Folkehelseprofil (Folkehelseprofil for Sør-Trøndelag fylkeskommune) 2013
2 Innholdsfortegnelse FIGURLISTE... 3 FORORD... 5 INNLEDNING... 6 HVA ER SØR-TRØNDELAG?... 6 LEVEVILKÅR OG KULTUR... 6 BEFOLKNINGEN I SØR-TRØNDELAG... 6 UTDANNING... 7 ARBEID... 8 ØKONOMI... 9 HELSETJENESTER... 11 NÅVÆRENDE HELSESTATUS... 14 OVERSIKT OVER FAKTA OG TRENDER... 14 SYKDOM OG DØDELIGHET... 16 UFØRHET OG SYKEFRAVÆR... 17 IKKE-SMITTSOMME SYKDOMMER... 21 SMITTSOMME SYKDOMMER... 25 ALKOHOL, TOBAKK OG RUSMISBRUK... 27 PSYKISK HELSE... 30 TANNHELSE... 34 FRAFALL OG MOBBING... 35 FYSISK AKTIVITET... 38 KOSTHOLD... 40 KULTUR... 42 MILJØFAKTORER SOM PÅVIRKER HELSEN... 43 SOSIAL ULIKHET I HELSE... 47 FRAMTIDIGE INTERESSEOMRÅDER... 48 TAKK... 49 REFERANSER... 50 YTTERLIGERE RESSURSER FOR LOKALE OG REGIONALE MYNDIGHETER... 54
3 Figurliste Figur 1.1: Prosent av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.2: Elever i nasjonale prøver, prosent, etter ferdighetsnivå, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.3: Arbeidsledighet, 2012M11 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.4: Gjennomsnittlig bruttoinntekt for befolkningen over 17 år, 2011 (kilde: FHI Norhealth) Figur 1.5: Lavinntekt, husholdninger, EU60, andel (prosent), 2009 (kilde: FHI) Figur 1.6: Inntekt og gjeld (NOK) (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.7: Målinger av inntektsspredning, ekvivalent inntekt for husholdning (EU-målestokk) mellom personer (Gini-koeffisient) (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.8: Netto driftsutgifter for pleie og omsorg pr. person over 80 år, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 1.9: Sykehusinnlagte, totalt antall pasienter (alle diagnoser), 2008-2010, kjønn samlet, per 1000, standardisert (kilde: FHI) Figur 1.10: Antall åpne fastlegelister, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.1: Oversikt over helsedata for Sør-Trøndelag (kilde: FHI) Figur 2.2: Oversikt over helsestatus for Sør-Trøndelag Figur 2.3: Total dødelighet for menn og kvinner (pr. 100 000 innbyggere) i alderen 0-74 år, 2000-2009 (kilde: FHI) Figur 2.4: Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og utvalgte alderstrinn, Norge, 1821-2010 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.5: Sykefravær, begge kjønn, alle voksne (16-69), prosent (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.6: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, kommuner, 2012K3 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.7: Sykefraværstilfeller, 2. kvartal, Norge, prosent (kilde: NAV) Figur 2.8: (venstre) Uføre etter aldersgruppe, bruttotall, begge kjønn (kilde: FHI); (høyre) Uføretrygdede 2008-2010, kjønn samlet, 18-66 år, andel (prosent), standardisert (kilde: FHI) Figur 2.9: Sosialhjelp, total (kort og lang sikt), prosent av den totale befolkningen i hver aldersgruppe (kilde: Kommunehelseprofiler) Figur 2.10: Beboere i alders- og uføreboliger, pr. 1 000 innbyggere, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.11: Brukere av hjemmebaserte tjenester, alle aldrer, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.12: Kreftdødelighet, alle aldrer, dødsfall pr. 100 000 innbyggere (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.13: Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), pr. 1 000 innbyggere (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.14: Legemidler, hjerte- og karsykdommer, kolesterolsenkende midler, pr. 1 000 innbyggere (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.15: KOLS og astma, legemiddelbrukere (45-74 år), pr. 1 000 innbyggere (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.16: Overvekt og fedme, voksne, Norge, selvrapportert, prosent (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.17: Overvekt og fedme, åtteåringer, prosent (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.18: Overvekt og fedme etter utdanningsnivå, alle voksne, Norge, prosent (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.19: Dødsfall som følge av ulike sykdommer (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.20: Vaksinasjonsandel i kommuner som gjør det dårlig (vaksinasjonsandel hos toåringer på under 75%) (kilde: Kommunehelseprofiler) Figur 2.21: Dødsfall som er direkte forårsaket av alkohol (omfatter ikke voldsdødsfall eller bilulykker), alle aldrer (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.22: Andel røykere, alle voksne 16-74 år, begge kjønn, 5-års gjennomsnitt (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.23: Røyking etter utdanningsnivå, begge kjønn, prosent, Norge, 2011 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.24: Snusbruk, begge kjønn, alle aldrer (kilde: SSB, Røykevaner 2010) Figur 2.25: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, innleggelser (kilde: SSB Statistikkbanken)
4 Figur 2.26: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, oppholdsdøgn, etter behandlingstype, alle aldrer, begge kjønn (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.27: Legemiddelbruk, ADHD og Antidepressiva, 0-79 år, brukere pr. 1 000 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.28: En-personhusholdninger, 2011, andel (prosent) (kilde: FHI) Figur 2.29: Helsepersonell med tilleggsutdanning i psykisk helsearbeid pr. 10 000 innbyggere, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.30: Psykiske institusjoner for voksne (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.31: Antall selvmord (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.32: Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år, begge kjønn, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.33: Symptomer på psykiske lidelser, etter utdanningsnivå, prosent, Norge (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.34: Andel av befolkningen som aldri har hatt karies eller fyllinger eller mistet tenner på grunn av hull (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.35: Totalt frafall i videregående skole, prosent (kilde: Kommunehelseprofiler) Figur 2.36: Totalt frafall i videregående skole, 2009-2011, prosent, kommuner (kilde: FHI) Figur 2.37: Frafall gutter og jenter i videregående skole, prosent (kilde: Kommunehelseprofiler) Figur 2.38: Ikke fullført og bestått etter fem år- gjennomsnitt for 2009 til 20011 (2004-2006-kullene), etter kommune, prosentandel (kilde: FHI/SSB) Figur 2.39: Oppfølgingstjenesten Figur 2.40: Rapportert mobbing, prosent av alle elever, 2007-2011 (kilde: FHI) Figur 2.41: Leke- og rekreasjonsområder i byene, dekar pr. 1 000 innbyggere i byområder, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.42: Kommunalt drevne sykkel-, gang- og turstier, kilometer pr. 10 000 innbyggere, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.43: Utendørs aktiviteter, Trøndelag (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.44: Levevaner, kosthold, Trøndelag, 2008 Figur 2.45: Fruktkonsum, etter utdanningsnivå, begge kjønn, prosent, Norge, 2008 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.46: Grønnsakkonsum, etter utdanningsnivå, begge kjønn, prosent, Norge, 2008 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.47: Sukkerkonsum på verdensbasis (kilde: FAO) Figur 2.48: Amming, prosent av spedbarn, Norge (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.49: Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.50: Allergimidler, pr. 1 000 innbyggere, alle aldrer, begge kjønn, 2005-2011 (kilde: NorPD) Figur 2.51: Dødsulykker i trafikken, menn og kvinner, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.52: Dødsfall av trafikkulykker, etter kjønn og alder, Sør-Trøndelag, 2000-2009 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.53: Anmeldte lovovertredelser, pr. 1000 innbyggere, 2009 2010 (kilde: SSB Statistikkbanken) Figur 2.54: Selvopplevd helse, etter utdanningsnivå, begge kjønn, svært god/god, prosent, 2008, Norge (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.55: Totaldødelighet etter utdanning, alle voksne (25+ år), døde per 100 000 personer per år, Norge, 2008 (kilde: FHI Norhealth) Figur 2.56: Personer som i løpet av de siste 12 md. har deltatt på ulike friluftslivsaktiviteter, etter økonomisk status (prosent), Norge (kilde: SSB Statiatikkbanken)
