målsetting om å yte tjenester i eget hjem (utvidelse, fortetting og leilighetsutbygging i etablerte kommunesentra). Våre konklusjoner i samsvar med tidligere forskning: men et mulighetsrom som utforskes, vi ser at kommunene leter etter svar. «Eldreboligpolitikken fortsatt på skissestadiet».
Hvorfor fører ikke kommunene en mer aktiv eldreboligpolitikk? Fordi det ikke er behov for det? Mangel på informasjon og kunnskap? Utydelig administrativ og politisk plassering ikke eldreomsorg og ikke boligsosial politikk. Konkurranse om penger, tomter og administrative ressurser. Ideologiske barrierer Anbudsreglementet Utbyggernes makt og virkemidlenes kostnader og risiko
En presentasjon fra NOVA Boligpolitikk som mulighet: Insentiver for investering i egen boligsituasjon: Hva kan stat og kommune gjøre for å mobilisere befolkningens egne ressurser strategiske investeringer i egen boligsituasjon med tanke på samfunnets aldring?
Hva hindrer oss fra å investere i egen boligsituasjon? Strukturelle, kulturelle og rasjonelle hindringer (Jf. Sandlie 2008). Strukturelle hindringer eks. manglende tilbud av lettstelte leiligheter på det lokale boligmarkedet Kulturelle hindringer mange seniorer og eldre vegrer seg for å ta opp banklån/bolig i alderdommen i noen grad betraktet som offentlig ansvar? Rasjonelle hindringer kan være rasjonelt å bli boende i uforholdsmessig store boliger pga. transaksjonskostnader, hjemmetjenester og lav boligbeskatning.
Noen viktige stikkord: Hva kan det offentlige gjøre for å styrke mulighetene og insentivene til investeringer i egen boligsituasjon? Hvordan kan det offentlige bryte redusere eller fjerne hindringene for investering i egen boligsituasjon med tanke å aldring? Endre strukturer øke mulighetene for at eldre og seniorer kan hjelpe seg selv på boligmarkedet. Det offentlige bør ha strategier rettet mot både ny (boligforsyningspolitikk) og gammel boligmasse (utbedring). Typologi over offentlige virkemidler: «Gulrøtter», «pisk» og «preken» «carrots, sticks and sermons» (Vedung 2007). Pisk (bindende lover og regler): Areal- og reguleringsplaner/byggteknisk forskrift (TEK 2010, TEK 2017). Gulerøtter (økonomiske insentiver): Heistilskudd. Tilskudd til boligtilpasning eventuelt kombinert med grunnlån til utbedring og/eller andre tilskuddsordninger gjennom Husbanken og NAV. Kommunale investeringer i utearealer, tomter og/eller støttekjøp i boligprosjekter. Preken (kommunikasjon og rådgivning): Synliggjøring av markedsmuligheter for entreprenører og husholdninger. Boligrådgivning med tanke på utbedring og/eller flytting til lettstelt leilighet.
Boligplanlegging: Areal- og reguleringsplaner Alle eksempelkommunene våre (Tromsø, Bodø, Asker, Larvik, Rana, Hamar) forsøker å benytte areal- og reguleringsplanleggingen som et redskap i omsorgspolitikken, med fokus på konsentrert utbygging av lettstelte leiligheter i ulike kommunesentra. Bolig- og omsorgsplanene i Tromsø og Asker er kanskje de beste eksemplene. Asker kommunes omsorgsplan har «som overordnet mål å støtte eldre i å kunne bo hjemme lengst mulig. Gjennom utbygging av lettstelte leiligheter i lokalsentra, legger kommunen til rette for at seniorer kan selge eneboligen eller rekkehuset, og kjøpe en lettstelt leilighet» (Asker kommune, Boligpolitisk Strategi 2015-2016:7). Men det er altså private som til syvende og sist realiserer planene på kommersielle vilkår. Det er ikke like effektivt i kommuner hvor utbyggere vegrer seg for å ta risiko. PAGE 41
Dialog og samarbeid med utbyggere Noen kommuner ønsker å jobbe systematisk for å informere utbyggere om mulighetene og behovene på boligmarkedet. I boligplanene til Hamar og Bodø er man for eksempel opptatt av dialog som virkemiddel. Synliggjøring av markedsmuligheter kan for eksempel være nødvendig i kommuner med liten tradisjon for bygging av leiligheter og rekkehus i sentrum overhodet (Eksempelet Bø i Telemark, Jf. Sørvoll & Løset 2017). PAGE 42