5 Forord Fylkeskommunen supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har omtrent 2.700 ansatte fordelt på 22 videregående skoler, 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen. Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg. Fylkeskommunen har fire ulike roller; tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ. De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er regional utvikling, tannhelse, opplæring, kultur, næringsutvikling, og samferdsel. I 2011 kom lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) der fylkeskommuner i Norge fikk et utvidet ansvar for folkehelsearbeidet. Står det at: Kapitel 4, 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til 21, jf. 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. Kapitel 4, 21. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter 25, b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 7-1. Dette dokumentet er starten på et arbeid med å skaffe oversikt over folkehelseutfordringene i fylket. John Tore Vik Folkehelsekoordinator, Sør-Trøndelag Fylkeskommune Daniel Weiss Prosjektrådgiver
6 Innledning Hva er Sør-Trøndelag? Sør-Trøndelag fylke ligger Midt-Norge. I vest grenser fylket til Norskehavet, i nord til Nord-Trøndelag, i øst til Jämtlands len i Sverige, og i sør til Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal. Den sørlige delen av fylket omfatter dalførene mot Dovrefjell og Rørosvidda (Oppdal, Orkdal og Gauldal). Den vestlige delen består av områdene omkring utløpet av Trondheimsfjorden, og av et stort antall øyer, med Hitra og Frøya som de største. Den nordlige delen omfatter kyststripen Fosna. E6 går gjennom fylket fra Dovre i sør til Malvik i nordøst. Trondheim er knutepunkt for godstrafikk fra kystområdene, nordfra, sørfra og fra Sverige. Det arbeides aktivt med å utbedre stamveinettet for å møte økte krav og konkurranse innen næringsliv og kommunikasjon. Levevilkår og kultur Det har bodd mennesker i deler av fylket i flere tusen år, særlig rundt det som i dag er Trondheim. Området har vært et viktig sentrum for vikingaktivitet. Kristendommen har vært godt rotfestet i området i flere hundre år og var i en periode et midtpunkt for kristendommen i Nord-Europa. De mange kirkene i området, blant annet den mektige Nidarosdomen i Trondheim, vitner om dette. Trondheim og området rundt var også et viktig administrativt sentrum for de norske kongene, kongedømmet og styresmakten i mange år. Befolkningen i Sør-Trøndelag 75 % av fylkets befolkning bor i Trondheimsrgionen (Trondheim, Melhus, Malvik, Skaun og Orkdal). Ca. 11 % av fylkets befolkning bor i kommuner med færre enn 5000 innbyggere. Seks kommuner har under 2000 innbyggere (Agdenes, Osen, Roan, Snillfjord, Holtålen og Tydal). I 1998 hadde Sør-Trøndelag 259 177 innbyggere. I slutten av 2012 hadde dette tallet økt til 302 755. Befolkningsprognoser viser at Sør-Trøndelag vil ha 365 034 innbyggere innen 2030. Mellom 2011 og 2030 vil antall innbyggere i arbeidsfør alder (25 64 år) øke med 16 %, mens den eldre befolkningen (65 år og eldre) vil øke med 55 %. Denne trenden mot en aldrende befolkning er utbredt i alle industriland som følge av synkende fødselstall. En fødselsrate på 2,1 anses for å være hensiktsmessig for å erstatte en befolkning (med denne raten verken minker eller øker befolkningen), likevel er tallet for landet 1,95 og regionale tall for Sør-Trøndelag 1,98 pr. 2010. Denne demografiske forskyvningen vil øke belastningen på store deler av det sosiale systemet i årene som kommer, blant annet når det gjelder økonomisk utvikling, arbeidsstyrke og helsetilbud. Det vil kreve en kombinasjon av nyskapende løsninger for å avhjelpe denne situasjonen, samt årvåkenhet og forebyggende tiltak på nasjonalt, regionalt og lokalt plan for å kunne fortsette å tilby de sosiale tjenestene som er grunnleggende for det norske systemet, og som i stor grad bidrar til den generelt høye levestandarden i hele landet.
7 Utdanning I Trondheim ligger Norges nest største universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), med over 20 000 studenter. Fylket har også et sterkt og stabilt nettverk av grunnskoler, videregående skoler og høyskoler (fylket har totalt ca. 176 grunnskoler og ungdomsskoler med over 35 000 elever til sammen). Denne infrastrukturen bidrar til en forholdsvis velutdannet befolkning. I Sør-Trøndelag har ca. 27 % av befolkningen grunnskole som høyeste utdanning, mens henholdsvis 43 % og 30 % har utdanning på videregående- og høyskolenivå. Disse tallene er noe høyere i forhold til landsgjennomsnittet. I 2010 var 91,9 % av 16 18-åringene i Sør-Trøndelag under videregående opplæring. I 2012 var det nesten 12 000 elever i 22 videregåendeskoler i Sør-Trøndelag. Med høyskoler, Sintef, Universitetet, og annen tekniske/høyteknologisk virksomheter, Sør- Trøndelag etablerer seg som en kunnskap og teknologiby. Figur 1.1: Prosent av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) I 2011 var andelen av befolkningen i Sør-Trøndelag med grunnskole som høyeste utdanning noe lavere enn tallet for hele landet (26,5 % kontra 28,6 %). Dette viser igjen den forholdsvis høye andelen av utdannede personer bosatt i Sør-Trøndelag. Likevel har kystkommunene i fylket en høyere andel personer med grunnskole som høyeste utdanning (hvor gjennomsnittene er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittene). Disse kommunene har tradisjonelt vært mye mer avhengige av fiske som primær inntektskilde enn kommunene lenger øst. Det er derfor nærliggende at flere personer i disse kommunene får arbeid i fiskeindustrien og ikke søker seg inn på høyere utdanning. Dette er særlig betydningsfullt siden mange helseparametere som ofte er knyttet til livsstil, har en direkte sammenheng med utdanningsnivå. Figur 1.2 over viser betydningen av å prioritere utdanning i hele fylket. For både gutter og jenter med foreldre som har høyere utdanning, er det mye mer sannsynlig at de vil oppnå ferdighetsnivå 5 i både lesing og matematikk enn elever med foreldre som kun har fullført grunnskole. For elever med foreldre som har lav utdanning, er det mye mer sannsynlig at de vil gjøre det dårlig på ferdighetsprøver.
Figur 1.2: Elever i nasjonale prøver, prosent, etter ferdighetsnivå, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå (kilde: SSB Statistikkbanken) Sør-Trøndelag - 9. klasse Lesing: Nivå 1 Jenter Gutter Grunnskole eller ingen fullført utdanning 9,4 21,6 Høyere utdanning 0,8 1,5 Nivå 5 Grunnskole eller ingen fullført utdanning 13,5 3,4 Høyere utdanning 41,8 27,6 Matematikk: Nivå 1 Grunnskole eller ingen fullført utdanning 13,1 14,6 Høyere utdanning 2,2 1,2 Nivå 5 Grunnskole eller ingen fullført utdanning 5,1 7,3 Høyere utdanning 27,3 33,2 Arbeid Figur 1.3: Arbeidsledighet, 2012M11 (kilde: SSB Statistikkbanken)
9 Arbeidsledigheten i fylket ligger stort sett på samme nivå som landsgjennomsnittet på litt over 2 %. Det er likevel store forskjeller mellom kommunene. Snillfjord kommune har for eksempel en arbeidsledighet på under 1 %, mens Roan har en arbeidsledighet på over 4 %. Disse forskjellene må man være oppmerksom på, ettersom høyere arbeidsledighet fører til større belastning på helse- og sosialtjenestene. Flere innbyggere i arbeid og dermed økt inntektsskatt og forbruk gir flere midler til sosiale tjenester, samt større økonomisk aktivitet i samfunnet, noe som skaper flere arbeidsplasser. Mellom 2011 og 2030 vil befolkningen i arbeidsfør alder (25 66 år) synke fra 53 % til 50 % av den totale befolkningen, mens den eldre befolkningen (65 år og eldre) vil øke fra 15 % til 18 % av den totale befolkningen. Dette vil øke belastningen på helse- og sosialtjenestene, og effekten vil bare bli forsterket av høye arbeidsledighetstall. En utjevning av arbeidsledigheten i hele fylket er også nødvendig for å redusere generelle helseforskjeller