Støttekjøp og samarbeid med private utbyggere Kommunale støttekjøp i private boligprosjekter kan være et virkemiddel for å realisere boliger egnet for eldre. («De fire seierherrene»: kommunen, utbygger, enkeltperson og bomiljøet). Etablering av kommunale hjemmetjenestebaser i private leilighetsprosjekter kan være en løsning i kommuner med sterke boligmarkeder. Etablering av kommunalt disponerte utleieboliger i private prosjekter. Kan løse problemet med å bosette eldre med svak økonomi i hensiktsmessig bolig. PAGE 43
Eksemplene Vegårshei og Iveland offentlig initiativ understøtter privat bygging av leiligheter To Sørlandskommuner som har tatt initiativ i boligpolitikken, delvis med tanke på det aldrende samfunnet. «Boligpolitikken er første ledd i en kjede av helse- og omsorgstjenester» (Vegårshei, Kommuneplanens samfunnsdel, sitert fra Sørvoll & Løset 2017:61). I begge kommuner har man etablert et nytt sentrum av leiligheter gjør det enklere å fortsette utviklingen mot en ny eldreomsorg med mer vekt på tjenester i borgernes eget hjem og mindre kjøring i hjemmetjenestene. I tillegg kan det gjøre kommunene mer attraktive for gamle og nye innbyggere, pluss skape flere sosiale møteplasser som motvirker ensomhet og sosial isolasjon («Usannsynlige kjærestepar»). Offentlig initiativ og økonomisk støtte viktigere i distriktskommuner? Jf. Sørvoll & Løset 2017. NOVA-rapport 3/2017 Samfunnsvirkninger av boligpolitikk. Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner. PAGE 44
Utbedringer av den eksisterende boligmassen Husbankens finansieringsordninger: Grunnlån til utbedring og tilskudd til boligtilpasning. Viktige ordninger, det er mulig å diskutere utformingen av (Jf. Proba Samfunnsanalyse 2014a; 2014b). Er det mulig med en enda bedre offentlig satsing på utbedring av den eksisterende boligmassen? Proba 2014a: Underforbruk av tilskudd til tilpasning, lite kunnskap om ordningen i «førstelinjetjenestene», for eksempel blant ergoterapeuter og hjemmehjelpstjenesten. Kun 61 prosent av kommunene videreformidlet tilskuddet i 2013, på tross av at målgruppen er utvidet. Er det grunn til å diskutere overgang til en svensk modell, hvor tilskuddet er rettighetsfestet? Må kommunene og Husbanken arbeide mer for å gjøre tilskuddet mer kjent blant brukere og ansatte? Proba 2014b: Utbedring av eksisterende boliger et prioritert formål ved grunnlånet. Etterlyser mer og bedre informasjon til enkeltpersoner og borettslag, dvs. ikke-profesjonelle aktører med større behov for bistand enn mange andre og mer profesjonelle grunnlånssøkere. Boligrådgivning («prekener»): Manglende i mange kommuner? Viktig at hjemmetjenestene, ergoterapeuter osv. er bevisst på Husbanken og NAVs virkemidler for tilpasning- og utbedring av bolig. PAGE 45
Staten og Husbankens rolle i omstillingen til det aldrende samfunnet? Husbanken har en viktig oppgave som kunnskaps- og finansinstitusjon (viktig rolle for kommunene og ny og gammel boligmasse). Staten bør opprettholde strenge krav til universell utforming i ny bebyggelse (TEK 2017), og legge til rette for at folk har insentiver til å utbedre egen bolig. Fokus på boligforsyningspolitikken: alt som endrer strukturer og øker alternativene for eldre på boligmarkedet spesielt i distriktskommuner (Jf. Vegårshei og Iveland). PAGE 46
En presentasjon fra NOVA Konklusjon: Boligpolitikken som del av svaret på det aldrende samfunnet Forskningen illustrerer at det finnes mange dilemma eller utfordringer som peker i ulike retninger. Boligpolitikken kan være en del av svaret på det aldrende samfunnets krav gode tilbud på det ordinære boligmarkedet kan avlaste det offentlige, frigjøre ressurser til omsorg og mobilisere befolkningens egne ressurser. Uløste problemer: Hvordan tilfredsstilles boligbehovet til seniorer og eldre med begrensede økonomiske ressurser? Hvor mye er det egentlig mulig å spare på å handle i tråd med Vegårsheis målsetting om å betrakte boligpolitikken som «et første ledd i en kjede av helse- og omsorgstjenester»? PAGE 47