og sosiale forskjeller. Pr. januar 2012 var det i Sør-Trøndelag størst behov for ansatte i følgende yrker (i synkende rekkefølge): sykepleiere, helsearbeidere, butikkmedarbeidere, universitets- og høyskolelektorer, elektrikere og sivilingeniører (NAV). Økonomi Figur 1.4: Gjennomsnittlig bruttoinntekt for befolkningen over 17 år, 2011 (kilde: FHI Norhealth) Gjennomsnittlig bruttoinntekt i Sør-Trøndelag er litt lavere enn landsgjennomsnittene for både menn og kvinner. På både lands- og fylkesnivå er det relativt store forskjeller mellom inntektene til menn og kvinner. Menn tjener i gjennomsnitt ca. 30 % mer enn kvinner i Sør-Trøndelag. Denne forskjellen må en se på i sammenheng med forskjeller når det gjelder helse. Totalt har befolkningsandelen med lav inntekt (under 100 000 NOK/år) sunket ganske dramatisk siden 2000. I 2000 var andelen 21,9 %, mens den i 2009 hadde falt til 9,5 %. Blant kommunene varierer befolkningsandelen med lav inntekt fra 5,1 % til 15,1 %. Figur 1.5 under viser fordelingen av personer med lav inntekt i hele fylket. Når man sammenligner med figur 1.1, er det ikke tilfeldig at områder med lavt utdanningsnivå også er områder med lavere inntekt. Områder med høyere utdanningsnivå har også høyere inntekt.
10 Figur 1.5: Lavinntekt, husholdninger, EU60, andel (prosent), 2009 (kilde: FHI) Figur 1.6: Inntekt og gjeld (NOK) (kilde: SSB Statistikkbanken) 2010 Bruttoinntekt Personinntekt Gjeld Sør-Trøndelag 17 34 år 231 800 215 900 461 500 35 66 år 430 900 350 000 715 400 67 år og eldre 271 700 16 300 165 700 Norge 17-34 år 240 700 221 200 470 900 35-66 år 448 100 353 800 738 300 67 år og eldre 280 000 17 900 168 500 Når inntekt og gjeld analyseres på tvers av aldersgrupper, er tendensene som forventet. Inntekten øker fram til pensjonsalder, hvor bruttoinntekten minker igjen. Unge voksne har generelt større gjeld i forhold til bruttoinntekten enn noen annen aldersgruppe (pensjonister er den eneste gruppen med mindre gjeld enn bruttoinntekt). Tallene for Sør-Trøndelag er noe lavere enn landsgjennomsnittene, likevel er de samlede trendene like.
11 Figur 1.7: Målinger av inntektsspredning, ekvivalent inntekt for husholdning (EU-målestokk) mellom personer (Gini-koeffisient) (kilde: SSB Statistikkbanken) Gini-koeffisient er en matematiske måte å presentere inntektslikhet på jo nærmere null jo mindre forskell er det, som er bra. Norge og dets befolkningsgrupper gjør det svært godt i målinger av inntektslikhet sammenlignet med andre land. Tallene for Sør-Trøndelag (0,21) er noe bedre enn for landet i sin helhet (0,23). Blant kommunene er de fleste under 0,20, noe som er svært bra. Trondheim, det største befolkningssentrumet i Sør-Trøndelag, får den høyeste poengsummen (0,23), mens Holtålen får den laveste (0,17). Helsetjenester Figur 1.8: Netto driftsutgifter for pleie og omsorg pr. person over 80 år, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken)
12 Fokuset på helseforebygging og -fremming har økt på nasjonalt nivå, og Samhandlingsreformen (rapport nr. 47, 2008 2009) peker på at den nåværende velferdsstandarden ikke kan opprettholdes på lang sikt uten gode forebyggende og helsefremmende tiltak. Kommuner og fylker har fått større ansvar for helseforebygging og - fremming. Det nye lovverket krever at kommuner og fylker skaffer seg og dokumenterer en oversikt over lokale og regionale helseutfordringer og gjør gjennomtenkte, faktabaserte tiltak for å forebygge disse problemene. Netto driftsutgifter for pleie- og omsorgstjenester er en viktig faktor som bidrar til effektiviteten i helsesystemet generelt. Disse utgiftene kan potensielt fortelle en god del om en regions fokus på forebygging snarere enn behandling. Høyere netto driftsutgifter kan tyde på at man har prioritert å bruke mer på dette området av helsesektoren. Generelt kan pleie- og omsorgstjenester ha mye å si for å fremme helse og forebygging og holde sykehuskostnadene og nivået av sykehuspasienter nede. Når dette er sagt, kan høye driftsutgifter på dette området også tyde på et ineffektivt system. Derfor bør man, uansett om utgiftene på dette området er høye eller lave, fokusere på hvor pengene brukes, og hvor effektivt de blir brukt. Kommuner med uvanlig høye (Klæbu) eller lave (Åfjord) netto driftsutgifter bør analyseres for å se hvor pengene brukes, og hvor effektive disse systemene er. Figur 1.9: Sykehusinnlagte, totalt antall pasienter (alle diagnoser), 2008-2010, kjønn samlet, per 1 000, standardisert (kilde: FHI) Totalt sykehusinnlagte er noe lavere i Sør-Trøndelag enn i landet. Dette er en positiv utvikling. Innsatsen bør fokusere på helsefremming og -forebygging, slik at antall døgnopphold blir så lavt som mulig. Kommuner med færrest døgnopphold (Midtre Gauldal, Snillfjord, Oppdal) bør evalueres for å se om systemene deres kan brukes som modell for å redusere døgnoppholdene i resten av fylket (det er verdt å merke seg at samtidig som Klæbu har de høyeste netto driftsutgiftene for pleie- og omsorgstjenester, har kommunen også veldig lav sykehusinnlagte).
13 Figur 1.10: Antall åpne fastlegelister, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Til tross for at antall registrerte heltidsleger er relativt konstant i hele fylket, er antall ledige plasser på fastlegelister svært ujevnt fordelt. Antall fastleger (og antall ledige stillinger) er en viktig bestemmende faktor for om samfunnet har tilstrekkelig adgang til leger eller ikke.
14 Nåværende helsestatus Oversikt over fakta og trender Figur 2.1: Oversikt over helsedata for Sør-Trøndelag (kilde: FHI)
15 Sammenlignet med landsgjennomsnittene utmerker Sør-Trøndelag seg når det gjelder å redusere antall selvmord hos kvinner, hull i tennene, administrering av demensmedisin og, i mindre grad, kreftdødelighet hos både menn og kvinner, samt administrering av diabetesmedisin. På den annen side har Sør-Trøndelag en høyere andel enn landsgjennomsnittene av aborter, hjerte- og karsykdommer hos både menn og kvinner og selvmord blant menn. Man må ta hensyn til at tallene i diagrammet over er gjennomsnitt (for både landet og fylket) og derfor ikke viser potensielt store forskjeller. Det kan være store forskjeller mellom personer og kommuner når det gjelder helse og velferd. Data som viser den potensielle utviklingen av kroniske metabolske forstyrrelser som fysisk inaktivitet, KMI og høyt kolesterol, er dessverre kun tilgjengelige på landsnivå. Ettersom kroniske metabolske forstyrrelser raskt er i ferd med å bli en stor belastning for mange samfunn, stater og økonomier rundt om i verden, inkludert Norge, bør det være et sentralt fokus å innhente data om dette på regionalt (dvs. fylkeskommunalt) nivå. Slike data er nødvendige for å overvåke og kartlegge hvilken belastning kroniske metabolske forstyrrelser som type 2-diabetes vil være for regionen. Figur 2.2: Oversikt over helsestatus for Sør-Trøndelag Gjør det godt Utdanningsnivå Total dødelighet Forventet levealder Smittsomme sykdommer Offentlig sikkerhet Sykkel-, gang og turstier Vannkvalitet Luftkvalitet Hull i tennene (tannhelse) Antall døgnopphold på sykehus Bør forbedres Sosiale forskjeller (helse, inntekt, utdanning) Snusbruk Sykefravær Unge uføre Diabetes Hjerte- og karsykdommer Overvekt og fedme Mobbing Samarbeid på tvers av sektorer Utdanning i psykisk helsearbeid for alt helsepersonell Det er veldig viktig å si at de fleste av dataene i denne rapporten er om sykdommer fordi dette er foreløpig den eneste type data som er tilgjengelig. I fremtiden er det svært viktig å fokusere mye mer på data og variabler om helsefremmende arbeid. Med fokus på de variablene som kan bidra til god helse, i stedet for dårlig helse, er mye mer effektiv og kraftig for folkehelsearbeidet. Mer om dette i rapporten med tittelen, Folkehelseanbefalinger.
Sykdom og dødelighet Total dødelighet for innbyggerne i Sør-Trøndelag i alderen 0 74 år er 331,9 for menn og 216,0 for kvinner pr. 100 000 innbyggere. Dette tilsvarer en total dødelighet på henholdsvis ca. 0,33 % for menn og 0,22 % for kvinner. Dette er gode tall tatt i betraktning at gjennomsnittet for Norge er henholdsvis 0,36 % for menn og 0,23 % for kvinner. Figur 2.3: Total dødelighet for menn og kvinner (pr. 100 000 innbyggere) i alderen 0-74 år, 2000-2009 (kilde: FHI) Figur 2.4: Forventet gjenstående levetid, etter kjønn og utvalgte alderstrinn, Norge, 1821-2010 (kilde: SSB Statistikkbanken)
17 Dødeligheten varierer betydelig mellom kommunene med områder som Frøya, som ligger ca. 20 % høyere enn fylkesgjennomsnittet, og områder som Rennebu, som ligger over 20 % lavere enn fylkesgjennomsnittet. Videre opplever områder som Osen og Roan store forskjeller i dødelighet mellom menn og kvinner. Nasjonale statistikker viser stor forskjell i dødelighet mellom personer som har fullført en høyere utdanning (804 dødsfall pr. 100 000), og personer som kun har fullført grunnskole (1362 dødsfall pr. 100 000). Dette utgjør en økning på 69 % i dødelighet mellom disse to utdanningsnivåene. Den nåværende spedbarnsdødeligheten i fylket er den samme som i landet for øvrig (3,7 %), noe som statistisk sett er blant den laveste i verden. Dette er viktig fordi spedbarnsdødelighet generelt er negativt forbundet med livskvalitet og inntekt. Derfor har områder med høy levestandard og inntekt ofte lav spedbarnsdødelighet. Forventet levealder i Sør-Trøndelag er 79 år for menn og 82,9 år for kvinner. Disse tallene er på linje med landsgjennomsnittet, som er på henholdsvis 78,4 og 82,9. De siste tiårene har forventet levealder i Norge økt for alle grupper uavhengig av sosialøkonomisk status eller varierende demografi. Siden 1971 75 har forventet levealder økt med gjennomsnittlig 6 år i Norge og 6,5 år i Sør-Trøndelag. Det er likevel forskjeller. Personer med grunnskole som høyeste utdanning har for eksempel en markant reduksjon i forventet levealder ned i 74,5 år for menn og 80,6 år for kvinner. Alle data viser en sterk direkte sammenheng mellom utdanningsnivå og forventet levealder. Uførhet og sykefravær I takt med at det blir en demografisk forskyvning de neste 15 20 årene, vil en mindre del av befolkningen være i arbeidsfør alder, og flere vil være eldre. For å dempe konsekvensene av at færre er i arbeid må helsetiltakene fokusere på å forebygge redusert arbeidsproduktivitet på grunn av uførhet og sykdom. Figur 2.5: Sykefravær, begge kjønn, alle voksne (16 69), prosent (kilde: FHI Norhealth)
18 Selv om mesteparten av fraværet er bekreftet av legeerklæring, ligger det totale fraværet i dag på rundt 6 %. Siden 2004 har sykefraværet i Sør-Trøndelag vært i samsvar med landsgjennomsnittene. Når man legger til grunn at rundt 1,5 millioner dagsverk som følge av sykefravær gikk tapt i Sør-Trøndelag i 2010, tilsvarer det et tap på rundt 4,7 milliarder NOK 1. Ved å redusere sykefraværet til 5 % kan man spare anslagsvis 1,3 milliarder NOK pr. år. Figur 2.6: Legemeldt sykefravær for arbeidstakere, kommuner, 2012K3 (kilde: SSB Statistikkbanken) Langtidssykefraværet varierer betydelig mellom kommunene. Antall tilfeller i Hemne, som er på landstoppen, er over det doble av Tydal, som har færrest tilfeller i landet. Å reallokere midler til helsefremming og - forebygging vil trolig koste mer i den innledende investeringsperioden, mens sykefraværet fortsatt er høyt, men vil spare penger på lang sikt ved å holde den tunge økonomiske byrden knyttet til sykefravær på et lavt nivå. På landsbasis står muskel- og skjelettlidelser for 40 50 % av alle fraværstilfeller, etterfulgt av psykiske lidelser med 16 18 % og luftveissykdommer med 6 7 % 2. Disse tallene kan være forskjellige for Sør-Trøndelag, men kan brukes som en generell retningslinje. 1 SSB statistikkbanken; http://www.eurofound.europa.eu/ewco/studies/tn0911039s/no0911039q.htm 2 http://www.eurofound.europa.eu/ewco/studies/tn0911039s/no0911039q.htm
19 Figur 2.7: Sykefraværstilfeller, 2. kvartal, Norge, prosent (kilde: NAV) Figur 2.8: (venstre) Uføre etter aldersgruppe, bruttotall, begge kjønn (kilde: FHI); (høyre) Uføretrygdede 2008-2010, kjønn samlet, 18-66 år, andel (prosent), standardisert (kilde: FHI) I 2011 mottok 9,5 % av befolkningen i Sør-Trøndelag uførepensjon (på både kort og lang sikt). Av alle aldersgrupper mottok en større andel mellom 18 24 år sosialhjelp i 2009. Alle gruppene har hatt en vekst i antall uføre i Sør-Trøndelag (som det framgår av figur 2.8 over). Gjennomsnittlig, etter hvert som alderen øker, synker andel personer i aldersgruppen som mottar sosialhjelp (til 0,3 % for personer over 65 år). Dette går fram av figur 2.9 under. Det er mulig at den høye andelen 18 24-åringer som proporsjonalt mottar sosialhjelp er et forklarlig fenomen, for eksempel den store andelen studielån som benyttes av denne aldersgruppen.
20 Figur 2.9: Sosialhjelp, kort og lang sikt, prosent av den totale befolkningen i hver aldersgruppe, 2009 (kilde: Kommunehelseprofiler) Region Aldersgruppe Sør- Trøndelag 18-24 6,90 25-44 4,20 45-64 1,80 65 år og eldre 0,30 Figur 2.10 og 2.11 under viser behovet for og tilgjengeligheten av tjenester for eldre og uføre. Etter hvert som alderen øker, er folk mer tilbøyelige til å bo i omsorgsboliger. Antall personer som bor i slike boliger, er noe høyere i Sør-Trøndelag enn i landet. Dette kan bety en større etterspørsel etter slike tjenester eller økt tilgjengelighet. Bruken av hjemmebaserte tjenester, derimot, er noe lavere i Sør-Trøndelag enn for landet. I begge tilfeller er likevel personer som har et lite behov for hjelp, mer framtredende enn personer som trenger omfattende tjenester. Omsorgsboliger, spesielt blant eldre, har flere brukere enn hjemmebaserte tjenester. Dette kan imidlertid skyldes tilgjengelighet snarere enn å være et direkte utslag av ønsket om én tjeneste framfor en annen. Figur 2.10: Beboere i alders- og uføreboliger, pr. 1000 innbyggere, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Langtidsopphold i institusjon: Hele Landet 50-66 years 1,45 67-79 years 13,27 80-89 years 86,33 90 years or older 270,52 Sør-Trøndelag 50-66 years 1,21 67-79 years 16,02 80-89 years 102,10 90 years or older 313,55 Figur 2.11: Brukere av hjemmebaserte tjenester, alle aldrer, 2011 (kilde: SSB Statistikkbanken) Hele Landet Liten behov for bistand 15,62 Gjennomsnittlig til mye behov for 13,14 bistand Omfattende behov for bistand 4,80 Sør-Trøndelag Liten behov for bistand 13,13 Gjennomsnittlig til mye behov for bistand 13,05 Omfattende behov for bistand 4,25